o·s Lo 1978RAPPORT

KONTAKTUTVALGST FO R VA SSDRAGSREGULER INGER UN IVERSITETET I OSLO

POSTBOKS 1066 BL IHDE RN

OSLO 3

O .G . Karlsen ^& R . N . Stene

BØVRA I JOTUNHEIMEN

EN FLUV IAL GEOMORFOLOGISK UNDERSØKELSE

Prosjektledere :

J . G jessing & K . Nordseth

o ·s Lo 1 97 8 _{RA P PORT 7 8/ 0 2}

i

F O R O R D

Rapporten om f luvialgeomorfologiske forhold i Bv ra bygger på to hovedoppgaver :

Ole G . Karlsen : Fluvialgeomorfologiske undersk elser i Visa og de nedre deler av Bv ra . Geografisk institutt , Universitetet i Oslo , 1971.

Reidar N . Stene : Fluvialgeomorfologiske unders kelser i Leira og v re del av B vra . Geografisk institutt , Universitetet i Oslo , 1972 .

og på supplerende undersøkelser v ed cand .real . Ole G . Karlsen og cand .real . Reidar N . Stene i 1975 . Det foreliggende materialet er også blitt bearbeidet og redigert av cand .real . Jim Bogen og av undertegnede . Figurene er rentegnet av cand .mag . Kjell Repp . I undersøkelsesperioden er elvesystemet flere steder blitt for- styrret v ed materialtekt i elvebankene , ved anlegg av forbyg- ninger og vei og bro pa Bv ras delta . Disse forstyrrelsene har vanskeliggjort målinger og har svekket mulighetene for ^å trekke konklusjoner på grunnlag av det foreliggende materialet .

Av spesiell interesse i Bv ra-vassdraget er vassdragets transport av ls materiale som elven arbeider med , spesielt avsetningene i de mange dalbekkenene . På strekningen mellom dalbekkenene går elven i bratt l p , for det m este i canyonformete nedskjaringer ⁱ berget . Langs disse strekningene foregår materialtr ansport og bare i meget liten utstrekning m idlertidig avsetning av m ateriale i banker .

Fra et fluvialgeomorfologisk synspunkt er interessen sær lig knyttet til Medalen og deltaet som strekker seg fra Bv erdalens munning ved Fossberget ll ,5 ^km østover mot Garmo. Etter forbyg- ninger og andre forstyrrelser i dalbekk enene lenger oppe i vass- draget (Galdesand , Liasand) har en måttet se bort fra

a

^presen-

tere nærmere undersøkelser av disse .

ii

Den tematiske og fag lige interessen har lagt spesiell vekt pa utv iklingen av de formene som elvene har dannet sett i relasjon til vannf ring og m aterialfr ing , til sp rsm &let om sy stemenes dynamikk og til deres tilstand i dag (stabil eller under forand - ring ) . De av setningene det her dreier seg om , utg jør vesentlige deler av landskapet . Men de v il være utsatt for endringer ved eventuell regu lering like så vel som de også er svært følsomme for forbygn ing sarbeider , gru stekt i elvelp et , senkningsarbeid er , etc .

i i i

K O N K L U S J O N / S A M M E N D R A G

vassdraget Bøvra i Jotunheim en representerer i naturgeografisk og geomorfologisk sammenheng i mange henseende et særmerkt vass- drag for sør-Norge . Det drenerer store deler av det alpine land- skapet i Jotunheim en og har derfor særlig stor relieffenergi

sammenlignet med andre Østlandsvassdrag - store høydeforskjeller og totalfall på side- og hovedelver , steile dalsider med et til- dels oppskåret bunnmorenedekke eller barspy lt fjell . V idere · kommer vassdraget innunder gruppen brevassdrag , noe som gir seg

til kjenne i vassdragets hydrologi .

Elva er sterkt materialførende helt ned til munningen i Ottav atn . Hovedkilden for disse m assene er erosjonen under breene og morene- . avsetninger utenfor brefrontene .

Der det finnes innsjøer langs vassdraget, vil mesteparten av massene av settes der . M en dette er noe som ^i' st rre grad her bare skjer i øvre og sørvestre del av Bv ra . Sideelver som Visa og Leira derim ot m angler innsjøer . Materialet , som har sin kilde hovedsaklig fra Hellstugubreen i V isdalen og Storbreen og Illå- breene i Leirdalen , frak tes direkte ut i hovedelva i aktive og ustabile vifter og sa m ed elva videre ut i Ottavatn .

Et karakteristisk trekk ved de aller fleste daler i Norge , m en særmerket i Bøverdalen , er oppdeling av dalenes lengdeprofiler i vide bekk ener og trange passasjer g jennom terskler . De v ide

bekkenene fungerer som temporære avsetningsmiljøer for det groveste av det elvetransporterte m aterialet ; bunntransporten . Materiale som ho ldes opphv irv let i vannet ; det su spenderte m aterialet , frak tes derimot gjennom bekkenene og blir ikke avsatt f r i Ottavatn .

Den aktive bunntransporten og de ustab ile bunnforholdene er et særmerkt trekk ved flere av dalbekk enene i Bøverdalen .

Sær lig interesse har imidlertid vært knyttet til forholdene i Medalen pga . de store massene som fraktes hit ned med Bv ra/Leira og med Visa . Nåvær ende forhold synes å antyde at det her avsettes mer bunntransportert masse enn Bøvra greier ^å frakte videre . Det

iv vil si at bunnivået heves over visse partier . Helt sikker kan m an im idlertid ikke være i en slik konk lusjon . Trenden i et

materialbudsjett for hele om rådet er foreløpig noe for svakt under- bygd . For å forbedre dette kreves data over en lengre periode

enn hva det har vært mulig å ^{f å} tilgang til .

B vras delta i Ottavatn har det også vært knyttet stor naturgeo- grafisk interesse til . Dybden av disse massene , som nå fyller opp nesten 12 km av innsjøen , er ukjent . Men akkumulasjonene ut

i dette bekkenet bør ha i seg de fleste vitnesbyrd om vassdragenes m asseføring og hydrologi g jennom hele epoken etter siste istid ._

Undersøkelsene har v ist at mesteparten av bunntransporten m ed Bv ra avsettes ganske rask t , og at det bare er suspensjons- m aterialet som når h elt ut til deltafronten . Massene over hele

deltaet er im idlertid svært bevegelige , og store sandbanker beveger seg nedover selv v ed moderate og lave vannføringer .

Bunnforholdene i dalbekk ener som Medalen og utover deltaflaten i Ottavatn .vitner alle om avsetningsm ilje r som er sr s f lsomme

for forandringer som på en eller annen m åte kan influere på deres stabilitet . I Medalen synes det f .eks . a vaere godtgjort at ved en eventuell regulering, der vannføringen i Leira minskes og m este- parten av transporten fra Leiras breonrd er holdes tilbake i

sedimentasjonsbassenger , yil ikke Bdvra ha £iistr e kkelig

transportevne til å frakte de massene av grovt bunntransportert m ateriale som kommer ut gjennom V isa , v idere nedetter vassdraget . Hy st sannsyn lig vil disse m assene derfor hope seg opp, bunnivaet heves , og dette vil skape problem er for Veger , dyrket jord etc .

Resultatet v il m åtte b li kanalisering av elva , oppfanging av m ateriale og stadige utrenskingsarbeider for

a

ho lde .lp et ren t .

