• No results found

demensteam? Kan de utvikles?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "demensteam? Kan de utvikles?"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvordan jobber dagens

demensteam? Kan de utvikles?

Sverre Bergh

Forskningsleder, AFS/SIHF

Forsker NKAH

(2)

DemiNor

• Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål:

1. Samler data fra alle kommuner i Norge som har demensteam

2. Øker kunnskapen til ansatte i demensteam om rus, depresjon og angst

• Ønsker å skape et tilbud i kommunene, for

eldre pasienter med disse sykdommene

(3)

Hvordan kartlegge

demensteam i kommunene?

• Sendte ut spørreskjema til 254 kommuner

• Purret to ganger

• Fikk inn svar fra 190 kommuner (76 %)

• Fordelt på store (> 10 000 innbyggere),

mellomstore (4000 – 10 000 innbyggere) og små kommuner (< 4000 innbyggere)

• Noen store byer deltok med flere bydeler

(4)

Organisering av demensteam

(5)

Forankring i kommunen

Demensteamets plassering i kommunene

Antall (prosent)

Institusjon 56 (30 %)

Hjemmetjenesten/ pleie og omsorg

43 (23 %) Helse/ rehab/ ergo/ fysio 15 (8 %)

Tjenestekontor 8 (4 %)

Andre 5 (3 %)

Ikke beskrevet plassering 63 (33 %)

(6)

Tidsbruk i demensteamet

• 2/3 av demensteam har fast avsatt tid

• 49 % av teamene oppgav avvik i tidsbruk

– Alle unntatt 2 team brukte mer tid enn avsatt

• 49 (26 %) hadde lege knyttet til teamet

– Fast stilling eller samarbeidsavtale

• 96 (54 %) har informasjon om teamet/

koordinatoren på kommunes hjemmeside

(7)

Årsverk i demensteam

Alle

kommuner (n=70)

Gjennomsnitt (spredning)

Små

kommuner (n=16)

Gjennomsnitt (spredning)

Mellomstore kommuner (n=23)

Gjennomsnitt (spredning)

Store

kommuner (n=31)

Gjennomsnitt (spredning) Årsverk totalt 55 % (3-230) 18 % (8-40) 49 % (3-170) 79 % (15-230) Koordinators

andel av årsverk

35 % (3-100) 18 % (8-40) 31 % (3-100) 47 % (5-100)

Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) Andel av team

med under 20 % årsverk

14 (20 %) 6 (38 %) 6 (26 %) 2 (7 %)

(8)

Samarbeid med fastlegene

• 183 (96 %) av teamene samarbeider med fastlegene på en eller flere måter

n=183 Antall Prosent

Samarbeid via telefon 131 69 %

Samarbeid via brev eller e-meldinger 111 58 % Møter med lege sammen med pasienten 53 28 % Møter med lege uten pasienten 103 54 % Samarbeider ikke med fastlegene 7 4 %

(9)

Henvisningsrutiner demensteam

Henvist fra (n=422)

Antall (%)

Fastlege 249 (58 %)

Hjemmebaserte tjenester 73 (17 %)

Pårørende 58 (13 %)

Bestiller/ vedtakskontor 26 (6 %)

Pasienten 4 (1 %)

Andre* 12 (3 %)

* Dagsenter, spesialisthelsetjenesten og lignende

(10)

Utredning i demensteam

• 186 team har besvart spørsmålet om arbeidsoppgaver:

– 181 (97 %) team jobber med utredning av personer med mistanke om demens

– 156 (82 %) av disse følger en standardisert

prosedyre for denne utredningen

(11)

Antall utredninger per år

(12)

Hvem er pasientene som

utredes av demensteamene?

• 63 % kvinner

• Gjennomsnittsalder 81 år

• Tydelig nedsatt funksjon IADL

• Relativt god funksjon PADL

(13)

Utredning

Gjennomsnittscore (spredning)

Andel som er utfylt (%)

MMSE (n=403) 20,4 (2-39) 95 % Klokketest (n=376) 2,8 (0-5) 88 %

IQCODE 4,2 (3.1-5) 64 %

Cornell 8,6 (0-38) 41 %

Relatives Stress Scale – RSS

19,3 (0-60) 52 %

(14)

Hvorfor ikke?

