RAPPORT 84/08

KONTA KT UT VALG ET FOR VASSDRA GSREGULERINGER, UNIV ERSIT ET ET I OSLO

B r itt H v e e m , J o n Be k k e n &

Gun n a r H a l v o r s e n

V U R D ER I N G AV BOT A N I S K E,

O R N I T O LOG IS K E OG FER S K VA NN S B IO - L OG I SK E V ERD I ER I DA L ELVA

,

O S L O 1984

R A P P O R T 84 / 08

KONTAKTUTVAL GET FO R VA SSDRAGSREGULERINGE R UN IVE RSITETET I O SLO

PO STBOK S 1037

BL I NDE RN

OSLO 3

BRI TT

HVEEM, JON

GUNNAR HALVORSEN

VURDERING AV

SKE, ORNITOLOGISKE OG FERSK- VANNSBIOLOGISKE VERDIER

I DALELVA

O S LO 1984 R A PPORT 84 / 08

FORORD

Denne rapport er utarbe idet i forb indelse med Ve stfold kraft- selskap s p laner om kraftutbygging i Dalelva . Undersøkelsene og utarbeidelsen av rapporten er i sin helhet beko stet av Ve st- fold kraftselskap .

V i v il takke avdelingsingen ipr • W ilhe lmsen _i ve stfold kraft- selskap for behange lig samarbe id .

Det ferskvann sb io logiske fe ltarbe idet er gjennom fprt av cand .real . B jr n Walseng . Cand .mag . Gunnhild Riise har utfr t de fy sisk- k jem iske vannanaly sene . V i vil takke begge for vel gjennom ført arbeid . V i vil også takke L imnologisk avdeling , Un iversitetet i O slo , som velv illigst stilte laboratorium og ut styr til d ispo- sisjon for vannanaly sene .

Adm in istrasjonssekretær Tove Nord seth har mask in skrevet rapporten .

Blindern , 19 .11 .1984

Gunnar Halvorsen

INN HOLD

Forord

INNL EDN IN G I .

I I.

. . . .

I I I.

IV .

OM RADEBESKRIV EL SE

1 . Be liggenhet .

2 . 3 .

Geo log i/kvartæ rgeo lo gi K lim a

. . . . . . . . . . . . . . . . .

4 . V egeta sjon • . . . 7 UTBY GG IN GSPLANENE

BOTAN IKK v / Br itt Hveem 1 . M ater ia le og m etode 2 . Ve geta sjon

Sv ar tan gen Da le lva Gar illa 2 . 1 .

2 . 2 . 2 . 3 . 2 . 4 . 3 . F lora

3 . 1 . 3 . 2 . 3 . 3 . 3 . 4 . 4 . 5 .

6 • 5 . 2 . 5 . 3 .

P lan lagt

...

Ø st lige arter F je llp lan te r Botan isk verd i

. .

. .

. . . .

. .

sør lige arte r 19

Sub o sean iske arter

1

2 2 2 6

Kon sekven ser av 5 . 1 . Sv art angen

Da le lva Gar illa

kraft stas jon som råde

. .

1 0

12 12 14 14 17 18 19 19

Konk lu sjon A rt sli ste

utbygg ingen

2 0 2 0 2 0 2 0 22 22 2 2 2 3 2 3 2 4

v.

2 9 2 9 2 9

3 . Spe sielle arter med tilhold i vassdraget 31 3 . 1 . Dverg 1 o . . . 3 2 3 .2 . V intererle •... 32 3 .3 . Fo ssekall . . . 32 4 . T ilfeld ige pattedyrob servasjoner 33 5 . Konklusjon . . . 33 V I. FERSKVANNSBIOLOGI v/ Gunnar Halvor sen _{3 4}

1 . Materiale og m etoder .•... 34

2 . Resultater og diskusjon 37

Hydrografi 2 . 1 .

2 . 1 . 1 . 2 . 1 . 2 . 2 . 1 . 3 . 2 . 1 . 4 . 2 . 1 . 5 .

2 . 2 . 2 . 2 . 1 . 2 • 2 . 2 . 2 . 2 . 3 . 3 . F aglig

Temperatur

. . . 3 7 37 Ok sygen . . . 38 Siktedyp , innsjf arge og vannfarge ... 38

Surhetsgrad (pH ) 38

Ledn ingsevn en

(+,

oppløste salter .•... 39 Kr e p s dy r . . . . t • • • • • • • • 4 0 Registrerte krep sdyrarter 40

Planktoniske krep sdyr 42

Strandsonens krep sdyrfauna 45 sammendrag . . . 4 7 4 . Vurdering av utbyggingsp lanene 48

Konklusjon 49

L ITTERATUR . . . 50

- l

-

I . INNL EDN IN G

Det nas jonale kontaktutv alg har utarbeidet generelle retnings- linjer for hv ilke naturfaglige opp lysninger og undersøkelser utvalget an ser nødvend ig for sin vurdering av konsekvensene ved vannkraftutbygging (Halvorsen 1983) . Undersøke lsene i Dale lva er lagt opp etter d isse retningslin jene og under for- utsetn ing av at bunndyr , fisk og geofag dekkes av andre . Denne rapporten presenterer resultatene fra de botaniske ,

ornitolo giske og ferskvannsbio logiske undersøkelsene . Innled- ningsv is gis det en generell beskrivelse av vassdraget som

grunnlag for de u like de lrapportene . Hver delrapport inneho lder en faglig vurdering av konsekvensene av en eventuell utbygging . En sam let vurdering vil b li gitt senere når utredningene innen- for geofag , bunndyr , fisk og v ilt foreligger .

Dalelva tilhprer de m idlert id ig vernede vassdrag , og er forel@p ig vernet fram t il 6 . apr il 1985 . S t y n i n g s g up p e n f o n d e t n a t un - v t e n s k ap e i g e u n d e n s o k e l s e s a r b e i d e t i d e 10- an s v e n e d e v a s s -

dr ag e n e har vurdert va ssdraget (NOU 1983 :42 ) og g itt det rela-

tivt lav pr ior itet . Vurder ingen bygger im idlertid på enkle be far inger , og det foreligger meget få konkrete data fra vass- draget . På grunn lag av denne utredningen , og utredninger innen an dre intere sseom rd er fore slo Sper stad-utvalget (NOU 1983 :4l ) va ssdraget g itt t il var ig vern . NVE - Hovedstyret har derimot i sin vurder ing fore slått vassdraget g itt t il kon se sjon sbehand- ling .

