Sykepleie ved mottak av nyfødte med uavklart hjertefeil/sirkulatorisk forstyrrelse

(1)

Sykepleie ved mottak av nyfødte med uavklart hjertefeil/sirkulatorisk forstyrrelse

Sykepleie ved mottak av nyfødte med uavklart

hjertefeil/sirkulatorisk forstyrrelse

(2)

Bakgrunnsinformasjon om kursserien

Dette er kurs nummer 5 i en serie på 6 kurs for å forstå sykepleie til barn med medfødt hjertefeil.

E-læringen er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH).

Prosjektgruppen har bestått av et tverrfaglig team:

Elin Hjorth-Johansen, spesialsykepleier ved Nyfødtintensiv Rikshospitalet Michael Bjaanes (seniorrådgiver OUS)

Nina Kynø (spesialsykepleier og førstemanuensis, LDH)

Henrik Holmstrøm (overlege ved Barnehjerteseksjonen, OUS, Rikshospitalet) Astri Maria lang (overlege ved Nyfødtintensiv, Rikshospitalet)

Ragnhild Hillestad Andersen (spesialsykepleier Nyfødtintensiv, Rikshospitalet)

Michael Bjaanes har copyright på alle filmer og illustrasjoner. Spørsmål om e-læringskursene og ønsker

om bruk av illustrasjoner i andre sammenhenger kan rettes til Elin Hjorth-Johansen [email protected]

(3)

Læringsmål Læringsmål

Når et barn med sirkulatorisk forstyrrelse ankommer avdelingen, må vi avhengig av alvorlighetsgraden sørge for:

Akutt stabilisering med væske og respirasjonsstøtte Kliniske observasjoner og oppkobling av utstyr

Sikring av intravenøse innganger

Administrering av livsviktige medikamenter

Fullstendig utredning av sirkulasjonsforstyrrelsen

Dette kurset fokuserer på sykepleierens bidrag i utredning,

observasjon og stabilisering av sirkulasjonsforstyrrelser der medfødt hjertefeil er en mulig årsak.

Når et barn med sirkulatorisk forstyrrelse ankommer avdelingen, må vi avhengig av alvorlighetsgraden sørge for:

Akutt stabilisering med væske og respirasjonsstøtte Kliniske observasjoner og oppkobling av utstyr

Sikring av intravenøse innganger

Administrering av livsviktige medikamenter

Fullstendig utredning av sirkulasjonsforstyrrelsen

Dette kurset fokuserer på sykepleierens bidrag i utredning,

observasjon og stabilisering av sirkulasjonsforstyrrelser der medfødt

hjertefeil er en mulig årsak.

(4)

Mottak av barn med alvorlig sirkulatorisk forstyrrelse

Mulige årsaker til symptomene som bør vurderes:

1. Medfødt strukturell hjertefeil som gir

hjertesvikt, cyanose eller sirkulasjonskollaps 2. Hjerterytmeforstyrrelser som gir

pumpedysfunksjon

3. Hjertemuskelsykdom (feks.cardiomyopati) som gir pumpedysfunksjon

4. Sepsis, som gir perifer hypotensjon 5. Blodtap under fødsel som kan gi

hypovolemi

6. Andre årsaker, f eks andre misdannelser eller medfødt stoffskiftesykdom.

For å avdekke mulige årsaker må sykepleieren bidra i utredningen og gjøre en rekke observasjoner

(5)

1. Barnets sykehistorie Barnets bakgrunn, anamnese og hendelser før og etter fødsel gir informasjon om mulige årsaker til sirkulatorisk forstyrrelser.

