Planlegging på tre nivåer

(1)

Planlegging på tre nivåer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(2)

• sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare

samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses

• sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv

• legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling

• legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet

• fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

• ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport

• fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Etter pbl. § 3-1 skal planer:

(3)

•

Kompetansen ligger hos kommunestyret, jf. § 3-3 (2)

•

Vedtakelse av kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel og arealdel kan ikke delegeres, jf.

ordlyden «kommunestyret selv» i pbl. § 11-15

•

Kommunen skal legge til rette for medvirkning under planprosessen, jf.

§5-1

•

Arealdelen skal fastlegge:

– Langsiktig utvikling

– Helhetlige løsninger

Vedtakelsen av kommuneplaner

(4)

•

Hovedformål for arealbruk

– etter behov kan det fastsettes underformål

•

Bestemmelser til arealformål, som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene

•

Ulike typer hensynssoner

– kan gis retningslinjer og bestemmelser til

•

Generelle bestemmelser

– kan avløse kommunale vedtekter

Kommuneplanens arealdel omfatter:

(5)

•

Hovedregelen er at det er kommunestyret som vedtar reguleringsplaner

•

Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan, jf.pbl. § 12-1. To typer:

Områderegulering skal ivareta vernehensyn, tilrettelegge og legge rammer for den videre planlegging, utvikling og utbygging

Detaljregulering skal følge opp kommuneplanens arealdel for bruk og vern av mindre områder. Skal konkretisere utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg

– Det er ikke direkte en plikt til å utarbeide plan, men en plikt til å ta stilling til private reguleringsforslag, jf. § 12-11

– Frist på 12 uker

– Manglende plan kan være avslagsgrunn, jf. § 12-1 tredje ledd

Vedtakelsen av reguleringsplaner

(6)

•

Kommunestyret står i utgangspunktet fritt til å bestemme innholdet i en plan og er fri til å endre og oppheve en vedtatt plan

•

Kontradiksjonsprinsippet medfører

imidlertid at arealbruken må ha vært på høring og lagt ut til offentlig ettersyn slik at de som berøres av

vedtaket kan komme med motforestillinger Manglede kontradiksjon

Ugyldig vedtak

(7)

•

Tilstrekkelig utredet, jf. fvl. § 17

•

Utgangspunktet er at forvaltningen plikter å ta i betraktning alle de opplysninger som foreligger i saken, jf. Rt. 2000 s. 402.

– Holdepunkter i særlovgivningen, eks. nml. § 8

– Sakens viktighet

– Sakens karakter

Kommunens utredningsansvar

(8)

Reguleringsplaner

• Varsel og kunngjøring om at

planarbeidet starter, pbl. jf. §12-8

• Berørte offentlige organer og andre interesserte skal varsles

• Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i

planområdet og naboer til plan- området skal når de blir direkte berørt underrettes på en

hensiktsmessig måte

• Hva som er hensiktsmessig kan variere, men underretning pr.

brev eller e-post vil være kurant

Kommuneplaner

• Varsel om oppstart av

kommuneplan, jf. pbl. § 11-12

• Berørte offentlige organer og andre interesserte skal varsles

• Ikke krav etter ordlyden om særskilt varsel til registrerte grunneiere, festere og andre rettighetshavere

– Må sees opp imot fvl. § 17 eller § 37 om utrednings- og informasjonsplikt

• Dersom kommunen legger opp til samtidig planprosess for

kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, kreves varsel for de områdene som skal omfattes av reguleringsplanen

Prosessuelle regler for oppstart av plan

(9)

Reguleringsplaner

• Høring og utleggelse til offentlig ettersyn, jf. pbl. §12-10

• Forarbeidene legger til grunn at bestemmelsen stiller samme krav til varsling som § 12-8 annet ledd annet punktum

Kommuneplaner

• Høring og utleggelse til offentlig ettersyn, jf. pbl. §11-14, jf. § 5-2

• Sendes til uttalelse til kommunale myndigheter

• Vanlig å sende det til kommunes egne organ med anmodning om uttalelse(?)

