* c
feorrhet og beredskap04.02.2013 2012/7136/HAFR
Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse
Freddy J. Hansen, tlf. 33412748
Fylkesmannen i Hordaland Postboks 73 10
5020 BERGEN
Arkivkode
722
Oversendelse av sluttrapport etter tilsyn
Vedlagt følger rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen i Hordaland. Tilsynet er forankret i tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til DSB, og tar videre utgangspunkt i forventninger skissert i embetsoppdraget til Fylkesmannen. 1 tildelingsbrevet fastsettes det at DSB i denne
tilsynsrunden skal vektlegge Fylkesmannens regionale samordningsrolle og effekten av det regionale beredskapsarbeidet hos et utvalg av fylkesberedskapsrådets medlemmer og enkelte kommuner. Tilsynet har vært systemrettet og gjennomført av en tilsynsgruppe fra DSB med seniorrådgiver Freddy Jegleim Hansen som tilsynsleder.
Tilsynet ble gjennomført i perioden september - desember 2012 og hadde fokus på:
Fylkesmannens rolle innen forebyggende samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, herunder:
Arbeidet med fylkes-ROS (utarbeidelse, forankring, oppfølging og samordning) Fylkesmannens rolle innen samordnet regional beredskapsplanlegging
Bruk og oppfølging av fylkesberedskapsrådet, herunder Fylkesmannens rolle i forbindelse med forberedelser for Fylkesmannens utøvelse av samordningsansvar for krisehåndtering på regionalt nivå
Kommunerettet arbeid relatert til samordningsrollen, herunder:
Kommunedialog og veiledning
System og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn og øvelser Oppfølging av at forebyggende samfunnssikkerhet ivaretas i arealplanleggingen i
kommunene
Arbeid med tilpasninger til klimaendringer
Grunnleggende forutsetninger for at Fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver i en krisesituasjon
Tilsynsgruppen vi I takke Fylkesmannen for den praktiske tilretteleggingen av tilsynet — herunder besøk og intervjuer med kommuner og medlemmer av fylkesberedskapsrådet — åpenhet under intervjuene og velvillighet til å fremskaffe relevant dokumentasjon. Samlet sett ga dette et godt grunnlag for
tilsynsgruppen til å danne seg et helhetlig bilde av Fylkesmannens regionale samordningsrolle og regionale beredskapsarbeid. Direktoratet ser frem til et videre konstruktivt samarbeid med Fylkesmannen relatert til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.
Tilsynsleder presenterte DSBs vurderinger og forbedringspunkter på sluttmøte 3. desember, hvor også avdelingsleder Erik Thomassen deltok. Fylkesmannens tilbakemelding på rapportutkastet, sendt DSB 8.
januar, er vurdert. Fylkesmannens innspill for å styrke faktaopplysningene er tatt med i endelig rapport,
Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org.nr.
Direktoratet for Rambergveien 9 33 41 25 00 33 31 06 60 974 760 983
samfunnssikkerhet og beredskap 3115 Tønsberg Hovedkontoradresse
Hovedkontor Rambergveien 9
Postboks 2014 E-post Internett 3115 Tønsberg
3103 Tønsberg [email protected] dsb.no
04.02.2013 2012/7136/HAFR mens forbedringspunkter og utfordringer som DSB skisserte i rapportutkastet er opprettholdt. DSB tar Fylkesmannens generelle betraktninger til orientering, og vil inngå i en nærmere vurdering av hvordan etatsstyring og tilsyn med Fylkesmannen skal organiseres i fremtiden.
Forbedringspunktene er oppsummert i kapittel 3 i rapporten og konkretisert i kapittel 6.
På bakgrunn av funn og vurderinger anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Hordaland å følge opp følgende forbedringspunkter:
Styrke styringen og oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Styrke krisehåndtering, -organisering og -plan
Etablere bedre systematikk for gjennomføring av øvelser
Direktoratet ber om at Fylkesmannen sender DSB en oppfølgingsplan for hvordan forbedringspunkter vil bli fulgt opp innen 3. mars 2013.
Med hilsen
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for analyse og nasjonal beredskap
Fre y T. H nsen semorrådgiver
Vedlegg:
P‘tekke
avde I ingsdirektør
dsb
I\ .
III II 11" "111
25. januar 2013
lnnholdsfortegnelse
1 Innledning 4
2 Tematisk avgrensning og metodisk tilnærming 4
3 Hovedinntrykk 6
4 Oppfølging etter tilsynet i 2008 7
4.1 Styrke planbehandlingen internt i embetet 7
4.2 Styrke oppfølgingen av FylkesROS Hordaland 7
5 Vurdering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet med vekt på
Fylkesmannens regionale samordningsrolle 9
5.1 Status på områdene — generelt inntrykk 9
5.1.1 Arbeid og forankring internt i embetet 9
5.1.2 Kriseplan og egenberedskap 9
5.1.3 Regional samordningsrolle 9
5.1.4 FyikesROS 10
5.1.5 Kommunerettet arbeid 10
5.1.6 Øvelser 11
5.1.7 Håndtering av hendelser 12
6 Identifiserte forbedringsområder 13
6.1.1 Område 1 — Styrke styringen og oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeidet 13
6.1.1.1 Vurdering av status 13
6.1.1.2 Forslag til oppfølging 15
6.1.2 Område 2 — Styrke krisehåndtering, -organisering og -plan 16
6.1.2.1 Vurdering av status 16
6.1.2.2 Forslag til oppfølging 17
6.1.3 Område 3 — Etablere bedre systematikk for gjennomføring av øvelser 17
6.1.3.1 Vurdering av status 17
6.1.3.2 Forslag til oppfølging 18
7 Gjennomføring av tilsynet 19
8 Kravgrunnlag 20
9 Dokumentunderlag 21
1 Innledning
Tilsynet med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet hos Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) er utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Justis- og beredskapsdepartementet (JD) gir gjennom tildelingsbrevet DSB i oppdrag å gjennomføre tilsyn med Fylkesmannens
samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.
I tildelingsbrevet til DSB for 2009 fastsettes det at DSB i denne tilsynsrunden skal vektlegge Fylkesmannens regionale samordningsrolle og effekten av det regionale beredskapsarbeidet.
Tilsynet er systemrettet og har i hovedsak vært rettet mot å verifisere at sentrale elementer i
embetsoppdraget (resultatområdene 53-55), som gjelder Fylkesmannens regionale samordningsrolle og regionale beredskapsarbeid, er ivaretatt i embetets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Dette omfatter blant annet ansvars- og rollefordeling, risiko- og sårbarhetsanalyser,
beredskapsplanlegging, øvelser og kommunerettede aktiviteter. Tilsynet har først og fremst fokus på kvaliteten i systemet for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder en gjennomgang av ansvar og roller og dokumenterte rutiner.
Hensikten med tilsynet er å bidra til videreutvikling av Fylkesmannens kontinuerlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Det er videre et mål at tilsynet kan gi Fylkesmannen råd og veiledning, og bidra til at embetet kan ivareta krav og forventninger til et systematisk arbeid på dette området i henhold til embetsoppdraget. Dette må igjen sees i sammenheng med kravgrunnlaget for øvrig (jf kap 8).
De bestemmelsene som regulerer Fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er ikke av en slik art at de kan danne grunnlag for anmerkninger og påvisning av avvik slik det er vanlig ved tilsyn. DSB bruker i stedet betegnelsen forbedringsområder i tilsynet med Fylkesmannen.
Forbedringspunkter kan gjelde konkrete forhold som direktoratet mener Fylkesmannen bør utbedre eller forhold av mer generell art og angir en anbefalt retning for det videre arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap i embetet.
Tilsynet hos FMHO er gjennomført i oktober 2012. Forrige tilsyn ble gjennomført i juni 2008.
Kapittel 2 beskriver tilsynets tema og metodiske tilnærming. I kapittel 3 presenteres hovedinntrykket fra tilsynet. I kapittel 4 er det en gjennomgang og vurdering av Fylkesmannens oppfølging av forbedringspunktene fra forrige tilsyn. Kapittel 5 gir et generelt inntrykk og vurdering av status for hovedområdene i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. I kapittel 6 gjennomgås de identifiserte forbedringsområder tilsynet har avdekket. Kapittel 7 gir en omtale av gjennomføringen av tilsynet, herunder en oversikt over hvilke personer som har vært involvert. Oversikt over kravgrunnlag og relevant dokumentasjon som er gjennomgått i forbindelse med tilsynet, er gitt i kapittel 8 og 9.
