NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi Oktober 2016 Nr. 78 – Årgang 34
BARNE STAFETTEN
Forebyggende og helsefremmende arbeid
Temanummer
INNHOLD
Leder av faggruppen
Fysioterapirollen - Samfunnsmandatet til fysioterapeuter som arbeider med barn og unge i kommunehelsetjenesten HOPP - Helsefremmende oppvekst i Horten
4 måneders gruppe i Trondheim kommune - fra risikofokus til helsefremming
Gausdalsmodellen - helsefremmende arbeid i barnehage Helsefremmend og forebyggende arbeid i Stavanger MEST - helsefremmende arbeid i den videregående skole i Trondheim
Tverrfaglig samarbeid i dur- og mollskala og med rød nese Hva lærer fysioterapistudentene?
Årsmøteseminar 2017 04
05
08 12
14 17 22
24 27 29
KJÆRE LESER!
Hovedfokus i denne utgaven av Barnestafetten er helse- fremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.
Redaksjonen ønsker å løfte frem eksempler fra helse- stasjons- og skolehelsetjenesten, hvor fysioterapeuter er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Vi skulle gjerne delt flere gode bidrag fra praksisfeltet. Hører gjerne fra dere lesere.
Fysioterapirollen og samfunnsmandatet vårt er tema i fag- leder for fysioterapitjenester til barn og unge i Trondheim kommune, Anne-Cath. Stræte sitt innlegg. Det er verd å lytte til hennes refleksjoner.
HOPP er Horten kommune sin satsing på en helsefremmende oppvekst. De viser vei med sin helhetlige satsing på fysisk aktivitet og kosthold, i helsestasjon, b arnehage og skole.
4 månedersgruppe på helsestasjonen i Trondheim kommune, er drevet av barnefysioterapeuter og har et helsefremmende fokus. Hensikten er å styrke foreldrerollen og dempe fokus på risiko. Betydning av motorisk aktivitet for alle barn i barnehagen er tema i en nylig publisert masteroppgave om Gausdalsmodellen. Fra «God skolestart» til «Aktiv skole»
gir et innblikk i Stavanger kommune sitt arbeid med helse- fremmende og forebyggende arbeid for barn og unge de siste 20 årene. MEST er et tilbud i skolehelsetjenesten til elever i videregående skole i Trondheim kommune, hvor fokus er mestring av hverdagsutfordringer.
Ellers kan vi by på en spennende artikkel om et tverrfaglig samarbeid mellom musikkterapeut, helseklovn og fysio- terapeut. Hva lærer fysioterapistudentene om fysioterapi for barn og unge ved Høgskolen i Bergen?
Høgskolelektorene Karin Berg og Helga K. Kaale gir et innblikk i dette.
Det er nytt årsmøteseminar 8.-10. mars 2017 i Trondheim.
Det er lurt å sette av datoene.
Ønsker alle lesere en god høst!
Hilsen Inger
Side 3 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
STYRET
KRISTIN SNØAN
Leder av faggruppen Tlf. privat: 950 77 511
E–post: [email protected]
ANITA GALTERUDHØGDA
Nestleder
Tlf. privat: 970 22 749
E–post: galterudhø[email protected]
INGUNN SKOGSETH–STEVENS
Styremedlem
Tlf. privat: 916 48 929
E–post: [email protected]
RITA JONASSEN
Styremedlem
Tlf. privat: 951 81 088 E–post: [email protected]
HILDE KOSMO ALSTAD
Kasserer
Tlf. privat: 922 08 988
E–post: [email protected]
TONJE THON
Sekretær
Tlf. privat: 975 32 829
E–post: [email protected]
RED AKSJONEN
INGER STALHEIM THORSEN
Redaktør
Tlf. privat: 977 31 176
E–post: [email protected] [email protected]
KINE MELFALD TVETEN
Redaksjonsmedlem Tlf. privat: 905 11 893 E–post: [email protected]
LINDA SUND
Sekretær i Barnestafetten Tlf. privat: 970 46 307 E–post: [email protected]
MARJON VAN WEELE
Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Tlf. privat: 975 42 592
Tlf. jobb: 488 96 360
E–post: [email protected] [email protected]
NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND NFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi UTGIVER
NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi ABONNEMENT
Kr 250,– pr år.
ANNONSER I BARNESTAFETTEN Helside (A5 format) farger: 1 500,–
Prisen er ved levering av elektroniske trykk–
originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet).
Innlegg ønskes levert pr. e–post.
GRAFISK PRODUKSJON Brosjyre Consult AS www.b–c.no
Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge er en het potet i tiden - ikke minst i fysioterapikretser. Høringsutkastet til ny Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har kommet, og ligger tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. NFF er invitert som høringsinstans, og vi i styret skal skrive høringsinnspill i løpet av oktober. Dere er hjertelig velkomne til å sende oss en mail med innspill på [email protected] .
Faggruppen har i løpet av forsommeren og høsten mottatt flere henvendelser fra medlemmer som ønsker å igangsette arbeid inn mot dette i sin kommune.
Utfordringen er å vite hvor man skal begynne, hva har fungert tidligere, og hvordan har dette blitt organisert?
Særlig utfordrende er det å vite hva som fungerer. Det har ikke lyktes undertegnede å finne longitudinelle studier som sier noe om effekten av økt fysisk aktivitet som primærforebyggende og helsefremmende tiltak på befolkningsnivå.
Likevel vet vi noe som gjør at det er vanskelig å sitte med hendene i fanget og vente på at disse studiene skal dukke opp - barn på befolkningsnivå er mindre aktive enn for 30 år siden, det er et økt antall barn med høy ISO-KMI, andelen unge uføre er høy, Ungdata viser en økende andel som sliter psykisk, og det er en utfordring med frafall fra videregående skole. Det positive er at vi har god kunnskap om de positive effektene av fysisk aktivitet, og vi har kunnskap i fra andre fagfelt om at tidlig innsats nytter, og at det er bedre å forebygge enn å reparere. Og ikke minst, vi som fysioterapeuter vet noe om hvordan vi skal legge til rette for økt fysisk aktivitet uannsett funksjonsnivå.
I september har jeg deltatt på to arrangement om barn og fysisk aktivitet i skolen.
Først ute var Seminar på Stortinget: «Hvordan får vi mer fysisk aktivitet i skolen?»
Det ble fremhevet at dette er noe som må eies av skolen. Dersom det i skolehver- dagen skal implementeres 60 minutters fysisk aktivitet hver dag, må dette inn som en pedagogisk metode, i tillegg til kroppsøvingsfaget. Jan Åge Fjørtoft fremhevet at det ikke skal være enda mer gym, men at fysisk aktivitet er noe annet enn kropps- øving. Fokuset er likevel fysisk aktivitet for alle - og det er her jeg mener at vi kommer inn. Fysioterapeuter har kunnskapen til å tenke bredt rundt deltagelse og aktivitet. Vi har blikk for å kunne tilpasse aktivitetene for de barna som ikke henger med, de som ikke har opplevd så mye mestring i fysisk aktivitet, og som derfor heller ikke har kjent så mye på bevegelsesglede. Gevinsten i den andre enden er mengde- trening av ferdigheter som brukes i lek og læring, og implementering av tiltak i barnets naturlige miljø og spontane aktivitet.
Dag to var et symposium på Høyskolen Kristiania. Tema for dagen var «Barn og fysisk aktivitet i skolen». Også der var budskapet tydelig: økt fysisk aktivitet i skolen som metode, må forankres på ledelsesnivå - både politisk og administrativt i kom- munen, og skolene må eie dette. Det er åpenhet rundt at motstanden er stor i mange lærermiljø. Det blir stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det tar tiden bort fra innlæring, og om skoleprestasjonene blir dårligere. Professor Craig Williams fra University of Exeter UK, hevder at det ikke finnes studier som viser negativ sammenheng mellom fysisk aktiv læring og skoleprestasjoner, selv om studier viser varierende grad av positiv effekt. I tillegg stilte han spørsmålet: «Finnes det forskning som viser at det å være inaktiv er en fordel for barns helse?» Svaret var selvsagt et rungende NEI.
Gry Hege Stangbye fra HOPP i Horten kommune, delte noen erfaringer fra prosjektet så langt: 30 minutters friminutt gir høyere aktivitetsnivå, sammenlignet med kortere friminutt. Hun fortalte også at det har vært krevende å motivere de inaktive barna.
LEDER
Kristin Snøan
Side 5 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
På BUFs siste årsmøteseminar i Trondheim i mars, var jeg utfordret til å si noe om fysioterapirollen i endring. Det er samme tema jeg vil ytre meg om her, og menings- innholdet er helt og fullt mitt eget. Mitt perspektiv er preget av mange år som fysioterapeut i kommunehelsetjenesten.
Fysioterapirollen? Hvorfor snakker vi om fysioterapirollen som om det bare er en?
Så lenge vi selv omtaler yrkesrollen vår i entall uten å sette den i nærmere kontekst, er det kanskje ikke rart at beslutningstakere og befolkningen generelt kan ha nokså stereotype oppfatninger av fysioterapivirksomhet. Et begeistret eksempel som illustrerer denne reduseringen av egen profesjon sto å lese tidlig på nyåret i Fysioterapeuten: «Fysioterapi virker!» Jeg forutsetter at fysioterapi er mer enn en behandlingsform, og påstanden gir i seg selv ingen mening. Vi spør jo heller ikke hvorvidt «legeri» eller «helsesøsteri» virker?
