Hvaler og Fredrikstad kommune

(1)

1 12.12.14 For utgivelse

Rev Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Oppdragsgiver:

Hvaler og Fredrikstad kommune

Tittel

Teknisk beskrivelse av 47 (132) kV kabelanlegg og investeringskostnader

Dato 12.12.14 Utarbeidet av

Magnus Bjørge og Bjørn Stephen Pettersen, truls eidem Kvalitetskontroll

Petter Lund Oppdragsgivers dokumentnummer

Godkjent av Sjur Sannerud Dokumentnummer:

13007-301

Revisjon:

1

Oppdragsnummer:

13007

Sider

32

Filreferanse:

Konsesjonssøknad Ny 47 kV Kråkerøy - Hvaler - vedlegg - teknisk beskrivelse kabelanlegg

(2)

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING 3

2 GANG- OG SYKKELVEI 4 3 TRASEBESKRIVELSE 5 3.1 EKSISTERENDEINFRASTRUKTUR 6

3.2 PARSELL 1ASMALØY 7

3.3 P^ARSELL2S^PJÆRØY 8

3.4 PARSELL 3VESTERØY 11

3.5 PARSELL 4SILJEHOLMEN 14

3.6 P^ARSELL5K^JØKØY 15

3.7 PARSELL 6KRÅKERØY SØR 16

3.8 P^ARSELL7K^RÅKERØYN^ORD 19

4 TILTAK I TRANSFORMATORSTASJONENE 22

4.1 HVALER TRANSFORMATORSTASJON 22

4.2 KRÅKERØY TRANSFORMATORSTASJON 22

4.2.1 Spoler 23

5 KABELFØRING 24

5.1 STØPT BETONGKANAL 24

5.2 SKJØTEPUNKTER 24

5.3 BRUER 25

5.3.1 Påhengte gang- og sykkel bruer 25

5.3.2 Asmalsund 25

5.3.3 Grønnetkilen 26

5.3.4 Skjelsbusund 26

5.3.5 Puttesund 27

5.3.6 Kjøkøysund 28

6 KOSTNADER 29

7 VEDLEGG 32

(3)

1 INNLEDNING

I forbindelse med Hafslund Nett sine planer om en ny 47 kV forbindelse fra Kråkerøy til Hvaler har Fredrikstad og Hvaler kommune utredet etablering av denne som et rent kabelanlegg. Denne utredningen omfattet en rekke momenter for å opplyse kommunene om forholdene rundt et kabelanlegg og etablering av gang- og sykkelvei.

Som en del av konsesjonssøknaden, ønsker Hafslund Nett at kommunene skal levere et vedlegg som beskriver kabelløsningen. På bakgrunnen av dette har en omarbeidet den tidligere utredningen til et nytt dokument som tar for seg tekniske beskrivelse av kabelanlegget, kostnader og berørte eiendommer. Andre forhold omkring kabelanlegget forutsettes beskrevet i selve hoveddokumentet til Hafslund Nett.

Kjøkøysund bro

Våren 2014 kom det frem at Kjøkøysund bro var dårligere tilstand enn forventet. Blant annet tålte den ikke vekten av tunge kjøretøy. Statens Vegvesen valgte da å fjerne mye av asfalten slik at lastebiler kunne bruke broen. Våren – sommeren 2014 gjorde Statens Vegvesen en vurdering om en skulle bygge en ny bro eller rehabilitere dagens bro. Konklusjonen ble at de skal rehabilitere broen.

Kommunens forslag til trase er derfor at en fortsatt skal legge kabler i Kjøkøysund bro.

(4)

2 GANG- OG SYKKELVEI

Forutsetning for å etablere kabelanlegg på hele strekningen er at det etableres g/s-vei på ca. 9,2 km av kabelstrekningen av 18,5 km. 8,1 km av dette vil være langs vei og 1,1 km være på bruer. En vil da ha muligheten til å etablere føringsvei for kabler i selve g/s-veien samtidig. Det er kun enkelte områder på Hvaler som i dag har gang- og sykkelvei, henholdsvis området forbi Ødegårdskilen og Skjelsbu. For øvrige strekninger må det etableres ny gang- og sykkelvei. Terrenget på Hvaler vanskeliggjør fremkommeligheten for ny infrastruktur og det vil derfor være besparende å etablere en felles føringsvei for høyspentkabler og ny gang- og sykkelvei. Hvaler kommune har startet opp reguleringsarbeidet for etablering av g/s-vei i deres kommune.

Gang – og sykkelveien innebærer et større inngrep enn et kabelanlegg. Spesielt i Hvaler vil det komme omfattende anleggsarbeider for å etablere g/s-veien. I denne rapporten har en beskrevet hva en anser på dette stadium vil komme av anleggsarbeider. Dette må uansett anses som foreløpig meninger, da reguleringsplanen ikke er ferdig og gangveien er ikke prosjektert.

En har i dette vedlegget forutsatt at g/s-vei er etablert og at føringsvei for kabler kan bygges i den, uavhengig hvilken side av Fv. 108 den kommer på. I trasebeskrivelsene for kablene har en lagt til grunn hvor vi mener det er naturlig av ny g/s-vei kommer (hvilken side av Fv108), men det kan endres gjennom reguleringsprosessen.

