Det moderne klyngetun –
buplass for fleire enn bønder
Sluttrapport
Prosjekt ”Det moderne klynegtun – buplass for fleire enn bønder” – april 2004 – juni 2005
Rapport Nr.10-2005 ISBN 82-91031-80-0 - ISSN 0803-1886
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljøvern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik:
HER FINN DU OSS:
Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger
Landbruksavdelinga:
Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde
E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmann.no/sfj/
www.miljostatus.no/sognogfjordane/
Framsidefoto: Kristina Bergset, Geirmund Dvergsdal, Rambøll AS
Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for atStortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr.
Forfattar
Geirmund Dvergsdal
Dato 07.10.2005 Prosjektansvarleg
Christian Rekkedal
Sidetal 20 Tittel
Det moderne klyngetun – ein buplass for fleire enn bønder
ISBN 82-91031-80-0 ISSN 0803-1886
Geografisk område Sogn og Fjordane
Fagområde
Nærings- og bygdeutvikling Finansiering
Landbruks- og matdepartementet og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Samandrag
Mange søkjer etter eit alternativ til ein urban livsstil. Ynskje om betre kontakt med dyr, natur og friluftsliv og eit betre sosialt fellesskap kan imøtekomast ved å legge til rette for at andre enn bonden kan bu og ta del i aktivitetane på ein gard.
Det er mogleg å legge til rette for bustadar på gardsbruk utan at dette kjem i konflikt med landbruksdrifta
Tilrettelegging av arealet, utforming av det fysiske miljøet og fastlegging av ”driftsfunksjonar” er lettast å få til gjennom ein reguleringsplan. Ein slik plan bør også omfatte det eksisterande tunet og eventuelt areal som skal disponerast av fellesskapet i tunet.
Emneord Klyngetun Busetnad
Ansvarleg
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Innhaldsliste
...
1.0 Bakgrunn ... 5
1.2 Prosjektorganisering ... 6
1.2.1 Oppstart / Organisering... 6
1.3 Finansiering... 6
2.0 Utvikling av busetjing og sysselsetjing i bygdene... 7
2.1 Urbaniseringa av folk og næringar... 8
2.2 Litt om ”det sivile samfunn” ... 9
2.3 Det sivile samfunn og bygda... 10
2.4 Er bygdene liv laga?... 11
3.0 Arbeidsoppgåver i prosjektet... 11
3.1 Førebuande del... 11
3.2 Gjennomføring ... 11
3.2.1 Klyngetun i Jølster ... 11
3.2.2 Klyngetun i Stryn ... 12
3.2.3 Motiv for å delta... 13
3.3 Frå ide til plan ... 13
3.3.1 Korleis skape framtidsretta og berekraftig bumiljø på bygdene? ... 13
3.3.2. Kartlegging av eigne ressursar... 14
3.3.3. Plan for ”Janstunet” ... 15
3.3.4 Plan for Abrahamtunet ... 17
3.4 Utfordringar i høve til lovverket og praktisering av dette ... 18
3.4.1 Reguleringsplan for Janstunet... 18
3.4.2 LNF 2 område for Abramtunet ... 19
4.0 Marknadsundersøking ... 19
4.1 Samandrag av marknadsundersøkinga... 19
5.0 Oppfylging av prosjektet ... 21
6.0 Oppsummering... 21
7.0 Vedlegg... 22
8.0 Referansar ... 22
1.0 Bakgrunn
I fylkesdelplan for landbruk som vart vedteke av fylkestinget i desember 2002, er det eit delmål som heiter ”Bygda som ein god plass å bu”. Eitt av tiltaka er prøve ut gardstuna som buplass for andre enn bønder, og ansvarleg for oppfølginga av dette er kommunane, fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret.
Bakgrunnen for dette tiltaket er følgjande utviklingstrekk på bygdene:
• Av om lag 11 500 registrete eigedomar i Landbruksregisteret her i fylket, er det no berre 3900 i aktiv sjølvstendig drift. Dette talet har minka med 1500 dei siste 10 åra.
• Over 2000 av dei tidlegare registrete landbrukseigedomane vert konsesjonsfrie etter nye reglar i konsesjonslova. (Dvs eigedomar på maks 100 daa totalareal og maks 20 daa fulldyrka jord)
• Fleire samdrifter gjer at det ikkje lenger vert same sterke samanheng og nærleik mellom bustadtun og driftstun i eit landbruksføretak
• Nedgang i folketalet i mange bygder, og mange som bur på bygda opplever einsemd
• Mange uttrykkjer eit ynske om å kunne bu landleg og med betre plass og anna miljø enn det ein finn i bustadfelt i kommunesentra og byar
Sentrale føringar i landbrukspolitikken:
• St. meld nr 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon varsla ei større vektlegging av bustadfunksjonen på små gardsbruk, noko som er følgt opp med fleire lovendringar
• Den personlege driveplikta kan oppfyllast ved vekkleige av arealet, men buplikta står ved lag. Dette signaliserer også auka fokus på eigedomane sin buverdi for å halde oppe busetnaden i bygdene.
• Arealgrensa for konsesjonsfrie eigedomar er auka, og i den samanheng er det peikt på målsetting om at fleire eigedomar vert nytta til bustadføremål
• Landbruksdepartementet har nyleg sett i gang arbeidet med ein ”ny landbrukspolitikk for ei ny tid”, og i den samanheng vil ein utforme ein meir aktiv busetnadspolitikk for landbrukseigedomar som i all hovudsak har busetnadsfunksjon
Både føringar frå sentralt hald og våre eigne strategiar i Fylkesdelplan for landbruk, peiker altså på at vi i framtida må satse meir på å utvikle gode og framtidsretta bumiljø på bygdene etterkvart
som den næringsmessige verdien av
landbrukseigedommane vert mindre. Erfaringar frå prosjektet vil såleis ha både regional og nasjonal verdi.
Klyngetunet er den tradisjonelle vestnorske tunskipnaden som på godt og vondt gav mykje tettare bumiljø på bygdene enn vi har i dag. Vil ei modernisering av denne buforma gje løysingar på nokre av dei utfordringane vi ser for landbruket og bygdene i framtida ?
Illustrasjonsbilde – Bergsettunet og Abrahamtunet
1.2 Prosjektorganisering 1.2.1 Oppstart / Organisering
Prosjektet starta opp ca 1. april 2004. Prosjektet har vore organisert etter PLP – metoden med prosjektansvarleg, prosjektleiar og ei referansegruppe i staden for styringsgruppe.
