Om den kvalitative rusforskningen

(1)

Tvang, Trass og Tunellen:

Et forsvar for etnografisk rusforskning

Kristian Mjåland

Forsker 2, Uni Research Rokkansenteret / Senior Research Associate, University of Cambridge

Forskning på psykisk helse og rus – 14.02.17

Uni Research Rokkansenteret

(2)

Om den kvalitative rusforskningen

• «Kun to ting teller i vurderingen av søknadene hos oss, det er kvalitet og relevans for

programutlysningen, og kvalitativ

samfunnsforskning klarer seg dårlig overfor begge kriteriene»

• Kvalitative forskere «henger ikke helt med i tiden»

• Intervju med Pål Kraft i Rus og Samfunn, 16.01.17 (http://www.rus.no/id/1131.0)

(3)

Tre forskningsprosjekter

• Evalueringen av tvangsbestemmelsene i

helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 – 10- 4 (2008-2010)

• Makt, motstand og legitimitet: En etnografisk analyse av rus og rehabilitering i et norsk

fengsel (2011-2015)

• Åpne russcener i Bergen etter stengningen av Nygårdsparken: En studie av strategi, tiltak og brukere (2014-2017)

(4)

Etnografi

• (Deltakende) observasjon, i kombinasjon med andre metoder for å utforske sosiale fenomen

• Gir innsikt i meningsskaping, og forholdet mellom sosial handling og kontekst

(5)

Etnografiens styrker

• Etnografisk forskning er ofte eksplorerende, og har et stort innovasjonspotensiale

• Etnografisk forskning er velegnet for å

produsere kunnskap om «skjulte» fenomen og marginaliserte grupper

• Etnografisk forskning produserer

kontekstspesifikk kunnskap om hvordan og hvorfor folk gjør som de gjør

(6)

Hvorfor jeg ble rusforsker

Kristin Bergstad Lazaridis

(7)

Hvorfor jeg forble rusforsker

Ingrid Rindal Lundeberg

(8)

Disposisjon

• Tvang

• Rusøkonomi i fengsel

• Lekkasje av LAR medikamenter

• Konklusjon

(9)

Tvang

• Tvang overfor rusmiddelmisbrukere hjemles i helse- og omsorgstjenesteloven:

• §10-2: Tilbakehold i inntil tre måneder

• §10-3 Tilbakehold i inntil hele svangerskapet

• §10-4 Tilbakehold i tre uker etter forutgående samtykke

• Kommunen (ofte NAV/sos.tjenesten) innstiller om tvang, Fylkesnemnda for barnevern og

sosiale saker avgjør sakene

(10)

Datagrunnlaget

• Sosialtjenesten: Kvalitative intervjuer med 29

ruskonsulenter ved 20 NAV-kontor og survey sendt til 51 kommuner (N = 141)

• Fylkesnemnda: Statistikk på bakgrunn av alle vedtak (1993-2008) + observasjon og intervjuer

• Behandlingsinstitusjonene: Casestudier av 4 behandlingsinstitusjoner.

• Brukerne: Intervju med 17 personer med tvangserfaring og 7 av deres pårørende.

• Øvrig tiltakskjede: 26 intervju med nøkkelinformanter

• (Lundeberg, Mjåland, Søvig, Nilssen og Ravneberg, 2010)

(11)

Tvangens krenkelser

• Utfallet

• Å bli fratatt retten til å bestemme over eget liv

• Tvangsoppholdet

• Kontroll, oppbevaring, kjedsomhet

• Men viktigere:

• Fremgangsmåten som ledet fram til tvangsoppholdet

(12)

Tilbakehold av informasjon:

• Av frykt for at brukeren gjør seg utilgjengelig

• Av frykt for å ødelegge relasjon mellom ruskonsulent og bruker

• Politiet blir bedt om å bistå under innleggelsen

(13)

Fremgangsmåtens betydning

• Tvang kan oppleves som en krenkelse når brukerne ikke blir informert i forkant, når de ikke får si sin

mening, og når de blir lagt inn med makt av politi.

