Beiting i utmark

29.03.2017 1

Erling Skurdal, Nortura 2017:

Beiting i utmark

-

omfang og målsetting - organisering

- tilrettelegging

Historia – beiterett, gjerdeplikt

29.03.2017 2

Beitelandet Norge

4 %

96 %

Beitebruken i Norge

• 4-5.000 år

• Mange namn med ”beite” i – Lærdal, Lesja, Valdres

• Beite viktig for bosettinga av landet, seter gard

• Lovverk frå år 1000. Magnus Lagabøter 1273

• Var på det høgste i utmarka i siste halvdel av 1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.)

Adam av Bremen 1075

(om folkene i Skandinavia):

• ”

På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei

held livet oppe på den måten at dei

nyttar mjølka av feet til mat og ulla

til kledning .”

Beiterett

• Gard utan beiterett var verdilaus

• ”Alle” bruk har ein beiterett

• Kan ha beiterett utan å vera grunneigar

• Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid:

- rett til å sleppe eit visst antall dyr - retten ligg til eit bestemt område - står ved lag til ”evig tid”.

• Mange lover, hovudlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

Gjerdeplikt

• Dei fleste gardsbruk har ei gjerdeplikt

• Mange lover, viktigast er Gjerdeloven

• Viktige bestemmelser i gjerdelova:

- «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.»

• - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» (Kva med geit og kjøttfe?)

- «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.»

Andre lover som regulerer gjerdehald og beitebruk

• Allmenningslovene inkl. fjelloven

• Jordloven

• Servituttloven

• Plan- og bygningsloven

• Friluftsloven

• Vegloven

• Dyrevernloven m. fl.

Arent Berntsen :

”Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed”, 1650.

• Til hver gård eller bygd i Norge hører ei seter. Det er et fehus i utmarka langt fra bygda, ei halv, ei hel eller flere mil til fjells, i et område som ”aff Arildtz Tid” har vært brukt til seter, og der smått og stort fe har godt beite. Dyra

skulle føres til fjell og utmark før to måneder var gått av sommeren og ikke tas heim før etter at innhøstinga var over.

«Til hver gård hører en seter»

Mjølk, ost, smør

Bilde: Bolette Bele, Bioforsk ₁₁

Slåtteseterbruket

29.03.2017 12

29.03.2017 13

Lauvhausting - styvingstre

Utviklinga i folketal i Norge

Utvikling i beitebruk i utmark

• Aukande opp mot 1850-60 pga sterk auke i folketalet

• Mindre behov for utmarksbeiting frå siste halvdel av 1800:

- utvandring, mindre marked, færre arbeidsfolk - import av billig korn, dampbåt

- framvekst av industri (alternative arbeidsplassar) - bruk av kunstgjødsel

- levering av mjølk på ysteri, setrer utan veg - større kuraser m.m.

• Opptrappingsvedtaket 1975 økt beiting

• Beitebruken endra form:

- færre og etter kvart større besetningar - beiting på tvers av beiterettsgrenser

29.03.2017 15

Organisering av beitebruken. Omfang

29.03.2017 16

1970: Organisert beitebruk

• Organisering av dyr/eigare i beitelag

• Mål:

-

• Tiltak: Felles - tilsyn

- sanking

- tilrettelegging/utbygging

Organisert beitebruk:

bare sau i starten

Storfe litt seinere

Felleslag for storfe og sau, og

seinare er geit og hest inkludert.

Beitedyra skaper kulturlandskap i innmark …..

….. og i utmark

29.03.2017 24

29.03.2017 27

29.03.2017 28

29.03.2017 30

29.03.2017 31

Setrer. Fellessetrer

2 095 000 / 12 800

9 000 / 1.900

58 000 / 850

65 000 / 30 %

Beitebruk i utmarka pr. 31.7 2016 - tal dyr og eigare

254 000/8.000

80%

65 000 / 30 % 30%

Dyr på utmarksbeite/i org. beitelag 2016: 750 beitelag

30%

ORGANISERT BEITEBRUK 2015

29.03.2017 34

Tal lag Sleppt

Fylke Tal lag (sau) storfe storfe storfe

Østfold 1 1 18 0,00

Akershus 6 5 1 300 0,46

Hedmark 64 40 8 196 0,26

Oppland 111 69 19 045 0,35

Buskerud 29 15 4 753 0,48

Vestfold

Telemark 46 3 527 0,00

Aust-Agder 16

Vest-Agder 19 8 1 289 0,62

Rogaland 48 10 762 0,66

Hordaland 103 40 5 227 1,26

Sogn og Fjordane 126 88 13 061 0,72

Møre og Romsdal 62 31 4 848 0,47

Sør-Trøndelag 53 36 3 988 0,35

Nord-Trøndelag 39 18 1 872 0,59

Nordland 73 38 4 047 0,86

Troms 50 20 1 301 0,31

Finnmark 12 1 65 0,00

715 423 70299 0,53

Tapsprosent

Beitelagskart – NIBIO har info og kart om beitelaga

29.03.2017 35

Krav til beitelaga

• 2 beitebrukare med til saman 300 småfe-enheter (30 storfe)

• Vedtekter

• Reknskap

• Tilsyn, dokumentasjon

• Godkjennes av kommunen

• Registrert i enhetsregistreret i Brønnøysund

SA eller forening frå 1.1.2013. Reg. i avløysarlag aktuelt.

