3 Opplysningerom kompetanse

(1)

RAPPORT

Taraldrud- Tiltaksplan

OPPDRAGSGIVER

ØstPlanAS

EMNE

Miljøgeologi

DATO/ REVISJON: 19. september2014/ 00 DOKUMENTKODE:125868-RIGm-RAP-002_rev00

(2)

125868-RIGm-RAP-002_rev00 19. september2014/ 00 Side2 av 12 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundensrettigheter til rapportener regulert i oppdragsavtalen.

Tredjeparthar ikkerett til å anvenderapporteneller deler av denneuten Multiconsultsskriftligesamtykke.

Multiconsulthar intet ansvardersomrapporteneller deler av dennebrukes til andreformål, på annenmåteeller av andreenn det Multiconsultskriftlig har avtalt eller samtykkettil. Deleravrapportens innholder i tillegg beskyttetav opphavsrett. Kopiering,distribusjon,endring,bearbeidelse eller annenbruk av rapportenkan ikkeskjeuten avtale med Multiconsult eller eventuellannenopphavsrettshaver.

(3)

00 19.9.2014 Tiltaksplan SRL SIR/ TDe SRL

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDETAV KONTROLLERTAV GODKJENTAV

MULTICONSULT| NedreSkøyenvei 2 | Postboks265Skøyen,0213Oslo| Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO910253 158MVA

RAPPORT

OPPDRAG Taraldrud- Håndteringav lavradioaktive alunskiferholdigemasser

DOKUMENTKODE125868-RIGm-RAP-002_

rev00

EMNE Miljøgeologi TILGJENGELIGHETÅpen

OPPDRAGSGIVERØst PlanAS OPPDRAGSLEDERSveinRagnarLysen

KONTAKTPERSONØstPlanASv/TerjeRønning ^UTARBEIDET^AV SveinRagnarLysen

ANSVARLIGENHET 1013OsloMiljøgeologi

GNR./BNR./SNR. 105/ 4 / 0 / Skiog 157/ 2 / 0 Ski

SAMMENDRAG

Statensstrålevern(SSV)har i brev datert 24.6.2014, pålagtÅslandNæringsparkEiendomASå utarbeideen tiltaksplan for deponertalunskiferpå Taraldrudi Skikommune.I brevet gir SSVogsåvarselom gjennomføringav tiltaksplanen.

Påleggeter gitt med hjemmel§ 7 og § 51 i Forurensningslovenmed tankepå å stanseradioaktivforurensningog produksjonav radioaktivtavfall.Multiconsulter engasjertav ØstPlanASfor å utarbeidetiltaksplanen.

Det er alleredeutarbeideten tiltaksplan(Multiconsultsrapport 125868-RIGm-RAP-001datert 10.4.2014)for

omplasseringav massenei deponietiht. påleggfra FylkesmanneniOsloog Akershus.Dennetiltaksplanen er omtalt i påleggetfra SSV,sådet ansesderfor at innholdet alleredeer kjent for SSV.

Foreliggendetiltaksplanvil i hovedsakbelysede forholdsomknytter segtil innholdetav uran og andre radioaktive nuklideri deponiet,og håndteringenav massenei forbindelsemedutgravingog ny deponeringfor å unngå radioaktiv forurensningundertiltaksgjennomføringen.

Det lagt til grunnerfaringerfra prosjekteringog pågåendeanleggsvirksomhetfor ny riksveg4 (rv.4)i Grankommune.

Her har Miljødirektoratetog SSVtillatt masseutskiftning av myr med alunskiferholdigemasser.Tiltaksplanenbygger ogsåpå erfaringerfra håndteringog deponeringav slamda rensedammenefor deponietpå Taraldrudble tømt i desember2013(vedleggA).

Vedå hindre at alunskifereksponeresfor luft og/eller oksygenholdigvann,vil oksidasjonenav sulfider stanse.

Omdisponeringav alunskiferentil mettet soneog med et tett toppdekkevil i tillegghindre gjennomstrømningenav grunnvanni de deponertemassene,og stanseinntrengingav overflatevann.Til sammenvil dette tiltaket føre til at masseneblir stabile,og dermedvil det bådepå kort og langsikt ikkeforekommeforurensendeavrenning med oppkonsentrertinnhold av radioaktiveelementer.

Det er gjort en vurderingav potensiellforurensning vedterrenginngrepsamtutarbeidetet miljøoppfølgingsprogram for før, underog etter anleggsfasen.Dersomoppgravdemasserblir lagretpå tilrettelagte områdersamt at evt.

forurensedeoverskuddsmasser(somikkeinneholderalunskifer)blir lastet direkte på lastebilerfor transporttil godkjentmottak, vurderesrisikoeni anleggsfasensom lav med hensynpå bådehelse-og spredningsfare.

Miljøoppfølgingsplanener gitt i vedleggB.

(4)

Taraldrud– Tiltaksplan multiconsult.no

Miljøgeologi INNHOLDSFORTEGNELSE

125868-RIGm-RAP-002_rev00 19. september2014/ 00 Side4 av 12

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning.........5

2 Tiltakshaver.........5

3 Opplysningerom kompetanse.........5

4 Områdebeskrivelse.........6

4.1 Grunnforhold/kartleggingavdeponi.........7

4.2 Deponertalunskiferpå Taraldrud.........8

5 Alunskifer.........8

5.1 Dagensforurensningssituasjon............8

5.2 Håndteringav slamdesember2013.........9

6 Miljømål ............9

7 Beskrivelseav anbefalt tiltak .........9

7.1 Anbefalttiltak – omplasseringundergrunnvannsnivå........10

7.2 Graveinstruksog disponeringav massene.........10

7.3 Helserisikoog stråledoser............10

7.3.1 Sikkerhetsoppleggfor personell(HMS)......11

8 Mulige utslipp fra tiltaket .........11

8.1 Risikovurderingav tiltak og miljøoppfølgingsplan(MOP)........11

(5)

Miljøgeologi 1 Innledning

1 Innledning

Statensstrålevern(SSV)har i brev datert 24.6.2014 pålagtÅslandNæringsparkEiendomASå utarbeideen tiltaksplanfor deponertalunskiferpå Taraldrudi Skikommune. I brevet gir SSVogså varselom gjennomføringav tiltaksplanen.Påleggeter gitt med hjemmel§ 7 og § 51 med tankepå å stanseradioaktivforurensningog produksjonav radioaktivt avfall.

Multiconsulter engasjertØstPlanASfor å utarbeide tiltaksplanen.

Det er alleredeutarbeideten tiltaksplan(Multiconsultsrapport 125868-RIGm-RAP-001datert 10.4.2014)for omplasseringav massenei deponiet.Dette er gjort somsvarpå påleggfra FylkesmanneniOsloog Akershus(FMOA)om å utarbeide en tiltaksplanfor å stanseforurenset avrenningfra deponiet,datert 6.2.2014.Tiltaksplanen for håndteringav forurensetavrenninger omtalt i påleggetfra SSV,sådet ansesderfor at innholdetalleredeer kjent for SSV.

I henholdtil påleggetfra SSVskaltiltaksplanen:

- Beskrivetiltak somskalhindresur avrenningog radioaktivforurensning

- Beskrivetiltak somskalredusereeller eliminerepotensialetfor at uran kanlekkeut i Snipetjernbekkenog videretil drikkevannskildenGjersjøen

- Beskrivetiltak someliminererdannelsenav radioaktivt avfall

- Beskrivemuligeutslippfra virksomhetensomkanmedføreradioaktivforurensning,bådeunder arbeidetmed dendeponerteskiferenog ved behovogsåi periodenetter arbeidetmed den deponertealunskiferen

- Beskrivebehovetog vurderingerfor håndteringav evt. radioaktivtavfallsomhar blitt dannetfør tiltaket iverksetteseller somdannesundereller etter arbeidetmed den deponertealunskiferen - Hvislokal deponeringblir vurdert somet alternativ, skaltiltaksplanenha med en tidsplanfor

søknadom opprettelseav deponi

- Giet forslagtil miljøovervåkningsprogram

Foreliggendetiltaksplanvil i hovedsakbelysede forholdsomknytter segtil innholdetav uran og andreradioaktivenuklideri deponiet,og håndteringenav massenei forbindelsemedutgravingog ny deponeringfor å unngåradioaktivforurensningunder tiltaksgjennomføringen.