2 Tematisk avgrensning og metodisk tilnærming
Tilsynet er forankret i Fylkesmannens embetsoppdrag, som igjen reflekterer kravgrunnlaget for Fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, utformet av DSB, Justis- og
beredskapsdepartementet og andre sektordepartementer. Den tematiske avgrensningen av tilsynet for denne tilsynsrunden er gitt gjennom JDs forventning til DSB om å vektlegge Fylkesmannens regionale samordningsrolle i tilsynet og effekten av det regionale beredskapsarbeidet.
Tilsynet er systemrettet, har fokus på ansvar og roller, og omfatter Fylkesmannens ansvar for og oppgave med å sikre et helhetlig og samordnet forebyggende samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeid, beredskapsplanlegging og krisehåndtering på regionalt og lokalt nivå. Tilsynet er basert på verifikasjonssamtaler med relevante samarbeidsetater i fylket, med den hensikt å danne et bilde av hvordan Fylkesmannens arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap bidrar til å redusere
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 4 av 23
sårbarheten i fylket. Effektvurderingen fra DSBs ståsted innebærer en kvalitativ vurdering basert på hvordan et utvalg av medlemmene av fylkesberedskapsrådet og enkelte kommuner opplever at Fylkesmannen når sine målsettinger og ambisjoner som regional samordner, pådriver og veileder for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Videre fokuserer tilsynet på:
Fylkesmannens rolle innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, herunder:
Arbeidet med FylkesROS (utarbeidelse, forankring, oppfølging og samordning) Fylkesmannens rolle innen samordnet regional beredskapsplanlegging
Bruk og oppfølging av fylkesberedskapsrådet, herunder Fylkesmannens rolle i forbindelse med forberedelser for Fylkesmannens utøvelse av samordningsansvar for krisehåndtering på regionalt nivå
Kommunerettet arbeid relatert til samordningsrollen, herunder:
Kommunedialog og veiledning
System og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn og øvelser Oppfølging av at forebyggende samfunnssikkerhet ivaretas i arealplanleggingen i kommunene
Arbeid med tilpasninger til klimaendringer
Grunnleggende forutsetninger for at Fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver i en krisesituasjon
Forbedringspunktene som ble identifisert i tilsynet i 2008 og Fylkesmannens oppfølging av disse punktene, er også en del av grunnlaget for tilsynet i 2012.
Grunnlaget for tilsynsrapporten er dokumentasjonen som fremgår av rapportens kapittel 7 (inkludert forrige tilsynsrapport og Fylkesmannens oppfølgingsplan knyttet til denne), informasjon fra
embetsledelsen under åpningsmøtet og intervju med fylkesberedskapssjef, samt intervjuer med to medlemmer av fylkesberedskapsrådet (FBR) og en kommunel.
Tema og kriterier for samtalene er basert på gjennomgang av dokumentasjonen knyttet opp til embets- oppdraget (resultatområde 53-55) og kravgrunnlaget (jf. kap. 8). Samtalene er gjennomført med fokus på fagansvar generelt og verifisering av ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap spesielt.
Hensikten med intervjuene er å innhente fakta og vurderinger knyttet til Fylkemannens regionale samordningsrolle og effekt av det regionale beredskapsarbeidet, samt vurdere om det er samsvar i oppfatningen av ansvar og roller mellom Fylkesmannen, regionale aktører og kommuner.
Tilsynsrapporten er problemorientert og hensikten er å være et verktøy for embetets videreutvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Rapporten fokuserer derfor mest på områder hvor DSB mener det er et forbedringspotensial, og i mindre grad på områder hvor det ikke er avdekket klare forbedringspunkter. Forbedringsområdene handler for en stor del om å videreutvikle tiltak og prosesser som allerede er iverksatt i embetet
Samtaler i forbindelse med tilsynet hos FMHO er gjennomført i uke 42 i 2012. Utkast til rapport er oversendt embetet før sluttmøtet for gjennomsyn og kommentarer. Endelig rapport er ferdigstilt etter gjennomgang i sluttmøtet.
Det var avtalt intervju med Bergen kommune, men dette måtte avlyses under tilsynsbesøket.
3 Hovedinntrykk
Ved tilsynet med FMHO i 2008 var hovedinntrykket at det var god struktur og forankring på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og det var stor bevissthet om ivaretakelsen av
samfunnssikkerhet og beredskap, både når det gjaldt forebyggende arbeid, regional samordning, krisehåndtering og sivilt militært samarbeid. Det var et forbedringspotensial på flere områder, men DSB fokuserte på to forbedringspunkter som gjaldt planbehandlingen internt i embetet og oppfølging av FylkesROS Hordaland. Etter gjennomgang av dokumentasjon og intervjuer med embetet, regionale aktører og en kommune er inntrykket at Fylkesmannen har gjort et grundig arbeid med å styrke arbeidet på disse forbedringsområdene. Den positive utviklingen kommer blant annet til uttrykk i følgende tiltak:
Utarbeidelse av FylkesROS Hordaland 2009 og oppfølging i fylkesberedskapsrådet og gjennom et målrettet (sam)arbeid med å styrke beredskapen innen kraftforsyning
Klargjøring av rutiner for planbehandling og kompetansehevende tiltak innen forbyggende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen
Omorganisering av embetet for bl.a. å styrke oppfølgingen av samfunnsplanleggingen i kommunene
Etter DSBs vurdering har omorganiseringen i 2011 imidlertid også medført utfordringer knyttet til styring og oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Dagens organisering forutsetter god samordning mellom fylkesberedskapssjefen og de ansvarlige for dette fagområdet i Kommunal- og samfunnsplanavdelinga. I praksis har organiseringen imidlertid skapt uklarhet omkring ansvar for styring og oppfølging. Dette gjør at det er vanskelig å se helheten og systematikken i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, hvor så vel det forebyggende som det beredskapsmessige og håndteringsmessige arbeidet sees i sammenheng.
De viktigste forbedringsområdene i det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er knyttet til å:
Styrke styringen og oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Styrke krisehåndtering, -organisering og -plan
Etablere bedre systematikk for gjennomføring av øvelser
Embetet synes å ha et særlig fokus på forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid, mens forberedelser for krisehåndtering får mindre oppmerksomhet. En konsekvens av dette er at det i lenger tid har pågått et arbeid med å revidere embetets kriseplan. DSB mener ferdigstillelse av denne må prioriteres, og at gjeldende kriseplan må styrkes bl.a. med klargjøring av rutiner for etablering og drift av egen kriseorganisasjon, rutiner for etablering og bruk av fylkesberedskapsrådet, plan for
informasjonsberedskap og krisekommunikasjon og en plan for øvelser. Fylkesmannen vil ha en samordningsrolle under en større krise, og det er viktig at embetet er best mulig forberedt på å utøve denne rollen.
Øvelser er et viktig virkemiddel for at ulike aktører skal stå bedre rustet til å ivareta sine oppgaver ved håndtering av kriser eller uønskede hendelser. DSB mener det er et forbedringspotensial knyttet til grunnlaget for gjennomføring og utbytte av øvelser, både når det gjelder den kommunerettede øvelsesaktiviteten og øvelse av Fylkemannens egen kriseorganisasjon.
I tillegg til de tre omtalte forbedringsområdene anbefaler DSB at FMHO gjennomfører enkelte tiltak for å styrke arbeidet med
Revisjon av FylkesROS og bruk av denne som verktøy i beredskapsarbeidet, herunder samordning av beredskapsplanlegging
Videreutvikle bruken av krisestøtteverktøyet CIM i embetet og være en pådriver for at kommunene tar dette i bruk
Evaluere hendelser som har hatt (eller ville kunne fått) regionale konsekvenser som aktualiserer Fylkesmannens samordningsrolle
Opprettholde kontinuiteten i sivilt-militært samarbeid
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 6 av 23
4 Oppfølging etter tilsynet i 2008
DSB gjennomførte tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen i Hordaland i 2008. I rapporten fra dette tilsynet ble det pekt på to forbedringspunkter:
Styrke planbehandlingen internt i embetet Styrke oppfølgingen av FylkesROS Hordaland
FMHO ble i rapporten anmodet om å oversende en plan for oppfølging av forbedringspunktene til DSB. Dette ble gjort i et brev av 06.01.2009. I åpningsmøtet for tilsynet i 2012 orienterte
fy1kesmannen og fylkesberedskapssjefen om utviklingen siden forrige tilsyn. I det følgende gis en omtale av FMHOs rapportering og DSBs vurderinger av oppfølgingen, samt anbefalinger om videre oppfølging der dette anses som relevant.
4.1 Styrke planbehandlingen internt i embetet
I forrige tilsyn mente DSB at kvalitetssikringen i den interne planbehandlingen var for personavhengig og stilte hovedsaksbehandlere i Landbruksavdelinga og Miljøvernavdelinga overfor store
kompetansemessige utfordringer. DSB anbefalte Fylkesmannen å styrke kompetanseoverføringen til medlemmer av plangruppen og vurdere en mer systematisk involvering av beredskapsenheten i saksbehandlingen.