Følsomh eten har også blitt vist når det gjelder andre former for inngrep . I undersøkelsesperioden har bunnforholdene flere steder blitt forstyrret -ved massetekt ute i elva , anlegg av forbygninger , utrenskningsarbeider ved utløpet av Ottavatn , og anlegg av veg og bro over Bv ras delta . Diss e forstyrrelsene har vanskeliggjort

m alinger for visse av dalbekk enene ⁱ v re Bv ra slik at de er blitt utelatt fra denne unders kelsen . .Andre steder har de svekket

V

mu lighetene for trekke sikre konk lusjoner av det foreliggende materialet . Orn d isse inngrepene kan ho lde s under kontroll , er det sann synlig at vassdraget kan etablere sin tidligere balan se hva angår m assefør ing og formu tv ikling i de særmerkte dalbekkenene , eller etab lere en ny form for balanse som tilfellet høyst sannsyn- lig v il være for forho ldene i Ottavatn .

Disse inngrepene har imidlertid m ed ført at interessen for vass- draget hva angår f luv ial geom orfolog i og vassdrag ssy stem ets

dynamikk under natur lige betingelser er noe svekket . På den annen side b r det og sa p&pekes at de dyp tgripende inngrep som en even- tcuell regu lering h ar i henhold til foreliggende planer , vil f å stor e konsekv enser for m assef ring og stab ilitet av elvelp , sær lig gjennom M ed alen .

Geografisk institu tt Universitetet i O slo

F ebru ar 1978

la,eco l »..

K jell Nord seth

1

Kap . l . V A S S D R A G E T B Ø V R A

V assdraget B vra drenerer de nordvestlige delene av Jotunheimen og løper ut i Ottavatn (362 m o .h .) ved Lom m ed et totalt nedbør- felt pa 8 9 5

a

(NVE 1 9 2 3 ) . Nedb r feltet nar i Galdh piggen opp

i, 24 6 9 m o .h ., og den st rste avstand fra utlp et til vannskillet

er 43 km (F ig .l ,2) . Relieffenergien blir derfor uvanlig stor til å være et vassdrag øst for hovedvannskillet . Foru ten av B vra

selv som drenerer de vestlige deler av feltet opp mot Sognefjellet

( 3 1 3

a

£ r samlp med Leira), gjennom skjaares nedb rfeltet av

Leira ( 1 4 7

km

^{og V isa ( 2 5 7}

1a .

Medianh oyden (h ydeniv som deler nedbørfeltet i to like store deler ) er for B vra fr

samløp med Leira , V isa og ved Lorn nær 1 3 0 0 , 1 4 0 0 og 1 5 0 0 m , mens den for Leira er nær ^{1 6 0 0} m 0g for V isa nær 1 7 0 0 m .

BERGGRUNN

Berggrunnen i nedbørfeltet er bestemt av beliggenheten i den nord- vestre delen av en kaledonsk synklinal som strekker seg fra Vågå til Sogn . I denne synklinalen ligger skjv ne gabb ro ide og

krystallinske bergarter (Jotundekkene) over fyllittiske , sparag- mittiske og prekambriske sedimentare og, metamorfe bergarter . Lagene faller ^{2 0 - 4 0} inn mot S , og landformene er bestem t av den kaledonske folderetning SV -NØ og en tverr-retning ^{S - NV.}

Langs skyv eplanene ·som faller inn under Jotunheimens massiv , er bergartene sterkt forskiftet og rnylonittiserte .

I detalj er berggrunnen svært heterogen (Rekstad ^{1 9 0 4 ,} Landmark

· '

1 9 4 8 , Dietr ichson 1 9 5 0 , Holtedahl 1 9 6 0 , Strand 1 9 6 3 , 1 9 6 5 , NGU 1969 ), men de kan grovt sett deles i syv hovedgrupper (Holtedahl

1 9 6 0 ) ; 1) Øvre Jotundekke , 2) Valdressparagmitt , 3) Undre Jotun-

dekke , 4) Bunngneis , 5) Fy llittavdelingen , 6) Sparagmitt , 7) Prekambriske bergarter i forlandsområdet .

Det øvre Jotundekk et består hovedsaklig av basiske eruptiver med innslag av oliv in stein , mens det undre er hoved saklig sammensatt

• y

.oil

IU ,ISft JN ..

+ + ++ + + ·+ + + • +

... ...

..

++

\

TU H LE N

++

¢

,..+.;,

+

..

+ +·

+

, -. • + + .·,.-' ..

+ + ..

..

,+, °

.

« 4 %.: ' ¢

rif l

_{2 °}

%'

+

++

•

' ltU0 NI NG4

\

\ _'

^,t

'I' o., ... ,

"'

&-

I/

^"

3

"

'Il

'

F ig . 1 . BØv ras neds lagsfel t .

r

O Sundbrua OTTA AT Lia bru nybru Lom

VÅGÅVATN Fonburgot

e °

05rnkm Fig. 2. Sjøsystemet Ottavatn/Vågåvatn nedenfor utløpet av Bvra. l

4

av kry stallinske bergarter . Mellom de to skyvedekkene ligger et lag m ed V aldressparagmitt som ig jen kan deles i to avdelinger : en undre avdeling m ed feltspatfr ende sandsten og en øvre m ed basiske gråvakkebergarter . Mellom det undre Jotundekket og de prekambriske bergartene i forland somradet ligger lag av sparag- m itt , kv art sitt og m etamorfe , k ambro-siluriske bergarter av

fyllitt-karakter . Stedv is har disse kalkholdige lag som har g itt opphav til et sær egent karstland skap som ved B vertun .

Det kaledonske bunngneisom radet utgjr m esteparten av den nord- vestlige delen av feltet , og best&r dels av gran itter dels av gneiss og pegmatitt .

TOPOGRAFI

Landformene er preget av kontrasten m ellom gamle (paleiske ) og yngre formelem enter . Rester etter en gammel overflate finnes

innenfor hele nedbørfeltet , men er særlig dom inerende i de nord- ligste om rd ene . Apne fjellpartier m ed grunne bassenger om g ir høye og alp ine fjellpartier i Jotunheim en og Hestbrepiggane

(Ah lm ann 1922 , G jessing 1970) . De jevnt skrånende flatene (flyene ) som f .ek s . Gjuv ly i er et annet elem ent i det gamle land skapet ..- .

I ov ergangen til ,sen tert iær gikk klimaet over fra et varmt til et k jølig m ed tilsv arende overgang fra overve iende kjem isk for- v itr ing og flatemessig denudasjon til fy sisk forv itr ing , frost-

sp rengn ing og lineær fluv ial ero sjon (G jessing 1967 , 1977) .

Utv iklingen av det nye dreneringssystemet f rte til en sterk ned - sk jær ing i allerede ek sisterende paleiske daldrag . .Dette er en prosess som ble kraftig ak sentuert i og m ed iserosjonen under

istidene ⁱ kvartær -perioden og ga dalene et markert glasialt preg .

