Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift

(1)

Endringer i læreplan i Kroppsøving

2012 og i forskrift til opplæringsloven

Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift

Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål for

grunnskolen og videregående opplæring 1. august 2012?

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving?

Oslo og Akershus 24., 25. og 29. april 2013

Inger-Åshild By

(2)

Hvorfor endring?

• Tilbakevendende tema i henvendelser til direktoratet, undersøkelser om kroppsøving og medieoppslag er:

• skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis i kroppsøving.

• privatistordningen,

• bruk av prestasjonstester og

• hvordan lærere skal vurdere elevenes sluttkompetanse

• ulike oppfatninger av hva som er kompetanse i kroppsøving

• hva skal inngå i grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse

• lærere setter standpunktkarakterer etter målbare standarder for hva en god prestasjon er, eksempelvis ved å teste ferdigheter. (Prøitz og Borgen, 2010)

• for elever med svakere prestasjoner blir også deltakelse, innsats og holdninger vektlagt (Prøitz og Borgen, 2010)

• «mange» klager på standpunktkarakteren

(3)

Arbeidsgruppe

• Idar Lyngstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag, leder

• Lene Flagestad, Vennesla ungdomsskole

• Petter Erik Leirhaug, Norges idrettshøgskole

• Ingrid Nelvik, Charlottenlund videregående skole, avd. Brundalen

Oppdrag:

Omfattende gjennomgang av kroppsøvingsfaget

(25.03 – 06.06.11)

UTDANNINGSDIREKTORATET

Kroppsøving i skolen

Rapport fra arbeidsgruppe i kroppsøving

Idar Lyngstad (leder), Lene Flagestad, Petter Erik Leirhaug, Ingrid Nelvik

06.06.2011

(4)

IÅBy

(5)

IÅBy

(6)

IÅBy

(7)

GRUNNLAGET FOR TOLKNING

Læreplan generell del

Prinsipper for opplæringen

Formål (med faget)

Kompetansemål i faga

Delmål / Læringsmål

(8)

Kompetansebasert læreplan

Kompetanse:

Evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave.

Det er elevens samlede kompetanse i faget som skal vurderes. Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem

mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å

utvikle kompetansen.

IÅBy

(9)

Kroppsøvingsfaget – Føremål

Premisser for hvordan jobbe med faget

• Bevegelse som grunnleggende

• Nødvendig for helsefremmende livsstil

• Bevegelseskultur – leik, idrett, dans og friluftsliv - felles danning og identitetsskaping

• Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering sentralt

• Fokus på hva som kreves for å nå egne mål

• Kunnskap om trening og helse og sosiale aspekter

Styrke elevenes selvbilde, identitet og flerkulturelle forståelse

• Refleksjon over og vurdere egen innsats og kompetanse

• Fair play:

• Samhandling og å vise respekt for hverandre

• Gjøre hverandre gode

•

(10)

Formålets siste avsnitt:

Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader.

I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering.

I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn

til elevane sine føresetnader i vurderinga.

(11)

Kva faget «skal»?

Kroppsøving er eit allmenndannande fag (som ved hjelp av læraren skal):

•

inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede

•

medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen

•

medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre

•

bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle

•

ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil

•

ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding

•

gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser

...og elevane skal

•

tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening

•

utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen

•

forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til

aktivitet og trening

(12)

IÅBy

Årssteg Hovudområde

1.–4. Aktivitet i ulike rørslemiljø

5.–7. Idrettsaktivitet Friluftsliv

8.–10. Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil

Vg1–Vg3 Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil

(13)

Etter 4. årssteg

Aktivitet i ulike rørslemiljø

2012

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•

leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra

•

utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar

•

vere trygg i vatn og vere symjedyktig

•

ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane

•

samhandle med andre i ulike aktivitetar

•

anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre

•

bruke småreiskapar og apparat frå

tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar

•

avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel

2006

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar

• vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen

• vere trygg i vatn og vere symjedyktig

• ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane

• vise evne til samhandling i ulike aktivitetar

• bruke småreiskapar og apparat

• bruke ball i leikar og nokre ballspel

(14)

Etter 4. årssteg

Aktivitet i ulike rørslemiljø forts.

