Seksuell omgang uten samtykke
Skal det straffeforfølges som voldtekt?
Kandidatnummer: 536
Leveringsfrist: 25. november 2021 Antall ord: 16041
i Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ... 1
1.1 Tema og problemstilling ... 1
1.2 Metode ... 2
1.3 Avgrensning ... 3
1.4 Begrepsbruk ... 4
1.5 Den videre fremstillingen ... 4
2 DEN NORSKE SEKSUALLOVGIVNINGEN ... 4
2.1 Straffeloven § 291 – den objektive gjerningsbeskrivelsen ... 4
2.1.1 «Seksuell omgang» ... 4
2.1.2 «Vold eller truende atferd» ... 5
2.1.3 «Bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» . 6 2.1.4 En oppsummering av § 291 ... 7
2.2 Straffeloven § 297 – den objektive gjerningsbeskrivelsen ... 8
2.2.1 «Seksuell handling» ... 8
2.2.2 «Samtykke» ... 8
2.3 Forholdet mellom § 291 og § 297 ... 9
2.4 Tidligere vurderinger av et samtykkevilkår ... 10
3 RETTSPRAKSIS ... 12
3.1 Frifinnende avgjørelser ... 12
3.1.1 Nachspieldommen ... 12
3.1.2 Ekskjærestedommen ... 13
3.1.3 Gråtedommen ... 14
3.2 Dømt etter straffeloven § 297 ... 14
3.2.1 Hotelldommen ... 14
3.2.2 Vaktmesterdommen ... 15
3.3 Oppsummering ... 16
3.4 Dommerens kompetanse ved valg av straffebud ... 17
3.5 Bevisvurdering ... 18
4 INTERNASJONALE AVTALER ... 19
4.1 Innledning ... 19
4.1.1 Den europeiske menneskerettskonvensjon ... 19
4.1.2 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon ... 20
ii
4.1.3 Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner
i nære relasjoner ... 21
4.1.4 Konvensjonens overvåkningsorgan ... 22
4.2 Oppsummering ... 23
5 DE NORDISKE LANDENE ... 24
5.1 Innledning ... 24
5.1.1 Den svenske seksuallovgivningen ... 24
5.1.2 Erfaringer fra Sverige ... 26
5.1.3 Den danske seksuallovgivningen ... 29
6 SAMTYKKEBASERT VOLDTEKTBESTEMMELSE I NORGE ... 31
6.1 En oppsummering av gjeldende rett ... 31
6.2 Voldtektsbegrepet i utvikling ... 32
6.3 Revidering av straffeloven § 291 ... 34
6.4 Strafferammen ... 35
6.5 Begrepet «voldtekt» ... 36
7 FORSLAG TIL LOVENDRING ... 37
7.1 Revidering av straffeloven § 297 ... 37
LITTERATURLISTE ... 40
1 1 Innledning
1.1 Tema og problemstilling
Voldtekt utgjør en av de mest alvorlige lovovertredelsene i strafferetten, og innebærer en grov krenkelse av den seksuelle integritet. Å gjennomføre seksuelle aktiviteter med en som ikke ønsker å delta, krenker menneskets grunnleggende frihet og selvbestemmelse over egen kropp.
Dagens voldtektbestemmelse forutsetter at gjerningspersonen anvender vold, trusler eller ut- nyttelse av et offer i en hjelpeløs tilstand. Det innebærer at det ikke nødvendigvis anses som voldtekt dersom en person sier nei til den seksuelle omgangen i de tilfeller der de alternative vilkårene i bestemmelsen ikke er oppfylt.1
Fra statistikken er det festrelaterte seksuallovbrudd som utgjør den største gruppen av anmeldte voldtekter i Norge. I 2017 var 98 prosent av de tiltalte menn og hovedvekten var under 30 år.
Voldtekt er derfor et stort likestillingsproblem ettersom det er kvinner som i størst grad blir utsatt for seksuelle overgrep.2
Lov 20. mai 2005 nr. 28 (Straffeloven) kapittel 26 om seksuallovbrudd verner om ulike hensyn som omhandler ufrivillig seksuell kontakt. Fellestrekket for bestemmelsene er at kontakten opp- nås uten at det foreligger et fritt og reelt samtykke. Bestemmelsene i loven har blitt endret flere ganger, og tendensen er et økt fokus på å beskytte enkeltindivider mot seksuelle overgrep frem- for å beskytte samfunnsmoralen.3
Spørsmålet om voldtektsbestemmelsen bør endres slik at manglende samtykke blir et selvsten- dig vilkår i loven har vært oppe til vurdering i Stortinget gjentatte ganger. Med et vilkår om samtykke vil det være tilstrekkelig å domfelle tiltalte for voldtekt dersom det kan bevises at tiltalte har hatt seksuell omgang med en person som ikke har samtykket. Selv om forslaget ble nedstemt av de folkevalgte har spørsmålet med jevne mellomrom blitt heftig debattert i det offentlige rom.4
Gjennom internasjonale traktater er Norge forpliktet til å kriminalisere all seksuell omgang uten samtykke. Den mest sentrale avtalen på dette området er Istanbulkonvensjonen som Norge ra- tifiserte i 2017. De senere årene har stadig flere europeiske land innført en samtykkebasert lov- givning. Sverige gjennomførte dette i 2018,5 og Danmark fulgte etter og implementerte et
1 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009).
2 Justis- og beredskapsdepartementet (2019 – 2022) s. 6.
3 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 210.
4 Innst. 188 S (2017 – 2018).
5 Brottsbalk kapittel 6 § 1.
2
samtykkevilkår januar 2021.6 Det norske straffelovrådet, som jobber på oppdrag fra Justis – og beredskapsdepartementet, skal levere en utredning om den norske seksuallovgivningen høsten 2022.7
I denne oppgaven vil jeg ta for meg det overordnede spørsmålet om det er behov for å innføre et vilkår om samtykke i straffelovens § 291 sett i lys av straffelovens § 297 og våre internasjo- nale forpliktelser. Problemstillingen er hvilke typetilfeller vil samtykke som rettslig vilkår fange opp som ikke allerede er omfattet av voldtektsbestemmelsen, og bør de typetilfellene i så fall straffeforfølges som voldtekt?
1.2 Metode
For å besvare spørsmålene vil jeg ta utgangspunkt i straffeloven. De sentrale bestemmelsene står i kapittel 26 om seksuallovbrudd. Den objektive gjerningsbeskrivelsen for voldtekt er for- ankret i § 291. Bestemmelsen tilsvarer i stor grad straffeloven fra 1902 § 192 første ledd første punktum. Lovendringen innebar ingen realitetsendringer, noe som betyr at eldre forarbeider og rettspraksis fortsatt er gjeldende ved tolkning av regelen.8
For å klarlegge innholdet i strl. § 291 vil jeg ta utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av ordlyden i bestemmelsen. Ettersom ordlyden i de alternative vilkårene kan tolkes vidt, vil jeg benytte relevante forarbeider som kan kaste lys over hva lovgiver har ment. Spesielt Ot. prp.
nr. 22 (2008 – 2009) gir en god oversikt over hvordan vilkårene skal forstås. Men også Ot.prp.
nr. 28 (1999 – 2000) og Ot.prp. nr. 20 (1991 – 1992) gir god veiledning. Jeg vil også benytte rettspraksis for å utdype hvordan vilkårene skal forstås der det er hensiktsmessig.
For å ta stilling til om det er behov for å innføre et samtykkevilkår i voldtektsbestemmelsen, er det relevant å undersøke om andre bestemmelser i straffeloven fanger opp tilfeller som faller utenfor strl. § 291. Ettersom strl. § 297 omhandler seksuell handling uten samtykke, vil jeg også tolke innholdet i denne bestemmelsen ved bruk av metoden jeg skisserte ovenfor for å klarlegge hvilke tilfeller bestemmelsen er ment å fange opp. Også § 297 er en videreføring av straffeloven 1902 § 200 første ledd, noe som betyr at eldre forarbeider og rettspraksis også er gjeldende her.9 Jeg vil benytte rettspraksis som empirisk materiale for å belyse hvordan strl. § 291 og § 297 blir anvendt i domstolen. Ettersom det er få avgjørelser fra Høyesterett de senere årene som omhandler voldtekt, har jeg valgt å analysere et tilfeldig utvalg av avgjørelser fra
6 Dansk straffelov § 216.
7 Regjeringen (2021).
8 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 438.
9 Ibid. s. 442.
3
lagmannsretten for å vurdere hvilke typetilfeller som faller utenfor § 291. Ettersom oppgaven tar for seg et lite utvalg av avgjørelser som er avsagt på dette området, er det ikke helt sikkert at avgjørelsene er representative. Det at avgjørelsene er avsagt av lagmannsretten betyr også at avgjørelsene ikke har den samme rettskildevekten sammenlignet med Høyesterett. Imidlertid kan avgjørelsene gi et innblikk i hvordan bestemmelsene blir benyttet i praksis. Ettersom det blir avsagt flere dommer som omhandler seksuallovbrudd i lagmannsretten i løpet av året, er det av stor interesse å se hvordan strl. § 291 og 297 blir benyttet i de konkrete sakene. Jeg har valgt å lage egne navn på avgjørelsene der det er hensiktsmessig.