(

Det er særlig i nedbørfeltets sørlige deler at landskapet er

sterkt opp skåret , og bare sm å , men karak teristiske , rester av den gamle paleiske overflaten er bevart . Særlig hoveddalen (Bøv er- dalen ) er sterkt ned skåret med tydelig g lasialt preg . Dalsidene er bratte og utsatt for ras og steinsp rang . Dalen skifter med

5

brede dalbekkener og mellom liggende trange terskler ("klyper") . Bekkenene ved Flaklypa , Medalen , Galdesand , Liasand og ved

Nettosetrene er alle fyllt av løsm asser som utgjør elvesletter , i motsetning til bekkenene ved Hy dalsvatn , Dalsvatn , B vertun- vatn 0 g B vertjern der det nå er innsjøer . Utgravingen av selve hoveddalføret var begunstiget av løsere fyllittisk berggrunn og en svakhetssone i kanten av skyvedekket . Berggrunnen i V isdalen derimot består av m er motstandsdyktige spragm ittiske og gabbroide bergarter . De fleste sidedalene munner hengende ut i hoveddalen og elvene har gravet seg ned i tilpasn ingsgjel . Det samme er ogsa tilfellet med Bv erdalen i forhold til O ttadalen ved Fos s- berget .

Istidenes glasiale erosjon førte også til dannelsen av botner ved at lokalbreer omformet senkninger i sidene av de høyeste

fjellpartiene . I bunnen av paleiske senkninger m ellom fjell- h ydene har innland sisen gravet ut inn sjb ekkener av fjellv idde- typen . Botner er vanlige i den sørlig ste delen av feltet .

Ak tive botnbreer finnes ennå i dag . Ofte ligger en liten botn- sjø foran breen , og høye , skarpe tinder står igjen som rester etter den glasiale erosjonen .

LØSMASSER

De v iktigste typ er l sm asse i Bgvras nedb rfelt kan samles i 4 grupper :

1) Bunnmorene

2) Resente morener

3) Eldre glasifluviale avsetninger

4 ) Elveavsetninger

Den usorterte bunnmorenen m ed store kantete blokker synes

a

^vare

den viktigste løsma ssetyp en ⁱ feltet . Men morenedekket er som regel tynt , og der bunnmorene ligger oppetter dalsidene , er den ofte rav inert og kan y ensynlig tilfr e elvene mye m ateriale under kraftige regnskyll . Nær elveløpene er bunnmorenen derimot mer eller m indre utvasket , og bare de største blokkene ligger

igjen som et restmateriale .

6

Foran breene finnes st rre eller mindre felt av morener som har blitt avdek ket siden 1750-arene da breene hadde sin største utbredelse . Særlig stort er morenefeltet foran Storbreen i

Leirdalen (Liestøl 1967) . Nytt morenemater iale eroderes og tran- sporteres fram til brefrontene hvert år , og det er den resente , breerosjonen og erosjonen i morenefeltene som utgjør hovedkilde

for sedim enttran sporten som B vra befordrer nedetter vassdraget o g ut i Ottavatn .

Eldre glasifluv iale av setninger finnes det bare sporadiske

rester av . I området ved B vertun, Dalsvatn - Nettosetrene , og ved Ytterdalseter er det bevart system av eskere . T ilsvarende

former kan også ses nederst i Bøverdalen nedenfor Ak selen . Eskerne munner her ut i terrasser på begge sider av elva ved Fossberget , og er flere steder gjennom skåret av denne . Glasi-

fluvialt m ateriale finnes også som vifteterrasser ved V isas utløp , og tilsvarende ved bl .a . sideelvene Gokkra og Sula . Det glasifluv iale m aterialet er grovt , godt sortert , men ikke særlig godt rundet . Der hvor av setningene står i åpent ras ut i elva ,

kan det vær e en lokal sedimentk ilde for elvas massef ring , m en synes ellers ikke å utg jøre noen sed imentkilde av betydning . De resente elveavsetningene derimot utgjør en dom inerende løs- m ass@type . Dette m aterialet har sitt opphav fprst og frem st i morenemasser lenger oppe i vassdragene , og m ange av sideelvene

har såpass stor transportevne at store sed imentmengder føres ned i dalbunnen . Det grov este materialet avsettes i elvevifter . Særlig har V isa bygget ut en stor vifte der V isa munner ut i B vra , og den har tvunget Bv ra helt inn mot motsatt dalside . Materialet er grovt med m ediand iameter

D )

100-150 mm og har bare stedv is et tyn t dekke ^{a v} finere materiale . Felles for de

fleste dalene i B vras felt er at elvene har fyllt ig jen de fleste dalbekkenene m ed grovt materiale . Prosessen m å tenkes

a

ha foregått m er eller m indre kontinuerlig siden isav sm eltingen , og selv under dagen s forho ld er masseføringen kraftig over de

fleste av disse dalbekkenene . Utenfor Fossberget har Bøvra avsatt store sedim entmengder ut i Ottavatn (Fig .3) . Disse avsetningene har fyllt igjen vannet i en lengde av ca . ll ,5 km, men mektigheten av

F i g . 3 . Ne d r e d e l a v B v r a me d u t l @p e t i Ot t a v a t n v e d Fo s s b e r g e t . 2 7 . j u n i 1 9 4 9 . En e r e t t : F j e l l a n g e r - Wi d e r ø e A/S .

8

disse m assene er enn uk jent . Kornst rrelsen i overflaten avtar raskt fra sten/gru s til sand . Noe av det fineste materialet på deltap lattformen er utsatt for v indtran sport ved lav vannstand , og har ført til dannelse av sanddyner og problem er med sandflukt .

KL I MA

Innenfor B vras nedbr felt finnes ob servasjoner av meteorologiske data fra en vær stasjon , Elveseter (674 m o .h .) fram til 31/12 1969 . Dessuten måles døgnlig nedbør ved Lorn {380 m o .h .) og

B verdal (70l m o .h .), og observasjonene fra Fanaråken værstasjon (2062 m o .h .) b r gjengi forholdene i de høyere delene av nedbør- feltet .

De store topografiske vekslingene innenfor nedbørfeltet tilsier at de klimatiske forho ldene også vil variere sterkt fra et mer kontinentalt strålingsbestemt nede i dalførene (Bøverdal og Lorn) i typ isk lesituasjon for de m ar itime sydvestlige og vestlige

luftmassene som v il g i et mer advektivt bestemt klim a i h yfjellet (Werner Johannessen 1977 ).

Tab . I . Normalv erd i for m ånedlig og årlig lufttemperatur 1931-1960 i

C

(Bruun 1967).

J F M A M J J A s ^{0 N D}

r

El veseter - 9 , 6 - 9 , 6 - 5 , 3 o,4 5 , 7 9 , 9 12 , 4 10 , 7 6 , 5 1 , 2 - 3 , 7 - 6 , 9 1 , 0

Fan ar ak en - 12 , 3 - 12 , ^{- 10 , 4} - 8 , 2 - 3 , 5 - 0 , 1 2 , 6 2 , 1 - 1 , 4 - 5 , 3 - 8 , 0 - 10 , 3 - 5 , 6

Dg lig m iddeltemp eratur ligger over

o °c

i tid srommet l6 . apr il - 23 . oktober henhold sv is 12 . juni - 5 . september for Elveseter respektive Fanaråken , og antall døgn med vekslinger "omkring O ⁰c er henholdsv is 76 ved Fanaråken og 91 ved Vågåmo (Bruun 1967).

For en regresjonsberegning av likevektslinjen på Storbreen valgte Liestøl (1 967) m iddelverdien for stasjonene Fanark en , Elveseter og Luster i Sogn med dobbel vek t på Fanaråken . Nedbørfordelingen viser en sterk avtagende tendens fra høyfjellet og. ned i dalene og delv is også fra vest mot s t (Liest l 1967). De lavere dalførene oppviser ekstremt lave nedbørsummer , noe som gjør at de henføres

9

Tab . II , Nedb rnormaler i mm for 1931-60.

