1
AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og er en del av Felles Kartdatabase (FKB).
Alt areal delt inn etter produksjonsgrunnlaget for jord og skogbruk.
Potensiell bruk, ikkje aktuell bruk.
Stammer frå Økonomisk kartverk (ØK) fra midten av 60-tallet og utover.
Bygge landet – oversikt over ressursgrunnlaget.
La vekt på kva som kunne dyrkast.
ØK-raster viktig hjelpemiddel for å se opprinnelig arealtype og grunnforhold.
Mange kjenner AR5 gjennom gårdskart og i samband med tilskotsforvaltning
3
Nokon har kanskje også brukt AR5 og gårdskart i samband med odels- og konsesjonssaker
35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord
AR5 er også brukt i andre samanhengar, til dømes som grunnlag i konsekvensanalysar
5
Kartet er også brukt til nasjonale statistikkar
Forventning frå andre partar om at kartet er oppdatert ! Her har landbrukskontora ei viktig rolle!
Kommunen må holde AR5 oppdatert mellom periodisk ajourføring.
-Har også et spesielt ansvar for å følge opp innmarksbeiter
7
Bilde: Nydyrking, Oppdal
Ajourhold av AR5 er delt i kontinuerlig og periodisk ajourhold
Kontinuerlig ajourhold : Kommunen legger inn endringer som fanges gjennom saksbehandling og forvaltningsoppgaver mm
Periodisk ajourhold: NIBIO ser over hele kommunen med nye ortofoto.
Situasjoner som krever oppdatering gjennom kontinuerlig ajourhold:
Nydyrking -Dette er en type endring som er knyttet direkte til tiltak som behandles administrativt i kommunen.
Nedbygging (utbygging)- I slike tilfeller blir ett eller flere markslag endret til bebygd areal eller samferdsel.
Selv om det eksisterer en vedtatt reguleringsplan som tilsier utbygging, skal ikke arealet klassifiseres som bebygd før det faktisk er gjennomført.
Tilplanting – Areal benyttet til produksjon av juletre- og annen pyntegrønt (med unntak av busker og urter) skal klassifiseres som skog.
Ved tilplanting med trær på jordbruksareal skal arealet derfor omklassifiseres til skog.
Dette gjelder også selv om arealet blir benyttet til beite.
Forsumpet –Dersom en skal vurdere om areal er forsumpet må en sjekke arealet med jordbor.
Det kan være vått bare i øverste lag f.eks på grunn av at gress/siv/mm har dannet en tett lag som gjør det vanskelig for vannet å trenge igjennom.
Faktiske feil - AR5 kan (tro det eller ei) inneholde feil både når det gjelder arealklassifisering og avgrensing.
Fulldyrka og overflatedyrka jord kan gjerne benyttes sombeite.
NB!
Dersom areal blir omklassifisert på grunn av bruk vil arealene bli endret tilbake til opprinnelig arealtilstand i det periodiske ajourholdet.
8
Fulldyrka jord: Dersom det er mulig å pløye arealet og arealet tilfredsstiller de krav en setter til fulldyrka jord SKAL arealet fortsatt være registrert som det!
I ØK ble fulldyrka jord delt inn etter driftsforhold på bakgrunn av arrondering, størrelse og helling i klassene lettbrukt (A), mindre lettbrukt (B) og tungbrukt (C).
Denne inndelingen brukes ikke i AR5
Overflatedyrka jord: Kan arealet høstes maskinelt skal arealet fortsatt være registrert som overflatedyrka areal, selv om arealet nyttes som beite.
Innmarksbeite: skal registreres i AR5 når tilstanden tilfredsstiller kravene til grasdekke og kulturpreg.
Nye innmarksbeiter skal ikke registreres i AR5 før arealet tilfredsstiller disse kravene.
Det er arealets tilstand og ikke hvordan det brukes som legges til grunn for klassifiseringen.
Det betyr for eksempel at et areal med fulldyrka jord som brukes til innmarksbeite, fremdeles skal klassifiseres som fulldyrka jord.