Det er ikke k jent at det foreligger spe sie lle under sk elser i Dale lva s fe lt bort sett fra noen enkle vannk jem iske analy ser fra Svartangen 3 . m ai og 10 . august 1958 (N IVA 1959).

- 2 -

II . OMRADEBESKRIVELSE l . Be liggenhet

Dalelva er et lite , 87 km , stort sidevassdrag til Numedals- lågen , og renner ut i denne ved Sty rvo ll i Lardal kommune , indre Vestfo ld (F ig . 1) . M indre deler av feltet ligger innenfor

Kongsberg (Buskerud ) og Siljan (Telemark ) kommuner .

Svartangen er vassdragets st@rste innsj , m ed et areal pa l ,l

a

(F ig . 4) . Den ligger 280 m o .h . Fra Svartangen har Dalelva et fall p å ca . 250 m over ca . 7 km . Ca . 2 ,5 km nedenfor Sv artangen ligger Tro llfo ss , som m ed 12 meters fa ll er Vestfo lds høyeste foss (F ig . 5) . E lveløpet har i partier en canyon-lignende utform ing .

Hele nedbørfeltet ligger under tregrensen , med V indoren som

h yeste punkt , 65l m o .h . Ved samlp et med Lagen er h@yden over havet ca . 15 m . De største de ler av felt et ligger innenfor h ydesonene 300-500 m o .h . (Fig . 2) .

Nedbørfeltet er dekket av kartb lad M 711 1713 I Siljan .

2 . Geolo i/kvarta rgeolo i

Nedbørfe ltet dekkes av det berggrunnsgeologiske kartet Skien i M . 1 :250 000 (Dons & Jorde 1978) . Fig . 3 er tegnet på grunn- lag av dette . Fe ltet ligger innenfor de perm iske deler av

Oslo-feltet , og består hovedsakelig av dyp - og gangbergarter . I sør og sørøst består berggrunnen av rombeporfyr som er en dagbergart .

- 3 -

Vi n d o r e n

6 5 1

' '

N

0 2 3 4 5

Q

k m

0 Ko p a

4 3 1 ,T?,

" ¥ t.::.,r)

32 f _»

q?:-/, ...,..,..._,

7 -

^{., ±}

^{a ·}

^'

f:;t'"'• ',- .. .__ 'V ""-.,; --, ,. -I

-1)0

^{"o -}

%a#i

^I»

1!11.

*- , .

". ',-?' - '-;.· • - '

0 . , ... r , •

"'r-

,

^{- ;}

Skib b e rose t. . ' •\ \ "- \ 11

+

--

Må rå se

S v a r t a n ge n

280 S l e tt e -

·Str a nd

La n g e va t n 3 9 4

Trollfoss

. I> -;

----:; 'L

- ,;II

Tryne ska r

Vi I le ko lle n

Fig . 1 . Dalelvas og Garillas beliggenhet , og nedbørfeltenes avgrensning .

4

V i n d o r e n 6 5 1

-.

+

G

2

N

k m

3 4

Ekeritt

5

(alkali grani tt)

Larvikitt (augitt- b iotitt-monzonitt) Rombeporfyr

· ,

0

"/I '''"")

Fig . 2 . Høydelagskart

for Dalelv-vassdraget .

V i n d o r c n 6 5 1

\ % \

>

- 5 -

N

2

I

k m

>5 0 0 mo.h .

•

DE

II

[il]

< 10 0 ^ti

S l e tt e - s t rand

. _{. .}

·: , _·.: . ..

"; ·

,

.

F ig . 3. Geologisk kart over Dalelv as og GArillas nedb ørfelt tegnet p å grunn lag av Dons & Jorde (1978 ).

- 6

-

Berggrunnen består av harde , tungt forv itrende bergarter . Rauberen s og Kopas nedbørfelt be står av granitt (ekeritt ), mens Svartangens felt i tillegg be står av larv ik itt . Begge d isse bergartene gir grunnlag for meget lav bufferkapasitet . Rombepor fyren har som bergart en svært var ierende m ineral- sammensetn ing . Den er lettere forvitrende og g ir både et mer næringsrikt jord smonn , og bedre bufferkapasitet . Hele Garillas nedbørfelt ligger innenfor rombeporfyren .

De berggrunnsgeologiske forhold gir et storkupert terreng med avrundede former . Ned mot Numedalen er e lva kraftig ned skåret og den har her et markert fall , Trollfoss.

Nedb@rfeltet er ikke kvartergeologisk kartlagt , men lpsmasse- dekn ingen er liten . De største avsetningene finnes i daler og forsenkn inger . Isens bevegelsesretning var mot sørøst i omradet og de stprste lpsmaterialforekom stene finnes p a stpt- og lesidene av hgydedragene .

Marine av setninger forekommer nederst i feltet langs Lågen . Marin gren se er ca . 180 m o .h .

3 . Klima

Det foreligger ikke meteorologiske ob servasjoner fra feltet , men i tabell 1 er temperatur og nedbør angitt for stasjonene Torp , Gvarv og Kongsberg . Nedbørfeltet ligger innenfor denne trekanten . I tillegg foreligger det nedbørobservasjoner fra Hærland i Lardal . Disse stasjonene v il neppe være helt repre- sentative for feltet siden de ligger nede i dalfører .

Nedbprfeltet har subo seanisk klim a . Bade Gvarv og Kongsberg har en forsk jell på ca . 2 3c m ellom varmeste og kaldeste m åned , mens Torp er mer o sean isk og har en forskjell pa ca . 2 0 " c .

7 -

Årsnedbøren ligger omkring 1000-1200 mm , altså noe høyere enn nede i dalene . De største nedbørmengdene kommer om høsten , mens v internedbøren er re lativt liten .

faller i perioden juli-desember .

Ca . 65% av arsnedbpren

A ret 1983 avvek fra et normalår både med hensyn til temperatur og nedbør . På årsbasis var m iddeltemperaturen til dels betyde- lig høyere enn normalt . I sommerhalvåret var mai spesielt

kald , mens perioden juli til oktober var varmere enn normalt . Junitemperaturen var omtrent som normal .

Tabell 1 . Månedsm iddeltemperatur og nedbør i 1983 sammenlignet med de gjennom sn ittlige verdiene for perioden 1931-1960 . Månedsm iddel- nedbøren er ikke beregnet for Kong sb erg IV , og de angitte

nedbørsdata (i parentes) er hentet fra en annen Kongsbergstasjon . (K ilde : Norsk meteorologisk stasjon ) .

