Godt bomiljø
Kommunens handlingsrom & virkemidler i den nye byproduksjonskonteksten
Tina Kvammen Mjøs Sinclair Arkitektgruppen CUBUS AS
Smiberget, Fyllingsdalen 1967- 1983- 2015
Smiberget, Fyllingsdalen 1967- 1983- 2015
“Bondemarken”
“Bonden”
“Stupet”
“Rumpetrolldammen”
“Dissene”
“Akebakken” “Hoppet”
“Amazonas”
“Knausen”
“Sælenvannet”
“Steinen”
“Naustet”
“Engen”
“Banen”
“Neset”
“Haugen”
“Kassen”
“Under altanen”
“Gresset”
“Barnehagen”
“Midten” “Bakken”
“Hytten”
“Bondeskogen” “Strikket”
“Plenen”
“Storesteinen”
“Parken” “Buskene”“Flaten”“Stranden”
“Røykekroken”
“Skogen”
“Hestene”
“Stranden”
“Gamleveien”
Skolen, budd’aen og buss te by’n
Relevante tema
• Bilde av endringer i bomiljø siste 60 år
• Kvaliteter som kommer under press i vekstscenario
• Endrete forutsetninger for byproduksjon
• Endringer i det offentlige sitt handlingsrom og rolle
• En arv - de nordiske velferdsbyidealene
Ny kontekst for byproduksjonen
Strukturelle fenomen Nye typer nedslag i territoriet
• Globalisering
• Kunnskaps- og opplevelsessamfunn
• Tiltakende urbanisering
• Miljø- og klima
• Neoliberal og kapitalistisk ideologi
• Stedskonkurranse og -markedsføring
• ‘Byen’ er ikke lenger en by- men en intelligent, interaktiv, flytende dynamikk
• Større kompleksitet
• Interavhengighet mellom mange aktører
• Fokus på styrking av lokaldemokrati & medvirkning
• Fra feltutbygging til fortetting + omforming
• Stort trykk på areal i vekstsentra (og mangel på trykk utenfor)
• Rask vekst + underskudd på boliger
• Prosjektbasert byutvikling
• Private aktører
• Markedsrasjonalitet er styrende
• Forhandlingsbaserte prosesser
• EØS- avtaleverk
Den nye dynamikken i byproduksjonen
Vulkan Nord, Oslo
Endrer byplanfaget gir behov for nye:
• Forståelsesmodeller
• Vokabular
• Metoder
• Virkemiddel
Den nye dynamikken i byproduksjonen
Vulkan Nord, Oslo
• Fra government (styre) til governance (veilede)
• Fra utbyggingspolitikk til fordelingspolitikk
• Fra ‘masterplanlegger’ til ‘samhandlingspilot’
Kommunenes endrete handlingsrom
Vulkan Nord, Oslo
Statlig politikk
• Baserer seg på et (antatt) fungerende boligmarked
• Arealplanleggingen skal sikre boligpolitiske mål
Endret offentlig politikk
Statlig politikk
• Baserer seg på et (antatt) fungerende boligmarked
• Arealplanleggingen skal sikre boligpolitiske mål
Boligmeldingen 2012- 2013
Boligmeldingen 2013: Virkemidler for kommunene
• Urbant jordskifte
• Krav til boligstørrelse og nærområde
• Utbyggingsavtale
• Kommunalt eierskap
• Forkjøpsrett
Kommunens handlingsrom:
• Arealbruksavklaringer
• Bistand til nødvendig infrastruktur
• Utbyggingsavtaler
Endret handlingsrom for kommunene
Bybane som byutviklingsredskap, Bergen
Eksisterende virkemidler
NIBR 2014:8 Viktigste virkemiddel
• Boligpolitikken
Bistand til infrastruktur + arealbruksavklaring
• Utbyggingsavtale
• Forkjøpsrett
• Koble boligsosial handlingsplan til KPA
• Områderegulering
• Strategisk planlegging
• Eiendomskjøp
• Tomtepolitikk
• Husbanken
NIBR-rapport 2014:8
Rolf Barlindhaug Arne Holm Berit Nordahl Helge Renå
Boligbygging i storbyene - virkemidler og
handlingsrom
Eksisterende virkemidler
Nye virkemiddel:
• Utleiesiden (Bergensmodellen: Husbankfinansiering til utleiebolig/ omsorgsbolig til Tomteselskap)
NIBR-rapport 2014:8
Rolf Barlindhaug Arne Holm Berit Nordahl Helge Renå
Boligbygging i storbyene - virkemidler og
handlingsrom
“Det synes som om dagens virkemidler innenfor reg- uleringsmyndigheten er for begrensende...