Så la oss slå det fast, som fysioterapeuter innehar vi mange ulike roller og funksjo- ner,- innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid, som behandlere, innenfor re-habilitering, som forskere, som ledere, kompetansesentra, kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste….. Og avhengig av hvor vi befinner oss i dette mylderet, så sitter vi på ulik kompetanse og med ulike behov for kompetanseutvikling.
Likevel, vi er alle autoriserte fysioterapeuter, og autorisasjonen skal kvalitetssikre oss for befolkningen og gjør oss eksklusive.
Tilbakemeldinger fra barna så langt, peker blant annet på at de ønsker aktiviteter som i mindre grad er stafettbasert, flere samarbeidsoppgaver, aktiviteter uten vin- nere, og mer aktivitet inne. Fra Drammen kommune informerte Hilde Scherven om kommunens målsetning om livslang bevegelsesglede og -mestring. Hun trakk frem suksesser som fokus på aktiv skolevei, trivselsledere ute i skolegården, og lade- pauser/brain breaks/fem-minutter’n. I tillegg trakk samtlige foredragsholdere frem betydningen av at aktivitetene er alderstilpasset.
Så hvor tar dette oss? Vi må, hver og en av oss, løfte frem vår kunnskap og vårt fokus på betydningen av bevegelsesglede og gode opplevelser i egen kropp.
Kunnskap om betydningen av opplevelse av mestring for å utvikle god selvfølelse, og hvordan fysisk aktivitet har gode effekter både på fysisk og psykisk helse.
Fysioterapeuter vet at det ikke er tilstrekkelig å kjøpe nye ballnett for å øke aktivitetsnivået hos inaktive barn - det øker aktivitetsnivået hos de allerede motorisk sterke og aktive barna. Og vi vet at aktive barn er glade barn. Glade barn inkluderer mer og mobber mindre, glade barn har overskudd til å prosessere ny kunnskap og - et argument til lærene på tampen - barn som har vært fysisk aktive med moderat til høyt aktivitetsnivå, gir roligere klasserom.
Jeg håper at denne temautgaven av Barnestafetten er til inspirasjon og nytte.
God lesning og ha en fortsatt fin høst!
Kristin Snøan
FYSIOTERAPIROLLEN
– SAMFUNNSMANDATET TIL FYSIOTERAPEUTER SOM
ARBEIDER MED BARN OG UNGE I KOMMUNEHELSETJENESTEN
AV ANNE-CATH. STRÆTE, FAGLEDER I ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER TRONDHEIM KOMMUNE, VIRKSOMHETSFELT BARN OG UNGE
SPESIALIST I BARNE OG UNGDOMSFYSIOTERAPI, MASTER I FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN, NTNU E-POST: [email protected]
Hva er det som kjennetegner en profesjon? Her finnes ingen entydige svar, men ofte trekkes fram felles teoretisk kunnskapsgrunnlag, lik forståelse og anvendelse av begreper og autonomi i yrkesutøvelsen. Å gå nærmere inn på disse punktene er det ikke rom for her, det krever stor plass! Profesjonshistorier – profesjonene i norsk samfunnsforskning (red R. Slagstad og J. Messel) kom ut i 2014, der Eline Thornquist skriver fysioterapeutenes profesjonshistorie. I avslutningen av kapitlet uttrykker Thornquist bekymring for at den praktisk/ kliniske tradisjonen ikke blir godt nok ivaretatt i dagens helse og utdanningspolitiske klima. «Den praktisk/
kliniske tradisjonen»,- er det den som i meste laget knytter oss til behandlings- benken og terapeutrollen? Kan profesjonshistorien vår ta noe av skylden for at politikerne for eksempel nokså ensidig i forbindelse med opptrapping av skole- helsetjenesten snakker om og bevilger penger avgrenset til helsesøsterstillinger?
Nå avdøde Astrid Nergård, som var helt avgjørende for opprettelsen av fysio- terapeututdanningen i Trondheim, formulerte i 1992 et sentralt spørsmål:
«Hvorfor trenger Norge fysioterapeuter – og hvilke fysioterapeuter trenger Norge?»
I enheten vår har vi til enhver tid fysioterapistudenter i praksis og fysioterapeuter i turnus. De er alle unge voksne som har lyktes rimelig godt i det norske utdannings- systemet, og mange har erfaring som aktive innen idrett og trening. Hvilken betyd- ning har det for utvikling av fysioterapifaget og de som er brukere av tjenestene at de som rekrutteres til faget er såpass markant opptatt av trening og veltrente kropper? Når vi drøfter fysioterapeuters samfunnsoppdrag med de nye kollegene, er det gjennomgående at det foreløpig er lite refleksjon rundt «hvorfor trenger Norge fysioterapeuter». Her kan vi utfordre og bevisstgjøre hverandre!
De nye fysioterapeutrollene skapes i et spenningsfelt, der vi på den ene siden har fysioterapeutenes profesjonsinteresser og på den andre siden samfunnets behov, (lov-) krav og forventninger. Helsevesenet har knapt vært så markedsstyrt som i dag, og det har vel aldri vært snakket så mye om helse og kropp. Etterspørselen etter quick fix løsninger ser ut til å være utømmelig. Risikofokus og normalitets- begrep under stadig press åpner for overbehandling og medikalisering. Etter min mening er den dominerende samfunnsdebatten i ferd med å gjøre det å være ungdom til en diagnose, og det er mange profesjoner som står parat! Hva med oss fysioterapeuter? Jeg kan ikke skjønne annet enn at NFF, som både skal ivareta næringsinteresser og fremme faglig oppdatert praksis, i noen tilfeller kan bli stående i en krevende spagat.
I enheten vår i Trondheim kommune har vi de siste årene spurt oss hvor mye tid vi skal bruke på individuell oppfølging av friske unger. Vi så at over 60 % av barna vi fikk henvist individuelt kom fra samarbeidspartnere på helsestasjonene, og majori- teten blir avsluttet etter en gangs konsultasjon. Derfor har vi utviklet informasjons- materiell, vi snakker om bevegelsesglede, utvikling i eget tempo og erfaringslæring når vi har 4 mnd. grupper på helsestasjonene – og vi ser at vi enda mer systematisk kan gå inn med veiledning til samarbeidspartnere både i helsestasjonene og barne- hagene. Og tilbake til de mye omtalte ungdommene som angivelig sitter i kø foran dørene til helsesøstrene rundt omkring på skolene: Jeg skal ikke rokke ved helse- søstrenes sentrale rolle i skolehelsetjenesten, men hvor kunnskapsbasert er det å snakke med helsesøster når bakgrunnen for at du oppsøker henne kanskje er stress- relaterte plager fordi du bekymrer deg for egne skoleprestasjoner? (Jfr. NOVA Notat 4/2016) Statssekretær Lisbeth Normann sa i sin tale til Fysioterapikongressen i 2015 at ingen yrkesgruppe er mer egnet til å påvirke folks helsevaner enn fysioterapeuter.
Hun gir oss litt av en utfordring, men tar vi den? Hvem er i posisjon og har verktøy til å hjelpe skoleeleven til å ta vare på egen helse gjennom å forstå og håndtere sine egne kroppslige uttrykk? Og trenger vi å gjøre det til en-til- en-praksis, - eller kan vi i større grad tenke bærekraft gjennom mer systemrettet arbeid?
Side 7 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
På de fleste nettsider der fysioterapeuter skal fortelle omverdenen hva vi bedriver, er det ingen tvil om at fysioterapeuters kjernekompetanse handler om kropp-beve- gelse-funksjon. Det er avgjørende at vi innlemmer ulike teoretiske perspektiv, at vi utvider det biomedisinske perspektivet og ser på kropp og bevegelse som erfaring, relasjon og opplevelse. Gjør vi det, omgår vi også den meningsløse inndelingen i
«fysisk» og «psykisk». En ting er å snakke om psykisk sykdom (psykiske lidelser), men når vi snakker om helse så må vi snakke om helse som påvirkes i ulike retnin- ger og som skapes i samvariasjon mellom psykologiske belastninger og biologiske prosesser.
I enheten vår snakker vi om at vi må øve oss på å tydeliggjøre vårt eget kunnskaps- grunnlag, og at vi i møte med samarbeidspartnere kan ha mye å gå på når vi kom- muniserer valg av tiltak, strategier - hvorfor vi handler som vi gjør i gitte situasjo- ner. I slike øvelser trenger vi kunnskap om kunnskap og evne til kritisk refleksjon.
Vi snakker om at vi vil gå fra aktør til entreprenørskap og la meg ta enda et eksempel fra skolehelsetjenesten: Framfor å være den som skolen adresserer helseproblemer til, må vi heller sørge for å være i posisjon med vår kompetanse når det planlegges for helsefremmende skoler. En slik tilnærming forutsetter at vi har godt forankrede strukturer for samarbeid og tjenesteutvikling. La oss håpe at de faglige retningslin- jene for helsestasjon og skolehelsetjenesten som nå er ute på høring, i sin endelige form kan gi oss god drahjelp på veien.
HVORFOR ER TIDLIG START VIKTIG?