1 9 3 J F M A M J J A s 0 N D År

Må n e d s mi d d e l t e mp . Oc 2 , 4 - 3 , 8 1. 5 5 , 0 9 , 7 13 , 9 - 16 , 0 11 , 4 7 , 7 2 , 4 0 , 0 'TO +p Mi d d e l t e mp . 19 3 1- 1 96 0 - 3 , 0 - 3 , 4 - 0 , 6 4 , 2 10 , 0 14 , 0 16 , 6 1 5 , 1 11 , 0 6 , 2 1 , 6 - 0 , 0 5 , 9

9 ) 1 o . h . Ne d b r mm 4 1 2 3 7 8 7J 14 4 36 2 5 19 3 ^{lJ fl} 2 5 6 0

Ma n e d s mi d d e l n e d b @r mm 8 3 5 3 4 0 5 3 5 4 6 4 8 0 10 3 LOS 11 5 12 1 10 4 9 7 5

- - - --- -

Ma n e d s mi d d e l t e mp . Oc - 0 , 5 - 6 , 5 1 , S 5 , 2 9 , 4 14 , 4 17 , 5 16 , 0 ] 0 , 6 6 , 7 - 0 , 2 - 3 , 0 5 , 9 Gv a t v Mi d d e l t e mp. 1 9 3 1- 19 60 - 6 , 5 - 5 , 4 - 1 , 1 4 , 6 10 , 3 14 , 4 16 , 8 15 , 3 10 , 6 5 . 3 0 , 7 - 3 , 2 5 ,2

26 :n o . h . Ne d b r mm 26 10 4 9 50 18 4 38 39 1 7 14 9 10 0 14 2 2 6 9 8

Ma n e d s mi d d e l n e d b r mm 4 9 32 2 2 37 4 2 6 2 8 9 9 9 8 4 7 9 7 8 6 2 7 3 5

Mån e d s mi d d e l t e mp . Oc - 0 , 5 - 7 , 2 1 , 1 4 , 0 9 , 3 1 4 , 0 1 7 , 5 16 , 6 10 , 6 6 , 4 - 0 , 2 - 2 , 6 5 , 8 Ko r.g s b e r g IV Mi d d o l t emp . 1 9 3 1 - 1 96 0 - 6 , 7 - 5 , 4 - 1 , 2 4 ,2 10 , 1 14 , 4 16 , 5 1 5 , 0 1 0 , 2 4 , 7 - 0 , 5 - 3 , 8 4 , 8

1 7 m o . h . Ne d b r mm 2 5 Gl 59 7 2 13 2 5 5 3 1 2 7 196 6 9 11 39 7 77

Må n e d s mi d d e l n e d b ø r mm ( 5 9 ) ( 4 1 ) ( 3 1 ) ( 4 2 ) ( 50 ) ( 70 ) ( 90 ) (9 9 ) ( 84 ) ( 8 1 ) (88) ( 7 2 ) (8 0 7 ) La r d a l -

Ne d b r mm 3 1 5 7 8 6 6 9 16 6 39 3 1 34 2 0 2 13 8 16 4 3 9 1 2

Hærl a n d

Ma n e:d s mi d d e l n e d b p r 8 4 5 4 4 0 5 5 5 4 71 9 1 11 0 10 9 ll G 1 2 4 10 7 10 1 5

1 2 1 m o . h .

Årsnedbøren var noe lavere enn normalt , men variasjonene var m eget store . M ånedene juni , juli og august var nedbørfattige , mens mars , april og spesielt mai var nedbørrik .

4 . Vegetasjon

Både løsmaterialet og berggrunnen er av en slik beskaffenhet at vegetasjonen stort sett er dom inert av lite krevende plante- arter og sam funn . Vegetasjonen er dom inert av barskog , og lav- og lyngrik furuskog og blåbærgranskog dekker store arealer . Store myrområder , sv akt hellende bakkemyrer og flatmyr dekker

- 8

-

s t o r e a r e a l e r o v e r 4 0 0 m o . h . b d e v e s t o g n o r d i f e l t e t (fig . 2). Myrvegetasjonen er overveiende fattig og har et

suboseanisk preg . I tilknytning til rombeporfyrer har bakliene spr for Svartangen et rikere preg , og her forekommer ogsa en de l rikere vegetasjonstyper , b lant annet storbregnegranskog . Den rikeste vegetasjonsutform ingen finner en im idlertid i dal- sidene ned mot Lagendalfpret , og langs de bratte hengene ned mot Dale lva . Her har edellv treslagene et sterkere innslag . De aller nederste deler av feltet ligger under marin grense 180 m o .h ., og her er vegetasjonen spesielt rik og variert . Hele nedbørfe ltet ligger under skoggren sen .

Da lelva ligger innenfor Den sørøstnorske lavtliggende blandin g- skogsregion , region l9 , i henhold til Naturgeografisk region- indeling av Norden (Nordiska m inisterrd et 1984) . Regionen er de lt i 3 underregioner , og Dalelva tilhører underregion l9b , som om fatter Oslofeltets lavereliggende granskoger .

9

, f ;

3

?'

F i g . 4 .

svartangen sett fra nordøstre vik .

Foto : Jon Bekken.

F i g . 5 .

Trollfoss ⁱ Dalelva . Foto : Jon Bekken.

- l O

-

III . UTBYGGINGSPLANENE

De foreliggende planer for utbygging av Dalelva omfatter ut- nyttelse av det ca . 250 m høye fallet mellom Svartangen og Slettestrand nede ved Numedalslågen (Fig . 1). Svartangen etableres som magasin med ca . 4 ,5 m regulering , hvorav 2 ,5 m senkning . Svartangen er tidligere flt ningsregulert med ca . 2 m heving over naturlig vannstand . De øvre 2 km 2 av Garilla over- føres til tillØpstunnelen til kraftstasjonen . Dette utgjør noe over 30% av nedb rfeltet (5 ,9

my .

Svartangens nedbørfelt om fatter 89% av Dalelvas nedbørfelt .

Fig . 6 viser normalkjr ingskurven med konstant HRV fra midten av november til begynnelsen av mars , da tappingen fra magasinet

starter . LRV vil nås i begynnelsen av mars , da oppmagasineringen ig jen starter . Magasinet fylles i lp et av varflommen og vil være nær fullt i begynnelsen av mai . Vannstanden holdes noe under HRV hele sommeren .