Embetet har fulgt opp disse anbefalingene i to trinn. For det første ble det tatt initiativ til
kompetanseoppbygging bl.a. ved at samfunnssikkerhet i arealplanleggingen mer systematisk ble tema på møter i plangruppen, nytilsatte i Miljøvernavdelinga og Landbruksavdelinga fikk en tettere
oppfølging og for ledere og saksbehandlere ble det gjennomført et dagsseminar om krav og forventninger til samfunnssikkerhet i samfunnsplanlegginga.
Videre har embetet i 2011 gjennomført en omfattende omorganisering for å få en mer effektiv og samordnet organisasjon, og slik sikre en bedre oppgaveløsning. Særlig gjaldt dette embetets arbeid med og behandling av kommunale plansaker. Det ble opprettet en ny planavdeling — Kommunal- og samfunnsplanavdelinga (KSA) — for å etablere et bredere fagmiljø og en sektorovergripende basis for oppfølging av samfunnsplanleggingen i kommunene. Forebyggende samfunnssikkerhet ble integrert i denne modellen og beredskapspersonellet organisert i Plan- og beredskapsseksjonen i KSA.
Tanken om å integrere forebyggende samfunnssikkerhet i en større helhet knyttet til
samfunnsplanlegging er god, men ut fra intervjuene synes det å være usikkert om embetet har klart å hente ut noen gevinst på dette området (jf. nærmere omtale i kapittel 6.1).
Forebyggende samfunnssikkerhet synes å bli godt ivaretatt innenfor dagens system og rutiner for planbehandling ved at beredskapspersonellet går igjennom alle kommuneplaner. I den øvrige
planbehandlingen kan hovedsaksbehandler i seksjonen ta kontakt med beredskapspersonellet for å få svar på spørsmål.
4.2 Styrke oppfølgingen av FyikesRa, and
Risiko- og sårbarhetsanalyser er et viktig element i et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og er et viktig grunnlag for å skaffe seg oversikt over viktige beredskapsmessige utfordringer i fylket. Fylkesmannen skal ha en FylkesROS som gir oversikt over viktige samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer, og aktuelle samarbeidsaktører skal involveres i arbeidet med analysene. FylkesROS skal diskuteres i fylkesberedskapsrådet, og
Fylkesmannen skal være pådriver for å følge opp funn i FylkesROS.2
2Embetsoppdrag fra Justis- og politidepartementet til fylkesmennene for 2012
Siden forrige tilsyn har Fylkesmannen i Hordaland revidert FylkesROS, og en oppdatert FylkesROS Hordaland ble ferdigstilt i 2009. Det er gjennom utarbeidelsen av FylkesROS Hordaland 2009 gjennomført en omfattende prosess og et omfattende arbeid. DSB ser læringsverdien i
arbeidsseminarer og prosessene som FM i Hordaland har gjennomført, og mener denne arbeidsmetoden i seg selv bidrar til økt risikoforståelse blant involverte virksomheter.
Fylkesberedskapsrådet (FBR) fremheves avFylkesmannen som det viktigste samordningsorganet.
Både embetet selv og de eksterne aktørene som har deltatt i dette ti1synet, opplever FBR som en nyttig arena for relasjonsbygging hvor FylkesROS er et viktig grunnlag for å sette beredskapssaker på dagsorden. FylkesROS oppfattes av de eksterne som et brukervennlig plan1eggingsgrunnlag. Det blir imidlertid pekt på faren for at FylkesROS kan få en begrenset rolle som kun et administrativt
dokument uten formell politisk forankring.
I forrige tilsyn etterlyste DSB større grad av bevissthet om Fylkesmannens rolle med hensyn til oppfølging av tiltakene i FylkesROS. FylkesROS 2004 identifiserte svært mange oppfølgingstiltak som vanskeliggjorde en systematisk oppfølging. I FylkesROS 2009 ble det gjort en prioritering og konkretisering av de videreførte tiltakene, og ansvaret for oppfølging av tiltak og eksterne aktører skal nå være fordelt internt hos Fylkesmannen. Fylkesmannen i Hordaland har fulgt opp særskilte områder, blant annet muligheten for svikt i kraftforsyningen, som ble øvd i 2011. I forbindelse med øvelsens planleggingsfase ble det fra Fylkesmannens side tilrettelagt for kompetansebygging om temaet gjennom fagsamlinger og samarbeid med kraftforsyningens distriktssjef (KDS) om utarbeidelse av en vei1eder for samhandling mellom kommuner og energiselskapene (KBO-enhetene). Det fremkommer også gjennom tilsynet at dette arbeidet har bidratt til et godt nettverk, som aktørene også har hatt praktisk nytte av, for eksempel i forbindelse med Dagmar. DSB anbefalte også i forrige tilsynsrapport at det ble utviklet en web-basert rapporteringsløsning for tiltakseiere i FylkesROS. Ut fra dagens situasjon vurderer ikke DSB dette som kritisk for ivaretakelsen av Fylkesmannens samordningsrolle.
DSB etterspør imidlertid en mer aktiv tilnærming for oppfølging av tiltak identifisert gjennom FylkesROS.
Fylkesmannens anser FylkesROS 2009 som de medvirkende aktørene sitt dokument, og opplever at ansvaret for oppfølging av tiltak hvor eksterne aktører har hovedansvar, er utfordrende. Dette ses i sammenheng med at de ikke har noen direkte styringsrett over de eksterne aktørene. I forlengelsen av dette opplever Fylkesmannen det som vanskelig å utarbeide en årlig statusbeskrivelse av gjennomførte tiltak som er fastsatt i FylkesROS. DSB er innforstått med dette, men mener likevel at Fylkesmannen i større grad aktivt kan tilrettelegge og være pådriver for videre oppfølging av tiltak, også tiltak hvor andre enn FM selv har et konkret oppfølgingsansvar. I denne sammenheng ønsker DSB å trekke frem Fylkesmannens arbeid med kraftforsyning som en kritisk samfimnsfunksjon som et godt eksempel.
Det er DSBs vurdering at Fylkesmannen innen temaet kraftforsyning ivaretar sin pådriverrolle på en god måte gjennom FylkesROS og involvering av relevante aktører, samt oppfølging av tiltak. DSB anbefaler at Fylkesmannen vurderer å løfte frem andre områder hvor tilsvarende samarbeid og prosesser kan etableres. Videre anbefales det at Fylkesmannen i større grad tilrettelegger og er en pådriver for at FylkesROS benyttes som grunnlag for samordning av planverk hos de ulike aktørene.
Dette vil kunne styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og Fylkesmannens samordningsrolle samlet sett i Hordaland.
Det stilles krav til at FylkesROS ikke skal være eldre enn fire år. FM i Hordaland har foreløpig ikke lagt konkrete planer for revisj onsarbeidet for 2013. DSB anbefaler at det gjennomføres revisjon av FylkesROS i 2013, uten at dette krever et like stort og omfattende arbeid som det som ble gjennomført i forbindelse med FylkesROS Hordaland 2009. I tråd med Meld. St.29 (2011-2012)
Samfunnssikkerhet, skal bl.a. DSBs nasjonale risikobilde benyttes som et felles planleggingsgrunnlag for egne risiko- og sårbarhetsanalyser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåene.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 23
5 Vurdering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet med vekt på FyIkesmannens regionale samordningsrolle
5.1 Status på områdene generelt inntnikk
Når det gjelder områdene planbehandling og FylkesROS er disse omtalt i kapittel 4. Videre er områdene forankring internt, kriseplan og egenberedskap og øvelser omtalt mer utførlig som forbedringsområder i kapittel 6.
5.1.1 Arbeid og forankring internt i embetet
Ved forrige tilsyn mente DSB at embetet hadde en utfordring i å styrke forståelsen av
samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers i organisasjonen. DSB understreket at fagavdelingene har et selvstendig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor eget sektorområde, men at
fylkesmannen har et ansvar for å følge opp helheten i beredskapsarbeidet, og at beredskapsenheten må ha en pådriver- og veilederrolle i dette arbeidet. Det ble påpekt at det var stor variasjon i hvilken grad fagavdelingene var seg bevisst ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap på eget område.
I dette tilsynet er styring og oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ett av tre identifiserte forbedringsområder, se kapittel 6.1.1 for nærmere vurdering og anbefalinger.
DSB har ikke gjort intervjuer på tvers av avdelingene i embetet og har derfor begrenset grunnlag for å vurdere forankringen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i embetet som helhet. På
bakgrunn av utfordringene knyttet til forankring og oppfølging etter omorganiseringen, mener DSB imidlertid at det bør være aktuelt å kartlegge status for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fagavdelingene. Dette kan også gi nyttig informasjon i et eventuelt arbeid med en strategi for embetets samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som DSB anbefaler FMHO å utarbeide (jf. nærmere omtale i kapittel 6.1.1).