2012

•

utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk

•

vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar

•

bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det

•

lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet

•

bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og

funksjonell måte

•

samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen og praktisere sporlaus ferdsel

•

setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

•

forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel

•

følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

2006

• utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler

• vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar

• bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det

• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet

• bruke enkle hjelpemiddel og

bruksreiskapar for opphald i naturen

• samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel

• fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar

• setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

• forklare kva personleg hygiene har å seie

• følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

IÅBy

(15)

Etter 7. årssteg

Idrettsaktivitet

2012

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•

utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling

•

utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn

•

følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata

•

bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde

lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar

•

praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det

•

eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar

•

praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel

•

forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag

2006

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•

utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar

•

utføre basisferdigheiter i individuelle

idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og småreiskapar

•

bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar

•

praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det

•

utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn

•

danse enkle dansar frå ulike kulturar

•

lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler

•

følgje reglar og prinsipp for samhandling og fair play

•

praktisere trygg bruk av sykkel som

framkomstmiddel

(16)

Friluftsliv (etter 7. årssteget)

2012

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng

• fortelje om lokale friluftslivstradisjonar

• vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve

• planleggje og gjennomføre overnattingstur

• praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon

• utføre enkel førstehjelp

2006

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng

• beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv

• planleggje og gjennomføre

friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold

• planleggje og gjennomføre

overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy

• utføre enkel førstehjelp

• praktisere nokre aktivitetar med

røter i samisk tradisjon

(17)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Etter 10. årssteg

Idrettsaktivitet

2006

• vere med i eit breitt utval av idrettar

• utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane

• symje på magen og på ryggen og dukke

• forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp

• danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar

• skape dans og delta i dansar som andre har laga

• utføre dansar frå ungdomskultur

• planleggje og leie idretts- og

danseaktivitetar saman med medelevar

• vurdere erfaringar frå aktivitetar i idrett og dans

2012

• trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

idrettar og alternative rørsleaktivitetar

• symje på magen og på ryggen og dukke

• praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode

• trene på og utøve dansar frå

ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar

• forklare og utføre livberging i vatn

• forklare og utføre livbergande førstehjelp

(18)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Etter 10. årssteg

Friluftsliv

2006

• praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø

• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og

gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på

• planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna

overnatting ute

2012

• orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på

• praktisere friluftsliv i ulike

naturmiljø og gjere greie for allemannsretten

• planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med

overnatting ute

(19)

Etter 10. årssteg

Trening og livsstil

2012

• bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse

• praktisere og forklare

grunnleggjande prinsipp for trening

• forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

• forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse

• førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar

2006

• nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale

reiskapar i arbeidet

• gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske

aktivitetar, livsstil og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

(20)

Kompetansemål etter Vg 1

2012

Idrettsaktivitet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde

idrettar og aktivitetar

• praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar

•

gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative

rørsleaktivitetar

•

eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar

Friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•

praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal

forankring

Trening og livsstil

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

•

gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening

•

praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og

ivareta eiga helse

•

planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar

2006

Idrett og dans

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar

• forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar

• praktisere danseformer frå ulike kulturar

• skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga

• gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar

Friluftsliv

• praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde

• planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar

• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne

• forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne

• forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og - stillingar

IÅBy

(21)

Kompetansemål etter Vg2

2012

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar

• praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar

• praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar

Friluftsliv

• bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv

• planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse

• bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne

• praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar

2006

Idrett og dans

• vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar

• utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i idrett og dans

Friluftsliv

• planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen

• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og rørsleevne

• forklare grunnleggjande prinsipp for trening

• forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil

IÅBy

(22)

Kompetansemål etter Vg3

2012

• vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel

• vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar

• drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel

Friluftsliv

• planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på

• praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven

• gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse

2006

Idrett og dans

• vurdere og forbetre eigne treningsopplegg

• meistre ein individuell idrett og ein lagidrett

• vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg

Friluftsliv

• planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel

• praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse

• planleggje, gjennomføre og vurdere ein

eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv

• forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil

• drøfte moglege uheldige sider ved trening

IÅBy

(23)

Utvikling «Svømming og livberging»

4. trinn

• vere trygg i vatn og vere symjedyktig

• ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane 7. trinn

• utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn

10. trinn

• symje på magen og på ryggen og dukke

• forklare og utføre livberging i vatn

• forklare og utføre livbergande førstehjelp

IÅBy

(24)

Utviklinga i kompetansemåla – forståelse av trening og helse

•

anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre

•

setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

•

forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel

•

utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling

•

forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag

•

praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening

•

forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

•

planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar

•

praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse

•

planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse

•

bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne

•

praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening

•

planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven

Vg2

Vg3 Vg1 4. trinn

10. trinn

7. trinn

(25)

Utvikling «Fair play»

4. trinn

• samhandle med andre i ulike aktivitetar 7. trinn

• følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata

10. trinn

• praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode

Vg1:

• praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar

Vg2:

• bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar Vg3:

• drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar,

trening og spel

(26)

IÅBy

Hvilke konsekvenser vil endringene få for

undervisning og

vurderingspraksis i kroppsøving

?