Det lagt til grunnerfaringerfra prosjekteringog pågåendeanleggsvirksomhetfor ny riksveg4 (rv.4)i Grankommune.Herhar Miljødirektoratetog SSVtill att masseutskiftningav myr med

alunskiferholdigemasser.Tiltaksplanenbyggerogsåpå erfaringerfra håndteringog deponeringav slamda rensedammenefor deponietpå Taraldrudble tømt i desember2013(vedleggA).

2 Tiltakshaver

Grunneierer ÅslandNæringsparkEiendomAS,org.nr.988 434841.

3 Opplysningerom kompetanse

Dennetiltaksplanener utarbeidetav MulticonsultAS,somer et godkjentforetak,jfr. forskrift av22.

januar1997nr. 35 om godkjenningav foretak med ansvarsrettog foretak med særligfaglig kompetanse.

(6)

Miljøgeologi 4 Områdebeskrivelse

Tiltaksplanenoversendttil Fylkesmannen10.4.2014er utarbeidetav MulticonsultASi samarbeid med Bioforskv/RogerRoseth.

MulticonsultAShar omfattendekjennskaptil håndtering av alunskiferbådemht. problemermed sur og metallholdigavrenningog radioaktiviteteni materialet. Erfaringenomfatter oppdragav lignende karakter,somfor rv.4 på Gran.Lagringsløsningenpå Granble opprinneligforeslått av Multiconsult v/TrygveDekko,somogsåhar medvirketaktiv underden videreutviklingenav prosjekteti regi av StatensvegvesenRegionØst.Multiconsulthar ogsåmedvirkettil utarbeidelseav retningslinjerfor kjemiskkarakteriseringav alunskiferog har mangeårserfaringmed prosjekteringav tiltaksløsninger for å unngåbetongskaderog fundamenteringsproblemer somfølgeav alunskifereni Osloområdet.

Multiconsulthar i flere år ogsåarbeidetmed radonproblematikk,særligvedr.bygningsmessigetiltak mot innlekkingav gassfra grunnen,og med vurderinger av tiltaksbehovog -omfang.

Tiltaksplanenfor å oppfylletil fylkesmannenspåleggom å stanseforurensetavrenningav deponiet, innebærerflytting av alunskifermassenepå Taraldrud. Dette medførergravingi bløte torv og leirmasser.MulticonsultAShar et tungt geotekniskfagmiljøsomvil ivaretasikkerhetenunder arbeidetog varigstabilegeotekniskeforhold etter at tiltaket er gjennomført.Faggruppenhar omfattendeerfaringerfra stabiliserendetiltak, prosjekteringog etableringav spunt,oppfølgingi anleggsfasenog sluttdokumentasjon.

Bioforskhar stor kunnskapom deponiområdetpå Taraldrud og resipienten(Snipetjernsbekkenog densvannområde)samterfaringpå alunskiferskjemisk/fysiskeegenskaper(Msc.RogerRosethi Blackshale-prosjektet).Bioforskhar ogsåutarbeidet en miljøoppfølgingsplanogen risikovurderingfor tiltaket (se125868-RIGm-RAP-001).I tilleggledet Bioforskarbeidetmed utgraving,håndteringog deponeringav slammeti rensedammenepå Taraldruddesember2013.Resultatenefinnesi vedlegg A.

4 Områdebeskrivelse

Deponiområdetpå Taraldrudliggernær E6i skikommune,like sydfor Oslo(sefigur 1.1-1.2for beliggenhet).E6liggerlangsdeponietsantatt østligeavgrensning,i vester deponietavgrensetav fjell. Terrengetfaller mot vest,med et myrområdelangsvestligeiendomsgrense.

(7)

Miljøgeologi 4 Områdebeskrivelse

125868-RIGm-RAP-002_rev00 19. september2014/ 00 Side7 av12

Figur4.1 Kart medplasseringav Taraldrudmarkertmedrød sirkel(kartkilde:Geodata)

Figur4.2 FlyfotosomviserTaraldrud(flyfoto fra Geodata)

4.1 Grunnforhold/kartleggingav deponi

Det har blitt utført miljø- og geotekniskegrunnundersøkelserpå eiendommen.Detaljert beskrivelse av områdetsgrunnforholdinkl. hydrologi,hydrogeologi,kartleggingav deponietsutstrekningog geotekniskrapport foreliggeri tiltaksplanoversendt 10.4.2014(125868-RIGm-RAP-001).Det foreliggerogsåen geotekniskrapport fra grunnboringenesomble utført vinteren2014.

(8)

Miljøgeologi 5 Alunskifer

4.2 Deponertalunskiferpå Taraldrud

I hovedsakinneholderdeponietgravemasserfra byggeprosjekteri Oslo-området,og alunskiferutgjør bare en begrensetandelavmassenesomer fylt ut på området.

Tiltaksløsningenfor alunskifergårut på at alunskifermassenei eksisterendedeponiskalomplasseres på sammeeiendom,i umiddelbarnærhetav der massene liggernå.Massenevil bli plassertnedei tett leire med lav permeabilitetfor å hindre påvirkningav oksygenog strømmendevann.Det er anslåttat omplasseringenav deponietkangjøredet nødvendigå håndtere30.000–40.000m³ masser,somomfatter alunskifer/svartskiferog andre masserforurensetav tungmetallerfra forvitret alunskifer.

5 Alunskifer

Alunskiferhar et relativt høyt innholdav svovel,og deler av dennefinnesi sulfidersomer ustabilei kontakt med vannog oksygen.Punktmålingerav kjemisksammensetningav og strålingfra alunskifer, har vist at det spredti alunskiferenkanfinnesanrikningerav uranog/eller andreradioaktive

elementersomlokalt (innenforet overflatearealpå noenfå mm²) finnesnivåerover grenseverdien på 1 Bq/g,angitt i «Strålevernforskriften».Dette fører til at radioaktivitetfra uran/radiumi

alunskiferenkanforårsakeproblemermed inntrengningav radoni bygningeri områdermed alunskifer.Påbakgrunnavdette utførte Statensvegvesenen rekkeanalyserav alunskiferpå Gran.

Bl.a.ble kjerneprøveranalysertmed XRFfor kjemisk sammensetningog forurensningspotensialved forvitring. I tillegger det utført gamma-skanningav utvalgtekjerneprøverfor å registrerehvilke soner/sedimentærelagsomhaddehøyt strålingsnivåpga.uran,thorium og andreradionuklider.

Senereer dette fulgt opp med spesifikkemålingerutført av IFE.Målingenevisteat alunskifereni kjerneborprøverfra traseenfor Granstunnelenhar noksålaveuran-og strålingsverdier.

Alunskifer/svartskiferhar liten mekaniskstyrkeog sprekkerlett opp, noe somfremmer eksponering for oksygenog kjemiskeprosessersombryter ned skiferen. Forvitringav alunskiferfører til spredning av miljøskadeligestoffer i naturenog bidrar til forurensningav overflatevannog grunnvann.I bekker i slikeområderer det bl.a.ogsåmålt høyeverdieravtungmetallersomnikkelog uran.Det er dermed ikke potensiellstrålingfra deponertealunskifermasserpå Taraldrudsomer problematisk,men at det kanforekommeen akkumuleringav radionuklideri avrenningfra forvitret alunskifer,somf.eks.

slammeti utfellingsdammenepå Taraldrud.

Alunskiferensomer deponertpå Taraldrudstammerfra byggetomteri Oslosentrum,mesttrolig fra oppføringenav VG-byggeti Akersgaten.Bioforskutførte prøvetakingav deponertalunskiferpå Taraldrudi 2007,men analyserteda ikke for uran.Målingerav alunskiferfra Slemmestadi Røyken kommune,somkanantaså ha tilsvarendeegenskapersomalunskiferfra VG-bygget,viseret noe høyereinnholdav bådeuran og svovelenn på Gran.Men ulikheteneanseså væreav liten betydning mht. utføringenog den miljømessigegevinstenvedå utføre anbefalttiltak. VedlagtMOPbeskriver hvordandeponertalunskiferpå Taraldrudskalundersøkesfor innholdav bl.a.uran under oppgraving og omplassering.

