RNB 2015 og
Kommuneproposisjonen 2016
Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15
RNB 2015
• Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)
– Av dette er 400 mill. kr en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått.
– Av økningen på 907,8 mill. kr til kommunene, foreslås 853 mill. kr fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014
– Regjeringen foreslår å kompensere kommuner som taper på endringer i
beskatningen av uføre som følge av uførereformen i 2015. Kompensasjonen er beregnet til 54,8 mrd. kr og er en del av den samlede styrkingen på 1,1 mrd. kr.
– Samlet + på kap. 571, post 60 for kommunene: 1.000,5 mrd (=907,8+41,7+51,0)
• Nedjustering av skatteanslaget med 1,6 mrd kr, hvorav 1.322 mrd. kr på kommunene (nominell vekst på 4,6 istedenfor 5,6 %)
• Deflator nedjustert fra 3,0 til 2,9 % (=0,3 mrd)
– Lønnsvekstanslaget nedjustert fra 3,25 til 3,2
Styrking av kommuneøkonomien 2015
Kommune Styrking av kommune- økonomien (fordelt etter
skatteandel)
Kompensasjon uførebeskatning
Sum styrking kommuneøkonomien
RNB 2015
(1000 kr) (1000 kr) (1000 kr)
0805 Porsgrunn 5 582 0 5 582
0806 Skien 8 366 0 8 366
0807 Notodden 1 957 0 1 957
0811 Siljan 367 0 367
0814 Bamble 2 208 0 2 208
0815 Kragerø 1 651 0 1 651
0817 Drangedal 636 0 636
0819 Nome 1 029 0 1 029
0821 Bø 927 0 927
0822 Sauherad 675 0 675
0826 Tinn 922 0 922
0827 Hjartdal 248 0 248
0828 Seljord 467 0 467
0829 Kviteseid 383 0 383
0830 Nissedal 224 0 224
0831 Fyresdal 201 0 201
0833 Tokke 351 0 351
0834 Vinje 595 0 595
Telemark 12 843 0 12 843
Budsjett 2015 – frie inntekter
• Nasjonalbudsjettet 2015: 5,3 mrd. kr
• Saldert budsjett 2015: 5,6 mrd. kr
• Revidert budsjett 2015: 6,0 mrd. kr
• Veksten i de frie inntektene i 2015: 1,9 pst.
1. I saldert budsjett ble de frie inntektene styrket med 0,3 mill. kroner, fra 5,3 til 5,6 mrd. kr.
2. Av skattesvikten på 1,6 mrd. kr siden nasjonalbudsjettet for 2015, kom 600 i skatteoppgjøret for 2014. Nye anslag, basert på skatteinngangen i mars viser ytterligere nedjustering av skatteanslaget med 1 mrd. Dette er med på å trekke ned de frie inntektene for 2015 med 1 mrd. kr = - 1 mrd
= 4,6
3. Kostnadsveksten i sektoren er nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Dette innebærer reduserte kostnader på 0,3 mrd. kr = + 0,3 = 4,9
4. Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 mrd. kr i RNB 2015 = +1,1 = 6,0.
Tilskudd utleieboliger – økt ramme
• Økt bevilgning med 50 mill. i RNB, fra 669,5 til 719,5 mill kr
–
Økt tilsagnsramme med 111,1 mill i `15
–
Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i år.
–
Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1.400 utleieboliger
årlig.
Kommuneopplegget 2016
• Vekst samlede inntekter mellom 6 og 7 mrd. kr
– tilsvarer 1,4 og 1,6 pst. (siste 10 år; 2,4 pst i gj.snitt vekst).
• Vekst i frie inntekter mellom 4,5 og 5 mrd. kr
– tilsvarer 1,3 til 1,5 pst. (på linje med nivået 2008-2014).
• Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst på 1,7 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,9 mrd. kr, som må dekkes innenfor veksten av de frie inntektene.
• Samlet binder dette opp 2,6 mrd. kr av veksten.
Frie inntekter 2016
• Vekst 4,5 til 5 mrd. kr
• 500 mill. kr til fylkeskommunene
– 200 mill. kr til fylkesvei
• 4 til 4,5 mrd. kr til kommunene
– 400 mill. kr til rustiltak
– 200 mill. kr til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
– 400 mill. kr fleksibelt barnehageopptak
Kommuneopplegget for 2016 (tabellarisk oppsummert)
• Realvekst hele tiden målt mot «RNB-nivået» for inneværende år. På denne måten settes det et varslet nivå for det kommende året.