Vurder følgende:

1. Svangerskap og fødsel:

1. Svangerskapskomplikasjoner /ultralydresultater 2. Langvarig vannavgang og infeksjon hos mor 3. Blødning

4. Fødselsforløp

2. Forløp på barsel eller etter hjemkomst:

1. Alder (tid etter fødsel)

2. Dehydrering? (vektforandring, inntak, oppkast) 3. Urinproduksjon

4. CNS påvirkning som uro, sløvhet og nedsatt bevissthetsnivå (tidligere og nå)

5. Resultater av SpO

₂

screening

Be om informasjon fra jordmor, lege og foreldre og les journal slik at du er forberedt og orientert

(6)

2. Observer og vurder respirasjonsarbeidet

Normal frekvens for nyfødte er 30-60/min. Barnet skal puste uanstrengt - nesten usynlig og uten lyd

Praktisk utførelse:

• Respriasjonsfrekvens

– tell i 1 minutt. Variasjoner i frekvensen hos nyfødte gjør det upålitelig å telle over kortere tid.

• Respirasjonsarbeid – strever barnet?

– intercostale eller abdominale inndragninger?

– presser, fremmedlyder, stridor og sidelik heving av thorax?

– bruk av hjelpemusklatur?

• Auskultasjon

– lytt med stetoskop – respirasjonslyd på alle lungeflater?

Fremmedlyder?

Tolkning:

• Bruk av hjelpemuskler, inndragninger, nesevingespill, eller fremmedlyder ved respirasjon er tegn på økt respirasjonsarbeid.

• Takypne med økt respirasjonsarbeid kan komme av økt lungegjennomblødning eller lungestuvning.

• Barn med cyanotiske hjertefeil kan ha takypnoe uten andre tegn på økt respirasjonsarbeid.

• Et langsomt ”sukkende” respirasjonsmønster kan være tegn på at barnet er nær ved å utvikle respirasjonsstans.

Vanligste årsak til respirasjonssymptomer hos nyfødte er lungesykdom, men hjertesykdom kan også gi økt respirasjonsfrekvens, inndragninger eller fremmedlyder

Vanligste årsak til respirasjonssymptomer hos nyfødte er lungesykdom, men hjertesykdom kan også gi

økt respirasjonsfrekvens, inndragninger eller fremmedlyder

(7)

3. Observer og vurder hudfarge og hudsirkulasjon

Normalt er nyfødte rosa i huden, men dette avhenger av genetisk

bakgrunn. Første døgn etter fødsel kan perifer cyanose være normalt på hender og føtter.

• Godt lys er nødvendig for å se fargenyanser

• Ta kapillær fylningstid ved å trykke med en finger over sternum slik at blodtilgangen til huden hindres. Slipp og tell antall sekunder til normal hudfarge er gjenopprettet. Normal kapillær fylningstid er < 2- 3 sekunder.

Tolkning:

• Farge:

– Blekhet: Blekt barn med god metning evt med marmorert hud kan ha nedsatt perifer sirkulasjon eller være hypoperfundert – Sentral cyanose/blålig hud: Sees best i

munnslimhinnen/tungen. Cyanose kan sees ved SpO₂ ca  85 avhengig av hemoglobinnivå: Jo høyere Hb, jo lettere synlig cyanose

– Perifer cyanose/acrocyanose sees på fingre, tær og lepper ved lettere hypoksemi og/eller nedsatt perifer sirkulasjon.

– Dersom den perifere sirkulasjonen er god vil et barn kunne ha normal rosafarge tross truende sirkulasjonskollaps.

Dette kan f.eks sees ved sepsis

• Kapillær fylningstid

– Forlenget tid tyder på dårlig perifer sirkulasjon, f eks ved hypovolemi eller ved hjertesvikt når kroppen prioriterer perfusjon av sentrale organer

Hudens farge og kapillær fylningstid gjenspeiler oksygenmetning og perifer vevsperfusjon Hudens farge og kapillær fylningstid gjenspeiler oksygenmetning og perifer vevsperfusjon

Trykk og slipp >

1001-1002-1003

(8)

4. Observer og vurder SpO

₂

metning

Normalverdier

Friske nyfødte har en SpO₂ på 92-100 % fra 10 minutters alder. Normalt utfører barsel pulsoksymetri når barnet er mellom 4- 24 timer. SpO₂-måling < 95 % kontrolleres etter 2–4 timer. Ved fortsatt SpO₂ < 95 % henvises barnet til klinisk undersøkelse og oppfølging av lege.