5.1 Dagensforurensningssituasjon

Deponeringenpå Taraldrudble utført lengefør Forurensningsforskriftenble endret til ogsåå omfatte naturliggeologiskematerialermed potensialfor syredannelsei kontakt med luft og vann,i 2009.

Deponeringenble i tillegg utført på en måte somførte til at deler av alunskiferenble eksponertfor oksygenog begynteå forvitre. Alleredeetter noenfå år oppstodet derfor problemermed syre-og metallholdigavrenningtil nærmesteresipient,Snipetjernbekken.Tiltakhar seneresærlighandletom å begrensespredningav miljøskadeligestoffer til bekken,bl.a.vedhjelp av

(9)

Miljøgeologi 6 Miljømål

rensedammer/utfellingsdammerfor nøytralisering(kalk) og utfelling av slam.Deuorganiskedelene av slammetbeståri hovedsakav hydroksiderav aluminium og jern samtmindremengderav andre utfelte eller adsorbertetungmetaller,deriblantnoe uran.Akkumuleringav uran i utfelt slamgjørat dette kanbli mer radioaktivtenn alunskifergenerelt. Dissehar hatt relativt godeffekt, men krever jevnligoppfølging,bl.a.med fjerningav det utfelte slammet.

5.2 Håndteringav slamdesember2013

Håndteringav slamfra rensedammenei desember2013har vært gjenstandfor behandlingav SSV.

Våren2013tok BioForskprøverav topplageti rensedammenefør utgraving.Disseprøveneviste konsentrasjonerav uran på mellom 300og 400mg U/kg TS.Masseneble dermeddefinert som

«lavradioaktivtavfall»(LRA)iht. Strålevernforskriften. Høytorganiskinnhold(12– 15 %TOC)gjorde at massenefalt utenfor konsesjonsbetingelsenetil NOAH(Langøya),og at de dermedikkekunne deponeresder.

Etter homogeniseringavmassenefra rensedammeneviste tre representativeblandprøveren midlerekonsentrasjonav uran rundt 30 mg U/kg TSog TOC< 5 %.Dette tilsvarterundt 0,37Bq/kg, hvor grenseverdifor LRAer 1 Bq/kg(Strålevernforskriften), og innholdTOCvar innenfor NOAHs konsesjonsbetingelse(5 %TOC).DermedkunneNOAHLangøyata imot massene.SevedleggA for detaljert beskrivelseav tiltaket.

Iht. retningslinjersomgjelderfor mottak hosNOAHkunneslammasseneikkeregnessomalunskifer til trossfor at de var «smittet» somen konsekvensav utlekkingfra alunskifer.I stedetmåtte de leveressomforurensetjord, men det ble kun tillatt somet unntakfra reglenefordi det utgjorde et beskjedentvolumsamtat det var et engangstilfelle. Kostnadfor leveringav dissemasseneble av den grunnvesentlighøyereenn for leveringavtilsvarendemengdealunskifer.

Forøvrigtilsvarteinnholdetav tungmetallenearsen, kadmium,krom, kopper,nikkel,bly og sink (Miljødirektoratetsprioriterte tungmetaller)i prøvenefra de homogenisertemassene,tilstandsklasse 1 iht. Miljødirektoratetsveileder«Helsebasertetilstandsklasserfor forurensetgrunn,TA-

2553/2009».SevedleggA for analyseresultatenefra Bioforsksineprøver.

6 Miljømål

Eksisterendetiltaksplan(1258686-RIGm-RAP-001)beskriver de miljømålsomer satt for at inntrådt forurensningikkeskalmedførefare for humanhelseog/eller miljø på kort og/eller langsikt.

Etter avsluttetredeponeringer gammeltog nytt deponiområdeer planlagtå fyllesopp med steinfor å kunnebenyttestil trafikkrelaterteformål. Dette, i tilleggtil miljømåleti eksisterendetiltaksplan om at «brukereav områdetikkeskaleksponeresfor høyere nivåerav radonenn hvasomer anbefalt grenseverdi»somiht. Strålevernforskriften§6 er 200 Bq/m³for planlagtarealbruk(hvileplassfor tungtransport),vil ivaretasikkerhetenmot potensiell stråling.

7 Beskrivelseav anbefalt tiltak

I eksiterendetiltaksplan(125868-RIGm-RAP-001)er det beskrevettre alternativetiltak for bedringav nåværendeforurensningssituasjonpå Taraldrud.Alternativeneer vurdert iht. miljømessiggevinst, økonomi,framtidig arealbrukog miljømålsamtjuridiskog praktiskgjennomførbarhet.

Samtligealternativeromfatter oppgravingav deponert alunskiferog forurensendemasserfor såå: 1) kjørebort og leveretil godkjentdeponi;2) omplasserei deponiover grunnvannsnivåpå samme eiendom;3) omplassereundergrunnvannsnivåpå eiendommen.Alternativ3 er det sombesttilfreds-

(10)

Miljøgeologi 7 Beskrivelseav anbefalttiltak

stiller kravenetil sikkerhet,somgir minst miljøutslipp og ulemperfor nærmiljøetog sompå kort og langsikt innebærerminst kostnaderfor samfunnet.

Seeksisterendetiltaksplanfor detaljert vurderingav de tre alternativene.

7.1 Anbefalt tiltak – omplasseringunder grunnvannsnivå Planlagtoppstart for tiltaket er vår 2015.

Anbefalthåndteringav alunskiferpå Taraldruder svært lik den somer godkjentfor håndteringav alunskiferfra ny rv. 4 på Gran.Dette gjelderdeponeringsmetode,lokalegrunnforholdog kjemisk tilstand i deponiområdene.PåGranblir det imidlertid håndtert store mengderfersk,uforvitret alunskifermenstiltaket på Taraldrudvil omfatte et langt mindrevolum av delvisforvitret skifer.

Massenepå Granskalplasseresi et relativt grunt myrområdeunderen ny firefeltsvei.Under torvlageter det leirholdigemassersomoverlagrermoreneog sedimentærebergarter.

PåTaraldrudliggerdet ogsålagmed torv over leire. Geotekniskeboringerder har vist at

myrområdet,like vedsidenav der alunskiferenligger i dag,danneret dypt, leirfylt bassengunder torvlaget.Delerav leiren er karakterisertsomkvikkleire,men fordi det er fjell påalle kanterer det ikke fare for utglidning/utrasingunderdagensforhold. Enfordel vedTaraldruder dermedi tilleggtil deponeringi et anaerobtmiljø, at massenevil værehelt omgitt av tett leire. Det minimerer

potensialetfor utlekkingavvannløseligestoffer og gasserog betyr godsikkerhetmot spredningav miljøfarligestoffer, inkludert radioaktivenuklider. Dette er beskreveti tiltaksplanenoversendtFMOA (125868-RIGm-RAP-001).

Gravingog masseutskiftningi leire vil krevesikringstiltakog nøyeoppfølging.Etter avsluttet deponeringer heleområdeter planlagtoppfylt med steinmasser(knustgneis)fra boringenav Follotunnelen.Dette kaninnebæreat ogsådeler av leirmasseneutenfor deponiområdetmå stabiliseres.Arbeidetmedgeotekniskstabiliseringvil ikke bli nærmerebeskreveti foreliggende tiltaksplan,men vil foreliggesomen egenrapport tilknyttet detaljprosjekteringen.

Vedutgravingav rensedammenei desember2013haddedet foregått en utfelling gjennom20 år.

Vedønsketoppstartfor gjennomføringav foreliggende tiltaksløsningvil det væreen periodepå ca.2 år med ny utfelling og slamdannelse.Det antasderfor bare å foreliggesmåmengderslam,og det er ønskeligå deponeredette sammenmed omplassertalunskiferpå eiendommen,i et anaerobtmiljø omgitt av leire.

7.2 Graveinstruksog disponeringav massene

Sedetaljert graveinstruksog planfor disponeringav massenei 125868-RIGm-RAP-001.

Det er viktig å unngåstøvdannelsevedhåndteringav potensieltlavradioaktivemasser(LRA).