(5)

3 TRASEBESKRIVELSE

Kabeltraseen strekker seg fra Hvaler transformatorstasjon på Hvaler til Kråkerøy transformatorstasjon, i hovedsak langs fylkesvei 108.

Da Hvaler kommune ønsker å etablere gang- og sykkelvei langs Fv. 108 på Hvaler, følger kabeltraseen ny gang- og sykkelvei. For de strekningene hvor det er gang- og sykkelvei legges traseen i veiskulder eller i eksisterende gang- og sykkelvei, dette gjelder i hovedsak langs Kråkerøyveien og forbi Ødegårdskilen på Vesterøy. Fra Kråkerøy kirke følger traseen veien frem til Enhus og videre i retning nord, forbi Kråkerøy ungdomsskole.

Figur 3; Oversiktskart Kråkerøy – Hvaler

(6)

Traseen er inndelt i parseller for å gi en mer oversiktlig fremstilling av tiltaket og kostnader knyttet til gjennomføringen.

Parsell Kabel* (m) Ny gs-vei (m) Ny gs-bru (m) Ekst. gs-vei (m)** Grøft*** (m)

Asmaløy 1 500 270 230 0 0

Spjærøy 2 2 500 2380 120 0 0

Vesterøy 3 3 600 1600 180 1320 500

Siljeholmen 4 1 700 1350 0 350 0

Kjøkøy 5 2 500 1770 580 150 0

Kråkerøy sør 6 4 300 750 0 1450 2100

Kråkerøy nord 7 3 400 0 0 1900 1500

Total lengde 1-7 18 500 8120 1110 5170 4100

*Total lengde på kabeltraseen er 18,5km, hvor ca. 9,2 km inkluderes av ny gang- og sykkelvei (vei og bru).

**Ekst. gang- og sykkelvei viser lengde på kabeltrase som legges under eksisterende gang- og sykkelvei.

***Grøft viser lengde som ikke berører ny eller eksisterende gang- og sykkelvei i kabelgrøft.

Det er anvist posisjon til bildene (trasebeskrivelsen under) i vedlegg 1-7, Oversiktskart

3.1 EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR

Eventuelle konflikter med eksisterende infrastruktur er ikke hensyntatt i forprosjektet. På Hvaler etableres kabelanlegget primært i områder hvor det er lite sannsynlig at eksisterende infrastruktur kommer i konflikt med kabelanlegget, da store deler av traseen etableres i områder hvor fjell må sprenges bort. Der

kabeltrassen forlegges i eksisterende gang- og sykkelvei er det naturlig å anta at det kan være eksisterende infrastruktur som må omlegges. Det er moderat bebyggelse langs kabeltraseen på Hvaler, noe som medfører at eventuell eksisterende infrastruktur kan omlegges relativt uproblematisk i anleggsperioden.

Ved eventuell nærføring til vann- og avløpsledninger tilstrebes det normalt en minimumsavstand på 2 m, dette må avklares nærmere med vann og avløpsetaten.

Kabelanlegget går igjennom et tett bebygget boligområde på Kråkerøy, hvor er det naturlig å anta at det er mye nærliggende infrastruktur, dette må detaljprosjekteres for å fastsette endelig trase.

(7)

3.2 P

ARSELL

1 A

SMALØY

Parsell 1 strekker seg fra Hvaler transformatorstasjon til nordsiden av Asmalsundbru (Spjærøy), se vedlegg 1. Kabeltraseen følger Fv. 108 på østsiden av veien, i ny gang- og sykkelvei, langs eksisterende

høyspenttrase. Da terrenget på sørsiden av veien er lavere enn kjørebanen, må det påregnes oppfylling av masser for etablering av gang- og sykkelvei. Terrenget langs traseen består i hovedsak fjell og stein.

Kabelanlegget fra Hvaler transformatorstasjon til Asmalsund bru legges under ny gang- og sykkelvei, i støpt betongkanal. Langs Asmalsund bru legges kabelanlegget i kulvert på kabelstiger.

Bilde 3.1.1; Parsell 1, Mot Asmalsund bru, retning nord

(8)

3.3 P

ARSELL

2 S

PJÆRØY

Parsell 2 strekker seg fra Asmalsund bru til Skjelsbusund bru, se vedlegg 2. Fra Asmalsund bru legges traseen på øst siden av fv 108 frem til bussholdeplass etter Grønnetkilen bru. Langs Grønnetkilen bru legges kabelanlegget på kabelstiger som monteres i taket på vangen (utvendig). Før Grønnetkilen krysser traseen parkeringsplass. Terrenget er i hovedsak fjell og stein, og det må påregnes sprengning og graving for fremføring av gang- og sykkelvei.

Etter Grønnetkilen følger traseen på østsiden av Fv. 108 frem til bussholdeplass hvor traseen og ny gang- og sykkelvei krysser veien. Ny gang- og sykkelvei er lagt til grunn blir etablert på vestsiden av Fv. 108.

Terrenget frem til bussholdeplass består av skråterreng med fyllmasser til Fv. 108, samt noe busker og trær. I dette området vil det være behov for oppfylling av masser for å oppnå samme nivå på terrenget.