• Mål SpO₂ preductalt (på høyre hånd) og postductalt (på en av føttene)

• SpO₂ kurven må ha god signalkvalitet for at målingen skal være pålitelig Tolkning:

• Lav metning post og preductalt:

– kan skyldes respirasjonsproblemer, sirkulasjonsforstyrrelser eller nedsatt perifer sirkulasjon

– dersom metningen ikke øker ved tilførsel av oksygen øker sannsynligheten for at barnet kan ha en cyanotisk hjertefeil

– hos barn med hjertefeil som er ”fullmiksere” vil en metning mellom 75-80% være ideell, da den gjenspeiler at det går omtrent like mye blod gjennom begge kretsløp. For disse barna kan en Spo₂ > 90 % etter hvert medføre hjertesvikt fordi for mye blod går til lungene

• Postductal metning (> 3-5 %) høyere enn preductal – – tyder på transposisjon av de store arterieneTGA

• Postductal metning (< 3-5 %) lavere enn preductal

– sannsynlig shunting av deoksygenert blod fra høyre

(lungekretsløpet) til venstre (systemkretsløpet) gjennom ductus (ved pulmonal hypertensjon eller strukturelle hjertefeil)

Preductal måling

Postductal måling

Pulsoxymetri måles pre- og postductalt og gir opplysninger om shunting fra høyre til venstre.

Pålitelig måling

Upålitelig måling

(9)

4. Observer og vurder SpO

₂

metning

Oksygenrespons

Når lungene er årsak til lav metning øker vanligvis metningen/ SpO

₂

ved tilførsel av oksygen (FiO

₂

) .

Dersom den lave metningen skyldes shunting av oksygenfattig blod ved strukturelle hjertefeil vil ikke PO

₂

, SpO

₂

og TcPO

₂

stige tilsvarende.

Oksygen senker lungekarmotstanden

Ved pulmonal hypertensjon uten hjertefeil kan oksygentilførsel redusere shunting fra høyre til venstre gjennom ductus,slik at postductal metning øker.

Fordi oksygen senker lungekarmotstanden og kan fremskynde ductuslukking, skal oksygentilførsel gis med forsiktighet og pO

₂

undersøkes med blodgass for å vurdere om oksygen er riktig behandling for å redusere cyanosen. Dessuten kan høy

oksygentilførsel ha negative effekter på cellenivå, særlig etter asfyksi.

Oksygenresponsen bidrar til å avklare om cyanose skyldes pulmonale forhold eller hjertefeil!

Cyanotisk barn med

lav SpO₂ Tilførsel av oksygen

Shunting av oksygenfattig blod

ut i aorta

Lite/ingen økning i PO₂, TcPO₂ og

SpO₂

Pulmonal årsak Økning i PO₂,

TcPO₂ og SpO₂

Vurder Po₂ /TcPO₂ Lav verdi kan tyde

på hjertefeil

(10)

5 Observer og vurder hjerterytme

Normal hjertefrekvens hos nyfødt ≤ 3 mnd er mellom 80-160.

Takykardi hos nyfødte/spedbarn defineres som en hjertefrekvens >180-200/min (unntatt korte topper i forbildelse med gråt/uro/stress)

Bradykardi hos friske fullbårne defineres som hjertefrekvens < 80/min under søvn Praktiske utførelse:

• Hjertefrekvensen kan måles med

– Pulsoxymeter (dersom kurven er stabil)

– Stetoskop (hjertelyder og kontroll av frekvens) – EKG elektroder – 3-avledninger

– Videre diagnostisering ved takykardi (puls >220), bradykardi eller arytmi (ujevn puls) utredes videre med 12 avlednings-EKG.