7.3 Helserisikoog stråledoser

Massenesomved førsteprøvetakingble klassifisertsomLRA(lavradioaktivtavfall)kommerfra alunskifer,hvor radioaktivitetenhar blitt oppkonsentrert i utfellingensomskjeri rensedammenepå Taraldrud.Kildenetil den radioaktivestrålingenbeståri hovedsakav radonog uran.

Strålingfra LRAansesikkeproblematisksålengedet ikkefinnesstrålekilderinne i kroppen.Dersom det dannesstøvav LRAkandet ved innåndingutgjøre en helserisiko.Somellersvedhåndteringav silikatholdigebergarterer det viktig at håndtering avdeponertskiferog ev.slamikke fører til støvdannelsesomkaneksponerelungenefor kvartsstøveller radioaktivestoffer.

(11)

Miljøgeologi 8 Muligeutslipp fra tiltaket

7.3.1 Sikkerhetsoppleggfor personell(HMS)

Vedgravingi forurensedemasserskalgodpersonlighygieneutøves.Hendeneskalalltid vaskesfør spising.Tilsølthud skalfor sikkerhetsskyldvaskes.Det er viktig å utføre gravearbeidenepå en måte somresulterei minst mulig støvdannelsefra forvitret alunskifer.Forøvrigantasdet ikke å være behovfor spesielleforholdsreglerut fra den forurensningsomforventes.Det påpekeslikevelat HMS er entreprenørensansvar.Førfeltarbeid skaldet utarbeidesen HMSplan,sikkerjobb analyse(SJA) og utøvendeentreprenørsitt arbeidstillatelsessystem skalfølges.

Følgendeverneutstyrskalbrukesav personellhvisdet vedgravearbeidenepåtreffessterkt forurensedemasser:

- Kjeledressav tettvevd stoff - Vernebriller

- Støvmaske,dersomdet forekommerstøvdannelse.Dersom det oppstårkraftig lukt benyttes maskemed filter for organiskestoffer.

- Hanskerav olje/kjemikalieresistentmaterialevedoljeforurensning

8 Mulige utslipp fra tiltaket

Underanleggsperiodenvil nødvendiglensevannbli behandletiht. de miljømålsomer satt til utførelsenav tiltaket. Dissemiljømåleneer beskrevet i kapittel 3 i 125868-RIGm-RAP-001.Etter at lensevanneter rensetskaldet ikkekunneforringekvaliteteni nærmesteresipient;

Snipetjernsbekken.

Dersomtiltaksplanenfølges,forventesdet ikke at anleggetvil føre til radioaktiveutslipp somfører til økt stråleeksponeringfor menneskerog miljø.

Forslagtil MOP(vedleggA til 125868-RIGm-RAP-001)tar hensyntil mulig påvirkningtiltaket kanha på nærområdetpå kort og langsikt. Det inkludererogsået prøvetakingsprogramfor oppfølgingav tiltaksgjennomføringensamtovervåkningetter ferdig utført tiltak.

8.1 Risikovurderingav tiltak og miljøoppfølgingsplan(MOP)

Vedå hindre at alunskifereksponeresfor luft og/eller oksygenholdigvann,vil oksidasjonenav sulfiderstanse.Omdisponeringav alunskiferentil mettet soneog med et tett toppdekke,vil i tillegg hindre gjennomstrømningenav grunnvanni de deponerte masseneog stanseinntrengingav overflatevann.Til sammenvil dette tiltaket føre til at masseneblir stabile,og dermedvil det ikke forekommeavrenningmed et oppkonsentrertinnholdav radioaktiveelementerbådepå kort og lang sikt.

Etter at det nyedeponieter utstyrt med tett overdekning,og terrenger hevetvedå fylle opp med steinopptil 10 meter over deponitaket,ansesikkestrålingssituasjonen(-stråler fra uran og andre nuklider)å skillesegfra områdeneomkring,og dermed ikke medførenoenøkt helsefare.Radonfra alunskiferansesheller ikkesomnoe problemi lysav halveringstidenfor radonog den lave

diffusjonshastighetenfor gassfra det nyedeponiet.

Det er planlagtat all deponertalunskifersamtmassersomer kjemiskpåvirketav alunskiferen,skal deponeresi leire og dekkesover etter endt tiltak. Det kanbli nødvendigå lagreoppgravde, forurensedemasseri påventeav tilbakefylling.Forå unngåspredningav forurensning,bør

lagringsområdetha tett dekkeog massenemå kunnetildekkespå grunnav potensiellutvaskingved

(12)

Miljøgeologi 8 Muligeutslipp fra tiltaket

nedbør.Eventueltmå det etableresen kum for kontrollert oppsamlingav sigevannog mulig fjerning av suspendertstoff og pH-justering.

Det er gjort en vurderingav potensiellforurensning vedterrenginngrepsamtutarbeidetet

miljøoppfølgingsprogramfor før, underog etter anleggsfasen.Dersomoppgravdemasserblir lagret på tilrettelagte områdersamtat evt. forurensedeoverskuddsmasser(somikke inneholderalunskifer) blir lastet direkte på lastebilerfor transport til godkjentmottak, vurderesrisikoeni anleggsfasensom lav med hensynpå bådehelse-og spredningsfare.Miljøoppfølgingsplanener gitt i vedleggB.

(13)

VedleggA

Bioforsk

«Sluttdisponeringav utgravdemasserfra

rensedammerfor alunskiferdeponi,Taraldrudi Ski

kommune»

(14)

Sluttdisponering av utgravd slam fra rensedammer for alunskiferdeponi Notat Side 1 av 4

Sluttdisponeringav utgravdemasserfra rensedam- mer for alunskiferdeponi,Taraldrudi Skikommune

Sak: Sluttdisponering av masser fra rensedammer for alunskiferdeponi Til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fra: Roger Roseth Dato: 6. januar 2014

Redegjørelse– analyser,vurdering og disponering

For å optimaliserefunksjonentil rensedammernedstrømsalunskiferdeponietpåTa- raldrudi Ski kommune,ble akkumulertslamgravdut og fjerneti desember2012.Ut- gravdemasserble mellomlagretfor avklaringmedhensyntil sluttdisponering.

Sidenområdetalleredevar definertsomforurensetgrunnmedbehovfor tiltaksplanog opprydding,foresloBioforsk lokal mellomlagringav utgravdslami påventeav endelige tiltak for området.Fylkesmannensattekrav om at utgravdemasserskulledisponerespå godkjentdeponi,og innen31.12.13.

Foreløpigeanalyserav massenestopplagvåren2013vistekonsentrasjonerav uranpå mellom300og 400mg U/kg TS. Resultatenetilsa at masseneble definertsomlavradio- aktivt avfall i henholdtil strålevernforskriften.Høyt organiskinnhold (mellom12 og 15

%) gjordeat massenefalt utenforkonsesjonsbetingelsenefor NOAH (Langøya).

Det ble gjort flere vurderingerog henvendelserknyttettil mulige løsningerfor sluttdisponeringav utgravdemasserutengjennombrudd(bådenorskeog svenskemottak).

Det var mistankeom at utgravdemasservar lite homogene,og at deførsteanalysene ikke var representative.Det kunneseut som organiskmaterialeog jernfargetutfelling var anriketpåtoppenav haugen.

I desember2013ble detderforutført enfullstendighomogeniseringav massenefør uttakav representativeblandprøver.Homogeniseringble utført vedomgravingmed gravemaskinog sluttbearbeidinggjennomknuseskuff. Storsteinble fjernet.Det ble tatt ut tre parallelleblandprøverfor analyse(vedlegg).

Analyseresultatenevisteenmidlerekonsentrasjonav uranpårundt30 mg U/kg TS.

Dettetilsvarerrundt0,37Bq/kg, noesomer godtundergrenseverdienfor lavradioaktivt avfall på1 Bq/kg (Strålevernforskriften).Innholdetav organiskmaterialevar 3 - 4 %.

Ogsåfor andremiljøfarlige metallervisteresultateneat massenetilfredsstiltekrav til

«mestfølsomarealbruk».Slik settkunnemasseneegentligdisponeresfritt.

Det ble tatt kontaktmedLindum AS for sluttdisponering,menavfallsselskapetønsket ikke å ta imot massenesomfølgeav farefor negativomtalei media knyttet til innhold av uran.

