Utbyggingsplanane
Produksjon og økonomi for dei W alternativa:
Det er to alternativ for inntak il Bredvatn kraftverk, i Øvre eller Nedre Bredvatn
For alternativet med wintak i Øvre Bredvatn vil det bli etablert ein ca. 5 meter høg elam samt nokre mindre tersklar i utløpet av vatnet.VaMet er planlagt regulert ca.10 meter For delte alternativet kan det enlen bli inntak med tunnel i sørendenav vatnel, Øvre Bredvatnl, eller inntak med sjakt i nordenden av vatnet, Øvre BredvaM 2.
For alternativet med inntak IDedre Bredvaln er det planlagt ein 1-2 meler høg dam og nokre mindre tersklar Det er planlagt regulere vatnet ra.10 meter og inntak med sjakt er plassert i nordenden av vatnel.
Inntaksalternativa Nedre Bredvatn og Øvre Bredvatn 2, som begge er planlagde med inntak via sjakt, er basert på at all transport av maMriell og personell til dam og inntak må skje med helikopter Alternativ Øvre Bredvaln I vil få tunnel heilt opp Ul vatnet, og all transport kan skje via denne tunnelen. Det vil bli bygd ny avlaupsMnnel hI Førdspollenlike ved dagens avlaup Då Åskara kraftverk Tilkomsten til kraftverkel vert via eksisterande tunnel UlÅskåra I ag 2.
Tunneldriftavil resultere i 240 000 - 360 000 nt'sMinmasse avhengig av vae alternak Det er ligg føre oalternativ for deponeringav massar fordelt på ge deponi:
• Deponialternanv AIN massane vert deponertifjorden som uviding av to eksisMrande tippar,ein tipp veddagens mesmbygg og ein lipp ved lagerbygget aust for Åskåra kraftverk.
- DeponialMrnativ2 50 000 m' vert deponert på land vedmassetak sør for Førdefor seinare bruk bl samfunnsnyttige formål, medan resMn av massane vert fordelt på dei to eksisterande bppaneved messebygget og lagerbygget (som uver).
Tippen pa land kan nygast som mellomlager av massar som er Mnkt nylta til andre samfunnstenelege formål Det kanverte aktudt å nytte sjødeponia til Ld utforming av batplass, parkering og Mltplassfor til dømes brukararav landskapsvernområdel.
Krafta vil førast i kabelgjennom ny avløpstunnelog i vegtil eksisMrande koplingsstasjon i Åskara.
Tilløpsdata øvre Bredvatn Nedre Bredvatn
Nedbørsfelt, km2 29,8 33,5
Middelvassføring, rn3/s 4,40 4,95
Stasjonsdata
Inntak, moh. 828 787
Lengde berørt elvestrekning, km 1,1 0,9
Brutto fallhøgd, m 838 797
Maksimal slukeevne, mis 16 16
Installert effekt, MW 118 112
Reguleringsmagasin
Magasinvolum, mill. rn3 6 4
HRV 838 797
LRV 828 787
Produksjon
Årleg produksjon, GWh 275 291
Netto ny årleg produksjon, GWh 67 59
Utbyggingskostnaci
Utbyggingskostnad, mill. kr 479 426
Offentlege planar
Åskåra kraftverk vart sett i drift i1970 Vassdraget er ikkje del av verneplan Mr 1972,før Samla plan vart ularbeida. I brev vassdrag
gå DirektoraM1 for naturMrvaltning datert
22.11.2012er det gjeve fritak fra Samla plan Ålfotbreen landskapsverneområde grensar for del omsøkte løysingane for Bredvatn bl bltaksområdel i sør
kraftverk
4 5
••• „1
I
Eksisterande tilkomsttunnel Ny avløpstunnel
--- Ny tilkomsttunnel Eksisterande kraftverk Eksisterande koplingsanlegg
InntaksalternativNedreBredvatn
Inntaksalternativ Øvre Bredvatn Kraftstasjon i fjell
LI Moglegriggplass Moglegtippområde
0,5 krn Norconsult
128, Kvannb
otriz-
1215
fJellet
Ny 420 kV kraftledning;
Litlenak* Ørskog-Fardal
Askåra Kraft _e_ck
Eksislerande 132 kV kraftledning;
Syelgen og Bryggja
fleberget
;ta
dnakketi1753
BUkkenib
1515 1520 • 642
. 1355
14,90 1354 "
TunneUsjakt
1503
—
Alternativt inntak og Isikehus
, 747
Dam
Utbyggingsplan Bredvatn kraftverk
, 994
'9
Det er utført konsekvensutgreiingar av planane i tråd med NVEsitt fastsette utgreiingsprograrn.
