Landbruk og tiltak i vassdrag

Landbruk og tiltak i vassdrag

Hydroteknikkdager

Sole Hotell 25.10.2016

Harald Sakshaug, NVE Region Sør [email protected] - 97721521

«Trygghet og Trivsel langs Levende Vassdrag»

«Klimaprofil Buskerud» – april 2017

Kommer april 2017 – Norsk Klimaservicesenter

Kanskje:

■ Regnskyll < 3 timer øker med 40%

■ Flommer i små felt øker med 40%

■ Nedbørfelt som reagerer «raskt» på regn øker med 20%

■ Bingselva – ja

■ Lierelva - ja

■ Numedalslågen – tja

■ Drammenselva - nei

Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning

«Klimaprofil Buskerud»

Kommer april 2017 – Norsk Klimaservicesenter

Kanskje:

■ Lavere vannføring på sommeren – økt temperatur

• Tidligere snøsmelting

• Økt fordampning

• Lengre tørkeperioder

• Markvannsunderskudd

■ Lengre vekstsesong?

Flom og skred - ingen ny oppfinnelse

Kilde: Livet langs Numedalslågen Jan Grønseth

NVEatlas - NEVINA

www.nve.no - kartportalen

Reserve flomveg er en del av

dimensjoneringen

Et naturlig vassdrag?

Et naturlig vassdrag

Ørvella

Foto:NVE/hsa

Hjartdøla

Et naturlig vassdrag

Foto:NVE/hsa

Hjartdøla Et litt unaturlig vassdrag

Foto:NVE/hsa

Et «unaturlig» vassdrag – ett nytt kulturlandskap

Vallaråi

Kart: finn.no

Kanalisering av Måna 1985 - 1990

Kart: finn.no

Naturen og kulturlandskapet Lier 1890

Kart: finn.no

Naturen og kulturlandskapet Lier 1948

Kart: finn.no

Naturen og kulturlandskapet Lier 2003

Kart: finn.no

Naturen og kulturlandskapet Lier 2015

Kart: finn.no Foto:NVE/hsa

Naturskadetiltakene 2001

2003

Kart: finn.no

Drøye 10 år etter..

Kart: finn.no

Merkedamselva 2015

Smil-midler

Foto:NVE/hsa

Merkedamselva

Foto:NVE/hsa

Merkedamselva

Erosjonssikret

Foto:NVE/hsa

Skjøtsel av kantvegetasjon

vrl § 11 (fylkesmannen)

Kravene

■ Opprettholde et begrenset naturlig vegetasjonsbelte

■ Varierende bredde

■ Inngrep skal ikke forandre biotopen (fmb)

• Hogst til biobrensel?

Skjøtsel

■ Vedhogst (plukk)

■ En side av elva

■ Tenk skygge ved kulp

■ Behold tregrupper

■ Ta ut nåletrær

■ Kratt og undervegetasjon gir styrke mot erosjon

Skjøtsel av kantvegetasjon – redusert flomvannstand

Vegetasjon med styrke og skygge

Foto:NVE/hsa

«Oversvømmelser»

Mister vekstjord – avlingsskade – utvasking av næring

■ Kunnskap om historiske flommer

■ Forenklet flomsonekart

■ Dokumenterer «flaskehalser» – kritiske tverrsnitt

• Gir potensialet for mulig flomsenking

■ Innmåling av flomlinjer (gps) gir det beste grunnlaget for å

prosjektere flomsikring

«Oversvømmelser»

Mister vekstjord – avlingsskade – utvasking av næring

■ Bunnsenking

■ Kan være bra for drenering

■ Betyr lite for flomvannstanden.

■ Utretting av meander

■ Strekninger med lite fall og lett eroderbare masser

■ Lite potensial for vannstandssenking

■ Konsentrerer fallet (hensikten) – øker erosjonsutviklingen

• På strekningen og videre oppstrøms.