Masseneble derfor sluttdisponert på NOAH, Langøya.

Levering skjedde27.12.13,og det ble levert til sammen106tonn masse(vedlegg2).

Samletkostnad for transport og levering var rundt 150000kr.

Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås

Tlf: 03 246

[email protected]

(15)

Fotodokumentasjon

Figur 1. Containere med homogenisertemasserklare for levering NOAH Langøya.

Figur 2. Ferdig tildekkede containere klare for levering.

(16)

Vedlegg1 - analyseresultater homogenisertemasser

Det ble tatt ut tre parallelleprøverav massenesomvisteomtrentsammeanalyseverdier.

(17)

Vedlegg2 – Dokumentasjon levering NOAH.

(18)

VedleggB

Miljøoppfølgingsplan(MOP)

(19)

Bioforsk Notat

April 2014 (revidert 12. september 2014)

Miljøovervåkingsplan (MOP)for tiltaksgjennomføring ved alun- skiferdeponiet på Taraldrud

Roger Roseth og Ketil Haarstad Bioforsk Jord og miljø

w w

w .b

io fo

rs k

.n o

(20)

Side 2 Roseth, R og Haarstad, K. MOPTiltaksplan for alunskiferdeponi på Taraldrud i Ski kommune

Forord

Dette miljøoppfølgingsprogrammet er rettet mot planlagt tiltaksplan for alunskiferdeponiet på Taraldrud i Ski kommune. Tilt aksplanen skisserer tre ulike tiltak for å fjerne forurensningstilførslene fra deponiet. Uavhengig av tiltak vil det være behov for oppfølging og håndtering av foru rensning gjennom anleggsfasen samt opp- følging av miljø- og vannkvalitet i perioden etter at tiltaket har blitt gjennomført.

Tiltaket planlegges gjennomført i 2015, et ter en nærmere avklaring av prinsipp, prosess samt prosjektering. Deponiet og omliggende arealer eies i dag av Åsland næringspark eiendom AS.

Bioforsk har tidligere blitt gjort flere undersøkelser av deponiet mht avrenning og forurensning av Snipetjernsbekken. Forurensningen fra deponiet ble påvist av Bio- forsk i 2006. Da hadde deponiert alunskifer bidratt til forurensning av vassdraget siden deponering i 1992. En innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og forslag til strakstiltak for bedret vannkvalitet ble beskrevet i et Bioforsk-notat fra 2007 (Roseth 2007). Midlertidige renseløsning for bedret vannkvalitet ble etablert års- skiftet 2007/2008 (Roseth 2008). Senere har det blitt gjort vurderinger av rense- grad og forurensning tilført Snipetjern sbekken (Roseth 2010). En tiltaksplan fra 2012 skisserte mulige tiltak for å redusere eller fjerne forurensningen fra dette om- rådet (Roseth og Nordal 2012).

Etter pålegg fra fylkesmannen har Multiconsult og Bioforsk ferdigstilt en ny tiltaksplan for deponiet. Dette notatet er miljøoppfølgingsplanen for presentert tiltaksplan.

Arbeidet er utført etter oppdrag fra Åsland næringspark eiendom ASmed prosjektleder Terje Rønningi Østplan ASsom kontaktperson.

Roger Roseth har vært prosjektleder ved Bioforsk.

Ås den 7. april 2014 (revidert 12. september 2014)

(21)

Roseth, R og Haarstad, K. MOP- Tiltaksplan fo r alunskiferdeponi på Taraldrud i Ski kommune Side 3

Innhold

Forord... 2

1. Mål og hensikt for MOP ... 4

1.1 Strategier ... 4

1.2 Programmets status... 5

1.3 Ansvarlige ... 5

2. Førende dokumenter ... 6

3. Sikkerhet og beredskap ... 12

3.1 Tiltak sikkerhet og beredskap... 12

4. Landskapog naturmiljø ... 13

4.1 Tiltak landskap og naturmiljø ... 13

5. Kulturminn er ... 14

5.1 Tiltak kult urminner ... 14

6. Vannmiljø ... 15

6.1 Bekkelukking... 15

7. Miljøoppfølging vannkvalitet ... 17

7.1 Innledning ... 17

7.2 Miljøoppfølging anleggsfase... 18

7.2.1 Renseanleggfor anleggsvann... 18

7.2.2 Snipetjernsbekken oppstrøms og nedstrøms ... 18

7.2.3 Målsetting vannkvalitet anleggsfase... 19

7.3 Beskrivelse av aktuelle tiltak anleggsfase... 19

7.4 Miljøoppfølging etter gjennomført tiltaksplan ... 20

8. Referanser ... 22

(22)

Side4 Roseth, R og Haarstad, K. MOPTiltaksplan fo r alunskiferdeponi på Taraldrud i Ski kommune

1. Mål og hensikt for MOP

Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) er utarbeidet for å sikre at miljømessige virkninger av tiltaket holdes innenfor akseptable og lovpålagte grenser. Det er laget en plan for overvåking og klargjøring av de faktiske virkningene av anleggsarbeidet.

Programmet presenterer et opplegg for å dokumentere at dette skjer og eventuelt gi grunnlag for å iverksette korrigere nde tiltak ved vesentlige avvik.

Miljøoppfølgingsprogrammet skal således være:

et styringsredskap for tiltakshaver

utgangspunkt for videre detaljprosjektering av tiltaket

premiss for entreprenørene ved gjennomføring av anleggsarbeidene utgangspunkt for videre oppfølging

dokumentasjon for miljøvurderinger av prosjektet i anleggsfasen grunnlag for justering eller iverksetting av avbøtende tiltak

grunnlag for informasjon overfor berørte parter.

Programmet skal, gjennom en systematisk gjennomgang av lover, regelverk og fø- ringer fra forarbeider og reguleringsplaner, sikre en effektiv gjennomgang av ram- mebetingelser for ulike parter som skal delta i prosjektet.

Miljøoppfølgingsprogrammet utarbeides som en del av tiltaksplanen, og vil være et levende dokument under detaljerin g og prosjektering av tiltak.

1.1 Strategier

Oppfølgingen av miljømålene som er beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet skal skje gjennom:

innarbeiding av miljøhensyn og krav i arbeidet med byggeplaner, anbudsdokumenter/kontrakter med leverandører og driftsrutiner

utarbeidelse av helhetlige planer for massehåndtering, informasjon osv.

informasjonstiltak for å skape høy bevissthet om miljømålene overvåking av miljøtilstanden gjennom anleggs- og driftsfase miljørevisjon av aktørene

at alle som deltar i prosjektet gis et ansvar for miljøet. Brudd på krav skal føre til konsekvenserfor ansvarlig juridisk person.

(23)

1.2 Programmets status

Programmet er ikke juridisk bindende. Det er en del av grunnlagsdokumentasjonen for presentert tiltaksplan og vil utvikles i takt med detaljer ingen av denne. Miljø- oppfølgingsprogrammet vil inngå som et sentralt dokument av videre plangrunnlag og anbudsdokumenter der dette er relevant for arbeidet som skal utføres eller pro- duktet som skal leveres.

1.3 Ansvarlige

De ansvarlige for de ulike deler av miljøprogrammet og for annen beredskap som berører dette er illustrert i Miljøhåndboken i vedlegg 2. De ansvarlige vil bli be- mannet av eieren av tiltaksplanen. Per i dag er Bioforsk og Multiconsult ansvarlige for presentert tiltaksplan og miljøoppfølgingsprogram (MOP).

(24)

2. Førende dokumenter

I dette kapitlet gis det en kort omtale av lover, forskrifter og øvrige dokumenter som gir generelle føringer for gjennomføringen av tiltaket.

Pålegg – Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen (FMOA)i Oslo og Akershus,( 2007/1932-54 M-FO(6.2.2014)) har på- lagt Åsland næringspark eiendom å utarbeide en tiltaksplan som har til hensikt å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den forurensning som har inntrådt, grunnet alunskiferen som er blitt deponert på Taraldrud, gnr./bnr. 105/4 i Ski kommune. Tiltaket skal forhindre fare for menneskelig helse og/eller miljø på kort eller lang sikt.