Tolkning:

• Ved høy frekvens:

– Hjertefrekvens opp mot 220 kan skyldes en sinustakykardi ved alle typer fysiologisk stress (stress/smerter /hypovolemi/feber/hypoksemi etc) – Hjertefrekvens > 220/min er mest sannsynlig en arytmi, og ikke normalt

forhøyet sinusrytme (særlig dersom det er små variasjoner)

– Nyfødte og spedbarn kan utvikle hjertesvikt og sirkulatorisk kollaps ved rask arytmi

– Jo høyere ventrikkelfrekvensen er jo tidligere vises symptomer. Årsaken er at høy frekvens gir dårlig fylning av hjertet og dermed lav cardiac output (CO), og dårlig fylning av koronararterier i diastolen

• Ved lav frekvens:

– Lav frekvens reduserer cardiac output. Et friskt nyfødt barn vil vanligvis tåle frekvens ned mot 60 uten å vise symptomer.

• Ved avvikende EKG kurve på scoop

– Sjekk at elektrodene sitter som de skal, bytt plass på ledningene eller bytt primæravledning på scoopet

– Vurder om rytmen er ujevn

– Vurder om kompleksene ser annerledes ut

Ved sirkulatorisk forstyrrelse må hjerterytmen verifiseres med EKG. Vurder frekvens, rytme og kvalitet.

Kontakt lege ved avvik

Ved sirkulatorisk forstyrrelse må hjerterytmen verifiseres med EKG. Vurder frekvens, rytme og kvalitet.

Kontakt lege ved avvik

(11)

6. Mål og vurder blodtrykk (BT)

Normalverdier hos nyfødte

BT øker med gestasjonsalder (GA), vekt og tid etter fødsel.

Hypotensjon: Vurderes ut fra middelblodtrykket (mean). Vanlig

tommelfingerregel er at gjennomsnittsblodtrykket første levedøgn skal tilsvare GA i uker (men ligger vanligvis høyere). Ved lavere BT vurderes det hvorvidt barnet viser andre tegn på redusert sirkulasjon.

Hypertensjon: Vurderes ut fra det systoliske blodtrykket. Som tommelfingerregel kan hypertensjon defineres som systolisk BT > 90 mm Hg ved 40 ukers alder og BT

> 100 mm Hg ved 44 ukers alder.

Praktisk gjennomføring:

• Mansjetten skal være så bred at den dekker 2/3 av lengden på overarmen eller leggen. Liten cuff gir for høyt trykk og stor cuff gir for lavt trykk. Bytt derfor cuff når du veksler mellom ben og armer.

• Ta manuelt blodtrykk både på høyre arm (før ductus) og et av bena (etter ductus). Normalt er blodtrykket likt eller høyere på bena.

• Optimalt tas BT tre ganger. Ta færre hvis barnet er urolig. Velg «akutt BT» på scopet så går målingen fortere og muligheten for uro og feil minsker

Tolkning:

• Blodtrykk målt i arteriekateter er mer pålitelig enn BT målt med mansjett

• Uro hos barnet gir falskt høyt BT

• BT kan være normalt på grunn av kompensatoriske mekanismer selv om barnet er sirkulatorisk ustabilt.

• Lavt BT skyldes oftest hypovolemi men kan tyde på sviktende pumpefunksjon i hjertet. Andre observasjoner må vurderes parallelt

• Forskjell mellom trykk i ben og armer: Enkelte hjertefeil kan gi forskjellig BT preductalt og postductalt. Lavere postductalt trykk (mer enn 10 mmHg) kan skyldes obstruksjon i aorta.

Mansjetten skal dekke tilnærmet 2/3 av overarmens/leggens lengde

Ved medfødt hjertefeil måles blodtrykket for å vurdere nivået og ulikheter mellom armer og ben Ved medfødt hjertefeil måles blodtrykket for å vurdere nivået og ulikheter mellom armer og ben

Obstruksjon av aorta

Høyt BT

Lavt BT

(12)

7. Vurdering av laktat i syre/base prøver

Syre/base status kan gi informasjon om både lungefunksjon og sirkulatoriske forhold.