Typiske jordprofil for de ulike klassene for jordbruksarel i AR5 Arealtilstanden bestemmes etter hvor opparbeidet arealet er:
Et innmarksbeite er lite opparbeidet og har en lavere dyrkingsgrad enn Overflatedyrka jord og Fulldyrka jord.
10
Bilde:
Fulldyrka jord med korn- og potetproduksjon
Fulldyrka jord skal kunne fornyes ved pløying til vanlig pløyedybde, det vil si minst 20 cm.
Fulldyrka jord har krav om et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell.
Selv om en i dag kan tenke seg fornying av eng ved grunn
jordbearbeiding, er kravet for fulldyrka jord knyttet til at arealet må ha et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell.
Fulldyrka jord kan ikke være grunnlendt.
Grunnlendt: Mer enn 50% av arealet har mindre enn 30 cm jorddybde.
Fulldyrka jordmed eng til slått og til beite.
Fra Oppdal.
Foto: Tom J Kristiansen
12
Ulik bruk, samme arealtilstand
Fulldyrka jord som benyttes som beite har fortsatt arealtilstand fulldyrka.
Det er viktig å vite at fulldyrkaog overflatedyrka jord kan benyttes til beite. Men i AR5 skal det fortsatt ha opprinnelig arealtilstand.
AR5 kartlegger ikke bruk, men tilstand på arealet.
OBS!
Dersom areal blir omklassifisert grunnet bruk, vil disse bli endret tilbake i periodisk ajourhold.
Kartlegging av tilstand, ikke bruk, vil spare kommuneansatte for mye befaring og omklassifisering.
Fra Sarpsborg
Fulldyrka jord som er ute av drift, men holdes i hevd med plenklipper.
Skal fortsatt være registrert som fuldyrka jord.
Fra Molde.
Foto: Tom J Kristiansen
14
Fulldyrka jord ute av drift. Noen spredte løvtrær er kommet opp.
Trærne er ennå unge med et lite rotsystem som ikke er til hinder for pløying.
Det anbefales en tur med ryddesaga for å få rasket bort før en starter pløying.
Rydding av areal må en regne med, samme med areal hvor stein må ryddes.
Skal fortsatt være registrert som fulldyrka jord.
Fra Vestvågøy
Foto: Tom J Kristiansen
Rundballer på fulldyrka jord.
Vedsekker,
maskiner og redskap Tømmerlunner
Arealet har fremdeles arealtilstand fulldyrka jord, selv om det en periode er ute av drift.
16
Grøftes som nyanlegg: – gjelder kun for arealklassen fulldyrka Svært ujevn overflate, terrassering mm: –gjelder fulldyrka jord og overflatedyrka jord.
Dersom arealet omklassifiseres på bakgrunn av dette, må en vurdere om det har minst 50% kulturgras, og kan klassifiseres som
innmarksbeite.
Minst 6 tre pr daa over 3-4 cm ved rota, jevnt fordelt utover arealet
18
Forsumpet, må grøftes som et nyanlegg. Holder ikke lenger kravet til fulldyrka jord.
Kan være vanskelig å bedømme, kan variere gjennom sesongen.
Fulldyrka jord som er tilplantet med trær skal pr. definisjon klassifiseres som skog i AR5.
Det gjelder selv om omdisponeringen er midlertidig, f.eks til juletreproduksjon.
20
Fulldyrka jord som er midlertidig omdisponert til juletreproduksjon.
Som vi ser av bildet så ble denne midlertidige omdisponeringen langvarig...
Fra Froland.
Holder kravet til fulldyrka jord, selv om det ikke er i drift.
Bruken av et areal kan raskt endres! (Se neste bilde)
22
Dette bilde er tatt samme dag som bildet over, med noen timer i mellom.
Bruken endrer seg raskt, arealtilstanden er den samme!
Grovt elevmateriale under oppdyrking.