Dynamiske
bevegelseshjelpemidler tilpasset små brukere
Made for Movement utvikler og leverer hjelpemidler som gir mulighet for bevegelse for barn helt ned til 12 måneders alder. Produktet NF-Walker gjør deltakelse i daglige aktiviteter oppnåelig.
• NF-Walker gir mulighet for å utvikle barnets potensiale for selvstendig bevegelse i stående posisjon
• I NF-Walker får barnet anledning til å være i oppreist posisjon med hendene fri. Det gir mulighet for å utforske omgivelsene
• NF-Walker tilpasses individuelt for å optimere vektbæring, hensiktsmessig posisjonering og gangbevegelse
• Barna følges kontinuerlig opp av våre
hjelpemiddelkonsulenter slik at produktet til enhver tid er tilpasset barnets størrelse og funksjonsnivå
WHO anbefaler daglig fysisk aktivitet for alle barn
!
For mer informasjon ta kontakt med en av våre hjelpemiddelkonsulenter 35 50 51 20 // [email protected] // www.madeformovement.com
"Det er ingen tvil om at disse hjelpemidlene har vært avgjørende for utviklingen til Sara"
- Mamma
Sara fikk hjelp av NF-Walker
Sara er en nydelig, liten jente på tre år med medfødte glykosyleringsforstyrrelser (CDG). Hun var knapt ett år da hun startet med NF-Walker i barnehagen. Bare et par uker senere melder foreldrene at Sara stortrives i NF-Walker og at de andre barna kommer bort og og leker med henne.
I dag, to år etter, benytter Sara både NF-Walker og Innowalk fra Made for Movement. For barn med nedsatt funksjonsevne er posisjonering i oppreist stilling, med muligheten for bevegelse, viktig for å stimulere utviklingen.
Barnets opplevelse av mestring, sosialt samspill og anledning til å utforske omgivelsene påvirker barnets mulighet til deltakelse.
I tillegg har hjelpemidler til formål å redusere sekundære komplikasjoner som hofteluksasjon, osteoporose, nedsatt sirkulasjon og respirasjon, samt redusert leddbevegelighet.
Opp og stå, bevegelse, sosialt samspill og deltagelse i
hverdagslivet er avgjørende for et barns utvikling.
Barn vil vanligvis bevege seg inn i oppreist posisjon i alderen fra 9-12 måneder. Den vertikale stillingen, og muligheten for å bevege seg, har stor betydning for barnets fysiske og psykiske utvikling.
Barn med nedsatt funksjonsevne har begrenset mulighet for selvstendig bevegelse og dermed dårligere forutsetninger for å bevege seg inn i en oppreist posisjon. De vil ha behov for ulik grad av støtte for å kunne oppnå dette, blant annet ved hjelp av hjelpemidler.
Studier viser blant annet at barn med Cerebral Parese som ikke klarer å stå eller gå på egenhånd har økt risiko for hofteluksasjon (Ref: Hip displacement in relation to age and gross motor function in children with cerebral palsy).
HOPP
HELSEFREMMENDE OPPVEKST I HORTEN KOMMUNE
BAKGRUNN
Forekomsten av overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Parallelt ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet. Overvekt og fedme utgjør en betydelig økt risiko for en rekke sykdommer og uønskede tilstander, og er krevende å behandle. I et folkehelseperspektiv representerer dette store og sammensatte utfordringer for kommunene som helhet.
I arbeidet med å forebygge overvekt og fedme ansees den kommunale helsetjenesten for barn og unge
som en viktig premissleverandør og rådgiver for andre kommunal sektorer som jobber med barn og unge, og dermed har innflytelse på barnas helse og utvikling. Her er både fysioterapeuter og helsesøster viktige fagpersoner.
Forebyggende tiltak koster mindre enn behandling, både på kort og lang sikt, men krever helhetlig og tverrfaglig innsats over tid, samt solid forankring som sikrer denne innsatsen over tid.
HOPP-PROSJEKTET – HELSEFREMMENDE OPPVEKST
HOPP omhandler i all hovedsak tiltak som skal legge til rette for mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold for barn og unge. Alle tiltakene er selvutviklet, men bygger på anbefalingene fra blant annet Helsedirektoratet.
HOPP startet som et prosjekt i juni 2013 og tiltakene er fortløpende utviklet, utprøvd, evaluert og implementert i drift under denne prosjektperioden og frem til dag.
Det er implementert tiltak knyttet til kosthold og fysisk aktivitet på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, i barnehager og skole. Det er også et tett samarbeid med lokale frivillige lag og foreninger.
Prosjektet har hele tiden forutsatt et tett samarbeid mellom ansatte og ledere innen- for kommunalområdet Oppvekst. Prosjektet har vært uten ekstern finansiering, men innenfor interne eksisterende ressurser og rammer.
Prosjektgruppen har bestått av ansatte fra hele kommunalområdet.
Det har vært viktig å starte alle prosesser med å kartlegge eksisterende praksis.
Eksempelvis hadde barnefysioterapeuten ansvaret for å kartlegge all fysisk aktivitet i alle barnehagene, og deretter komme med forslag til forbedret praksis.
Prosjektets målsetning
9 Fremme helse, utvikling, læring og trivsel hos barn og unge 9 Forebygge overvekt, fedme, inaktivitet og livsstilsykdommer 9 Utjevne sosiale ulikheter i helse
AV LINDA JACOBSEN - ENHETSLEDER HELSETJENESTEN FOR BARN OG UNGE OG PROSJEKTLEDER I HOPP
OG MARIE L. SCHMIDT - SPESIALFYSIOTERAPEUT
E-POST: [email protected] • [email protected] FOTO: HORTEN KOMMUNE
Linda Jacobsen Marie L. Schmidt
Side 9 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
INNHOLDET I HOPP
Eksempler på tiltak fysisk aktivitet og kosthold:
9 Aktivitetslederkurs for SFO-ansatte og barnehageansatte
I samarbeid med Vestfold idrettskrets og Vestfold fylkeskommune ble det høsten 2014 avholdt kurs for alle (80 stk.) SFO-ansatte og barnehageansatte.
Målet var å legge til rette for mer systematisk fysisk aktivitet på SFO og i barnehager for alle barn. Vi ønsket å stimulere til mer inkluderende aktivi- teter, hvor alle barn kan delta, og sekundært inspirere barn til å drive med organisert idrett og aktiviteter på fritiden.
9 HOPP – læring
Systematisk fysisk aktivitet i fagene 1-7.trinn. Gjennomføres i Norsk, Engelsk og Matteundervisning, samt i andre fag for å variere / stykke opp lengre undervisningsbolker.
HOPP - læring gjennomføres minimum 30 minutter hver dag, men kan deles opp i mindre (5 – 15 min) økter slik at man får flere hopp - læringsøkter i løpet av en dag. Aktivitetene skal i hovedsak (ca. 80 %) være preget av moderat til høy intensitet, men aktiviteter som inneholder balanse- og motoriske øvin- ger er også en del av hopp - læringen. Når vi legger til aktiviteter i friminut- tene, kroppsøving og lovpålagt fysisk aktivitet for 5. – 7.trinn mener Horten kommune at vi møter Helsedirektoratets anbefaling om minimum 60 minutter aktivitet hver dag for barn og unge.
9 Kosthold
9 Standard kostholdsplaner og felles innkjøpsavtale
Alle barnehager og SFO serverer de samme produktene som handles inn fra felles leverandør.
Produktene er kvalitetssikret av kommunens ernæringsrådgiver og tilsva- rer anbefalinger ifht salt, sukker, fett, kjøtt, grønnsaker, frukt/bær, nøtter/
bønner/linser og fisk. Vi har også sett på innhold av tilsetningsstoffer
9 Gratis frokost ungdomsskolen
• Tiltaket ble foreslått på bakgrunn av nasjonal kartlegging og en intern spørreundersøkelse blant alle ungdomsskoleelever i Horten kommune, hvor 40 % oppga at de ikke spiser frokost.
• Vi har startet opp med gratis frokost 2 dager pr uke på alle ungdoms- skolene og vi har en oppslutning på ca 40 % av elevmassen – hvilket tilsvarer resultatet fra spørreundersøkelsen.
• Hver skole har opprettet 1-2 frokostkontakter som står for serveringen og produkter bestilles fra egen frokostproduktliste, som bygger på listen fra SFO og barnehager.
HOPP FRISKUS – ET FRISKLIVSTILBUD TIL FAMILIER SOM HAR BEHOV FOR LIVSSTILSENDRING
HOPP Friskus er en videreutvikling av HOPP og skal være et tverrfaglig og helhetlig tilbud til barn med overvekt og deres familier. Det har blitt nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med å utvikle dette frisklivsstilbudet.
Målet med HOPP Friskus
9 Oppnå varig livsstilsendring for psykisk og fysisk helse gjennom en familiebasert tilnærming
9 Bidra til god helse og livskvalitet ved å forebygge livsstilssykdommer og utjevne sosiale ulikheter
9 Styrke barnets fysiske og psykiske helse
9 Legge til rette for godt samspill mellom foreldre og barn – gi de forståelse av sammenhengen mellom livsstil, kosthold, fysisk aktivitet og helse
9 Barna skal oppleve mestring og glede i forhold til fysisk aktivitet.
Målgruppen er barn og unge (1-6 klasse) og deres familier, hvor barnet har en definert overvekt ihht Helsedirektoratets klassifisering (ISO KMI > 25).