Ettersom Norge er forpliktet, gjennom internasjonale avtaler, til å kriminalisere all seksuell omgang uten samtykke, vil jeg vurdere om voldtektsbestemmelsen er i overenstemmelse med de sentrale traktatene på dette området, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen, Kvinnekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen. For å avgjøre om Norge overholder sine for- pliktelser, vil jeg trekke inn en avgjørelse avsagt av den Europeiske Menneskerettsdomstolen, M.C mot Bulgaria.10 Fordi Istanbulkonvensjonen inneholder en egen artikkel som kriminalise- rer seksuell omgang uten samtykke, vil jeg tolke bestemmelsen etter reglene i Wienkonvensjo- nen for å vurdere om den norske seksuallovgivningen er i overenstemmelse med traktaten. Jeg vil også trekke inn uttalelser fra ulike overvåkningsorganer som kan bidra til å kaste lys over utfordringer med den norske seksuallovgivningen, slik den er utformet i dag.
Ettersom både Sverige og Danmark har innført en samtykkebasert lovgivning, er det av inter- esse å se på deres valg av ordlyd i loven og deres erfaringer på området. Selv om det ikke har en formell rettskildemessig vekt, er dette land vi har store likhetstrekk med.
På bakgrunn av de funnene jeg gjør i oppgaven, vil jeg til slutt vurderer om typetilfeller som faller utenfor voldtektsbestemmelsen i strl. § 291 bør straffeforfølges som voldtekt.
1.3 Avgrensning
Straffeloven § 291 inneholder alternative vilkår for voldtekt. Bestemmelsens bokstav a og b omhandler tilfeller der gjerningspersonen utfører seksuell omgang med en annen, mens bokstav c rammer tilfeller der gjerningspersonen får en annen til å ha seksuell omgang med seg selv.
Jeg vil avgrense mot vilkåret i bokstav c siden fokuset i denne oppgaven retter seg mot tilfeller der gjerningspersonen har seksuell omgang med en annen.
Ved lovrevisjonen i 2000 ble grov uaktsom voldtekt inkludert i loven.11 Når skyldkravet utvides fra forsett til uaktsomhet, kan det føre til at flere tilfeller fanges opp av loven. Jeg har imidlertid
10 M.C v. Bulgaria no. 39272/98.
11 Straffeloven § 294.
4
rettet fokuset mot den objektive gjerningsbeskrivelsen og dermed avgrenset mot de subjektive vilkårene.
1.4 Begrepsbruk
I seksuallovgivningen benyttes ulike begreper som retter seg mot den seksuelle handlingen etter alvorlighetsgraden. Begrepene har til felles at de omfatter handlinger av seksuell karakter, det innebærer at handlingen retter seg mot en kjønnslig aktivitet. Det stilles ikke krav om at hand- lingen er seksuelt motivert. «Samleie», «seksuell omgang» og «seksuell handling» er sentrale begreper i forståelsen av bestemmelsene i seksuallovgivningen, og som et overbegrep vil jeg benytte «seksuell aktivitet». Begrepene er ikke definert i loven, men forståelsen av begrepene er utpenslet i forarbeidene.12 Begrepene vil bli definert i oppgavens kapittel 2.
1.5 Den videre fremstillingen
I den videre fremstillingen vil jeg i kapittel 2 klarlegge hvilke tilfeller som omfattes av vold- tektsbestemmelsen i strl. § 291, slik den er utformet i dag. Jeg vil videre se på hvilke tilfeller strl. § 297 fanger opp, og hvordan de to bestemmelsene skal forstås sett opp mot hverandre. I kapittel 3 vil jeg analysere hvordan strl. § 291 og § 297 blir benyttet i praksis. I kapittel 4 og 5 drøfter jeg så de internasjonale forpliktelsene og ser på utformingen av den samtykkebaserte lovgivningen i Sverige og Danmark. Til slutt, i kapittel 6 og 7, vurderer jeg hvordan Norge skal straffeforfølge seksuell omgang uten samtykke.
2 Den norske seksuallovgivningen
2.1 Straffeloven § 291 – den objektive gjerningsbeskrivelsen
For å kunne vurdere om det er behov for å innføre et samtykkevilkår i strl. § 291 må det først klarlegges hvilke tilfeller som omfattes av bestemmelsen slik den er utformet i dag. Bestem- melsen inneholder ulike beskrivelser av hva som defineres som voldtekt. I bokstav a finner vi den opprinnelige formen for voldtekt der gjerningspersonen benytter vold eller truende atferd, mens bokstav b omfatter tilfeller der offeret er bevisstløs eller befinner seg i en hjelpeløs til- stand. Felles for alternativene er at vilkåret om «seksuell omgang» må foreligge.
2.1.1 «Seksuell omgang»
Strl. § 291 omfatter lovbrudd som omhandler «seksuell omgang». Ordlyden «seksuell omgang»
tilsier at gjerningspersonen må ha utført en aktivitet med et seksuelt innhold mot fornærmede.
I forarbeidene går det frem at samleie anses som seksuell omgang. Lovgiver har også lagt til grunn at begrepet skal forstås noe videre slik at også samleielignende forhold faller inn under ordlyden.13 Hva som ligger i begrepet har vært oppe for høyesterett en rekke ganger, og det er
12 Ot. prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 211.
13 Ot.prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 25.
5
slått fast at fysisk berøring mellom partenes kjønnsorgan med og uten samleielignede bevegel- ser er omfattet. Det stilles ikke krav til hvor kvalifisert berøringen har vært.14 Det regnes også som seksuell omgang hvis en mann fører sin penis mellom fornærmedes lår og holder den rolig eller beveger den. Det kreves ikke at han får sædavgang.15 Likeledes anses samleielignede be- vegelser mot offerets bare mage eller seteparti som seksuell omgang. Masturbasjon, oralsex og å føre en eller flere fingre inn i kvinnens skjede er også omfattet av begrepet.16
Kvalifiserer den seksuelle aktiviteten som «seksuell omgang», må det videre vurderes om gjer- ningspersonen utførte handlingen ved bruk av «vold eller truende atferd» eller om fornærmede var «bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen».17
2.1.2 «Vold eller truende atferd»
Strl. § 291 bokstav a beskriver den tradisjonelle formen for voldtekt. Etter bestemmelsen går det frem at den som skaffer seg seksuell omgang med noen gjennom «vold eller truende atferd», kan straffes med fengsel. Bestemmelsen tar sikte på å ramme «den som skaffer seg» den sek- suelle omgangen. Det må derfor foreligge en årsakssammenheng mellom voldselementet eller den truende atferden som blir utført og den seksuelle omgangen.18
Vilkåret «vold» er svært vidt og kan omfatte alle grader av vold. Det omfatter alt fra at offeret blir holdt fast, til kvelertak, slag, spark og bruk av våpen. Enhver form for maktbruk mot for- nærmedes kropp med mål om å overvinne enhver motstand er omfattet av vilkåret. Det er uten betydning om fornærmede settes ut av stand til å forsvare seg eller om handlingen gjennomføres uten at den fornærmede har forsøkt å gjøre motstand. Volden må rette seg mot offerets person, retter den seg mot andre, må tilfellet vurderes etter alternativet «truende atferd». Foreligger det et tilfelle der en tredjemann på forhånd har slått offeret bevisstløs, faller tilfellet under bokstav b i bestemmelsen.19
Hvor terskelen ligger for hva som anses som vold har vært oppe i Høyesterett. I Rt. 1989 s. 979 konkluderte førstvoterende med at det forelå «vold» når den tiltalte hadde tatt «tak rundt sin 16 år gamle niese B og klemte henne hardt inntil seg».
Det alternative vilkåret «truende atferd» omfatter atferd som innebærer frykt for liv og helse, men kan etter omstendighetene også omfatte andre trusler. Truslene trenger ikke å omfatte
14 Rt.1970 s. 1110.
15 Rt. 2002 s. 436.
16 Ot.prp. nr. 20 (1991 – 1992) s. 14.
17 Straffeloven § 291.
18 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 216.
19 Ibid.
6
forhold som er straffbare. Forarbeidene viser til eksempler der trusler om å sette ut rykter om fornærmede eller anmelde vedkommendes kriminelle handlinger til politiet, kan omfattes av vilkåret. Trusler som gjennomføres både ved ord eller handling omfattes av bestemmelsen. Det er videre ikke relevant om gjerningspersonen vil gjennomføre trusselen dersom han ikke får sin vilje. Imidlertid må trusselen være av en slik art at fornærmede tror på trusselen og at trusselen gir grunnlag for den seksuelle omgangen.20
Om handlingen anses som «vold» eller «truende atferd» må vurderes konkret i hver enkelt sak.