Skatteinntektsandel for 2016 fortsatt 40 %.
Mrd. kr Realvekst samlede innt. 6-7
Herav frie innt. 4,5-5 (1,3-1,5 %) 4-4,5 på k, 0,5 på FK
- økte pensjonskostnader 0,9 =0,25+0,65
- demografikostnader 1,7 Totalt 2,1
=«Reell realvekst» frie innt. 1,9-2,4
Herav begrunnet i 0,4+0,2+0,4 Kommunene
0,2 Fylkeskomm.
Selskapsskatt
• Stimulere næringsutvikling
• Verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnet
• Innføres fra 2016, virkning fra 2017
Selskapsskatt – om ordningen
• Tar utgangspunkt i grunnlag for arbeidsgiveravgift, eller mer konkret lønnssummen i privat sektor.
– Tilbakeføringen er basert på vekst i lønnssum fra år til år. For å unngå for store svingninger benyttes det vekst i lønnssum over en periode på fire år.
• For 2017: Vekst fra et gjennomsnitt av årene 2012-14 til et gjennomsnitt av årene 2013-15
– Av skattesatsen på 27 prosent for selskaper tilbakeføres om lag ett prosentpoeng til kommunene som en inntekt i 2017. Dette vil
utgjøre i underkant av 3 mrd. kroner til sammen.
– Kommer til å inngå i inntektsutjevningen (og utbetalingen over
rammetilskuddet ville vi tro)
Foreldrebetaling i barnehagen
• Nasjonal moderasjonsordning (41,7 mill. kroner i RNB til administrasjon)
- Fra 1. mai gjelder en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling i
barnehagen. Dette innebærer at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av husholdningens samlede inntekt (person- og kapitalinntekt)
Inntektsgrense=473.000 kr. Det er i statsbudsjettet for 2015 bevilget 235 mill. kr over rammetilskuddet til denne ordningen. Helårseffekten er 391 mill. kr.
- Siden moderasjonsordningen innføres underveis i et barnehageår, vil
kommunene i år måtte behandle søknader om moderasjon to ganger. For å kompensere for dette foreslås det en engangsbevilgning på 41,7 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett.
• Gratis kjernetid til alle 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier
– Alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil fra 1. august ha rett til gratis kjernetid i barnehagen. Dette tilsvarer 20 timer i uken. Inntektsgrensen er i revidert nasjonalbudsjett foreslått satt til 405 000 kroner i året. Her foreslås det også å overføre midlene til ordningen – 51 mill. kr i 2015 – til kommunenes rammetilskudd. Helårseffekten er 102 mill. kr.
Skjønnsrammen 2016 – totalt 2,547 mrd. kr
• Kommunene 1,928 mrd. kr. – sammensatt slik:
• Basisrammen 1,291 mrd kr for kommunene (nominell videreføring fra
`15)
• Kompensasjon for endringer i inntektssystemet (400 mill.) videreføres
• Tilbakeholdte skjønnsmidler – 125 mill kr
• Prosjektskjønnet foreslås satt til 112 mill kr, dvs. en nedgang på 94 mill kr
•
Mindre behov innenfor store prosjekter som har blitt finansiert via
prosjektskjønnet
Differensiert arbeidsgiveravgift
• I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2014–2015) ble det avgitt en flertallsmerknad om omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift.
– Regjeringen ble bedt om å sørge for at kommuner som tidligere har mottatt kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 og 2007 gjennom skjønnet ikke får for stor nedgang i denne kompensasjonen.
• Det er nå ryddet opp i behandling av DA når det gjelder kompensasjon fra 2004 og 2007 i skjønnsmidlene og trekket som 31 kommuner nå fikk i 2015, og en får nå en mer smidig ordning:
– Retningslinjene for skjønnstildeling fra fylkesmannen for 2016 blir noe endret for i større grad å skjerme tidligere DA-kompensasjon i skjønnet, og sikre en mer likeverdig behandling av kommunene.
Fylkesmannen får anledning til å redusere i skjønnet, men dette skal skje over tid.
– I tillegg vil trekket for de 31 kommunene som fikk redusert arbeidsgiveravgift trappes ned over 5 år fra 2016. Dette vil utgjøre i overkant av 53 mill. kroner årlig. Nedtrappingen finansieres innenfor
kommunenes frie inntekter. En reduksjon over 5 år vil tilsi at trekket er ferdig nedtrappet ved neste revisjon av satsene. Dette vil være en god løsning ut fra at kommunenes kostnader endrer seg over tid., og prinsippet om provenynøytralitet ovenfor kommunesektoren opprettholdes. Nedtrapping av
kompensasjon eller trekk blir også gjeldene neste gang DA legges om, dvs. i 2021.
