Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Erfaringer med opplæring og implementering Prosjektleder Vibeke Olufsen

Ressursperson Janne Gunnerud Ljosåk

Pilotkommune Hilde Haagensen

Videreføring av Prosjekt 2014-2015

«Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år»

• Delrapport 1

• Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag

• Delrapport 2

• Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune 2015

• Delrapport 3

• Samarbeidsmodell for å analysere og implementere

«ungdata» i kommunene i

Sør-Trøndelag

3

Rapport del 1. Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag

• 70% av frie midlene til helsestasjon og skolehelsetjenesten brukt på andre formål

• Mellomledere i skolehelsetjenesten melder behov begrunner med

– Myndighetskrav – Forskrift ¹ og Veileder ² – Normtall – Utviklingsstrategi ³

– Barn og unge behov – erfaringer fra SHT og helsestasjon – At helsepersonell hadde alt for mye å gjøre

• Administrativ ledelse, etterspør ikke tjenesten

• Det er liten kontroll og styring

• Ansvaret blir lagt til hver enkelt helsepersonell i SHT

1. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2. Veileder til forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten

3. Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

4

Rapport Del 2. Kommentar fra en helsesøster i pilotkommunene

«Indikatorene er svært nyttige i utvikling av tjenesten.

De har gitt oss mye selvtillit fordi de viser at vi gjør veldig mye bra! Samtidig er det utfordrerne når andre stiller spørsmål ved de prioriteringen en gjør!»

Erfaringer fra en av pilotkommunene.

5

Ledere; «Samme språk om kvalitet – begreper og tall»

Tjenesteprofil

Ressurs- innsats

Tjeneste- produksjon Behovs

beregning

Resultat-

profil

Tilbud til flere kommuner

• Midler fra

Helsedirektoratet

• Samarbeid

– FMST – NTNU –

helsesøsterutdanning en

– FKST

• 10 kommuner i ST

• Ressurspersoner

7

Intensjonsavtale

• FMST, står som prosjekteier i samarbeid med STFK, NTNU - helsesøsterutdanningen og kommuner som ønsker det!

• Partner skal: NTNU – helsesøsterutdanningen FMST, STFK bistår kommunen med analyserte data, veiledning i

ledernettverk minimun x 1 per år, i minimum 5 år.

• Forankring i ledelsen i kommunene

• Kommunen må delta på opplæringen høsten 2006

– Nettverksseminar (ledere, fagledere) 2 stk – Samlinger (fagledere og helsesøstre) 2 stk – Benytte indikatorene i 5 år

• Felles søknad til Forskningsrådet – HELSEVEL okt 2016 eier

NTNU (Institutt for sykepleievitenskap).

Kvalitetsstyring (Intern kontroll forskriften §3-1)

Ressurser

• Struktur- kvalitet

Tjenester

• Innhold- /

prosess- kvalitet

Resultater

• Resultat- kvalitet

Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner

Tjenestetilbud (f.eks.

evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer)

Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (glade barn og unge med

god helse) Prosjekt;

Kvalitetsindikatorer i

skolehelsetjenesten

9

Hva er kvalitet?

• Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring:

«Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav»

• Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i

– lover

– forskrifter + rundskriv

– (faglige)retningslinjer eller faglige standarder

• Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes

indikatorer som et indirekte mål for kvalitet.

10

Kvalitetsforbedring

• Tiltak som forbereder kvaliteten i tjenesten

• Systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring

• Kvalitetsforbedring i helsetjenesten baserer seg på både på profesjonell kunnskap og

forbedringskunnskap.

11

Kvalitetsforbedring

• Profesjonell kunnskap vil si fagkunnskap, praktiske ferdigheter, etiske vurderinger samt faglige- og

etisk refleksjon

• Forbedringskunnskap innebærer kunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyse av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av

variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av

endringsprosesser i organisasjoner

12

Kvalitetssvikt

Walshe K, Higgins J. The use and impact of inquiries in the NHS. BMJ 2002; 325: 895.

fant følgende fellesnevnere for tilfeller av alvorlig kvalitetssvikt ved sykehus i Storbritannia:

• Organisatorisk og geografisk isolasjon – som kan være hinder for innovasjon og kritisk tenkning