Dalelva nedstrøms Svartangen og Garilla vil få sterkt redusert vannføring . Fig . 7 v iser forventet vannføring i Dale lva ved utlp et i Numedalslagen fr og etter utbygging .

1 1 -

E. )^{, ,._}

FLOM

6 1

280 7 9

HR V

# set a.'

\

\

\

· \

I I I,-

....

I '

7

I

j

-

7 8

77

76 _{L RV} 75

J F M A M J J A s ^{0 N D}

F ig . 6 .

..,

I I I I

o

.

I

m3_I

o

. ....

n ^I

I I I

c

.

0

.

.

,,

I I I I 0

.

Norm alk jØring skurve for Svartangen . Vannstandsvariasjoner etter utbygging (Ing . A .B . Berdal A/S , oktober 1983) .

/ U N T R I G I D A L E E L V E N!

Ve D UT7Lr 7 L R =N

.

I I I II

...,1 0

.

I -0 I 1 II 1 0

n

n

«"

- - - - - - - 0

.

v I I I

O · - . · · . • I OI

le lot bet tee let let hoed ledtl let s led tot t ie tet let ' eet t boy #eett pet by ta it t le t et e lg. lit lg let ledbet old ad of t g i. led des et ti a bet tt

- ' r t -o n 0 -+ i n <z n o t- ; 2 D + i n : . C r- C O -- y r ¢ , O N- O ur -± O N- c. D 4 o

« • e r - - - ; · , '4 t « · l • 4 • r r r r r) t r) r t t) r ^t c : st t st t st 9

I

I

I

Fig . 7 . Vannføringen i Dalelva ved utløp et i Lågen et gjennom snittsår (basert p å perioden 1943-73 ) før og etter utbygging (Ing . A .B . Berdal A /S , oktober 1983) .

- 12 -

IV . BOTAN IKK v / Br itt Hveem

l . Materiale o metode

Dale lva er besøkt i 1981 av O le O . Moss med en befaring i for- b inde lse med Vernep lan III , og 15 .-17 . juni 1983 av meg i for- b indelse m ed konsesjon sundersøke lser . Områder um iddelbart rundt he le nedb@rfe ltet er bes@kt av F inn W ischmann , Botanisk m useum , Oslo , i 1953 . Han har bidratt med opp lysninger og kry sslister herfra .

Under bes@ket i forbinde lse med konsesjonssk naden ble det primart lagt vekt p a undersk e de direkte ber@rte de lene av vassdraget . Mesteparten av strendene i forbindelse med Svar- tangen og Dale lva er gått opp . Moss besøkte også bekkedrågene fra Rauberen og Langevatnet , begge med ut løp i Svartanten . I tillegg er en loka litet ved Garilla undersk t , samt området omkring p lan lagt kraftstasjon næ r Slettestrand ved Numedalslågen .

Under fe ltarbeidet i 1983 ble det tatt vegetasjons- og flora- registreringer . Vegetasjonstyp ebetegnelsene støtter seg for en sto r del til trad isjone lle betegne lser (Hesjedahl 1973 , Bretten et al . 1984) som er utarbeidet for praktisk feltkartlegging . Artene er sam let i en tabell . Nedbørfeltet rommer im idlertid sannsynligv is flere arter enn de som er tatt med fra de under- spkte delene av vassdraget .

- 13

-

V i n d o r e n 6 5 1

' '

N

\

0 _{k m}

0 Ko p a

4 3 1

4 2 3

1 . L iside V . M åråsen 2 . Slåttemyr ved Skibber-

dalsetra

3 . Initialstrengmyr ved Langevatnsetra

4 . Trollfoss

5 . Frodig granskog m . langstarr og edelløv skog-innslag

6 . Variert og artsrik gran- skog ved Garilla

7 . Planlagt kraftstasjons- om råde

Skib be roset,

M ._{a ro se}'! a

S v a r t a n g on 2 8 0

3

[l

S l e tt e- s tr a nd

I

L a n g e v a t n 3 9 4

Try ne ska r v 5 ,

V i l le ko lle n

Pig . 8 . Spesielt omtalte lokaliteter .

- l 4

-

2 . Vegetasjon

Vegetasjonen i nedbørfeltet til Dalelva dom ineres av barskog , tildels med mye hogstflater . Myrinnslaget er stort i vestre og nord lige deler , mest som fattig- og mellommyrer . De rikeste og mest varierte vegetasjonstypene forekommer primært i østre og sørlige deler av området , b l .a . i områdene rundt Svartangen og nedenfor .

2 . 1 . S v a n t a n g e n

ligger 280 m o .h . i et tildels kupert område . Vatnet , som er ca . 1 km 2 stort , er omgitt av granskog i lisider og lavere-

liggende områder , og furuskog på kollene . De bratteste åssidene ligger på vestsida av vatnet . Myrinnslaget er relativt lite , og forekommer først og frem st i tilknytning til vannkanten eller langs bekkesig i mosaikk med sumpskog . Hogstflater med ospeopp- slag preger landskapet . To større bekker (elver) renner ut i Svartangen , fra nordvest Raubergelva fra Rauberen og fra sørvest bekken fra Langevatn og Kossvatna .

Som de fleste større vatna i området , har også Svartangen vært regulert tidligere i forbindelse med tømmerfløtning . Selv om fløtningen nå er slutt , opprettholdes reguleringen i form av 2 meters hevning av vannstanden . Vatnet rommer store , grunne partier særlig omkr ing Rauberelvas utløp og i sørenden . Vann- standen var endel lavere enn HRV under vårt besøk . Relativt store arealer lå derfor tørrlagt på deltaet omkring utløpet av Raubere lva . Her vokste en svæ rt sparsom vegetasjon av spredt- stilte pusleplanter som n a e s i v a k s , p a d d e s i v og e v j e s o e i e . Vannvegetasjonen synes generelt å være sparsom . Like under dagens LRV vokste spredte forekomster av kortskuddsvegetasjon som b o t n g a s - b n a s me gn a s - s a mf u n n . Slik vegetasjon var knyttet til de grunne områdene i vatnet , og forekommer sannsynligvis på partier ned til 4-5 m . Botnegras dom inerte . I tillegg fore- Kommer spredt arter som mj u k t og s t i v t b a s me g na s , k n y p s i v , n&l e - s i v a k s , e v j e s o e e og n r land - p a d d e s v .