• Urettferdige fremgangsmåter kan skape mistillit, motstand og undergrave formålet med tvang

• Men også: En opplevd respektfull prosess i forkant av tvangsoppholdet kan forebygge krenkelser, ivareta relasjonen til ruskonsulenten, og gi bedre

forutsetninger for meningsfulle tvangsopphold.

(14)

Metodisk poeng

• 1: Forskning på subjektive opplevelser av sterkt inngripende virkemidler som tvang er viktig i seg selv

• 2: Slik forskning kan også være hypoteseutviklende

(15)

Rusøkonomi i fengsel

• Etnografisk feltarbeid i «Kollen» fengsel i åtte måneder.

• 2-3 dager i uken, 5-6 timer hver økt

• Deltakende observasjon ved en

rusmestringsenhet og en LAR-enhet.

• Kvalitative intervjuer med:

• Fanger (23)

• Ansatte (12)

(16)

Rusøkonomi i fengsel: Internasjonalt

• Rusøkonomien følger

markedsøkonomiske prinsipper:

• Høy etterspørsel og lav tilgjengelighet øker prisene 3-4 gangen

• Småskala dealing dominerer, men også profesjonell dealing

• Brukere av særlig heroin pådrar seg gjeld

• Crewe (2005, 2006, 2009); Penfold mfl. (2005).

(17)

Rusøkonomi i Kollen fengsel

• Deling, ikke dealing:

• «For å si det sånn då, at eg tok inn…, ti tabletter, to Subutex og ett g amfetamin. Og så to pumper og to nåler. Og…eg brukte

bare en liten dose med speed utav alt det som eg tok inn. Det var alt eg rørte, og så gav eg bort resten» (fange A).

• «…det er jo veldig omsorgsbasert. […] Altså eg har gått på et rent omsorgsbasert narkotikabudsjett» (fange B).

• “Du kommer ikke i gjeld til nokken her inne, det er helt umulig, det går ikkje an. Det er bare sprøyt hvis noen sier det, det har eg aldri hørt om” (fange C)

(18)

Hvordan skal vi forstå delekulturen?

• Resiprositetsprinsippet er effektivt

• Stor tilgjengelighet av subutex/subuxone

• Tette sosiale relasjoner mellom fanger

• Egalitære normer

(19)

Implikasjoner av delekulturen

• Skaper samhold og fellesskap, gjør at

rusbruken «går rundt» og tilbyr et subversivt meningsinnhold i soningen

• Men/og:

• Vever deltakerne inn i subkulturelle aktiviteter

• Rekruttering til opiatavhengighet

• Overføring av smittsomme sykdommer

(20)

Metodiske poeng

• 1: Eksplorerende etnografiske tilnærminger kan gi innsikt i uutforskede fenomen

• 2: Etnografiske studier kan gi innsikt i illegale fenomen og praksiser

(21)

Lekkasje av LAR-legemidler

• Utdelingen av LAR-medisiner er strengt kontrollert i fengsel

• LAR-enheten ble opprettet for å redusere unnaluring og distribusjon:

• LAR-pasienter ble fysisk skjermet på egen boenhet

• Ingen kontakt med fanger fra andre avdelinger

• Ekstra omfattende kontroll og overvåkning av selve utdelingen

(22)

Økt kontroll og økt unnaluring

• Hovedformålet var å redusere unnaluring ved å hjelp av økt kontrollen. I følge flertallet av forskningsdeltakerne skjedde det motsatte:

Unnaluringen og spredningen økte etter

opprettelsen av LAR-enheten, og tilgangen til subutex og subuxone ble mer organisert og stabil.

• Hvordan skal vi forstå dette paradokset?

(23)

Hvorfor lures LAR-legemidler unna?

• Mange fanger i LAR, både før og etter opprettelsen av LAR-enheten, oppgav at de lurte unna deler av

subutex/subuxonen.

