Regionsamling i Oslo 5.mars
Oppfølging av Meld.St.20 På rett
vei
Program
• Kl.10.00-10.10 Velkommen og mål for dagen. v/Eli Karin Flagtvedt, Udir
• Kl.10.10-10.40 Bruker sektoren mulighetene for handlingsrom i dagens fag- og timefordeling? v/Udir
• 10.40-11.00 Eksempel fra Rosenvilde vgs v/ Anders Lindhjem Godal
• Kl.11.00-11.15 Pause
• Kl.11.15-12.15 Fleksibilitet i fag og timefordeling i videregående opplæring, muligheter og utfordringer med praktiske eksempler på hvordan den nye
fleksibiliteten kan brukes. v/Udir
• Kl.12.15-12.30 Spørsmål til Utdanningsdirektoratet.
• 12.30-13.15 Lunsj
•
• Kl. 13.15-14.00 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram status og fremdrift v/Udir
• Kl.14.00-14.15 Pause
• Kl.14.15-15.00 Tiltak som skal bedre elevens gjennomføring
• Kvalifisering til Vg3 eller læreplass: forsøk med fire modeller, prosjekt til fordypning , eventuelt andre tiltak v/Udir
• 15.00- 15.15 Spørsmål og kort oppsummering
Fra Utdanningsdirektoratet:
Eli Karin Flagtvedt Hilde Austad
Ellen Marie Bech
Frode Midtgård
Unni Teien
Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei,
• Dagens regelverk
• Skoleeiers
handlingsrom
Hvilket regelverk har vi?
Opplæringsloven med forskrifter
• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) vedtatt 17.07.1998.
• Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 23.06.2006 med hjemmel i opplæringsloven.
• Forskriften har vært endret mange ganger siden den ble fastsatt.
Opplæringslovens formål § 1-1
Det viktigste fra bestemmelsen er:
• Formålsbestemmelsen omtaler skolenes og lærebedriftenes samfunnsmandat.
• Bestemmelsen understreker opplæringens rolle som både kulturbærer og kulturskaper
• Den presiserer hvilke verdier som skal ligge til grunn for opplæringen i skole og lærebedrift
• Skolen skal forberede elevene, lærlingene og lærekandidatene på å møte og skape et mer likestilt samfunn
• Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
• Skolen skal samarbeide med hjemmet.
Forts. opplæringslovens formål §1-1
• Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få utfolde
skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære å tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst.
• Bestemmelsen slår fast at elevene, lærlingene og lærekandidatene både skal ha medansvar og rett til medvirkning.
• Skolen og lærebedriften har ansvar for at alle elever, lærlingene og lærekandidater blir møtt med tillit, respekt og krav, og de skal gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst.
• Alle former for diskriminering skal motarbeides.
Forholdet til forvaltningsloven
• Forvaltningsloven har regler om saksbehandling, f. eks vedtak, begrunnelse, klage, taushetsplikt, forskrifter mv.
Innhold og omfang av opplæringen
I opplæringsloven er det gitt bestemmelser om:
• omfanget av opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnopplæringen, jf. § 3-2
• innholdet i opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om fag, om mål for
opplæringen, om omfanget av opplæringen i fagene, jf.
§ 3-4
Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06
• LK06 har status som forskrift.
• LK06 omfatter:
• den generelle delen av læreplanen
• prinsipper og retningslinjer for opplæringen
• læreplanene i fag
• fag- og timefordeling
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• Tilbudsstrukturen er ikke en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• Tilbudsstrukturen er forskrift, jf. § 1-3.
Rundskriv Udir -1-20XX
• Rundskriv Udir-1-20XX inneholder både
informasjon om forskriftsbestemmelser og veiledning.
• Vedlegg 1 om fag- og timefordelingen og vedlegg 2 gir informasjon om tilbudsstrukturen som er
forskrifter.
• Oppdateres hvert år.