Gruppen med barn og foreldre samles en gang i uken i 2 ½ time. Vi følger en halvårsplan som beskriver hva som skal skje hver samling. De neste 4 årene etter kurset er avsluttet, er det oppfølging med måling av vekt og høyde, samt individu- elle samtaler.
I samarbeid med familiene finner man frem til hva som skal til for å nå målsettingen og hvilke områder en trenger støtte og hjelp til. Det er helt avgjørende å kartlegge alle forhold i familien som kan ha innvirkning på barnets helse. Samtidig vil det rettes et sterkt fokus på foreldrene og foreldrenes ansvar. Forskning på familieba- sert behandling har vist at slike tiltak har virkning, men bare om foreldrene klarer å følge programmene og holde motivasjonen oppe over tid (Øen, 2012).
Innhold i gruppetilbud:
9 Kosthold – Bra mat kurs for bedre helse fra Helsedirektoratet for foreldre, og matlagingskurs i fellesskap med barna. Deretter blir det individuell kostveiled- ning med oppfølgning over tid. (utføres av kommunens ernæringsrådgiver) 9 Foreldreveiledning/foreldrerollen, gruppe og individuelt (utføres av familietera-
peut /psykolog/helsesøster)
9 Fysisk aktivitet – ukentlige gruppeaktiviteter med mulighet for individuell veiledning (utføres av barnefysioterapeut og HOPP læringskoordinator)
Det ble i januar 2016 besluttet av HOPP Friskus skulle være med i Barnestudien.
Studien er en kontrollert intervensjonsstudie rettet mot familier med overvektige barn i aldersgruppen 6-10 år i bydeler/kommuner i Vestfold, Oslo, Agder, Rogaland og Hordaland. (http://www.uib.no/prosjekt/frisk/86269/barnestudien# ).
Deltagelse i studien kan gi oss et kvalitativt bedre tilbud og på sikt evidensbaserte tiltak.
FORSKNING
Effekten av HOPP skal evalueres av Norges Helsehøyskole i perioden 2015-2020.
Det er særlig effekten på læringsutbytte( HOPP – læring), fysisk og psykisk helse, som vurderes.
Side 11 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
AVSLUTNING
HOPP har utviklet samtlige tiltak selv. For å lykkes i egen kommune er det viktig at man gjør det til sitt eget. Tiltak som fungerer i en kommune/organisasjon fungerer nødvendigvis ikke i en annen. Vi er allikevel av den formening om at strukturen i dette arbeidet er lett å kopiere, selv om praksisen kan se annerledes ut.
HOPP er et godt eksempel på gode folkehelsetiltak som ikke koster noe. Vi har søkt utallige poster om midler men fått avslag.
Fordelene med dette har vært flere. For det første har vi ikke hatt rom for å utvikle kostnadskrevende tiltak som ikke lar seg implementere i drift på sikt. Vi har blitt tvunget å tenke kreativt og lønnsomt.
Dette er også positivt med tanke på overføringsverdi til andre kommuner.
Det har vært en stor fordel at forebygging står sentralt i kommunens planverk når slike viktige prioriteringer skal godkjennes.
Politisk og administrativ forankring har vært en viktig suksessfaktor for HOPP.
Det samme gjelder foreldresamarbeid.
Skal man jobbe med tiltak rettet mot barn og unge er det viktig at foreldrene er delaktige, informert og hørt i alle prosesser. Dette har vi vektlagt i stor grad i HOPP.
Alle tiltakene på de ulike enhetene blir fortløpende fulgt opp og evaluert av egen referansegruppe.
Det jobbes i disse dager med å rutinebeskrive alle tiltakene som er implementert gjennom HOPP, slik at dette kan legges over i kommunens kvalitetssystem / rutine- portal. Dette vil sikre at den enkelte ansatte følger opp og det vil være viktige retningslinjer for nyansatte i Horten kommune.
Lykke til med viktig arbeid i din kommune!
Les mer på www.horten.kommune.no
I Trondheim kommune har vi i snart to år drevet
4 måneders grupper på helsestasjon. Dette som en del av det ordinære helsestasjonsprogrammet. Gruppene drives med et helsefremmende fokus og har ikke individuell tilnærming.
HENSIKTEN MED GRUPPENE
Hensikten med gruppene er blant annet å styrke foreldrerollen ved å dempe risiko- fokus. Hva er god helse? Når går higen etter god helse over til å bli uhelse?
En balansegang vi som helsearbeidere bør være oss bevisst.
Fysioterapeuten ønsker å bevisstgjøre foreldrene i forståelsen av at barnets beve- gelsesutvikling er et utrykk for barnets totale utvikling med vekt på samspill/kom- munikasjon og læring gjennom utforsking og erfaring. Vi bruker Newell’s triade til å forklare hvile faktorer som påvirker utviklingen og at det er stor bredde i normal- utviklingen. Vi ønsker å formidle viktigheten av bevegelsesglede og gode kropps- opplevelser. Hvordan hjelpe barnet til å finne ro/regulere seg selv?
4 MÅNEDERS GRUPPE I TRONDHEIM KOMMUNE
– FRA RISIKOFOKUS TIL HELSEFREMMING
AV ANITA EIDEM, TEAMKOORDINATOR I LERKENDAL BYDEL, ENHET FOR
FYSIOTERAPITJENESTER, TRONDHEIM KOM- MUNE. SPESIALIST I BARNE- OG
UNGDOMSSFYSIOTERAPI.
OG LINDA SUND, FYSIOTERAPEUT I ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER, TRONDHEIM KOMMUNE.
E-POST:
[email protected] [email protected]
Linda Sund
I tillegg snakker vi om mors helse med vekt på bekkenbunnstrening. Vi ønsker også å formidle hverdagsaktivitet framfor treningshysteri. Vi legger vekt på at vi som foreldre er de viktigste rollemodellen for våre barn.
ORGANISERING
Gruppene foregår på helsestasjonen med maks 6-7 barn i hver gruppe. Vi oppfor- drer til dialog og erfaringsutveksling i gruppene. Fokus er å drive helseopplysning som skaper refleksjon i gruppa framfor å «belære». Vi tenker at vi som fagpersoner ikke må være redd for å miste vår integritet ved å slippe opp litt på ekspertrollen.
Vi anvender en praktisk tilnærming ved å bruke barna til å vise eksempler på posisjo- nering, håndtering, bærestillinger osv. Vi legger til rette for dette med å la barn ligge på matter på gulvet. Foreldre og fysioterapeut sitter på gulvet sammen med barna.
KJERNEBUDSKAPET
Stol på deg selv, du er ekspert på ditt barn. Bruk sunn fornuft, «ingen ting» er farlig…
Barn lærer av prøving og feiling. Henviser til brosjyre som ligger på helsestasjonens nettsider: «barns bevegelsesutvikling»
http://www.trondheim.kommune.no/content/1117751049/4-maneder Husk bekkenbunnstrening.
NÅR GÅR HIGEN ETTER GOD HELSE OVER TIL Å BLI UHELSE?
9 Er det god helse å måtte rådføre seg med fysioterapeuten før man våger å la barnet sitte i fanget/kjøre på ferietur?
9 Er det god helse å måtte ringe helsestasjonen før man våger å la barnet smake på grøt?
9 Er det god helse når man tar med barnet med til alle tenkelige eksperter for å utelukke at det er noe galt?
9 Er det god helse når vi leter etter feil ved våre barn?
9 Er det god helse når vi sender barna våre på kurs for å styrke selvfølelsen?
9 Er det god helse når man hele tiden er redd for å trå feil?
9 Er det god helse å følge alle ekspertråd ift kosthold og fysisk aktivitet?
9 Hva skjer med foreldre når de er trygge (trygghetssirkelen, tilknytningsteori)?
Anita Eidem
Side 13 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
ERFARINGER SÅ LANGT
Innholdet i gruppene oppleves å være godt egnet for grupperefleksjon. Allikevel erfarer fysioterapeutene at gruppene blir ulike med utgangspunkt i hvem som deltar og hva de er opptatt av. Prosedyren hjelper oss å sikre rimelig likt tilbud.
Fysioterapeutene har erfart at det er knyttet mye bekymring til foreldrerollen og barns motriske utvikling. Foreldre opplever å bli bombardert med informasjon og
«gode råd» via barneforum og media, men også fra helsearbeidere. Vi legger vekt på å drive en kunnskapsbasert praksis, og tenker det er svært viktig å være bevisst på hva vi begrunner våre råd ut i fra. Vi mener at også vi som fysioterapeuter har bidratt til å skape unødig bekymring. For eksempel ved å si at det er skadelig for barnets rygg å bli satt opp (plasseres i sittende, når barnet ikke kan innta denne stillingen). Hva vet vi om dette? Vi tenker at det å lære gjennom erfaring, prøving og feiling er en god forklaringsmodell på hvorfor friske barn ikke trenger å trene på å sitte. Ved å plasseres i en passiv utgangsstilling over tid, kan barnet gå glipp av viktig bevegelseserfaring. Det samme gjelder «å stå/hoppe i fanget», bruke bæresele for tidlig/for lenge og å sitte lenge i bilstol eller vippestol. Vi vektlegger variasjon i bevegelsesutviklingen.