• Svak ledelse – mangel på en visjon og manglende vilje til å ta tak i erkjente problemer

• Svikt i systemer og prosesser – hvor slike systemer eller prosesser ikke er tilstede eller fungerer

tilfredsstillende

• Dårlig kommunikasjon – både innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og dens pasienter, hvor

problemer ikke blir satt ord på

• Maktesløshet hos ansatte og pasienter – som betyr

at de som kunne ha grepet fatt i en sak unnlater å gjøre

det

13

Pasientsikkerhet

http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/sluttrapport-for- pasientsikkerhetskampanjen-i-trygge-hender-24-7-2011-2013

• Pasientsikkerhet dreier seg om å sikre en god nok kvalitet i helsetjenesten

– Ikke ventelister eller pressgrupper sårbar for økonomiske svingninger

• Arbeidet med pasientsikkerhet har til hensikt å forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av prosesser i helsetjenesten

– Effekten av manglede forebygging sees i et langtidsperspektiv krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger

• Dette innebærer bl.a. å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre sikkerhetskulturen i

helsetjenesten

– Generelle krav til forsvarlighet er ikke nok til å opprettholde

forebyggende tjenester tydelige faglige retningslinjer og data

som beskriver hele tjenesteområdet

14

15

Modell for kvalitetsstyring ved bruka av indikatorer – Janne G Ljosåk og Geir Møller

Den gode skolehelsetjenesten https://www.telemark.no/Vaare-tjenester/Folkehelse/Aktuelt/Rapport-Den-gode-

skolehelsetjenesten

16

I denne omgang;

• Registrerer kun i indikatorene

• «Tjenestebeskrivelse» og

• «Konsultasjonsprogram»

«Tjenestebeskrivelse»

• Formål

– Få en mer helhetlig og standardisert

beskrivelse av

skolehelsetjenesten

• Innhold

– Registreringsskjema – Rapportering i

radardiagram – Beregning av produktivitet

• Brukermanual

• INNHOLD (utspring i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten)

– (1) HELSEUNDERSØKELSER – (2) FOREBYGGENDE

PSYKOSOSIALT ARBEID – (3) OPPLYSNINGSV. OG

VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER

– (4) HJEMMEBESØK

– (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) – (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE

FRA SHT)

– (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-

ELDREMØTER

– (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM

– (8) TILBUD OM

BARNEVAKSINASJONSPROGRAMM ET

– (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN – (10) MILJØRETTET

HELSEVERN/SMITTEVERN

– (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID

18

§ 2-3.Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0 - 20 år

• Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0 - 20 år skal omfatte:

– helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov

– forebyggende psykososialt arbeid

– opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper – hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet

– samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt

psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever – bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den

utstrekning skolen ønsker det

– samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede

– informasjon om og tilbud om

Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift 2. oktober 2009

nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram

23

Frøya Hemne

(1) HELSEUNDERSØKELSER 3,0 2,6 4,0 4,8 3,6 4,2 5,0 4,4 3,6 5,0 3,2 4,9 4,7 4,5 4,9 4,1 4,6 2,0 4,8 2,4 1,6 2,4 3,9 4,5 3,9 4,2 4,3 3,8 3,9 2,8 4,2 4,3 3,9 4,8 4,2 3,9

(2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT

ARBEID 1,4 1,4 2,4 1,2 1,6 1,2 1,1 1,1 1,5 1,2 1,5 1,2 2,0 1,0 1,6 0,6 0,9 1,4 2,7 1,4 1,7 0,8 1,8 1,9 1,6 1,6 1,7 1,6 1,8 1,6 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,8

(3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING

INDIVIDUELT OG I GRUPPER 2,3 2,7 2,3 2,3 2,3 1,0 1,3 0,0 2,3 1,3 1,3 2,3 1,3 2,3 2,3 1,0 1,0 2,3 2,3 0,7 1,7 1,7 1,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,3 2,7

(4) HJEMMEBESØK 0,0 0,0 3,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 0,0 0,0 2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