• Bestemmelser som bare er «hjemlet» i rundskriv:
- mulig å omdisponere inntil 25 % av timene fra fag for enkeltelever
Retningslinjer for føring av dokumentasjon
• Utdanningsdirektoratet utarbeider retningslinjer for å vise hvordan vitnemål og kompetansebevis i
videregående opplæring skal føres.
• Retningslinjene oppdateres hvert år.
Rådgivning
Rådgivning
• Elever har rett til nødvendig rådgivning om:
- utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg - sosiale spørsmål
Handlingsrommet
Tilpasset opplæring
• Alle elever skal få tilpasset opplæring.
• Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og er ikke en individuell rettighet for den enkelte elev.
• Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og skal gjennomsyre all opplæring.
• Tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning.
Skoleårets lengde
• Fylkeskommunen står fritt til å fastsette antall
skoledager så lenge de er fordelt på minst 38 uker som er plassert innenfor en ramme på 45
sammenhengende uker.
• Skoleruta skal fastsettes som forskrift.
Periodisering innenfor et år
• Skolen kan velge å periodisere opplæringen i et fag.
• Da er det viktig at læreren tenker gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på et tidlig
tidspunkt, skal vurderes ved fastsettelse av standpunktkarakteren. Når læreren vurderer
elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen, vil eleven ha kompetanse og ulik grad av
måloppnåelse innenfor ulike deler av faget.
Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever
• Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever.
• Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven.
• Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen.
• Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får
opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag.
Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må regelverket for spesialundervisning følges.
• Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler.
• Omdisponeringen er ikke en rettighet , men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak.
• Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene . Avtalen skal vanligvis ikke
vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med
utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.
Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever forts.
Oppsummering:
Innenfor dagens regelverk, er det et handlingsrom for skoleeier og skoler.
Bruker dere
handlingsrommet?
Opplæring i samisk
1.-10.trinn: Elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk
• Egen fag- og timefordeling for elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk.
• Fleksibel pott på 108 timer som kan brukes til fremmedspråk eller til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket.
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter
• Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt
språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.
• Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk.
• Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål.
• Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme.
Bruk av læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
• Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
• Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven
§ 3-12 kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den
ordinære læreplanen i norsk.
• Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.
• Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
Midlertidig fastsatt læreplan for elever kort botid
• Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som følger opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan for elever med kort botid i Norge, skal ha
standpunktvurdering i samsvar med denne læreplanen.
• «Det er imidlertid allerede fastsatt at de elevene som kommende skoleår får opplæring etter den midlertidig fastsatte læreplanen, også vil kunne få opplæring og ev. sluttvurdering etter denne læreplanen ut resten av videregående skole, dvs. som elev på Vg2 og Vg3.»
Innføringstilbud
• Fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/
innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler.
• Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever.
• Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3- 12.
• I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra
læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og
halvårsvurdering, ikke sluttvurdering. Dette kan bare gjøres på
bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov.
• Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket.
• Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil
280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og
timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år
.
Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter
Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter forts.
• Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har:
- mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet - en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
- forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på
- tre år ut fra denne tilretteleggingen
• I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt:
- nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
- om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Fremmedspråk som privatist
• Elever som ønsker det kan i stedet for å følge
opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om
opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i.
Fag- og yrkesopplæring
Bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen
• Noen bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter gjelder bare for fag- og
yrkesopplæringen:
- videregående opplæring i bedrift - egne regler for vurdering
- særskilte bestemmelser for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven
- formidling til læreplass - godskrivningsregler
Ulike veier til fag- /svennebrev og yrkeskompetanse
1 2 3 4 5
Vg1 Vg1 Vg1
Vg2 Vg2
Læretid i bedrift
Vg3
Praksis- kandidater
Eksamen
Læretid i bedrift Læretid i
bedrift F
e l l e s f a g
F e l l e s f a g
Ansvar
Ansvar for opplæringen
• Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen.
• Fylkeskommunen er også ansvarlig for
grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og
videregående opplæring i barnevern- og helseinstitusjoner.
Forsvarlig system
• Fylkeskommunen, har ansvaret for at
opplæringsloven med forskrifter blir fulgt, og må ha et system som sikrer dette.