Mange foreldre er svært opptatt av å gjøre det som er riktig. De søker informasjon på ulike nettsteder, hos hverandre og på helsestasjonen. Da er det viktig at vi som helsearbeidere er bevisste på å redusere bekymring og styrke foreldrene på at de er eksperter på sine barn og dermed i stand til å ta gode avgjørelser for sine barn og sin familie. Foreldre kan være redde for å få feil svar og føle at de har gjort feil.
Ønsker vi å drive helseopplysning som vipper foreldre av pinnen og at de strever med å stole på seg selv?
Vi tenker det er viktig å reflektere rundt det å bruke tid på å være sammen med barnet for å bli kjent med barnet, fremfor å bruke tid på å søke på nettet for å bli kjent med barnet. Vær tilgjengelig for barnet.
I møte med foreldre erfarer fysioterapeutene også at mange er på let etter quick fix-løsninger. Kolikk og uro er ofte en årsak til at foreldre oppsøker ulike aktører for rask hjelp. Vi forsøker å normalisere dette med gråt og uro i spedbarnsperioden.
Barnet og foreldrene har ofte mer behov for ro og skjerming framfor å oppsøke behandling. Vi vet dessuten at behandling for dette ikke har dokumentert effekt.
Er det god helse når vi leter etter feil ved våre barn? Forventninger påvirker helsa.
Når en forventer å ha vondt, leter etter noe som er feil – så skjer det! Refleksjon rundt dette kan bidra til å trygge foreldrene.
EVALUERING
Helsestasjonstilbudet i Trondheim kommune er i regi av kommuneoverlegen under evaluering. Det foregår akkurat nå en brukerevaluering med questback til foreldre som har deltatt på gruppe. I tillegg planlegger Fysioterapitjenesten å evaluere prose- dyren «4-mnd gruppe med fysioterapeut på helsestasjon». Prosedyren er med på å sikre et likt tilbud på de ulike helsestasjonene. I tillegg diskuterer vi innholdet og formen i 4-mnd gruppene innad i fagnettverket for barnefysioterapeutene.
Masteroppgave, Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge, Høgskolen i Lillehammer (2016)
GAUSDALSMODELLEN
HELSEFREMMENDE ARBEID I BARNEHAGE
AV INGER STALHEIM THORSEN, FYSIOTERAPEUT FOR BARN OG UNGE I GAUSDAL KOMMUNE. SPESIALIST I BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI, SPESIALPEDAGOG • E-POST: [email protected] VEILEDERE: PROFESSOR HALVOR FAUSKE
OG FØRSTEAMANUENSIS ANNE-STINE DOLVA FOTO: GAUSDAL KOMMUNE
TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE:
«Øving gjør mester» - GausdalsmodellenS betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn
BAKGRUNN
Gausdalsmodellen er et tilbud med regelmessig motorisk aktivitet for alle barn i barnehagene i Gausdal kommune. Denne oppgaven ser på effekten av tiltakene i modellen.
PROBLEMSTILLING
På hvilken måte bidrar Gausdalsmodellen til bedre motorisk kompetanse ved skole- start, sammenlignet med barn som ikke har hatt et slikt tilbud? Hvordan bidrar motoriske ferdigheter til leseferdighet på 1. trinn?
FORMÅL
Få frem betydning av motorisk aktivitet i førskolealder for utvikling av motorisk kompetanse ved skolestart og motorisk kompetanse sitt bidrag til leseferdighet på 1. trinn.
METODE
Det er innhentet data på motorisk kompetanse ved bruk av Movement ABC-2 test hos et årskull med barn fra to kommuner. Utvalget består av 113 barn på 1. trinn i alderen 5-6 år fra intervensjonskommunen Gausdal (77 barn) og en kontrollkom- mune (36 barn). Data på motorisk kompetanse er hovedfunn i studien. For å se på sammenheng mellom motorisk kompetanse og leseferdighet er det innhentet indivi- duelle data på leseferdighet fra Utdanningsdirektoratet for 89 barn i utvalget.
De kvantitative dataene er supplert med kvalitative data for å gå bak tallene i studien. 9 pedagoger i barnehage og skole er intervjuet om motorisk kompetanse, kjønnsforskjeller og sosial ulikhet i utvalget.
RESULTAT
Analysene viser at det er svært få barn i intervensjonskommunen som skårer under det som er forventet for alder (3 %), flere enn forventet skårer over (47 %). Ingen jenter i intervensjonskommunen skårer under det som er forventet for alder, få gutter skårer under (5 %). Det er jevnt over høyere verdier på de motoriske oppgavene i den motoriske testen hos barna i intervensjonskommunen og forskjellen er signifi- kant på ballferdighet. Det sees tilsvarende høyere verdier på de motoriske opp- gavene hos jentene i intervensjonskommunen. Forskjellen er signifikant på samlet skåre, ballferdighet og balanse.
Side 15 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
Dataene viser en samvariasjon mellom motorisk kompetanse og leseferdighet.
Motorisk kompetanse forklarer 17 % av variasjonen i leseferdighet for utvalget.
De kvalitative dataene peker på at syn på kjønn kan avhenge av holdninger, at det kan påvirke hvordan jenter og gutter behandles, og slik sett påvirke utvikling av motorisk kompetanse. Alle informantene opplever sammenheng mellom moto- risk kompetanse og sosial ulikhet. De erfarne pedagogene nyanserer i større grad kjønnsforskjeller og forskjeller i sosial ulikhet.
KONKLUSJON
Gausdalsmodellen er et universelt tiltak. Det fremmer motorisk kompetanse hos flertallet av barna ved overgang til skole og «løfter bunnen». De som trenger det mest øker sin motoriske kompetanse, og spesielt jenter utvikler gode motoriske ferdigheter. Det er forebyggende, helsefremmende og arbeidsbesparende. Motorisk kompetanse er en av flere faktorer som har betydning for leseferdighet.
NØKKELORD
Gausdalsmodellen, motorisk kompetanse, leseferdighet, universell forebygging,
helsefremmende, utjevning av sosial ulikhet. 1. Bruvik, M., & Thorsen, I. S. (2012). Går nye veier for å hjelpe barn.
Tidsskrift
2. for helsesøstre, 1-2012, 14-16.
3. Finstad, K. L. (2015). Exploring the devolopment of school readiness in kindergarten in Norway: A case study of the implementiation of the Gausdal Model. Master thesis, Høgskolen i Hedmark. Hentet fra
4. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2368608/Finstad.
pdf?sequence=1&isAllowed=y
5. Thorsen, I.S (2016). «Øving gjør mester». Gausdalsmodellens betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn. Master i helse- og sosial- faglig arbeid med barn og unge, Høgskolen i Lillehammer, januar 2016.
6. Thorsen, I. S. (2013). Gausdalsmodellen - helsefremmende og fore- byggende arbeid i førskolealder. Barnestafetten, NFF faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi, 2013 (Nr. 68, årgang 31), 16-22.
7. Thorsen, I. S. (2011). Prosjektet "Motorikk og læring 2010-2013 i Gausdal kommune". Barnestafetten, NFF faggruppe for barne- og ungdomsfysio- terapi, 2011 (Nr. 63, 29. årgang), 19-21.
REFERANSELISTE
Finn glede i felles opplevelser
Det er de enkle ting i hverdagen som kan gjøre en forskjell, både for store og små.
Enten det er transport fra A til B, lek og moro - eller bare å være sammen.
Snø og kulde kan gi mulighet for mange herlige og minnerike aktiviteter.
Begynn planleggingen av vinterens gleder nå og ta kontakt med oss i dag!
SnowComfort Praschberger Combikjelke
+
Sikker og solid+
Enkel i bruk+
Individuell tilpasningtlf. 64 91 80 60 bardum.no • [email protected] •
Sammen i vinter
- Ledsager De vanlige utfordringene og begrensninger vi opplever til daglig forsvinner når vi er i bakken med Sitski. Vi kan bevege oss like raskt som alle andre.
Side 17 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
Helsefremmende og forebyggende arbeid har vært et satsingsområde i Fysio- og ergoterapi- tjenesten i Stavanger kommune i mange år.
Denne artikkelen beskriver arbeidet som er gjort på dette området i Avdeling barn og unge de siste 20 årene.
Det helsefremmende og forebyggende arbeidet har foregått på flere arenaer, og prosjekter har blitt utviklet gjennom erfaringer fra tidligere eller pågående arbeid. Progresjonen i arbeidet bygger på lærdom som er opparbeidet gjennom utprøving, evaluering og videreut- vikling. Arbeidet har fulgt nasjonale reformer og retningslinjer i tråd med samfunns- utviklingen.
REFORM 97 OG «GOD SKOLESTART»
I 1997 ble skolereformen med 10-årig grunnskole og skolestart for 6-åringer inn- ført1. Som følge av den nye skolereformen og dokumentert forskning på viktigheten av god oppfølging av barn i skolestartfasen2-3, initierte Fysio- og ergoterapitjenesten et toårig pilotprosjekt på skolene i Madla bydel i Stavanger. Hensikten var å utarbei- de et opplegg for tilrettelegging av en god skolestart for alle førsteklassinger, utvikle gode støttefunksjoner til ekstra sårbare barn, styrke det tverrfaglige samarbeidet
mellom skole, PPT, helsesøstre og Fysio- og ergoterapitjenesten, samt bidra til at skolene var godt rustet til å ta imot 6-åringene som førsteklasseelever. Piloten var grunnlaget for utviklingen av prosjektet «God Skolestart», som ble gjennomført i 2002-2005. Pilot og hovedprosjekt var ledet av fysioterapeut og doktorgradssti- pendiat Synnøve Iversen. Utvikling, innhold og resultater av «God skolestart» er beskrevet i Iversens doktorgradsarbeid4. Virksomheten lyktes ikke i å få modellen inn i kommunens overordnede planer, men «God skolestart» ble implementert i daglig drift og tilbudt flere av skolene i Stavanger etter endt prosjektperiode.