(5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) 2,2 2,2 3,0 0,7 5,0 0,7 0,4 4,3 1,7 0,7 2,5 0,7 0,7 0,8 4,3 0,8 0,7 5,0 4,3 2,1 1,3 1,4 2,1 0,5 0,7 4,0 2,2 4,3 2,1 1,4 1,9 2,2 0,7 3,3 1,9 2,6

(5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE

FRA SHT) 1,2 1,2 1,3 0,5 0,4 0,5 0,0 0,4 0,4 0,4 0,1 0,4 0,3 0,4 0,5 0,3 0,3 0,4 2,9 0,0 0,0 0,0 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 1,2 0,7 0,7 0,5 0,7 0,7 0,7 0,0 0,7

(6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-ELDREMØTER

3,2 3,2 4,0 3,3 2,7 3,3 4,3 3,0 2,3 2,3 3,6 4,3 4,3 3,0 3,8 2,8 3,0 3,3 3,8 3,3 0,0 3,7 4,0 3,3 4,3 4,3 4,6 4,3 4,7 2,7 4,3 4,6 4,3 4,3 4,3 4,3

(7) SAMARBEID OM HABILITERING AV

BARN OG UNGDOM 5,0 5,0 5,0 1,5 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 1,3 1,5 1,7 1,3 4,5 1,3 1,7 1,5 1,3 4,7 5,0 5,0 5,0 1,7 0,0 0,0 5,0 4,7 5,0 5,0 0,0 4,7 4,7 1,5 5,0 4,7 5,0

(8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET

4,0 4,0 4,8 5,0 5,0 5,0 5,0 3,8 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 4,8 2,5 4,8 4,8 4,5 4,8 4,8 4,8 4,5 4,8 2,3 4,8 4,8 4,8 4,5 4,8 4,8

(9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN

3,3 3,3 5,0 3,3 5,0 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 3,3 3,3 3,3 3,3 5,0 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7

(10) MILJØRETTET

HELSEVERN/SMITTEVERN 2,5 2,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 2,5 1,5 2,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5

(11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 1,2 1,2 1,6 3,9 4,2 4,0 4,0 3,8 4,0 3,9 3,9 3,7 3,8 3,8 4,2 3,9 3,4 4,2 2,1 0,6 0,6 0,2 2,0 1,6 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 1,7 1,9 1,8 1,8 2,3 1,8 2,0

Hitra Røros

Gjennom- snitt alle

(1) HELSEUNDERSØKELSER 4,4 3,8 3,8 3,2 3,0 1,6 1,8 3,0 2,9 3,3 0,9 4,6 3,6 3,6 4,2 3,8 3,8 4,1 3,0 1,7 3,1 3,6 3,6 2,2 1,7 4,8 1,7 1,8 2,2 2,7 4,8 1,7 2,4 1,3 1,4 3,9

(2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT

ARBEID 2,5 0,7 1,1 1,4 1,1 1,1 1,1 1,0 0,8 1,4 1,8 2,0 2,1 2,1 2,7 1,7 1,5 1,5 2,0 0,7 1,4 1,9 1,3 1,3 1,6 3,1 1,6 1,7 0,7 1,4 1,2 1,8 2,0 2,4 2,0 1,5

(3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING

INDIVIDUELT OG I GRUPPER 3,3 0,0 1,7 2,3 0,0 0,0 2,3 0,7 0,3 1,7 1,3 1,0 1,0 1,0 1,7 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,7 1,0 2,3 2,3 2,0 2,3 0,0 1,0 2,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,0 1,0 2,0

(4) HJEMMEBESØK 1,3 2,3 1,0 1,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 3,0 0,0 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 4,3 0,2

(5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) 4,7 0,0 2,2 1,4 1,6 1,9 1,4 1,6 0,7 0,0 0,0 1,3 2,1 2,1 1,3 2,1 2,1 1,9 0,7 0,0 0,9 3,3 2,1 0,8 2,3 0,0 0,5 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,1

(5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE

FRA SHT) 1,2 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,3 0,3 0,5 0,4 0,1 0,1 0,8 0,7 0,7 0,7 1,7 0,0 0,3 0,0 1,4 1,2 1,4 1,9 0,0 0,2 0,3 0,0 0,3 0,5 0,7 0,4 0,3 0,6