• Systemet må være i stand til å avdekke lovbrudd og sørge for at tiltak blir satt i verk slik at feil
rettes opp.
• For at systemet skal være forsvarlig, må det sikre en jevnlig vurdering av virksomhetenes forhold til lov og forskrifter.
Tilsynsmyndighet og klageinstans
• Fylkesmannen fører tilsyn med at
fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt etter opplæringsloven med forskrifter.
• Fylkesmannen er klageinstans for noen enkeltvedtak i videregående opplæring.
Lokale eksempler
Nytt regelverk fra 1.8.2015
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring
I Meld. ST. 20 (2012-2013) foreslår departementet at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av det totale timetallet.
Ordningen skal gjelde fra 1.8.2015.
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring
• Bakgrunn.
• Hva innebærer fleksibiliteten:
• Forskrift til OPL § 1-3
• Lokal forskrift
• Veiledning til fleksibiliteten:
• Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten
• Yrkesfaglige utdanningsprogram
• Studieforberedende utdanningsprogram
Bakgrunn for å åpne for mer fleksibilitet i videregående opplæring
Dagens ordning
• Kan ikke fravike nasjonal fag- og timefordeling, fagene er lagt til bestemte trinn; Vg1, Vg2 og Vg3.
• Skoleeier må søke om forsøk eller delta i
utprøving dersom de ønsker å tilby alternative løp for grupper av elever.
• Mange fylkeskommuner har tilbud som avviker fra nasjonal fag- og timefordeling: for eksempel TAF, vekslingsmodell og tilbud om alternative
veier til generell studiekompetanse for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram,
Hensikten med å innføre fleksibilitet i fag- og timefordelingen
• Skoleeier får et større handlingsrom.
• Skoleeier må ikke søke om forsøk eller delta i utprøving dersom de ønsker en annen
fordeling av fag og timer enn i den nasjonale fag- og timefordelingen.
• Skoleeier kan tilby alternative løp for
opplæring i skole og i bedrift som legger til
rette for mer tilpassede tilbud for grupper av
elever.
Nytt tredje ledd i §1-3 i Forskrift til opplæringsloven Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring
• «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren
pliktar å ta omsyn til progresjonen i faga og må også tilby ordinære løp. Elevar som ønskjer eit ordinært løp, skal ha rett til det innafor fylket. Dette gjeld ikkje dersom
skoleeigaren berre gjer ei mindre endring i timefordelinga for enkelte av fellesfaga. Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.»
I prosess
Hva innebærer fleksibilitet i fag- og timefordelingen?
• Fagene kan tas i en annen rekkefølge og på andre trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og
timefordeling, gjelder både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.
• Skoleeier må vedta en lokal forskrift, bl.a. for å ivareta elevenes rettigheter.
• Opplæringens lengde er 3 år, åpner ikke for kortere løp.
Fagene kan tas på andre trinn enn i tabellene i forskrift om fag- og timefordelingen.
• Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget sikres. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen.
• Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.
• Det er ikke anledning til å dele et fag opp i mindre deler enn det som fremgår av læreplanen.
• Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram kan for eksempel følge modellen for studieforberedende utdanningsprogram i norskfaget, dvs. at de har 4+4+6 timer i stedet for 2+2+10 timer.
• Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram kan starte med programfag på Vg1.
Alternative løp og ordinære løp
• Det er et vilkår for å ta i bruk fleksibiliteten at
skoleeier, innenfor fylket, også tilbyr det ordinære løpet som en del av sin tilbudsstruktur.
• Skoleeier må tilby ordinær 2+2-modell med
læretid og fag- eller svennebrev, ikke bare lokale varianter som gir en yrkesfaglig vei til
studiekompetanse, uten mulighet for læretid og fag- eller svennebrev.
Mindre endringer i fag- og timefordelingen – regnes som ordinært løp
• Elever som ønsker et ordinært løp (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram) skal ha rett til det innenfor fylket.