5.1.2 Kriseplan og egenberedskap
Ved forrige tilsyn forelå kriseplan utarbeidet i 2006. DSB vurderte den gang at kriseplanen ga et godt grunnlag for etablering og drift av kriseorganisasjon i embetet, men at kriseplanen burde ferdigstilles på enkelte områder. Helt konkret gjaldt dette utarbeidelse av matriser som viser ansvarsforhold og informasjonsansvar ved ulike hendelser.
Ved dette tilsynet fikk DSB oversendt kriseplan i forkant av tilsynet, samt varslingslister fra CIM.
Kriseplanen var ti1 dels uferdig (versjon av 05.06.2012). Blant annet manglet en beskrivelse av hvilke funksjoner som inngår i Fylkesmannens krisestab — tiltakskort og plan for medieovervåkning,
krisekommunikasjon og informasjon.
Det er igangsatt et større arbeid med å utarbeide en ny plan for organisering, etablering og drift av Fylkesmannen i Hordalands kriseorganisasjon. Det er et krav i henhold til embetsoppdraget at Fylkesmannens kriseplanverk skal være ajourført. Se punkt 6.1.2 for nærmere vurdering av kriseplanverket og anbefalinger.
5.1.3 Regional samordningsrolle
Under intervjuene pekte FMHO på at Fylkesmannen mangler virkemidler for å utøve regional samordning på beredskapsområdet, bl.a. i oppfølgingen av FylkesROS, og at fylkesberedskapsrådet (FBR) blir det viktigste samordningsorganet for Fylkesmannen.
DSB er enig i at Fylkesmannen generelt har begrensede virkemidler å ta i bruk som regional
samordner av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det følger bl.a. av ansvarsprinsippet at
det er den enkelte virksomhet/myndighet som selv er ansvarlig for gjennomføring av f.eks.
forebyggende tiltak som er identifisert i FylkesROS. Men Fylkesmannen har et ansvar for å være pådriver og tilrettelegger for regional samordning, herunder oppfølging av FylkesROS. Etter DSBs vurdering har FMHO gjennomført mye godt arbeid i denne rollen siden forrige tilsyn.
Det gjennomføres møter i FBR minst én gang årlig, hvor FylkesROS Hordaland benyttes til å sette agenda. Regionale aktører som DSB intervjuet, oppfatter FBR som et nyttig forum, både faglig og spesielt i forhold til nettverksbygging og som døråpner mot andre samfunnsaktører det er viktig å samarbeide med. Særlig innenfor kraftforsyning og —beredskap har det vært et nært samarbeid mellom kraftforsyningens distriktssjef og beredskapspersonellet hos Fylkesmannen de senere år, jf. nærmere omtale av dette i kapittel 4.2.
Det såkalte Solstrandsmøtet — hvor statsetatene møter kommunene — er også en arena hvor samfunnssikkerhet og beredskap er ett av flere temaer Fylkesmannen tar opp. På siste møte var beredskap tema en av dagene. Blant de regionale aktørene vi intervjuet, oppfattes disse samlingene som nyttige, men det ble påpekt at beredskapstemaer som tas opp på denne arenaen i større grad burde ha fokus på avklaring av gråsoneproblematikk mellom sentrale beredskapsaktører knyttet til ansvar, roller, ressursfordeling og innsats ved håndtering av store uønskede hendelser.
I henhold til fylkesmannsinstruksen er FBR Fylkesmannens viktigste samordningsorgan både i det kriseforebyggende arbeidet og under krisehåndtering. Fylkesmannen skal aktivt benytte FBR til å drøfte beredskapsspørsmål og for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet i fylket. Dette skal bidra til planlegging ut fra et felleskommunisert risikobilde. Etter DSBs oppfatning understreker dette viktigheten av Fylkesmannens rolle som samordner og pådriver i oppfølgingen og videreutviklingen av FylkesROS, dvs, i bruken av FylkesROS som et regionalt planleggingsdokument for å redusere risiko og sårbarhet og styrke beredskapen i fylket. DSB anbefaler FMHO å følge opp nye
risikoområder innenfor FylkesROS Hordaland på en tilsvarende systematisk måte som er gjort innenfor kraftforsyning.
I intervjuene — i embetet og eksternt — ble det pekt på at sivilt militært samarbeid har vært nedprioritert av embetet de siste årene. Etter at de regionale totalforsvarsnemndene ble formelt nedlagt i 2005, etablerte Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordanene er sivilt militært
kontaktforum der ledere i Forsvaret, Heimevernet, Politiet, Sivilforsvaret og embetene møtes.
Møteaktiviteten har imidlertid stoppet opp og det etterlyses et initiativ fra FMHO. Etter 22. juli- hendelsen er det både i 22. juli-kommisjonens rapport og siste stortingsmelding3 om
samfunnssikkerhet understreket viktigheten av et godt sivilt-militært samarbeid, og DSB anbefaler FMHO å ha regelmessig aktivitet for å tilrettelegge og delta i et slikt samarbeid.
5.1.4 FylkesROS
FylkesROS Hordaland 2009 fremstår som en god analyse og gjennomgang av syv ulike risikoområder, og prosessen knyttet til utarbeidelsen var omfattende. Arbeidet ble organisert som et selvstendig prosjekt, og ulike arbeidsgrupper satt sammen av relevante fagpersoner og virksomheter har gjort vurderinger knyttet til enkelte typer hendelser. I forrige tilsyn etterlyste DSB en større grad av
bevissthet om Fylkesmannens rolle når det gjaldt oppfølging av tiltakene identifisert i FylkesROS. For nærmere vurdering og anbefalinger knyttet til oppfølging av FylkesROS, se omtale i kapittel 4.2.
5.1.5 Kommunerettet arbeid
DSBs vurdering etter gjennomgang av dokumentasjon og intervjuer er at FMHO følger opp kommunene systematisk med hensyn til tilsyn, fagsamlinger og annet samarbeid. Når det gjelder øvelser omtales dette nærmere i kapittel 6.1.3.
3MeId.St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 10 av 23
Tilsyn med kommunene fremstår som strukturerte og godt gjennomførte. Nye lovbestemmelser om kommunal beredskapsplikt har tydeliggjort beredskapskravene til kommunene og samtidig gjort tilsynene mer målrettede. DSBs kommuneundersøkelse viser at det et godt stykke igjen før kommunene i Hordaland oppfyller kravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Intervjuer i embetet bekrefter dette bildet, og det pekes bl.a. på at kun et fåtall kommuner har en helhetlig ROS på plass. Oppfølging av den kommunale beredskapsplikten vil være en utfordring fremover, og det er positivt at FMHO jobber systematisk med dette ved bl.a. å fokusere på at alle kommuner skal ha gjennomført en helhetlig ROS i løpet av inneværende tilsynsrunde. Tilsynsrapporter DSB har gjennomgått viser at Fylkesmannen må sikre at tilsyn med oppfyllelse av beredskapsplikten skjer i samsvar med forskriftskravene. Det fremgår av tilsynsrapporter at Fylkesmannen forutsetter — som del av ROS-kravet — at det fattes kommunestyrevedtak på akseptkriterier og plan for gjennomføring av helhetlig ROS. DSB vil understreke at kommunestyrevedtak på dette området ikke er et "skal-krav".
Forskriften stiller krav om at den helhetlige ROS-analysen skalforankres i kommunestyret4. Videre gir Fylkesmannenmerknad til kommuner som ikke har en helhetlig ROS. I samsvar med
forskriftskravet (§ 2) om at kommunen skal gjennomføre en helhetlig ROS-analyse, så skal det gis avvik dersom kommunen ikke har gjort dette. Slik det er formulert i embetets tilsynsrapporter5 fremgår det at Fylkesmannen også legger annet sentralt lovverk6 til grunn for tilsyn med kommunene. DSB understreker viktigheten av at tilsyn med kommunal beredskapsplikt føres innenfor de rammene som er gitt i lov og forskrift.
FMHO synes å ivareta veiledningsrollen overfor kommunene på en god måte. Som separat del av tilsynet benyttes besøket i kommunen også til å gi kommunen faglig påfyll i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, ikke minst med sikte på ROS-arbeidet. I kommuneintervjuet ble det pekt på et positivt samarbeid med FMHO og fremhevet at beredskapspersonellet har god kompetanse, alltid er behjelpelige og har bidratt med nyttig veiledning i kommunens ROS-arbeid og i bruken av CIM.