(27)

ELEVVURDERING

§3-2. Formålet med vurdering

•

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa

opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

• Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, ved avslutninga av

opplæringa i faget. (Standpunkt og/eller eksamens- karakter.)

(28)

IÅBy

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag ^forts

Krav til lærer og elev

• Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven

• Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg.

• Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta

aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin

kompetanse i faget.

Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde

vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller

standpunktkarakter manglar. (2009)

(29)

Formålets siste avsnitt:

Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader.

I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av

grunnlaget for vurdering.

I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til

elevane sine føresetnader i vurderinga.

(30)

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag.

• Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf.

§ 1-1 eller §1-3

• I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, trekkjast inn.

• I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.

*************

Presisering:

Det er ikke lov å fastsette standpunktkarakter på grunnlag

av et utvalg av kompetansemålene. (Rundskriv)

(31)

Innsats

• Karakterer gitt i halvårsvurderingen og til standpunkt både skal uttrykke elevens oppnådde kompetanse og innsats.

• Det innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Derfor blir arbeidsprosessen et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving. Tilsvarende når elevene samarbeider om oppgaver og i aktiviteter i kroppsøving.

IÅBy

(32)

Innsats ^forts.

• Den enkelte elev er avhengig av at de andre elevene yter innsats og opptrer målrettet ut fra aktivitetens logikk for at den enkelte skal

kunne utvikle kompetansen sin. Slik sett er det å yte innsats viktig i seg selv i mange aktiviteter, også der en ikke mestrer selve

aktiviteten så godt.

• Ved å gjøre innsats til en del av grunnlaget for vurdering, i tråd med formålet med faget, kan elever ha mulighet til å oppnå en god

karakter i faget til tross for lav kompetanse og med

forutsetninger som gjør det vanskelig å ha høy måloppnåelse.

IÅBy

(33)

Kortversjon av innsats:

• at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp

• viser selvstendighet

• utfordrer egen fysiske kapasitet

• at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget

Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve

også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling.

(34)

Elevenes forutsetninger

IÅBy

I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene.

Når elevens forutsetninger er en del av

kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen .

(35)

To grep for at faget skal «romme alle elevene»:

1. tydeliggjøre formålet med faget kroppsøving

2. innrette kompetansemålene slik at kompetansen knyttes til elevens egne forutsetninger

•

mer individrettet

•

elevens relative forbedring står sentralt.

• At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet gir ikke elever med

funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget

Tilpasset opplæring

(36)

Fritak fra vurdering med karakter

§ 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få

tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde

opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er

eit enkeltvedtak

(37)

IÅBy

Kompetansemål Kompetansen til eleven Standpunkt

Lokalt:

•Delmål 1/ Læringsmål 1

•Delmål 2/ Læringsmål 2

• ---

«Halvårsvurdering»

^Underveis

Kjennetegn på måloppnåelse ( Kvaliteten på det eleven mestrer)

Underveis

(38)

IÅBy

Kjennetegn på måloppnåelse i Kroppsøving

1. Kroppsmestring / ferdigheter, (aktivitetsnivå) og kreativitet.

2. Kunnskap, både anvendt og teoretisk.

3. Innsats.

(39)

Skal vi danse?

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle

dansekomposisjoner

• Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og

kunnskaper til å gjøre andre gode

(40)

Læringsmål:

• Lære grunnleggende trinn og turer i jenka, marsj til polonese og vals og følge takten i musikken

• Delta og gjennomføre alle dansene etter beste evne

• Samarbeide slik at alle får mulighet til å lære og gjøre sitt

beste

(41)

Kjennetegn på høy måloppnåelse

Eleven danser i takt med musikken, får til trinn og turer og utfordrer seg selv etter beste evne uten å gi opp.

Eleven samarbeider med både lærere og elever og bruker sine ferdigheter til å gjøre andre gode i

dansen.

(42)

«Øvelse gjør mester»

• Elevene skal få erfaring med hvordan de kan utvikle praktiske ferdigheter og øve opp god motorikk.

• Det må settes av nok tid til øving slik at elevene kan oppleve framgang.

• Kanskje må man redusere på antall aktiviteter.

• Unngå kun periodeundervisning.

(43)

• Minner om Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) og tematekst i veiledning til læreplan...

• Tilpasset opplæring: Skal alle elever nødvendigvis gjennomføre testen, i så fall hvorfor?

Vurdering og tester generelt?

(44)

• Verken gjeldende eller revidert læreplan i

kroppsøving, eller forskrift til opplæringsloven gir metodiske anbefalinger om bruk av fysiske tester eller testing. Bruk av tester kan være problematisk og være i strid med prinsippene for vurdering. Er tester en egnet metode til å vurdere elevenes