• Motivene var mange og sammensatt:

• De gjorde det fordi de kunne (dosene var høyere enn de trengte)

• De gjorde det fordi det var forventet av dem (for å «hjelpe ut»

medfanger)

• De gjorde det av egeninteresse (de fikk noe igjen), og

• De gjorde det pga press (fryktet sanksjoner ved å ikke gjøre det)

• (se også Havnes, Clausen, & Middelthon, 2013; Penfold et al., 2005;

Winstock, Lea, & Jackson, 2009; Yokell, Zaller, Green, & Rich, 2011)

(24)

Legitimitetsunderskudd og trass

• Majoriteten av fangene opplevde LAR programmet som illegitimt og urettferdig.

• Unnaluring og distribusjon av buprenorfin som en trassig protest

(25)

Kontroll og krenkelse

«Det skal være rammer rundt denne utdelingen.

Men kriminalomsorgen er hysterisk. De er

hysterisk. […] Sånn at jeg mener jo at det er altfor mye fokus på sikkerhet […] Så… og jeg tror jo at jo mere vi prøver på sikkerhet, jo mere krenker vi pasienten og jo større behov får de for å lure oss.

Altså sant… de blir jo bare enda mer kreative i den retningen» (intervju, sykepleier,

helseavdelingen).

(26)

Fangen Knut

• «Jo mer du lurer de, jo bedre er det [humrer].

Det blir jo en liten hobby for noen, da»

(27)

Konklusjon

• Kontrollen i LAR kan virke mot sin hensikt

dersom den blir oppfattet som for urettferdig, inngripende og krenkende av de som er

underlagt den.

(28)

Metodiske poeng

• 1: Demonstrerer fleksibiliteten i etnografiske tilnærminger

• 2: Viser etnografiens mulige innovasjonskraft

(29)

Åpne russcener etter stengningen av Nygårdsparken (2014-2017)

(30)

Data

• Etnografisk feltarbeid i russcenene august 2014-mars 2016

• Fulgt fem stoffbrukere tett i perioden

• Observatører i møter i de tverrsektorielle samarbeidsorganene

• Kvalitative intervju

• Ledere av tiltak/etater/institusjoner (N=25)

• Stoffbrukere (N=15)

• Spørreundersøkelse blant brukere av russcener (N=165)

• Sammenstilling av statistikk (overdosetall, kriminalitetsutvikling med mer)

(31)

Tunellen

(32)

Konferanse om åpne russcener

• Tirsdag 23. mai kl. 09-16 i Universitetsaulaen i Bergen

• Med innlegg fra blant annet:

• Alex Stevens, Sveinung Sandberg, Philip Lalander, Esben Houborg, Evy Frantzsen, Linn Gjersing og Gert Johan Kjellby.

(33)

Konklusjon

• Etnografisk forskning er særlig godt egnet til å:

• Utforske «skjulte»/illegale fenomen og praksiser i marginaliserte grupper

• Produsere kontekstspesifikk kunnskap om hvordan og hvorfor folk handler som de gjør

• Være en innovativ kraft, som siden kan følges opp med andre typer forskningsdesign

(34)

TAKK FOR

OPPMERKSOMHETEN!

(35)

Publikasjoner

• Lundeberg, I.R., K. Mjåland og K.H. Søvig. 2014. Tvang i rusfeltet:

Regelverk, praksis og erfaringer med tvang. Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Mjåland, K.. 2014. "′A culture of sharing′: Drug exchange in a Norwegian prison". I Punishment & Society. 16(3): 336-352.

• Mjåland, K. og I.R. Lundeberg. 2014. "Penal hybridization: staff-prisoner relationships in a Norwegian drug rehabilitation unit". I Aasen, H.S. mfl (red.). Juridification and Social Citizenship in the welfare state.

Cheltenham: Edward Elgar Publishing.

• Mjåland, K. (2015). «The paradox of control: An ethnographic analysis of opiate maintenance treatment in a Norwegian prison». I International Journal of Drug Policy. 26(8): 781-789.

• Mjåland, K. 2016. «Exploring prison drug use in the context of prison- based drug rehabilitation». I Drugs: Education, Prevention and Policy.

23(2): 154-162.

• Lundeberg, I.R. og K. Mjåland (2016). «Rehabilitering og prosedural rettferdighet i kriminalomsorgen». I Retfærd. 153(2): 32-44.

(36)