• Mindre endringer i fag- og timefordelingen regnes som ordinære løp. For eksempel:
engelsk og norsk over ett år på yrkesfaglige
utdanningsprogram og programfag på Vg1
på studiespesialisering.
Utfordringer ved å tilby alternative løp
Elevene må være klar over at alternative løp kan føre til færre valgmuligheter på Vg2 og Vg3.
Fylkeskommunene har pekt på at det er utfordrende å ivareta elever på alternative løp når de:
• «Hopper av» etter Vg1 eller Vg2
• Mangler fag
• Ønsker å ta fagbrev/svennebrev i stedet for treårig løp til studiekompetanse
• Mangler fag
• Mottakerskolen/fylket må tilrettelegge for disse elevene.
Lokal forskrift
Lokal forskrift
• I forskriften § 1-3 siste ledd er det fastsatt at den alternative fag- og timefordelingen skal fastsettes som forskrift.
• «Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og
timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. «
Lokal forskrift forts.
• Elevenes rettigheter må ikke innskrenkes i de lokale forskriftene.
• Elever som ønsker et ordinært løp har rett på det (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram).
• Elevene har ikke rett på et ordinært tilbud ved en bestemt skole, men innenfor fylket.
• Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen.
• Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.
Lokal forskrift forts.
• Den lokale forskriften skal inneholde en oversikt over:
- den «lokale fag- og timefordelingen; dvs på hvilke trinn de ulike fagene ligger
- en tabell som viser den alternative fag- og timefordelingen - hvor den alternative fag- og timefordelingen tilbys
- hvor i fylket det blir tilbudt ordinære løp
• Hvordan inntaket gjennomføres må ses i sammenheng med reglene om inntak i forskriften kapittel 6 og 6A og den lokale forskriften om inntak som fylkeskommunen også må utarbeide.
Lokal forskrift forts.
• Det er skoleeiers ansvar å sørge for at den lokale forskriften er samsvar med regelverket.
• Beslutninger truffet med hjemmel i en forskrift som er i strid med regelverket vil kunne bli ugyldige.
• Det er fylkesmennene som etter opplæringsloven har veilednings- ansvar på regionalt nivå i forhold til regelverket og det vil være mulig å be om veiledning i utarbeidelsen av den lokale forskriften.
• Fylkesmannen er også tilsynsmyndighet og vil derfor kunne
underkjenne forskriften dersom det viser seg at fylkeskommunene har gått for langt eller lagt feil regelverksforståelse til grunn.
Lokal forskrift forts.
• Endringer i lokale forskrifter må følge den ordinære saksgangen for endring av forskrift, dvs. at alt som utgangspunkt skal ut på høring.
• Skrivefeil eller åpenbare inkurier vil kunne rettes uten høring.
Hensikten med lokal forskrift:
• tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet
• forutsigbart
• transparent
• handlefrihet for fylkeskommunene
Kunngjøring Må oppdateres etter tilbakemelding fra Kd
Veiledning til fleksibilitet i fag- og
timefordelingen
Veiledning til bestemmelsen om fleksibilitet, eksempler på bruk av fleksibiliteten
• Innledning:
• Hva innebærer fleksibiliteten
• Lokal forskrift
• Utfordringer
• Eksempler:
Yrkesfaglige utdanningsprogram:
• Alternative veier til studiekompetanse
• Vekslingsmodell
• TAF/YSK
• Alternativ 2+2-modell
Studieforberedende utdanningsprogram:
• Alternative løp
I prosess
VEILEDNING
Yrkes og studiekompetanse
YSK – TAF
• Eksempler:
• Svennebrev som tømrer og fordypning i matematikk og fysikk
• Fagbrev som elektriker med fordypning i matematikk og fysikk
• Fagbrev som helsefagarbeider og fordypning i matematikk og fysikk
• Fagbrev i TIP og fordypning i realfag
Dobbelkompetanse Helsearbeider+realfag
VEILEDNING
3-årig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram
• Eksempler:
• Design og håndverk
• TIP-Kjøretøy
• Helsearbeiderfaget
• Naturbruk
År
Fag ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3
Produksjon 337 (DHV1001)
Kvalitet og dokumentasjon
140 (DHV1002)
Produksjon og materialer
337
Design og produktutvikling
140
Programfag ST Entreprenørskap
140 (SAM3028)
Prosjekt til fordyping* 168 253
Matematikk* 140 (MAT1011) 84 (MAT1015)
Norsk 113 (NOR1201) 112 (NOR1208) 168 (NOR1211)
Engelsk 140
Naturfag* 140 (NAT1002)
Samfunnsfag 84 (SAF1001)
Historie 140 (HIS1003)
Kroppsøving 56 (KRO1004) 56 (KRO1005) 56 (KRO1006)
SUM 954 953 897
Design og håndverk, studiekompetanse med fordypning i design og tekstil Flytting av fag:
Norsk, matematikk, engelsk og naturfag er flyttet og følger studieforberedende modell. Prosjekt til fordypning er flyttet fra Vg2 til Vg3.