J F M A M J J A

s

0 N ^D Ar

Lorn 29 15 12 6 12 22 35 46 25 25 26 21 274 Elveseter 40 36 19 23 24 40 59 51 49 45 38 46 470 B verdal 37 28 18 18 18 35 52 44 47 45 36 40 418 Fanaraken 102 118 90 100 58 81 111 134 118 104 97 108 1221

til de absolutt nedbørfattigste i hele landet . Som en rettesnor for størrelsen av en midlere nedbør for hele nedbørfeltet vil det spesifikke arsavlp for Bv ra ved Marstein vannmerke belp e

seg til en effektiv nedbør lik 912 mm (minus fordampingstapet), mens m idlere årsavløp i Leira ved Elveseter tilsvarer ll42 mm.

Skoggrensen når opp i omlag 900 m o .h ., men et vanlig trekk er at bare de nedre dalsidene er skogdekket hvis de da ikke er for

steile eller avspylte .

GLASIOLOGI

I Bv ras nedb rfelt er det registrert 58 breenheter , vesentlig dal- og botnbreer (s trem ^& Ziegler 1969) med et samlet areal pa 85

a .

Av dette drenerer 33

a

^{eil visa}

^og

²⁹

a

^{i 1}

Leira. Breene ligger i høydeintervallet 1400-2300 rn, og glasia-

,

sjansgrensen stiger fra omlag 1850 m i sydvest til 2100 rn i øst ettersom klimaet får et mer kontinentalt preg . Masseomsetningen blir av samme grunn størst på de sydvestlige breene . Masse-

balansen er studert på Storbreen og Hellstugubreen henholdsvis i regi av Norsk Polarinstitutt og NVE , og resultatene har blitt

-

jevnlig publ.isert i årbøkene fra de to institusjonene . Måle- serien fra Storbreen , som startet 1948, er forøvrig den lengste i Norge , og en sammenstilling er gitt av Tollan ^& Pytte Asvall 1977, f i g . 7 .

1 0

HYDROLOG I

V ann stand s- og av lp sm alinger i B vra er u tført ved M ar stein bru (mm. 294 , fe ltareal 819

n )

sid en 1933 , m en d ette vannmerket ble ned lagt 1961 . Reg istreringene er imid lertid ikke regel- m e ssige lenger fram enn til 1959 , og ob serv a sjonene 1940-42 og

1950-51 b lir av NVE an sett som upålitelige . 1 961 b le det istede t opprettet et nytt vannmerke ; Ak slen (vrn. 1364 , feltareal 788 ^krn

2) , og d isse m å ling ene har fortsatt til i dag. A v andre vannmerker

i hovedv a ssd rag et kan nevn e s Hpydalsv atn (vm . 1603 , feltareal 77

a )

1966 - D .D ., Bru stuen b ru (vm. 1604 , feltareal 251

ka

m ed ob serv a sjon sser ie 1966 - D .D ., Bv er tjern (vm. 1660 , feltareal 75 km2) m ed p er iode 1967 - D .D ., Running en (vm. 1661 , feltareal 19

a

m ed per iode 1967 - D .D . Og Da lsv atn (vrn. 2130 , feltar eal 240

a )

m ed p er iod e 197 1 - 197 4 . V ed de t si ste vannmerket er d et ikk e etab ler t noen v annføring skurv e (NVE 1977 ) . Av vann - m erker i s ideva ssdr agene er limnigrafen ved Elveseter i Le ira

(vrn. 992 , feltar eal 151^krn2) m ed ob serv asjon sper iode 1937 - D .D ., den m ed ·leng st per iod e . Enn v idere har v annmerket i L eirva tn

(vm. 1207 , feltar eal 12

a

en per iod e 1955 - 1977 , og limni- grafen i Storbr egrov a (vm . 1208 , feltar eal 8 ,0 krn2) b litt

observ ert i per iod en 1955 - 1966 .

I V isa har l imnigrafen v ed V isa bru (vrn. 1608 , feltareal 2s1

a

en per iode 1966 - ,D .D ., m en s lirnnigrafen i Øv re V isa (vrn. 1662 ,

2 .

fe ltar eal 155 km ) b le opp rettet 1968 og ned lag t 1976 . I tillegg er av løp et fra H e llstugub reen b litt m ålt i He llstuguå (vrn. 1027 , - feltareal 13

a

i per ioden 1939 - 1947 . T il sist kan nevnes

lirnnigraf en i Sula ved Sulheim (vm. 1659, feltareal 47

a

^{m ed}

ob serv asjo n sp er iode 1967 - D .D .

Av løp sfo rde ling en g jennom året er v ist i Tab . III fo r B vra ved M ar stein (1934-1960 ) og i Le ira v ed Elvese ter (1945-1975) .

Tab . III . M idler e spe sif ik t mån ed sav løp a /s .a i B v ra ved M ar stein og Le ira ved Elvese ter .

J F M A M J J ^A

s

^{0 N D}

r

Ma r st en 4,4 _{3 , 6 3 , 3} 7 , 8 35 , 8 7 , 6 87 , 8 63 ,1 37 , 7 16 , 6 7 ,1 6 , o 28 , 9

El v e s e t er 3 , 2 2 , 0 2 , 2 5 , 0 35 , 1 98 , 3 116 ,1 90 ,1 50 , 9 26 , 3 ^{7 , 4 4 , 5 37 , 0}

1 1

snø-

og bresmeltingen gir store vannmengder i sommermånedene . Avlp et i m ai og juni skyldes hovedsaklig sn smelting , mens

ablasjon fra breene g jør seg først og fremst gjeldende i ju li og august . Det tynne snødekket og lav nedbørsum tidlig på våren f rer derimot til at av løpet blir særdeles lavt i vinterhalvåret , og det blir en ekstremt stor forskjell mellom v inter og sommer , noe som er karakteristisk for så høytliggende brevassdrag . Det er en klar årsakssammenheng m ellom sommeravløpet og de meteorologiske faktorene , i første rekke nedbør, temperatur , v indstyrke , skydekke og luftfuktighet . Dette er -alle faktorer

som er m edbestemmende for bre-ablasjonen . Hvilke faktorer som er relevante i B vra m a i en viss grad ses i sammnheng med ome breene er m aritim e eller kontinentale . Ab lasjonen for maritime breer synes hovedsaklig

a

vare betinget ^av vindstyrke og nedbør , mens de kontinentale breene styres m er av temperaturen .

L ineær regresjon utført

p

Memurubreen (s trem 1968 , 1969 , 1970) , som kan gjenspeile forholdene på de østlige breene i. B vravass- draget , viste at d gnlig sommerav lp var nart korrelert til luft-

temperatur både 1968 og 1969 , m ens den kjølige og fuktige

sommeren i 1969 m er sto i samband med nedbøren døgnet i forvegen . Det er tydelig at området befinner seg i grensen mellom over- veiende m ar itim og overveiende kontinental .pavirkning .