Ved hjertefeil er det i hovedsak for dårlig tilførsel av surstoff til vevene på grunn av hypoperfusjon/lav blodtilstrømning som påvirker syre/base verdiene.

Laktat (melkesyre) dannes ved anaerob metabolisme i vev – dvs at tilførselen av oksygen til vevene ikke tilfredsstiller barnets metabolske behov.

For å få oversikt over tilførsel av oksygen til vevene på grunn av hypoperfusjon måles og vurderes laktat.

Praktisk gjennomføring:

• Normalverdier for PO₂, PCO₂ og Laktat avhenger av om prøven tas kapillært, venøst eller arterielt. Venøs Laktat er mer ustabilt og ligger høyere enn arterielt. Det anbefales derfor å ta prøven arterielt eller kapillært

Tolkning:

• Ved begynnende hypoperfusjon sees laktat opphopning over 2,5 (arterielt)

• Ved mer uttalte forstyrrelser sees metabolsk acidose kombinert med laktat over 2,5

Laktat er en viktig markør for de sirkulatoriske forholdene i vevene

(13)

8. Observer og vurder urinproduksjon

Normal urinproduksjon er avhengig av tilstrekkelig gjennomblødning av nyrene, og skal være over 1ml/kg/t.

Første levedøgn er urinproduksjonen ofte lavere.

Praktisk gjennomføring

Urinproduksjon (ml/kg/t) observeres ved:

• Timediurese ved veiing av bleier. Del bleiens vekt på antall kilo og antall timer siden bleieskift (husk å trekke fra bleiens egenvekt)

• Timediurese med urinkateter. Del timediurese på antall kilo barnet veier

Tolkning

• Urinproduksjonen vil være nedsatt når nyrene får redusert gjennomblødning og kroppen prioriterer sentrale organer som hjerne, hjerte og lunger. Dette skjer ved:

– Obstruksjon av aorta – Lavt blodtrykk

– Hypovolemi – Hjertesvikt

• Lav urinproduksjon kan også skyldes nyresvikt

• Lavt væskeinntak er en vanlig årsak til lav urinproduksjon. Stort vekttap kan tyde på lavt væskeinntak.

Obstruksjon av aorta/hypovolemi/

hjertesvikt

Dårlig gjennomblødning av nyrer

Redusert urinproduksjon

Urinproduksjon vurderes over tid i forhold til vektutviklingen.

(14)

Oppsummering av

sykepleieoppgaver i utredningen

Ved uavklart hjertefeil som oppdages etter fødsel kan barnet ha en livstruende sirkulatorisk forstyrrelse eller være lite påvirket.

Observasjonene for utredning av sirkulasjonen vil være lik for alle, men intensitet og tempo på utredning og tiltak varierer.

Utredningen kan vise at barnet har hjertefeil som gir cyanose eller hjertesvikt, og sykepleieren har en viktig rolle i å formidle sine observasjoner.

Ved hjertesvikt kan du ha observert følgende symptomer:

– rask puls og respirasjon – grå gusten hudfarge – klam og kald hud – laktat > 2,5

– metabolsk acidose – redusert urinproduksjon – svak lyskepuls

– evt lavere BT i bena enn høyre arm

Ved cyanotisk hjertefeil kan du ha observert følgende symptomer

– cyanose

– rask respirasjonsfrekvens (uten bruk av hjelpemuskler) – lav Spo2 som ikke øker ved økt O2 tilførsel

– Eventuelt høy laktat ved svært lav Spo₂(under ca 60 %)

I begge situasjoner kan sirkulasjonen være ductusavhengig og lege forordner Prostaglandin infusjon (PGE) for å unngå en mulig

sirkulasjonskollaps til feilen er avklart.

Trykk og slipp >

1001-1002-1003

Sykepleierens observasjoner av blodtrykk,SpO

₂

pre- og postductalt, laktat i blodgass, hudsirkulasjon, hjerterytme, respirasjon og urinproduksjon bidrar til å avdekke sirkulasjonssvikt.