Bilde 3.2.1; Parsell 2, Fra Grønnetkilen bru, retning nord

Traseen fra bussholdeplassen legges i et område med mye fjell, uavhengig av plassering, og det må påregnes sprengningsarbeidet i stor grad for de neste 500 m. Totalt må det ryddes et belte for gang- og sykkelvei med en bredde på 6 m, da ny gang- og sykkelvei er 3 m bred og ønsket avstand til Fv. 108 er ca.

3 m. Før avkjøring til Sand ligger Fv. 108 gjennom et fjellskjær, med høye fjellsider.

(9)

Bilde 3.2.2; Parsell 2, Mot Grønnetkilen bru, retning sør

Traseen legges videre i sin helhet på vestsiden av fv 108. Frem til avkjøring til Dypedal består terrenget delvis av fjell og stein, samt noe skog. Det må påregnes noe sprengning og oppfylling av enkelte områder.

Etter avkjøringen til Dypedal er det fjell på begge sider av veien frem til Skjelsbusund bru, med unntak av de siste 250 m. Traseen krysser bussholdeplass og innkjøring til Dypedalåsen sykehjem før Skjelsbusund bru, hvor området istandsettes etter ferdigstillelse. Det må også påregnes oppfylling med masser langs enkelte delstrekk.

Bilde 3.2.3; Parsell 2, Mot Skjelbusund bru, retning nord

(10)

Bilde 3.2.4; Parsell 2, Innkjøring til Dypedalåsen sykehjem, retning sør

(11)

3.4 P

ARSELL

3 V

ESTERØY

Parsell 3 strekker seg fra Spjærøy til Økholmen på Vesterøy, og inkluderer kryssing av Skjelsbusund bru, se vedlegg 3. Langs Skjelsbusund bru legges kabelanlegget inni kulvert på kabelstiger. Fra Skjelsbusund bru følger traseen på vestsiden av veien, gjennom et område med fjell og skog. Terrenget frem til avkjøring mot Skjelsbu har i hovedsak samme nivå som fv 108, med unntak av fjellside i svingen etter Skjelsbusund bru. Her må det påregnes sprengningsarbeid i en lengde på ca. 200 m (frem til bussholdeplass). Totalt må det ryddes et belte for gang- og sykkelvei med en bredde på 6 m. Noe sprengningsarbeid må også

påregnes for de øvrige strekningene.

Bilde 3.3.1; Parsell 3, Svingen etter Skjelsbusund bru, retning nord

Etter avkjøring til Skjelsbu er det fjell på begge sider av veien langs en strekning på 100 m, det er uansett mindre fjell på vestsiden av veien som gjør fremkommeligheten enklere. Fremføring på vestsiden av fv 108 medfører derimot kryssing av private eiendommer og nærføring til bebyggelse, se kapittel 4.3.7

Bilde 3.3.2; Parsell 3, Fjellskjær etter Skjelsbu, retning nord

(12)

Videre følger traseen forbi Langero som består av et flatt område med gresslette og noe beplantning (private eiendommer). Fremføring på vestsiden av veien medfører nærføring til bebyggelse, se kapittel 4.3.7 Kryssing av private eiendommer.

Fremføring på østsiden av veien ansees som kostnadsdrivende da dette medfører nærføring til bebyggelse før Bratte bakke (avkjøring til v 472), samt økt behov for sprengning (mye fjell på østsiden av fv 108). I tillegg ligger eksisterende gang- og sykkelvei på vestsiden av fv 108 forbi bensinstasjonen, og det unngås derfor unødvendig kryssing av fv 108 ved å legge ny gang- og sykkelvei på vestsiden av fv 108.

Bilde 3.3.3; Parsell 3, Langero, retning nord

Terrenget videre frem til Bratte bakke består av skråterreng med nærliggende skog. I dette området vil det være behov for oppfylling av masser for å oppnå samme nivå som terrenget på fv 108, tiltaket medfører også kryssing av avkjøring før Bratte bakke.

Bilde 3.3.4; Parsell 3, Mot Bratte bakke, retning nord

(13)

Etter Bratte bakke (ved bensinstasjonen) følger kabelanlegget fv 108 på vestsiden av veien, frem til Ødegården, hvor den krysser fv 108. Kabelanlegget legges under eksisterende gang- og sykkelvei i sin helhet fra Bratte bakke til Dalsholmen. Eksisterende gang- og sykkelvei graves opp og istandsettes etter ferdigstillelse. Området antas lett fremkommelig uten større behov for sprengning, da terrenget langs gang- og sykkelvei i hovedsak består av jord og stein (oppfylte masser). Det må medberegnes sprengningsarbeid for enkelte delstrekk der det er fjell langs gang- og sykkelvei, dette gjelder spesielt området forbi Dalsholmen. Forlegning i gang- og sykkelvei vil medføre nærføring (og evt. kryssing) av eksisterende vann og avløp, dette må avklares med vann og avløpsetaten.