Samtidig mente kommunen at langt flere kommuner i fylket må bli brukere av CIM, og at FMHO har en viktig pådriverrolle for en slik utvikling. Det ble også uttrykt et ønske en mest mulig aktiv bruk av CIM som verktøy hos Fylkesmannen selv, for eksempel knyttet til formidling og mottak av meldinger.
En viktig arena for pådriver- og veilederarbeidet til Fylkesmannen er den årlige fagsamlingen for beredskapskontakter og andre som arbeider med samfunnssikkerhets- og beredskapsrelaterte oppgaver i fylket. Samlingen går over to dager med deltakere fra alle kommuner og sentrale beredskapsaktører i fylket. Samtlige vi har intervjuet mener dette er en nyttig arena, både faglig og som nettverksbygging betraktet. I tillegg arrangerer Fylkesmannen en årlig samling for ordførere og rådmenn, hvor
samfunnssikkerhet og beredskap vil være ett av flere temaer.
Etter DSBs vurdering er det etablert gode systemer og rutiner for ivaretakelse av
samfunnssikkerhetsmessige hensyn i Fylkesmannens interne behandling av kommunale plansaker, jf.
nærmere omtale under kapittel 4.1.
5.1.6 Øvelser
En beredskap og et planverk som ikke øves vil ha begrenset verdi. Øvelser er et viktig virkemiddel for at ulike aktører skal stå bedre rustet til å ivareta sine oppgaver ved håndtering av kriser eller uønskede hendelser. Planlegging, gjennomføring og evaluering av en øvelse har ikke bare læringsverdi relatert til det konkrete temaet som øves. Tydeliggjøring av ansvars- og rollefordeling og det å øve
samordning og koordinering mellom berørte aktører, har en generell overføringsverdi til virksomhetenes evne til krisehåndtering. I dette tilsynet er øvelser ett av tre identifiserte forbedringsområder, se kapittel 6.1.3 for nærmere vurdering og anbefalinger.
4Jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt, § 2, andre ledd
5F.eks. Rapport etter tilsyn med Meland kommune 18.06.2012
6Bl.a. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling, NS 58124:2008 Krav til risikovurderinger, Forskrift av 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk
5.1.7 Håndtering av hendelser
FMHO har vært involvert i få større hendelser de senere årene. I intervjuene ble tog/tunnelbrannen på Hallingskeid, Dagmar og 22. juli — alle i 2011 — trukket frem som eksempler på hendelser som på ulike måter har involvert FMHO. I forbindelse med 22. juli var hovedoppgaven til Fylkesmannen dialogen med kommunene og videre oppdraget med å påse at DSB og Helsedirektoratet fikk løpende situasjonsrapporter. Tilsvarende iverksatte Fylkesmannen under Dagmar situasjonsrapportering fra kommunene og rapporterte på samordningskanal til DSB. Også under brannen på Hallingskeid rapporterte FMHO til DSB. Fylkesberedskapsrådet ble ikke innkalt under noen av de nevnte hendelsene, og FMHO vurderte det heller ikke som nødvendig å sette krisestab i egen organisasjon.
Sist fylkesberedskapsrådet ble innkalt var i forbindelse med håndtering av pandemien i 2009. Samme år var rådet også involvert i håndtering av et større dataangrep (Conficker-ormen).
I intervjuene ble det pekt på at Fylkesmannen i ettertid er blitt kritisert for ikke å ha innkalt FBR i forbindelse med 22. juli. I kommuneintervjuet ble det imidlertid trukket frem at kommunen fikk gode meldinger fra fylkesberedskapssjefen i forbindelse med 22. juli, og at CIM fungerte godt til dette formålet. Når det gjaldt Dagmar fremhevet flere at Hordaland ble mindre rammet enn det som var varslet — og at Dagmar i Hordaland hadde styrke som en ordinær vinterstorm og ikke noe mer. Både 22. juli og Dagmar er eksempler på uønskede hendelser som aktualiserer Fylkesmannens
samordningsrolle. Hendelsene 22. juli er et eksempel på hendelser hvor informasjonsbehovet i befolkningen i utgangspunktet var stort, og hvor det i en periode var uvisst i hvilken grad befolkningen, og implisitt kommunene, i eget fylke var rammet av hendelsene. Når det gjelder Dagmar var konsekvensene omfattende ras og ødeleggelser, veier som forsvant, mange som måtte evakueres og at deler av fylket var uten strøm i et døgn eller to — selv om treffpunktet for ekstremværet lå nord for Hordaland. På generelt grunnlag anbefaler DSB at fylkesmennene har en lav terskel for innkalling av (deler av) FBR, særlig ved hendelser som har tverrsektorielle konsekvenser og hvor god samordning vil være viktig. Det innebærer at det også bør vurderes innkalling i forkant av varslede hendelser som for eksempel ekstremvær.
DSB mener at disse hendelsene aktualiserer spørsmålet om terskelen for innkalling av FBR og etablering av Fylkesmannens krisestab/kriseorganisasjon. Det er ingen fasit på dette spørsmålet, men for å søke svar, læring og økt bevissthet omkring Fylkesmannens rolle ved større hendelser, er det viktig at Fylkesmannen evaluerer hendelser av regional betydning. Dette er også et krav i
embetsoppdraget. I dette perspektivet mener DSB at Fylkesmannen burde ha tatt initiativ til en evaluering av Dagmar. På den annen side ble det etter hendelsene 22. juli gjennomført en samling for erfaringsutveksling. Fylkesmannen deltok også i en bred evaluering etter brannen på Hallingskeid. Det er viktig at evalueringer og erfaringsutvekslinger dokumenteres og benyttes som grunnlag i videre arbeid med samordnet beredskapsplanlegging.
Ingen av de DSB intervjuet hadde erfaring med innkalling og bruk av FBR ved en hendelse. Det var ulike oppfatninger om FBR sin rolle ved en større krisesituasjon; bl.a. at FBR bare vil kunne ha en funksjon ved langvarige hendelser som ekstremvær. Etter DSBs vurdering understreker dette behovet for å tydeliggjøre hva som ligger i Fylkesmannens samordningsrolle, noe blant annet en øvelse vil bidra til, jf. nærmere omtale av øvelser i kapittel 6.1.3.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 12 av 23
6 Identifiserte forbedringsområder
DSB har på bakgrunn av dokumentasjonsgjennomgangen og intervjuene formulert følgende forbedringspunkter for Fylkesmannens videre arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap:
I. Styrke styringen og oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Styrke krisehåndtering, -organisering og -plan
Etablere bedre systematikk for gjennomføring av øvelser
6.1.1 Område 1 — Styrke styringen og oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
FMHO gjennomførte i 2011 en omfattende omorganisering av embetet. Formålet med omorganiseringen var å få en mer effektiv og samordnet organisasjon og slik sikre bedre
oppgaveløsning. Særlig gjaldt dette embetets arbeid med og behandling av kommunale plansaker.
Planarbeidet ble derfor løftet ut av Miljøvernavdelinga, og det ble opprettet en avdeling for plan og kommunespørsmål — Kommunal- og samfunnsplanavdelinga (KSA) — for å etablere et bredere
fagmiljø og basis for oppfølging av samfunnsplanleggingen i kommunene. I dette perspektivet inngikk også forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid, som medførte en endring av den interne organiseringen av Fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.
Frem til 31.03.2011 var samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet organisert i en egen stabsenhet ledet av fylkesberedskapssjefen, som rapporterte til fylkesmannen. Fra 01.04.2011 har embetet valgt en delt løsning/struktur for organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet der
fylkesberedskapssjefen er plassert i stab, mens øvrig beredskapspersonell (tre personer) er plassert i en nyopprettet Plan- og beredskapsseksjon under KSA. I virksomhetsplanen er KSA oppført med 33 tilsatte. KSA er delt i to seksjoner: Plan- og beredskapsseksjonen og Kommune- og justisseksjonen med hver sin seksjonsleder.
I virksomhetsplanen for KSA for 2012 slås det innledningsvis fast at formålet med omorganiseringen og etablering av KSA "(...) var å lage ei avdeling for samordna handsaming av sentrale oppgåver innan samfunnsutvikling, planlegging og forvaltning. Avdelinga femner om plan- og
beredskapsoppgåver, byggjesakshandsaming og ei mengd andre saksfelt knytte til kommunane i ftlket" og videre står det at "Fylkesberedskapssjefen er tett knytt til avdelinga, og står for den daglege
koordineringa av arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap på embetet og i avdelinga."