Oppdragsgjevar og eigar av prosjektet: Prosjektet har vore ei oppfølging av Fylkesdelplan for Landbruk, med Fylkesmannen og Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane som ansvarlege for gjennomføringa.
Prosjektansvarleg Fylkesmannen ved Christian Rekkedal Prosjektleiar har vore Fylkesmannen ved Geirmund Dvergsdal
Referansegruppe: Fylkeskommunen v/ regionalavdelinga, Fylkeslandbrukstyret, Kommunane v/ planavd., Høgskulen i Sogn og Fjordane, Selskapet for Norges vel.
Referansegruppa har vore samansett av fagfolk innan landbruk, offentleg planlegging og forvaltning, forsking og utvikling.
Gruppa har vore ein fagleg ressurs som har gjeve råd til prosjektleiar og
prosjektansvarleg. Ressursgruppa har hatt fem møte i prosjektperioden. I tillegg til deltakarane i referansegruppa, har dei to pilotane, interessert bebuar og representantar frå kommunane delteke på to av fellesmøta
1.3 Finansiering
Ved oppstart var prosjektet kostnadsrekna til kr 450 000.- Utvida rammer for prosjektet som følge av større aktivitet enn pårekna, gjorde at kostnadsramma vart utvida med kr 155 000.
Prosjektet har vore finansiert med midlar frå Landbruks- og matdepartementet, BU- midlar, regionale utviklingsmidlar og eigeninnsats frå Landbruksavdelinga med følgande fordeling:
Landbruks- og matdepartementet 200 000.-
Regionale utviklingsmidlar kr 20 000
BU- midlar kr 50 000
Eigeninnsats kr 335 000 1.2 Prosjektmål Hovudmål
Utvikle modellar for framtidsretta og berekraftig bumiljø på bygdene.
• Synleggjere positive bu- verdiar knytt til landbrukseigedomar/
lokalsamfunn
• Gjennom konkrete planar prøve ut ulike kombinasjonar av bustadtun og driftstun på gardsbruk. Bustadane kan også vere for personar som ikkje driv landbruk, og dei bør dekke ulike generasjonar sine behov.
• Avklare om slike modellar krev endringar i regelverk og
praktisering innan jordlova og plan- og bygningslova. Eventuelt kome med forslag til endringar.
• Prosjektet skal gje svar på om det er tenleg å tilrå det moderne klyngetunet som modell for busetnad på bygdene
2.0 Utvikling av busetjing og sysselsetjing i bygdene
Folketalet i fylket er relativt stabilt medan folketalet i bygdene går ned.
Busetjingsmønsteret er i endring. Det skjer ei regionalisering av busetjinga i fylket – folk flyttar frå bygdene og inn til regionsentra Florø, Førde og Sogndal og til dels Stryn og Eid.
Mange bygder er framleis dominerte av landbruket. I ei tid med stor avskaling som følgje av rasjonalisering og effektivisering, kan det sosiale miljøet bli ein minimumsfaktor. Elsa Fjelldavli/
Hilde Bjørkhaug ved senter for bygdeforsking skriv i sin rapport ”ensomme bønder – myte eller virklighet?” Nr.1 2000; Det har i de senere årene vært fokusert på ensomheten innen bondeyrket.
Stadig flere bønder rapporterer at de er ensomme. Den viktigste årsaken er at de mangler arbeidskollegaer i hverdagen. Blant de mest ensomme er mangel på venner den viktigste årsaken. Det er melkebøndene som i størst grad opplever ensomheten.
Fredrik Tennøe Andersen ( senter for bygdeforsking ) har gjort ei analyse som tyder på at
arbeidsmiljø er viktig for bøndene sin trivsel, men at det psykososiale spelar størst rolle for deira tilfredsheit.
I 1995 budde ca 74 % av innbyggjarane i det vi kan kalle bygder, medan tilsvarande tal i 2004 er om lag 71 %. Landbruket sysselset ein stadig mindre del av befolkninga. Tabellen nedanfor er henta frå Fylkesbarometeret 2004 – utgitt av Sparebanken Sogn og Fjordane og Innovasjon Noreg.
Figur 1
I tillegg skjer det ei rasjonalisering i landbruket med større og færre einingar. Dette er ein nasjonal trend, og Sogn og Fjordane føl denne med ein nedgong i perioden 95 – 2002 på 27 % mot 26 % på landsplan. Tal aktive brukarar ( eigarar av landbrukseigedomar som søkjer produksjonstillegg ) er redusert frå 5300 i 1995 til 3900 i 2004
Gjennomsnittsalderen på gardbrukarane i fylket går opp. I 1995 var gjennomsnittsalderen 48.9 medan den i 2004 var 50,6 år.
2.1 Urbaniseringa av folk og næringar
Dei gamle klyngetuna som var vanleg, spesielt på Vestlandet, fram til første halvdel av 1900- talet, representerte på mange måtar ”landsbyar” og ”bygdebyar” der folk budde tett i tun og næringsaktivtet vart utøvd i områda rundt og i tilknyting til tunet. Dei første gardsbruka låg spreidd som enkelte gardar. Det var gjerne store bruk som etter kvart som familiane vaks vart utbygde med fleire hus, og vi fekk etter kvart ein ”landsby” – ( frå Norsk Bonderett av Kristian Øtberg). Ikkje berre landbruk, men også anna type næringsverksemd vart utøvd i tilknyting til desse ”landsbyane”. Det kunne være smed, hovslagar, snikkarverksemd m.m. som leverte
tenester til landbruket. Dei som budde i desse tuna, var ofte i direkte eller indirekte i familie med kvar andre. Buforma hadde nok både positive og negative sider ved seg, men det var eit sosialt fellesskap der borna vaks opp med mange vaksne frå fleire generasjonar rundt seg. Sosial læring og kunnskap om lokalsamfunna vart tileigna gjennom ein naturleg prosess i dagleglivet.
Men når konfliktane oppstod i eit så tett bumiljø, kunne det nok vere ei stor utfordring å takle desse på ein måte som var til å leve med. Men dei hadde sine ”konfliktråd” eller Grannestevne – ting for grænden ( professor Fr. Thaarup) der ulike ting vart teke opp og løyst. Etter kvart som tida og utviklinga stilte nye krav, vart dei fleste klyngetuna oppløyste gjennom jordskifte.
Gardar vart flytte ut og etablert på nye tomtar, og vi var til bake til enkeltgardar der kvar familie har sitt tun.