«JYLITS», «STAVANGERPROSJEKTET» OG «LIVSSTILSKOLEN»
Utover 2000-tallet kom det stadig flere forskningsrapporter som dokumenterte kraftig økning i helseproblemer hos barn og unge knyttet til livsstil5-12, og det ble rapportert om en dramatisk økning i overvekt hos barn5-7. Tidlig intervensjon, eta- blering av et sunt kosthold og jevnlig fysisk aktivitet ble fremhevet for å forebygge livsstilbaserte helseplager8,12.
Stavanger kommune gjennomførte i 2004-2007, med bakgrunn i Stortingsmelding nr.16 - Resept for et sunnere Norge, et samarbeidsprosjekt med Idrettsrådet og Universitetet i Stavanger. Prosjektet fikk navnet JYLITS (Jysla Løye i Tastaskolen), og Fysio-og ergoterapitjenesten var representert i styrings- og prosjektgruppen.
Helsefremmende og forebyggende arbeid i Avdeling barn og unge, Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune.
FRA «GOD SKOLESTART»
TIL «AKTIV SKOLE»
AV LOUISE WAREM, FAGUTVIKLER I FYSIOTERAPI OG MSC., FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN, STAVANGER KOMMUNE
Louise Warem
Hensikten var å innføre en time daglig fysisk aktivitet i skolen gjennom organisering og tilrettelegging av et variert og allsidig aktivitets-, idretts- og friluftstilbud i skole- hverdagen. Prosjektet ble evaluert av østlandsforskning.no13, og det ble anbefalt at prosjektet skulle videreføres etter endt prosjektperiode. På grunn av mer fokus på andre områder enn implementering i prosjektet, er imidlertid ikke JYLITS et aktivt tilbud i Stavangerskolen i dag.
I 2007 gikk startskuddet for et omfattende forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger. «Stavangerprosjektet- det lærende barnet» er fortsatt i drift, og er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kom- mune14. Studien ser på barns utvikling innen og mellom språk, matematikk, motorikk og atferd fra 2–10 år. Fysio- og ergoterapitjenesten var representert i kjerne- og ressursgruppene de første årene, med ansvar for den motoriske fagdelen i prosjektet.
Fysio- og ergoterapitjenesten er i dag representert i referansegruppen, og har deltatt i ulike faser i prosjektforløpet. Resultater fra prosjektet er publisert i flere nasjonale og internasjonale tidsskrifter, og er et av programområdene ved Universi- tetet i Stavanger14.
I 2010 kom Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge15. Dette utgjorde deler av bakgrunnen for et samarbeidsprosjekt mellom Helsestasjonstjenesten, skolen og Fysio- og ergote- rapitjenesten – «Livsstilskolen» - i 2010. Målet med prosjektet var å gi et tilbud til familier med barn i barneskolen som sliter med overvekt, hvor familiene fikk hjelp til etablering av sunne livsstilsvaner og varig livsstilsendring. Prosjektet er i dag et bydekkende tilbud via Frisklivssentralen i Stavanger kommune16.
«SMÅ I AKTIVITET» OG «RETT HJELP TIDLIG»
Prosjektene som ble gjennomført i regi av Fysio- og ergoterapitjenesten utover 2000-tallet, hadde alle skolebarn som målgruppe. Fysio- og ergoterapitjenesten så etter hvert et behov og potensiale for helsefremmende og forebyggende arbeid på et enda tidligere tidspunkt. Parallelt med det etter hvert vel etablerte tilbudet God skolestart, utviklet Fysio- og ergoterapitjenesten et opplegg for tidlig intervensjon også i barnehagene i kommunen. Prosjektet «Små i aktivitet» ble gjennomført i perioden 2009-2012, og prosjektets formål var å videreutvikle tjenestetilbudet innenfor fysio- og ergoterapi for barn i aldersgruppen 2-6 år i Stavanger kommune.
Hensikten med «Små i aktivitet» var å utvikle et kvalitativt godt lavterskeltilbud for barnehagebarn med behov for oppfølging, øke kompetansen til pedagogisk
personell innenfor fagområdene bevegelse og aktivitet, samt øke barnehagepersonellets kjennskap til Fysio- og ergoterapitjenestens helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagene.
I løpet av «Små i aktivitet»- perioden ble Stavanger kommune en av flere kommuner i Norge som gradvis innførte et omfattende tverrfaglig prosjekt - «Rett hjelp tidlig»17 - i hele kommunen. «Rett hjelp tidlig» har som mål at barn i aldersgruppen 0-6 år, som er risikoutsatt eller som har utviklet psykososiale vansker, blir sett og identi- fisert tidlig, og møter et koordinert og samhandlende fagpersonell med tiltaks- og kartleggingskompetanse18. Opplegget fra «Små i aktivitet» ble videreført i «Rett hjelp tidlig», og er per dags dato en del av Fysio- og ergoterapitjenestens bidrag inn i dette
Side 19 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016 prosjektet.
SAMHANDLINGSREFORMEN OG UTVIKLINGEN AV TILBUDET
«AKTIV SKOLE»
I 2012 kom samhandlingsreformen, hvor forebygging og tidlig innsats var sentrale elementer19. God skolestart hadde vært i drift i noen år på dette tidspunktet, og man så etter hvert at skolene og 6-åringene generelt, var bedre rustet til skolestart enn da 10-årig skole ble innført i 1997. I tillegg viste det seg vanskelig å få til en varig implementering av tilbudet. Opplegget var tid- og ressurskrevende, og de samar- beidende faggruppene i flere av skolene prioriterte etter hvert ikke videreføring av opplegget ut over ressursukene. Dette medførte at man ikke klarte å opprettholde tilbudet etter intensjonen. Med innføringen av «Små i aktivitet» og «Rett hjelp tidlig» ble imidlertid tidlig innsats startet allerede i barnehagealder, og med sam- handlingsreformen og den stadig økende utfordringen med inaktivitet og overvekt i samfunnet generelt, startet Fysio- og ergoterapitjenesten en gradvis omstrukture- ring og omprioritering av ressurser. Ved innføring av samhandlingsreformen i 2012 ble det bevilget midler til en ny stilling i Fysio- og ergoterapitjenesten, øremerket forebygging av fysisk inaktivitet og overvekt i skolen.
«AKTIV SKOLE»
Utviklingen av «Aktiv skole» bygget på internasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet20, og nasjonal og internasjonal forskning på fysisk aktivitet blant barn og i skolen21-25. Anbefalinger om 1 time moderat til høy fysisk daglig aktivitet for barn, sterk evidens for effekt av intervensjonsprogrammer med fysisk aktivitet i skolen, og anbefalinger om at fysisk aktivitet bør tilrettelegges i et trygt miljø av lærere med kompetanse på fysisk aktivitet19, var grunnlaget for utformingen av innholdet i prosjektet.
Hensikten med «Aktiv skole» var å utvikle og implementere daglig, lærerstyrt fysisk aktivitet inn i skolehverdagen, og undersøke om intervensjonen hadde effekt på barnas kondisjon og fysiske aktivitetsnivå. Kjernefaktoren i intervensjonen var lærerstyrt, daglig fysisk fagaktivitet som pedagogisk læringsmetode i teoretiske fag.
Piloten i 2013-2014 var initiert av Fysio- og ergoterapitjenesten, i samarbeid med Tasta skole og Universitetet i Stavanger26. I 2014-2015 ble prosjektet utvidet til flere skoler. Undersøkelse av hvordan fysisk aktivitet påvirket skoleprestasjon, skole- trivsel og helse ble etter hvert inkludert, i tillegg til undersøkelse av suksesskriterier for implementering27.
I dag er prosjektet i analyse- fasen. Resultatene vil si noe om fremmende og hemmen- de faktorer for implemen- tering av daglig lærerstyrt fysisk aktivitet i skolen.
Resultatene vil også vise hvordan økt fysisk aktivitet i skolen påvirker generelt aktivitetsnivå, fysisk form, samt barnets evne til selv- regulering, oppmerksomhet, arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet. «Aktiv skole» har generert to dok- torgradsstipendiater og flere mastergrader, og er godt forankret i administrasjonen i Stavanger kommune og hos samarbeidspartene UiS og skoleledelsen28-30. I perioden 2016-2019 skal prosjektet utvikle og kvalitetssikre fagaktiviteter, samt utarbeide gode implementeringsmodeller for fysisk aktivitet som pedagogisk metode på alle trinn i grunnskolen. Målet er at «Aktiv Skole» skal videre- føres til hele Stavangerskolen innen 2019.
FRAMTIDIGE SUKSESSKRITERIER FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE UTVIKLINGSARBEID
Erfaringer fra «Aktiv skole» og fra de tidligere helsefremmende og forebyggende prosjektene i Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, viser at fokus på selve implementeringen av nye tiltak er essensielt for å lykkes i endringsarbeidet.