I en NIVI-rapport7 fra 2012 ble FMHO intervjuet bl.a. om formålet med å velge en
organisasjonsmodell som innebærer et organisatorisk skille mellom fylkesberedskapssjef og øvrig beredskapspersonell og en to-delt ledelse i regi av fylkesberedskapssjef og avdelingsdirektøren i fagavdelingen. En viktig begrunnelse som oppgis "(...) var at .filkesberedskapssjefen er en del av ftlkesmannens kriseledelse, mens øvrig beredskapspersonell til daglig driver forebyggende arbeid som
er viktig å kople til fagavdelingen som bl.a. har ansvar for planfunksjonen i kommunene". Om erfaringen med denne organiseringen påpekes det at "Hordaland er det eneste ftlket hvor det fremkommer ganske ulike syn på hvor godt dagens løsning fungerer. Fra både beredskapssiden og
øvrig fagpersonell blir det sagt at en delt løsning skaper ekstra samordningsbehov og bidrar til oppsplitting av det beredskapsfaglige miljøet."
7NIVI-rapport 2012:1 Brukerundersøkelse om Strålevernets relasjon til fidkesmennene og kommunene, Utarbeidet på oppdrag for Statens strålevern, av Geir Vinsand og Magne Langset
Ti måneder etter at denne rapporten ble skrevet, viser DSBs tilsyn et lignende situasjonsbilde, og det pekes på utfordringer i oppfølgingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Når en stor del av ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap ligger i KSA, blir det uklarhet omkring
fylkesberedskapssjefens rolle i og ansvar for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og herunder posisjon i forhold til KSA og beredskapspersonellet. Når seksjonen først og fremst skal ha fokus på planarbeidet i kommunene, får dette konsekvenser for den faglige oppfølgingen av de tre medarbeidere som skal ivareta embetsoppdragets samlede krav og forventninger på
samfunnssikkerhetsområdet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap hos FMHO fremstår på denne bakgrunn som noe fragmentert og uten klar ledelse.
Blant beredskapspersonellet ble det påpekt at "samfunnssikkerhet og beredskap" ikke er definert som ett område. Det synes som det er innført et skille mellom samfunnssikkerhet og beredskap, og det er en oppfatning blant flere at fylkesberedskapssjefen først og fremst skal jobbe med beredskap i tråd med at han har et operativt beredskapsansvar. Hvilke oppgaver som følger av dette konkretiseres ikke nærmere. Det fremstår også som uklart hvilke oppgaver som ligger i samfunnssikkerhet utover forebyggende samfunnssikkerhet knyttet til kommunalt planarbeid. Etter DSBs vurdering synes det å være et behov for å definere samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet nærmere og gjennom dette se både det forebyggende, det beredskapsmessige og det håndteringsmessige arbeidet i en helhetlig sammenheng. Det er viktig å legge til grunn den brede definisjonen av samfunnssikkerhet gjengitt i St.meld. nr. 17 (2001-2002): "(...) den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger". Denne definisjonen er også lagt til grunn for Meld. St. 29 (2011-2012), hvor
hovedelementene i arbeidet samfunnssikkerhet presiseres nærmere8.
Virksomhetsplanen for KSA er det viktigste styringsverktøyet for oppfølging av embetets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Uklarhet omkring ansvar for oppfølging og utfordringer med å sikre et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, gjenspeiles også i
virksomhetsplanen. Virksomhetsplanen synes å være lite gjennomarbeidet både når det gjelder ressursberegninger og resultatkrav og består i stor grad av faste tiltak som tilsyn, øvelser, konferanser osv. Et særtrekk er at det på beredskapsområdet innenfor KSA er utarbeidet en egen aktivitetsplan for resultatområdene 53-55. Koblingen mellom virksomhetsplanen og aktivitetsplanen er ikke tydelig, selv om aktivitetsplanen gjennom merknadsfeltet gir et bilde av prioriteringer som er gjort. Imidlertid bærer også aktivitetsplanen preg av å være en oversikt over hvilke møter, samlinger, kurs, konferanser, tilsyn, øvelser m.m. som prioriteres, samtidig som prioriteringene ikke synes å være avklart og
omforent. Samlet sett er det vanskelig å få et bilde av helheten og systematikken i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, det vil si hvilke satsinger som gjøres på dette ansvarsområdet fremover, og hvilke mål og resultatkrav som følger av valgte prioriteringer. Utover felles virksomhetsplan for Fylkesmannsembetet, hvor samfunnssikkerhet og beredskap — med fokus håndtering av
krisesituasjoner — er fremhevet som et ansvarsområde med sektorovergripende oppgaver, er det ikke utarbeidet andre styringsdokumenter som omtaler prioriteringer og satsinger.
Etter DSBs vurdering er hensikten med omorganiseringen — å integrere forebyggende
samfunnssikkerhet med øvrig planbehandling/plansaker — god, men det synes som dette har ført til uklarheter omkring oppfølgingen av den øvrige porteføljen i embetsoppdraget. Konsekvensene av
8Meld.St. 29 (2011-2012)Samfunnssikkerhet,s. 9:
"Det er et mål for regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet gjennom:
effektivt forebygge og om mulig forhindre uonskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner
sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker
sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge
sikre en god læring på grunnlag av inntrufne hendelser og øvelser"
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 14 av 23
uklarhetene — omkring hva det i praksis skal innebære at "ftlkesberedskapssjefen er tett knytt til avdelinga, og står for den daglege koordineringa av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på embetet og i avdelinga"— er at det ikke legges til grunn en systematisk oppfølging av det samlede samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, og at det går utover kontinuiteten i arbeidet. Avhengig av hvilke oppgaver man har, opplever beredskapspersonellet denne uavklarte situasjonen forskjellig, men utfordringer det har blitt pekt på er bl.a. at kontakten mellom beredskapspersonellet og
fylkesberedskapssjefen har vært ad hoc-preget, opplevelse av pulverisert ansvar og beslutningsvakuum med hensyn til fremdrift i viktige arbeidsoppgaver og manglende ledelsesinvolvering i en helhetlig oppfølging av ansvarsområdet.
Under tilsynet ble også eksterne aktører stilt spørsmål om omorganiseringen har hatt noen
konsekvenser og eventuelt hvilke. Noen pekte på at FMHO har blitt mindre synlige, Fylkesmannen deltar på færre møteplasser og kontakten har blitt mer personavhengig enn tidligere.
6.1.1.2
DSB har følgende forslag til oppfølging:
Avklare og tydeliggjøre fylkesberedskapssjefens ansvar og rolle
FMHO bør påse at fylkesberedskapssjefens rolle og ansvar blir tydeliggjort og at relasjonen til KSA Idargjøres. En konkretisering av rollen og ansvar vil bidra til en helhetlig og systematisk oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Fylkesberedskapssjefens fag- og koordineringsansvar, herunder avklaring av styringen av virkemidler og ressurser (personal og økonomi), må tydeliggjøres og dokumenteres.
Uavhengig av hvilken organisatorisk plassering fylkesberedskapssjefen har, bør en nærmere avklaring av ansvar og rolle vurderes nedfelt i en stillingsinstruks.
Evaluere omorganiseringen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet
Formålet med omorganiseringen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet var å integrere forebyggende samfunnssikkerhet med plansaker og etablere et mer helhetlig grunnlag for oppfølging av kommunal samfunnsplanlegging. DSB anbefaler at det gjøres en evaluering av omorganiseringen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, for å se hvilken gevinst omorganiseringen har gitt så langt, hvordan den totale oppgaveporteføljen følges opp og på dette grunnlaget vurdere behov for justeringer.
Styrke styringsgrunnlaget og virksomhetsplanen
For at virksomhetsplanen skal fungere som et reelt styringsverktøy, mener DSB at prosessen omkring utarbeidelse bør styrkes. Basert på embetsoppdraget og føringer fra Justis- og
beredskapsdepartementet må prosessen omkring virksomhetsplanen og aktivitetsplanen resultere i omforente plandokumenter som uttrykk for prioriteringer. I den grad oppgaver i embetsoppdraget av ressursmessige hensyn må prioriteres bort9, er det viktig at det avviksrapporteres på dette i
årsrapporteringen.
Embetet bør klargjøre/definere et tydeligere styringsgrunnlag for ansvarsområdet hvor
samfunnssikkerhet og beredskap sees i sammenheng og gir et grunnlag for et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
9Jf. Brev av 08.06.2010 om Tilbakemelding frå FMHO på "Embetsoppdrag fra Justis- og politidepartementet til Fylkesmennene for 2010"
For å styrke styringsgrunnlaget ytterligere bør embetet vurdere å utarbeide en strategi for
Fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Dette vil gi et grunnlag for systematisk arbeid hvor satsinger og prioriteringer sees i sammenheng over et lenger tidsperspektiv. Eksempler på slike satsinger kan være veiledning av kommunene for å imøtekomme krav til kommunal
beredskapsplikt, oppfølging av kommunal samfunnsplanlegging, oppfølging av FylkesROS, revisjon av FylkesROS, beredskapsplanlegging (egen kriseplan og samordning av regional
beredskapsplanlegging), plan for øvelser (kommune, regionalt, egen kriseorganisasjon) og utvikling av CIM (i embetet og i kommunene). En slik strategi vil også være et viktig grunnlag for samordnet oppfølging av prioriterte satsingsområder på tvers av fagavdelinger i embetet.
