Barn som kommer alene til Norge

(1)

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Barn som kommer alene til Norge

Barnas rettigheter og behov, og

kommunenes ansvar

(2)

Kort presentasjon

 Øystein Stokvold – avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15

 Bufetat Region øst har ansvar for å gi tilbud til alle EMA-barn som kommer til Norge

 4 statlige omsorgssentre

 Over 30? private omsorgssentre. I all hovedsak etablert i Region Øst og Region sør.

 Rettighetene til barna reguleres av Kapittel 5A i Lov om barneverntjenester

– I tillegg til barnekonvensjon, og særlovgivning på forskjellige områder.

(3)

Flyktningkrisen

3

UNCHR Global trends 2014:

 59,5 millioner flyktninger og fordrevne

 Halvparten barn under 18 år

 22 783 EMA i Europa – Tyskland (4 539) og Sverige (7 062)

 Norge 1 200 EMA/188 EMA under 15 år.

 Tallene har mer en fordoblet seg fra 2014 -2015

 Krisene som har forårsaket

flyktningestrømmen til Europa: Syria størst, Afghanistan og Somalia

(4)

Store endringer i ankomsttall over tid

 Antall ankomster er et område vi ikke kan styre.

 Vekst fra våren 2014, men kraftig vekst fra mai 2015.

 Aldri vært på et

høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag.

 Forventer fortsatt vekst.

(5)

Hvorfor reiser barn alene?

Et komplekst bilde – først og fremst beskyttelsesbehov

• På flukt fra krig, konflikter, forfølgelse og diskriminering

• Utrygge omgivelser og frykt for livet

• Mistet familien i hjemlandet

• Fattigdom, sikkerhetssituasjon, dårlige utdanningsmuligheter

 individuelle omstendigheter  migrasjon som en del av familiens livsprosjekt  økonomisk strategi for

husholdningen

(6)

Først og fremst barn:

LIKE:

 Vanlige barn i en ekstraordinær situasjon

 Status som enslige mindreårige asylsøkere

 «venterommet» – avslag eller opphold?

– Utrygghet og uforutsigbarhet – Å bære på hemmeligheter

 Uten nære omsorgspersoner

 Er i et fremmed land med fremmed språk og kultur

 Trenger beskyttelse, omsorg, trygghet og oppfølging

ULIKE:

• Land, folkegrupper,

religioner, kulturer, tradisjoner og språk

• Regioner i eget land, rurale og urbane områder

• Sosial og økonomisk bakgrunn

• Skolegang, kunnskaper og ressurser

• Gutter og jenter av ulik alder

• Ulike og individuelle behov

(7)

Status per mandag 26. oktober

 543 barn under 15 har kommet alene til Norge hittil i år

 I september kom 116 barn, de tre siste uker 129 barn

 De siste 4 ukene har det i snitt kommet 41 barn pr uke.

Forrige uke kom 40 barn.

 Det bor nå 473 barn i statlige og private omsorgssentre

 Vi har ca 440 kvalitetssikrede plasser i statlige og private omsorgssentre. I tillegg har vi 34 midlertidige plasser og 54 beredskapsplasser

 Vi har jevnlig benyttet oss av beredskapsplasser for å dekke behovet, og har også opprettet en kriseavdeling med inntil 22 plasser dersom situasjonen skulle kreve det

(8)

Fordeling på alder, kjønn og land

 Gjennomsnittlig alder ved ankomst:

– 13,5 år

– Eldst: 17 år (eldre søsken) – Yngst: 9 år

 Kjønnsfordeling – Gutter: 534

– Jenter: 13 (2,4%)

 2015 – så langt 543 barn

 2014 – totalt 188 barn

(9)

Bufdir jobber med ulike scenarier for hvordan utviklingen blir framover. BGU- gruppe som lager offisielle prognoser.

Med mellom 20 og 30 ankomster pr. uke, legger vi til grunn at det vil være plassert mellom 530 og 670 barn pr.

31.12.15.

9 BUFDIR /

SCENARIOER FOR BELEGG PR. 31.12.15

(10)

 Et sterkt behov for flere plasser

 Jobbes intensivt med å øke statlig og privat kapasitet

 Omsorgssentre over hele landet

Nasjonal anskaffelse - rammeavtaler

(11)

”

Kommunenes ansvar og

omsorgssenterets…

(12)

Omsorgssenterets hovedoppgave

 Regulert i barnevernloven § 5A

– Å gi et bo- og omsorgstilbud som ivaretar barnas spesielle behov, og som er

kvalitetsmessig like godt som det tilbud som gis til andre barn barnevernet har omsorgsansvar for.