I nedb rfr ie sommerperioder oppstar regelmessige d gnfluktua- sjoner i av løpet avpasset temperaturvekslingene. Avløpet fra breene kulm inerer under slike forhold i tidsrommet kl . 14-16 og har et m inimum kl . 06-07 på morgenen (Klæboe 1953) . Kulm ina-

sjanstidspunkt og faseforskyvning lang s vassdraget avhenger av sjm agasin og l penes hydrauliske egenskaper slik

at

^{avlp et}

kulm inerer omkring kl . 19 ved Elveseter i Leira og

i

Visa ved V isa bru kl . 20-21 (F ig . 4 ) .

Flom forholdene i vassdraget må ses i sammenheng med det glasiale avlp sregimet og vassdragets naturlige reguleringsevne . Både Leir a og V isa har ^{f å} innsjøer (sjøprosent 1 ,6 resp . 0 ,9 %) , og de som finnes ligger såpass langt oppe i vassdraget at de vil f å liten innv irkn ing ⁱ flomdemping . Effektiv sjp rosent (Sg nen

12

va nnstand . m

2,0

1,5

24.00 12.00 2400 120 0 240 0 120 0 24.00

S/ 6 6/ 6 716

F ig . 4 . Dg nf luktuasjon er i avløpet under normalt bre- sm eltingsforlp v ist ved vann standsvar iasjonen v ed E lv eseter limnigraf i Leir a 5 .-7 . juni 1970 .

o Bevra/ Marstein 1935 - 1960

• Leira/ Elveseter 1945 - 1975

13

9 9,99

-

^2>3e

0. ⁹⁹

-

^{d» 98}

.r::.

C) 97

=

^>,,

WI 95

c

C

u0

90

30 ^{6 0 9 0} 120 15 0 180 210 240 270 J OO

•

⁰

80

70

60

50

:lO

20

10

5

3 2

\

\ 0

\

\

\ 0.

\

o'

1938 0

o..s

0,2

0. 1

0,05

0.0 1

J.3 J.6 1 9 4.2 4,5 4.8 5,1 5.4 5.7 6.o In ^Q

[' a . _ [' 1 m f r » k e n

1 4

1942) i Leira ved Elveseter er f .eks . ikke på m er enn 0 ,096% . De relativt store innsjøer som finnes er derimot beliggende i v re Bv ra (Dalsvatn , H ydalsvatn , B vertunvatn ). Sjp rosenten for Bv ra ved Marstein b lir allikevel ikke høyere enn 1 ,9% og den effektive sjp rosenten 0,10% . Under antagelse av at inn - sjøene er dom inerende flomdempende faktor , blir dermed også hele vassdragets naturlige reguleringsevne svært liten .

r lig maksimal vannføring er gitt i fig . 5 som flom frekvenskurver framstilt i et sannsynlighetsd iagram, noe som forutsetter at

flommene er fordelt i henhold til en lg-normalfordeling .

(Pearson Type III-fordeling er høyst sannsynlig en bedre for-

delingsfunksjon , selv om utslagene blir små på h yere frekvenser .) Leira ved Elveseter gir brukbar tilpasning til en slik fordeling , mens Bv ra ved Marstein samsvarer noe dårligere . Midlere års-

3

flom for de to målestedene er henholdsv is 55,6 0g 172 ,6 m /s . Det er særlig en komb inasjon av nedbør og høye temperaturer som

skaper ekstremflommer i dette vassdraget , og spesielt

pa

^slutten

av ablasjonssesongen med store eksponerte isflater og vann- m ettete snølag på breene kan vannføringene bli store . Det var

3

slike forho ld som førte til storflommen l . sept . 1938 med 459 m /s ved Mar stein . Denne flommen faller helt utenfor flom frekvens- kurven med en sann frekvens som er særdeles lav . Flom forløpet er beskrevet av Kleb oe ^& Schou (1939) .

En tidsserie for m idlere årsavløp (F ig . 6 ) v iser et tydeligere hgyere arsav lp i l940-r ene enn hva har vaart tilfelle senere . Nedbøren har og så avtatt i samme periode , men på langt nær så mye

som avlp skurven tilsier . I f lge Liest l (1969) ble det fra omk ring 1930 et om slag i været til et varmere klima. Omslaget

synes

a

kulm inere omkring 1950 . Fra begynnelsen av l960-arene ser det igjen ut til å ha skjedd en forandring, men nå til et kjøligere klima ig jen . Av lp svekslingene v il ha konsekvenser for den sub - glasiale ero sjonen i brefeltene og sedimenttransporten nedetter vassdraget . Lignende vekslinger i det hydrologiske regim et har

forekommet hyppig i po stglasial tid og ofte i mye st rre skala enn hva som er vist her . ^P samme maten har 'ogsa sedimenttran- sporten vekslet og dermed også stab iliteten i bunnen over v isse strekninger , f .eks . i Medalen .

2 lls.km 40 JO - - - - - - - - - - - - -

-- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- -- - -- - -- -- -- - -- -- -- -- - -- -- -- -- -- -- - - -- -- -- - - -- -- -- -- -- x

2 193519401945195019551960196519701975 I Fig. 6. Årsavløp i1BØvra ved Marstein og Akselen vannmerker 1935-1976. Heltrukket kurve viser utjevnet langtidsvariasjon gitt med glidende 5-arsmidler.

...

Ul

16

Kap . 2 . M A T E R I A L T R A N S P O R T

Materialtran sporten i elv ene er , foruten av elvenes evne til

a

transportere , og så avheng ig ^av hvor mye m ateriale som finnes t ilgjengelig . Materialk ildene for Bv rav assdraget er v esentlig bunnmorene , og det m ater ialet som tilføres fra breomr ådene m ed breelvene . Den siste kild en er den v iktig ste .

Transporten foregår i su spensjon eller som bunn tran sport .

Suspen sjon stransport eller slamf ring omfatter m inerogene partik- ler (leire , silt , sand ) som holdes svevende i vannmassen pga . oppadrettet v irv elbevegelse i den turbulente strømmen. I stryk eller fo sser der turbulensen er sær s kraftig fordeles partiklene noenlunde jevnt i hele elveprofilet , m en s de i stilleflytende elver samles nær bunnen ; vel og m erke de m inste partiklene kan enna fordele s ov er hele profilet . Bunntransport best&r derimot av de grove ste fraksjonene i bunnmater ialet - sand , gru s og sten - som ru ller , hopper eller glir lang s bunnen . En nærmere rede-

gjr else fo r ulike tran sportmåter og de fy siske betingelsene for tran sport er g itt av Nord seth (1974) .

Foru tsatt at det er materiale som er tilgjengelig for elvene , pker bd e kornst rrelsen pa det materialet som kan forflyttes og transportmengden m ed strpmh astigheten i vannet . Strmh astig - heten k er ig jen m ed elvas vannfr ing . Det er saledes vanlig

a

sammenligne tran spo rtmengde og vannføring . For bunntransport er det i en slik relasjon som regel så stor spredn ing at det er

van skelig å sette opp en entydig sammenheng mellom m aterialføring og vannføring . For su spen sjonstransporten er spredningen ikke

st rre enn at en relasjon i en slam fr ingskurve kan ^{g i} et

r imelig kv antitat ivt uttry kk for transporten og vær e et verdifullt red skap i å to lke de ero sjon s- og transportpro sesser som sk jer nedetter vassdraget .

