• No results found

Er profesjonsidentiteten noe verdt?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Er profesjonsidentiteten noe verdt?"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

AKTUELT I FORENINGEN

Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2005; 125 73

Aktuelt i foreningen

Er profesjonsidentiteten noe verdt?

Faget og medlemmenes faglige votum gir Legeforeningen troverdighet

Legeforeningen er et konglomerat av ulike medlems- grupper med betydelig variasjon både som individer og som yrkesutøvere. Vi er likevel alle leger, eller i ferd med å bli leger. Gjennom studiet har vi en felles basis. Det er antatt at den felles kunnskap og tenkemåte som oppnås gjennom medisinstu- diet i Norge eller utenlands, legger grunnen for et sterkt profesjons- fellesskap. Det gir også et solid fundament for en profesjonsfor- ening. Det faktum at mange leger først etter en viss yrkeserfaring går inn i en bestemt spesialisering, styrker også grunnlaget for et betydelig fellesskap gjennom felles erfaring. Det er interessen for faget og for pasientene som forener en slik mangfoldig gruppe.

Dette er samtidig basisen for Legeforeningens eksistens. Det er faget og medlemmenes faglige votum som gir oss troverdighet.

Uten dette blir vi ikke tatt hensyn til som helsepolitisk premiss- leverandør.

Hvordan kan så Legeforeningen utvikle seg til fortsatt å være sentrum for dette faglige fellesskapet? På mange områder begrunner medlemskap i Legeforeningen seg selv. Legers inntekts- utvikling og utviklingen av rettigheter og plikter, både i arbeidsfor- hold og selvstendig praksis med kommunal eller statlig kontrakt, er fullstendig avhengig av Legeforeningens innsats. Det samme gjelder utdanningstilbud og spesialisering. Med hensyn til utvik- lingen av fagene, har foreningen fortsatt mye ugjort. Selv om vi utvilsomt har bidratt mye, trengs det mer «lim». Vi må engasjere medlemmene både bredere og dypere for å få identifisert og belyst hva som er avgjørende for å styrke det faglige innholdet i helse- tjenestetilbudet, og hvordan vi som leger kan «trigge» en utvikling til det bedre. For hvis ikke vi kan – hvem kan da?

Legeforeningen er inne i en omorganiseringsprosess. I forslaget til organisering som nå er sendt ut på høring, er det foreslått å gi medlemskapet i Legeforeningen en faglig akse, ved å innføre obli- gatorisk medlemskap i fagmedisinske spesialforeninger. Håpet er selvfølgelig å kunne øke ressursinnsatsen i disse organisasjons- enhetene, både med tanke på fag- og kvalitetsutviklingen og utdan- ning i snevrere forstand. Men kanskje enda mer der hvor det faglige votum bør være avgjørende for utviklingen av helsetjenesten.

Fagmiljøene må gis bedre muligheter for effektivt å arbeide for å fremskaffe, og gjøre kjent, hva som må være det faglige grunnlag for systemene og beslutningene i ledelse, drift og prioriteringer i helsetjenesten.

Samtidig må vi som driver Legeforeningen, enten vi er tillitsvalgte eller ansatte i foreningens sekretariat, aldri glemme mangfoldet i medlemsmassen. Vi må vare oss vel for å betrakte medlemmene som en gitt enhet eller – i effektivitetens navn – å gå for langt i å ensrette, forenkle og strømlinjeforme vårt apparat. Dette appa-

ratet skal tjene medlemmene som fagforening, sikre deres behov for videre- og etterutdanning, og være arena for deres engasjement i medisinsk fagutvikling på ulike områder. Vi skal påvirke den helsepolitiske utvikling i en retning som tjener faget og pasient- omsorgen i den medisinske yrkesutøvelsen, og vi har et ansvar for å utvikle legeetikken. Disse funksjonene skal både ivaretas på sentralt, nasjonalt nivå og i de enkelte lokale ledd.

Ut fra effektivitetshensyn kunne den foreslåtte nye organiseringen av foreningen kanskje ha vært mer strømlinjeformet. Men på det nåværende tidspunkt ville ikke det ha svart godt nok på kravet om tilstrekkelig differensiering i forhold til mangfoldet. Det er likevel et utfordrende spørsmål hvorvidt vi har sikret tilstrekkelig tilhø- righet mellom enkeltmedlemmene og organisasjonen for fremtidens krav.

Medlemmer av fagforeninger forventer av sine foreninger at det å løfte i flokk skal gi synlige resultater for inntektsutviklingen.

Det venter også legene av Legeforeningen. Men Legeforeningens medlemmer forventer – og får – mer enn som så. Det gjelder alt, fra å gi tilbud om spesialisering og annen videre- og etterutdanning uten at den enkelte får for store kostnader, til å stille opp med orga- nisatoriske enheter som kan danne basis for at medlemmer får utvikle sine interesser i medisinen som fag. Tidsskriftet er et særlig viktig bindeledd i dette faglige fellesskapet. Videre forventer medlemmene at Legeforeningen taler legenes og medisinens sak, og bidrar til at myndighetenes beslutninger vedrørende forskning, helselovgivning, utbygging og drift av helsetjenester mv., bygger på et grunnlag som tar medisinsk-faglige hensyn, og ivaretar legenes mulighet for å utøve legerollen på faglige premisser.

Hvordan vi klarer å ta hånd om alt dette, blir en viktig utfordring for Legeforeningen i de kommende år. Dersom vi lykkes med å samles gjennom faget, har vi gitt oss selv en felles identitet som vi vil nyte godt av i mange andre sammenhenger. Jeg håper at vi lykkes i vår streben, og vil til slutt ønske alle medlemmer og Legeforeningen som organisasjon et Godt nytt år 2005.

Terje Vigen generalsekretær

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Defekten de føler de har, handler ofte om at de ikke ble bekreftet som seg selv i tidlig alder, at de har vokst opp med krav om å være «a human doer» mer enn «a human

14/1986 var et jubileumsnummer med mange artikler om Legeforeningens rolle i samfunnet, gratulasjoner fra ulike legemiddelfirmaer og en historisk gjennomgang av

– Det er bra hun sier så tydelig at det ikke er mulig å spare en halv milliard uten at det går utover pasientbehandlingen, sier anestesilege Kjersti Baksaas-Aasen. Det har

Flere hundre norske medisinstudener kan bli nødt til å vente i opptil et år ekstra før de kommer i gang med turnustjenesten Årsaken er at mer enn 1 000 studenter fra hele

Sosial angst har dessuten en tilpasnings- funksjon fordi den kan bidra til at folk finner sin rette plass i den sosiale rang- orden, ikke truer autoriteter eller på andre måter

Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog

Leger mangler kunnskap om hiv Det er i år 26 år siden den første Hiv- diagnosen ble stilt i Norge, men fortsatt hersker det stor kunnskapsmangel om hiv blant norske fastleger,

– Sentralstyret har, etter forarbeid i utvalget, vedtatt føringer for generalsekre- tærstillingen når det gjelder kompetanse- krav, rolleforståelse og