- l 5

-

Verken langskuddsvegetasjon eller flytebladvegetasjon b le påv ist under befaringen . Langs land vokste enke lte steder

sumpvegetasjen med f a t t i g h g s t a n r s ump av flaskestarr og kvass- starr . I nordenden av vatnet er dessuten påv ist sumpvegetasjon med s t r a n d r ø r . Bakenfor vokste her fastm arkvegetasjon med

dom inans av v a n l i g b j ø r n e mo s e og s ø l v b u n k e . Dagens strandvege- tas jon er im id lert id sannsyn lig ende l redusert pga . frost og ero sjonsskader som f lge av reguleringen .

Vanlig ste myrtyper var sm å f a t t i g - og me l l o m- my r e r langs kanten av Svartangen og langs bekkedråg på flatt eller sv akt hellende terreng . Myrene hadde tuestruktur , med o ss y ngdom inans foruten k v i t l y n g og b ærlyngarter i tuene . Fastm atta var gjerne dom inert av b j n ns k j e g g og t o r v u l l , mens b l .a . my r h a t t , b u k k e b a d og

e v e s n e l l e forekom p å fukt igere partier . Torvmosearter dekket bunnen . Langs myrkanten kunne s ø l v b u n k e ,dom inere , ofte sammen med mj o k e r o t , my n f i o l og diverse starrarter .

Langs n edre del av Rauberelva vokste slik myrvegetasjon i

mosaikk m ed s u mp g r a n s k o g . Fe ltsjiktet besto av div erse gras- og halvgrasarter , som s l a t t e s t a n , s t j e r n e s t a r r , g n a s t a r r , s v b u n k e . Na rmest e lva vokste en kantbord av g n a o n - , b j k - og s e l j e k r a t t . Artene fra sumpgranskogen gikk inn i feltsjiktet , sammen med g u i s , s k o g a v e v e , f i r k a n t p e k u m, b & k n a p p .

Bl 1 b ær g r a n s k o g er van ligste granskogstype i om rådet . Rundt v atnet forekom im id lert id også ende l l å g u r t g r a n s k o g på gun st ige lokaliteter , sæ rlig langs østsida av Svartangen . Fe ltsjiktet rommet arter som b l @b e n , h &n f n y t l e , s k o g s t j e r n e , ma b o m, s ma ma r - mj 2 l e , t e i e b e n , h e n g e a k s , j o d b e n og s k o g s v e v e . Nederst i li- sidene , b l .a . øst for Bråkallt jerna og ved M åråsen . på østsida av vatnet , gled lågurtskogen over i h g s t a u d e g a n s k o g . I til- legg til artene lenger oppe i lisida kom mj ø d u r t , t u r t , g e i t r a ms , s k o g f i o l , t y r h j e m , e n g h u me b o m.

- 16 -

På so lvendte , bratte og ikke helt nye hog stflater kunne arts- utvalget være ganske rikt . Det gjaldt b l .a . de bratte skrentene p å tangen vest for Måråsen (fig . 8 ) . Her vokste et kratt av o s p , ( d ) r o g n , h e g g og b j ø r k m ed et urterikt feltsjikt av b l .a . h e n g e a k s , h d f y t l e , f o b 1o m, l l j e k o n v a l , ma i g u , s k o g s t j e r n e , s k o g f i o l , k n o l l e r t e k n a p p og den m indre van lige arten s k o g s k o l m.

Høydene i terrenget preges av mer artsfatt ig l a v - o g l y n g r i k f u n u s k o g . Dy s - o g g r a n e i n a v dom inerer p& de tprreste stedene , ofte sammen med r ø s s l y n g . Mj ø l b ær og t y t t e b ær er vanlige arter , mens e i n e r og b j ø r k ofte danner busksjiktet .

Kulturpåv irket vegetasjon omkring setre og tømmerkoier fore- kommer først og frem st i sørenden ved dammen og langs vest sida , saerlia omkring Skibberoset . Her vokste til de ls urterike sam- funn med stort innslag av kulturp lanter som k l ø v e r a r t e r , t i mo t e i , ma r k &p e n , r o d j o n s o k b o m, g j e t e n t a s k e , e n g k v e i n , n y s e n y l k , k n o l e n t e k n a p p .

Dersom en følger Rauberelv a mot Rauberen , finner en at triv ie ll blåbæ rgran skog d om inerer . Den er beitepreget , med sm å finn- sk jegg-enger lang s e lv a . Ved Sk ibberdalssetra (fig . 8 ) lå ei gammel slåttemyr med mellommyr-p reg :

eingkvein slåttestarr trådsiv slire starr

d ( a )

V V

stjernestarr myrfiol harerug

flekkmarihand

Bekkedråget som kommer fra Langevatn var om gitt av frodig s t o r b n e g n e g r a n s k o g med hggstauder . Ved Langvasshytta la ei torvmosedom inert initialstrengmyr b l .a . med den suboseaniske arten r o me (fig . 8 ).

- 1 7

-

2 . . D a e lva

Dale lva renner for det meste over fast fjell , eventuelt med b lokkmark i løpet . Øvre halvde l faller relativt ro lig over en jevnt avrundet dalbunn . Fra brua over til Østliene skjærer den seg im idlertid ned , bl .a . i Tro llfoss , som med 12 meters fritt faller danner Vestfolds høyeste foss (fig . 5) . V idere går Dal- e lva i et trangt gjel mellom V illekollen og Tryneskarva , før dalbunnen igje n vider seg noe ut mot Lagendalen . Vannfpringa i e lva er oppgitt til 1 ,85 m ?/s (vestfold kraftselskap 1983) se

forøvrig vannf¢ringskurva , fig . 7 .

Pga . til dels grovt substrat og mye strykpartier , manglet

Dalelva velutviklede elvekantsoneringer i vegetasjonen . Istedet fantes en smal krattbord med grdor , bj ørk og spredte granskogs- arter i fe ltsjiktet . I selve elveløpet vokste kun et par-tre mosearter .

På en flatere strekn ing omkring bekkeoset fra Florås forekom im id lertid en m indre kantsonering , med en grasbord ytterst . Arter i grasborden :

s lvbnnke b låtopp gull dusk

d

V

tiriltunge stjernestarr

l-2 meter bak grasborden dannet gråor et busksjikt , mens felt- sjiktet var uforandret . Bak gråorkantskogen lå den bratte skråningen , med lauvtrekratt av gråor og b jr k .

På hy ller i bergveggen inntil Trollfoss vokste 20-30 cm tykke torvmoseputer .