Mengden av m ateriale som går som su spensjonstran sport lar seg lett m åle m ed relativt stor grad av nøyak tighet . I stryk og fosser holder det m ed enkle '"håndprøver ", m ens i stilleflytende

17

elver er det nødvendig m ed såkalte dybdeintegrerende vannhentere (N ilsson 1971 , 1972) . Bunntran sporten er det derimot vanskeligere å få målt , idet oppsamling av det grove m ater ialet kan forstyrre

strøm forholdene i elva , og dermed og så transportforholdene . I B vra-vassdraget er su spensjonstransporten tidligere blitt undersøkt av Klæb oe (1951) i Hellstuguai og Hellstugubreen i

V isdalen 1939-1944 . Dessuten er transportvariasjonene i utløpet av Storbreen i Leirdalen undersøkt av Roen (1953) og Liest l

(1967). Enk elte målinger er også gitt av Bergseth (1952) og

Lag & Berg seth (l954) . Leiras sedimenttran sport er ogsa blitt

undersøkt vedrørende kornstørrelsesfordeling og gyldigheten av slam @ringskurver for perioden 1975-1976 av Trudeng (1978).

SUSPENSJ ONST RANSPORT

Målinger av su spensjonstran sporten i Bdvra i undersøkelsesperioden 1969-1970 , 0g 1975 ved Brustuen bru , Leira bru , Galde bru ,

Hoft bru , F l , V isa bru og ved Fossberget ... Fig . 7

viser sammenstillinger i form av slamf ringskurver for noen av disse målestedene . Kurv ene karak teriserer 3 transportregimer i form av en årstidsoppdeling i l) -.m ai-juni , ^{2 )} juli og 3) august- .

- e

Første periode henregnes til .snø sm eltingen som tidligst starter i mars , men varer. til ut i juli . Konsentrasjonene av suspendert m ateriale er da relativt lave fordi bresm eltingen enna ikke

influerer på av løpet . Kurvene viser imidlertid samme forløp uansett år stid , noe som indikerer at erosjonen under snøsmelt- ingen , som tross alt skjer over et mye større område enn bre- sm eltingen , allikevel ikke befordrer så mye m ateriale ut i vass- draget som senere på året . De største sedimentmengdene fraktes ut i B vra tidlig ⁱ ab lasjonssesongen sent i juni dels fordi dreneringen under breene da eroderer i alt det vinterproduserte l smaterialet , m en ogsa fordi av l psvo lumet er st r st . Forst ut i juli og augu st vil imidlertid sm eltevannet dom inere avløpet , og den relative su spensjonstran sporten er på sitt høyeste .

-

l!i.rai 0-e9 • 0 --.,,•

- •

• 0

...__ _

________

. . " rs :? z=. -;

....• • sa., :'-."'"'* • • ••• •

. ---. . , ... .

:----......_

. . . .

0

..

•• •

IS· -- 8 lS •• --•• • ....

,. • ei

5 ---...__,

. ,,.

•

"•

<I

·., ••

• • <l<I*<1

<I -... . •

•* a a aa * ••:..._•ca • • •...• • l!l 3

..

••• • •

-

- ">-,...._>--t.-..

" . .I - - ·- ·--t - :, . .

-

. ··· I -

...C:C

£

... -=--.c._=---= --

i

5

G)

..

0

s

.e5 • •

--- ... .

.... •....!t• • <I

•

• ...

±

CC gCI Illc... !.

_ ·.. .. --- --- · - ... .

•

.•...__ ... ' · ,

;

.

• --.- • • • ... • .!....__

" 3. _ . +

I

---=

.J > Fig. 7. Slamføringskurver for Bøvra 1969-1970. B: Leira ved Leira bru, E: Visa ved Visa bru, C: B¢vra ved Galde bru, D:BØviaved Hoft bru, F: BØvra ved Fossberget. ... co

· I

19

Tab . I V . Relasjonen m ellom su spensjonstran sport og vannføring i B v ra i 1 9 6 9 - 1 9 7 0 .

Le ira ved Le ira bru : over 3 ? zs ^G = 0 , 0 0 4 3 2 r 2 9 B vra ved Bru stuen

.

^II 3 ^II G = 0 , 0 0 1 3 l 74 6

.

II II

Galde

.

^II 1 0 ^II G = 0 , 0 0 0 0 7 9 2 , 7 7

.

II II

Ho ft bru ^II 1 0 ^II G = 0 , 0 0 0 0 6 9 2 r 91

II II

Fo ssb erg

.

^II _{1 0} ^II G = 0 , 0 0 0 1 2 2 , 5 8

.

V isa

. .

^II 3

"

^G

=

0 , 0 0 0 4 2 3 r 0 4 Q : vannfr ing , G : m ater ialr an sport

Under slike forho ld oppv iser su spen sjon skonsen trasjonen en tydelig døgnrytme (F ig . 8) . Den samme figuren v iser også at det ikke skjer hv erken nevneverdig ero sjon eller av setning i dalbekkenene . M aterialet fraktes tv ers igjennom .

Su spensjo nskonsentrasjonen kulm inerer før av løpet , og fig . 9 og 1 0 v iser en karakter istisk situasjon ved Fossberget sommeren 1 9 7 0 der dette forholdet er sær lig tydelig for snø sm elteflommene i

første halvdel av jun i . For de m er bresm eltingsbe tingete flom - m ene senere på sommeren er det ikke fullt så tydelig .

Transportforho ldene i de u like delene av vassdraget viser m ar-

,

kert lav ere tran spo rt i B vra ovenfor Bru stu en bru , med høyest m ålte sedim entkon sentrasjon lik 28 mg/1 . År saken er uten tv il

sje nes oppfanging sevne , da denne delen av vassdraget har samme brearealprosent som andr e deler . F ig . ll v iser samtid ige målinger ved B vertunvatn og B vertjern for

a

illustrere denne effekten . H yeste m alte su spensjonskonsentrasjon i Leira var derimot

1 3 8 0 mg/1 og i V isa hele 3 6 5 0 m g/ l . Slamf ringskurvene v iser et helt annet tran sportreg ime m ed stor relativ tran sport og vass- drag der sed imen ttilgangen er følsom for endr inger i vannføringen . Selve Bv ra v il da ha et transportreg ime som samsv arer med begge disse typene .

20

Cl

i i

e &

g

•

''' d

'

.

''

•

'

...

'''' ''

4

'

.

'

,, , ,'

.

, .

''

'

.. _.

'

. _. .. _.

_g

.

,

.

,,, ,,

$

•

''

'

^'

'' ,, 4

...

I

I

$'

•.

' '_{' '}

'

•

^IIII

t I I I

,,' ''

0

3

•

0

2 ''

: sI ⁰...

'' '

I I I

' oes

9 g

-- --

^·- - -- F ig . 8 .

- - -- - -

Døgnf luk tu as joner i vann førin g og su spen sjo nstr ansport Bøvra ved F låb ru (ven stre) og Ho ft bru (h y re ) 3 .- 9 . juli 1975 og 6 .-7 . august 1975 .

i

21

m g/

180 360

140 28 0

10 0 20 0

60 ¹²⁰

20 4 0

Q MA I J UNI J UL I AUG

^Cs

Fig . 9 . V annfr ing og suspensjonskonsen tr asjon (skravert ). i Bv ra ved Fossberget sommeren 1970 .

22

m g /I

Ø516 ... , 7/ 6

e

⁹¹⁶

10 0

11/ 5

. . .