29.03.2017 36

Driftstilskudd pr. dyr. Registrering av data

• Regionale miljøprogram (RMP, FM). Sats pr dyr, var. mellom fylka.

Rapporteringsfrist/søknadsfrist: okt./nov., godkjennes des./jan.

varierer mellom fylka - medlemmer

- antall dyr sleppt på beite - antall dyr heimatt

- tilsyn – omfang og type, krav: minst 1 gang/veke - sleppedato og sankedato – gjennomsnittleg for laget

• Beiteområde for laget - størrelse

- beliggenhet

• Svært viktig dokumentasjon av beitebruken

Tiltak

29.03.2017 38

Organisert beitebruk

Tiltak:

- tilsyn, eget - sanking

- utbygging

Tilsyn:

- Tilsyn, leid.

- Tilskudd lønna tilsyn (RMP, Oppland) - Koordinert tilskudd fra FMLA og

FMMA i utsatte rovviltområder

29.03.2017 41

Organisert sanking, samarbeid.

Gjetarhund – den gode hjelper

29.03.2017 42

Tilskudd investeringstiltak

• Alle tiltak som er med og fremmer beitebruken i området (FM)

«Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder» 2014 - sperregjerde inkl. ferister

- bruer

- gjeterhytter

- sanke- og skilleanlegg

- sankefeller, rydding/utbetring av drifteveg kortere kjøreveg, saltsteinautomater m.m.

• Søknadsfrist 1. mars kommunen, varierer mellom fylker

29.03.2017 44

Samle- og skiljeanlegg

Samle- og skiljeanlegg

29.03.2017 46

Registrering av vekt ved skilling vha RFID

(elektroniske øyremerke).

29.03.2017 47

RFID - Utviklingsarbeid

RFID – Radio Frequency Identification

Respondar uten strømkilde

– RFID - blir tilført energi via antenne/leser (magnetfelt)

– sender signal tilbake til antenna/leseren – størrelsen på antenna responderen er

avgjørende for leseavstand

Sankefelle kombinert med salteplass.

Dyra sanker seg sjøl.

Saltsteinautomat plassert på fast drenerande grunn.

29.03.2017 50

Avlser registrerer dyra inn i sankefella vha RFID. Sender melding til eigar via GSM.

29.03.2017 51

Registrering av RFID ved salteplass

Saltstein Sjølvlukkande port

Sjølvlukkande port Lesar

PC, solcellepanel m.m.

Saltsteinplasser – få store eller mange små?

29.03.2017 52

Bruker salt for:- å halde dei innafor yttergrensene

- å spre dyra innan området

Bruer

29.03.2017 53

Klopper

29.03.2017 54

29.03.2017 55

Ferister

Gjetarhytte

29.03.2017 56

Gjerdehald. Sperregjerde

29.03.2017 57

Gjerde

• Ein forutsetning for all beitebruk, også i dag

• Samla lengde på eksisterande gjerde i Norge tilsvarande 3 runder rundt ekvator

• Sperregjerde i beiteområde

- sikrer at dyra held seg på plass

- skaper ro for dyreeigar og beitedyr

- forutsigbarheit ein viktig forutsetning for at storfe blir sleppt på utmarksbeite

Mangelfullt

gjerdehald

Årsaker til problem med gjerde

• Færre bruk med husdyr.

• Bruk som ikkje lenger har dyr: ser bort frå pålagt gjerdeplikta.

• Fleire deltids. Færre tilsette pr. bruk.

• Mindre tid og ressurser, strengere prior.

• Større buskaper.

• Gjerde rundt boliger og hytter:

manglande reglar og oppfølging frå rettigheitshaver/grunneigar/kommune

Sperregjerde

Målsetting:

 H

olde dyra vekk fra innmark, veger, boligfelt m.m.

skape ro for folk og dyr

Avgrense/frigjøre store beiteområde

 Redusere kostnadene ved investering/vedlikehold

Gjerde mot veg i utmark - kven har ansvar?

- ofte spleiselag

Ikkje alltid avklart kven som har ansvar

for å halde gjerde mot jernbana på dei

ulike strekningane.