I den b ratte lia under fossen vokste en relativt varme- og

n ringskrevende krattvegetasjon med lønn , sva rtvier , gråor , ask , tro llhegg og krossved i busk- og tresjiktet , og urterik under- veg etasjon med tiri ltunge , f irka ntp erikum , r ød knapp , m jødur t, s k e , vende Zo t, f ngensta r , j ekonva lZ, hvitveis og

tves kjegg vero nika .

Nedre del av Dalelva var delvis forbygd .

- 18 -

Ovenfor riksvei 8 rant elva over svaberg . Elva var dels omgitt av urterik , kulturpavirket barskog , dels av kulturm ark . Bar- skogen inneholdt edellØvslag som l ø n n , a s k , a l m, l i nd , he g g . I fe ltsjiktet fantes innslag av bl .a . h e n p e a k s , b l e i k s t a r r , Za n g s t a r r , t v e s k j e g g v e n o n i k a .

På nedsida av veien flatet løpet ut . Elveleiet var her fy lt med ru llestein . Langs kanten vokste en ve lutv iklet , flomvanns- pav irket g n o n - h e g g e s k o g .

2 . 3 . Ga n i 7 a

Garilla er en liten bekk som renner i bunnen av en bratt V-dal - Damdalen , nord for Da le lva . Vannføringa i bekken er kun beregnet til 0 ,04 m³/s , og Garilla er sannsynligvis periodevis tørrlagt . Lisidene besto for en stor de l av tett granskog av middels til høg bonitet .

Et transekt ble gått opp fra veien på sørsida av dalen , ved kote l60 og ned t il dalbunnen (fig . 8 ) . A rtsinnholdet var stort . Granskogen var ispedd edellv trar som ha s s e l , l i n d , l ø n n og a s k . Øverst vokste en vegetasjon med l å g u r t g r a n s k o g på tørt , lysåpent substrat og s ma b n e g ne g r a n s k o g der undergrunnen var fuktigere . He ng e v i n g og f u g e t e g var van lige i begge

vegetasjonstypene . I den urterike utform ingen fant en dessuten et markert våraspekt med b l å v e i s , h v i t v e i s og ma i g u l l , dessuten arter som s k o g s t j e r n e , ma i b l om, g a u k e s y e , v a n e n t e k n ap p .

Nedover i lia overtok etterhvert bregner som s k o g b u r k n e og g e i t t e l g sammen med h gstauder som mj od u n t , f i n b a d , my s k e g n a s og e n g h ume b o m.

I dalbunnen vok ste en velutviklet s ump s k o g v e g e t a s j o n , der endel av de tidligere nevnte artene forekom , sammen med bl .a . t n o l u r t , s k o g s v i n e r o t , s p r i n g f r , s k og s a l a t , ny r e s o Ze i e , k on s k napp , my s k e - g a s , t v e s k j e g g v e n o n i k a , my s k e , s t a n k s t on k ne bb , s o t mn e s be , he s t e - ho v .

- 19 -

2 . 4 . P a na gt kraf tstas,jonsomr&de

Inngrepene i forbindelse med det planlagte stasjonsomradet ved Numedalslagen berører først og fremst dyrka mark , med små

fragmenter fler arige ugrassamfunn i kantsonene mellom jordene . Her vokste arter som stornes le , vanlig høymol, geitrams , mjød- uPt , fred ls og v iertjerr.

3 . F lora

Planteartene har alle sin bestemte utbredelse i vårt land . Arter som har stor utbredelsesmessig likhet er her grovt delt i 4 grupper , primært etter F gris kystp lanteinndeling og Flora- atlas-prosjektets arbeid , mens fje llp lanter er definert etter Danielsen (1971} . De fleste registrerte artene er im idlertid ikke med i noen av disse p lantegeografiske gruppene , da de i større grad forekommer over hele landet . I tabell 2 står listet opp planter som er funnet i området , og det er angitt hvilken gruppe artene eventuelt tilhører . Ca . 250 taksa er med .

3.1. Sor g e anter

Dersom en regner med både reint sørlige arter og svakt sørlige arter , rommer gruppa 23 taksa , altså ca . 10% av totalantallet . Hos oss danner disse artene et varmekjært element , og finnes bare på de gunstigste voksestedene i lav landet .

Til gruppa hører edelløvtrærne lønn (A cer plantanoides), hasse l (Cory lus avellare ), ask (Fraxinus exelsior ) og lind (T ilia

cordata ) . Forøvrig må nevnes arter som skogsko lm (Lathyrus

sylvestris), smørbukk (Sedum maximum ), b låveis (Hepatica nobilis ), som alle ble funnet på gunstige lokaliteter Øst for Svartangen . Langstann (Carex elongata ) vokste langs nedre del av Dalelva , mens springfrø (Impatiens noli-tangero ) bl .a . forekom i gran- skogen ved Garilla . Ellers utmerket gjelet nedenfor Trollfoss seg ved å være representert med mange arter fra denne gruppa .

- 2 0

-

3 . 2 . S u b o s e a n i s k e a n t e r

Dette er arter som forekommer i en brei sone langs kysten .

-

I Svartangen - Dalelva-området er til nå registrert 8 taksa . Flesteparten er knytta til noe fuktigere lokaliteter , og de er først og frem st funnet i høyereliggende deler av fe ltet .

Her kan nevnes o me (N arthecium ossifragum), k n e g a s (Sieglingia decumbens), l y s s i v (Juncus effusus) og k na p p s i v (J . conglomeratus} . ·

3 . 3 . s t Zg e a n t e n

Til østlige arter er her regnet arter som har en markert vest- grense i Norge . Dersom en også her regner med arter som i Midt-Norge går he lt ut til kysten , er det til nå registrert 5 taksa i feltet . Gr a n (Picea abies) er et typisk eksempel . For¢vrig kan nevnes t y s b a s t (Daphne mezerum ), v a s s n o n k v e i n

(Calam agrostis canescens) og b e k k e k a n s e (Cardam ine amara) .

3 . 4 . Fj e l l p a n t e r

S ø l v v i e r (Salix aurita) er eneste registrerte fje llp lante . Den

er funnet langs øvre deler av Dalelva og ovenfor .

4 . Botanisk verdi

Dalelva er foreslått varig vernet i forbindelse med Verneplan III, en v urdering som har fått tilslutning fra Hovedstyret i NVE . Verneforslaget knyttes først og frem st til områdets verdi for rekreasjon og friluftsliv for store de ler av befolkningen i Larv iks om land .