Vurdering: praktisk tverrfaglig eksamen gjennomføres midt i tredje opplæringsår (uke 4).
Må oppfylle kravet til uttrekke på Vg3 påbygging
3-årig løp til studie-
kompetanse
VEILEDNING
Vekslingsmodeller yrkesfaglige utdanningsprogram
Eksempler:
• Helsearbeiderfaget
• Frisør
• Kjøretøy
• Tømrer
Vekslingsmodell Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk – Tømrer Flytting av fag:
Opplæringen gjennomføres i sin helhet i bedrift. 280 av 954 programfagstimer gjennomføres i bedrift i år 1 og 2. Hele PTF eller de «sparte» 280 timer programfagressurs til oppfølging i bedrift i år 1 og 2 legges ikke ut. De legges inn igjen i år 3 og 4, der noe av opplæringen i lærefaget er lagt til skole (hvit pil).
Opplæring i bedrift
fra Vg1
VEILEDNING - Alternative modeller i
studieforberedende utdanningsprogram
Eksempler:
• «Europalinjen»
• «Forskerlinjen»
• «Sciencelinjen»
• Forsering av fag –matematikk
Studiespesialisering:
Forsering av matematikk
Har dere innspill eller
spørsmål?
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Endringer i tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• Programområde for formgivingsfag
• Utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon
• Rett til Vg4 påbygging
• Gjennomgang av
tilbudsstrukturen på yrkesfaglige
utdanningsprogram
Programområde for
formgivingsfag
Programområde for formgivingsfag Nytt
utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Bakgrunn:
• Skoleåret 2012-13 var elevtallet på formgivingsfag halvert sammenliknet med R 94.
• Evalueringen av Kunnskapsløftet pekte på at
mange mente at formgivingsfaget var blitt «gjemt»
på utdanningsprogram for studiespesialisering.
• Formgivingsfag hadde en annen fag- og
timefordeling enn de øvrige programområdene i Utdanningsprogram for studiespesialisering.
Nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur - Status
• Programområde for formgivingsfag skal etableres som et eget studieforberedende utdannings-
program: Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
• Innføres på Vg1 fra 1.8.2016.
• Fag- og timefordelingen opprettholdes, men
utdanningsprogrammet får 2 felles programfag over tre år og 6 valgfrie programfag på Vg2 og Vg3 nivå.
• Læreplangrupper er nedsatt:
• Revisjon av læreplaner
• Noen nye valgfrie programfag
Endringer i Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Bakgrunn:
• Omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et
studieforberedende program.
• Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for
medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer:
• Fotograffaget (svennebrev)
• Mediedesign (yrkeskompetanse)
• Mediegrafikerfaget (svennebrev)
Status - Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Utdanningsdirektoratet anbefaler på grunnlag av høringen:
• Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram.
• Yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner inngår i gjennomgangen av tilbudsstrukturen for yrkesfaglige
utdanningsprogram .
• Fag- og timefordelingen i det studieforberedende
utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon blir som for idrettsfag og musikk, dans og drama, men får to felles programfag i hvert av de tre årene og et valgfritt programfag på Vg2 og to valgfrie programfag på Vg3.