Bilde 3.3.5; Parsell 3, Ødegården, retning nord

Etter Dalsholmen legges kabeltraseen i terrenget mellom fv 108 og eksisterende gang- og sykkelvei frem til bussholdeplass ved Økholmen Sjøboder. Videre krysser traseen, og ny gang- og sykkelvei, fv 108 og fortsetter på vestsiden av fv 108.

Bilde 3.3.6; Parsell 3, Bussholdeplass ved Økholmen, retning nord

(14)

3.5 P

ARSELL

4 S

ILJEHOLMEN

Parsell 4 strekker seg fra Økholmen til kommunegrensen før Puttesund bru, se vedlegg 4. Kabeltraseen legges på vestsiden av fv 108, under ny gang- og sykkelvei frem til Puttesund bru. Det må påregnes utfylling av masser i stor grad fra Økholmen til Puttesund bru, med unntak på Stokken. Det kan være mulig å benytte sprengstein fra øvrige parseller til utfylling langs veien. Totalt må det fylles 6 m fra fv 108 da ny gang- og sykkelvei er 3 m bred og ønsket avstand til fv 108 er ca. 3 m. Traseen krysser betongkulvert (bru) før Stokken, tilsvarende kulvert bygges for ny gang- og sykkelvei hvor kabelanlegget legges i rør i støpt dekke.

Bilde 3.4.1; Parsell 4, Fylkesvei 108 mot Stokken, retning nord

På Stokken legges kabeltraseen i eksisterende i parkeringsplass langs en strekning på ca. 300 m, eksisterende parkeringsplass istandsettes / reasfalteres etter ferdigstillelse. Det må påregnes noe

sprengningsarbeid for parsell 4, i størst grad fra Stokken til Puttesund bru. Fra Stokken til Puttesund bru kan det være aktuelt å legge traseen på østsiden av veien for å unngå konflikt med eksisterende

høyspentmaster. I tillegg vil det være mindre behov for sprengning på østsiden av fv 108.

Bilde 3.4.2; Parsell 4, Fylkesvei 108 fra Stokken, retning nord

(15)

3.6 P

ARSELL

5 K

JØKØY

Parsell 5 strekker seg fra kommunegrensen (sør for Puttesund bru) til Kråkerøy, og inkluderer kryssing av Kjøkøysund bru og Puttesund bru, se vedlegg 5. Langs Kjøkøysund bru legges kabelanlegget i kulvert på kabelstiger. Langs Puttesund bru legges kabelanlegget i kulvert på kabelstiger. Fra Puttesund bru følger traseen på vestsiden av veien, gjennom et område med fjell, skråterreng og skog. Her må det påregnes sprengningsarbeid i en lengde på ca. 200 m i starten av traseen (fra bussholdeplass på motsatt side), samt 100 m ca. midt på traseen. Sprengstein kan evt. benyttes til videre utfylling på Kjøkøy. Ny gang- og sykkelvei med kabelanlegg etableres frem til bussholdeplass ved innkjøring til Kjerreveien. Fra

bussholdeplassen legges kabelanlegget i eksisterende gang- og sykkelvei i en lengde på ca. 150 m. Videre etableres kabelanlegget i ny gang- og sykkelvei frem til Kjøkøysund bru.

Bilde 3.5.1; Parsell 5, Fjellskjær etter Puttesund bru, retning nord

(16)

3.7 P

ARSELL

6 K

RÅKERØY

S

ØR

Parsell 6 strekker seg fra Kjøkøysund bru til Kråkerøy Kirke, langs fv 108, se vedlegg 6. Fra Kjøkøysund bru til avkjøring til Tangen etableres det ny gang- og sykkelvei på vestsiden av fv 108. Terrenget langs veien består i hovedsak av fjell, og det må derfor påregnes sprengningsarbeid i større grad. Ved kryssing av Tømmerhella må det etableres ny bru (kulvert) for gang- og sykkelvei hvor kabelanlegget legges i betong dekket. Totalt må det ryddes et belte for gang- og sykkelvei med en bredde på 6 m. Ny gang- og sykkelvei avsluttes ved avkjøring til Trolldalen. Kabeltraseen krysser veien i overgangsfelt og legges videre i

eksisterende gang- og sykkelvei på østsiden av fv 108.

Bilde 3.6.1; Parsell 6, Overgangsfelt ved avkjøring til Tangen, retning sør.

Videre legges kabeltraseen i eksisterende gang- og sykkelvei fra Trolldalen til Femdal, totalt ca. 1400 m.

Eksisterende gang- og sykkelvei graves opp og istandsettes etter ferdigstillelse. Terrenget forbi

Lundeskogen og Lunde består i hovedsak av fjell, stein og skog, og det kan være behov for sprengning i enkelte områder der traseen ligger langs fjellet. Dersom kabeltraseen kommer i konflikt med eksisterende vann- og avløp, kan traseen legges delvis i grøften langs veien (avklares med SVV). Traseen legges på østsiden av veien for å unngå nærføring til private eiendommer. Ved avkjøring til Lunde krysser traseen Ødegårsveien i eksisterende overgangsfelt.

Bilde 3.6.2; Parsell 6, Lundeskogen, retning nord.

(17)

Bilde 3.6.3; Parsell 6, Lunde, Ødegårsveien, retning nord.