– I tillegg så ble Fylkesmannen i Telemark og i Møre og Romsdal tildelt 7 mil. kroner hver ekstra
skjønnsmidler i 2015. Disse midlene skal fordeles av fylkesmannen til kommuner som i vesentlig grad fikk redusert tidligere DA-kompensasjon i skjønnet fra 2004 og 2007 for 2015.
Distriktstilskudd Sør-Norge 2016
• Distriktsindeksen for 2014
legges til grunn for utmåling av distriktstilskudd Sør-Norge i 2016.
• Distriktsindeksen gir uttrykk for hvor store distriktsutfordringer en kommune har, sammenliknet med andre kommuner. Jo
lavere verdi dess større
distriktspolitiske utfordringer.
– Departementet har i distriktsindeksen vurdert hvordan faktorer som befolkningsstruktur og – utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og
inntektsnivå har forandret seg over tid.
Distriktsindeks Distriktstilskudd Sør-No 2013 2014 2015
Anslag
2016 Endr
0805 Porsgrunn 62 62 0 0 -
0806 Skien 57 55 0 0 -
0807 Notodden 41 40 6 837 6 833 -4
0811 Siljan 57 51 0 0 -
0814 Bamble 46 46 2 507 2 500 -7
0815 Kragerø 42 40 4 043 6 038 1 995 0817 Drangedal 35 36 6 186 4 528 -1 658 0819 Nome 39 37 4 420 5 891 1 471
0821 Bø 57 54 0 0 -
0822 Sauherad 39 40 3 482 3 490 8
0826 Tinn 22 21 7 416 7 386 -30
0827 Hjartdal 40 41 0 0 -
0828 Seljord 34 37 0 0 -
0829 Kviteseid 26 27 0 0 -
0830 Nissedal 35 38 0 0 -
0831 Fyresdal 28 20 0 0 -
0833 Tokke 23 27 0 0 -
Distriktsindeksen 2014
Kriterier
Geografi Demografi Arbeidsmarked Levekår
Indeksen 2014 NIBR11
Reisetid Oslo
Beftetto tal
Befveks t
Kvinnean del
Eldrean del
Sysselsettin gsvekst
Yrkesaktiva
ndel Inntekt
Vekt 20 % 10 % 10 % 20 % 5 % 5 % 10 % 10 % 10 % 100 %
0805 Porsgrunn 14 8 10 12 4 3 5 0 7 62
0806 Skien 14 8 5 11 4 3 5 0 5 55
0807 Notodden 12 8 1 8 3 2 1 0 4 40
0811 Siljan 14 8 1 8 4 3 4 5 4 51
0814 Bamble 14 7 4 7 2 3 1 0 7 45
0815 Kragerø 14 6 3 7 2 2 4 0 2 40
0817 Drangedal 14 6 0 6 1 2 4 2 1 36
0819 Nome 14 7 1 7 2 2 3 0 2 37
0821 Bø 12 7 2 17 5 3 6 0 2 54
0822 Sauherad 12 7 1 6 2 2 4 2 3 40
0826 Tinn 4 6 0 1 0 2 1 3 3 21
0827 Hjartdal 12 7 0 5 1 1 4 9 2 41
0828 Seljord 2 6 0 9 2 1 9 4 4 37
0829 Kviteseid 2 6 0 2 0 1 6 8 2 27
0830 Nissedal 0 4 0 8 3 3 10 8 3 38
0831 Fyresdal 0 4 0 4 1 2 2 6 1 20
0833 Tokke 2 4 0 0 0 1 4 10 6 27
0834 Vinje 2 5 0 6 3 2 3 10 5 35
Korrigerte frie inntekter 2014
Kommune Korrigerte frie
inntekter, ekskl. e- skatt og konsesjonskraftinnt.
Korrigerte frie inntekter, inkl. e-
skatt og konsesjonskraftinnt.