(6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-ELDREMØTER

4,6 4,7 4,7 2,7 2,3 0,7 2,7 2,3 3,7 2,8 4,0 1,7 1,7 1,7 3,3 3,3 3,3 2,3 1,0 2,0 1,0 2,0 1,7 0,0 2,6 3,8 1,6 1,7 2,3 3,0 1,3 1,3 2,6 0,7 2,3 3,6

(7) SAMARBEID OM HABILITERING AV

BARN OG UNGDOM 4,5 1,3 0,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,5 1,5 1,5 1,7 1,3 1,7 4,0 4,7 5,0 5,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,7 1,3 3,0

(8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET

5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 4,8 4,0 4,5 4,8 4,8 4,5 5,0 5,0 5,0 4,3 4,2 3,8 4,0 3,5 4,6 5,0 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 3,8 5,0 4,8 4,8 4,7

(9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN

3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 3,3 0,0 1,7 3,3 3,3 1,7 1,7 3,3 1,7 1,7 1,7 0,0 1,7 1,7 1,7 1,7 3,3 0,0 5,0 1,7 1,7 3,3 1,7 0,0 1,7 1,7 1,7 1,7 2,8

(10) MILJØRETTET

HELSEVERN/SMITTEVERN 3,0 0,0 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 0,0 5,0 0,0 0,0 5,0 2,5 2,5 2,5 2,5 1,5 4,0 2,5 2,5 2,5 0,0 4,0 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2

(11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 2,3 0,8 0,8 0,8 0,8 0,5 0,5 0,8 1,5 0,4 1,0 1,9 1,1 1,1 1,9 4,6 4,6 4,4 4,5 0,4 0,8 1,0 0,9 3,1 2,2 1,1 2,2 4,4 1,6 4,5 4,9 4,4 4,4 1,7 0,6 2,6

Rissa Østbyen

Bjugn Heimdal Klæbu Lerkendal

Malvik Midtbyen

Heatdiagram – score 1-5

Snitt

(1) HELSEUNDERSØKELSER 3,8 3,8 3,0 4,1 3,6 0,9 3,6 2,9 3,3 1,7 4,6 4,2 3,3

(2) FOREBYGGENDE

PSYKOSOSIALT ARBEID 1,5 1,7 2,0 1,5 2,1 1,8 2,1 0,8 1,4 0,7 2,0 2,7 1,7

(3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I

GRUPPER 0,0 0,0 0,7 0,0 1,0 1,3 1,0 0,3 1,7 0,0 1,0 1,7 0,7

(4) HJEMMEBESØK

0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1

(5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT)

2,1 2,1 0,7 1,9 2,1 0,0 2,1 0,7 0,0 0,0 1,3 1,3 1,2

(5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT)

0,7 0,7 1,7 0,7 0,1 0,5 0,1 0,3 0,3 0,0 0,4 0,8 0,5

(6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-

ELDREMØTER 3,3 3,3 1,0 2,3 1,7 4,0 1,7 3,7 2,8 2,0 1,7 3,3 2,6

(7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG

UNGDOM 1,5 1,3 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,6

(8) TILBUD OM

BARNEVAKSINASJONSPROGRAM

MET 5,0 5,0 4,3 5,0 4,8 4,0 4,8 5 4,8 4,2 4,5 4,5 4,6

(9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN

1,7 1,7 0,0 1,7 1,7 3,3 1,7 0 1,7 1,7 3,3 3,3 1,8

(10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN

2,5 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 1,5 5,0 5,0 2,0

(11) TVERRFAGLIG SAMARBEID

4,6 4,6 4,5 4,4 1,1 1,0 1,1 1,5 0,4 0,4 1,9 1,9 2,3

Barneskole Barne og ungdomskole Ungdomskole

25

Tjenesteprofil

• Gir en oversikt over hva SHT prioriterer å gjennomføre ved hver skole hver kommune/distrikt/ fylke!

• Hvilke aktiviteter gjennomfører SHT med lik innsats i kommunen?

• Hvilke aktiviteter gjennomfører SHT med ulik innsats i kommunen?

• Hvilke aktiviteter gjennomfører kommunene med lik og

ulik innsats?

Tjenesteprofil

Tjenesteprofil

Hva viser resultatet?

Hva scorer SHT høyt på?