I sør og vest grenser Dalelva til Farrisvassdraget , som pga . liten konflikt med vasskraftinteressene fikk varig vern i Verneplan I .

- 2 1 -

Dale lva er liten i utstrekn ing , rommer for få landskapse lementer , og er for sterkt berørt av skogsdr ift , b l .a . g jennom reguler ing t il fløting , til a kun ne nyttes som re feransevassdrag for den sr pstnorske lavt liggende b landingskogsregion . Omrd et bpr

im idlertid ha verdi som typevassdrag for denne delen av regionen , med rik granskog svegetasjon og ede lløv skog-innslag på gunstige

steder . Pga . m anglende underspke lser i nabovassdraget Farris , er det im id lertid vanskelig a sammen ligne kvalitetene i disse to .

De største botaniske verd iene er knyttet til granskogen øst for Svartangen , se lve Dale lva og Garilla . Skogen øst for Sv ar- tangen inneho lder en artsrik og v ariert vegetasjon . Det er imid lertid stor sannsyn lighet for at lignende vegetasjon fore- kommer flere steder p å gun st ig substrat i områdene rundt .

G jelet nedenfor Trollfoss er im idlertid mindre van lig i o m radet . Vegetasjonen rommer en rekke varmek jære arter . Størst botanisk interesse er likeve l knyttet til bakliene i nedre del av Dam - dalen , omkr ing Garilla . Her vokser usedvan lig frodige og ve l- utv iklede lg urt- , hpgstaude- og sumpskogstyper .

W ischmann har. funnet den sje ldne artenhu ld r egra s (Cinna lati- fo lia) ved Tanumkollen , p a den andre sida av L ågen . Han anser det som sannsynlig at arten ogsa v il kunne dukke opp bade ved Dale lva og Garilla ved mer system atiske undersøkelser .

Forøvrig er vegetasjonen i området en forutsetning for a skap e en natur- og land skapstype av høy oppleve lsesverdi ved utøve lse av rekreasjon og friluftsliv (NOU 1983 :45) .

- 2 2

-

5 . Konsekvenser av utb g in en 5 . 1 . S v a n t a n g e n

Nåværende HRV i Svartangen tenkes beholdt , mens LRV er planlagt senket med 2 ,5 m , slik at den totale reguleringen b lir 4 ,5 m . Magasinet er tenkt benyttet som et flommagasin , med tømming på våren rett før vårflommen og rask oppfylling i løpet av denne , se fig . 6 .

Senking av Svartangen vil først og frem st få innv irkn ing p å vegetasjonen i tilknytning til se lve vatnet . I dag finner en spredte forekom ster av sumpvegetasjon rundt vatnet . En ytter- ligere senkning av vannstanden på ettervinteren vil sannsyn lig- vis påføre denne vegetasjonen såpass mye frost og erosjonsskade at den forsv inner , og utbredelsen av sterile og vegetasjonsløse strandpartier utvides . Slik vegetasjon er im idlertid ganske vanlig i området . Isteden kan spredte individer av ettårige pusleplanter , tilsvarende den som vokser på Rauberelvas delta , overta .

Ofte v il selve vannvegetasjonen forstyrres allerede ved 3-4

meters regulering , b l .a . ved kraft ig uttynning av ind ividtetthet , utvisking av vegetasjonssoner og fjerning av sårbare arter .

Flytebladsam funn er spesielt utsatt . I Svartangen finner en i dag primært undervannsvegetasjon i form av spredte forekomster av botnegras-brasmegras-samfunn . Det er noe usikkert hvor

store konsekvenser den re lativt raske nedtapp inga v il få for denne vegetasjonen . Im idlertid kan en anta at ihvertfall deler av den forsvinner/ødelegges .

5 . 2 . Da e l v a

I f lge fig . 7 varierer dagens vann f@ring mellom l og 5 m "/s . Etter utbygging er vannføringen planlagt

a

- 23 -

Da store deler av løpet går over fa st berg og store steiner , v il løpet sann syn ligv is for en stor de l forb li fri for vegeta-

sjon . Enkelte steder der løpet er roligere , b l .a . nedenfor Trollfo ss , m å en im id lertid regne m ed at endel av kantvegeta-

sjonen kan v andre utover i e lveløpet . Hvorv idt vegetasjonen

forøvrig b lir skade lidende i gjelet nedenfor Trollfoss er vanske- lig å forut si , men en kan antagelig regne med at lokaliteten

kan forringe s k lim at isk ved at fukt igheten fra fosse spruten for sv inner .

5 . 3 . Ga r i a

Denne lille bekken er sannsyn ligv is per iodev is tørrlagt alle- rede , uten at det har noen direkte innv irkning på vegetasjonen rundt . Im id lert id inngår bekken som en de l av he lheten om kring den spesie lle vegetasjonen en finner her , og lokaliteten br derfor vurderes i en slik he lhetssamrnenheng .

6 . Konklusjon

Konsekvensene av reguler ingsp lanene synes

a

Garilla og Dale lva .

vær e s t ø r s h fo r

Garilla har kun v rt gjen stand for en enkel underspke lse .

Denne var im id lertid tilstrekke lig t il å p åv ise store botan iske verd ier i omradet . Hv is det gis konsesjon for utbygf ing av Dalelva , bør Garilla holdes utenfor utbyggingsp lanene .

Dersom en likeve l vedtar å ta med Garilla i utbyggingsprosjektet , bør det her foretas konse sjonsbet ingede ark iver ingsundJ søke lser

i botanikk .

- 2 4 -

Tabell 2 . Artsliste .

Symb olfork laring : Floraelement : sub = subo sean isk

S = sørlig , varmek jært Ø = østli g

F = fjellp lanter

(Symb o ler i parentes betegner en mer eller mindre svak tilknytn ing t il vedk . floraelement .)