(pst. av lands- gj.snittet)
(pst. av lands- gj.snittet)
Telemark 98 101
0805 Porsgrunn 96 97
0806 Skien 96 96
0807 Notodden 98 103
0811 Siljan 99 97
0814 Bamble 95 99
0815 Kragerø 99 101
0817 Drangedal 101 101
0819 Nome 100 103
0821 Bø 98 97
0822 Sauherad 99 99
0826 Tinn 105 126
0827 Hjartdal 107 114
0828 Seljord 101 109
0829 Kviteseid 101 103
0830 Nissedal 106 125
0831 Fyresdal 103 127
0833 Tokke 104 138
• Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i
utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og
utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet
utgiftsbehov (”billig” i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt
beregnet utgiftsbehov (”dyre” i drift) får justert ned sine
inntekter.
Økonomi og kommunereformen
• Størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i reformperioden beregnet ut fra inntektssystemet i 2016
• Veksttilskudd omfattes ikke av inndelingstilskuddet – vil beregnes for en ny kommune
• Økonomiske virkemidler ved deling av kommuner: antall innbyggere i de enkelte deler av kommunen vil være utgangspunkt for beregning av hvor stor andel av kommunen som går inn i en sammenslåing.
• Inndelingstilskudd og kompensasjon for engangskostnader utløses
ikke ved grensejustering
Andre presiseringer kommunereformen
• Innbyggerhøring
–
Kommunene kan få 100 000 i støtte til innbyggerhøring dersom de:
•
Har laget faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring
•
Kommunestyret har behandlet dette grunnlaget og gjort et retningsvalg som de ønsker å få synspunkter fra innbyggerne på, som forberedelse til det endelige vedtaket i kommunestyret
• KMD vil utarbeide en demokrativeileder i forbindelse med kommunereformen (sammen med KDU)
• Differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet
• Landbruksstøtte
• Kraftkommuner
Hytte- og studentkommuner
• Regjeringsplattformen: Regjeringen vil utrede de økonomiske
konsekvensene for hytte- og studentkommuner som i store perioder av året tilbyr helsetjenester til innbyggere bosatt i andre kommuner, og i den forbindelse hvordan økt valgfrihet kan sikrer på tvers av
kommunegrensene.
• Utredning om inntekter og utgifter i hyttekommuner
• Departementet konkluderer med at det ikke er behov for å gjøre
endringer i inntektssystemet knyttet til hytte- og studentkommuner.
Andre departementet
• Det øremerkede tilskuddet til stillinger i barnevernet videreføres i 2016.
–
Økt kommunalt ansvar for barnevernet skal prøves ut i form av forsøksvirksomhet i inntil fire kommuner.
• Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen
(skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til skatteetaten fra 1.1.2016. Lovforslaget behandles i Stortinget før sommeren.
–
Kommer tilbake til rammeoverføringer fra kommunene til staten i statsbudsjettet for 2016
–
Kommunene skal fortsatt ha særmanskompetanse for de kommunale kravene som skatteoppkreveren i dag kan kreve inn etter reglene i skattebetalingsloven.
–
I Telemark vil alle stillingene legges til Skien. Samlet er det beregnet i
utgjøre 53 årsverk.
Andre departement
• Samhandlingsreformen
– Øremerkede midler til oppbygging av øyeblikkelig hjelp-tilbud innlemmes i rammetilskuddet fra 1.1.2016.
– Øyeblikkelig hjelp tilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra 1.1.2017.
• Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
– 200 millioner av veksten knyttet til frie inntekter i 2016 er begrunnet med videre styrking av denne satsningen.
– Samme fordeling som tidligere: Etter antall innbyggere i alderen 0-19 år, minstenivå på 100 000 per innbyggere.
• Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai 2016.
Søknadsfrist 1. desember 2015. To modeller:
– A: Tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme.
– B: Kommunen skal tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes
Andre departement
• Opptrappingsplan på rusfeltet
– 400 millioner av veksten knyttet til frie inntekter i 2016 er begrunnet med økt satsing på rusfeltet.
• Boplikten for prester oppheves 1. september 2015
– Kommunen vil ikke lenger bli pålagt å stille bolig tilgjengelig for prestene.
– Prestene vil ha rett til å bo i boligene så lenge arbeidsforholdet varer – for eksisterende tjenesteboliger vil derfor tidligere pålegg og dagens
refusjonsordning gjelde så lenge prestene bor i boligene.
• Foreldrebetaling i barnehager
– Plikten kommunene har til å gi reduksjon til familier med lavest betalingsevne blir tydeligere regulert.
– Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen.
– Obs: Gratis kjernetid
RNB 2015 og
Kommuneproposisjonen 2016
Hovedpunkter å merke seg for kommunene i Telemark