Vasstand og vassføringar
Vasstandeni valgt inntaksmagasin vil variere mellom HENog LRV Magasinetvil typisk ligge høgt tidleg på vinteren, bli tappa ned før smasmelting,og bli fylt opp att i snøsrnelteperioden.Utover sommaren vil vatnet generelt bli liggande høgt, men ved behov og etterspurnad i kraftrnarkedet vil vatnet tappast hedt eller delvis ned til LRV Vasstrengen nedanfor valt magasin vil
bli tørrrett nedstraums dammen, og det vil sjeldanbli overlaup Vidare nedover vasstrengen td Store Åskorvatn vil restfeltet etterkvart bdra med ei viss vassføring.
Val av Øvre Bredvatn som magasin vil gje størst restfelt i dei to fossane mellom Nedre Bredvatnog Store Åskorvatn.
Landskap
Tiltaksområdet liggi eit unikt
foldefjellandskapog grensar til Ålfotbreen landskapsverneområde.Tiltaket vil i følgje utgreiinga medtøre at området mister sitt urørte preg, og inngrepet er vurdert å
kunne få visuelleringverknadar for heile landskapsromet og endre opplevinga av å bevege seg i eit urørt landskap.
Konsekvensenav tiltaket oppe i fjellet er vurdert å være stor mens konsekvensane for den delen av dltaksornrådet som ligg ved fjorden er vurdert å vere små.
Naturrniljø
I nordenden av både Øvre og Nedre Bredvatn er det høgstaudevegetasjon som vrl bli påverkaav ei eventuell neddemming. Eles er det lite vegetasjon i fjellområdet, og det er ikkje knytt verdifull fossesprutvegetasjon til nokon av fossane som vil få redusert vassføring. Omfattande helikoptertrafikk i anleggsfasen for alternativa ØvreBredvatn 2 og Nedre Bredvatn er vurdert å vere negativt for eventuelle hekkande ravfugl og for hjort i kalvingsperioden.Konsekvensanefor det marine miljøet er vurdert som små, og er i hovudsak knytt til dumping av massar i anleggsperioden.
Kulturmiljø
Det er identdmert tre kulturmiljø ved Førdspollen og Ålfoten, men ingen av desse vil bli påverka av tiltaket, uavhengig av valt alternativ.
Forureining
Fare for forureining er i hovudsak knytt til anleggsperioden og konsekvensar av forureina dnf ts- og drensvatn frå tunneldrivinga, samt blakking av vatnet i pollen som følgjeav deponering av
tunnelmassane. Alternativa Øvre Bredvaln 2 og Nedre Bredvatn vil i tillegg medføre støyureining som følgjeav omfattande helikaptertrafikk i anleggsfasen
Forureiningsfaren i driftsfasen er vurdert vere ubetydeleg.
Friluftsliv
Tiltaksornrådet er del av eit friluftsområde med nasjonal verdi som omfattar Ålfotbre- og Gjegnalundshreområdet,inkludert Ålfotbreen landskapsverneområde.
Området ligg høgt tjl fjells med utfordrande vertilhøve,og mange av rutene i området krev kunnskap om ferdsel på bre. Dette gjer at dei mest nytta rutene ligg utanfar sjølveinfluensområdet for kraf tverket, og dei rutene som ligg i sjølve influensornrådet er mest nytta som skilurar på vårparten influensområdet er dermed Re nylta i barmarkssesongen som er den perioden tiltaket vil vere synleg. Påverknaden på friluftslivet er derfor vurderl å vere begrensa.
Sarnfunn
Tiltaket vil medføre auka sysselsetjing i anleggsfasen. I driftsfasen vil sysselsetjingseffektanevere små Bremanger kommune vil kunne auke sine inntekter med mellom 1,6-1,7 mill.