Flytting frå landsbygda til byane skjedde seinare i Noreg enn ute i Europa. På sekstitalet rådde det ei oppfatning av at dette var ein trend som var eit utslag av ei lovmessig utvikling frå før- moderne til moderne samfunn der forståinga av utviklinga var relativt eindimensjonal ( Øtlandsforsking- rapport 07/2004 – Tor Selstad )
Figur 2 urbaniseringskurva
( Kjelde:Thor Fredrik Rasmussen 1969 ). Dei tre makroprosessane urbanisering, demografisk stabilisering og industrialisering var tre sider av same sak. Den stigande kurva indikerer både folketal og næringsutvikling – frå landsbygda til byen – og den fallande det motsette.
I dag må vi erkjenne at mykje har gått i den retning som fig. 2 viser, men med ein del nyansar.
På syttitalet var det klart at industrialiseringa halta, fertiliteten gjekk ned og nedgong i folketalet vart sett på dagsorden ( Selstad – 2004 ). Slike moderniseringskurver er difor blitt noko
modifiserte med ei ny fase der ein er usikker på kva veg kurvene vil peike.
Sivile samfunn
Marknad Det
offentlige
Ser vi i dag konturane av å ha nådd ein urbaniseringstopp- og kan bygdene og lokalsamfunna tilby noko som andre- og tredje generasjon urbanistane er på leit etter? Forskarane er ikkje like klare på kva som er vegen vidare – om byane vil vekse i kraft av auka folketal
Figur 3
og ein positiv industrivekst, men forståinga av desse samanhengane må skje på eit globalt plan.
Globalisering er dagens moderniseringsteori.
Maskell m.fl. 1998 – peikar på ein nordisk tilnærming til regionaliseringa – regional konkurransekraft der dei peikar på fire område som vil vere viktige for utviklinga;
Naturressursar, bygderessursar, byar og infrastruktur, kunnskap og ferdigheiter og den institusjonelle begunstigelsen.
2.2 Litt om ”det sivile samfunn”
Med sivile samfunn meiner ein ofte den sektoren som ligg mellom det offentlege og marknaden.
Eksempel på det som kan beskrivast som det sivile samfunn kan vere ulike frivillige lag og organisasjonar der den enkelte kan realisere sitt engasjement saman med andre. Det kan innebere at den enkelte tar med seg eit problem, eit ynske, ei interesse eller likande frå det private til eit felles rom. Det oppstår gjerne ein ”vi” følelse gjennom fellesskapet ( Håkon Lorenzen – fellesskapets fundament).
Figur 4
Dei gamle klyngetuna var eit ”sivilt samfunn” med innslag av offentleg påverknad og
marknadskrefter. Først og fremst fordi dei som budde der var sterkt avhengig av kvarandre i dei daglege gjeremåla gjennom forplikting, ansvar og engasjement. Bygdene var – og er – avhengig av eit sterkt sivilt samfunn. At der er eldsjeler som brenn for å skape eit miljø der fellesskapet
(Kjelde: Tor Selstad – rapport nr 07/2004)
kan få utvikle seg, og at det blir lagt til rette for eit sosialt fellesskap som er med å formar identiteten. ”Intet samfunn kan bestå uten felleskap som vedlikeholder kollektiv identitet ( H- Lorenzen ). Dette gjeld så vel for bygd som for by.
Vi trur kanskje at dei som bur i urbane strøk ikkje har dei sosiale nettverka som ute på bygda, eller at det sivile samfunn er mindre til stades enn på bygdene. Dette er nok ikkje rett, men den store forskjellen ligg gjerne i at nettverk og ”sivil” tilhøyring orienterer seg mot eit større geografisk område, og ikkje i nærmaste nabolag som er meir vanleg på bygda.
Det som kanskje er blitt meir og meir synleg og framtredande – både i by og bygd – er individualiseringa. Det at kvar og ein av oss blir meir oppteken av å realisere oss sjølv som sjølvstendige individ enn å bruke vår energi på å støtte opp om det kollektive. Dette er ikkje noko nytt femomen. Habermas 1992, Liedman 1997 og Keane 1988 beskriv slike prosessar tilbake til 1700 talet då ein etter kvart vart klar over at det ikkje var overnaturlege krefter som styrte livet til den einskilde, men at dette kunne påverkast gjennom eigne handlingar – enkeltvis eller i samspel med andre.
Sterkt forenkla kan vi kanskje seie at dei gamle klyngetuna representerte det kollektive der handling frå den enkelte påverka fellesskapet i stor grad. Det viktige var då å handle innanfor ein viss rasjonell solidaritet som var akseptabel for fellesskapet. Etter kvart som utviklinga gjekk framover, byrja den enkelte å legge vekt på eigne personlege mål og ynske. Samstundes som utviklinga i landbruket gjekk i retning av auka produksjon som igjen kravde meir plass, var dette dei viktigaste årsakene til at mange av desse bu- og arbeidsfellesskapa vart oppløyste.
Sjølv om klyngetuna vart oppløyste, var det framleis bra med folk på kvar gard. Fleire generasjonar budde saman og garden dekka basisbehova. Dei sekundære behova som sosialt fellesskap, ”hobbyar” og liknande var framleis fullt mogleg å få tilfredsstilt fordi bygda totalt sett hadde mange innbyggjarar.
Etter kvart som industrialiseringa skaut fart etter andre verdskrig, vart det eit aukande behov for arbeidskraft der industrien vaks fram. Samstundes vart naturalhushaldet gradvis bytta ut med pengehushald, og dette gjorde at mange flytta til byane for å skaffe seg lønna arbeid. Den første generasjonen tok med seg mange av dei normene og verdiane dei hadde frå bygda, og dei utvikla sine sivile samfunn og nettverk der dei slo seg ned.
2.3 Det sivile samfunn og bygda
Dugnadsånda og organisasjonslivet har stått sterkt i mange bygder frå midten av 1800 talet. Folk hjelpte kvarandre med utgangspunkt i det dei kunne best – erfaringsgrunnlag – om ulike
praktiske oppgåver. Etter kvart vaks det fram ulike politiske og frivillige organisasjonar, mange verdibaserte foreiningar som alle var basert på ei ideologisk oppfatning. Felles for desse var at dei var knytte til dugnad og frivillig innsats for ei felles sak. I dag er mangel på menneskelege ressursar og ei profesjonalisering av det frivillige arbeidet i ferd med å avskaffe det sivile samfunn ute i bygdene. Det sivile samfunn blir i stadig sterkare grad påverka av marknaden og det offentlege. I tillegg kjem den aukande idividualiseringa som gjer at fleire og fleire
konsentrerar innsatsen om å pusse for eiga dør.