Om handlingen omfattes av det ene vilkåret eller av begge, er situasjonsbetinget. Videre krever det mindre styrke i overgrepet dersom den fornærmede er mindreårig eller befinner seg i en annen sårbar situasjon.21
2.1.3 «Bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen»
I strl. § 291 bokstav b reguleres forhold der den fornærmede er «bevisstløs eller av andre grun- ner ute av stand til å motsette seg handlingen». Bestemmelsen ble overført fra en mildere straf- febestemmelse i § 293 i 2000. Målet med lovendringen var å presisere at forhold som bokstav b tar sikte på å omfatte, kan være like alvorlige som den opprinnelige formen for voldtekt etter bokstav a.22
Det første alternativet i bokstav b tar sikte på å beskytte den som er «bevisstløs». Etter ordlyden omfatter dette tilfeller der fornærmede har mistet bevisstheten. Fra forarbeidene går det frem at all form for bevisstløshet er omfattet av bestemmelsen. Tilfeller der den fornærmede sover eller er hypnotisert omfattes også av vilkåret. Det er uten betydning om bevisstløsheten skyldes syk- dom, fysiske skader eller den fornærmede selv, slik som ved selvforskyldt rus.23
Det alternative vilkåret «av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen» er også dekket av bestemmelsen. Etter ordlyden omfatter bestemmelsen tilfeller der fornærmede er be- visst, men av andre grunner ikke kan yte motstand mot gjerningspersonen. Fysisk funksjons- nedsettelse der fornærmede er lam eller psykiske forhold som utmattelse eller lignende omfat- tes.24 Fra rettspraksis er det flere ganger slått fast at cerebral parese oppfylte vilkåret.25
20 Ot.prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 112.
21 Ibid.
22 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 216.
23 Ibid.
24 Ibid.
25 Rt. 1961 s. 547.
7
I forarbeidene vises det også til forhold der den fornærmede har være sterkt påvirket av alkohol eller andre rusmidler.26 I HR-2020-587-U var det enighet om at en kvinne med en alkoholpro- mille på 2,0 ble omfattet av bestemmelsen. Tilfeller der fornærmede blir rammet av sterk angst slik at vedkommende ikke klarer å gjøre fysisk motstand kan også rammes av vilkåret.27 Selv om fornærmede har samtykket til handlingen i bevisst tilstand, gir ikke dette gjerningsper- sonen rett til å benytte seg av samtykket etter at bevisstløsheten er inntrådt. Det fritar heller ikke for straff at gjerningspersonen tror at vedkommende i bevisst tilstand ville ha samtykket.28 I Rt.
2003 s. 687 kom imidlertid retten til det motsatte. I denne saken ble det tatt stilling til om sek- suell omgang som ble innledet når begge var våkne, og som fortsatte etter at kvinnen hadde sovnet, ble ansett som voldtekt. Her konkluderte Høyesterett med at dette tilfellet falt utenfor.
I vurderingen la retten vekt på at den seksuelle omgangen ikke hadde vært mer inngripende overfor fornærmede etter at hun sovnet, sammenlignet med handlingen før søvnen inntrådte.29 2.1.4 En oppsummering av § 291
Etter en tolkning av den objektive gjerningsbeskrivelsen i strl. § 291 omfatter voldtektsbestem- melsen et bredt spekter av uønsket seksuell omgang. Det er klart at tilfeller som inneholder tilstrekkelig grad av vold eller trusler omfattes av voldtektsbestemmelsen. Det samme gjelder hvis fornærmede sover eller er bevisstløs. Det følger ikke direkte av ordlyden i strl. § 291 at det må foreligge et samtykke fra partene for at den seksuelle omgangen skal være straffri. Imidlertid vil elementer av vold eller trusler fra gjerningspersonen utelukke et samtykke, det samme gjel- der i situasjoner der offeret er bevisstløs eller befinner seg i en situasjon som gjør det krevende for offeret å yte motstand.
Alt tatt i betraktning kan likevel tilfeller der offeret gjør lite eller ingenting for å vise at den seksuelle omgangen er uønsket falle utenfor § 291. Det vil altså finnes tilfeller der den seksuelle omgangen er ufrivillig, men som ikke fanges opp av strl. § 291 ettersom hendelsen ikke faller inn under de alternative vilkårene. Fra rettspraksis er det slått fast at tilfeller der fornærmede på grunn av høyt alkoholinntak ikke er bevisstløs, men er ute av stand til å yte motstand, omfattes.
Det samme gjelder hvis fornærmede blir rammet av sterk angst eller såkalt «frozen fright».
Imidlertid er det ikke klare holdepunkter for at situasjoner der offeret gjør lite eller ingen mot- stand faller inn under bestemmelsen. I den forbindelse er strl. § 297 av interesse ettersom be- stemmelsen eksplisitt krever at det må foreligge et samtykke fra begge parter for at den seksuell handling skal være straffri.
26 Ot. prp. nr. 22. (2008 – 2009) s. 216.
27 Rt. 2003 s. 495.
28 Matningsdal (2016) s. 192.
29 Rt. 2003 s. 687 avsnitt 17.
8
2.2 Straffeloven § 297 – den objektive gjerningsbeskrivelsen
Ifølge strl. § 297 kan den som utfører «seksuell handling» mot noen som ikke «samtykker» bli straffet med bot eller fengsel i inntil 1 år.
2.2.1 «Seksuell handling»
Ordlyden «seksuell handling» tilsier at bestemmelsen omfatter tilnærmelser av seksuelt innhold mot en annen. I forarbeidene står det at vilkåret omfatter de fleste tilfeller av seksuell trakasse- ring av fysisk art mot fornærmede, men også psykiske tilnærminger kan være straffbart. Berø- ring som for eksempel kyssing på munnen eller andre steder på kroppen og beføling utenpå og innenfor klærne er typiske eksempler på seksuell handling. Berøring av fornærmedes kjønns- organ eller bryster omfattes også av vilkåret.30 Fra rettspraksis kan HR-2019-611-U tjene som et eksempel. I denne saken var ankeutvalget enig med lagmannsretten i at forholdene ble ansett som seksuelle handlinger etter at den tiltalte hadde tatt den fornærmede på rumpa og presset henne mot en mur samtidig som han kysset henne uten samtykke. De fysiske handlingene ble sett i sammenheng med uttalelser om at gjerningspersonen ønsket å ha sex med fornærmede.
Når det gjelder hvor den nedre grensen går for hva som anses som «seksuell handling», har førstvoterende i Rt. 2006 s. 431 uttalt at det blant annet beror på hvor på kroppen berøringen har skjedd. Om berøringen skjer på bar hud hos fornærmede eller utenpå klærne er vanligvis av stor betydning. I avsnitt 11 ble det fastslått at det må foretas en konkret vurdering av situasjonen for å avgjøre om forholdet er å anse som «seksuell handling».
Hvor grensen går før handlingen kvalifiseres som seksuell omgang må vurderes konkret ut ifra intensiteten på befølingen. Har gjerningspersonen berørt offerets kjønnsorgan skal bevegelse av en viss intensitet anses som masturbasjon, og forholdet skal behandles etter § 291.31 Et ek- sempel på dette er Rt. 2008 s. 917 der en far ved flere anledninger hadde befølt sin datters underliv og stukket en finger inn i jentas skjede. Retten anså forholdet som seksuell omgang.
2.2.2 «Samtykke»
Videre legger bestemmelsen opp til at den seksuelle handlingen må rette seg mot en person som ikke har «samtykket». Hvordan et samtykke skal uttrykkes for at handlingen skal være straffri sier bestemmelsen ingenting om. Fra forarbeidene går det frem at et samtykke ikke trenger å være uttrykkelig, det er nok med konkludent atferd. Forutsetningen er at den fornærmede var i en situasjon der vedkommende hadde mulighet til å gi samtykke. Om det forelå et samtykke
30 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 240.
31 Ot.prp. nr. 20 (1991 – 1992) s. 14.
9
beror på en helhetsvurdering av situasjonen. Et sentralt moment er at fornærmede ikke befant seg i en voldelig eller truende situasjon.32
2.3 Forholdet mellom § 291 og § 297
Ved innføringen av straffeloven av 1902 ble det lagt til grunn at seksuell handling også omfatter seksuell omgang og samleie.33 Denne forståelsen synes å ha blitt fraveket mot årtusenskiftet. I forarbeidene fra 1999 – 2000 står det at «seksuell omgang med en annen uten vedkommendes samtykke er i seg selv ikke straffbart i dag»,34 men understreker videre at voldtektsbestemmel- sen forutsetter manglende frivillighet hos fornærmede. Det foreligger ikke et uttrykkelig straff- barhetsvilkår om samtykke, men den objektive gjerningsbeskrivelsen er slik utformet at be- stemmelsen ikke vil komme til anvendelse dersom det foreligger et samtykke.