• Oppgave 1

Helseundersøkelser

• Oppgave 2 Vaksinering

• Oppgave 3

Bistand og undervisning i grupper/klasser/foreldre- møter

SHT prioriterer oppgaver de har ansvar for alene!

• Stemmer det?

• Bevisst prioritering?

• Hvorfor er det slik?

– Begrensede ressurser?

– Samarbeidsutfordringer – Helsesøstrene styrer seg

selv?

– Mangelfull Ledelse?

29

Effektiv ressursutnyttelse

30

Effektiv ressursutnyttelse

31

Formål § 2.1

• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt

oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke;

– foreldrenes mestring av foreldrerollen,

– fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø – og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk

arbeidsmiljø i skolen.

• Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer

helsefremmende livsstil i målgruppene.

Forebyggende psykososialt arbeid

Forskriften §2.3 Merknader

• Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode

mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og

problemskapende atferd.

• Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk,

spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv.

• Videre bør tjenesten rette særlig

oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved

mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.

Operasjonalisering

• Helseundersøkelser?

• Åpen dør?

• Oppsøkende virksomhet?

• Program sammen med skolen?

• Undervisning om tema i regi av SHT?

• Grupper i regi av SHT

eller andre

Diskusjon nettverkssamling 2 for ledere

Faglige diskusjoner

• Hva prioriteres

• Hvor har vi utfordringer!

• Argumentere for prioriteringer

Faglig og etisk refleksjon

• Undrer seg over prioriteringene

• Kvantitet - kvalitet

• Etisk refleksjon er en kritisk virksomhet

– Handlinger (valg og dilemma)

– Holdninger (organisasjonskultur)

– Institusjonelle ordninger

(rutiner, prioriteringer, system osv)

• Faglig uenighet

34

Data setter i gang diskusjoner!

Undersøke alternative tiltak

Endringsvillig?

35

Effektive tjenester

• Gjør vi de riktige tingene?

• Gjør vi tingene rett?

• Benytter vi fagkompetansen rett?

• Hva trengs av kompetanse for å løse oppgavene?

«Ting»= indikatorer, tiltak, samarbeidsformer etc.

«Riktig» & «galt» i forhold til samfunnsmandatet SHT (lover, forskrifter, stortingsmeldinger)

36

Elefanten i rommet var løs!

37

Kjerneoppgaver ?

Bidra med for at andre skal løse sine kjerne

opp- gaver

Andre skal bidra

med for at H+ SHT

skal løse sine kjerne

opp- gaver Kjerne

oppgaver

helse- stasjon og skolehelsetj

Glade barn og unge som kan ta gode helsevalg og mester

utfordringer for bli gode

samfunnsborgere

38

Diskusjoner utløst av indikatorene!

• Kvalitet kontra kvantitet

• Helseundersøkelser, innhold og dokumentasjon?

• Prioritering

• Strategi

• Prosjekter

• Tverrfaglig samarbeid

• Samarbeid med skolene

• Kvalitetsplaner

• KOSTRA

Prosjektmidler – bedre tjenester til barn og unge

Utfordringer

• Prosjekter blir tredd nedover hodet på helsepersonell

• Mye innsats – for kostbare å

implementere

• Ikke evaluert

• Tilsyn – får pålegg om å avslutte «endret

praksis»

Endringsvillig og lærende organisasjon

• Oversikt over tjenesteprofilen

• Avdekke sårbarhetsområder (pasientsikkerheten)

• Ledere arrangere faste refleksjonsmøter for helsepersonell

• Nye prosjekter må følge myndighetskravene

• Prosjektene må ha som mål at de skal implementeres – ikke være for ambisiøse

• Risiko og hendelses analyse

– håndbok

40

KOSTRA

• Rådmann og politikeren bruker denne kilden i budsjettforhandlingene

• Skape interesse for å etterspørre egne tall for helsestasjon og skolehelsetjenesten

• Mye feilregistrering

• Hjelp til hvordan rydde opp

42

43

«Konsultasjonsprogram»

• Formål:

– Mer utdypende beskrivelse av innholdet i fast program, ressursinnsats og innhold

– Omfatter også helsestasjon

• Innhold

– Registreringsskjema

– Resultatskjema – ressursinnsats – Resultatskjema – profil

• Brukermanual

– Registreringsskjema

– Resultatskjema – ressursinnsats

– Resultatskjema – profil

44

47

Helsestasjonsprogrammet er grunnmuren for tjenesten

• Hvor mye fanger tjenesten opp?