Den utviklinga vi ser konturane av med individualisering, ei marknadsorientering av det sivile samfunnet og aukande globalisering råkar mange utkantområde hardt. Når det gjeld
globalisering, så har den kanskje også ei side ved seg som utkantområda kan skåre positivt på.
Globalisering av arbeidsmarknaden og ei stadig mindre verd gjennom betra kommunikasjonar både fysisk og virtuelt, gjer at mange i dag er fristilt frå ein fysisk geografisk avgrensa
arbeidsplass. Mange har i dag sin arbeidsplass fordelt på ulike oppgåver i mange land. Eit lite døme; Ein norsk designer kan vere tilsett i eit internasjonalt designbyrå som leverer tenester til heile verda. Eit prosjekt i Kina kan gjerne leverast like godt frå Gamvik som frå Oslo. På den måten kan vi seie at globaliseringa fristiller den kunnskapsbaserte arbeidskrafta frå ei geografisk avgrensing. Den arbeidsintensive industrien blir flytta dit lønskostnaden til ei kvar tid er lågast.
Arbeidskrafta må lokaliserast innan for eit geografisk område, medan kunnskapsbaserte næringar er mindre avhengig av ei geografisk avgrensa lokalisering.
2.4 Er bygdene liv laga?
Dette er eit spørsmål som ikkje har noko enkelt svar. Bygder er dessutan ikkje noko eintydig omgrep. Øyvind Glosvik ( Høgskulen i Sogn og Fjordane ) brukar gjerne omgrepa ”sovebygd”
og ”utkantbygd”. Sovebygd er ei bygd som ligg innan for ein rimeleg pendlingsavstand til ein arbeidsmarknad - der dei fleste innbyggjarane berre bur ( et og søv ) men jobbar ein annan stad.
Ei utkantbygd er ei bygd som ligg for langt frå relevant arbeidsmarknad til dagleg pendling – og er såleis avhengig av lokal næringsaktivitet.
3.0 Arbeidsoppgåver i prosjektet
3.1 Førebuande del
Første fase av prosjektet vart nytta til å organisere prosjektet, og informere om kva som var føremålet med prosjektet. Dette vart gjort på ulie møter / konferansar der målgruppa var folk frå kommunane og i tillegg på samling for odelsberettinga i fylket. I tillegg var det ein del omtale av prosjektet gjennom media. Dette resulterte i at interesserte grunneigarar tok kontakt med ynskje om å delta. Av åtte interesserte område/ grunneigarar valde prosjektet ut to som vi ynskte å arbeide vidare med. Viktigaste kriteria for at desse vart valde, var i første rekkje at dei var aktive gardsbruk med husdyrproduksjon.
3.2 Gjennomføring
Prosjektet har hatt størst fokus på å få fram fysiske døme på korleis tilrettelegge for at andre enn bønder skal kunne bu på ein gard. Gjennom dette arbeidet har vi prøvt å få fram positive bu- verdiar knytt til landbrukseigedomar og lokalsamfunn .
3.2.1 Klyngetun i Jølster
Jølster er ei av nabokommunane til Førde med eit folketal på ca 2900 der landbruk er viktigaste næring. Tal bruk har hatt ein markert nedgong ( Kjelde Statens landbruksforvaltning)
År Tal brukarar areal
2000 232 26729
2004 199 26702
Tal bruk er redusert med ca 15 % dei siste fire åra medan areal i drift er redusert med ca 0,2 %. På mange av bruka er det usikkert om neste generasjon vil overta, og i fleire bygder er gjennomsnittleg alder på dei som driv, aukande. For den nye generasjonen er andre familiar i same livsfase ein av fleire viktige kriteria for om dei skal overta eller ikkje.
Sogn og Fjordane
U – 35 år 40 – 49 50 - 59 alle
1995 702 ( 12,5 %) 1602 ( 28,5 ) 1368 (24,3) 5609 1999 536 ( 11,7 %) 1258 ( 27,5 ) 1141 ( 25,0) 4559 2001 480 ( 10, 1% ) 1392 ( 29,5 ) 1368 (29,0) 4712
Tal i parentes er % brukarar i dei respektive aldersgruppene ( kjelde: Statens landbruksforvaltning)
Som det går fram av tabellen ovanfor, har tal brukarar under 35 år gått ned med ca 2,5 % medan brukarar i aldersgruppa 50 – 59 har auka med 4,7 % i perioden 95 – 2001.
Færre bruk og fleire eldre brukarar er ein vond sirkel for landbruket og bygdene, sjølv om bygdene ikkje er berre landbruk. Det sosiale livet blir fattigare for dei som enno held stand, og for den nye generasjonen blir terskelen for å overta enndå større. Men er
regionaliseringa/urbaniseringa og effektiviseringa i landbruket berre noko vi må ta til etterretning, eller er det ”teikn i tida” som tyder på at vi også kan sjå ei anna utvikling?
På ”Janstunet” i Svidalen i Jølster sto neste
generasjon framfor valet om å flytte tilbake til Jølster for å overta, eller framleis bu i eit
bustadfelt i Volda med to gode jobbar som
sikkerheit. Mangel på familiar i same livsfase gjorde at den nye generasjonen valde å stille sitt bruk til
disposisjon for prosjektet – med håp om å kunne få fleire naboar rundt seg.
Bruket driv mjølk- og
kjøttproduksjon med ei kvote på ca 80 000 l. I tillegg ca 40 vinterfora sauer og ein hest.
3.2.2 Klyngetun i Stryn
Stryn er største kommunen i Nordfjord med ca 6600 innbyggjarar. Tal bruk har også her hatt ein markert nedgong ( Kjelde Statens landbruksforvaltning)
År Tal brukarar areal
2000 400 40471
2004 322 39508
Gjennomsnittsalderen påbrukarane i Stryn er aukande – som i dei fleste andre bygder – med ein gjennomsnitt i 2004 på 51 år.
”Abrahamtunet” ligg på Nordsida i Stryn, og vart overteke av noverande eigarar for ca 10 år sidan. Bruket driv med kjøttproduksjon på ca 40 vinterfora sau og i tillegg er firma Maramelk AS etablert på garden. Dei driv produksjon og sal av hoppemjølk frå ca 10
fjordhestar.