Straffeloven § 291 og § 297 opererer med ulik terminologi vedrørende den seksuelle aktiviteten, det er derfor noe uklart hvordan samspillet mellom de to bestemmelsene skal forstås. Etter en tolkning av ordlyden «seksuell omgang» i § 291 er det klart at bestemmelsen tar sikte på å ramme de grove tilfellene av seksuallovbrudd, mens «seksuell handling» rammer mindre alvor- lige hendelser. En slik forståelse støttes av Magnus Matningsdal. Han sier at bestemmelsen i § 297 regulerer seksuallovbrudd av mindre grov karakter. Han skriver at «seksuell handling av- grenses oppad mot seksuell omgang» og at bestemmelsen i § 297 «omfatter andre former for berøring av annens legeme som har kjønnslig karakter».35 Det kan derfor tolkes som at hand- linger som karakteriseres som «seksuell omgang» etter § 291 ikke er omfattet av begrepet «sek- suell handling» i § 297 ettersom den sistnevnte bestemmelsen tar sikte på å ramme mindre alvorlige seksuallovbrudd.
Hvis det går et skille mellom disse bestemmelsene innebærer det at norsk lovgivning har et samtykkekrav ved mindre alvorlige seksuallovbrudd, som avgrenses mot grovere tilfeller. Re- sultatet er da at det krever samtykke for å beføle en annens underliv, men ikke å ha sex med vedkommende.
En logisk forståelse av strl. § 291 og § 297 er imidlertid at seksuell omgang uten samtykke er straffbart etter § 297 ettersom seksuell handling uten samtykke er det. I de tilfeller der det fo- religger seksuell omgang, men vilkårene ellers i § 291 ikke er oppfylt, står det i forarbeidene at det «bør vurderes om bestemmelsen om seksuell handling uten samtykke kan anvendes for å
32 Ot.prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 116.
33 Robberstad (2018).
34 Ot.prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 46.
35 Matningsdal (2016) s. 274.
10
dekke i hvert fall visse sider av handlingen».36 Lovgiver legger til grunn at forhold som kvali- fiseres som seksuell omgang også har et vern etter § 297. Hva lovgiver legger i «visse sider» er ikke utdypet. Matningsdal mener det er «klart at § 297 kan anvendes [...] idet vilkåret for straff etter § 297 er overoppfylt».37 Selv om det kan virke som at Matningsdal avgrenser mellom
«seksuell omgang» og «seksuell handling», kan uttalelsen om at vilkåret i 297 er «overoppfylt»
tas til inntekt for at «seksuell omgang» er en kvalifisert form for «seksuell handling».
Anne Robberstad tar til orde for at det er klart at ufrivillig sex er straffbart etter strl. § 297, og avfeier argumenter om at bestemmelsen ikke kan benyttes ved samleie. Hun mener at problemet heller er at § 297 blir benyttet i for liten grad av jurister i dag.38
I stedet for å snakke om «grensen oppad» mot seksuell omgang, bør det vurderes hvor den nedre grensen for seksuell omgang går, slik at seksuallovbrudd som kvalifiseres som seksuell omgang alltid er seksuell handling. Foreligger det seksuell omgang uten samtykke skal alternativene i § 291 vurderes. Dersom ingen av disse alternativene er oppfylt i den gitte hendelsen, skal forhol- det behandles etter § 297. En slik forståelse av loven innebærer at vi har et samtykkekrav i norsk seksuallovgivning. Spørsmålet er derfor ikke om det skal innføres et samtykkevilkår i seksual- lovgivningen, men om det er behov for å innføre dette i voldtektsbestemmelsen.
2.4 Tidligere vurderinger av et samtykkevilkår
Diskusjonen om det skal innføres et vilkår om samtykke i voldtektsbestemmelsen har røtter tilbake på 1990-tallet. Ved revisjon av seksuallovgivningen i 2000 ble det vurdert om alle for- mer for seksuell omgang uten samtykke skulle omfattes av voldtektsbestemmelsen, slik at manglende samtykke skulle være nok til å bli domfelt for voldtekt. Flertallet i utvalget mente at et krav om samtykke fra begge parter ikke ville «tilføre voldtektsbestemmelsen noe».39 Etter gjeldende rett var manglende frivillighet indirekte regulert i de alternative vilkårene i § 291, det var derfor ikke ønskelig å endre bestemmelsen. De mente at en samtykkebasert bestemmelse ville rette et større fokus på fornærmedes atferd, og at det ville bli stilt strengere krav til for- nærmedes måtte å uttrykke motstand på. Hvis det ble et økt fokus på samtykke fremfor tvang ville spørsmålet om gjerningspersonen forsto at fornærmede ikke frivillig gikk med på seksuell omgang bli mer sentralt i bevisvurderingen.40
36 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 222.
37 Matningsdal (2016) s. 277.
38 Robberstad (2020).
39 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 218.
40 Ibid.
11
Justisdepartementet var enig med flertallet og sluttet seg til begrunnelsen. Departementet frem- hevet at seksuell omgang uten samtykke ikke ville være spesielt praktisk. Man argumenterte med at tilfeller av seksuell omgang uten samtykke ofte innebar at andre vilkår i bestemmelsen var oppfylt, slik at bestemmelsen uansett kom til anvendelse. Videre ble det lagt vekt på at manglende samtykke ville være et krevende bevistema. Det ble også pekt på hensynet til nor- disk rettsenhet og vist til at ingen av de nordiske landene hadde et samtykkevilkår i sin vold- tektbestemmelse.41
Mindretallet argumenterte for at voldtektsbestemmelsen burde inneholde et vilkår om sam- tykke. Det ville gi fornærmede en større mulighet til å bli hørt av politiet og av rettsapparatet.
Slik den gjeldende bestemmelse var utformet, ble det fokusert mer på de kvalifiserte elementene som tvang, trusler og hjelpeløshet enn frivillighet mellom partene. I de tilfeller der fornærmede ikke kunne vise til fysiske tegn på vold, kunne det stilles spørsmål ved fornærmedes troverdig- het, noe mindretallet mente at var uheldig.42
Det var enighet mellom flertallet og mindretallet om at et samtykkevilkår kunne fange opp en
«restkategori» av ufrivillig seksuell omgang, med det var usikkert hvilke tilfeller denne utvi- delsen av bestemmelsen ville dekke ettersom bevissituasjonen i flere tilfeller var svært kre- vende. Det ble derfor konkludert med at det ikke var ønskelig med et vilkår om samtykke i voldtektsbestemmelsen ved revideringen i 2000.43
Spørsmål om et samtykkevilkår har vært oppe flere ganger, senest i 2017. Da foreslo represen- tanter fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at Regjeringen skulle foreslå en endring av strl. § 291 som tydeliggjorde at seksuell omgang uten samtykke var straffbart. Forslagsstil- lerne mente at voldtektsbestemmelsen ikke fanget opp alle tilfeller av det som var voldtekt. De mente at et vilkår om samtykke ville gi fornærmede et bedre vern ettersom vedkommende ikke aktivt måtte motsette seg den seksuelle omgangen eller bevise at det forelå vold eller trusler.
Forslagsstillerne mente det skulle være nok å ikke samtykke.44 Men heller ikke denne gangen fikk forslaget tilstrekkelig tilslutning på Stortinget, også denne gangen mente flertallet at vold- tektsbestemmelsen dekket de ønskede tilfellene, og at bestemmelsen måtte ses i sammenheng med strl. § 297 og resten av seksuallovgivningen.
Den senere tiden har stadig flere kvinner stått frem med sine historier om uønsket samleie. Selv om det ikke forelå fysisk tvang, ble det gjennomført samleie som opplevedes som voldtekt.
41 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 218 – 219.
42 Ibid.
43 Ot. prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 221.
44 Innst. 188 S (2017 – 2018).
12
Statistikken viser at ni prosent av kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet. Over halvparten av overgrepene skjer før kvinnen har fylt 18 år. Regjeringen har derfor kommet med en hand- lingsplan der et sentralt moment er å vurdere endringer i seksuallovgivningen. Selv om forslaget om å innføre et samtykkebasert vilkår har blitt nedstemt gjentatte ganger, skal Straffelovrådet vurdere om lovgivningen er tilstrekkelig. Deres arbeid er ikke begrenset til voldtektsbestem- melsen, men man skal se på utformingen og sammenheng mellom de ulike reglene i seksual- lovgivningen, slik at reglene samlet gir den beste beskyttelsen mot seksuelle overgrep. Utred- ningen skal leveres innen 15. desember 2022.45
3 Rettspraksis
For å få et innblikk i hvordan strl. § 291 og § 297 blir benyttet i praksis kan avgjørelser fra lagmannsretten tjene som eksempler. Avgjørelsene som er trukket frem i dette kapittelet er et utvalg av avgjørelser fra lagmannsretten som omhandler seksuell omgang. Ettersom det er av- gjørelser fra en lavere instans har ikke de den samme rettskildemessige vekten sammenlignet med avgjørelser fra Høyesterett.46 Imidlertid kan dommene gi et innblikk i hvordan den norske påtalemyndigheten og domstoler forholder seg til spørsmål som knytter seg til seksuallovbrudd.
