Tolkningsuttalelser fra Bufdir
Barnevernkonferanse, 21.-22. november 2016
Hvor finner vi de?
https://bufdir.no/
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage /?source=Bufdirs tolkningsuttalelser
Er det lovpålagt å treffe vedtak ved hver endring i hjelpetiltaket?
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage/Rettsd ata/?grid=gBUFDIRz2D2016z2E09z2E14
Vedtak om hjelpetiltak er enkeltvedtak
Adgang til å gjøre endringer i løpende vedtak etter barnevernloven, reguleres av forvaltningsloven § 35 Når hjelpetiltak vedtas, skal det utarbeides en
tidsavgrenset tiltaksplan som skal evalueres jevnlig og eventuelt endres
Tiltaksplanen er ikke et enkeltvedtak og skal ikke være en del av et vedtak
Der evaluering av tiltaksplanen medfører at tiltaket blir endret, må det treffes nytt vedtak Dersom slike endringer kun gjøres i
tiltaksplanen, fratar man parten rett til å klage.
Hensynet til etterprøvbarhet og rettssikkerhet.
Fosterhjemsavtalen og fylkesmennenes tilsynsansvar
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage /Rettsdata/?grid=gBUFDIRz2D2016z2E10z2 E18
Fosterhjemsavtalen som inngås mellom fosterforeldre og barneverntjenesten er en privatrettslig avtale. Fylkesmannen kan ikke avgjøre tvister mellom partene om
forståelsen av avtalen
Betyr ikke at fylkesmennene er avskåret fra å åpne tilsynssak på bakgrunn av klage fra fosterforeldrene
Flere av de forpliktelsene
barneverntjenesten påtar seg ved
inngåelsen av fosterhjemsavtalen, følger direkte av bvl eller fosterhjemsforskriften
«Når det gjelder de forpliktelsene som følger av punkt 4.3.1 om opplæring og veiledning og punkt 4.3.2 om oppfølging og kontroll, skal det bemerkes at disse er noe mer
detaljert beskrevet i avtalen enn i forskriften.
Etter vårt syn må det legges til grunn at
avtalens beskrivelser gir uttrykk for hva som må regnes som god praksis»
Barnevernloven § 4-4 annet ledd - Barnets samtykke ved hjelpetiltak for foreldre
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage/R ettsdata/?grid=gBUFDIRz2D2016z2E10z2E18z 5F54963
Samarbeid og frivillighet anses som sentrale elementer for at hjelpetiltak skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien
Barnets rett til medvirkning og
medbestemmelse er sentrale prinsipper etter barnekonvensjonen artikkel 12
Barnevernloven § 6-3 – barnet gis selvstendige partsrettigheter ved fylte 15 år
Partsbegrepet i forvaltningsloven – en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder
At barnet har selvstendige partsrettigheter når det har fylt 15 år medfører at barnets samtykke er
nødvendig for at frivillige tiltak skal kunne
iverksettes. Likevel et moment i en helhetsvurdering
Lovgiver tydelig på at det skal mye til for å
fravike hovedregelen om samtykke. Kommer klart til uttrykk i bvl § 4-4- femte ledd – en
sikkerhetsventil – vedtakskompetansen lagt til fylkesnemnda
Det må gjøres en vurdering av om i hvilken grad hjelpetiltaket involverer eller direkte
gjelder barnet, for å avklare om man må innhente samtykke. Dette vil normalt være nødvendig
Akuttberedskap i kommunalt barnevern
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage /Rettsdata/?grid=gBUFDIRz2D2016z2E06z2 E11
Store variasjoner i akuttberedskapen i
norske kommuner, både kvalitet og innhold 2013: 135 av 428 kommuner hadde en
barnevernvakt
Barnevernloven: barneverntjenesten skal
«sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og
utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid»
Barneverntjenesten har dette ansvaret på dagtid, kveldstid, i helgene og i perioder med ferieavvikling
Ingen krav i barnevernloven til organiseringen av barneverntjenestens akuttberedskap
Men krav om «forsvarlige tjenester»
Kravet til forsvarlige tjenester tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig
kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid.
Kan være i form av bakvakt per telefon. Må være formalisert
En ordning som baserer seg på at
barnevernledere eller ansatte i varierende grad kan kontaktes på private
telefonnummer i krisesituasjoner er ikke en forsvarlig organisering av
barneverntjenestens akuttberedskap
Barnevernloven § 4-3 – spørsmål om gjenopptakelse av undersøkelsessak
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage/Rettsd ata/?grid=gBUFDIRz2D2016z2E06z2D08
Brev fra BLD i 2008: åpnet for at barneverntjenesten kan gjenåpne en sak etter 6 måneder dersom u.s.
konkluderte med hjelpetiltak som foreldrene ikke samtykker til
En kommune ønsket å få avklart om det foreligger en grense for hvor lenge etter perioden på 6
måneder barneverntjenesten kan påberope seg denne muligheten
Barneverntjenestens plikt til å iverksette undersøkelsessak dersom den mottar
opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapittel 4
Barneverntjenesten kan som hovedregel ikke gjenåpne undersøkelsessaken, med mindre det kommer nye opplysninger, herunder
bekymringsmeldinger i saken
BLD´s brev må tolkes strengt. Ingen andre rettskilder som gir barneverntjenesten
anledning til å gjenoppta en u.s. uten at det foreligger ny bekymringsmelding
Bufdir legger til grunn at adgangen til
gjenåpning er tidsmessig begrenset. Må
gjenåpnes forholdsvis kort tid etter at det har gått 6 måneder fra henleggelsen
Barneverntjenesten kan ikke gjenåpne undersøkelsessaken gjentatte ganger – maksimalt 2 ganger – med mindre det kommer ny bekymringsmelding
Bufetat sin bistandsplikt ved frivillig plassering utenfor hjemmet
https://bufdir.no/bibliotek/RettsdataStartPage/Rettsd ata/?grid=gBUFDIRz2D2015z2E12z2E04
Bufetat har etter anmodning fra kommunen en plikt til å bistå barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet
Bufetat skal sørge for at det til enhver tid finnes et tilstrekkelig antall fosterhjem og institusjonsplasser, samt at tilgjengelige plasser er tilstrekkelig
differensiert og tilgjengelig til rett tid
Frivillige plasseringer omfattes også av bistandsplikten
Hva som er forsvarlig utøvelse av
bistandsplikten må vurderes konkret opp mot barnets situasjon. Dette gjelder
uavhengig av kommunens bruk av plasseringshjemmel