Etter avkjøring til Femdal (grusvei) legges kabeltraseen på østsiden av eksisterende gang- og sykkelvei, langs jorde. Terrenget består i hovedsak av jord og stein, og det vil ikke være behov for sprengningsarbeid av større grad. Kabelanlegget legges i jordekanten i Støpt kanal 0,5m overdekning. Ved avkjøring til Alshus krysser traseen fv 455 på østsiden av overgangsfelt, og fortsetter langs jorde på østsiden av eksisterende gang- og sykkelvei frem til Kråkerøyveien 185. Fra Kråkerøyveien 185 legges traseen på vestsiden av fv 108, langs jorde.

Bilde 3.6.4; Parsell 6, Femdal, retning nord.

(18)

Bilde 3.6.5; Parsell 6, Fra Kråkerøyveien 185, fv 108 retning nord.

(19)

3.8 P

ARSELL

7 K

RÅKERØY

N

ORD

Parsell 7 strekker seg fra Kråkerøy Kirke til Kråkerøy transformatorstasjon, se vedlegg 7. Kabeltraseen følger fv 451 langs en strekning på 800 m, på vestsiden av veien, før den krysser fv 451 ved avkjøring til Ungdomskolen (Enhusveien). Traseen krysser private avkjøringer som istandsettes etter ferdigstillelse, terrenget består i hovedsak av jord og stein. Kabelanlegget legges i støpt kanal i ytterkant av jorde.

Bilde 3.7.1; Parsell 7, Fv 451, retning nord.

Etter kryssing av fv 451 legges traseen parallelt med Enhusveien frem til ungdomskolen, ca. 550 m.

Traseen legges på vestsiden av Enhusveien i Støpt kanal, med overdekning på 0,5 m. Avstanden til Kråkerøy ungdomskole er ca. 12 m. For å unngå nærføring må det påregnes sprengning av fjell og rydding av trase i området ved ungdomskolen (ca. 50 m), slik at traseen kan legges parallelt med Enhusveien. Se bilde 3.7.2. Videre etableres kabeltraseen i eksisterende gang- og sykkelvei (grusvei) frem Ulvedalen.

Bilde 3.7.2; Parsell 7, Kråkerøy Ungdomskole, retning nord.

(20)

Bilde 3.7.3; Parsell 7, Gang- og sykkelvei fra Enhusveien, retning nord.

Videre følger traseen i eksisterende gang- og sykkelvei langs Ulvedalen. Da Ulvedalen er et tett bebygd strøk med boliger på begge sider av veien, ansees det som mest hensiktsmessig å etablere kabelanlegget i eksisterende gang- og sykkelvei. Dette fordi det er mye trafikk i området og det tilstrebes å opprettholde god avstand til bebyggelse. Fremføring på østsiden av veien ansees derfor som lite gunstig. Ved forlegning på vestsiden av veien (under eksisterende gang- og sykkelvei) vil avstanden til nærmeste bolig være ca. 6 m. Etter Solliheimen krysser traseen Påskestien og forsetter langs Løypeveien. Kabeltraseen fortsetter under Storhaugveien fra Løypeveien til Kråkerøy transformatorstasjon, på vestsiden av parkeringsplass.

Fra Ulvedalen til Kråkerøy transformatorstasjon må det påregnes istandsetting av og reasfaltering av eksisterende gang- og sykkelvei, Løypeveien og Storhaugveien.

Bilde 3.7.4; Parsell 7, Ulvedalen, retning sør.

(21)

Bilde 3.7.5; Parsell 7, Storhaugveien mot Kråkerøy TS, retning nord.

(22)

4 TILTAK I TRANSFORMATORSTASJONENE 4.1 H

VALER TRANSFORMATORSTASJON

Hvaler transformatorstasjon har ett linjefelt for dagens innkommende linje fra Kråkerøy

transformatorstasjon, nye kabler for 132kV føres opp langs eksisterende stativ. Nye avledere monteres i kabelstativ på Hvaler transformatorstasjon.

Dagens innkommende linje (Kråkerøy – Hvaler) er dimensjonert for følgende belastning:

 Krafttransformatorer 3 x 10MVA

 Strømtransformator 3 x 200A (primær merkestrøm)

Bilde 4.1.1: Hvaler transformatorstasjon

4.2 K

RÅKERØY TRANSFORMATORSTASJON

Kråkerøy transformatorstasjon har allerede kabelfelt for dagens innkommende høyspentkabel fra Hvaler transformatorstasjon. Eksisterende kabelgjennomføring og bryterfelt for 47 kV kan benyttes videre, men må tilpasses kabel med større tverrsnitt og høyere kapasitet. Det er ikke utført detaljprosjektering for innføringen av kablene til stasjonen, det antas at eksisterende gjennomføringer kan benyttes videre.

Eksisterende komponenter har følgende begrensninger:

 Krafttransformator 2 x 30MVA

 Strømtransformator 3 x 400A (primær merkestrøm)

 Skillebrytere 800A (merkestrøm)

(23)

Bilde 4.1.2: Kråkerøy transformatorstasjon

4.2.1 Spoler

Nytt kabelanlegg medfører etablering av to nye jordslutningsspoler i 47 kV nettet. Hafslund Nett vil ikke plassere disse på Hvaler transformatorstasjon. De må derfor plasseres på Kråkerøy transformatorstasjon.