3.1 Frifinnende avgjørelser 3.1.1 Nachspieldommen
I Nachspieldommen (LH-2020-149096) ble en 23 år gammel mann tiltalt for å skaffe seg sek- suell omgang med en kollega som ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Tiltalte hadde løftet den fornærmede opp på en murkant, skjøvet trusen hennes til side og fingret og slikket hennes kjønnsorgan. Fornærmede forklarte i retten at hun hadde gitt utrykk for at hun ikke ønsket den seksuelle omgangen og hadde forsøkt å ta hånden hans bort. Kvinnen var påvirket av alkohol og hasj og var ikke i stand til å motsette seg handlingen ytterligere. Tiltalte forklarte at han ikke spurte fornærmede om hun ønsket den seksuelle aktiviteten, men mente han ville merket det dersom hun ikke var med på det. Flertallet tok ikke endelig stilling til de objektive vilkårene i straffebudet ettersom de konkluderte med at skyldkravet ikke var oppfylt.
Mindretallet la på sin side stor vekt på tiltaltes forklaring under avhøret hos politiet. Der beskrev tiltalte fornærmede som annerledes, at hun ikke sov, men var borte på grunn av narkotiske stoffer. Mindretallet mente det ikke var noe i hendelsesforløpet som indikerer at kvinnen ønsker den seksuelle omgangen, og la til grunn at tiltalte fikk gjennomført den seksuelle omgangen fordi fornærmede ikke klarte å gjøre motstand. Mindretallet fant derfor tiltalte skyldig.
45 Regjeringen (2021).
46 Andenæs (2009) s. 96 – 97.
13
I saken var det enighet om at det forelå seksuell omgang, flertallet kom midlertidig til at skyld- kravet ikke var oppfylt. Hvis det var et vilkår om samtykke i strl. § 291 kunne hendelsen blitt fanget opp av bestemmelsen ettersom det var holdepunkter for at kvinnen ikke ønsket å delta.
At kollegene kysset tidligere på kvelden er ikke nok til at det foreligger et samtykke senere på kvelden, samtykke må foreligge på hendelsestidspunktet. At kvinnen tok hånden hans bort viste at handlingen var uønsket. Hennes passivitet under den seksuelle omgangen kan heller ikke anses som et samtykke. Beskrivelsen fra tiltalte i politiavhøret indikerte at fornærmede var pas- siv til handlingen som ble utført. Ettersom strl. § 291 ikke er en samtykkebasert lov kan dom- men også kritiseres for at strl. § 297 ikke ble benyttet. I forarbeidene til bestemmelsen står det at et samtykke ikke trenger å gis uttrykkelig, at det er nok med konkludent atferd.47
3.1.2 Ekskjærestedommen
Et annet eksempel der retten konkluderte med frifinnelse etter voldtektsbestemmelsen er Ekskjærestedommen (RG-2009-979). I denne saken ble en 24 år gammel mann tiltalt for å ha voldtatt sin ekskjæreste. Det var enighet blant dommerne i lagmannsretten at det var gjennom- ført samleie mellom partene, slik at vilkåret om seksuell omgang var oppfylt. Spørsmålet var om samleiet var gjennomført ved hjelp av vold eller truende atferd. Retten konkluderte med at det ikke var utøvet vold selv om tiltalte hadde holdt fornærmede nede med sin egen kroppsvekt under den seksuelle omgangen. Kroppsvekten fra mannen, da han lå over kvinnen, kunne ikke alene anses som vold. Selv om retten kom frem til at tiltalte hadde hatt seksuell omgang med fornærmede uten at fornærmede ønsket det, frifant retten mannen. Retten sa at det ikke var tvil om sin avgjørelse ettersom det ikke var ført bevis med kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at tiltalte hadde tvunget fornærmede til å ha sex med seg ved bruk av vold eller truende atferd.
Det som er interessant i avgjørelsen er at lagmannsretten mente det var klare holdepunkter for at det ikke er utøvd vold. Når en mann legger hele sin kroppsvekt over en kvinne vil det være svært krevende for kvinnen å gjøre fysisk motstand mot den uønskede atferden. I forarbeidene står det at vilkåret «vold» skal tolkes vidt. Lovgiver har lagt til grunn at vilkåret omfatter enhver form for makt mot fornærmedes kropp med mål om å overvinne motstand.48 Ettersom tiltalte la hele sin kroppsvekt over fornærmede må det kunne anses som et tilfeller der det blir benyttet makt. Det står også i forarbeidene at det er uten betydning om fornærmede er ute av stand til å forsvare seg eller om handlingen gjennomføres uten at fornærmede forsøkte å gjøre motstand.
Avgjørelsen kan derfor kritiseres for at det er lagt til grunn et for strengt krav til hva som skal anses som vold.
47 Ot. prp. nr. 28 (1999 – 2000) s. 116.
48 Ot.prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 215.
14
Avgjørelsen illustrerer også et tilfelle der fornærmede hadde gitt uttrykk for at hun ikke ønsket å ha samleie før hendelsen utspilte seg. Imidlertid gjorde hun ikke fysisk eller verbal motstand under den seksuelle omgangen. Hadde kvinnen gjort fysisk motstand kunne det blitt mer synlig at tiltalte benyttet makt for å overvinne motstanden fra fornærmede, slik at tilfellet hadde falt under § 291 bokstav a. Et vilkår om samtykke kunne også ført til domfellelse, ettersom kvinnen uttrykket at hun ikke ønsket å ha sex med tiltalte og forholdt seg passiv under akten.
3.1.3 Gråtedommen
I Gråtedommen (LH-2015-18207) ble en ung mann tiltalt for å ha skaffet seg seksuell omgang med sin kjæreste ved vold eller truende atferd. Det som skiller saksforholdet fra de overnevnte dommene, er at samleiet ble frivillig innledet mellom partene. Etter at partene hadde holdt på en stund begynte fornærmede å gråte. Det ble bevist at tiltalte forsto at fornærmede ikke lenger ønsket den seksuelle aktiviteten, men fortsatte likevel en stund til. Spørsmålet for lagmannsret- ten var om tiltalte hadde skaffet seg seksuelle omgang ved hjelp av vold eller truende atferd. At fornærmede begynte å gråte var klare tegn på at kvinnen ikke ønsket å fortsette samleiet. Retten konkluderte likevel med at det ikke var holdepunkter for vold eller truende atferd, og frifant mannen.
Saksforholdet i Gråtedommen er krevende ettersom samleiet innledes på lovlig måte mellom paret, men som utvikler seg til å bli et spørsmål om voldtekt. At fornærmede begynte å gråte under aktiviteten indikerte at hun ikke ønsket den seksuelle omgangen. Det trenger likevel ikke å bety at tiltalte hadde en voldelig eller truende atferd. Selv om voldsbegrepet skal tolkes vidt og at terskelen for hva som ansens som trusler ikke trenger å inneholde forhold som er straff- bare, må handlingen være av en slik art at den gir grunnlag for den seksuelle aktiviteten. Det at paret hadde en forhistorie med mye krangling kunne føre til at kvinnen følte seg tvunget til å gjennomføre samleiet. På den andre siden hadde tiltalte sex med sin kjæreste, og selv om han hold på en stund etter at kvinnen begynte å gråte, er det usikkert hvor lenge dette var.
I saken var det ikke holdepunkter for at tiltale hadde benyttet vold eller truende atferd, men handlingen var et brudd på den seksuelle integritet hos fornærmede. Et vilkår om samtykke i voldtektsbestemmelsen kunne derfor fanget opp dette tilfellet. Ettersom seksuell omgang er et kvalifisert tilfelle av seksuell handling, kunne strl. § 297 også være relevant i denne sammen- heng.
3.2 Dømt etter straffeloven § 297 3.2.1 Hotelldommen
De overnevnte avgjørelsene illustrerer tilfeller av seksuell omgang uten samtykke som førte til frifinnelse etter voldtektsbestemmelsen. Imidlertid er det flere avgjørelser der både strl. § 291 og § 297 blir benyttet. Et eksempel er en avgjørelse fra lagmannsretten i 2013, Hotelldommen
15
(LG-2013-105162). I dette tilfellet frifant domstolen tiltalte etter voldtektsbestemmelsen, men straffedømte på bakgrunn av seksuell handling uten samtykke. Gjerningspersonen var en 20 år gammel mann som ble tiltalt for å ha seksuell omgang med en jevngammel kvinne som var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Han ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten for å ha gjennomført seksuelle handlinger som fornærmede ikke sam- tykket til.