3.2.3 Motiv for å delta Det overordna motivet for dei to deltakarane har vore å bidra til å skape eit betre sosialt miljø for garden og bygda. I tillegg kanskje få tilgong til større arbeidskraftressursar i periodar der behovet er større enn dei sjølve kan dekke, og til sist utnytte ressursar på garden til å skaffe auka inntekter.
3.3 Frå ide til plan
Før val av pilotar vart gjort, hadde prosjektleiar kontakt med dei aktuelle kommunane for å drøfte ideen om utvikling av klyngetun- konseptet. Begge kommunane var svært positive til prosjektet. Dei såg utfordringane, men også mulegheitene, i å prøve noko nytt for å stimulere til auka busetjing.
Etter at dei to pilotane var valde ut, vart det oppretta ei samarbeidsavtale mellom prosjektet og grunneigarane. Det vart avsett ei økonomisk ramme på inntil kr 60 000 per prosjekt til vidare planlegging. Arkiteksfirma Rambøll AS i Bergen vart engasjert til å førestå planlegginga av prosjektet i Janstunet, medan a-vista AS i Stryn har utarbeidd plan for Abrahamtunet.
3.3.1 Korleis skape framtidsretta og berekraftig bumiljø på bygdene?
Vi trur at bygdene og gardsbruka har kvalitetar som er etterspurt for ei stadig veksande gruppe av befolkninga. Men kven er denne gruppa når vi tidlegare har påvist at bygdene blir avfolka og gardsbruka slit med å få til generasjonsskifte. Spørsmålet ein då må stille seg er a) kven er målgruppa, b) er kvalitetane synlege for ei eventuell målgruppe, c) er dei tilgjengelege. Vi snakkar om å synleggjere og legge til rette. Det er lett å bli ”tunblind” – å oversjå det ein til dagleg omgåast.
Etter å ha valt ut pilotområda i prosjektet, vart pressa invitert til bruka for å få innblikk i eigaren sine tankar og motivasjon for å delta i prosjektet. Dei presenterte sine tankar om å dele bruket sine ressursar med andre familiar som måtte ynskje å bu i eit område med god plass, nærheit til dyr, natur og friluftsliv.
Media viste stor interesse for prosjekta, og kort tid etter at prosjektet i Jølster vart presentert i Bergens Tidende, melde den første familien si interesse for å busetje seg i ”Janstunet”. Arbeidet med å planlegge utforminga av det nye tunet tok til.
3.3.2. Kartlegging av eigne ressursar
Begge pilotane starta prosessen med å kartlegge eigne ressursar – fysiske og personlege – for så å ta stilling til kva for ressursar som var aktuelle å dele med andre. Her er litt av det som kom fram av denne kartlegginga:
Fleire bueiningar, kva kan vi freiste med?
Leige av stallplass til inntil tre hestar.
Gratis vedhogst i utmark, (kanskje betale med å gje ein avgrensa del til hovudbruket.) Nybygd vassverk
Store utmarksområde med masse bær!
Fisk i vatnet, lån av båt og redningsvestar Mulege fellesprosjekt på innmark:
Potetåker
Eplehage og andre frukt og grønnsaker
Felles ansvar med turnus på brøyting og diverse vedlikehald.
Nydeleg badeplass og fritidsanlegg
Mulegheit for å engasjere seg i gardsdrifta og kuturaktivitetane i Janstunet anten som lønt arbeid eller som “hobby”.
Svært sentralt, men midt på landet likevel Stor plass, fantastisk utsikt
Godt naboskap
Aktivt musikkmiljø, eit kreativt kunstnar- og revymiljø.
Stall og ridebane med opplæring for born og vaksne.
Ein får i det heile mange av fordelane med å bu på gard kombinert med få av ulempene!
Utklipp frå artikkel i Bergens Tidene ( til venstre ) og Fjordingen der pilotane presenterar sine tankar, og inviterar nye bebuarar velkomne.
Begge pilotane brukte ein del tid på å avklare med seg sjølve korleis dei ynskte å gå vidare, på kva måte ei eventuell utbygging skulle skje og på kva for premissar. Dette trur vi er viktig for å kome fram til ei mest mogleg optimal løysing.
3.3.3. Plan for ”Janstunet”
Janstunet er i dag eit tradisjonelt gardstun med bygningar og plassering som vist på skissa under.
Kårhuset er ei gamal sperrestove som er restaurert til tidsmessig standard. Den gamle
driftsbygningen er ein restaurert grindeverksbygning frå ca 1800 talet. Dei andre bygningane er av nyare dato.
I det nye tunet vil det bli oppført fire nye bustadar og eit fellesbygg som skal fungere som
”næringsstove” der dei nye bebuarane og eventuelt grunneigar kan ha heile eller deler av sin
arbeidsplass.
Grunneigaren ynskjer å gjennskape noko av den opphavlege tunorganiseringa. Dette er tenkt gjennom ei ”reorganisering” i tunet og ved å endre stil på nokre av dei nyare bygningane. Dette saman med at det vil bli lagt føringar på utforming og materialval på dei nye bueiningane, vil gje det nye og det gamle tunet ein felles identitet med
Plassering av husa i nytt tun
utgongspunkt i lokal byggeskikk og materialval.
I tillegg til organisering av sjølve tunet, er det tenkt ein god del på korleis gje tilgong til garden sine andre ressursar. Tilgong til areal for eigen produksjon av bær/ grønsaker etc., høve til å hogge ved, tilgong til båt og tilgong til ekstra lagerplass. Organiseringa av det heile bør skje på ein måte som knyter bebuarane i det nye og de gamle tunet saman.
Oversikt over topografi og bygningar i Janstunet
Arkitektfirma Rambøll AS v / Helge Samuelsen har utarbeidd ei
planskisse med utgangspunkt i grunneigaren sine ønske og ein terrengmodell, der det er lagt vekt på lokal byggeskikk og materialval.
Skissa syner fire bueiningar,
”kompetansestove” og felles parkeringshus.
Situasjonsplan Janstunet
Utdrag frå prosjektrapport frå Rambøll AS v/ Helge Furnes Samuelsen
Ved utformingen av klyngetunet er det tatt utgangspunkt i eldre byggeskikk og tunformer i Jølster. Bekken som renner gjennom selve tunet ønskes bevart. Dette ser vi også i eldre tun i Jølster hvor bekken har vært viktig som vannforsyning.
Bekken lukkes med heller over veier/ stier/ terrasser og kan strammes opp hvis nødvendig. Visse partier kan også steinsettes.