Sykepleierens observasjoner av blodtrykk,SpO

₂

pre- og postductalt, laktat i blodgass, hudsirkulasjon, hjerterytme, respirasjon og urinproduksjon bidrar til å avdekke sirkulasjonssvikt.

Laktat

Urinproduksjon Hudsirkulasjon

SpO2 BT

Respirasjon Hjerterytme

(15)

Opprettholdelse av Ductus Arteriosus etter fødsel

Ductus lukkes vanligvis innen en uke etter fødsel. To faktorer er sentrale for å holde ductus åpen når det er nødvendig.

1. Prostaglandin

I svangerskapet bidrar Prostaglandin til å holde ductus åpen, men nivået av prostaglandin reduseres når barnet blir født. Etter fødsel kan tilførsel av Prostaglandin (PGE) hindre lukking av ductus.

Forholdsregler ved administrering av PGE er:

1.Skal blandes til nasjonal standard (2,5 mikrogram/ml).

2.Skal gå kontinuerlig i velfungerende venflon. Ha alltid en ekstra i.v inngang i tilfelle aksidentell seponering eller tett kanyle!

3.Kan gi respirasjonsstans. Ha akuttberedskap tilgjengelig!

4.Kan gi kardiovaskulære problemer. Observer BT og puls.

5.Kan (i høye doser) gjøre barnet febrilt, irritabelt og hypertont i kroppen. Ta hensyn ved stell og håndtering!

2. Oksygen

Etter fødsel vil økt oksygennivå i blodet være den viktigste faktoren som bidrar til å lukke ductus.

Tilførsel av oksygen øker SpO

₂

ved redusert oksygenopptak i lungene, men ikke ved cyanotiske hjertefeil.

Tilførsel av oksygen ved ductusavhengig eller uavklart hjertefeil skal derfor gis med varsomhet og i samråd med lege.

Sykepleieren må sikre kontinuerlig tilførsel av Prostaglandin (PGE) og vise varsomhet med oksygen for å hindre lukking av ductus

Sykepleieren må sikre kontinuerlig tilførsel av Prostaglandin (PGE) og vise varsomhet med oksygen for å

hindre lukking av ductus

(16)

10. Flere undersøkelser

I tillegg til observasjonene som er beskrevet, utfører/forordner lege følgende undersøkelser for å kartlegge sirkulasjonen:

Lyskepuls:

Lyskepuls måles ved å holde pekefinger med et lett trykk i lysken slik at ikke pulsen forsvinner. Ved obstruksjon i aorta kan lyskepulsen være svak eller umulig å kjenne.

Bilyder:

Når blodet i hjertet får strømme fritt, strømmer det stille og jevnt. Dersom blodstrømmen er unormal, som for eksempel ved en åpning i hjertet, eller en forsnevring i en blodåre, vil det oppstå virvelstrømmer og en bilyd kan oppstå.

Ekkokardiografi/Hjerteultralyd

Er den viktigste undersøkelsen for endelig avklaring av strukturell hjertesykdom og/eller redusert hjertefunksjon samt de hemodynamiske forholdene hos et nyfødt barn.

Røntgen Thorax

Viser evt forstørret hjerte og økte lungekartegninger på grunn av hjertesvikt

CT cor / MR cor

Evt med kontrast (angiografi), Gir et tredimensjonalt bilde av hjertets form og muskulatur og er et komplement til ekko i utvalgte tilfeller.

EKG

EKG med 12 avledninger tas rutinemessig ved de fleste hjertefeil eller ved mistanke om arytmi .Lege rekvirerer og vurderer EKG

Hjertekateterisering

Ved å føre et kateter til hjertet via arterien eller venen i lysken eller via navleårene er det mulig å få oversikt over anatomi og hemodynamikk.

Fullstendig utredning av medfødt hjertefeil gjøres i samarbeid mellom sykepleier, nyfødtlege og kardiolog

(17)

Oppsummering Oppsummering

Dette er kurs nummer 5 i en serie på 6 kurs for å forstå sykepleie til barn med medfødt hjertefeil.