I denne saken var fornærmede og hennes venninne på hotelltur i Stavanger. De unge kvinnene kom i kontakt med tiltalte og hans kompis som inviterte dem med på fest samme kveld. Da venninnene gikk tilbake til hotellet for natten ble tiltalte og hans kompis med. Det var enighet mellom partene at det ikke lå noen forventing om at noe seksuelt skulle skje mellom dem. Utpå natten våknet imidlertid fornærmede av at tiltalte hadde en eller flere fingre i hennes skjede samtidig som tiltalte presset sin penis mot hennes underliv. Da fornærmede oppdaget hva som foregikk endret hun stilling i sengen slik at tiltalte ikke skulle komme til. Etter en stund fortsatte tiltalte med å ta kvinnens hånd på hans penis, da reagerte fornærmede med å trekke hånden til seg og spurte hvorfor buksene hennes var på knærne. Den seksuelle aktiviteten ble kvalifisert som «seksuell omgang» av retten.
Videre sa flertallet av dommerne at det ikke var «tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmel- sen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp», det som må vurderes er om «fornærmede faktisk sov eller var ute av stand til å motsette seg den seksuelle hand- lingen». Det var uklart hvor lenge den fornærmede sov under hendelsesforløpet, og selv om kvinnen hadde drukket flere enheter alkohol den kvelden hadde hun vært ute og røyket på et tidligere tidspunkt, det ble dermed lagt til grunn at hun var i stand til å motsette seg handlingen.
«At hun på grunn av søvnighet ikke reagerte kraftigere, er ikke ensbetydende med at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen». Retten konkluderte med at de objektive vilkårene for domfellelse etter voldtektsbestemmelsen ikke var til stede.
Avgjørelsen illustrerer, i likhet med de andre avgjørelsene, at det ikke er nok at fornærmede fysisk viser at hun ikke ønsker den seksuelle omgangen ved å snu seg unna eller å ta bort hånden til tiltalte, det er heller ikke nok å verbalt si stopp for at hendelsen skal defineres som voldtekt etter strl. § 291. Lagmannsretten mente likevel at det var bevist at tiltalte kunne straffes for lovovertredelse av seksuell handling uten samtykke. Den tiltalte ble derfor dømt til fengsel i 6 måneder. Avgjørelsen illustrerer hvordan strl. § 291 blir tolket og anvendt og hvordan strl. § 297 kan fange på tilfeller som faller utenfor voldtektsbestemmelsen.
3.2.2 Vaktmesterdommen
I Vaktmesterdommen (LF-2018-76465) var saksforholdet noe annerledes sammenlignet med de overnevnte avgjørelsene. Hendelsen utspilte seg ikke i en festrelaterte sammenheng, men i en
16
vaktmesterbod midt på dagen. I dette tilfellet var det en 71 år gammel mann som ble tiltalt for å ha gjennomført seksuelle handlinger med en kvinne på 30 år uten hennes samtykke. Hand- lingen mannen gjennomførte kvalifiserte som «seksuell omgang» ettersom han hadde stukket en eller flere fingre i kvinnens skjede. Siden de alternative vilkårene i strl. § 291 ikke var til stede ble det tatt ut tiltale etter § 297.
Det som er interessant i denne avgjørelsen er hvordan lagmannsretten vurderte vilkåret om samtykke. Retten la til grunn at vilkåret ikke krever at det må foreligge et uttrykkelig samtykke, men at konkludent atferd er nok. For å vurdere om det forelå samtykke foretok retten en samlet vurdering av hendelsen. I vurderingen ble det lagt vekt på at tiltalte og fornærmede hadde et nært og tillitsfullt forhold der det aldri hadde vært noen seksuell tilnærming mellom partene tidligere. Før den seksuelle omgangen ble innledet hadde tiltalte forsøkt å kysse fornærmede, men fornærmede reagerte med å snu seg unna. Det var dermed ingenting i hendelsesforløpet som ga tiltalte holdepunkter for at fornærmede ønsket den seksuelle omgangen. Fornærmede ble overrumplet av tiltaltes handlinger og kvinnen beskrev sin reaksjon med at hun ble «stiv som en stokk» og klarte av den grunn ikke å komme seg unna situasjonen. Retten konkluderte på den bakgrunn med at det ikke forelå samtykke til den seksuelle omgangen, og tiltalte ble dømt til 6 måneder fengsel etter § 297.
Handlingen som ble utført av tiltalte karakteriseres som seksuell omgang etter strl. § 291, men retten mente at ingen av handlingsalternativene passet ettersom det ikke ble benyttet vold eller truende atferd. Siden fornærmede beskrev sin reaksjon med at hun ble «stiv som en stokk»
kunne det vurderes om dette innebar en såkalt «frozen fright» reaksjon, slik at handlingen kunne bli dømt etter strl. § 291 bokstav b.
3.3 Oppsummering
De overnevnte avgjørelsene illustrerer tilfeller av seksuell omgang der fornærmede ikke ønsket den seksuelle aktiviteten. Hotelldommen og Vaktmesterdommen viser at vi har et samtykkevil- kår i seksuallovgivning. Selv om hendelsene ikke defineres som voldtekt, er det straffverdige handlinger som førte til domfellelse. Strl. § 297 fanger dermed opp tilfeller som kvalifiseres som seksuell omgang uten at de alternative vilkårene i strl. § 291 er til stede.
I både Nachspieldommen, Ekskjærestedommen og Gråtedommen konkluderte lagmannsretten med frifinnelse etter voldtektsbestemmelsen. Spørsmålet er hvorfor påtalemyndigheten ikke valgte å ta ut tiltale mot gjerningspersonen etter § 297, om seksuell handling uten samtykke. I alle tre avgjørelsene er det holdepunkter for at fornærmede ikke samtykket til den seksuelle omgangen. I Nachspieldommen tok fornærmede bort hånden til tiltalte, i Ekskjærestedommen uttrykket fornærmede at hun ikke ønsket å ha sex med tiltalte og i Gråtedommen begynte for- nærmede å gråte under samleiet. I alle tre tilfellene er det holdepunkter for at grensen for den
17
seksuelle integritet har blitt krysset uten at fornærmede ønsket det. Selv om det kan diskuteres om de alternative vilkårene i § 291 var oppfylt, er det handlinger som er straffverdig ettersom ønsket om den seksuelle omgangen ikke var gjensidig. Er det slik som Robberstad påpeker, at påtalemyndigheten «glemmer» å bruke § 297?49 Ettersom de tre avgjørelsene er handlinger som kvalifiseres som seksuell omgang, kan det være en mulighet at påtalemyndigheten blir for opp- tatt av å definere forholdet som «seksuell omgang» fremfor å vurdere om de alternative vilkå- rene i § 291 er tilstrekkelig oppfylt.
Hvis det er slik at sentrale bestemmelser i seksuallovgivningen blir oversett, er det et sterkt argument for å ryddes opp i lovgivningen. Videre kan det vurderes om domstolen, på eget ini- tiativ, kan trekke inn § 297 i de tilfeller der dommerne mener at forholdet faller utenfor § 291.
3.4 Dommerens kompetanse ved valg av straffebud
Straffeprosessloven (strpl) § 38 regulerer forholdet mellom tiltalebeslutningen fra påtalemyn- digheten, og hva domstolen kan avgjøre ved dom i saken. I bestemmelsens andre ledd står det at domstolen ikke er bundet av det straffebudet som er fremsatt i tiltalen. Imidlertid er det gjen- nom rettspraksis og juridisk teori oppstilt noen begrensninger.50
Det avgjørende er at endringene som domstolen gjør må omfatte «samme forhold». I juridisk teori står det at «samme forhold» foreligger dersom forholdet har samme faktisk og rettslig identitet med den opprinnelige tiltalen.51 I denne oppgaven legges det til grunn at det er snakk om det samme faktiske forhold. Spørsmålet er om domstolen kan dømme etter et annet straffe- bud enn det påtalemyndigheten har oppgitt i tiltalen. Høyesterett har lagt til grunn at det stilles krav om at straffebudet ikke har en «vesentlig annen rettslig karakter enn den som er oppgitt i tiltalen».52 Videre har retten utpenslet noen momenter av betydning for å avgjøre dette. Det skal blant annet legges vekt på om straffebudene tar sikte på å beskytte samme type interesser, om gjerningsbeskrivelsene har store likhetstrekk og om det er stor forskjell på strafferammene.53 Det er lagt til grunn at såkalte «gradsforbrytelser», slik som for eksempel kroppskrenkelse og kroppsskade, utgjør «samme forhold» i strpl. § 38.54
Formålet med strl. § 291 og strl. § 297 er å beskytte den seksuelle integritet. Selv om ordlyden i bestemmelsene er ulikt utformet, er den rettslige karakteren i de to bestemmelsen ikke vesens- forskjellig. Det er derfor klare holdepunkter for at de to bestemmelsene tar sikte på å beskytte
49 Robberstad (2020).
50 Keiserud (2021) Kommentar til § 38.
51 Ibid.
52 Rt. 2011 s. 172 avsnitt 19.
53 Ibid.
54 Ertzeid (2018) s. 152.
18
samme interesse. De grunnleggende trekkene ved gjerningsbeskrivelsen har også store likhets- trekk, ettersom seksuell omgang anses som en kvalifisert form for seksuell handling. Begge bestemmelsene bygger også på at den seksuelle aktiviteten har vært ufrivillig fra den fornær- medes side. Når det gjelder strafferammen, er det stor forskjell på de to bestemmelsene. I strl.