I henhold til FMOASpålegg skal tiltaksp lanen som et minimum inneholde:

Redegjørelse for arealbruk på kort og lang sikt og miljømål for området, og mulige helse og miljøkonflikter.

Redegjørelse for resultater fra undersøkelser som er gjennomført av deponiet og dens influensområde. Dersom noe ikke er undersøkt må dette utføres.

Redegjørelse for det anbefalte tiltaket , hva som er formålet, hvordan det vil virke på kort og lang sikt og ytterligere begrunnelse for valget

Redegjørelse for eventuelle alternative tiltak med begrunnelse for hvorfor disse ikke kan anbefales.

Framdriftsplaner for arbeidet med å gjennomføre tiltak

Redegjørelse for hva som blir iverksatt av kontroll, overvåkning og beredskap før, under og etter tiltaksgjennomføring.

Redegjørelse for hvordan forurenset masseskal disponeres, og navn på motta- ker (forurenset masser som skal ut av eiendommen må leveres til godkjent mottak).

Redegjørelse for hvordan rapportering/ver ifisering av tiltakene og resultater skal gjennomføres

Nødvendig dokumentasjon skal vedlegges planen En liste over sakensparter (naboer) skal vedlegges.

Med bakgrunn i situasjonen med forurenset grunn er eiendommen båndlagt for an- leggsmessigeinngrep. Slike inngrep kan først gjøres etter søknad og godkjenning hos fylkesmannen.

(25)

Pålegg – Statens strålevern (SSV)

Statens strålevern har pålagt Åsland Næringspark Eiendom ASå utarbeide en tiltaksplan for deponert alunskifer på Taraldrud i Ski kommune (brev datert

24.06.14). Brevet gir også varsel om gjennomføring av tiltaksplanen. Pålegget er gitt med hjemmel i § 7 og § 51 knyttet til kontroll med radioaktiv forurensning og produksjon av radioaktivt avfall.

I henhold til pålegget skal tiltaksplanen:

Beskrive tiltak som skal hindre sur avrenning og radioaktiv forurensning Beskrive tiltak som skal redusere eller eliminere potensialet for at uran kan lekke ut i Snipetjernbekken og videre til drikkevannskilden Gjersjøen.

Beskrive tiltak som eliminerer dannelsen av radioaktivt avfall

Beskrive mulige utslipp fra virksomheten som kan medføre radioaktiv forurensning, både under arbeidet med den deponerte skiferen og ved behov også i perioden etter arbeidet med den deponerte alunskiferen

Beskrive behover og vurderinger for håndtering av evt. radiaoaktivt avfall som har blitt dannet før tiltaket iverksettes eller som dannes under eller etter arbeidet med den deponerte alunskiferen

Hvis lokal deponering blir vurdert som et alternativ, skal tiltaksplanen ha med en tidsplan for søknad om opprettelse av deponi.

Gi forslag til miljøovervåkingsprogram

Kommunale planer

Kommuneplaner, kommunedelplaner reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er juridisk bindende i forhold til arealbruk. Endringer i forhold til vedtatt arealbruk krever dispensasjon fra plan eller vedtak av ny plan. I dette ti lfellet ligger arealet i et LNF-område som også ligger innenf or marka med særskilte bestemmelser for tiltak og arealbruk.

Den enkelte kommune kan også ha sektorplaner med politisk vedtatte målsetninger som ikke er juridisk bindende, men som tilt akshaveren likevel bør forholde seg til.

Et eksemple her er hovedmålet i kommuneplanen for Ski kommune er under delen miljøforvaltning og nærmiljø:

“Ski kommune skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmulig- heter og nærings- og bofunksjoner ivaretas.” Videre er vannkvalitet et viktig område: “Vass- dragene skal ha en vannkvalitet som er tilfreds tillende for å ivareta deres funksjon som rekrea- sjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der det er relevant.”

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (PBL) er normalt det sentrale lovverket for planlegging og gjennomføring av anleggsmessigetiltak. Presentert tiltaksplan planlegges gjennom- ført i henhold til avfallsforskriften, og krever godkjenning av forurensingsmyndighe- tene

(26)

Lov om kommunehelsetjenesten

Etter kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a om miljørettet helsevern, kan kom- munen gjennom enkeltvedtak i gitte tilfel ler gripe inn og stoppe virksomhet som kan være til fare for folks helse. Dette kan for eksempel gjelde støyende anleggsarbeider om natten, eller forhold knyttet til befolkningens bade- eller drikkevann.

Forurensningsloven

I henhold til forurensningslovens § 7 må ingen gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller særskilt tillatelse til foru rensende tiltak etter lovens § 11.

Foreslått tiltak er opprydding av forurenset grunn og søkes behandlet etter gjel- dende regelverk i avfallsforskriften.

Tiltaksgjennomføringen medfører fare for midlertidig forurensning gjennom anleggsfasen. Dette kontrolleres og korrigeres som beskrevet senere i denne miljø- oppfølgingsplanen.

Produktkontrolloven

Produktkontrolloven har blant annet som formål å forebygge helseskader og negativ miljøvirkninger av produkter. I § 3a om substitusjonsplikt, heter det at alle virksomheter som bruker miljøskadelige stoffer skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Internkontrollforskriften

Gjennom Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller myndighetene en rekke krav til ansvarlig for virksomheten. Forbedring innen temaene arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade og vern av det ytre miljø mot forurensning, samt en bedre behandling av avfall står sentralt i forskriften.

Byggeteknisk forskrift

I forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (byggeteknisk forskrift) stilles det en rekke krav til utførelse, også i forhold til miljø^/93/. I kapittel VIII Miljø og helse, § 8-1 heter det:

“Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving.”

(27)

Byggherreforskriften

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmil jø på bygge- og anleggsplasser(Byggher- refor-skriften) regulerer i første rekke sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekte- rings- og anleggsfasen. Forskriften er fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven.

Forskrifter for håndtering av eksplosjonsfarlig stoff

Denne forskriften har bestemmelser om behandling, importering, handel og oppbe- varing av eksplosjonsfarlig stoff. Det kan være aktuelt å foreta sprengningsarbeider i forbindelse med baneutformingen og det forutsettes at utøvende er godt kjent med bestemmelsene i forskriften.

Avfallsforskriften

Forskrift om endring i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), fastsatt av Miljøverndepartementet 27. juni 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 og § 16, jf. Delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.

I avfallsforskriftens kapittel 9 «Deponering av avfall» heter det følgende under 9-1.

Formål:

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

Under 9-2. Virkeområde heter det så bl.a.:

Bestemmelsene i dette kapitl et gjelder for alle deponier…,

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for d) redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som den er gravd opp fra.

Presentert tiltaksplan planlegges gjennomført som beskrevet i pkt. d.

Markaloven

Lov 2009-06-05-35om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, er en norsk lov som trådte i kraft 1. september 2009. Loven har til formål å:

«fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markasgrenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.»

Markaloven omfatter således ikke skogbruket i Marka, som fortsatt reguleres av Forskrift om skogsdrift, Oslo mv. under skogloven.

(28)

Markaloven angir «markagrensen», som fremgår av Miljøverndepartementets digita- le kart datert 2. april 2009. Virkeområdet for loven er ca. 1700 km².

Markaloven:

slår fast at bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet er forbudt i Marka, med unntak av landbrukstiltak.

påpeker at anlegging av større stier og løyper krever tillatelse fra kommu- nen.

angir begrensninger for motorisert ferdsel gir hjemmel til særskilt vern av friluftsområder

gir miljøverndepartementet anledning ti l å oppnevne et råd for markasaker (Markaråd).

Det aktuelle området er definert som en del av marka og det må søkesom unntak fra markalovens bestemmelser for gjennomf øring av tiltaksplanen og omdisponering av området til vegformål.

Tre sider av deponiområdet har barrierer som gjør det lite egnet til bruk for friluftsliv. I øst ligger E-6 med viltgjerde, i nord ligger veiføringer inn/ut fra E-6, i tillegg til hovedveien til Sofiemyr. I vest ligger Snipetjernbekken, hvor bratt og ulendt terreng gjør det svært vanskelig å komme ned til bekken og inn på området.