Vente med å omklassifisere til fulldyrka inntil oppdyrkingen er ferdig.
En veit aldri hvordan det kommer til å gå…
Stranda
24
Fulldyrka eller overflatedyrka
Arealene skal klassifiseres slik de ville vært uten om trær eller bærbusker.
Drivus skal i dag klassifiseres som fulldyrka jord.
Vi vurderer å endre på dette, slik at drivhus med støpt såle eller anna fast dekke skal verte klassifisert som bebygd, medan bøyledrivhus uten fast dekke fortsatt vil vere jordbruksareal.
26
Kan du ikke pløye ned til vanlig pløyedybde, men arealet for det meste rydda og jevna i overflata, slik at en kan slå med maskin, så er det overflatedyrka areal.
Askøy kommune.
Foto: Oskar Puschmann
Det som ofte skiller overflatedyrka jord fra fulldyrka jorder:
Jordlaget er for grunt til å kunne pløyes.
Eller ha dypt jordlag, men er bare dyrka i overflaten.
Stein og blokk er ikke fjernet til vanlig pløyedybde - Sjekk med jordbor!
Kan ikke ha stein i overflaten som er til hinder for maskinell drift.
Arealet kan være noe oppstykket av steinhauer, blokker, treklynger og lignende.
28
Innmarksbeite:
Jordbruksareal som ikkje kan haustast maskinelt
Kulturpreg – må vere dominert av kulturgras og beitetålande urter.
Det kan verke vanskeleg, men treng ikkje kunne alle grasartane.
Ein kjem langt med å kjenne til eit lite knippe
NIBIO har laga ein eigen beiteflora for innmarksbeite Delt inn i:
Kulturgras
Beitetålande urter Skogsgras
Kulturugras
Gjengroingsartar
30
Kulturgras; grasartar som vert favorisert ved høgt beitetrykk, og som har god beiteverdi.
Urter som vert favorisert av beiting
32
Gras som høyrer naturleg heime i utmarka. Dei kan også ha ein viss beiteverdi, men vil verte fortrengt av kulturgras ved høgt beitetrykk.
Kulturugras
Fremma ved kultivering, men har ikkje beiteverdi
34
Typiske artar som kjem inn på eit innmarksbeite når beitertykket vert for lavt
36
Veileder for klassifisering av innmarksbeite
Etablering, dynamikk, vegetasjon, tresetting, rydding, inngjerding
Innmarksbite kan vere tresatt, men skal då ha glissen tresetting, med oppstamma tre, og uten nevneverdig oppslag og busksjikt..
Skal ha minst 50 % kulturgras og beitetålande urter. Når kronedekket vert tett, vert grasdekket glissent. Lystilgangen og groforhold er
avgjerande.
Ein kan verte lurt ved å sjå grasdekket frå sida slik som på bildet. Om ein går inn mellom trea og ser rett ned, vil ein gjerne sjå at grsasdekket er meir glissent.
Her er det tett kronedekke, men relativt god lystilgang frå sidene, som gjer at grasdekket likevel er tett nok.
Frå Tynset
38
Eks tilskudd til etablering av innmarksbeite, gjerde satt opp, tilskudd utbetalt.
Er likevel ikkje innmarksbeite i AR5 før grasdekket har minst 50 % kulturgras og beitetålande urter.
Må også vere tilstrekkeleg rydda for kvist og hogstavfall.
Dette er fortsatt ei hogstflate, ikkje innmarksbeite
Birkenes
Nyrydda areal der deler kan holde kravet til innmarksbeite, mens deler fortsatt er å betrakte som skog (hogstflate).
Skal registrere aktuell arealtilstand, ikke forskuttere utviklinga, men vente med å registrere arealet som innmaksbeite til grasdekket er tilfredsstillende!
40
Arealet er lagt inn av kommunen i kontinuerlig ajourhold 2012.
Arealet minner fortsatt om hogstflate i bildene en ser her som er fra 2013.