· 10 / 5 9 15 8 / 5

10

7/ 5 20/ S

6 / 5

22/ 5 I

I

2 4/ 5 2/ 5

2 8/ 4

cs

Q . ¹⁰

28/ 5

f

h1 I I / l : 1 9 3ors

I .I

, .. ,

I : I

4 1 ^{; 1/ 6}

12/ 5 "

6

+,, ^°

715l: I I

15/ S /

I -

^{: I}

...,

: t

J

^{2/ 6}

10 0

«t s

Fig . 10. Relasjon suspensjonskonsentrasjon C og vannføring ^Q (slamkonsentrasjonssløyfer) ⁱ Bv ra ved Fossberget 28. april - 11 . juni 1970 (jfr . figur 9).

23

gis

150

100

50

Gs

Bevertunva

tn

E everfj ern

Fig . 11 . Eksempler på endring i suspensjonstransport pga . akkumulasjon i v re Bv ra ved Bøvertunvatn og Bv ertjern .

2 4

Total suspensjonstransport er beregnet som v ist i Tab . V .

For dg n uten m alinger er verdiene beregnet i henhold til NV E 's avløpsm ålinger og korresponderende tran sportmengde fra slam- f ringskurv ene . En slik beregning krever at ihvertfall flommene er godt dekket m ed malinger da det er her eventuelle avv ik v il få størst utslag . Flomavløpet de enkelte år er også årsaken til de store forskjellene mellom de enkelte år . Prosedyren ble

imidlertid testet for perioden 28 . april - 27 . august 1970 ved Fossberget m ed daglige enkeltpr ver . Beregnet transportmengde tilsvarte her 68 000 tonn mot en målt på 60 000 tonn .

Tab . V . Total årlig su spensjonstransport .

Målested T id Tonn

Bv ra/ Bru stuen bru 1970 1 000

I

^{Galde bru 1969 94 000}

I

^{Galde bru 1970 47 000}

I

^{Hoft bru 197s 19 500}

I

^{F lå 1975 25 000}

I

^{Fossberget 1970 75 000}

Leira/ Leira bru 1970 47 000 x : 2 2 . 5 - 10 .8

Klab oe .(1951) beregn et su spensjonstransporten i Hellstuguåi til 43 000 0g 37 000 tonn l5 .6.- 15 .9 . 1941 0g 1942 . Han antydet at med tilsvarende erosjon for resten av brearealet sku lle årlig

transport ut i Ottavatn da være m inst 700 00, tonn/ar . Dette er en altfor h y verdi da Hellstugubreen

p

langt nar er represen- tativ for resten av breene , m en den er allikevel blitt benyttet i en internasjonal oppstilling for erosjonspotensialet i norsk hayfjellsterreng (Corbel 1959).

Na

er det realistisk anta at transporten var større i begynnelsen av l940- rene da bresmel- tingen også var større , men dette vil allikevel ikke tilfreds- stille et slikt overslag . Et annet forhold

ei

at Hellstugubreen

i

er av de ab solutt mest masseprodu serende av norske breer og norske vassdrag totalt sett (Nordseth 1974 a , b ) og der ed ogsa innen

··,.

B vras nedb rfelt (F ig .12).

25

Fig . 12 . Samt i d i g e s l amko n s e n t r a s j o n s må l i n g e r ⁱ Le i r a 2 4 . j u n i o g 9 . a u g u s t 1 9 7 0 , o g 4 .· j u n i 1 9 7 1 , o g r .Vi s a 1 3 j u n i o g 2 . s e p t e mbe r 1 9 7 0 . NB! Ul i k ma l e s t o k k

pa

k o n s e n t r a - s j o n s s ø y l e n e i h v e r t a v v a s s d r a g e n e . . '

26

BUNNTRANSPO RT

Det ene st e m ålere su ltatet av m engd en av bunntran spo rtert m ater i- ale i vassdraget er NVE's m ålinger i V isa i 1974 og 1975

(K jeld sen 1975 , 1976 ) . Transporten b le beregn et til ca . 2 100 ton i 1974 og 3 7 50 tonn i 1975 . Dette utgjør noe ov er 10% av su s- pen sjon stran spo rten disse årene .

Sy stemati ske ob serv asjoner ov er flyt tin g av stein som forekommer på elv ebanken e på Galde sandene og i M edalen b le utført i 1969 og 1970 . D isse v iste at det v e sentlige av m aterialet som finnes i bank en e kan b ev ege s v ed de v ann føringen e som forekom d isse åren e (F ig . 13). Tran sporten av det stør ste m ater ialet v il allikevel bare foregå v ed høye v annfør inger .

m - -

_L - -

12

8

4

•

.--

^{- ..._}

. .. _• ^{. . .} - ^{. -- -... .. ...}

• _{·, °} -

^{• ..}

••• • • • 1 . ..

^{• •}

·% ^... .

^{J •}

^{. '}

^'

· · : ¢%;% . _{• •i •'} ^. . ° ^{, ...} 2. . •. · ^{•:- . .}

I .• I • • • • •

· · ·°, ^{% °}

• • • ±+.· _{4 '} $":.. _{s· ?2}

... .• ^{. ....}

2 0 30 4 0

so

@

10

• •

, .

• • ^Dso

60 m m

i

\

F ig . 13 . Tran spo rt av m alt bunnm a teriale i Bv ra ved V esley g ar den i M edalen under flommen

8 .- 10 . ju 1i 1970 .

2 7

Kap . 3 . A N A S T 0 M O S E S Y S T E M E T I M E D A L E N

Lppsm nsteret i Medalen er karakterisert ved suksessive for- gren inger og samlp . Et slikt lp smn ster benevn es et anasto- mo sesystem (fig . 14 og 15) .

Bunnmaterialet i løpene er sammensatt av grovkornede sten- og grusfraksjoner . Elvesletten mellom løpene er dekket av fin- kornede frak sjoner . Leveer mangler eller er dårlig utv iklet . An astomosesy stem et i Medalen er av en type med intensiv lp sdel-

ing . Bredden av dalbunnen m ellom dalsidene og ulike typer for- bygninger (som er bygget de siste par hundre årene), legger

imidlertid restriksjoner på utv iklingen av lp sm nsteret .

I den øvre delen av Medalen er dalbekkenets bredde 5 0 0 - 7 0 0 m , m en den avtar ned strm s Glom sdal til 2 0 0 - 3 0 0 m . v eien har her

isolert deler av elvesletten . V ed Brekk eøyene er det nok en innsnevring i dalbekkenet og nedstrøm s for denne renner elven i ett løp bare med enkelte banker .

Et geomorfolog isk kart er vist som Vedlegg 1 og 2 . I det følgende er det gitt en beskrivelse av de ulike formelem entene i anasto- mo seomr ådet .

ELVEL OP ENE 0G BANKE

Elveløpene er brede og grunne , et karakteristisk trekk ved et anastomoserende løp sm ønster . Der kanten av elveløpene er vege- tasjonsdekket , øker imidlertid dybden som en følge av kohesjon i elvelp enes sider . Bank em aterialet består for det meste av grus og sten . Materialet i sandfrak sjonene ligger flekkvis eller

ib landet det grov ere, materialet . Unntaksv is sees m indre sand-

;

banker i le-po sisjoner .

\

De store vegetasjonsfrie bankeomr adene eller r ene utg jr et karakteristisk formelement ⁱ anastomosesystemet . r ene er rela- tivt flate om råder som ligger lavere enn elvesletten og .oversvømmes

"1j I-'· \Q

..

!

.