Kart: finn.no

Kart: finn.no

«Oversvømmelser»

Mister vekstjord – avlingsskade – utvasking av næring

Flomverk kan være aktuelt for større arealer

■ «Åpent» flomverk nedstrøms ende- alltid

• Flomvann inn fra nedstrøms side – stillestående bakvann

■

Flomverk legges så langt fra elva «som mulig»

• På innsiden av kantvegetasjonen

• Billig og sterkt

■

Starter på «sikker høyde»

■

Prosjekteres med kalibrering mot kjent flom

■

Vegetasjonsdekket under fjernes

■

Sideskråninger 1:1,5

■

Kjørebredde på toppen

■

Erosjonssikring på vannsiden - hvis behov

• Fundamentet viktigst

Nerdalselva – verna vassdrag

Kart: finn.no Kart: finn.no

Erosjon langs vassdrag

■ Erosjon skjer i de største flommene

■ Klimautviklingen ugunstig

■ Bunnsenking undergraver sideskråningene

■ Naturen reparerer – erosjon og utglidninger

■ Vanskelig å forutsi hastighet erosjonsutvikling.

Erosjonssikring - planlegging

■ «Behovsprøvd»

■ Oppmålt reelt tverrsnitt

■ Fallforhold på lengde parsell

■ Samspill mellom tilkjørte materialer og natur

■ Utstrekning

■ Typetegning (reell)

■ Fra topp elvekant

• Fundamentgrøft

• Filter (Jord/stein)

■ «Trønderfylling»

■ Materialer

Gradert stein (samfengt)

(Erosjonssikringsnett)

Skjema for beregning av steinstørrelse

Lierelva

Foto:NVE/hsa

Lygna

Foto:NVE/hsa

Erosjonssikringsnett - kokosfiber

Foto:NVE/hsa

■ Punktsikring

■ Rørutløp og naturlig utløp for overvann

«Bedre vandløb - en praktisk håndbog». Vejle Amt

■ Erosjonssikring

■ Sikrer bare der det er skade som gir

produksjonstap

Saksbehandling offentlig forvaltning

Kommunen

■ PBL - Forhåndskonferanse

■ Byggetillatelse

■ Naturmangfoldloven

■ Landbruk - finansiering Fylkesmannen

Fylkeskommunen

■ Innlandsfiskloven

(NVE)

■ Rådgiver planlegging og gjennomføring

■ Vannressursloven

■ §5 – aktsomhet

■ §8 – konsesjonsplikt

■ §11 – kantvegetasjon

■ §12 – gjenoppretting

Gjennomføring anlegg

■ Anbudsbeskrielse NS3420

■ Gravearbeider

■ Ordna steinlag

• erosjonssikring

■ Vegetasjon

■ Restriksjoner

■ Kontrakt

■ Oppfølging

■ Avslutning

■ Dyrkingsgrense 2 m inn fra topp elvekant?

■ Avrenningskant?

Fisk - livet i vannet

Nøkkelord: variasjon

■ Eksisterende kvaliteter

■ Hvordan berørt?

■ Minimumsfaktorer

■ Skjul

■ Skygge

■ Frostfrie kulper

■ Gyteplasser

■ Vandringshinder

■ Vannkvalitet

■ Mulige tiltak

■ Åpen erosjonssikring i bunn

■ Beholde tregrupper i kantvegetasjonen

■ Terskler / stryk

■ Gytegrus

■ Strømbrytere

• Steingrupper

Bekkerensk for dreneringsutløp

Trauform og variasjon (fra Danmark)

Vurder behov for å gjerde ute beitedyr

Utklipp fra: «Vandløbfiskenes Verden – med biologen på arbejde»

Jan Nielsen.

Foto:NVE/hsa

«Bedre vandløb - en praktisk håndbog». Vejle Amt

■ Varierende

bunnbredde

■ Sandfang

■ Kulp

Biotopforbedring i Såsenbekken – Øvre Eiker

Foto:NVE/hsa

Eksisterende bekkelukking eller kulvert?

Sjekk trygg flomveg!

Foto:NVE/hsa

Bekkelukking godkjennes ikke lenger

– nydyrkingsforskriften §6

http://www.fagrad.com/wp-content/uploads/2012/03/Bekkhus-2012-restaurering.pdf