NIBIO tolker ikke lenger innmarksbeiter
Tar opp tvilstilfeller på skjermdelingsmøter. Merker areal vi er usikre på.
Endringer basert på bruk av arealet vil bli rettet opp i det periodiske ajourholdet.
42
Midlertidig ute av bruk – samme arealtilstand Bilde 2008 – i drift
Bilde 2013 - ute av bruk
Bilde 2016 – i drift
Litt om minsteareal på jordbruksareal Veiledende
44
Metadata er en måte å kommunisere på mellom kommunen og NIBIO.
To partar – Viktig at vi forstår kvarandre
Når: Dato som ligger til grunn for registreringen som er gjort.
Befaring vs flyfoto Datafangstdato:
Verifiseringsdato:
Hvordan: Informasjon om blant annet målemetode, nøyaktighet synbarhet
Hvem: Opphav
Eksempel:
Ortofoto er fra 2013.
Endra til fulldyrka jord, datert 2008.
Under periodisk ajourføring vil NIBIO tvile på denne registreringen.
Riktig bruk av dato og kvalitet gjør arbeidet lettere for alle parter.
46
Viktig å bruke riktig kode for målemetode!
Ved periodisk ajourhold ser NIBIO alltid på hvilken målemetode kommunen har lagt inn på sine registreringer i kontinuerlig ajourhold.
Hvilken dato og målemetode kommunen har lagt inn har stor betydning for hvordan vi tolker de aktuelle arealene.
82Lagt inn på kart, uten ortofoto (ikke feltbefaring)
45Sitter inne, kun ortofoto som hjelpemiddel (ikke feltbefaring) 96 Felt, med GPS (Husk feltdato)
81Felt, inntegnet på manus ved feltbefaring» (Husk feltdato)
• Datering: Viktig slik at vi vet når endringen ble utført i forhold til nye ortofoto.
• Arealtype (og grunnforhold): Endre arealtype kun dersom det ikke holder kravet til definisjonen
• Kvalitet (ortofoto/GPS/ annet): Viktig slik at det kan registreres med riktig målemetode, så det kommer fram om grensen er målt inn med GPS, lagt inn fra ortofoto, el.l
• Tegnet av: Mer internt for ansatte i kommunen som ikke endrer i basen selv, men overleverer manus til geodata/teknisk etat.
NB! Bør også notere på manuset grunnen til omklassifisering, slik at man husker det til senere.
(Eksempel: Er plantet med juletrær.)
48
Økonomisk kartverk gir deg direkte innsyn i opprinnelig
feltkartlegging, med informasjon om opprinnelig Arealtype, bonitet og grunnforhold. Det er sjelden at grunnforhold endrer seg.
Her er ØK lagt på manuskartet, det kan virke forstyrrende når en skal tegne.
Kan også bruke det som tilleggsinformasjon ved siden av, uten å ha det på manuskartet.
Anbefaler at de bruker manuskart frå kilden, gjerne med ØK-raster
49
ØK – Raster
Etablert markslag – felt fra 1960 til 1980 Alt er oppsøkt i felt
Jordbor ble benyttet
Sjølv om det er gammalt kan det gje oss verifulle opplysningar, som til dømes:
Om arealet har vore dyrka Grunnforhold
Opplysningar om dyrkbar jord Skogbonitet
Før hver leveranse av AR5 gjennomføres det et avklaringsmøte.
Her går vi igjennom de arealene vi ønsker å spørre kommunen om:
Ofte spørsmål i forhold til innmarksbeiteareal, enten de er gamle og grodd igjen eller om de er nye, og kanskje lagt inn for tidlig av
kommunen.
For tidlig omklassifisering av nydyrking
Endringer der dato ikke står i forhold til det vi ser i ortofoto Møtene er svært nyttige for oss, og vi tror de også er nyttige for kommunene.
Ulike farger på grenser - betyr ulik kvalitet og opphav – slik ser og forstår vi sammenheng og helhet
Vi har ortofoto i flere ulike årganger. Dette benyttes for helhetlig vurdering av arealene – her kan man se utvikling over tid.