kr i året som følgjeav auka egedomsskatt og naturressursskath Auka i produksjon svarar til straumbruken til rundt 3000 - 1500 husstandar
Konsekvensar for miljø og samfunn
9
Sarnla konsekvensvurdering_
Samla konsekyens for kvart fagtema for dei ulike utgreia alternativa:
øvre Bredvatn 1 øvre Bredvatn 2 Nedre Bredvatn
Deponi- alternativ 1
Deponi- alternativ 2
Sedimenttransport og erosjon Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Skred Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Landskap Stor negativ Stor negativ Stor negativ Ubetydeleg Ubetydeleg
Naturmiljø
Vegetasjon Liten/middels negativ Li ten/middels negativ Liten/middels negativ Ubetydeleg Liten negativ
Fugl Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ubetydeleg Liten negativ
Pattedyr Ubelydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Ferskvassorganismer Uten/mddels negativ Liten/middels negativ Uten/midd els negativ Ubetydeleg Middels negativ
Marint miljø _ - Uten negativ liten negativ
Kulturminne Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydelig/liten negativ
Forureining* Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Naturressursar
Jord- og skogbruk Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Uten negativ
Beitedyr Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Ferskvassressursar Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Utmarksressursar Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Liten negativ
Masseførekomstar Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Liten negatv
Samfunn
Næringsliv og sysselsetting Små postive Små postive Små postive
Kommunaløkonomi Små/middels positive Sma/mddels positive Små/middels positive
Sosiale forhold Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Helsernessige forhold Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Friluftsliv og reiseliv
Friluftsliv Små negative Små negative Små negative Ubetydeleg Små negative
Reiseliv Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg Ubetydeleg
Noregs vassdrags- og energeirektorat (NVE)handsamar ulbyggingssaka blandsamingaskjer i tre fasar
Fase1- meldingsfasen
Tidlegare har tibakshavar lagt fram sine planar i ei melding, og gjort greie for kva slags konsekvensutgrehngardei rneinte var nødvendige Meelinga blei sendt på høyring hausten 2012. Etter ha molteke fråsegner fastsette NVEet konsekvensutgreiingsprogram.
Fase 2 - utgrefingsfasen
Konsekvensaneblei i denne fasen utgreidd samsvar med det fastsette programmet, og dei tekniske og økonomiske planane blei utviklavidara Fasenblei avslutta med innsendingav konsesjonssøknadmel blhøyrandekonsekvensutgreiing NVE.
Fase3 - søknadsfasen
Saka er no i denne fasen Planlegginga er avslutta,og søknadenmed
konsekvensutgrehng r sence bl NVE
Høyring:
Søknaden blir kunngjort j pressa og lagt ut til offentleg ettersyn i kommunen. Samtidig bla den sendt på høyring bl sentrale, regionale og lokaleforvaltningsorgan og ulike interesseorganisasjonar og i tillegg allesom kom med fråsegn Urmeldinga.
Søknaden med konsekvensutgrehngvil vere tilgjengeleg for nedlasting på www.
nve.no/vannkraft i habringsperioden.
Allekan komme med fråsegn. Denne kan du sende via nettsida wwwnve.no/
vannkraft, pa sida ur saka, til [email protected] eller i brev til NVE- Konsesjonsavdelinga, Postboks 509IMajorstua, 0301OSLO.
Høyringsfraten er minirnunn tre månader etter kunngjeringsdatoen
Formålet med høyringa av søknaden med konsekverautgrang er
å informere om planane
å få grunngjevne blbakemeldegar på om alle vesentlegeforhold er bIstrekkeleg utgreed, jamfør krava utgrelingsprogrammet
å få grunngjevne tilbakemeldegar på om bltaket bør gjennomførast eller ikkje å få eventuelle forslag bl avbøtandebltak
Vidare saksgang
12 13
Ope møte
I løpet av høyringspenoden vil NVL
arrangere ell ope folkemøte der dellakarane vil bli nnenterte om saksgangen og utbygyinysnlanane Trispunkt og stad for møtet vil bli kunngjort pg wwwnve no/
konsesionsnyheter og i lokalaviser
Slutthandsarning
Etter at høyr ingsr unden er avslutta vil NVE arrangere ei sluttsgnfaring og utarbodu si thrading i saka Thredingabhrsendt til Olte og energidepartementel (OED) for slutthandsarning Endeleg avgferd blir tatt av Kongen i statsr ad Etore eller særleg konfliktf ylte saker kan bli lagt frdm for Stortinget
Iein eventuell konsesion kan IJEDsette vilkar tor drift av kraf tverkeh ng gie pOlegg om tillak for e unnga eller redusere skadar oy ulemper
Ifølge vassdragsreguleringslova kan grunnefoaran rettshavarar kommunar og andre interesserte krevy utgiffer til jundisk brstand og sakkyndig nielp dekt av
hltakshavar i den utstrekning del er nmeleg Ved userrre om kva som er nmeleg kan dei leggfe saka fram for NVE Vi anbefaler at pr watpersonar og organbastunar ined samanfallande interesser samordnar sine krav, og at kravet om dekning blir avklara med tiltakshavar pe forehand
Spørsmål til innhaldeti søknaden, konsekvensutgreiingaog dei tekniske planane kan durette til:
SFE Pf odukstan AS Bulaa, 5823 Sanclane F-post posI©sfe no Telefnn 57 88 47 00
Kontaktperson GnIveig ben Gusdal
E-post solveg gusdanGsfe no Telefon 57 88 48 27
Spørsmål om sakshandsaminga kan du rette til:
NVE - Konsesonsavdelinga nustboks 5081Matorslua 0301 OSLU
nve©nve no
Kontaktperson Marthe Cenhe Pramli E post rnEpr@nve no Telefon 22 95 32 23