Barnet skal få

god omsorg

og trygghet og få den

oppfølging og behandling det har behov for jf bvl§_5A-2.

(13)

SAMARBEID

 Omsorgssenteret skal samarbeide med:

– Bufetat – samarbeide med og motta veiledning i oppfølgingen av den enkelte barn

– Fylkesmannen for å bidra til at barnet får oppnevnt representant ved ankomst – Representanten (verge)

– Skolemyndighetene for å sikre et godt opplæringstilbud (skoleansvarlig) – Helsetjenester i kommunen for å sikre et godt helsetilbud. (helseansvarlig) – Nødvendig psykologisk kompetanse som kan bidra til å kartlegge barna som

har behov for det og veilede ansatte.

– UDI – PU

(14)

Skole

 Ved opprettelse av omsorgssenter har kommune et lovpålagt ansvar og oppgaver knyttet til å gi skoletilbud til beboere i

asylmottak. Jf. UDIR–5-08 (skole)

 Tilbudet skal gis i rimelig tid etter plassering i omsorgssenter.

– Så fort som mulig. Dette er avhengig av et tidlig og godt samarbeide mellom kommunene og omsorgssentre

– Det er ulik praksis fra kommune til kommune hvorvidt helsesjekk må være gjennomført før barn får starte på skolen.

 Vi ser at det er utfordringer med antall ankomster, og kommunenes kapasitet til å gi et tilstrekkelig tilbud.

 Det må likevel understrekes at kommunene er forpliktet til å gi et tilfredsstillende tilbud

(15)

Helsetilbud

 Ved opprettelse av omsorgssenter har kommunen et lovpålagt ansvar og oppgaver knyttet til å yte helse- og barnevernstjenester til beboere i asylmottak, jf. FOR-2011- 12-16-1255 (helse) Q-06/2010 (barnevern).

 Behovet for helsetjenester innbefatter bl.a.:

– Førstegangs helseundersøkelse – Tuberkulose screening

– Tannhelsetilbud

– Spesialisthelsetjeneste ved behov – Nødvendig vaksinering

 Screening for tuberkulose skal prioriteres for alle barn i henhold til kommunens rutine for smittevern

(16)

Refusjon av utgifter

 Kommunen vil få kompensasjon for sine utgifter knyttet til omsorgssenteret i tråd med regelverket for tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter (RS 2011-025), satser (RS 2011-025V1).

 Vertskommunens ansvar gjelder de barna som til enhver tid er plassert i omsorgssenteret. Ansvar og rettigheter knyttet til å være vertskommune er

uavhengig av ansvar og rettigheter knyttet til oppgaven

som bosettingskommune. For informasjon om bosetting

vises det til egen informasjon om dette bl.a. fra IMDi.

(17)

”

Bosetting

(18)

Bosetting

 Det er bosetting som må til for å få en bærekraftig tilnærming til hele EMA feltet

 Lave bosettingstall utgjør en særlig risiko for å kunne tilby godkjente og forsvarlige omsorgssenterplasser til barna.

 Bufdir arbeider sammen med IMDi og KS for å se på dette. Nasjonalt

utvalg for bosetting har uttrykt stor bekymring for manglende bosetting av EMA.

 Bufetats regioner intensiverer arbeidet med bosetting både gjennom tettere kommunedialog og økt fosterhjemsrekruttering til denne gruppen

(19)

Bosetting i år

 107 barn er bosatt i 37 forskjellige kommuner hittil i år

 100 barn har fått vedtak om opphold og venter på omsorgssentrene for å få fast bosted

 Vi bosetter barn saktere enn de ankommer Norge. Derfor får vi en

opphopning av bosettingsklare barn på omsorgssentre. Lange opphold i et midlertidig hjem er ikke godt barnevern

De stiplete linjene viser ankomst- og bosettingstrendene

(20)

Bosetting nasjonalt per tiltak i Bufetat

2014-31/8/2015

Antall barn bosatt per tiltak Valg av tiltak samsvarer ikke alltid med behov

 Minst 20% av barna har behov for fosterhjem

 Flere har behov for små bofellesskap med veldig tett oppfølging grunnet særskilte behov

Pr.

31/8/15

Pr.

26/10/15

Bosatte 94 107

Bosettingsklare 49 100

(21)

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Barn som kommer alene til Norge