Høring og offentlig ettersyn

(10)

•

Krav til utredning dersom en reguleringsplan avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel

•

Detaljregulering skal være i samsvar med overordnet plan

•

Økt krav til medvirkning

•

Oppstartmøte ved private reguleringsplaner

•

Krav om sikkerhets og sårbarhetsanalyser

•

Strengere krav til innsigelse

Forutsigbarhet

(11)

•

Kommunale myndigheter skal varsles

•

Her kan kommunen utarbeide gode rutiner for

varsling til landbrukskontorene tidlig i planprosessene der hvor landbruksinteresser blir direkte berørt

(12)

• Hovedregelen er at arealdisponeringen bestemmes av kommunen

• Dersom regionale eller nasjonale interesser

tilsier det, har statlige myndigheter siste ord

• De må følge fremgangsmåten som er fastsatt i plan- og bygningsloven

Adgangen til å fremme innsigelse

(13)

• Statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse, jf. pbl. § 5-4

• Ved innsigelse flyttes kompetansen fra

kommunen til departementet, jf. §§ 11-16 (2) og 12-12(3)

– Spørsmål: Er planen i strid med nasjonale eller regionale interesser?

– Forarbeidene: Kan gjøre de endringer som er påkrevd

Innsigelse på

kommuneplan/reguleringsplan

(14)

• «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det

dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.

I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en

samlet vurdering.(…)»

Dispensasjon etter pbl.§ 19-2(2)

(15)

• Det første spørsmålet er om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir

vesentlig tilsidesatt, mens det andre spørsmålet er om fordelene ved å gi

dispensasjon er klart større enn ulempene.

• Begge vilkårene må være oppfylt for at

dispensasjon kan gis og det må foretas en konkret vurdering.

(16)

•

Første vilkår har to sentrale vurderinger:

•

1. Hva er hensynene bak bestemmelsen

•

2. Hvorfor blir ikke hensynene vesentlig tilsidesatt i den aktuelle saken?

•

Andre vilkår besår av tre elementer:

•

1. Hva er fordelen ved en dispensasjon?

•

2. Hva er ulempene

•

3. Fordelene må veies opp mot ulempene. Er de klart større?

(17)

• Lovens vilkår om kvalifisert

interesseovervekt krever at den relevante fordelen må ha stor vekt dersom vilkåret skal være oppfylt

• Må sees i sammenheng med de offentlige hensyn som skal ivaretas i lov og plan

• Er tiltaket en objektiv fordel for eiendommen?

Fordeler

(18)

• Individuelle hensyn, som er begrunnet i søkers særskilte situasjon, er i

utgangspunktet ikke relevant

• Generelle areal- og

ressursdisponeringshensyn knyttet til bedre utnyttelse av eiendommen kan være en

objektiv fordel for eiendommen og et relevant moment

Relevans

(19)

•

Dersom det er tale om deling i utkanten av

eiendommen, og det ikke er hensiktsmessig eller nødvendig at huset er tilknyttet landbruket, kan det være en relevant fordel for eiendommen å gi

dispensasjon

Eksempel:

(20)

•

Personlige interesser, som behov for mer plass, kan være et relevant moment men normalt ikke et hensyn som skal tillegges stor vekt

•

Det at det allerede ligger et eksisterende hus på tomten kan ikke tillegges stor vekt

•

Miljøhensyn, helse, sikkerhet og bærekraftig utvikling skal tillegges særlig vekt, jf. § 19-2 (3) Eks:

– Sikre gode jordbruksarealer

– Fragmentering av landbruksjord?

Vekt av momenter

(21)

•

Dispensasjonsbestemmelsen baserer seg på rettslige vilkår.

•

Klageinstansen (Fylkesmannen) vil prøve om vilkårene for å dispensere er til stede.

– Siden dispensasjon fra planer ofte baserer seg på lokale

forhold, vil Fylkesmannen være noe tilbakeholden med å sette til side kommunens avgjørelse, dersom alle relevante

vurderinger er gjort.

(22)

(23)

•

Utgangspunktet: Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan

•

Ingen har krav på dispensasjon

•

Forarbeidene: Ut ifra hensynet til offentlighet og medvirkning er det

viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men

etter reglene om kommuneplanlegging

Forholdet mellom dispensasjon og ny arealplan

(24)

•

Utgangspunktet: En konkret vurdering

– Er tillatelsen i strid med kommuneplanen og formålet med utleggelsen til LNF- området?

– Viktige landbruksverdier?

– Vil landskapsområdet bli oppstykket?

– Medfører det betydelig endring av utformingen av området?

– Er fravikelsen ment å være et permanent avvik?

Momenter i vurderingen

(25)

•

Betydelige eller vesentlige fravikelser fra planens bestemmelse bør som hovedregel skje ved endring av plan i samsvar med plan- og bygningsloven

•

Permanente avvik med generell gyldighet bør ikke gjøres gjennom dispensasjoner, jf. Somb. 2011/87

•

En dispensasjon vil kunne undergrave den

omfattende kommuneplanprosessen, hvor statlige og regionale myndigheter har vært involvert for å

godkjenne denne

•

Dispensasjon vil kunne medføre fare for presedens

Oppsummering