Ledelsesforankring lokalt og sentralt i kommunen, eierforhold til prosjektet på den lokale arenaen og engasjerte ansatte, er suksesskriterier for å få til en god og varig implementering av nye modeller.
1. Regeringen.no, historisk arkiv: Reform 97 – Dette er grunnskolereformen.
2. Dockett, S., & Perry, B. (2001). Starting school: Effective transitions.
Early Childhood Research & Practice, 3(2).
3. Stormont, M., Espinosa, L., Knipping, N., & McCathren, R. (2003).
Supporting vulnerable learners in the primary grades: Strategies to prevent early school failure. Early Childhood Research & Practice, 5(2).
4. Synnøve Iversen (2006). Doctoral thesis. University of Bergen.
http://bora.uib.no/handle/1956/1936
5. Batch, J.A., & Baur, L.A. (2005). Management and prevention of obesity and its complications in children and adolescents. The Medical Journal of Australia, 182, 130- 135.
6. Marr, L. (2004). Soft drinks, childhood overweight, and the role of nutrition educators: let’s base our solutions on reality and sound science. Journal of Nutrition Education and Behavior, 36, 258-265.
7. Morrill, A.C., & Chinn, C.D. (2004). The obesity epidemic in the United States. Journal of Public Health Policy, 25, 353-366.
8. Bloomgarden, Z.T. (2004). Type 2 diabetes in the young:
The evolving epidemic.Diabetes Care, 27, 998-1011.
9. Daniels, S.R. (2005). Regulation of body mass and management of childhood overweight. Pediatric Blood & Cancer, 15;44(7):589-94.
10. Peters, R.M. (2004). Theoretical perspectives to increase clinical effectiveness of lifestyle modification strategies in diabetes.
Ethnicity & Disease, 14, 17-22.
11. Haugland, S., Wold, B., Stevenson, J., Aaroe, L.E., & Woynarwska, B.
(2001). Subjective health complaints in adolescence.
European Journal of Public Health, 11, 4-10.
12. Van Staveren, T., & Dale, D. (2004). Childhood obesity: Problems and solutions. Journal of Physical Education & Dance, 75, 44-50 13. Ostforsk.no. ØF-rapport nr. 04/2007. Evaluering av «Jysla Løye
i TastaSkolen» Et prosjekt om fysisk aktivitet i skolen.
http://www.ostforsk.no/publikasjoner/evaluering-av-jysla-loye-i-tastas- kolen-et-prosjekt-om-fysisk-aktivitet-i-skolen/
14. Stavangerprosjektet – Det lærende barnet.
http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=17857
15. Helsedirektoratet.no (2010) Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.
16. Stavanger.kommune.no: Livsstilskolen.
http://stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Barn-og-fa- milie/Helsestasjon/Gruppetilbud1/Livsstilskolen/
17. Øyvind Kvello, NTNU: Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen - En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden.
http://www.sjumilssteget.no/attachments/article/303/NTNU.pdf 18. Stavanger.kommune.no: Rett hjelp tidlig. http://stavanger.kommu-
ne.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Barn-og-familie/barnehage/
Barn-med-spesielle-behov/Tidlig-innsats-i-barnehagen/
19. Helsedirektoratet.no: Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. https://helsedirektoratet.no/samhandlingsre- formen/samarbeidsavtaler-mellom-kommuner-og-helseforetak Delavtale 10: Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommu- nene i helseforetaksområdet. Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid. http://www.helsestavanger.no/no/FagOgSamar- beid/Samhandling/Sider/samarbeidsavtaler.aspx
20. WHO (2010). Global recommendations on physical activity for health.
World health Organization.
21. Chaddock L, Pontifex MB, Hillman CH, and Kramer AF (2011). A Review of the Relation of Aerobic Fitness and Physical Activity to Brain Structure and Function in Children. J Int Neuropsychol Soc. 17(6):975-85.
22. Fedewa AL, and Ahn S (2011). The Effects of Physical Activity and Physical Fitness on Children's Achievement and Cognitive Outcomes:
A Meta-Analysis. Res Q Exerc Sport. 82(3):521-35.
23. Howie EK, and Pate RR. Physical activity and academic achievement in children: A historical perspective. Journal of Sport and Health Science.
2012;1(3):160-9.
24. Kolle E, Stokke JS, B.H. H, and Anderssen SA (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011.
Oslo: Helsedirektoratet; 114 s p.
25. Resaland, G.K., Andersen, L.B., Mamen, A. & Anderssen, S.A. (2011).
Effects of a 2-year school-based daily physical activity intervention on
REFERANSELISTE
Side 21 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
cardiorespiratory fitness: the Sogndal school-intervention study.
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 21, 302-309.
26. Helene Westrum Gundersen, Per Helge Seljebotn (2013). Prosjektplan:
Aktiv skole. Innføring av skolebasert, lærerstyrt, daglig fysisk aktivitet og måling av effekt – et pilotprosjekt.
27. Ingrid Skage, Sindre Dyrstad. Fysisk aktivitet som pedagogisk læringsmetode i skolen. Fysioterapeuten 5/2016
28. Stipendiat Silje Eikanger Kvalø. «Aktiv skole» et utviklings- og forskningsprosjekt i samarbeid med Stavanger kommune.
https://www.uis.no/om-uis/kontakt-oss/finn-ansatt/kvaloe-silje-eikan- ger-article74081-11198.html
29. Stipendiat Ingrid Skage. Doktorgradsstipendiat «Aktiv skole».
https://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/skal-soerge-for-at- skolebarn-blir-mer-aktive-article108478-8108.html
30. Institutt for grunnskolelærerutdanningen, idrett og spesialpedagogikk.
Aktiv skole – daglig lærerstyrt fysisk aktivitet https://www.uis.no/
fakulteter-institutter-sentre-og-museum/det-humanistiske-fakultet/
institutt-for-grunnskolelaererutdanning-idrett-og-spesialpedagogikk/
aktiv-skole-daglig-laererstyrt-fysisk-aktivitet-article98707-8334.html
MEST TIL UNGDOM
ET TILBUD FRA SKOLEHELSETJENESTEN TIL ELEVER I DEN VIDEREGÅENDE SKOLE
AV NINA STIKLESTAD HOLMEN,
HELSESØSTER OG PSYKIATRISK SYKEPLEIER I BARNE OG FAMILIETJENESTEN HEIMDAL, TRONDHEIM KOMMUNE
OG SIW SELLÆG, FYSIOTERAPEUT I ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER, TRONDHEIM KOMMUNE
E-POST:
[email protected] [email protected]
MEST til ungdom er et tilbud fra skolehelsetjenesten til elever i den videregående skole med fokus på mestring av hverdagsutfordringer.
BAKGRUNN FOR MEST
Ungdom gir uttrykk for at de ønsker en mer tilstedeværende skolehelsetjeneste, og vi i skolehelsetjenesten har lenge kjent på at vi ikke strekker til på alle ønsker.
Gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet forsøker vi å gi ungdom det de ønsker gjennom en systematisk og målrettet tilnærming, MEST til ungdom. MEST ble startet skoleåret 2014/2015 på Tiller videregående skole. Prosjektet har siden høsten 2014 utviklet seg og blitt utvidet til å inkludere 5 videregående skoler i Trondheim, hvorav en er privat.
MÅLET MED MEST
Målet er å styrke elevenes kunnskap, helsefremmende aktivitet og egenmestring i forhold til helse gjennom ei tverrfaglig tilnærming. Hovedfokuset er psykisk helse, psykososial helse og skolemestring. Det er viktig at elvene også forstår at mange utfordringer og reaksjoner er det helt normalt å ha.
ARBEIDSMÅTE
Skolehelsesøster har hovedregien i MEST og gjennom prosjektmidler har de fått styrket sin stillingsandel inn mot aktuelle skoler. De starter skoleåret med å informere elevene klassevis om skolehelsetjenesten på skolen og MEST. Samtidig får elevene tilbud om å være med på en frivillig digital kartlegging av studieretning, skoletrivsel, helseressurser, kjennskap til skolehelsetjenesten, tema de ønsker mer informasjon om med mer. Kartlegginga er anonym og består av rundt 35 spørsmål. Resultatene presenteres til elevtjenesten og skoleledelsen. I tillegg er det ønskelig at helsesøster og studieansvarlig har møte med kontaktlærer på de ulike studieretningene for å vurdere resultatene sammen. I disse møtene burde nok skolehelsetjenesten ha vært mer tverrfaglig representert enn den er pr i dag. Da hadde vi fått en mer tverrfaglig innfallsvinkel i møte med skolen. Men dette er også et ressursspørsmål.
Med bakgrunn i kartlegging tilbyr skolehelsetjenesten mestringsseminar i form av klasseromsseminar eller åpne seminar. Hvilken form for seminar som velges skjer i samråd med skolen og ut fra kartlegginga og skolens størrelse. Seminarene som er tverrfaglig har et tema og det kan være søvn, stressmestring, tankemestring, økt selvbilde, hverdagsaktivitet mm.
Ved klasseromsseminar er det ønskelig at lærer er til stede slik at de også kan benytte kunnskapen som formidles til elevene gjennom hele skoleåret.