• På hvilken måte fanger vi det opp?

• Hva fanger vi opp?

• Hvordan dokumenteres det?

• Hvordan benyttes det i henvisning til andre?

• Hvordan generes informasjonen til statistikk?

• KVALITET KONTRA KVANTITET?

48

Strategi - klare mål – klare

prioriteringer – hva skal kartlegges ?

49

Folkehelse

• Hva trenger vi data på?

• Hvem skal registrere?

• På hvilken måte skal data registrets?

• Hvilke spørsmål skal stilles?

• Hvem skal ta ansvar for at dette gjøres?

• Hvordan skal dataene bearbeides?

• Hva skal de benyttes til?

50

Skolehelsetjenesten – en hjørnesten i kommunens folkehelsearbeid

• Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

• Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte

fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger

psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse,

eller som beskytter mot helsetrusler , samt arbeid

for en jevnere fordeling av faktorer som direkte

eller indirekte påvirker helsen.

51

Behovsberegning – hva gjør ledende med det?

• Brukerne har behov

• Understøtt med figurer og tall

• Vis til myndighetskrav

• Legg frem data for skolen

• Legg frem data for administrativ leder eventuelt politikere

• Bruker data som underlag i søknader om tilskudd

• System tankegang! Gjøre hverandre gode!

52

Nytteverdi for kommunene og kostnader (3- 5 år)

• Oversikt over innhold (tjenesteprofil) og ressursbruk (ressursprofil) i tjenesten

• Styringsverktøy for fagutvikling (på bakgrunn av behov/faglige retningslinjer) og i budsjettforhandlinger

• Oppdal og Melhus kommune benyttet alle «fire midler» fra staten til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten også «øremerkede» for 2016

• Benytter dataene i søknader om tildeling av midler

• Benytter dataene i samarbeid med andre tjenester

• Registrering en gang per år av helsesøster

• Tungvint pga EPJ ikke er godt nok utviklet – manuelle data og registeringer – får ikke eksakte tall

• Lettere etter at man har registrert en ganger

• Krever støtte for analyse og tolkning (sikres gjennom samarbeid med FMST – statistiker og NTNU – forsker

• Nettverk av ledende helsesøstre/fagledere/ledere – for støtte, diskusjon,

sammenlikning.

53

Prosjektdeltakere; «Endring er en prosess med mange følelser!

Utfordrende men nyttig!»

54

Utvikling og Forskning

• Får data om tjenestens innhold og

tjenesteproduksjon og kan følge med på

utviklingen og om ressursene benyttes slik de er tenkt fra lokale og sentrale politikere

• Koble mot andre registre

• Koble mot ungdata – NOVA ønsker innspill på spørsmål som kan fange nyanser i tjenesten.

• Koble mot EPJ - reslultatkvalitet

• Gi innspill til nytt helseregister KPR

55

Implementering - suksessfaktorer

https://accelerate.ucsf.edu/training/ids

• 1. Forankring av «bruk av kvalitetsindikatorer» i politisk/administrativ ledelse

• 2. Intervensjonsmodellen utvikles på en måte som gjør den egnet både som et (Janne og Geir)

– Strategisk verktøy – Praktisk verktøy

• 3. Implementering prosessen

– Medarbeiderne får kunnskap (lære) om indikatorene (FMST) – Ansatte får kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, etiske

vurderinger) for å benytte indikatorene i praksis (refleksjon over prioriteringer og prioritere tiltak og fagutvikling)

• 4. Tilbakemeldingsstrategi

– Lære om implementeringen for å kunne juster og endre

Forskning Aktuelle aktører Plan

Data fra

skolehelsetjenesten

En viktig del av kommunens oversiktsarbeid

Ungdata – utvidet analyserte fra KoRus

En viktig del av kommunens oversiktsarbeid

Nasjonale registre KOSTRA

FHI

Barnevekststudien Andre nasjonale studier