• Det vil bli utviklet nye læreplaner når beslutningen fra departementet foreligger.
• Det er ikke bestemt når endringene trer i kraft.
Rett til Vg4 påbygging fra og med skoleåret 2014/2015
• De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4).
• Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere.
• Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf.
forskrift til opplæringsloven § 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse.
• Fag- og timefordelingen omfatter fellesfagene: matematikk, naturfag, norsk og historie (23/30).
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram
Departementet vil:
• styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå
tilbudsstrukturen i samarbeid med
partene i arbeidslivet
Yrkesfaglige utdanningsprogram - Utfordringer
• Lærefag som i for liten grad brukes av arbeidslivet
• Mange tar studiekompetanse
• Små fag
• Verneverdige fag
• Innovasjon – fremtidens fagarbeider
• System for å få en relevant fagutdanning
Mål for gjennomgangen av tilbudsstrukturen
En tilbudsstruktur som i større grad reflekterer kompetansebehovene i arbeidslivet.
Mer relevante opplæringstilbud basert på kriterier som:
• Verdsetting i arbeidslivet
• Rekruttering
• Gjennomføring med fag-/svennebrev
Arbeid med tilbudsstrukturen – samarbeid med partene
9 faglige råd som:
• følger utviklingen i det enkelte
utdanningsprogram
• gir råd i fagspesifikke saker
• gir Innspill og råd knyttet til
tilbudsstruktur,
læreplaner osv.
Bred involvering: Forslag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om å oppnevne arbeidsgrupper
I prosess
Mandat - Arbeidsgrupper
Mandat – faglige råd
Gjennomgang av de verneverdige fagene
Hva skjer fremover?
• Mars 2015: Faglige råd får tilsendt sitt oppdrag.
• April 2015: Etablere arbeidsgrupper.
• Vår 2016:
• Utredningsarbeidet avsluttes, behandling av innspill og forslag pågår i Udir og KD.
• Høringsprosesser og beslutning.
• Fylkeskommunene vil bli involvert:
- delta i arbeidsgrupper
- orienteringer og saker i forum for fylkesutdanningssjefer
- viktig særlig i implementeringsfasen
Oppsummering:
UDIR skal i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgå de
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Målet er relevante
opplæringstilbud for ungdommen som er verdsatt i arbeidslivet.
Når har dere sist snakket med en lokal lærebedrift og spurt om de får dekket den kompetansen som de har brukt for?
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring
• Program for bedre gjennomføring
• Utdanningsvalg
• Arbeidslivsfag
• Utprøving av
kvalifiseringstiltak for læreplass og Vg3
påbygging
• Prosjekt til fordypning
Tiltak som skal bedre elevenes
gjennomføring
Program for bedre gjennomføring
• Rammeverket har fokus på:
• Overgang grunnskole til videregående opplæring
• Identifisere og forbedre overgangen
• Oppstart på Vg1
• Tilpasning av opplæringsløp
• Oppfølging Vg1 og Vg2
• Motiverende læringsmiljø, skape identitet og retning
• Overgang vg2 til Vg3
• Kvalifisere for videre læring
• Sluttvurdering
• Ingen overraskelser
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rammeverk.pdf
Aktuelle tiltak vi arbeider med i direktoratet
• Skape en bedre rådgiving
• Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass
• Modell 1 – kort læreplasskurs
• Modell 2 – læreplasskurs (3 mnd.)
• Modell 4 – forsterket Vg3 påbygg
• Modell 5 – forsterket Vg2 yrkesfag
• Prosjekt til fordypning
Skape en bedre rådgiving på ungdomstrinnet
Ungdomstrinnet
• Styrke rådgivingen
• Utdanningsvalg
• Arbeidslivsfag
• Skape bedre overgang til videregående opplæring
Skape en bedre rådgiving på videregående opplæring
• Styrke rådgivingen og bruk av karrieresentre
• Elever, lærlinger og de voksnes rett til rådgiving
• Revidere prosjekt til fordypning og legge til rette for mer opplæring i bedrift
Endringer i Utdanningsvalg
En oppsummering fra evalueringene viser:
• Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring.
• Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget.
• Sammenhengen mellom individuell rådgivning og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen praktiseres.
• Faget har store differensieringsutfordringer.
Hva må vurderes i Utdanningsvalg
• Omlegging av innholdet med mer fokus på veiledning for valg og individuell rådgiving
• Vurderingsordninger
• Ta fag på videregående nivå innenfor 60% av timetallet
• %-vis fordeling av hovedområder
• Behovet for kompetanseheving av lærere
Arbeidslivsfag
Arbeidslivsfaget skal bli et permanent fag på ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016.
Faget skal være et frivillig tilbud for skolene, som et alternativ til fremmedspråk eller til språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk.
Endringer i læreplan
• Tydeliggjort sammenhengen mellom formål og kompetansemål
• Knyttet faget tettere opp mot fag- og yrkesopplæring
• Gjort språklige presiseringer i læreplanen, spesielt i kompetansemålene
• Tilpasset teksten om grunnleggende ferdigheter bedre til fagets egenart
Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass
Modell 1 – kort læreplasskurs
Formål
Gi deltagere økt kompetansen om det å søke læreplass. Gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan møte disse kravene.
Målgruppe
Alle elever som per. 1. juni har søkt læreplass og ikke fått og som etter skoleeiers vurdering har behov for søkekurs for læreplass.
Modell 2 – læreplasskurs (3 mnd.)
Formål
Kvalifisere ungdommer til å få læreplass, øke gjennomføring og systematisere arbeidet med formidlingen. Koordinere tiltak med andre aktører.
Målgruppe
Elever som har søkt læreplass og som ikke er formidlet per 15. august og som har behov for kvalifiseringskurs.
Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass forts
Modell 5 – forsterket Vg2 yrkesfag
Formål
Gi elever på yrkesfaglige utdannings- programmer et forsterket tilbud med sikte på bedre gjennomføring. Styrke elevenes muligheter til å oppnå
yrkeskompetanse eller studiekompetanse Målgruppe
Elever som har startet på Vg2 yrkesfag og har stryk i fag fra Vg1 eller har et svakt karaktergrunnlag eller har lav skolemotivasjon og som etter skolens vurdering er i risikosonen for «drop-out».
Tiltaket omfatter ikke elever som har vedtak om spesialundervisning eller går mot grunnkompetanse.
Modell 4 – forsterket Vg3 påbygg
Formål
Gi elever som skal gå på Vg3 påbygg et utvidet og forsterket pedagogisk tilbud med sikte på bedre gjennomføring.
Målgruppe
Elever som har søkt Vg3 påbygg og har stryk i inntil to fag, enten
fellesfag eller programfag kan tilbys plass på kurset under forutsetning at de har avtalt en forpliktende plan for å ta igjen manglende fag.
Tiltaket kan også gi
fylkeskommunene rom for å følge opp elever med et svakt
karaktergrunnlag.
Hvorfor prosjekt til fordypning?
Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig i opplæringen som mulig.
101
Forskningsresultater
102
Meld. St.20 «på rett vei» om PTF
• Mer faglig fordypning
• Bedre vurderingsrutiner
• Bedre forankring hos skoleeier og skoleleder
• Ny fagbetegnelse
Oppdraget :
«Endre forskrift til
opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til
fordypning bør foregå i bedrift»
Yrkesfaglig fordypning
Vurdering Fag
Forankring
103
Fra PTF til YFF (yrkesfaglig fordypning)
• Læring i arbeid
• Relevans for fremtidige yrker
• Samarbeid om lokale læreplaner
• Vurdere læringsutbytte
• Tilrettelegge for samarbeid om vurdering
104
Valg av innhold i yrkesfaglig fordypning
• Kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift
• Studiespesialiserende utdanningsprogram
• Idrettsfag
• TAF/YSK
105