Stasjonen må utvides med for å få plass til spolene. Dette er ikke prosjektert.

Hafslund Netts 47 kV system drives med spolejordet nullpunkt. Innføring av nye kabelforbindelser vil medføre økning av jordfeilstrømmene og det kreves derfor at spolekapasiteten økes tilsvarende. Spolen monteres mot 0-punkt i transformatorene med motorstyrte/fjernstyrte skillebrytere (til kontrollrom og driftssentral) i hver trafocelle.

Det er ingen spoler plassert i Kråkerøy eller Hvaler -transformatorstasjon i dag, men det sitter en spole i Gamlebyen transformatorstasjon på 100A og to spoler på Raa transformatorstasjon på 100 A. De eksisterende spolene i 47 kV nettet har ikke kapasitet til å kompensere for jordstrømmene som det nye kabelanlegget bidrar med.

I FIKS står det at konsesjonær skal sikre tilstrekkelig kompensering av ladeytelse i egne anlegg, både ved normalt koplingsbilde, ved revisjoner og ved feil. Videre står det at når normalt koplingsbilde gir

ladestrømmer over 100 A skal spoleytelsen fordeles på minimum to jordslutningsspoler, den ene skal være trinnløs regulerbar og skal kunne fjernstyres fra driftssentralen.

Strekning Kabeltype Spenningsnivå Cd Lengde Beregnet ladeytelse Kråkerøy TS - Rød TS TSLF 3x1x1600mm² 47 kV 0,269µF/km 18,3km 126A

Det planlagte kabelanlegget, mellom Kråkerøy transformatorstasjon og Hvaler transformatorstasjon, vil totalt bidra med en ladestrøm på 126 ampere. Dette medfører at det må etableres to jordslutningspoler.

For å ivareta kravet om sikker slukking ved feil eller revisjon på en av spolene, må det installeres to spoler på 90 A. En av spolene skal være trinnløs regulerbar (dykkjerne).

(24)

5 KABELFØRING

På bakgrunn av omsøkt konsesjon og tilbakemelding fra netteier Hafslund Nett, er kabel av typen 132 kV TSLF 3x1x1600mm² lagt til grunn for forprosjektrapporten og kostnadsestimatet. Det skal samtidig legges en reservekabel langs hele traseen av type 1x1x1600mm².

Kommunene mener det mest driftssikkert er å legge hele kabelanlegget i støpt rørkanal og har lagt det til grunn I skjøtepunkter legges kablene/skjøtene i hver sin prefabrikkerte u-kanal. Kabelanlegget legges på kabelstiger inne i samtlige bruer med unntak av Grønnetkilen bru, hvor kabelanlegget legges på kabelstiger som monteres i taket på vangen (utvendig).

5.1 S

TØPT BETONGKANAL

Det etableres en 4-hulls støpt betongkanal langs hele traseen. Kanalen bygges i forbindelse med utbedring og bygging av ny gang- og sykkelvei, hvor kanalen legges under gang- og sykkelvei. Ved å legge

kabelanlegget i støpt betongkanal blir kablene i større grad beskyttes mot ytre påkjenninger/mekaniske skader, sammenliknet med kabler forlagt i åpen grøft. Et slikt anlegg vil også sikre prosjektets fremdrift da kanalene og terrenget kan istandsettes før kablene trekkes. Etablering av kabelanlegg i åpen grøft ansees som svært kostnadsdrivende i utfordrende terreng, da grøften i hele kabelens lengde må stå åpen under anleggsperioden.

Overdekning på kanalen skal være ca. 400 til 600 mm. Kabelanlegg forlagt i støpt betongkanal vil beslaglegge en båndbredde på ca. 0,5 m.

Ved feil eller skade på en fase kan kabelen trekkes ut av kanalen, og ny kabel kan trekkes gjennom kanalen uten at grøften trengs å graves opp.

Kryssing av fylkesvei 108 gjøres med overgraving hvor det etableres betongkanal for kabelanlegget. Veien kan da istandsettes etter etablering, og kablene kan trekkes i etterkant. Ved en feilsituasjon kan kablene trekkes ut, og man unngår anleggsarbeid som forhindrer trafikken i større grad.

Figur 4.3.2: Generelt grøftesnitt støpt betongkanal

5.2 S

KJØTEPUNKTER

I skjøtepunkter vil kommunene kablene/skjøtene legges i prefabrikkerte u-kanaler. De prefabrikkerte u- kanalene fylles med sand og dekkes til med lokk.

(25)

5.3 B

RUER

5.3.1 Påhengte gang- og sykkel bruer

Samtlige bruer mellom Kråkerøy og Asmaløy er prosjektert med påhengte gang- og sykkelbruer (totalt 5 bruer, 1110 m). Enkelte av bruene er underdimensjoner og vil kreve forsterkning. SVV skal forsterke Kjøkøysund bru og Asmalsund bru og SVRØ (Statens vegvesen Region øst) har engasjert Aas Jakobsen AS til å prosjektere forsterkningstiltak på strekningen der det er behov. Puttesund bru er allerede forsterket.