Sperregjerde, ansvar/eigar:

- Beitelag - Gjerdelag

- Grunneigarlag

Viktig:

- Skriv avtale

- Kven skal stå som eigar/ha

vedlikehaldet

Netting-gjerde

- kjøp den dyreste nettingen

- bruk bord på toppen eller overtråd, gjerne med strøm til storfe

- 1,75 m maks lengde mellom stolpene

- mindre behov for jevnlig ettersyn

Elektrisk gjerde

El. gjerde:

- Permanent, også i utmark.

- Enklast: impregnert stolp, 2-4 metalltråder, - God jording.

- Sikker strømkilde.

- Treng meir og jamnare tilsyn enn netting.

- Merking med skilt.

-

Jording – det svake punkt

Permanent el.-gjerde

2-4 trådar etter dyreslag, kor godt tilvande dyra er strøm, kva som fins på andre sida av gjerdet m.m.

Kryssepunkt – ta brukare av området med på råd

Framtidsutsikter

29.03.2017 71

Auke beitebasert matproduksjon?

• Det er politisk vedtatt at vi skal:

- ha landbruk over hele landet

- ha eit beitebasert landbruk der utmarka skal nyttes

- matproduksjonen skal aukast med 20% (2030)

• Vi har beiteressursene

• Vi har driftsapparatet.

• Vi har ei oppegåande beitenæring med godt

fagleg og sosialt miljø med mange møteplasser.

29.03.2017 72

• Landbruk over heile landet

• Næringsliv

• Matproduksjon

• Større bruk av norske beite- ressursar

29.03.2017 73

Gode grunner for beiting

• Produksjon av mat

– Underskudd på storfekjøtt/mat

• Økonomi – Billig fôr

– Gode tilskuddsordninger

• God husdyrvelferd

– Naturlig atferd for dyra, mosjon og god helse – Krav om minst 8 uker beite – utegang

• Kulturlandskapet

– Jordbrukets samfunnskontrakt og omdømme

– Fellesgodene som grunnlag for trivsel, bosetting og ny næringsutvikling

Status mat

• Norge produserer 46 % av sin eigen mat.

• Skal auke med 20 % innan 2030.

• Verden: auke med 100 % innan 2050.

29.03.2017 75

Omfang. Verdi

• 12.500 bruk med sau og 8.500 bruk med storfe på utmarksbeite

• Beitedyra høster 300 mill f.e./år (850.000 da korn)

• Verdi: 1 milliard

• Kulturlandskap

29.03.2017 76

29.03.2017 77

Poblemet er ikkje tap på beite

generelt slik som det blir framstilt her, men

områdevis store tap av ulike

årsaker.

Skrantesjuke

Nationen 201.3

29.03.2017 78

29.03.2017 79

Kulturlandskap

Attgroing

Vinje 1888-2010 Tinn 1884-2004

Kilde: Skog og landskap

Torpo 1890-2004 Lier 1993-2003

Kilde: Skog og landskap

U tfordringar ved auka beitebruk i utmark

• Økonomi – det må løne seg

• Rovvilt – tap og konflikt må ned

• Omdisponering av utmark -

• Manglande gjerdehald

• Utvikle/modernisere næringa

29.03.2017 85

Konflikt pga. mangelfull

arealplanlegging.

Konflikter

Fritidsboliger

1970: 200.000

2016: 423.000

Hyttefelt blir ofte lagt i solvendte lier

som også er gode beiter.

Gjerdehold rundt hytter:

- ved/rundt hver hytte?

- rundt hele feltet?

- type gjerde?

- kommunale regler?

Hytte med plen og forsøk på gjerding.

Uheldig med tanke på beiting.

Gjerdehald rundt hytter:

- ved/rundt kvar hytte?

- rundt heile feltet?

- type gjerde?

- kommunale reglar?

Inngjerding av heile feltet eller seksjonar?

Felles ansvar for oppsett og vedlikehald.

Kjelde: Jordskifteretten ⁹¹

Regler for:

- høgde opp på tak - opning under hytter - opning under

porter/grinder

Innhold

• Historia

• Dagens situasjon - omfang

- verdiskaping - utfordringer

• Framtidig behov - tiltaksplan

Status som

kommunedelplan!!!

Sjekk beitebruks- planer på nettet.

Nytenking. Tilrettelegging. Tvist

29.03.2017 94

Behov for å tenkje nytt

• For få beitedyr til å halde vedlike nåverande kulturlandskap.

• Antall beitebrukare blir stadig færre, få til å gjera arbeidet.

• Rovviltområde, sonering (?)

• Annan bruk av beiteområda – omdisponering av areal.

Beitebruken må leggjast om/fornyes:

-

- meir rasjonelt gjerdehold (sperregjerde, nye gjerdetyper m.m.)