...kommuner som har mål ut over å bygge nok, vel- ger å involvere seg på eiersiden i prosjektene.”
Rollen som reguleringsmyndighet viktigst...men ikke tilstrekkelig
NIBR-rapport 2014:8
Rolf Barlindhaug Arne Holm Berit Nordahl Helge Renå
Boligbygging i storbyene - virkemidler og
handlingsrom
Ny tomtepolitikk: Kristiansand: KPA 20-25% av areal til bolig skal komme fra kommunen Sandnes: 40% (15-20 % biligere enn markedet)
Tomteselskap: BergenTomteselskap Sandnes Tomteselskap Strategisk eiendomskjøp: Oslo
Nye handlingsrom- engasjement på eiersiden
Jåtten B7, Sandnes, selvbyggerordning
Eksempelsamplingen viser at eierskap er ett virkemiddel
Hvaltorget, Sandefjord
“Vi hadde stått svakere om vi ikke hadde hatt grunneierfunksjoner oppi dette...”
Saksbehandler i kommune
• Radikale bilder av fremtidens urbanitet
• Nye arenaer for demokratisk meningsbryting
• Samhandlingsprosesser på tvers
• Strategisk tilnærming til byutvikling
• Nye territorielle samspillsmodeller
• Integrerte strategier: visjon + prosjekt + økonomi
• Situasjonstilpassede virkemidler
Viktige utfordringer
Den levende bygda, Vegardshei Åkle, Iveland
Nyere teori om handlingsrommet - Elin Børrud NMBU
planstyrt versus prosjektbasert byutvikling
Planstyrt versus prosjektbasert byutviklingNyere teori om handlingsrommet - Elin Børrud NMBU
planstyrt versus prosjektbasert byutvikling
Planstyrt versus prosjektbasert byutvikling Kompetanse om dynamikkenKvalitetskrav til prosjektet
Se vinn- vinn mulighetsrommet
Timing versus markedssvingningene jamfør E. Børrud/ B. Nordahl
Bearbeidet matrise fra
Nordahl, B. (2011). Utbyggerstyrt byutvikling? (Vol. 2011:21). Oslo: NIBR.
NIBR 2011: 21
Kommunenes styringsmuligheter - Berit Irene Nordahl
Muligheter for kommunen til å styre aktivitet:
• der de ønsker det
• når de ønsker det
• med de kvaliteter de ønsker
Samspill mellom markeder & myndighet
Kommunenes styringsmuligheter jamfør Berit Irene Nordahl
Muligheter for kommunen til å styre aktivitet:
• der de ønsker det
• når de ønsker det
• med de kvaliteter de ønsker
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Visjon + juss + økonomi
Lind 2000 “Market oriented land use planning”:
Diskuterer markedbasert byutvikling versus planstyrt byutvikling:
• Visjoner og målsettinger
• Juridiske forhold (grunneier)
• Økonomiske forhold
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Visjon + juss + økonomi
Lind 2000 “Market oriented land use planning”:
Diskuterer markedbasert byutvikling versus planstyrt byutvikling:
• Visjoner og målsettinger
• Juridiske forhold (grunneier)
• Økonomiske forhold
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Ulike handlingsrom nkeltprosjekt og enkel- taktør
Eksempel på handlingsrom tilpasset Nordisk modell
• Kommunene har sterk rolle i visjonsforming
• Sterk juridisk rolle
• Svak økonomisk implementeringskraft Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Fjordbyen, Oslo, planprogram
Virkemidler må tilpasses situasjonen
1 Analysere kommunens rolle ift. visjon + juss + økonomi 2 Skissere handlingsrommet
3 Definere effektive virkemidler
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Claud Monets alle, Sandvika
Sentralveien, Ås
• Planskapte verdier (KPA + områdeplan)
• Prioriterte investeringer i infrastruktur
Påvirker markedsskapte verdier
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Tilpasset virkemiddel påvirker markedet
Jessheim tverrforbindelse konkurranse
• Planskapte verdier (KPA + områdeplan)
• Prioriterte investeringer i infrastruktur
Påvirker markedsskapte verdier
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
I samspillet ligger mulighetsrommet for gjennomføring av kvalitet
Kvalitetskontroll + Kostnadsdeling + Timing nom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Økt bruk av:
• Ekspropriasjon
• Komunal bruk av forkjøpsrett
Samspill mellom markeder & myndighet Gjennom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Korrigering av marked
Sentrale myndighetspolitikk:
• Kommunen rendyrker rollen som planmyndighet
“Kompleksisteten i utviklingssituasjonen gjør at kommunene må supplere denne tilnærmingen”
Samspill mellom markeder & myndighet
Supplering av myndighetsrollen er nødvendig
OBS !