SVV har presentert en løsning med påhengt gang- og sykkelbane med åpne rister for samtlige bruer på strekningen. Det benyttes åpne rister for å unngå snøbrøyting av påhengt gang- og sykkelbane, i tillegg vil denne konstruksjonen belaste bruene i mindre grad.

Tabellen under viser plassering av gang- og sykkelbru med bemerkning fra Aas Jakobsen.

Bru Lengde

(m) Plassering

gs- bru (m) Bredde

gs- bru (m) Kommentar (Aas Jakobsen)

Asmalsund 230 vestsiden 2 Etterregning av Vegdir. v/Teigen viser underkapasitet på skjær.

Grønnetkilen 120 vestsiden 2 Liten vridningskapasitet av brubanen. Utbedring av sjøfundamenter pågår, ikke forsterkende effekt.

Skjelsbusund 180 vestsiden 2 Etterregnet av Aas Jakobsen 2009. Dårlig kapasitet i buefot og bruplate mot midten av brua.

Puttesund 200 vestsiden 2 GS- bane må gå på utsiden av tårn og vugger. Dette gir stor eksentrisitet.

Kjøkøysund 380 vestsiden 2 Vegvesen har sommeren 2014 besluttet å rehabilitere eksisterende bru.

Tabell 4.2.1 Gang- og sykkelbruer

I møte mellom Rejlers Norge og SVV, har SVV uttalt at vekt for kabel, kabelstiger og tilhørende materiell ikke er problematisk i forhold til belastning på eksisterende konstruksjon. Da gang- og sykkelbruene uansett ikke blir berørt av kabelanlegget, se kapittel 4.3.3 – 4.3.7, vil kabelanlegget kunne fremføres i samtlige bruer uten forsterkningstiltak.

5.3.2 Asmalsund

Kryssing av Asmalsundet gjøres via Asmalsund bru. Det er opplyst fra SVV at Asmalsund bru er hul, med gangbar kulvert. SVV har gitt anledning til å etablere nytt kabelanlegg, 132 kV TSLF 4x1x1600mm², på kabelstiger i eksisterende kulvert. Asmalsund bru er ikke befart innvendig og det må, ved en eventuell gjennomføring av kablingsprosjektet, foretas en befaring. På bakgrunn av dette kan det gjøres en detaljberegning for fremføring i kulvert i Asmalsund bru. Kablene monteres på kabelstiger i firkant- eller flat forlegning. Dersom kabelføring innvendig i brua ikke er gjennomførbart, har også SVV gitt tillatelse til å montere kabelstiger under vangen (på utsiden). Dette må avklares under detaljprosjektering.

(26)

Bilde 4.4.3; Asmalsund bru

5.3.3 Grønnetkilen

Kryssing av Grønnetkilen gjøres via Grønnetkilen bru. SVV har gitt anledning til å etablere nytt

kabelanlegg, 132 kV TSLF 4x1x1600mm², på kabelstiger under brua. Kabelstigene monteres på yttersiden under vangen. Kablene monteres på kabelstiger i firkant- eller flat forlegning. Ved en eventuell

gjennomføring av kablingsprosjektet må det foretas en detaljberegning for å finne best egnet løsning for fremføring under Grønnetkilen bru.

Bilde 4.4.4; Grønnetkilen bru

5.3.4 Skjelsbusund

Kryssing av Skjelsbusundet gjøres via Skjelsbusund bru. SVV har gitt byggherre anledning til å etablere nytt kabelanlegg, 132 kV TSLF 4x1x1600mm², på kabelstiger under brua. Kabelstigene monteres på midten eller på yttersiden under vangen. Kablene monteres på kabelstiger i firkant- eller flat forlegning.

Ved en eventuell gjennomføring av kablingsprosjektet må det foretas en detaljberegning for å finne best egnet løsning for fremføring under Skjelsbusund bru.

(27)

Bilde 4.4.5; Skjelsbusund bru

5.3.5 Puttesund

Kryssing av Puttesund gjøres via Puttesund bru. Det er opplyst fra SVV at Puttesund bru er hul, med kulvert. SVV har gitt byggherre anledning til å etablere nytt kabelanlegg, 132 kV TSLF 4x1x1600mm², i eksisterende kulvert. Puttesund bru er ikke befart innvendig og det må, ved en eventuell gjennomføring av kablingsprosjektet, foretas en befaring. På bakgrunn av dette kan det gjøres en detaljberegning for

fremføring i kulvert i Puttesund bru. Kablene monteres på kabelstiger i firkant- eller flat forlegning.

Dersom kabelføring innvendig i brua ikke er gjennomførbart, har også SVV gitt tillatelse til å montere kabelstiger under vangen (på utsiden). Dette må avklares under detaljprosjektering.