29.03.2017 96

29.03.2017 97

Sperregjerde

Kilde: Jordskifteretten

98

Når er det aktuelt med

jordskifterettens bistand?

• Tvist om rettigheter

• Uenighet om tiltak

• Enighet om tiltak, men behov for bistand til rettsavklaring /organisering

Kilde: Jordskifteretten

99

Jordskifteretten

Virkemidler:

• Rettsfastsetting: avklare grenser /beiterett)

• Rettsendring

- fellestiltak, eks. sperregjerde

- bruksordning; eks. regler om beitebruk, uten å endre eiendomsforholdene

Kjelde: Jordskifteretten ¹⁰⁰

Jordskiftesak på Selbustrand

• 70 000 dekar utmark -115 grunneigare

• Ikkje felles beiterett

• Opprettet utmarkslag som omfatta alle eigendommar

• Ulike interesser (beite, jakt, fiske og skogbruk)

• Bestemmelser om felles beitebruk

• 13 km sperregjerde

• Kostnader og ansvar for framtidig vedlikehold fordelt

• Maks 700 storfeenheter

• Beiteavgift

• 0,4 meter gjerde per dekar

Jordskiftere tten

101

Forutsetninger for en framtidig beitebruk i utmark

• Nødvendig økonomiske virkemidler på plass

• Videreutvikling av Organisert beitebruk

• Legge om/konsentreres/styre beitebruken (?)

• Ta i bruk moderne teknologi

29.03.2017 102

29.03.2017 103

Nye hjelpemidler

29.03.2017 104

RFID - Utviklingsarbeid

• RFID – Radio Frequency Identification

• Respondar uten strømkilde – RFID - blir tilført energi via

antenne/leser (magnetfelt)

– sender signal tilbake til antenna/lesaren – størrelsen på antenna/responderen er

avgjerande for leseavstand

• Vil kunne gi store gevinster på ulike ledd i produksjonskjeden

Forsøk. Krav

• Forsøk Gol 2003

• Prøveordning med RFID på sau 2007 i regi av Nortura, støtte med kr 10/dyr

• Nortura sette krav i 2010 om RFID på slaktelam

• Merkeforskrifta: Krav om elektronisk merking av lam 2011

• Storfe fra 1.1.17. Bransjekrav.

29.03.2017 105

RFID på husdyr – bruk og nytte

• Lokalisere dyr

• Samle dyr

• Sortere dyr

• Veie dyr

• Behandle dyr

• Fôre dyr

• Ta notat på dyr

• Registrere melk

 Saltsteinsleser

 Kve ved saltsteinsleser

 Sorteringsport(er)

 Vekt

 Behandlingsboks

 Fôringsautomat

 Håndholdt leser

 Antenne i melkestall

Saltsteinlesar. Melding via GSM

29.03.2017 107

29.03.2017 108

Bruk av RFID på utmarksbeite

Tilsyn

1. Saltsteinautomat eller sankefelle m/saltsteinautomat 2. Ein enkel PC som kan:

– motta data fra lesaren/antenna (RFID) – sende registreringar via GSM til database/

mobiltelefon

3. PC/mobiltelefon heime på garden for å motta registreringer

Sanking/skilling

1. Muligheit for utsortering av slaktedyr, etter vekt og/eller individnummer

2. Skilling av flokkane basert på Produsentnummer

Radiobjølla - Telespor

29.03.2017 109

29.03.2017 111

Radiobjøller + -

Find my sheep

• Satellitt, GPS

• Må programerast før slepping

• Innstøpt batteri. Lader på plate

Telespor

• Bruker GSM (mobilnettet)

• Kan programerast

undervegs etter behov

• Skifte av batteri

29.03.2017 112

Sjekk data om produkta, pris m.m. på nett.

Konklusjoner så langt…

• Utstyret fungerer bra.

• Feilalarmer og mangelfull mobildekning

• Kostnad: Dyrt om ein må kjøpe radiobjeller sjøl, men pris på veg ned.

• Bruk: Mangfoldig...

• Betre oversikt over dyra. Får kunnskap om beitebruken

• Tidsbruk: Går ned vesentleg i sankinga – fleire observerte dyr i beitesesongen, målretta tilsyn.

• Liten tapsreduksjon, men auka antall funn av daude dyr

• Oppdager unormale forhold.

• Stor praktisk nytte for storfe også, tilsyn og sanking

• Mange nye funksjonar kan leggjast inn (puls, temp m.m.)

Pris. Finansiering

• Pris: varierer noe etter antall m.m.

• Tilskudd til innkjøp fra Fylkesmannen (nasjonalt beiteprosjekt, rovvilt)

• Organisering: Beitelag kjøper og leier ut

29.03.2017 115

Foto: Anders Braanaas

Takk for meg.

29.03.2017 117

Takk for meg