6.1.2 Område 2 — Styrke krisehåndtering, -organisering og -plan
'
Fylkesmannens Krise- og beredskapsplan 2012 (versjon 05.06.2012) fremstår som uferdig på viktige områder. Planen mangler en nærmere beskrivelse av hvilke funksjoner som inngår i Fylkesmannens kriseorganisasjon. En slik oversikt er viktig og vil styrke beredskapsplanen, og DSB konstaterer at den er tenkt lagt inn som egne tiltakskort i vedleggsdelen. Etter DSBs mening vil også en nærmere
beskrivelse av rutiner for etablering og bruk av fylkesberedskapsrådet styrke planen. Varslingslistene er ryddige og oversiktlige, men det mangler kontaktinformasjon på enkelte sentrale personer i
krisestab, bl.a. gjelder det innenfor FM-1,-2 og -4 (jf. Del 3 — Vedlegg Al i planen). Varslingslister for eksterne aktører er lagt inn i DSB-CIM, men disse bør også foreligge i en samlet skriftlig versjon av krise- og beredskapsplanen. Det gjenstår også å få samlet samtlige fagavdelingers krise- og
beredskapsplaner i den overordnede planen (jf. Del 3 — Vedlegg C).
Etter DSBs vurdering bør kriseplanen være praktisk orientert og bør styrkes gjennom utarbeidelse av tiltakskort for spesifikke hendelser som har potensial til å utløse Fylkesmannens samordningsansvar.
DSB understreker at ambisjonen ikke bør være å lage en detaljert beskrivelse av håndtering av spesifikke kriser, men at det kan være verdifullt at kriseplanen reflekterer hvordan spesifikke
hendelser, som for eksempel skred, flom og strømutfall planlegges håndtert i en tidlig fase. Hendelser som er beskrevet i FylkesROS vil være et nyttig underlag i denne sammenheng. Målsetningen bør være å identifisere hvilke aktører som har et ansvar i forhold til en spesifikk hendelse, slik at krisen kan kartlegges og håndteres raskt og effektivt. DSB mener et slikt arbeid vil være viktig å
gjennomføre på tvers i embetet, også som grunnlag for oppsett av en matrise for ansvarsforhold ved ulike hendelser. Det vil også være en viktig prosess i seg selv i forhold til å styrke forankringen av og eierforholdet til kriseplanen på tvers i embetet. Gjennom intervjuene fremkom det en usikkerhet knyttet til hvem som har ansvaret for å få på plass en kriseplan — og hva slags innhold den bør ha.
Kriseplanen bør også avklare informasjonsansvar ved ulike hendelser. Embetet har ikke ansatt egen informasjonsmedarbeider. Fylkesmannens regionale samordningsansvar innebærer også en
forventning til at Fylkesmannen skal ha planer for informasjonsberedskap for å ivareta en helhetlig og samordnet informasjon til befolkningen. DSB mener at med dagens ordning og den foreliggende kriseplanen vil informasjonsberedskapen være særlig sårbar når det gjelder håndtering av større kriser, hvor informasjonsbehovet vil være stort og kvaliteten på informasjonen vil være viktig.
Det fremkom gjennom intervjuene at Fylkesmannen ikke har satt krisestab i senere tid. De siste hendelsene i Hordaland har i stor grad vært håndtert av beredskapssjefen. Fylkesberedskapsrådet har heller ikke vært aktivert etter pandemien og dataangrepet (Conflcker-ormen) i 2009. DSB anbefaler at Fylkesmannen gjennomgår og vurderer å senke terskelen for bruk av både egen kriseorganisasjon og fylkesberedskapsrådet. Kriseplanen bør også øves — dette tas opp i punkt 6.1.3.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 16 av 23
3,12„
DSB har følgende forslag til oppfølging:
Ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av krise- og beredskapsplan plasseres tydelig DSB anbefaler at videre arbeid med ferdigstillelse av krise- og beredskapsplanen forankres i
organisasjonen, og at det settes en tidsfrist for ferdigstilling av arbeidet. Kriseplanen bør i størst mulig grad være praktisk orientert, og fungere som en prosedyre for kriseorganisasjonen.
Ansvar og mulighet for å tilkalle personer til krisestab må avklares
DSB anbefaler at fylkesberedskapssjefens ansvar og myndighet tydeliggjøres, og at det gjøres en avklaring når det gjelder mulighet for å innkalle personer til arbeid i krisestab. En beskrivelse av arbeidsoppgaver i form av tiltakskort vil gjøre kriseplanen mindre personavhengig, og krisestab kan raskt settes.
Det må utarbeides en plan for krisekommunikasjon
Fylkesmannsembete har per i dag ingen ansatte med et særlig ansvar for krisekommunikasjon. Det forutsettes at informasjonsansvaret dekkes av hver enkelt fagavdeling. I en krisesituasjon er det i stor grad behov for generell og saklig informasjon, som i noen grad kan utarbeides på forhånd. Det er store forventninger fra andre aktører til Fylkesmannens rolle når det gjelder samordning og
videreformidling av informasjon, samt varsling og rapportering. En kriseplan bør inneholde momenter som dekker dette området.
6.1.3 Område 3 — Etablere bedre systematikk for gjennomføring av øvelser
En viktig forutsetning for å lykkes i håndtering av kriser og uønskede hendelser er at involverte medarbeidere i organisasjonen kjenner kriseplanverket og sin rolle og sine oppgaver i en krisesituasjon. Øvelser er i denne sammenheng helt sentralt. En godt planlagt og gjennomført kriseøvelse er en test på om kriseorganisasjonen og planverket fungerer. Det er derfor viktig at Fylkesmannen gjennomfører øvelser jevnlig. Dokumentgjennomgang og intervjuer viser at det er et forbedringspotensial knyttet til grunnlaget for gjennomføring og utbytte av øvelsene. Dette gjelder både den kommunerettede øvelsesaktiviteten og øvelse av Fylkesmannens egen kriseorganisasjon.
For å teste eget planverk og bidra til bevissthet og kunnskap om Fylkesmannens rolle og funksjon skal embetet øve egen ledergruppe og krisestab årlig.10 Fylkesmannen i Hordaland har siden 2008 arbeidet med en ny kriseplan, men denne er foreløpig ikke ferdigstilt. Videre kan det ikke dokumenteres at eksisterende kriseplan er øvet. DSBs klare vurdering er at embetet bør sluttføre arbeidet med kriseplanen (jf. kapittel 6.2.2) for deretter å gjennomføre øvelser slik at planen kan testes ut.
Fylkesmannen skal ta initiativ til og bidra i planleggingen av øvelser på lokalt nivå.11 Den
kommunerettede øvingsvirksomhet i regi av Fylkesmannen ivaretas gjennom Øvelse Lyneld som skal gjennomføres en til to ganger i året.12 Varslingsøvelsen gjennomføres for alle kommunene i fylket samtidig, og øvelsens primære formål er å verifisere og teste varslingsadresser og -rutiner i
kommunene i fylket så vel som hos Fylkesmannen. Sist Øvelse Lyneld ble gjennomført var i 2011. Iht aktivitetsplan skal neste øvelse gjennomføres 14.12.2012.
loEmbetsoppdrag fra Justis- og politidepartementet til fylkesmennene for 2012 Embetsoppdrag fra Justis- og politidepartementet til fylkesmennene for 2012
12Nettsidene til Fylkesmannen i Hordaland
øvelse Lyneld har vært gjennomført i eksisterende form i mange år, og det fremkom gjennom intervjuene et ønske om å fornye det kommunerettede øvelseskonseptet, som i stor grad overlater til kommunene selv å vurdere hvor mye som skal legges i øvelsen. Øvelsen er primært en
varslingsøvelse, som gir Fylkesmannen lite informasjon om hvordan kommunenes krisehåndtering fungerer i praksis.
Fylkesmannen vurderer nå å gjennomføre øvelser i forbindelse med tilsyn i utvalgte kommuner Dersom embetet gjennomfører øvelser for enkeltkommuner vil dette sammen med eksisterende øvelseskonsept etter DSB vurdering bidra til samlet god øvelsesaktivitet.
I tillegg til Øvelse Lyneld initierer og gjennomfører Fylkesmannen Øvelse Hordaland annet hvert år.