Noen steder er det lagt ut flyfoto helt tilbake til 50-tallet Google streetview benyttes også som supplement der det er tilgjengelig
51
Vi er alle avhengige av godt samarbeid og god dialog
Vi stiller opp så langt det er mulig – vi besvarer gjerne spørsmål relatert til arealspørsmål og eventuelle omklassifiseringer når kommunen ringer oss.
Vi gjennomfører interne og eksterne kurs for en felles praksis og lik forståelse av markslagsfaget.
AR5 skal ikke tilpasses tilskuddsordningen
AR5 er lik for hele landet og tilpasses ikke til hver landsdel
53
55
57
Innmarksbeite som har hatt lavt beiterykk dei siste åra, men på dette området innanfor grinda er det fortsatt kulturgraset som dominerer, og denne delen vert klassifisert som innmarksbeite
2 AR5 feltkurs 2018
Foto: Gaute Arnekleiv
Litt lenger oppe er det høgare innslag avandre vekster, samt oppslag av lauvtre. Dette området vart vurdert til å ikkje lenger kunne klassifiserast som innmarksbeite
Under trekronene her er det knapt kulturgras å spore, så det kan ikkje klassifiserast som innmarksbeite. Det skal då vere skog; lauvskog med høg bonitet.
4 AR5 feltkurs 2018
Foto: Gaute Arnekleiv
Stort åpent område med godt grasdekke. Her er overflata jamn og slett, og arealet kan haustast maskinelt. Det vert difor riktig å klassifisere arealetsom overflatedyrka jord.
ØK-raster og betydningen av symboler:
Markslag er en del av Økonomisk Kartverk. Det ble etablert med analoge metoder som feltkartlegging, fotogrammetrisk konstruksjon, og kartografisk ferdigstilling.
På 80-tallet startet scanning av de analoge kartene til «produktet» ØK-raster.
(Nyere utgaver av raster blir avledet fra digitale vektordata og omtales som N5-raster).
Markslag gir en rekke opplysninger om arealene, spesielt om grunnlaget for planteproduksjon.
ØK-raster inneholder i tillegg opplysninger om navn, terrengforhold, vassdrag, bygninger, eiendommer, veier og andre tekniske anlegg mm.
Formålet med dette notatet er å forklare betydningen av de ulike symbolene, samt å gi eksempler på noen symbolkombinasjoner. Kunnskap om symboler og kombinasjon av disse er avgjørende for å få en helhetlig forståelse av den opprinnelige feltkartleggingen. Notatet gir også en kort oversikt over
klassifikasjonssystemet som er utgangspunktet for markslag i økonomisk kartverk.
Ajourføring av AR5 gjøres ved tolking av bilder, og med støtte i blant annet ØK-raster. For å kunne utføre dette arbeidet er det viktig å forstå ØK-raster.
Figurer som har ensartet markslag over en gitt størrelse, er avgrenset som kartfigurer med prikket grense på økonomisk kartverk. Der hvor det er registrert tre prikker på hver side av for eksempel en bekk,
eiendomsgrense, sti eller andre detaljer, indikerer dette at markslagsgrensa er sammenfallende med aktuell detalj.
Markslaget for hver figur er representert på kartet med et symbol eller kombinasjon av symboler (signatur) i henhold til klassifikasjonssystemet for markslag.
Følgende to begrep er brukt mye i dette notatet:
Figur: Sammenhengende areal med like egenskaper i henhold til Markslagsklassifikasjonen.
Signatur: Et symbol eller kombinasjon av symboler som beskriver egenskapene til en figur.
Til:
Fra: Markslagsfaglig gruppe ved Anja Opprettet: 20.08.2013
Endret:
Status Under arbeid
Fil: \\filsrv.ad.skogoglandskap.no\prod\ar5\markslagsfaglig_informasjon\instrukser og notater\godkjente skriv\ØK-RrasterSymboler med forklaring.docx
(2) Prinsipper for klassifikasjonen:
For mer informasjon les Markslagsklassifikasjonen fra 2001 og 2007.
