Kommuneoverlegene, 5. juni 2014
Agenda
Del I - Beredskap
• Oversikt over risiko
• Samordne ved hendelser
• Veiledning og tilsyn
• Øvelser
• Innsigelser iht PBL
Del II – Vergemål
• Grunnlag
• Erfaringer
Del I - Beredskap
En presisering… Sette stemning
”Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer[…] ”
- St.meld.nr 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning
” Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver ”
- Sundvollen plattformen
Fylkesmannens beredskapsoppdrag
Hovedoppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap:
- Ha oversikt over risiki i fylket
- Samordne krisehåndteringen ved større hendelser
- Veiledning og tilsyn mot kommunene (koml. Kap. 10A) - Bidra til at kommunene øver
- Veiledning og evt. Innsigelser innen arealplanlegging
Det vil si - Før - Under - Etter
Oversikt over risiko
• FylkesROS
– Vedtatt i fylkestinget 29. april 2014.
– 4. iterasjon
• Kommunale helhetlige ROS
– Skal oversendes fylkesmannen ved revisjon
– Skal revideres minimum hver periode (hvert 4. år)
• ROS ifm plan
– Alle plansaker skal risikovurderes
Samordne beredskapen ved større hendelser
• Hjemmelsgrunnlaget
– Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til
Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard (kgl.res 18.04.2008)
– Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred (kgl.res 12.12.1997)
• Samordning
• Fylkesberedskapsrådet
Samordning
• Samordne tiltak om nødvendig og sørge for at
partene prater med hverandre og løser problemer etter hvert som de oppstår
Fylkesberedskapsrådet
Består av:
• Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret (faste), samt alle som har betydelige beredskapsoppgaver, for
eksempel:
– Vegvesenet, JBV, Sykehuset innlandet, Telenor, KDS, KS, osv
To roller:
• Rådgivende for fylkesmannen
• Når konsensus er nådd, iverksette omforente tiltak i sin organisasjon
Fylkesberedskapsrådet
Fylkesmannen
Politi Forsvar Sivilforsvar Sykehuset I HF Vegvesen
Egen org
Egen org
Egen org
Egen org
Egen org Fylkesberedskapsrådet
Veiledning og tilsyn
• Veiledning
– Kontaktmøter med beredskapsansvarlige – Regionmøter mv.
– Øvelser
– Telefoner, bilaterale samtaler, e-poster, mv
• Tilsyn
– SB: Lov om kommunal beredskapsplikt m/forskrift
– HS: Lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv
Sivilbeskyttelsesloven
• «paraplylov»
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4, 1. ledd, 2. punktum:
«Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen.»
• Dvs. skal også inneholde beredskapsplaner med hjemmel i lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven, mv
• Kommuneoverlegens ansvar?
Øvelser
• «trio»-modell: To kommuner øver den tredje i en forhåndsbestemt troika.
• Skrivebordsøvelse, men politiet er med, både med
«innsatsleder» og operasjonssentral (nødnett). Sivilforsvaret leder spillstab
• Kommunene velger selv scenario, men følgende elementer skal være med
– Evakuering
– Samarbeid med Politi
– Helsemoment, kan være psykososialt, akuttmedisinsk eller smitte/vann
• VIKTIG AT KOMMUNELEGEN ER MED, ALLE TRE!
Arealplanlegging
• Innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven
• Alle arealplaner
• Viktigst i Oppland: Ikke bygge i flom- og rasutsatte områder
• Men også framkommelighet for utrykningskjøretøy mv.
Prinsipper for krisehåndtering
Fredstidskriser håndteres etter følgende prinsipper:
• Ansvarsprinsippet.
– Betyr at det departement som er mest berørt skal håndtere krisen (lederdepartement).
• Nærhetsprinsippet.
– Betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.
• Likhetsprinsippet
– Betyr at organisasjonen til enheten som håndterer krisen skal være mest mulig lik enhetens daglige organisasjon.
• Samvirkeprinsippet
– Betyr at alle etater har et selvstendig ansvar for å samvirke med andre beredskapsaktører
Gjørv-rapporten
Tre hovedmoment:
- Risikoerkjennelse
- Ressursene som ikke fant hverandre - Gjennomføringskraft
Del II – Vergemål
Vergemål
• Lov og forskrift trådte i kraft 1. juli 2013
• Erstatter lov om umyndiggjørelse fra 1898 og lov om vergemål fra 1927
• Øke respekten for den enkelte hjelpetrengendes integritet, verdighet og selvbestemmelse
• Skape økt rettsikkerhet og likebehandling
• Minste middels prinsipp
Ulike typer vergemål og verger
1. Vergemål for voksne uten fratakelse av rettslig handleevne (ordinært vergemål).
2. Vergemål for voksne med fratakelse av rettslig handleevne (økonomiske og/eller personlige forhold).
3. Vergemål for mindreårige og enslige, mindreårige asylsøkere
Hvert vergemål skal tilpasses den enkeltes behov.
• Familieverger
• Alminnelige verger
• Faste verger
• Advokater
• Representanter for enslige mindreårige asylsøkere
Vilkår for vergemål ( § 20)
Tre grunnvilkår for opprettelse av ordinære vergemål:
1. Personens medisinske tilstand
– Sinnslidelse – herunder demens – Psykisk utviklingshemming
– Rusmiddelmisbruk
– Alvorlig spilleavhengighet – Alvorlig svekket helbred
2. Ikke i stand til å ivareta sine interesser
- årsakssammenheng mellom 1 og 2
3. Konkret behov
Samtykke til vergemål
• Den som settes under vergemål skal som hovedregel samtykke til - om vergemål skal opprettes
- vergemålets omfang
- hvem som skal være verge
• Frivillig ordning
• Samtykket skal være skriftlig
• Unntak 1: personen er ikke i stand til å forstå hva et samtykke innebærer
• Unntak 2: vergemål med fratakelse av rettslig handleevne
Begjæring
Begjæring om vergemål skal inneholde:
₋ Beskrivelse av tilstanden
₋ Vurdering av på hvilke områder det er behov for bistand
₋ (loven § 56 og forskriften § 11)
I sin vurdering skal Fylkesmannen bl.a. legge til grunn (§ 59):
• Erklæring fra lege eller annen sakkyndig
- er personen ute av stand til å ivareta egne interesser?
- forstår personen hva et samtykke til vergemål innebærer?
• Uttalelse fra pårørende
• Uttalelse fra institusjon e.l.
• Samtykkeerklæring (der dette er påkrevd)
Samtale mellom saksbehandler og personen det gjelder
Samtykkekompetanse
• Hvordan definere samtykkekompetanse?
• Demens – forstå der og da -> glemt om fem min.
• Forstå hva vergemål innebærer?
• Dersom vergetrengende er samtykkekompetent skal han/hun samtykke til om vergemålet skal opprettes,
mandatet/omfanget, hvem som skal være verge og om Fylkesmannen skal forvalte midler over 2G.
Meldeplikt ( § 57)
§ 57. Meldeplikt for institusjoner og andre
«Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til Fylkesmannen.
Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon.
Meldingen skal begrunnes.»