I dette kurset har vi beskrevet sykepleierens rolle i mottak av barn med sannsynlig medfødt hjertefeil.

Her har du lært hvordan:

• Sentrale observasjoner kan gi oss informasjon om hjertefeil og konsekvenser

• Prostaglandininfusjon kan være livsviktig for å opprettholde sirkulasjonen

• Oksygen påvirker lukking av ductus arteriosus og derfor skal gis med varsomhet

Med bruk av denne kunnskapen vil du kunne bidra med viktig informasjon i teamarbeidet ved utredning av et barn med medfødt hjertefeil sammen med nyfødtlege og kardiolog.

Andre kurs i denne serien er :

1.Hjertets anatomi og normal sirkulasjon 2.Hjertets elektriske aktivitet

3.Overgang fra forstersirkulasjon til normal sirkulasjon 4.Hemodynamikk ved medfødt hjertefeil

5.Sykepleie ved mottak av nyfødte med medfødt hjertefeil/sirkulatorisk forstyrrelse 6.Sykepleie til barn med hjertesvikt

7.Sykepleie ved ductusavhengig hjertefeil

Dette er kurs nummer 5 i en serie på 6 kurs for å forstå sykepleie til barn med medfødt hjertefeil.

I dette kurset har vi beskrevet sykepleierens rolle i mottak av barn med sannsynlig medfødt hjertefeil.

Her har du lært hvordan:

• Sentrale observasjoner kan gi oss informasjon om hjertefeil og konsekvenser

• Prostaglandininfusjon kan være livsviktig for å opprettholde sirkulasjonen

• Oksygen påvirker lukking av ductus arteriosus og derfor skal gis med varsomhet

Med bruk av denne kunnskapen vil du kunne bidra med viktig informasjon i teamarbeidet ved utredning av et barn med medfødt hjertefeil sammen med nyfødtlege og kardiolog.

Andre kurs i denne serien er :

1.Hjertets anatomi og normal sirkulasjon 2.Hjertets elektriske aktivitet

3.Overgang fra forstersirkulasjon til normal sirkulasjon 4.Hemodynamikk ved medfødt hjertefeil

5.Sykepleie ved mottak av nyfødte med medfødt hjertefeil/sirkulatorisk forstyrrelse 6.Sykepleie til barn med hjertesvikt

7.Sykepleie ved ductusavhengig hjertefeil

(18)

Referanser

1. Bradykardier/bradyarytmier hos nyfødte - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no 2. Ductus-avhengige hjertefeil - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no

3. Behandling ved mistanke om alvorlig medfødt hjertefeil - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no 4. Hjertesvikt – akutt kardiogent sjokk og kronisk hjertesvikt - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no 5. Pulsoksymeter (SpO ) screening av friske nyfødte - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no₂ 6. Alvorlig perinatal asfyksi - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no

7. Generelle råd i kardiologiske akuttsituasjoner - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no 8. Akutt hjertesvikt - Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening - Helsebiblioteket.no

9. Geggle, R. (2021) Diagnosis and initial management of cyanotic heart disease in the newborn Up to date 10. Altman, C. (2020) Identifying newborns with critical congenital heart disease – UpToDate

11. Aurbach, M (2019) Assessment of systemic perfusion in children UpToDate

12. Silberg, I.E. Hjertefeil, alvorlige medfødte, initial stabilisering. Prosedyre fra Nyfødtintensiv avdeling Oslo Universitetssykehus 2020

13. Hjorth-Johansen, E. Hjertefeil, mottak av barn hvor det er mistanke eller bekreftet medfødt hjertefeil SPL. Prosedyre fra Nyfødtintensiv avdeling Oslo Universitetssykehus 2021 14. Merle, C. (2001). "Nursing considerations of the neonate with congenital heart disease." Clinics in Perinatology 28(1): 223-233.