Side 23 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
De åpne seminarene er frivillige og går også i skoletida. Om man deltar får man fraværsmelding fra skolehelsetjenesten. Utfordringa med disse seminarene kan være om vi når de vi virkelig ønsker å nå. Deltakelse på disse seminarene har vært varierende, men som regel har de vært veldig godt besøkt. Avgjørende for deltakelse ser vi har vært tidspunkt og rom. Her er det viktig at man i samarbeid med skolen finner tider som gjør at elevene ikke går glipp av huskonserter, langfriminutter og klassens time. Navn på seminaret har også vært av betydning. I starten ble det prøvd med et seminar om selvbilde som ikke ble en suksess. Hvem vil vel gå på et seminar hvor det vil bli tydelig at man har dårlig selvbilde? Og kommer elevene for å slippe annen undervisning? Det vi ofte opplever at elevene kommer og snakker med de som har hatt seminaret i etterkant hvor de spør om ytterligere hjelp og det skulle være en god indikator på at vi når elevene.
Oppbygginga av seminarene er lik og med:
9 teoretisk forståelse for tema
9 eksempler som elvene kan kjenne seg igjen i
9 minst ett konkret mestringsverktøy som elevene lærer seg å bruke 9 seminar og grupper ledes alltid av to stykker og er tverrfaglig sammensatt
For elever som ønsker mer kunnskap og verktøy i etterkant av mestringssemina- rene er det mulighet til å melde seg på mestringsgrupper. Hver gruppe består av 5-7 elever og det er tre samlinger pr gruppe med en skoletimes varighet. Her får elevene ytterligere kunnskap og verktøy i forhold til aktuelle tema.
Individuell oppfølging gis ved behov til elever som kjenner at de har større utfor- dringer enn de normale hverdagsutfordringene vi har fokus på i seminarene og gruppene. Eleven, foreldre eller lærer må selv ta kontakt med skolehelsetjenesten for individuell oppfølging.
TVERRFAGLIG SAMARBEID I DUR- OG MOLLSKALA OG MED RØD NESE
AV KINE MELFALD TVETEN.
FYSIOTERAPEUT VED BARNAS FYSIOTERAPISENTER OG TURBO I BERGEN.
EPOST: [email protected]
Det snakkes ofte om viktigheten av tverrfaglig samarbeid. Det er et klassisk honnørord innen helsefag. Veldig viktig, men av og til litt tørt. Vanligvis samarbeider barnefysioterapeutene med leger, støttepedagoger, lærere og assistenter, men av og til får man også erfaring med faggrupper som tenker litt utenfor boksen. I mitt tilfelle har jeg fått gleden av å samarbeide med en musikkterapeut og to helseklovner. Dette har åpnet opp for en ny måte å tilnærme meg barn på, med innslag av skalaer i dur og moll, og med rød nese.
Høsten 2016 begynte to tverrfaglige prosjekter ved Barnas Fysioterapisenter og Turbo i Bergen, finansiert av hhv. Helsedirektoratet og ExtraStiftelsen. Det ene er et FysMus prosjekt, det andre et samarbeid mellom helseklovner og fysioterapeuter.
Begge prosjektene tar utgangspunkt i intensive grupper for barn med habiliterings- behov og har en målsetting om at samarbeidet skal øke kvaliteten, og motivasjonen til barna og ledsagerne i treningen.
Tverrfaglig samarbeid mellom musikkterapeut og fysioterapeut har vært gjennom- ført for ulike målgrupper, blant annet for barn med utviklingshemming (Kwak, 2007.
Eide, 2008. Lotan & Elefant, 2006). I Norsk sammenheng kalles slikt samarbeid gjerne «FysMus» (Eide, 2008). Jeg har alltid brukt mye sang i behandling av barn.
Hjulene på bussen og tøffe-tøffe toget er faste slagere. De samme sangene bruker vi i gruppen med musikkterapeut og likevel blir dette en helt annen og bedre opple- velse. Det kan være vanskelig å konkretisere forskjellen, men jeg skal prøve å sette noen ord på det.
Ved å ha en musikkterapeut isteden for innspilt musikk, kan musikkens tempo og dyna- mikk tilpasses og tilrettelegges. Bevegelsene til barna i våre grupper har som regel mindre flyt og symmetri og redusert tempo. De fleste har en lengre reaksjonstid enn at de kan henge med på Torbjørn Egners «Bakermester harepus», for ikke å snak- ke om Terje Formos Kaptein Sabeltann. I gruppen utnyttes pianoets rolige toner til avspenning, gjennombevegelse og øvelser for å fremme kroppsbevissthet. Ledsager- ne gir barna proprioseptive input ved å trykke og klappe på barnets kropp, spesielt rundt leddene. Den store djembetrommen gir taktfaste rytmer som støtter barna når de går, eller gir en rytme til tapotement på et barn som trenger hjelp til å løsne slim fra lungene. Uttrykkene og erfaringene jeg beskriver i denne teksten er basert på mine opplevelser og observasjoner i gruppen. Jeg ønsker å gi inspirasjon til andre, ikke påstå statistisk signifikante endringer ved en bestemt behandlingsform.
P-verdiene har jeg lagt fra meg i denne omgang.
Musikkterapeuten har flere instrumenter, og en dag introduserte vi barna for har- dingfele. Jeg var spendt på reaksjonen fra barna, ettersom dette instrumentet har en skarp lyd. Det var veldig interessant å se hvordan barna «spisset ørene», ble mer konsentrerte og oppmerksomme. Musikkterapeuten beveger seg rundt i salen blant barna, slik at de kan oppleve musikken fra ulike avstander og retninger. Jeg opple- ver det som at de blir mer konsentrerte og tilstede når de blir oppmerksomme på hvor i salen lyden kommer fra. Denne konsentrasjonen er viktig når de skal lære nye øvelser.
Kine Melfald Tveten
Side 25 Barnestafetten nr. 78 - oktober 2016
Musikkterapeuten kan gjennom levende musikk også jobbe med sentrale musikkte- rapeutiske målsetninger, som å etablere kontakt til og opprettholde kommunikasjon og interaksjon. Å oppleve kontakt og fellesskap med andre er et grunnleggende behov for mennesker, samtidig som det i seg selv mestringsskapende og utviklings- fremmende (Johannson, 2010. Muff, 1994, Wigram, Pedersen & Bonde 2002). Barna i gruppen har få ord til å kommunisere med, men et rikt repertoire av lyder. Musikk- terapeuten har vist meg hvordan jeg kan bruke min egen stemme til å respondere på barnets kommunikasjon, og jeg opplever å få bedre kontakt med barna med lavt funksjonsnivå på denne måten.
Flere av barna har kommet til det punktet i sin utvikling hvor de ønsker å komme opp fra gulvet. De vil opp og stå. Til dette trengs det styrke og stabilitet. Balansetre- ning med støtte på bekkenet hvor barnet får slå på tromme, dra fingrene over gitar- strengene eller trene hoftestabilitet i knestående ved pianoet fungerer veldig godt.
Barna viser glede over å oppleve at det er de som skaper lyden i instrumentet. Noen glemmer også frykten for å stå, og blir sakte men sikkert tryggere i oppreist stilling.
«En annen ro, mer respons, mer personlig» er en av tilbakemeldingene fra ledsa- gerne om hvordan musikkterapien påvirker fysioterapibehandlingen. En ledsager opplever at barnet er mindre spastisk når musikkterapeuten tilpasser musikken.
Uten tvil av betydning når man skal posisjonere og hjelpe barnet til å bruke kroppen sin hensiktsmessig i de aktivitetene vi utfører.
Forskning på musikkens virkning på hjernen viser også til at musikk kan ha en viktig
funksjon i arbeid med barn med funksjonsnedsettelser. Når man lytter til musikk man liker godt, vil det mesolimbiske bellønningssystemet i hjernen aktiveres. Dette om- rådet er knyttet til motivasjon og belønning, og inkluderer blant annet dopaminpro- dusering. Videre virker dopamin inn på oppmerksomhet, hukommelse og hvor raskt man prosesserer informasjon. Hos mennesker med nedsatte kognitive funksjoner vil dopamin bedre de kognitive funksjonene (Hermanrud & Skeie, 2011). Bearbeidelse av musikk skjer i flere steder i hjernen samtidig, fordi ulike aspekter ved musikken knyttes til ulike deler av hjernen. Noen av hjernefunksjonene er knyttet kun til musikk, mens andre deles med for eksempel språksentre og motoriske sentre. Dette kan dermed videre føre til at riktig bruk av musikk kan bedre ferdigheter knyttet til de andre sentrene i hjernen, som da for eksempel språk og motorikk (Myskja, 2006).
Dette er aspekter som utnyttes i musikkterapeutiske metoder, og som kan komme godt med i trening og samarbeid med fysioterapeuten.
For å sikre god flyt er det avgjørende å ha en god kommunikasjon med musikk- terapeuten. Et eksempel kan være når jeg kjenner uønsket tonus i muskulaturen til barnet, og vil formidle behov for justeringer til musikkterapeuten. I det ene øye- blikket trenger vi raskere og kraftigere stimuli til et barn med lavt arousalnivå.
I en annen setting må tonene mykes opp og trekkes ut, for eksempel ved konsentrert muskelarbeid når barnet skal innta, opprettholde og finjustere en oppreist sitte- stilling. Dette får vi trent på, og bruker blikk, kroppsspråk og vår egen stemme til å kommunisere hvordan musikken bør justeres.