Markslagsklassifikasjon er en inndeling av landarealet som i hovedsak bygger på:
arealtilstand
driftsforhold for jordbruk
produksjonsevne for skog
Arealtilstanden deler markslaget i klasser av jordbruksareal, skogareal og annet areal.
I tillegg til hovedkriteriene bygger klassifikasjonen på tilleggskriterium for bestemte arealgrupper:
Jordbruksareal og annet areal egnet for nydyrking (dyrkbar jord) blir delt inn etter vilkårene for maskinell jordbruksdrift.
Dyrkbar jord (dyrkingsjord) kan ha tilleggsopplysninger om stein og blokkinnhold, samt eventuelt behov for grøfting eller vanning etter oppdyrking.
Skogareal og annet areal egnet for skogproduksjon blir delt inn etter produksjonsevne for trevirke, og kan ha tilleggsopplysninger om bl.a. produksjonsøkning ved grøfting og skifte av bartreslag.
Myr og torvmark som kan nydyrkes eller benyttes til skogproduksjon blir inndelt etter torvdybde, omdanningsgrad og vegetasjon.
Minsteareal
(Merk: Dette er verdier som ble brukt ved opprinnelig feltkartlegging)
For å registrere et areal som egen figur, kreves det et gitt minsteareal. Generelt er det registrert arealer av mindre størrelse desto bedre marka er egnet for planteproduksjon.
Areal mindre enn 2 dekar ble vanligvis ikke registrert som eget markslag. Unntak er dyrka jord og øyer i dyrka jord som ble registrert ned til 0,5 dekar. For de fleste klassene ellers er minstearealet for figurer 5 dekar.
Er forskjellen mellom naboarealer i utmark bare en bonitetsklasse, må arealet være minst 5 dekar før det ble registrert som egen figur. Er forskjellen to bonitetsklasser, ble det registrert figurer ned til 2 dekar.
Minstearealet ved registrering av dyrkingsjord var:
2 - 5 dekar når arealet ligger nær inntil fulldyrka jord.
5 - 25 dekar når avstanden til vei, fulldyrka jord eller dyrkingsfelt er 0,5 - 1 km
25 - 100 dekar når avstand til vei, fulldyrka jord eller annen dyrkingsjord er mer enn 1 km.
Arealtilstand på jordbruksareal
Med vanlig pløyedybde menes ca.20 cm.
Fulldyrka jord krever i tillegg et visst jordlag.
Overflatedyrka jord og innmarksbeite der mer enn 50 % av arealet har mindre jorddybde enn 30 cm har i tillegg symbol for grunnlendt mark.
Med grasarter menes beitegras og beitetålende urter
Driftsforhold for jordbruk
All fulldyrka jord ble delt inn etter driftsforholdene for jordbruk på registreringstidspunktet. Eventuelt symbol for driftsforhold (A eller B) i kombinasjon med symbol for fulldyrka jord (=) karakteriserer de aktuelle driftsforholdene på arealet.
Dyrkbar jord
Jord som ikke er fulldyrka, men som kan fulldyrkes til lettbrukt eller mindre lettbrukt jord. Dyrkbar jord er enten overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, annen jorddekt fastmark eller myr, og som har symbolet A eller B på kartet.
For at et areal skal bli klassifisert som dyrkbar jord må det kunne gi rimelig og sikker grasavling. Det må holde bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddybde, stein- og blokkinnhold, terrengforhold og størrelse.
All dyrkbar jord blir delt inn i klassene lettbrukt og mindre lettbrukt etter driftsforholdene for jordbruk etter en eventuell dyrking. Dyrkbar jord på tungbrukt areal blir ikke registrert.
