Flyktningbarna og deres familier i møte med

23. nov 2017

Flyktningbarna og deres familier i møte med barnehagen

Kirsti Tveitereid

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

Dagens situasjon

Flyktningfamiliers møte med barnehagen

▪ Rettigheter og muligheter i Norge for de yngste

▪ Hvem er flyktningene?

▪ Begrepene i bruk

▪ Ulike gruppers sårbarhet

▪ Akkulturasjon

▪ Barnehagen som arena for vennskap og læring

Barnehageloven og Rammeplanen

▪ Loven viser hvordan barnehagen forplikter seg til å ivareta og

tilrettelegge for hvert enkelt barn i nært samarbeid med barnas hjem.

▪ Rammeplanen er en forskrift, ny og gjeldende fra august 2017

Hva sier Utlendingsloven ang. bestemmelser om beskyttelse?

• Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget

• Enhver har rett til å søke asyl (jfr. FN’s menneskerettighetserklæring fra 1948). Flyktninger har rett til å be om beskyttelse, det må gis adgang til territoriet og til en asylprosedyre

• Enhver har rett til ikke å bli returnert til et område hvor liv og

sikkerhet er i fare. Det er et statlig ansvar å slippe inn de som står

på grensen og ber om beskyttelse

Karakteristikker som inkluderer eller ekskluderer?

▪ Nyankomne barn

▪ Minoritetsspråklige barn

▪ Barn og unge med fluktbakgrunn

▪ Flerkulturelle barn

▪ Fremmedkulturelle barn

▪ Muslimske barn

▪ Krysskulturelle barn

▪ «Våre nye landsmenn»

▪ Arbeidsinnvandreres barn

▪ Mangfold

▪ Etnisk minoritet

Ulike grupper har ulike sårbarheter

▪ Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring

▪ Innvandrer – person som selv har innvandret til Norge

▪ Norskfødt med innvandrerforeldre – født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere

▪ Flyktning – både overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl (eller avslag) etter utlendingsloven

▪ Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger, eller via EU/EØS-avtalen

▪ Asylsøker – de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse)

▪ Enslige mindreårige asylsøkere, til 18år - oktoberbarna

Mangfold i barnehager = normaltilstand

▪ 46 000 barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk

▪ Det utgjør 16 % av det totale antallet barn i barnehagen

▪ Familier med innvandrerbakgrunn - 79% av barna i barnehage

▪ Kilde: Statistisk Sentralbyrå, ajourført sist i april 2017, og Utdanningsdirektoratet ajour 2017.

15 200 personer kom som flyktninger i 2016

Kulturkompetanse

Å reflektere over egne holdninger Trenger vi kulturkompetanse?

Barn som har flyktet har opplevd noe ekstraordinært

Barnehagens verdigrunnlag kan virke

fremmed for mange foreldre, samtidig kan

barnehagens ansatte også oppleve at det er

Akkulturasjon

▪ Den prosessen av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe

▪ Enkulturasjon + resosialisering

▪ Har å gjøre med tilhørighet (identitet)

▪ Språk

▪ Atferd

▪ Tro/religion

▪ Verdier

Akkulturasjon – 4 strategier – Berry (1997)

U-kurven: ulike faser i sin psykologiske tilpasning

A) Honeymoon – alt er fantastisk, familien opplever en fascinasjon og iver etter å utforske alt det nye. Barnehagen er et svært spennende sted.

B) Dissillusionment – barnet og familien oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, kjenner på vegring mot å gå i barnehagen

C) Rock bottom –barn og foreldre når bunnen. Her er det spesielt viktig at de ansatte er sensitive og anerkjenner følelsene hos både barn og foreldre.

D) Humour phase –mer realisme, de nyankomne begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, her kan vennskap knyttes

E) Home phase – Både barn og foreldre får et realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, føler seg inkludert

(Lysgaard, 2003)

Traumer

▪ overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en

ekstraordinær psykisk påkjenning (…) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s. 11-12)

▪ De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til

▪ Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle

posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Hvordan ser vi symptomer på PTSD i barnehagen?

De minste barna viser ikke i samme grad som større barn og unge de samme formelle kriteriene for PTSD

▪ Klenging

▪ Forstyrret mat- og sovemønster

▪ Mareritt

▪ Separasjonsangst

▪ Gjentakelseslek- og atferd

▪ Tilbaketrekking, redsel

▪ Passivitet og hjelpeløshet

Kapasitetsbygging

Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem- og kulturorientering Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte?

Forskjellighet er normen - det er ”normalt” å være annerledes; fokus på individuelle

forskjeller mer enn forskjeller mellom

nasjonale/etniske grupper

Hvordan bli kjent med den nyankomne familien

▪ Usikkerhet overfor det fremmede er lov – det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning!

▪ Hvordan håndtere usikkerhet?

Bli kjent! – Akseptere – Respektere

▪ Ikke være redde for å spørre

▪ Egen væremåte/holdning sentralt.

▪ Skap tilhørighetsopplevelser. – la de nye barna i barnehagen bidra med

noe de kan/er flinke til

Den voksne i barnehagen

▪ Den voksne i barnehagen skal ikke selv gå inn som terapeut!

▪ Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehagen kjenner til symptomer på PTSD

▪ Bidra indirekte: Gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp

▪ Bidra direkte: Hjelpe til med at barnet med traumer får bedre kontroll over de sterke ubehagelige følelser, samt gi trygge rammer (struktur og forutsigbarhet) og god støtte, slik at barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner

▪ Være bevisst på at barnehagen er viktig arena for å komme i gang med et meningsfylt liv; ”hverdagsliv”, vennskap og normalitet (ref. ulikhet som norm)

Barnehagen – arenaen for varige vennskap

Konklusjon

▪ Stort mangfold mht. kultur, psykisk helse og personligheter

▪ Kunnskap og sensitivitet kreves av oss

bevissthet om eget ståsted

Hovedkildene

▪ Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs.Kristiansand: Høyskoleforlaget.

▪ Tveitereid, K., Vestad,L., Sævik, S. og Fandrem,H.(2017): Flyktningkompetent barnehage.

Oslo: Pedlex

▪ 4 artikler fra Læringsmiljøsenterets nettsider (2016):

http://laringsmiljosenteret.uis.no/inkludering/barn-med-flyktningbakgrunn/

▪ Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om barn og unge med flyktningebakgrunn?

▪ Forberedelse i fellesskap

▪ Traumer og posttraumatisk stress-syndrom

▪ Praktiske metoder

Læringsmiljøsenterets tre områder

▪ Utadrettet virksomhet (oppdrag i fylker og kommuner)

▪ Forskning og utvikling

▪ Undervisning

▪ ---

▪ Formidling og kommunikasjon

▪ Nettside: www.læringsmiljøsenteret.no

▪ Sosiale media: Facebook, Twitter, YouTube, Blogg

▪ Forskning.no, fagmedier, internasjonale forskningstidsskrifter

▪ Konferanser, kurs og seminarer