Claus har fulgt med vannføringen på de verste regnværsdagene nå i høst og kan berolige med at vannmengden er akseptabel.
Parkering for tunet vil foregå nede ved den kommunale veien. Her tenkes oppført garasje med sportsbod, gjerne i grindkonstruksjon. Det vil bli anlagt kjørbar vei opp til tunet med snu hammer for bil ved enden av tunet.
I prosessen er det kommet forslag om at parkeringen kan flyttes lenger ned mot øst ved
steingarden. Her er høydeforskjellen mellom den kommunale veien og terrenget fra klyngetunet ca. en etasjehøyde. Garasjen vil da få et betongdekke med torv oppå. Alternativet må avklares med Jølster kommune vedr utkjøring til vei fra garasje. Gang sti anlegges parallelt med steingarden opp til tunet.
Selve tunet består av 5 hus, hvor ett av dem er felleshus. Felleshuset kan på dag tid benyttes til kontor, fortrinnsvis for beboerne. Dette huset som vi har for hånden er en eldre sperrestue fra Innvik som vi ønsker å flytte. (Det kan godt være at det blir et annet gammelt hus). Det å flytte inn et gammelt hus ved siden av de nye mer moderne husene synes jeg er spennende, da spesielt kontrasten.
De andre husene har kjente hovedformer fra eldre Jølster-arkitektur med moderne formspråk i vindusløsninger. Huset har saltak med tak vinkel 32 til 34 grader i forholdet at topp møne har lengde 1/3 av bredden. Det tenkes benyttes torvtak.
Kledningen ønskes i liggende ubehandlet furu av alen kvalitet. Stående kledning kan også benyttes men i mindre mengder der det ikke er vær utsatt.
Forstøtelsesmurer og grunnmurer tenkes oppført gråsteinsforblending. Lokal stein til dette er å foretrekke. Andre materialløsninger kan sees på og vurderes, for eksempel bordforskalt betong.
3.3.4 Plan for Abrahamtunet
Abrahamtunet inneheld nytt våningshus for noverande eigar, eldre våningshus ( kårhus ), driftsbygning, eldhus og eit mindre eldre bustadhus.
Tunskisse - Abrahamtunet
Planen her er å føre opp to nye bustadhus for utleige – eventuelt sal. Dersom det er marknad for det, kan det vere aktuelt å utvide dette. A-vista AS – har utarbeidd plan for piloten, og i
fagrapporten som er utarbeidd heiter det m.a.;
Abrahamtunet i framtida
I dag har bonden i Abrahamtunet full jobb ved sida av gardsdrifta. Garden er i dag viktigare som buplass enn som arbeidsplass. Kan ein forenkle drifta av garden ved å la andre få ta del i ressursane ein rår over? Kva neste generasjon vil satse på og om dei vil satse, veit vi ikkje endå, men vi må ta omsyn til framtidige generasjonar i våre
vurderingar og beslutningar.
Ønskjer for framtida
For bonden er det viktig at nye bueiningar ikkje medfører meir ”gratisarbeid”. Kan satsinga føre til avlasting/hjelp til å vedlikehalde kulturlandskap og felles bygningar?
Garden er i dag ein einsam arbeidsplass. Kan dette prosjektet føre til meir sosial samkvem i arbeid og aktivitetar?
Situasjonsplan
2 nye bueiningar er planlagt aust for eksisterande tun, men med kort avstand til tunet. Det vart vurdert å legge bueiningane til det opphavlege Mattistunet, nedanfor
driftsbygning/kårhus, men det blir for tett på driftsbygningen og beitet der hestane går.
Situasjonsplan - Abrahamtunet
Det er planlagt eit felles uteområde med badebasseng, mellom eldhus og gamlestove. I
gangavstand frå tunet er det etablert ein felles bålplass. Gardfjøsen som ligg ca 200 m ovanfor tunet, planlegg ein å ruste opp til eit fellesbygg der ein kan ha sosialt samvær ved langbordet og
der fenalåret og spekeskinka skal hengast opp til tørk. Utleigehytta som ligg ca 200 m frå tunet, kan leigast ut til ferierande og gi plass til leigetakarane sine gjester.
3.4 Utfordringar i høve til lovverket og praktisering av dette
Jordlova regulerer bruk av landbruksareal, §1 omhandlar føremål og § 12 om forbod mot deling av landbrukseigedomar.
Utfordringa i å oppfylle intensjonane i jordlova er velkjende for forvaltninga på alle nivå. Det er eit aukande press, både i sentrale strøk og utkantstrøk, om å nytte landbruksareal til andre føremål enn landbruksproduksjon. Men lova opnar for stor grad av skjønn i utøvinga. Kor vidt nye bustadar i eit gardstun for andre enn dei som driv garden er disponering på ein måte som;
gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar vil vere ei skjønnsmessig vurdering.
”Forbodet i § 12 mot deling av landbrukseigedom set også avgrensingar for å kunne dele frå slike bustadtomter, og det blir ei konkret vurdering om dette er forsvarleg eller ikkje. Gode og framtidsretta tunløysingar og planar kan redusere ulempene for gardsdrifta, og dette må vegast opp mot samfunnsinteressene knytt til busetnad i bygda.”
Jordlova avgrensar også retten til å leige bort deler av eigedomen, bruksrettar etc. når dette gjeld for meir enn ti år. Dette vil såleis vere ei utfordring i høve til ynskje om å leige bort areal og andre rettar som ein del av tilbodet om å bu i dei planlagde klyngetuna.
Plan og bygningslova ( P.bl. )regulerar utbygging og bruk av areal i heile landet - §1 og § 2.
Alle kommunar er pålagde å utarbeide kommuneplan og delplanar, mellom anna for disponering av areal. § 20 omhandlar kommuneplanlegging og punkt 4 omhandlar arealdelen av
kommuneplanen. Her finn vi ei opplisting av aktuelle areal- og utbyggingskategoriar m.a.
Landbruks-, natur og friluftsområde – LNF- område. Det kan gjevast utfyllande bestemmelsar til arealdelen, jfr. punkt c og d – utfyllande bestemmelsar.
Det kan innan for eit område som er definert som LNF- område i arealdelen av kommuneplanen, tillatast spreidd bustadbygging etter nærmare fastsette retningslinjer.
Begge grunneigarane var i utgangspunktet skeptiske til å dele frå tomtar. Dette ut i frå at ei frådeling vil svekke ressursane på garden. Ei frådeling inneber at ein ikkje lenger har råderett over det frådelte arealet. Alternativet ville vere bygsling, eller at grunneigaren sjølv står for utbygginga og leiger ut bustadane.