§ 291 kan gjerningspersonen dømmes til fengsel i inntil 10 år. Inneholder den seksuelle om- gangen samleie, setter strl. § 292 opp en minstestraff på 3 år. Strl. § 297 har en betydelig mildere strafferamme, der gjerningspersonen kan straffes med fengsel inntil ett år. Ettersom det i denne sammenhengen er spørsmål om domstolen kan trekke inn strl. § 297 inn i en tiltalebeslutning som omhandler § 291, mener jeg det er grunnlag for dette ettersom strafferammen er betydelig lavere i strl. § 297.
Etter en vurdering av stprl. § 38 kan domstolen trekke inn strl. § 297 i tilfeller der påtalemyn- digheten har tatt ut tiltale etter strl. § 291, men retten ikke finner det tilstrekkelig bevist at de alternative vilkårene i § 291 er oppfylt. Igjen kan Nachspieldommen, Ekskjærestedommen og Gråtedommen trekkes inn som eksempler der domstolen kunne benyttet sin kompetanse etter strpl. § 38, og subsumert forholdet under strl. § 297.
3.5 Bevisvurdering
I de overnevnte avgjørelsene er det lett å kritisere påtalemyndigheten for ikke å benytte strl. § 297 i større grad. På den andre siden er seksuallovbrudd ofte unndratt fra andre vitners obser- vasjoner. Bevisvurderingen i disse sakene er derfor krevede. De sentrale bevisene i saken er fornærmedes og tiltaltes forklaring. I mange tilfeller foreligger det motstridende forklaringer om det seksuelle lovbruddet har funnet sted. I slike tilfeller er det alminnelig anerkjent at dom- stolen må kunne domfelle ut ifra en troverdighetsvurdering. En fellende dom kan bygge på fornærmedes forklaring selv om den ikke sammenfaller med den siktede, så lenge det samlede bevisbildet gir sikkerhet om at den tiltalte har utført handlingen som er beskrevet av fornær- mede.55 Forklaringer som anses som troverdig fra fornærmede innebærer blant annet at forkla- ringen er konsistent umiddelbart etter hendelsen, etterfølgende anmeldelse og avhør av politiet, samt forklaringer i domstolen(e).56
Hotelldommen er et eksempel der det var vitner til stede under den seksuelle aktiviteten. Lag- mannsrettens flertall konkluderte med at det forelå klare holdepunkter for at fornærmede ikke hadde samtykket til den seksuelle omgangen. Vurderingen bygget på at fornærmede hadde en troverdig forklaring, som ble underbygget av vitneforklaringen til de to andre som befant seg i rommet. Venninnen og kompisen merket støtvise bevegelser og hørt at fornærmede hadde sakt et svakt stopp.
55 HR-2020-2330-U.
56 Rt. 2011 s. 641 premiss 28.
19
I Ekskjærestedommen ble det konkludert med at tiltalte ikke hadde benyttet vold. Fornærmede forklarte at hun forsøkte å gjøre motstand da tiltalte bar henne inn på soverommet ved å ta tak i dørkarmen. Da tiltalte tok av henne buksa forklarte hun at han tok tak i hestehalen hennes for å holde henne nede. Hadde retten funnet det bevist at kvinnen gjorde motstand, er det større grunn til å tro at vilkåret om vold var oppfylt. Det var trolig det påtalemyndigheten la til grunn og kanskje derfor ikke prosederte på strl. § 297.
I Gråtedommen finner vi også et tilsvarende bevisproblem. Her knyttet det seg usikkerhet rundt om tiltalte holdt fornærmedes hender ned mot senga etter at han skjønte at fornærmede ikke lenger ønsket å ha sex. I denne saken forklarte fornærmede seg ulikt i politiavhøret, i tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte derfor med at det ikke var tilstrekkelig bevist at tiltalte holdt fornærmedes hender som ledd i maktmisbruk.
Selv om det innføres et vilkår om samtykke i voldtektsbestemmelsen, vil bevissituasjonen fort- satt være den samme. Ofte er det ikke tolkning av loven eller grensedragningen som er vanske- lig ved seksuallovbrudd, men den krevende bevissituasjonen. Dette gjelder spesielt for saker der det ikke har vært vold involvert, slik at fornærmede kan dokumentere fysiske merker på kroppen. At det ikke er vitner til stede og et høyt alkoholinntak bedrer ikke situasjonen. I tidli- gere vurderinger av å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse har nettopp dette vært et argument mot å endre loven.57 Om voldtektsbestemmelsen revideres til å bli en samtykkeba- sert bestemmelse trenger derfor ikke å bety at antall straffedømte øker.
4 Internasjonale avtaler 4.1 Innledning
Seksuallovbrudd er ikke bare et problem i Norge, gjennom internasjonalt samarbeid ønsker verdenssamfunnet å finne gode strafferettslige ordninger på området. Flere internasjonale trak- tater forplikter medlemsstatene til å straffeforfølge seksuallovbrudd på en effektiv måte. Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon og Europarå- dets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner i nære relasjoner er sent- rale her.
4.1.1 Den europeiske menneskerettskonvensjon
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ble vedtatt av Europarådet 4. november 1950, og anses som det menneskerettsinstrumentet som har størst betydning internasjonalt.
EMK forplikter medlemsstatene til å avstå fra handlinger som krenker menneskerettighetene.
Konvensjonen inneholder også krav til statene om å iverksette positive tiltak for å sikre borger- nes rettigheter. Forpliktelsene håndheves av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
57 Ot. prp. nr. 22 (2008 – 2009) s. 218 – 219.
20
Domstolen bidrar til rettsutvikling ved å tolke og fastlegge innholdet i traktaten. Konvensjonen ble inkorporert i norsk lov i 1999, og den skal ved motstrid med annen norsk lovgivning gå foran.58
EMK inneholder ingen bestemmelse som eksplisitt omhandler voldtekt. Imidlertid har spørs- målet om statenes plikt til å straffeforfølge voldtekt vært oppe i EMD i saken M.C mot Bulga- ria.59 Saken gjaldt voldtekt av en 14 år gammel jente. Domstolen tok utgangspunkt i EMK artikkel 3 og 8 og utledet fra bestemmelsene at konvensjonen påla medlemsstatene en positiv forpliktelse til å straffeforfølge voldtekt. Dommerne uttalte at voldtektsbegrepet skulle tolkes i tråd med samfunnsutviklingen og at flere europeiske stater ikke lenger krever at det må fore- ligge elementer av vold, men at manglende samtykke kunne være nok. EMD viste videre til at voldtektsofre ofte ikke yter fysisk eller psykisk motstand på grunn av ulike psykologiske fak- torer eller frykt for at gjerningspersonen skulle benytte vold. I avgjørelsen står det videre at staten var forpliktet til å straffeforfølge alle tilfeller av seksuell omgang der en av partene ikke samtykket, også i de tilfeller der vedkommende ikke ytet motstand. EMD påpekte flere svak- heter ved den bulgarske etterforskningen, blant annet dårlig oppfølging av troverdigheten i for- klaringer fra tiltalte og vitner. Domstolen konkluderte med at det var vesentlige mangler i et- terforskningen, og dømte Bulgaria for konvensjonsbrudd på artikkel 3 og 8.
Avgjørelsen kan tas til inntekt for at medlemsstatene er forpliktet til å straffeforfølge all seksuell omgang uten samtykke. Det kan stilles spørsmål om den nasjonale lovgivningen må endres slik at den inneholder et samtykkebasert vilkår i voldtektsbestemmelsen. Saken M.C mot Bulgaria rettet seg mot mangler ved etterforskning. Ifølge dommen er medlemsstatene forpliktet til å utforme en lovgivning som kriminaliserer all ufrivillig seksuell kontakt mellom partene, men det kan ikke utledes fra avgjørelsen at lovovertredelsen skal få merkelappen «voldtekt».