Symbol for driftsforhold (A og B) i kombinasjon med andre symboler for
arealtilstand enn fulldyrka jord viser altså at arealet kan dyrkes, og karakteriserer de potensielle
(4)
Arealtilstand for skog og anna areal
Dyrka mark og dyrkbarjord
Skogreisingsmark på fastmark
Skogareal kan ha tilleggsopplysninger om produksjonsøkning ved grøfting og skifte av bartreslag, samt om vanskelige driftsforhold.
Visse former for skogfrie fastmarksarealer (f.eks.
annen jorddekt fastmark) kan også ha noen av disse tilleggsopplysningene.
Tilleggsymbolene på skogareal og
skogreisingsmark på fastmark står alltid i kombinasjon med symbol for arealtilstand eller symbol for bonitet.
(6)
Myr og torvmark
Myr
Myr er areal med minst 30 cm tykt torvlag, og som på overflata har preg av myr.
Torvmark
Torvmark er skogareal med minst 30 cm tykt torvlag, men som på overflata ikke har preg av myr.
All myr og torvmark som kan nydyrkes eller benyttes til skogproduksjon har tilleggsopplysninger om torvdybde, omdanningsgrad og vegetasjon.
Disse opplysningene blir samlet i et eget symbol -
"myrkosten". Stammen i myrkosten er en horisontal strek. I endene på denne er det føyd til haker.
Omdanningsgraden går fram av høyre del av kosten, torvdybden og vegetasjonstypen av venstre del.
ØK-raster til bruk under ajourføring:
Markslagsfigurene er på kartet avgrenset med prikket linje og/eller av andre naturlige avgrensninger som for eksempel veier og vann. Markslagsfigurene inneholder en markslagssignatur som karakteriserer markslaget.
En markslagssignatur består av ett eller flere symboler som gir opplysninger om:
Arealtilstand
Driftsforhold for jordbruk
Produksjonsevne for skog med tilleggsinformasjon om potensiell produksjonsøkning
Dyrkingsjord med tilleggsinformasjon om stein- og blokkinnhold, dreneringsgrad mm.
Grunnforhold
Egenskaper for myr og torvmark
(I DMK er disse opplysningene representert med ulike verdier til egenskapene:
ATIL, ASKOG, TSKOG, JORD og MYR)
Eksempler på signaturer slik de framstår i ØK-raster
Fravær av symboler
Ved bruk av ØK-raster til ajourføring og andre formål er det viktig å være oppmerksom på at «fravær» av symboler i ØK-raster også kan gi informasjon om arealet.
Eksempel: .
I den siste signaturen i eksempelet under er steinprikken er utelatt
Det betyr at arealet tilhører den laveste klassen for steininnhold. Det vil si at arealet er dyrkingsjord, men med lavere stein/blokkinnhold enn de to andre signaturene.
(8)
Hva betyr fravær av symboler i ØK-raster
ØK-raster inneholder symboler for bonitet: L, M, H og S.
Manglende symbol for bonitet betyr Impediment
ØK-raster inneholder symboler for grunnforhold: Grunnlend, Blokkmark, Fjell i dagen.
Manglende symbol for grunnforhold betyr Jorddekt
ØK-raster inneholder symboler for driftsforhold i jordbruksareal: A og B Manglende symbol for driftsforhold betyr Tungbrukt jord
ØK-raster inneholder symboler for «naturlig» åpen fastmark i utmark.
Men mangler ofte symbol på tun.
ØK-raster inneholder ikke symboler for bebygd, vann, vei eller isbre.
Markslagsgrenser som er sammenfallende med gjerder, bekker eller liknende «1-streksdetaljer» er kun markert på ØK-raster med korte sekvenser bestående av 3 prikker.
Hva er ikke er med i AR5
AR5 inneholder ikke informasjon om driftsforhold i jordbruket.
AR5 inneholder ikke informasjon om dyrkingsjord og tilhørende blokkmengde eller dreneringsgrad.
AR5 inneholder ikke tilleggsinformasjon om skogreisingsmark.
AR5 inneholder ikke tilleggsinformasjon om myr (myrkoster).