Lokalitet 1 : Svartangen 2 : Dalelva

11 3 : Garilla

Karsporep lanter (sneller , Asplenium sep tentrionale Athyrium filix-fem ina Cy stopteris montana Dryopeteris d ilitata D . filix -mas

Equ isetum arvense E . fluviatile E . sylvat icum

Gymnocarp ium dryopteris Isoete s lacustris

I . ech inospora

Lycopod ium annot inum L . clavatum

Polyp odium vulgare Pterid ium aqu ilinum Thelypteris phegopteris Wood sia ilvensis

Trær , bu sker Acer p latano ides Alnu s glutinosa A . incana

Betula pubescens B . verruco sa Cory lus avellana Daphne mezereum Frax inu s excelsior Junip erus commun is Lon icera xylo steum Picea ab ies

Pinus sy lvestris Popu lus tremu la Rhamn u s frangu la Rosa ma jalis Rubus idaeus Salix aurita

s. cap rea S . glauca S . n igrican s S . starkeana T ilia cordata Viburnum opu lus

bregner , kråkefotp lanter ) o lvaskjegg

skogburkne

fjell-lok F

geit telg ormetelg åkersnelle elvesnelle skogsnelle fugletelg

st ivt brasmegras m jukt brasmegras stiv kråkefot m juk kråkefot sisselrot einstape hengev ing lodnebregne

l 2 3

l nn

svartor gråor

van lig b jr k hengeb jr k hassel ty sbast ask e iner leddved gran furu o sp

troll hegg kanelrose bringebær ørev ier selje s lvv ier svartv ier b lavier li nd kro ssved

X X X X X X X X X X Xx Xx X Xx X X X

X x

Xx

x x x

x x

X X X

X Xx

x

x x

Xx X X X X X X

s s

Xx Xx X Xx X

X

x

· x

X X X

X S

(Ø)

X X

Xx

X

x

X

s

(S)

X X X X X Xx X

x X X X

X X X X

X X X X X X

X X X

F

ø

(S)

X X X X X

X

X X

- 2 5

-

1 2 3

Lyng

Andromeda po ly fo li a kv itly ng x

Calluna vu lgaris røsslyng Xx Xx Xx

E spetrum n igrum krek lin g X X

Oxycoceu s quadrip eta lu s tranetæ r Xx

Vacc in ium my rt illu s b låbær x ^X X

V . u lg ig ino sum b lokk ebæ r X X X

V . v itis-idaea ty ttebæ r X X x

G ra s og h alvgra s

A gr o s tis can ina hunde kve in X

A . tenu is engkv e in X X X

Anthoxanthum odoratum gu lak s x X

Carex adelo stoma trane starr F X

c . cap illar is h r starr X X

c . ^{d igit ata} fingerstarr X X

c . ^{ech in ata} stjerne starr x x ^X

C . elongata lang starr s X

c . m age llan ica frynse starr X X

C . n igra slåtte starr X X X

c . p alle scen s b le ik starr X x

C . p an icea kornstarr X

c . ^{ro strata fla ske starr X}

c . ^{v ag inata slire starr X}

c . cane scen s va ssr rkv ein Ø (S ) X Xx X

c . ep ige io s bergrprkve in x

C . p urp urea skogrør kve in X X X

Dacty lis g lom erata hundegras X X

Desch ampsia caesp ito sa splvbunke Xx Xx X

D . flexuo sa smy le X Xx X

E ly trig ia rep en s kveke x x ^X

Er iophorum angu stifo lium du sku ll X X

E . v ag ina tum torvu ll X X

Fe stuca ov ina saue sv ingel Xx X X

F . p raten sis eng sv inge l X Xx Xx

F . rub ra rpd sv inge l X x

G lyceria flu itan s m anna søtgra s X x x

Juncu s a lp inu s skogsiv x

0 . articu latu s ry llsiv x Xx

J . bu fon iu s p adde siv Xx

J . bu lbo su s kryp siv (sub ) x

J . cong lomeratu s knapp siv sub X

J . effusus ly ssiv sub X

J . f ilifo rmis trådsiv Xx Xx

Lu zula mu lt iflo ra eng fry tle x Xx

L . p il a sa h ar fry tle Xx X X

L . sudetica my rfry tle X

Me lica nutan s h engeak s X X X

M ilium e ffu sum my skegra s X X

Mo lin ia caeru lea b låtopp X X X

Nardu s stricta finnsk jegg X X

Ph alaris arund inacea strandrpr X

P . p raten se t imote i X X

P . annua tunrapp X X X

P . nem ora lis lundrapp X X

P . p raten s is engrapp X X X

- 26 -

l 2 3

Roegner ia can ina hundekveke X X

Seirpus acicularis nalesivak s (Ø) X

s . caesp itosus b jnn skjegg X

s . sylvat icus skogsivaks (S) X X

Siegling ia decumbens knegras (sub ) X X X

Urter

Acon itum sep ten trionale ty rih jelm X

Ach illea m il lefolium ry ll ik X X X

A . ptarm ica ny sery llik X X

Actaea sp icata trollbær X X X

Ajuga pyram idalis jonsokkoll X X

Alchem illa Spp . marikåpe X X

Anemone nemorosa kv it veis X X Xx

An gelica sy lvestris slk e X X X

Antennaria dioica vanlig kattefot X

An thriscu s sy l ve stris hundekjeks X X

Barb area vu lgaris v interkarse X

Caltha palu stris soleihov X X X

Campanula rotund ifo lia blåklokke X x

Cap sella bursa-p astro is gjetertaske X Xx

Cardamine amara bekkekarse ø ^X

C . pratens is engkarse X

Carum carvi karve X X

Centaurea jacea _/ vanlig knoppu rt s X

Cerastium fon tan um vanlig arve X X x

Chamaenerion an gustifo lium g jeitram s X x

Chenopodium album meldestokk x

Chrysanthemum leuchantemum p restekrage x X

C . vulgare reinfann X X

Chry sop lenium altern ifolium vanli g maigull X x

Circaea alp ina trollurt _Xx

C irsium heterophy llum kv it b ladtistel X x

Comarum palustre myrhatt X

Convallar ia majalis lil jekonvall X Xx

Crep is p aludosa sumphaukeskjegg x

Dacty lorh iza macu lata flekkmarihand X

Drosera anglica smalso ldogg ^,

D . rotund ifolia rundsoldogg X

Ep ilob ium collinum bergmjl ke X

E . montanum krattmjl ke X X

Euphrasia stricta vanlig øyentrøst x Xx

Filip endula ulmaria m jpdurt X x Xx

Fragaria vesca markjordbær X Xx

Galeop sis b if ida vrangd a x Xx

G . tetrah it kvassda Xx

Galium boreale kvitma ure Xx x

G . odoratum myske X x

G . palustre myrmaure X

G . uliginosum sumpmaure x X

Geran ium robert ianum stankstorkenebb x

G . sy lvaticum skogstorkenebb x X Xx

Geum rivale enghum leb lom X X

G lechoma hederacea korsknapp X

Gnaphalium sylvat icum skoggråurt X X x

G . ulig ino sum k ergraurt X Xx