Prosjektet har hatt god dialog med dei aktuelle kommunane og diskutert moglege alternativ for å realisere dei planlagde utbyggingsområda. Etter å ha vurdert fleire alternativ i høve til
disponering av arealet for dei nye tuna vart følgjande valt:
3.4.1 Reguleringsplan for Janstunet
Grunneigaren vurderte i utgangspunktet bygsling som det beste alternativet.
Men lova som regulerar dette – tomtefestelova – har etter
revisjon - seinast i juli 2004 - blitt endra på ein måte som gjer at grunneigaren i praksis ikkje har råderett over arealet i vesentleg større grad enn ved frådeling og sal. Etter ei nøye vurdering, og i samråd med kommunen, har ho difor valt å få utarbeidd ein privat reguleringsplan som omfattar både det nye og det gamle tunet – sjå avgrensingar på kartskissa. Gjennom
reguleringsføresegnene vil det bli fastsett detaljerte retningslinjer for utbygging og drift/
vedlikehald av tunområdet. Arbeidet med reguleringsplanen skal etter planen stå ferdig våren 2006. ( status per september 2005: ei tomt er seld – og hus nr 1 er under oppføring. Det er søkt om dispensasjon frå LNF – til utbyggingsområde for det aktuelle utbyggingsområdet.
Reguleringsplan er under arbeid )
3.4.2 LNF 2 område for Abramtunet
Grunneigarane i Abrahamtunet ynskte ikkje å dele frå og selje tomtar. Dei vil stå for utbygginga sjølve. Arealet er i dag definert som LNF område i arealdelen av kommuneplanen. I revidert kommuneplan er det nye og det gamle tunet føreslege definert som ”LNF 2 område, dvs. område der det kan tillatast spreidd bustadbygging etter nærmare fastsette retningslinjer – jfr. Pbl. § 20 - 4
4.0 Marknadsundersøking
For å kunne seie noko meir om det finst ei målgruppe, og eventuelt kor stor ho er og litt om kva ynskje og forventingar målgruppa har til eit slikt konsept, vart Høgskulen i Sogn og Fjordane ( HSF ) engasjert i å utarbeide ei marknadsundersøking. Det vart utarbeidd ein prosjektplan med mål og det vart formulert nokre spørsmål vi ynskte svar på. Undersøkinga vart gjennomført i Bergensområdet.
Frå prosjektplanen Formål
Som ein del av prosjektet "Det moderne klyngetun – ein buplass for fleire enn bønder" skal det
gjennomførast ei marknadsgransking der ein prøver å avdekka interessa for å busetje seg i ”klyngetun”
på bygdene. Målgruppa er personar i alderen 25 – 60 år frå urbane strøk. Er det interessant for desse å flytte til Sogn og Fjordane, eller eventuelle andre utkantstrøk, dersom dei vert tilbode eit bu konsept som klyngetun?
Forskningsspørsmål
I dette marknadsanalyseprosjektet vil vi freiste å svare på fylgjande spørsmål:
Kva haldningar er det til å flytte til klyngetun i marknaden?
Er etablering i klyngetun i det heile tatt interessant?
Beskriving av bakgrunnskjennetegn til eventuelle interesserte/uinteresserte respondentar.
Kva er dei viktigaste årsaksforholda bak ein eventuell interesse eller uinteresse for klyngetun.
Kva er dei viktigaste årsaksforholda bak ein eventuell interesse eller uinteresse for å flytte til Sogn og Fjordane?
4.1 Samandrag av marknadsundersøkinga
I dette prosjektet vart 400 personar busette i Bergen kontakta pr. telefon, av desse svara 108.
Undersøkinga syner at 78 % av respondentane er uinteresserte i å bu på klyngetun, og 22 % vil ha ein sterk eller moderat interesse for konseptet. Vi konkluderer dermed med at det er ei
interesse i marknaden for å flytte til klyngetun. I tillegg var det fleire respondentar som meinte at ideen klyngetun var ein god ide, men at det var uaktuelt for dei å flytte dit no sidan dei var
etablerte. Dei som hadde passert 50 år meinte at klyngetun måtte passe godt for småbarns- foreldre.
Respondentane fekk også anledning til å seie med eigne ord kva som virka å vere bra og dårleg med ideen klyngetun. Det som oftast vart nemnd som bra med klyngetun var det sosiale
fellesskapet. Enkelte meinte at dette mangla ein i dagens samfunn og at klyngetunet kunne vere med på å dekke dette behovet. Privatlivets fred og om ein kom overens med dei ein budde saman med var det som oftast vart trekt fram som negativt. Ein kunne bu for tett på kvarandre, og ein var redd for at naboen visste alt om alle. I tillegg var det av stor betyding kven ein budde i lag med. Enkelte såg på det som ein risiko å ikkje vite kven ein kom til å bu saman med.
Dei som vi kan kategorise som interesserte i å bu på klyngetun, vil helst kjøpe tomt og byggje sjølv. Bustaden vil dei ha i utkanten av tunet og livsstilen er viktigare enn bukostnader når dei skal grunngje kvifor dei ville bu på klyngetun.
Haust på Åland i Stryn
Eit av formåla med undersøkinga var å kartleggja bakgrunnsvariablane til respondentane. Var det nokon forskjell mellom dei interesserte og dei uinteresserrte til klyngetun i forhold til
bakgrunnsvariablane? Respondentar med interesse og respondentar utan interesse for klyngetun hadde stort sett dei same bakgrunnskjennetegna, med to unntak. Av dei som hadde vidaregåande skule, var det eit fleirtal av respondentane som ikkje var interessert i klyngetun. Vidare vart det avdekka at majoriteten av respondentane som hadde partnar med over tre år høgare utdanning var interessert i klyngetun.
Det vart vidare gjennomført ei kausal undersøking der det vart prøvd å finna dei viktigaste årsaksforholda bak ei interesse eller uinteresse for klyngetun. Her vart det funne at dess høgare utdanning respondenten har, dess mindre interessert er vedkomande i å busetja seg i klyngetun og at dersom respondenten har ein partnar med høg utdanning, dreg dette i retning av meir interesse for å busetja seg i klyngetun. Undersøkinga syner vidare at årsaksforholda bak ei
eventuell interesse for å busetje seg i klyngetun, er mangearta og lite homogen. Folk har rett og slett svært mange forskjellige grunnar til å vera interessert i å busetja seg i klyngetun
Det vart også gjennomført ein kausal analyse for å finne årsaksvariablar som kan forklare interessa for å flytte til Sogn og Fjordane. Resultatet frå analysen var at dess fleire born respondenten fekk til meir interessert vart vedkommande i å flytte til Sogn og Fjordane.