DSB ser det som positivt at det tilrettelegges for økt bevissthet og kompetanseheving i
planleggingsfasen av øvelsen. Mye av læringsverdien ved øvelser kan finne sted i forberedelsesfasen. I Øvelse Hordaland involveres og øves blant annet fylkesberedskapsrådet. Siden forrige tilsyn har Fylkesmannen gjennomført Øvelse Hordaland to ganger. Temaet for de to siste øvelsene var atomberedskap og strømbortfall.
Det gjennomføres i liten grad øvelser ut over Øvelse Hordaland og Øvelse Lyneld. Blant annet ble deltagelse i Øvelse Bjørgvin 2012 av ressursmessige hensyn ikke prioritert. Det synes noe uklart hvilken strategi Fylkesmannen har for å bevare og øke beredskapskompetansen knyttet til
gjennomføring av øvelser. Erfaringer tilsier at der nødvendig grunnkompetanse er på plass oppnås det høyere øvingsutbytte, særlig under øvelser hvor det settes krisestab. I den forbindelse er det viktig å kartlegge hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne håndtere større hendelser og kriser. En øvelse vil videre bidra til å avdekke eventuelle kompetansehull i organisasjonen, slik at det vil være nødvendig med ytterligere kompetansehevingstiltak i ettertid. Det ble i tilsynet opplyst at det normalt ikke settes krisestab ved uønskede hendelser. Bakgrunnen for og vurderinger som ligger til grunn for dette fremkom ikke gjennom dokumentasjonsgjennomgang eller intervjuene. Siden eksisterende kriseplanen heller ikke er øvet, er det vanskelig å vurdere den interne kriseorganiseringen og embetets evne til å håndtere en uønsket hendelse eller krise.
For å oppnå best mulig effekt av øvelser er det videre viktig at erfaringene fra øvelsene tas vare på gjennom en evaluering i ettertid. Evalueringen bør ta utgangspunkt i de måldefinisjoner som på forhånd ble satt for øvelser og vil kunne bidra til å konkretisere eventuelle tiltak og
forbedringspunkter. Det fremgår av evalueringene fra øvelser at hensikt og målsetting med øvelsene defineres. Videre skal det i etterkant av øvelsene med kommunene sendes ut et skjema som grunnlag for sammenfatning og evaluering hos Fylkesmannen Det ble imidlertid i tilsynet ikke dokumentert at dette blir gjennomført eller fulgt opp på en systematisk måte. Det er derfor DSBs oppfatning at embetet i for liten grad har etablert noe system for evaluering av øvelser, noe som også vanskeliggjør implementering og oppfølging av læringspunkter.
DSB har følgende forslag til oppfølging:
Utarbeide en overordnet øvelsesplan med utgangspunkt i blant annet FylkesROS.
DSB anbefaler at øvelser i større grad gjennomføres som del av et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. I denne sammenheng bør det gjøres en gjennomgang av det
eksisterende øvelseskonseptet og videre bør det vurderes om det kan tilrettelegges for øvelser av kommunene på en annen måte.
Øve egen kriseorganisering og kriseplan
For å kunne stå best mulig rustet til å håndtere en uønsket hendelse eller krise er svært viktig å gjennomføreøvelser. Viktige øvingsmomenter er avklaring av fylkesmannens samordningsrolle,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 18av 23
samordning av ressurser på tvers av virksomheter, felles situasjonsbilde og krisekommunikasjon.
Gjennom øvelser kan Fylkesmannen få viktig lærdom om både egne og andre beredskapsaktørers beredskapsplaner og organisasjon, og forbedringspunkter vil kunne avdekkes.
• Sikre at tiltak og anbefalinger i evalueringer fra øvelser i større grad følges opp på en systematisk måte. Tiltakene bør innarbeides i beredskapsplanverket og implementeres i organisasjonen. Prosessene bør synliggjøres gjennom dokumentasjon.
En felles forutsetning for enhver øvelse uavhengig av øvingsform er at øvingsledelsen i
planleggingsfasen må identifisere gode øvingsmål og delmål. Øvingsmålene må være konkrete og målbare slik at evalueringen etter øvelsen kan vurdere måloppnåelsen. Tiltakslisten som følger av evalueringen bør resultere i endringer i planverk, kompetanseheving eller andre forbedringstiltak.
Tiltakslisten må følges opp i det videre beredskapsarbeidet slik at evalueringen blir en sentral del av den kontinuerlige forbedringsprosessen. Dette fordrer at tiltak og oppfølging for øvrig er gjort kjent i embetet.
7 Gjennomføring av tilsynet
Tilsynet har vært systemrettet og har fokusert på planer og styringssystemer. Det er benyttet en metode hvor tilsynsgruppen på forhånd har gjennomgått relevant dokumentasjon fra embetet (jf. kap. 9) knyttet opp til underliggende krav (jf. kap. 8). På bakgrunn av dette har tilsynsgruppen utarbeidet sjekkliste som et hjelpemiddel for gjennomføring av intervjuene. Intervjuene er gjennomført med fokus på fagansvar generelt og verifisering av samfunnssikkerhet og beredskap som tema innenfor eget ansvarsområde spesielt. Det er gjennomført et åpningsmøte med sikte på å avklare tema og metode for tilsynet og et sluttmøte for å presentere resultatene med fokus på avdekkede
forbedringspunkter. Formøtet ble gjennomført 19. september 2012, og åpningsmøtet med presentasjon av opplegget for tilsynet for Fylkesmannen og aktuelle samtalepartnerne i embetet ble gjennomført 16.
oktober. Samtaler med utvalgte regionale beredskapsaktører og utvalgte kommuner ble gjennomført 16. — 17. oktober. Sluttmøtet med presentasjon av rapporten og forbedringspunkter ble gjennomført som videokonferanse 3. desember. FMHO skal innen 3. mars 2013 sende DSB en plan for hvordan forbedringsområdene vil bli fulgt opp.
Tilsynsgruppen i DSB har bestått av:
Freddy Jegleim Hansen, seniorrådgiver/tilsynsleder Tone Bergan, seniorrådgiver
Janniche Cramer, seniorrådgiver
Kontaktpersoner hos FMI-10 har yært:
Arve Meidell, fylkesberedskapssjef Deltakere fra DSB på sluttmøte:
Erik Thomassen, avdelingsleder
Freddy Jegleim Hansen, seniorrådgiver/tilsynsleder
Følgende deltok på åpnings- og sluttmøtet og/eller ble intervjuet:
Navn Åpnings- Intervju Sluttmøte
møte F lkesmann Lars S onheim
Assisterende fylkesmann Rune Feld
Avdelingsdirektør Else-Kristin Foss Vikenes, kommunal- og samfunns lanavdelin en
x x Seksjonsleder Berit Karin Rystad, plan- og
beredska sseks'onen
Fylkesberedska ss'ef Arve Meidell x
Seniorkonsulent beredskap Vidar Simmenes x x x
Rådgiver beredska In e Edvardsen x x x
Seniorrådgiver beredskap Atle Sæverud
Distriktssjef Anne-Margrethe Bollmann, Hordaland sivilforsvarsdistrikt
x x
x
x
Assisterende KDS/beredskapskoordinator Steinar Torsvik
Beredska skontakt Harald Stan helle, Radø kommune
Beredska sdirektør Morten Meibom, Ber en kommune forfall
8 Kravgrunnlag
Følgende kravgrunnlag ligger til grunn for tilsynet:
Kongelig resolusjon
Kgl.res. av 18.4.2008: Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard
Kgl.res. av 12.12.97: Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred
Krav vedrørende etablering av kriseledelsesapparatet ved fylkesmannsembetene på bakgrunn av retningslinjer fastsatt ved kgl.res. av 12.12.1997, DSB 30.03.98
Forberedelse for å overta samordningsansvaret fra politiet i forbindelse med fredskriser, DSB 28.04.1999
Kgl.res. av 17.2.2006: Atomulykkesberedskap, sentral og regional organisering
Kgl.res. av 30.6.2005: Overføring av ansvar for risiko- og krisekommunikasjon og ansvar for Regjeringens kriseinformasjonsenhet fra Moderniseringsdepartementet til Justis- og
politidepartementet fra 1. juli 2005 — nedleggelse av Regjeringens kriseinformasjonsenhet fra 1. januar 2006
Kgl.res. av 24.6.2005: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap — det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker
Kgl.res. av 1.6.1989: Informasjonsberedskap i krise- og katastrofesituasjoner Stortingsmeldinger
Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet
St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning
St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid
St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn Rundskriv og retningslinjer
JDs embetsoppdrag de 3 siste årene
Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, 2010
Retningslinjer for utarbeidelse av beredskapsplaner basert på sivilt beredskapssystem datert 20.05.2006
Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet, Direktoratet for sivilt beredskap 15.5.2001
Sivilt beredskapssystem
Direktoratet for samfunnss- og beredskap Side 20 av 23