Hvilke kvaliteter utsettes for størst press i dagens vekstsituasjon ?
Biologisk mangfold
Større grønt- og rekreasjonsområder
“Bondemarken”
“Bonden”
“Stupet”
“Rumpetrolldammen”
“Dissene”
“Akebakken” “Hoppet”
“Amazonas”
“Knausen”
“Sælenvannet”
“Steinen”
“Naustet”
“Engen”
“Banen”
“Neset”
“Haugen”
“Kassen”
“Under altanen”
“Gresset”
“Barnehagen”
“Midten” “Bakken”
“Hytten”
“Bondeskogen” “Strikket”
“Plenen”
“Storesteinen”
“Parken” “Buskene”“Flaten”“Stranden”
“Røykekroken”
“Skogen”
“Hestene”
“Stranden”
“Gamleveien”
OBS !
Hvilke kvaliteter utsettes for størst press i dagens vekstsituasjon ?
Biologisk mangfold
Større grønt- og rekreasjonsområder
“Bondemarken”
“Bonden”
“Stupet”
“Rumpetrolldammen”
“Dissene”
“Akebakken” “Hoppet”
“Amazonas”
“Knausen”
“Sælenvannet”
“Steinen”
“Naustet”
“Engen”
“Banen”
“Neset”
“Haugen”
“Kassen”
“Under altanen”
“Gresset”
“Barnehagen”
“Midten” “Bakken”
“Hytten”
“Bondeskogen” “Strikket”
“Plenen”
“Storesteinen”
“Parken” “Buskene”“Flaten”“Stranden”
“Røykekroken”
“Skogen”
“Hestene”
“Stranden”
“Gamleveien”
Skolen, budd’aen og buss te by’n
OBS !
Hvilke kvaliteter utsettes for størst press i dagens vekstsituasjon ?
Biologisk mangfold +
Store grønt- og rekreasjonsområder
Tradisjoner med tydelige fellesskapsambisjoner
• Romslige
• Grønne
• I større landskap
nom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Tradisjoner + innovasjon
• Urbanitet
• Offentlig- privat
• Fleksibilitet og sambruk
• Miljø og artsmangfold
om enkeltprosjekt og enkeltaktør
Platous gate, Oslo Tangen, Kr. sand
Måken, Bergen
Tradisjoner + innovasjon
• Urbanitet
• Offentlig- privat
• Fleksibilitet og sambruk
• Miljø og artsmangfold Nye typologier
• Takhager
• Grønne vegger
• Urban dyrking
nom enkeltprosjekt og enkeltaktør
Tangen, Kr. sand
Måken, Bergen
LARK kompetanse blir viktig å dra inn i tidlig fase
Ingvild (LARK): “Sett krav til jorddybde!”nom enkeltpros- jekt og enkeltaktør
Platous gate, Oslo Tangen, Kr. sand
Måken, Bergen
OBS!
Demokratiske urbanitet
• Boligpolitiske mål- fordeling og tilgang
• Bokvalitet
• Medbestemmelse
• Interaksjon mellom omgivelser og bruker
Urbane rom + lokaldemokrati
Aktivisering og testing av nye offentlige rom som plattform for lokal deltakelse
Urban sjøfront, Sandne: Den spiselige byen
“ Initiativet tilhører den som tar det”
3 uformelle råd fra oss som jobber med eksempelsamlingen
Skap mulighetsrom for kommunene ! Lag bredt forankrete visjoner !
Bli landets mest attraktive planavdeling ! om enke