Resultata frå dei to kausale analysane må imidlertid tolkast med varsemd, fordi funna berre fekk delvis støtte i dei statistiske testane som vart utførd.
Undersøkinga syner at 78 % av respondentane er uinteresserte i å bu på klyngetun, og 22 % vil ha ein sterk eller moderat interesse for konseptet. Vi konkluderer dermed med at det er ei
interesse i marknaden for å flytte til klyngetun. I tillegg var det fleire respondentar som meinte at ideen klyngetun var ein god ide, men at det var uaktuelt for dei å flytte dit no sidan dei var etablerte. Dei som hadde passert 50 år, meinte at klyngetun måtte passe godt for småbarns- foreldre.
5.0 Oppfylging av prosjektet
Hovudålet med prosjektet har vore å utvikle modellar for framtidsretta og berekraftig bumiljø på bygdene. Dei to pilotane har valt å gå vidare med å realisere planane. Status for Janstunet er at utarbeiding av privat reguleringsplan oppstarta og skal etter planen stå ferdig våren 2006.
6.0 Oppsummering
Dei fleste bygdene i Sogn og Fjordane har nedgong i folketalet. Dette skuldast fleire ting, men ein viktig faktor er reduksjon i sysselsetjinga i landbruket. Det blir færre og større einingar, og samdrift i mjølkeproduksjonen blir valt som ein måte å oppnå dette på. Dette inneber at mange gardstun får ein endra funksjon. Hovudproduksjonen blir gjerne flytta til eit nytt bygg på ny tomt, og det opphavlege tunet får redusert eller ingen husdyrproduksjon.
Den norske landsbygda opplever uttynning og urbanisering. Mange ønsker å arbeide sentralt, men vil kombinere jobben med å bo desentralt. Teknikken gjør telependling effektivt og fullt mulig. Problemet er at det er vanskelig å finne ledige boliger som passer i størrelse og pris. Og å bygge spredt blir ikke godtatt av myndighetene. Ønsker en å bo desentralt er neppe
byggefeltløsningen optimal.( R. Almås- Senter for Bygdeforsking )
Mange unge familiar ynskjer seg ut av byane. Desse flyttar gjerne til bynære kommunar der presset på bustadmarknaden er mindre. For desse er det ofte kryssande motiv, men
oppvekstmiljø og økonomi er gjerne dei to viktigaste.
Tilrettelegging for bustadbygging i bygdene skjer ofte etter dei same prinsippa som i
sentrumsnære område. Det inneber å regulere eit område til bustadfelt med byggetomtar på ca 1 dekar, og elles med den infrastrukturen som er nødvendig. I tillegg blir det gitt dispensasjon for bygging på enkelttomtar der kvar sak blir vurdert individuelt. Dette kan ofte gje ei dårleg løysing i høve til arealdisponering, framtidig landbruksproduksjon og mindre effektiv infrastruktur som framføring av vegar, vatn og kloakløysingar.
Marknadsundersøkinga som er gjennomført i regi av prosjektet og forsking på dette området, underbyggjer det inntrykket vi har at stadig fleire søkjer etter ein ny livsstil. Bygdene har mykje av det som er etterspurt, men det må kommuniserast ut i marknaden på ein positiv måte.
Vi trur det er mogleg å legge til rette for bustadar på gardsbruk utan at dette kjem i konflikt med landbruksdrifta. I dei to modellane som er presentert i rapporten, er det lagt vekt på å plassere dei nye bustadane på ein måte som gjer at dei blir ein naturleg del av tunmiljøet utan å kome i
konflikt med noverande eller framtidig landbruksdrift. Tilrettelegging av arealet, utforming av det fysiske miljøet og fastlegging av ”driftsfunksjonar” er lettast å få til gjennom ei
reguleringsplan. Ein slik plan bør også omfatte det eksisterande tunet og eventuelt areal som skal disponerast av fellesskapet i tunet.
Urbanisering og regionalisering er sterke krefter som vil svekkje og true mange lokalsamfunn.
Resultatet kan bli utarming av næringsliv og sosiale strukturar i bygdene som i neste omgong kan føre til ein negativ akselererande spiral. Men lokalsamfunna har kvalitetar som er etterspurt!
Ei veksande gruppe av ressurspersonar er på leit etter eit alternativ til det urbane liv – ”slitne urbanistar” som søkjer etter ein ny livsstil. Dei er globale i høve til arbeidslivet, og kan fangast opp gjennom ei bevist tilrettelegging av bumiljø som appellerar til bulyst. Dette krev nytenking frå grunneigarar, planbyråkratar, politikarar og bygdefolk generelt.
7.0 Vedlegg
Rapport frå Rambøll AS – ”Klyngetun Janstunet – buplass for fleire enn bonden”
8.0 Referansar
• Prosjektplan – ”Det moderne klyngetun – buplass for fleire enn bønder”
• Fylkesbarometeret –utgitt av Sparebanken Sogn og Fjordane / Innovasjon Noreg
• Norsk Bonderett – Kristian Østberg 1928 – ( professor Fr. Thaarup )
• Tore Selstad – Østlandsforsking – rapport nr 07/2004
• Thor Fredrik Rasmussen 1969 - Byregioner i Noreg
• Elsa Fjeldavli/ Hilde Bjørkhaug – Senter for bygdeforsking - Ensomme bønder - myte eller virkelighet? A-09/00
• Barbro Vartdal – senter for bygdeforsking - Bygdefamiliens moderne kvardagsliv. R-
• Fredrik Tennøe Andersen – Senter for bygdeforsking - Arbeid og det gode liv R-03/01
• Håkon Lorenzen 2004 – Felleskapets fundament – Sivilsamfunn og individualismen
• Statens landbruksforvaltning – statistikk – søknad om produksjonstillegg
• Ove Oklevik / Are Vegard Njøsen – Notat nr 3/ 2005
• Håkon Tysdal – Selskap for Norges Vel – Rapport fra konferansen på Øsken Gård, Aurskog-Høland nr 4/2003, ISSN 1503-4690
• Kjetil Sørlie – Norsk Institutt for by og regionforsking – database flyttemønster