4.1.2 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) ble vedtatt 18 desember 1979. Konvensjonens formål er å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven, og den skal i likhet med EMK ved motstrid med annen norsk lov gå foran.60
Konvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som skal sikre at kvinner har samme rettig- heter som menn. Ettersom kvinner er mer utsatt for seksuelle overgrep, er voldtekt et stort like- stillingsproblem, likevel inneholder ikke konvensjonen noen bestemmelse som direkte
58 Menneskerettsloven §§ 2 og 3.
59 M.C v. Bulgaria no. 39272/98.
60 Menneskerettsloven §§ 2 og 3.
21
omhandler voldtekt. Kvinnediskrimineringskomiteen, som er konvensjonens overvåkningsor- gan, kom derfor med en generell anbefaling som omhandlet vold mot kvinner i 2012, med en oppdatering i 2017. En av anbefalingene var at voldtektsbestemmelsen skulle baseres på mang- lende frivillighet mellom partene.61
Konvensjonen overvåkes gjennom jevnlige rapporter fra medlemsstatene til komiteen.62 Komi- teen, som består av uavhengige eksperter på kvinners rettigheter, kommer deretter med merk- nader og anbefalinger. I november 2017 kom komiteen med merknader til Norge vedrørende utformingen av voldtektsbestemmelsen. Komiteen påpekte at den norske bestemmelsen ikke var i tråd med den internasjonale menneskerettsstandarden. Under overskriften «Gender-based violence against women» anbefalte komiteen at Norge skulle «adopt a legal definition of rape in the Penal Code that places lack of free consent at its centre».63 Ettersom den norske bestem- melsen inneholder vilkår om vold, trusler og hjelpeløshet, anbefalte komiteen at manglende samtykke skulle være det sentrale i vurderingen.
Hvis det er slik at Norge ellers ikke oppfyller traktaten, må voldtektsbestemmelsen endres. Ob- servasjonene fra overvåkningsorganet er imidlertid ikke rettslig bindende for medlemslandene.
De er et uttrykk for komiteens syn vedrørende sentrale spørsmål knyttet til konvensjonen. Ko- miteen har heller ikke myndighet til å benytte sanksjonsmidler dersom statene ikke følger opp komiteens anbefalinger. Uttalelser fra komiteen kan likevel ha stor politisk påvirkning.64 Det er derfor grunn til å tro at rapporten som Justis- og beredskapsdepartementet skal levere til Stor- tinget høsten 2022, vil inkludere anbefalingene i diskusjonen om å innføre et samtykkevilkår i voldtektsbestemmelsen.65
4.1.3 Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner i nære relasjoner
En nyere traktatforpliktelse som Norge har signert, er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Konvensjonen trådte i kraft i 2011, og har som formål å fremme et internasjonalt samarbeid mot vold og over- grep mot kvinner. Norge ratifiserte avtalen i 2017. Gjennom konvensjonen er Norge forpliktet til å treffe de tiltak som er nødvendige for å kriminalisere og straffeforfølge seksuell vold og voldtekt gjennom lovgivning og andre relevante tiltak. Konvensjonen pålegger statene å
61 CEDAW/C/GC/35.
62 Kvinnekonvensjonen artikkel 18.
63 CEDAV/C/NOR/CO/9 s. 8 bokstav f.
64 United Nations (2021).
65 Regjeringen (2021).
22
kriminalisere alle tilfeller av seksuell omgang der den ene parten ikke samtykker, også der den fornærmede ikke gjør motstand.66
Artikkel 36 regulerer seksualforbrytelser. Ved tolkningen av avtalen er det ordlyden som er utgangspunktet for å klarlegge innholdet.67 I bokstav a går det frem at medlemslandene er for- pliktet til å kriminalisere ufrivillig penetrering vaginalt, analt eller oralt med en annens kropps- del eller gjenstand. Bestemmelsen omfatter handlinger som dekkes av begrepet «seksuell om- gang» i strl. § 291. Så langt er den norske voldtektsbestemmelsen i tråd med artikkel 36 a.
Videre krever artikkel 36 a at det foreligger samtykke for at handlingen skal være straffri. Etter den norske voldtektsbestemmelsen er det ikke et vilkår om samtykke. Strl. § 291 definerer vold- tekt med henvisning til tvang, trusler eller hjelpeløshet, mens artikkel 36 legger vekt på frivil- lighet mellom partene. Det kan derfor argumenteres for at strl. § 291 er for snever i sin defini- sjon sammenholdt med forpliktelsene i konvensjonen. Hvis bestemmelsen i stedet eksplisitt slår fast at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt, vil definisjonen av voldtekt samsvare med konvensjonen. Imidlertid står det ikke i artikkel 36 at handlingene som skisseres opp i bokstav a skal defineres som voldtekt. Det norske myndigheter er forpliktet til, er å kriminalisere vagi- nalt, analt og oral penetrering av en annens kropp uten samtykke. Bestemmelsen kan derfor ikke tolkes som et absolutt krav om å definere den seksuelle aktiviteten som voldtekt.
Etter artikkel 36 bokstav b skal også andre seksuelle handlinger mot en person uten samtykke kriminaliseres. Ordlyden i bestemmelsen sammenfaller i stor grad med strl. § 297. Som drøftet tidligere i oppgaven omfatter begrepet «seksuell handling» også «seksuell omgang», slik at handlingene som står i artikkel 36 er kriminalisert etter norsk seksuallovgivning.
At den norske voldtektsbestemmelsen ikke oppstiller et generelt vilkår om samtykke, men hel- ler har et straffebud som inneholder samtykkeutelukkende omstendigheter, er i tråd med avta- len. Ettersom medlemslandene står fritt til å velge utformingen av straffebudene, kan strl. § 297 benyttes som rettsgrunnlag, selv om merkelappen på handlingen ikke er voldtekt. Den norske lovgivningen bygger på et vilkår om samtykke, selv om dette ikke kommer eksplisitt til uttrykk i § 291. Det er derfor holdepunkter for å si at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser.
4.1.4 Konvensjonens overvåkningsorgan
Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence (GREVIO) er Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan. Organet skal føre tilsyn med alle medlemsstater og sørge for at konvensjonsforpliktelsene blir fulgt. Det norske Likestillings – og diskrimineringsombudet sendte for første gang inn en rapport til tilsynsorganet i desember
66 Istanbulkonvensjonen artikkel 7 og 36.
67 Wienkonvensjonen artikkel 31.
23
2020 der det ble gitt innspill, anbefalinger og oversikt over hvilke utfordringer Norge har i forbindelse med traktaten. Rapporten utdyper i liten grad hvordan den norske seksuallovgi- vingen er utformet, men viser til den pågående diskusjonen hos medlemsstatene om at all sex skal være frivillig. Ombudet trakk frem at det er behov for en ny gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, for å sørge for at lovens språk og terminologi blir mer presis.68 I Norsk skyggerapport til Istanbulkonvensjonen, som ble publisert høsten 2020, har 13 ikke- statlige organisasjoner bidratt med sin ekspertise på ulike områder knyttet til konvensjonen.
Rapportens formål er å være et supplement og et bidrag ved siden av den statlige rapporten fra Likestillings – og diskrimineringsombudet for å sikre at Norge overholder konvensjonen. Rap- porten viser til at den norske voldtektbestemmelsen definerer voldtekt som det å skaffe seg seksuell omgang gjennom vold, trusler, eller med en person i en hjelpeløs tilstand. Bestemmel- sen legger opp til at politiet og domstolen skal legge vekt på de kvalifiserte omstendighetene i lovbestemmelsen, i stedet for å fokusere på kvinnenes frie vilje sett i lys av de omstendigheter handlingen utspillet seg i. Med en voldtektbestemmelse som er tydelig på at det kreves sam- tykke fra begge parter, vil ansvaret i større grad overføres til overgriperen. Et samtykkekrav vil styrke kvinnens frie vilje, og endre den tradisjonelle oppfatningen om at voldtekt må inneholde et element av tvang. Organisasjonene bak rapporten anbefaler en gjennomgang av dagens sek- suallovgivning. De mener loven bør revideres og tilføres en samtykkebasert voldtektbestem- melse.69
4.2 Oppsummering
På bakgrunn av de internasjonale traktatene er Norge forpliktet til å kriminalisere all seksuell omgang uten samtykke. Hvordan den nærmere lovreguleringen skal utformes er overlatt til hvert enkelt medlemsland. Det er ikke et absolutt krav om at seksuell omgang uten samtykke skal defineres som voldtekt. Internasjonalt er det en økende tendens å definere voldtekt som seksuell omgang uten samtykke, noe blant annet Sverige og Danmark har gjort. Likevel er re- videringen av seksuallovgivningen hos våre naboland ikke basert på krav i internasjonale avta- ler.70
Fra både skyggerapporten og rapporten fra Likestillings – og diskrimineringsombudet er det enighet om at lovens terminologi må revideres. Organisasjonene bak skyggerapporten mener på sin side at det er behov for en samtykkelov, mens rapporten fra ombudet er tilbakeholden med å utdype hva en revidering av seksuallovgivningen bør føre til.
68 Likestillings- og diskrimineringsombudet (2020).
69 Norsk skyggerapport til Istanbulkonvensjonen (2020).
70 Brå (2020) og LFF 2020-11-11 nr. 85.