Kulturminneloven

I følge kulturminnelovens § 3 skal:

“Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.”

Dette innebærer en plikt til å ha en aktsomhet hvis det i anleggsperioden avdekkes kulturminner i området. Hvis slike skulle dukke opp skal kulturminnemyndighetene i fylket varsles. Se ellers kapittel 5.

Vannressursloven

Vannressurslovenregulerer blant annet inngrep i vannløp. I dette prosjektet vil det mest sannsynlig søkes konsesjon om å legge Snipetjernsbekken i kulvert gjennom tiltaksområdet. Dette vurderes som et nøedvendig inngrep for å gjennomføre planlagte tiltak uten større forurensningsbelastning til Snipetjernsbekken og Grytetjern.

Søknad om bekkelukking i det aktuelle området vil bli sendt til NVE, og det vil bli tatt initiativ til et innledende møte for å informere om tiltaksplanen og behovet for lukking av bekken. Herunder må kravet i henhold til Vannressursloven§ 25 oppfyl- les.

Støyforskriften

Forskrift om grenseverdier for støy (Støyforskriften) gjelder blant annet transport- terminaler og landbaserte industribedrif ter som er konsesjonspliktige etter forurensningsloven § 11 (industri). Anleggsarbeidene knyttet til gjennomføring av til-

(29)

tak kommer ikke direkte inn under bestemmelsene, men det anbefales at virksomheten holdes innenfor anbefalte støygrenser utendørs for bygge- og anleggsvirk- somhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk.

Naturmangfoldloven

Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessigeog geologiske mangfold tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenesvirksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden.

De miljørettslige prinsippene i loven kommer til anvendelse i alle sektorer når det offentlige utøver myndighet og treffer belutninger som berører natur. Loven inne- holder regler om artsforvaltning, herunder forvaltningsprinsipp for arter og utpe- king av prioriterte arter, bestemmelser om fremmede organismer, områdevern, utvalgte naturtyper og genetisk materiale.

Det skal utarbeides diverse forskrifter og det vil også bli utarbeidet veiledere til deler av loven, herunder kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.

Deler av det forurensede området er regulert til riggområde av Jernbaneverket i forbindelse med utbygging av Follobanen. Resterende del av området har status som Marka, jf Markaloven. I forbindelse med stadfesting av reguleringsplanen for deler av området som Jernbaneverket har fått regulert, skriver Miljøverndeparte- mentet i brev av 10.10.2013: ” For de deler av planområdet som ligger over terreng (riggområdet på Taraldrud) er det ikke gjort registreri nger eller funn av truet, nær truet eller verdifullt naturm angfold. Kravet i naturmangfoldloven §8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed opp- fylt. Da naturmangfold i liten grad berøres av denne delen av planforslaget og det ikke kan påvises effekter på verdifull natu r, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøp rinsippene i naturmangfoldloven §§9-12.” . Departementet skriver videre at området har svært liten verdi for friluftsliv og at tiltak i liten grad vil berøre de formål som Markaloven skal ivareta.

Vannforvaltningsforskriften

Vannforvaltningsforskriften med hjemmel i forurensningsloven, plan-og bygningsloven og vannressursloven, innfører EUsrammedirektiv for vann i norsk rett med ho- vedformål å forbedre forvaltningen og milj øtilstanden i alle norske vassdrag. For- skriften gjelder også regulerte vassdrag. Forskriften legger til grunn at det skal etableres i alt 14 vannregioner. Den enkelte vannregionen kan inndeles i flere vannområder der det er hensiktsmessig,og at det i organiseringen skal legges vekt på ”(...)eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser,(...).” Forvaltningsansvaret er lagt til ni utvalgte fylkesmenn.

Fylkesmannen skal som vannregionmyndighet koordinere arbeidet med forskriften og skal opprette et eget vannregionutvalg. Vannregionutvalget skal være sammen- satt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannen, fylkeskom- munen og kommunene.

(30)

3. Sikkerhet og beredskap

Større anleggsarbeider med flytting og omdisponering av masser er alltid forbundet med en viss sikkerhetsrisiko, både i forhold til de som arbeider på anlegget og øvri- ge som kommer i kontakt med anlegget.

Som en generell regel skal alle fremlegge dokumentasjon på en HMS-plan for ut- øvelsen av anleggsarbeidet.

For allmennheten vil trolig trafikk til og fra anleggsområdene være av størst betydning. Herunder er det stor forskjell på prinsippene for tiltaksgjennomføring, der intern omdisponering vil medføre relativt li te trafikk, mens oppgraving og bortkjø- ring vil generere vesentlig mer trafikk. En samordning med etterbruk av området for disponering av TBM-masserfra Follobanen vil totalt sett være gunstig for å redusere anleggstrafikk i hele området.

Prosjektet vil føre til varierende grad av anleggstrafikk, avhengig av valgt prinsipp for tiltaksgjennomføring. Det må derfor et ableres gode traffikale forhold ved inn- og utkjøring av lastebiler til området. Området er i dag tilgjengelig fra adkomst via Fløysbonnveien, men det vil kunne etableres midlertidig påkjøring/avkjøring knyttet til rampe E6 mot Kolbotn.

Utgraving og håndtering av masser utføres ut fra et føre var prinsipp, med stabile skråninger og sikkerhetsfaktorer mot ustabilitet i deponiavslutninger og bratte skrenter.

Det skal i tidlig anleggsfase holdes en beredsskapsøvelsefor å trene på en riktig håndtering av eventuelle hendelser som kan true vassdraget.

3.1 Tiltak sikkerhet og beredskap

Krav til HMS-planfor alle utøvende entreprenører.

Trafikksikkerhet skal vektlegges ved planlegging.

Informasjonstavler og merking som advarer mot ferdsel i området skal settes opp.

Risikovurdering og sikring ved store høydeforskjeller Beredskap vannrensing

Redningsplasser Miljøhåndbok

(31)

4. Landskap og naturmiljø

Det er ikke registrert nasjonale eller regionale naturverdier i for deponiområdet eller området som omfattes av planlagt ti ltaksgjennomføring (www.naturbase.no).

Ved topografisk planlegging av endelig terr eng i området skal det vektlegges å få gode avslutninger i overgang mellom nytt og gammelt terreng. Terrenget må ut- formet slik at det ikke skapes konsentrerte vannveier som drenerer ut større områ- der overflatevann som kan resultere i graving eller forurensning. For varige vann- veger benyttes det pukk eller annen sikring som forsterking.

Tiltaksgjennomføringen og senere ønsket oppfylling med TBM-masservil bli utført i etapper. Tiltaksgjennomføringen antas fullført i løpet av 2015.

Landskapsmessigavslutning av området vurderes helhetlig. Ved endelig avslutning forutsettes store deler av aktuelt areal dekket av asfalt for planlagt hvile- og par- keringsplass for trailere. For andre områder legges det vekt på en rask vegeta- sjonsetablering for å redusere uønsket avrenning av jord. Hvis det skulle bli lange midlertidig stopp i arbeidet skal det lages midlertidige avslutninger som kan tilsåes med f.eks. raigras.

Eksisterende vegetasjon, spesielt i kantområdene berørt areal, skal bevares så langt der er mulig. Før anleggsarbeidene starter skal det markeres i terrenget hvil- ken vegetasjon som skal bevares, basert på utstikking av prosjektert tiltaksgrense.

4.1 Tiltak landskap og naturmiljø

Anlegget skal utformes med hensyn til vern av landskap og naturmiljø i til- støtende områder, slik at områdets kvalitet og bruksmuligheter ivaretas best mulig. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares i henhold til illustrasjonsplanen.

Grense for vegetasjon som skal bevares skal markeres i terrenget

Ved etablering av ny vegetasjon rundt anlegget (i henhold til illustrasjonsplanen) skal det brukes stedegne arte r. Raigras i kombinasjon med tilsåing av stedegne arter kan brukes for å få rask etablering av vegetasjonsdekke.

Alle bygge-, anleggs- eller skjøtelstiltak skal, der dette er mulig, utføres med tanke på å bevare og utvikle den stedegne flora og fauna.

Tilpasset landskapsutforming som reduserer risiko for graving i deponimasse- ne.

Myke overganger mellom nytt og gammelt terreng.