Cornell: 59 % missing

– Ikke aktuelt/ ingen mistanke eller symptomer: 47 % – Ingen begrunnelse: 24 %

– Gjort tidligere/ av andre: 13 %

– Ingen nære pårørende til stede: 7 % – Pasient/ pårørende ønsker ikke: 8 % – Ikke tid: 2 %

Pårørende belastningsskala: 49 % missing

– Ingen begrunnelse: 33 %

– Ingen nære pårørende til stede: 28 %

– Ikke aktuelt/ ingen mistanke eller symptomer: 25 % – Pasient/ pårørende ønsker ikke: 10 %

– Ikke tid 1 %

– Gjort tidligere/ av andre: 2 %

(15)

Diagnostisering i demensteam

• 63 % av pasientene har fått en diagnose

• 57 % har fått en demensdiagnose

(16)

Diagnoser

Diagnose: Antall (prosent)

Alzheimers demens 88 (22 %)

Vaskulær demens 33 (8 %)

Blandingsdemens 17 (4 %)

Uspesifisert demens 57 (14 %)

Demens med Lewy legemer 3 (1 %)

Demens ved Parkinsons sykdom 3 (1 %)

Frontallappsdemens 4 (1 %)

Mild kognitiv svikt 25 (6 %)

Ingen demens 6 (2 %)

Annen diagnose* 17 (4 %)

Diagnose ikke stilt 149 (37 %)

(17)

Oppfølging

• 157 (83 %) av teamene følger opp pasienter og deres pårørende

Alle Små

kommuner

Mellom- store

Store Antall pasienter

som følges opp

20 (1-160) 8 (1-23) 15 (2-76) 35 (3-160) Timer per

oppfølging

5,0 (0,3-34) 7,1 (1,5-18,5) 4,3 (1-18) 4,0 (0,3-34) Herav retesting 2,3 (0-8) 3,2 (0,7-7) 2,3 (0-8) 1,6 (0-6)

(18)

Andre oppgaver

• 85 % av demensteamene driver med undervisnings og informasjonsarbeid

• 59 % av teamene driver pårørende skole

• 37 % av teamene utfører andre oppgaver

– Samarbeid med tildelingskontor, oppfølging av frivillige, praktisk arbeid i forhold til personer med demens, organisere ABC-satsningen

• 24 % av teamene har oppgaver i forhold til personer med depresjon, angst eller

rusproblemer

(19)

Hva med eldre pasienter med

rus, angst eller depresjon?

(20)

DemiNor - Fra demensteam til alderspsykiatriske team

• Samarbeid med 25-30 kommuner i hele Norge

• Hvert demensteam inkluderer 8-10 pasienter

• Utvidet kartlegging:

– Rus (AUDIT, DUDIT, Cage)

– Depresjon og angst (Cornell, GAI, HADS) – Helseøkonomi (RUD)

– Livskvalitet (EQ-5D, QoL-AD)

• Kartlegges ved inklusjon og etter 18-24 måneder

• Demensteamet svarer på spørsmål om egne

ressurser

(21)

Konklusjon

• Hvordan jobber dagens demensteam?

– Veldig variert

– Tilpasset kommunene, antall innbyggere, ressurser og hvem som er ansatt

• Kan de utvikles?

– Ja, vi må vel tro det…?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Barn av mødre som hadde angst og depresjon da barnet var 3 år, hadde større sannsynlighet for å ha lav prososial atferd sammenlignet med barn av mødre som ikke hadde angst og

– Sterkere angst kan forklares med krefttrusselen, mens mindre depresjon kan skyldes at livssituasjoner som van- ligvis medvirker til depresjon, ikke treffer kvinner med kreft

pasienter hvor depresjon kan ligne på demens, vil også MMS score kunne være lav (under 24). • I en us (n=644) på eldre med depresjon sml med personer med demens fant man at

Personer som utviklet demens hadde dobbelt så høy forekomst av depresjon i perioden før demensutvikling som personer som ikke utviklet demens.. Er depresjon en følge

 Meta- analyse av studier på risikofaktorer for depresjon blant eldre hjemmeboende personer nevnte ekstern LoC som en risikofaktor for depresjon. MEN:

Til bruk for frivillige organisasjoner for personer som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvars

Tone Sæther Kvammes doktoravhandling Musikk med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst dokumenterer reduksjon av symptomer på angst og økt livskvalitet etter fem

Antidepressiva reduserer trolig antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen.. 338 per 1000 personer 139 per