I-' >

..

- /\

3,'9.PVT. 43.+-¥5:3%"%ttrt·r• , --•··It.)\ • • e.%%, . . . -<,l

.,. '- 1 ' _':..

:'.'!.,'."!': '

,..

.

,.. 4 'O::stp 11ro-e. 0, <¢ (Jl(/) 11 'OrtPl (D11 'S.\Q rt

a

W, x°n(D 0::s /11 -::s /rt\Q0.,

9 :

./ro(D I-'p. /' rtPl

/

I-' Cro /p.::i Pl,T rt (/)/,' roro Iirt rt(T

'I.:..:

•

- $> » Iii'-

.-

•,.:. ••?t,Il ' 'i,..,,,,,

.

<

1 '- ' .? .+

-- .. ; /!,:;;·

-1;:; ·,\

.

^b ·,......, TT".,. .. ,,., -: -,#' "''·-·

e \

... ;;,.J\.j' ... .' > ... ,,

_..,.. .• 'NA .. "· ''! .

.

.

...

:.,p- _,,....--r. .. ·.-.:e.·=-=-..d:.c--·•-·.· -•·- ...,#r-.- 9ck

..

,...,.c:,

-..3. l,·. ....... ,·I-- ,r,., .... ,. .;,.

• .. .

$,. ',u.,j...,_-- -

'":, 3'

a

....'· #

T E ER = s e r e s - · •• ·· · .. . .,. ···• · .. .. .. , -, ·:• -

;_ /j:

. ;

.

..., .

.,.......... -

4 .

\•

t',,

^{" .:_1},\. ,.r ./.-.r

...

.--.,,

.

-"-'}:·

± ,

-'..

,

.

.

. Fig.15.^·

..-- ,:,...,,..::-.-:-..,..

':: :1"

.J·. . ,

: • . -

·--- .. _.,.,..;,- .•.r . ,·. .

·t· · - • .. ,;: ,

: • • .,. '· • . I 't(, .-. ·,, ... .,,.. .... ,. -·••'\ ' . . ,· . t· t " .. .#!,•·' ,·.. . . : ·. ·;.. ,. }- • ' :.,., .,. • • Ø -•• -- :.,, . .:;.,l -.. ... . - . •• ' ,I, ,;d , ...... ' I'

'!,!. BØvra gjennom Medalen. venstre. 30. juni 1970

Samløpet med Visa helt og vannføring 126 m3/s.

_.

..

til

2 9

helt e ller delv is flere ganger om året . Det antas at en stor del av rm aterialet e r i bevegelse ved høye vannføringer .

I enkelte områder akkumuleres tilstrekkelig finmateriale til at vegetasjonen kan rykke inn og dermed Øke sedimentasjonen . Etter hvert som m ekt igheten av finmaterialet stadig øker v il en elve-

slette bygges opp .

ELVESLE TTEN

Elvesl etten bestar gjennom gaende av et @vre lag m ed .finere

ma teriale som ved flom er avsatt oppå et tilsvarende grovt grus- og stenlag som det som finnes på ørene ute i elva . Tykkelsen på dette øvre laget m ed finmateriale øker nedstrøm s og kan nå opp i over 2 m . Fallet på elvesletten er dermed m indre enn fallet på overflaten av det underliggende basislaget som danner ørene . Elvesletten er for det meste dekket av tett krattskog . Dette medfører stedv is en sterk sedimentasjon av finere materiale ved

flom . Flomvannet kan imidlertid og så erodere i elvesletten . Der erosjonen har vært sterkt konsentrert , er det dannet dype

strøm groper .

· ,

I de enkelte elveløpene foregår ogs l ateral erosjon i form av undergrav ing av den vegetasjonsdekkede delen av elvesletten . Denne sideerosjonen er målt til å vær e av størrelsesorden opp

-il 3 m/ar . Sann synligv is vil større flomvannføringer kunne gi vesentlig større erosjon .

ELVEVIFTENE

V isa , Sula og Glåm a har alle bygget ut st rre 'elvevifter i dal- bunnen som har tr engt hovedelven over mot den andre dalsiden . Imidlertid er den nv ar ende materialtransporteni ⁱ Sula og Glam a m inimal , og viftene til disse elvene

ma

ansees som mer eller

,

mindre fossile formelementer . V isas v ifte er imidlertid meget aktiv (V edlegg 1 og 2). Det er i alt fire forskjellige flatenivå

30

på sør-v est sid en av e lv en . D e to øver ste n ivåene antas å være g lasifluv iale terra sser og er begren set t il e lv ev ifta s p rok si-

-

m ale del . De to laveste n ivåene går gradv is over i hverand re lenger ned strøm s , og på de distale d elene av e lvev iften er bare d e laveste n iv åen e repre sentert .

V isa s hoved løp har pend let ov er hele den nedre delen av v iften i løpet av d e siste 65 år ene . Det eld ste løpet som er inn tegne t på V edlegg 1 er fra tiden før storflommen 11/8 - 13/8 1 908 .

Som det går fr em p å ^·kart skissen rant elven da ve stov er m ot Ho ft gård , og b anke- og ør-m aterialet v iser den gamle elve_bunnen . Storflommen i 1908 fr te imid ler tid til at elven eroderte 'et nytt løp i no rd lig retn ing . D ette løpet er senere stengt m ed forbyg - ninger og e lven antok det nåværend e løp .

V isa s v ifte kan inndele s i en øvre prok sirnaldel og en nedre distalde l . Den proksimale delen er preget av et eroderend e elveløp , m en s akkumulasjon kar akter iserer d istaldelen. M en s løpet er ned skåret i en eldre v ifteov erflate øverst, er det en tenden s t il akkumulasjon m ed hev ing av løpe t , slik at det b lir liggend e høy ere enn elvesletten , lenger ned strøm s . En prok sim al ned sk jær ing av løpet på elvev if ter er et van lig fenom en , som kan tilkn ytte s n ed sk jar ing av elv elp e t i den ov er forli g gende canyon eller forandr inger i hydro log isk reg ime og forand ringer i

m ater ia lt il f r selen . Sann synl igv is represen terer det v re av d e to v iften iv åen e en akkumulasjon forbundet m ed et annet elve- reg ime, hvo r elv eløpet lå vesen tlig høyere ved V isa bru . En forandr ing i reg imet og senkin g av elv eløpet i canyonen har så sen ere ført til en prok simal ero sjon pa elvev iften . Samtid ig er elv en s akkumula s jon som rad e stad ig b litt flyttet lenger nedstrm s .

BUNNMATER IALET I ELVEL ØPEN E I MEDALEN

N ed strøm s v ar ias jon i korn størrelse ble under søkt lang s elve- løpene g jennom M edalen og på V isa s v ifte . Bunnmaterialet i dyp - ålene i løpene er noe grov ere enn m aterialet i bankene . For å f å sammenl iknbare pr øv er i m a terialanaly sene ble de t tatt prøv er av ov erflatemat er ialet i m idtbanken e . Resu lta tet er v ist i fig . 16 .

,,

3 1

, . So m m

%

50 ⁰

20 2

•

1,5 So -

• • •

0.2

a 4 a

^{t a v a s}

int a

^{2 3 4 5 10}

Fig . 16 . Endring av mediank ornstørrelse 0

5 0 og sortering So av bunnmaterialet i Bv ra gjennom Medalen som funksjon av avstand fra V isas utløp .