Bilde 4.4.6; Puttesund bru

(28)

5.3.6 Kjøkøysund

Kryssing av Kjøkøysundet gjøres via Kjøkøysund bru. Det er opplyst fra SVV at Kjøkøysund bru er hul, med kulvert. SVV har gitt byggherre anledning til å etablere nytt kabelanlegg, 132 kV TSLF

4x1x1600mm², på kabelstiger i eksisterende kulvert. Kjøkøysund bru er ikke befart innvendig og det må, ved en eventuell gjennomføring av kablingsprosjektet, foretas en befaring. På bakgrunn av dette kan det gjøres en detaljberegning for fremføring i kulvert i Kjøkøysund bru. Kablene monteres på kabelstiger i firkant- eller flat forlegning. Dersom kabelføring innvendig i brua ikke er gjennomførbart, har også SVV gitt tillatelse til å montere kabelstiger under vangen (på utsiden). Dette må avklares under

detaljprosjektering.

Bilde 4.4.7; Kjøkøysund bru

(29)

6 KOSTNADER

Ved beregning av investeringskostnader benyttes erfaringstall fra tidligere prosjekter og priser hentet fra leverandører/entreprenører. Prisene er eksklusive avgifter.

 Prisene inkluderer anleggsarbeider elektro, materiell, montasje/utførelse, prosjektering.

 Kostnader for administrasjon og rigg for entreprenør under utførelsen, er medtatt i kostnadsestimatet.

 Det er ikke tatt med noen kostnader for eventuelle erstatninger til berørte grunneiere for beslagleggelse av grunn for framføring av høyspentkablene.

 Det er ikke tatt med kostnader for istandsettelse av private tomter etter gjenfylling av grøft med stedlige masser (beplantning av evt. grøntområdet, busker, hekk og trær samt tilkjøring av jordmasser)

 Kostnader for evt. bortkjøring og deponering av forurensede masser er ikke medtatt i kostnadsoverslaget.

 Kostnadene inkluderer ikke gravearbeid for de strekningene som legges under ny gang- og sykkelvei.

 Kostnadene knyttet til anleggsarbeidet er basert på befaring av traseen, det er ikke foretatt grunn undersøkninger under bakkenivå.

 Kostnadene for kabelarbeidet forutsetter at det bygges ny gang- og sykkelvei

 Det forutsettes at SVV tillater aktuelle bru kryssinger uten forsterkning av bruene, eventuell forsterkning av bruene er ikke medtatt i kostnadsoverslaget

De etterfølgende tabellene viser kostnadsvurderinger utført av Rejlers Norge AS.

Parsell 1 Asmaløy

Materiell kabeltrase 1 700 000

Kabeltrekking / elektroarbeid 1 150 000

Kommunikasjon / DL 150 000

Anleggsarbeid 200 000

Transformatorstasjon 800 000

Prosjektledelse elektro 200 000

Adm. rigg og drift entr. elektro. 400 000

Totalt 4 600 000

Tabell 6.1; Kostnader parsell 1 Asmaløy

Parsell 2 Spjærøy

Kommunikasjon /

DL 600 000

Anleggsarbeid 1 500 000

Transformatorstasjon 0

Totalt 14 400 000

Tabell 6.2; Kostnader parsell 2 Spjærøy

(30)

Parsell 3 Vesterøy

Totalt 24 600 000

Tabell 6.3; Kostnader parsell 3 Vesterøy

Parsell 4 Siljeholmen

Totalt 10 800 000

Tabell 6.4; Kostnader parsell 4 Siljeholmen

Parsell 5 Kjøkøy

Totalt 15 200 000

Tabell 6.5; Kostnader parsell 5 Kjøkøy

Parsell 6 Kråkerøy sør

Kommunikasjon / DL 1 000 000

Adm. rigg og drift entr. elektro. 1 050 000

Totalt 31 900 000

Tabell 6.6; Kostnader parsell 6 Kråkerøy sør

(31)

Parsell 7 Kråkerøy nord

Transformatorstasjon 7 700 000

Totalt 32 500 000

Tabell 6.7; Kostnader parsell 7 Kråkerøy nord

Sum kostnadsestimat

Parsell 1 - 7

Kommunikasjon / DL 4 250 000

Transformatorstasjon 8 500 000

Prosjektledelse elektro 3 400 000

Adm. rigg og drift entr. elektro. 5 000 000

Totalt kabelarbeid 134 000 000

Tabell 6.8 Kostnader parsell 1-7 Totaloversikt

(32)

7 VEDLEGG

Vedlegg 1: Trasekart parsell 1, blad 1 Vedlegg 2: Trasekart parsell 2, blad 1-2 Vedlegg 3: Trasekart parsell 3, blad 1-3 Vedlegg 4: Trasekart parsell 4, blad 1-2 Vedlegg 5: Trasekart parsell 5, blad 1-2 Vedlegg 6: Trasekart parsell 6, blad 1-4 Vedlegg 7: Trasekart parsell 7, blad 1-3 Vedlegg 8: Grøftesnitt 1-1

Vedlegg 9: Grøftesnitt 2-2

Vedlegg 12: Illustrasjon Sydengveien 112, Gnr/Bnr 42/12 Vedlegg 13: Illustrasjon Spjærøy 186, Gnr/Bnr 42/154 Vedlegg 14: Illustrasjon Langerobakken 98, Gnr/Bnr 53/25 Vedlegg 15: Illustrasjon Fastlandsveien 297, Gnr/Bnr 49/227 Vedlegg 17 Berørte eiendommer