Raskvegetasjonsetablering med eventuelt midlertidige tilsåinger.

Asfalterte flater vil gi sikker drenering av overflatevann og redusere infiltra- sjon til underliggende masser og deponi.

(32)

5. Kulturminner

Det er ikke i forarbeidene avdekket gamle kulturminner i området. Det innebærer ikke at slike ikke kan finnes. I § 8 i kult urminneloven behandles tillatelse til inngrep i automatiske fredete kulturminner. Der heter det bl.a. at tiltakshaver så tidlig i prosessen som mulig skal varsle ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet avgjør om tiltaket kan gjennomføres, og evt. vilk år for det. I de fleste tilfeller der kulturminner blir sterkt berørt vil dette ut løse krav om utgraving og dokumentasjon før innløsning. I følge lovens § 10 skal tiltakshaver dekke utgiftene som en følge av gransking av kulturminnet.

Viser det seg først når arbeidet er i gang at kulturminner berøres skal det straks gis melding om dette og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Ved-kommende myndighet avgjør snarest mulig om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det.

Det er lite sannsynlig at kulturminner er tilfredstillende bevart i dette området, siden arealet har blitt fylt opp av deponerte masser.

5.1 Tiltak kulturminner

I instruksen til anleggsarbeiderne skal det presiseres at de skal være påpas- selige/ observante i forhold til avdekking av eventuelle ukjente fornminner.

Arbeidet skal da stanses og Akershus fylkeskommune straks varsles, jfr. § 8 i Kulturminneloven.

(33)

6. Vannmiljø

Vassdraget ligger i nedbørfeltet til Gjersjøen og Bunnefjorden hvor det er utarbeidet en egen forvaltnings- og tiltaksplan (PURA) for å bedre vannmiljøet i alle deler av vassdragenei nedbørfeltet. Gjennomførin g av presentert tiltaksplan forventes å gi en vesentlig bedring av vannkvalitet og biologiske forhol d i Snipetjernbekken, Grytetjern og Greverudbekken. Forbedringene i vannkvalitet vil også redusere for- urensningstilførslene til Gjersjøen. Milj øoppfølgingsprogrammet skal bidra til at risikoen for at god økologisk status ikke oppnås i PURAsplanperiode (til 2015) mi- nimeres.

Planlagte tiltak forventes å gi en vesentlig forbedring av vannkvaliteten i Snipet- jernsbekken med hensyn til miljøproblemat iske metaller, som nikkel, uran, kobber, jern og mangan.

Tiltakene vil redusere faren for spredning av radioaktive komponenter fra uran og thorium til vann, luft og grunn.

6.1 Bekkelukking

Det skal etableres først en midlertidig demning/fangdam oppstrøms og nedstrøms strekningen hvor bekken skal lukkes. Begge skal være i funksjon mens det bygges kulvert.

Det settes ned pumpe(r) i Snipetjernsbekken oppstrøms fangdammen. Tiden med pumping av vann forbi anleggsområdet gjøres så kort som praktisk mulig. Vann i bekken pumpes opp i ledningen og forbi hele området hvor det anlegges ny kulvert.

Pumpe og pumpeledning fore slås etablert med en kapasitet på minst 200 l/s. Det legges en tett pumpeledning vest for bekken fra demningen oppstrøms og forbi til- taksområdet nedstrøms. Foreslått dimensjon på pumpeledning er 250-300 mm. An- tatt lengde er opptil 350 m, avhengig av detaljert trase som tilpasses på stedet.

Føring av bekken i pumpeledning vil sikre at denne ikke tilføres forurensede jord- partikler fra anleggsområde.

Forurensning fra anleggsområdet er forutsa tt samlet opp og renset i et renseanlegg nedstrøms anleggsområdet før videre utslipp til Snipetjernsbekken.

Ny bekkelukking planlegges lagt på utsprengt fjellhylle vest for dagens bekkeløp, men i samme høyde pga sterke begrensninger i fallforhold. Bekkelukking etableres med sikker konstruksjon av helsveisede tr ykkfaste PE-rør med trykkavlastning.

I en kort periode pumpes vannet forbi området. De mest kritiske arbeidene med lukkingen gjennomføres på tidspunkter med lite nedbør.

Ved gjennomføringen skal arbeidet planlegges slik at spesielt erosjonsutsatte om- råder ikke blottlegges rett før helgeslutt/fe rier eller andre former for stopp i anleggsarbeidet.

Nøyaktig trase for permanent kulvert er ikke bestemt, men traseen blir liggende på utsprengt fjellhylle ved fast fjell rett vest for dagens bekkeleie. Entreprenøren må sikre at rørføringen blir solid nok til å tåle planlagt deponitrykk, og rør- brudd/lekkasjer ikke kan oppstå grunnet setningsskader og vekt fra overliggende

(34)

masser. Når kulverten er bygget skal den overdekkes med egnede masser for å be- skytte rørene og for å sikre stabilitet.

I hht. fiskekartet for Ski kommune finnes det gjedde, mort, abbor og karuss i Snipe- tjern og Grytetjern. Ingen av disse fiskeartene vil bli skadelidende som følge av planlagt bekkelukking. Det vurderes å gi kulverten en utforming for å tilrettelegge for vandring av fisk. Veilederen ”Slipp fisken frem!” fra Direktoratet for Naturfor- valtning legges til grunn for endelig utforming.

(35)

7. Miljøoppfølging vannkvalitet

7.1 Innledning

Avrenning fra alunskiferdeponiet på Taraldrud har over mange år skapt uønsket forurensning til Snipetjernsbekken og Grytetjern. Bekken renner videre til Gjer- sjøen (Greverudbekken) der den munner ut ved Slorene. Gjersjøen er drikkevannskilde for over 40 000 personer i Follo-regionen, og det er viktig å opprettholde en best mulig kvalitet i tilløpsbekkene.

Etter innledende tiltak på deponiområdet har forurensningen til Snipetjernsbekken avtatt, men avrenningen gir likevel uønsket påvirkning av vannkvaliteten. Dette gjelder både karaktermetaller for avrenning fra alunskifer samt økte konsentrasjo- ner av uran og thorium.

Ny tiltaksplan foreslår tiltak som skal gi en endelig løsning for deponiet slik at forurensende avrenning reduseres ti l et miljøakseptabelt nivå.

Prinsipper for foreslåtte tiltak er som følger:

Grave ut, fjerne og kjøre bort forurensede masser til egnet deponi

Lokal tiltaksløsning – grave ut og omdisponere forurensede masser i lokalt deponi forseglet i lokal dyp avsetning av bløt leire langs Snipetjernsbekken.

Lokal tiltaksløsning – grave ut og omdisponere forurensede masser i et tørt deponi avgrenset av membraner og avskjærende grøfter.

Kombinasjon av deponi i bløt leire og tørt deponi.

Felles for alle tiltaksløsningene er graving i masser som kan gi forurensende avrenning til Snipetjernsbekken. Gravearbeidene må derfor planlegges slik at de gir minst mulig fare for avrenning av forurenset vann. Det må planlegges og etableres tiltak for håndtering og rensing av forure nset vann. Det må også føres kontroll med utslipp, avrenning og vannkvalitet i Snipetjernsbekken. Det fastsettes mål for hva som kan aksepteres av avrenning og utsl ipp basert på resipientvurderinger.

En midlertidig forverring av vannkvaliteten i Snipetjernsbekken under gjennomfø- ring av tiltaksplan bør være akseptabelt.

Det må ogsåsettes krav til vannkvalitet og overvåking etter at tiltaksplanen har blitt gjennomført, for å sikre at tiltakene har gitt ønsket forbedring med hensyn til vannkvalitet. Varigheten av oppfølgende kontroll etter gjennomført tiltaksplan vurderes nærmere etter et års oppfølging.

I henhold til pålegget fra Statens strålevern skal overvåkingen også inkludere uran og thorium og eventuelt relevante datterisotoper av disse.

Det bør ogsåtas prøver og analyser av alunskiferen som graves ut og omdisponeres for å klarlegge innhold av uran, thorium, svovel, miljøproblematiske metaller og totalt organisk karbon. Dette for å klarlegge evt. miljørisko og utlekkingspotensial.