Rapport 2003-116
Evaluering av Norsk
Tradisjonsfisk
Evaluering av Norsk Tradisjonsfisk
Utarbeidet for Kommunal- og
regionaldepartementet
ECON Analyse AS
Innhold:
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ...1
EXECUTIVE SUMMARY ...7
1 INNLEDNING ...12
1.1 Problemstilling...12
1.2 Bakgrunn...13
1.3 Metode ...13
1.4 Leserveiledning...15
2 OM PROGRAMMET ...18
2.1 Grunnlaget for programmet ...18
2.2 Mål og strategi for programmet ...19
2.3 Organiseringen av Norsk Tradisjonsfisk ...22
2.4 Programmets økonomiske omfang og finansiering: ...26
2.5 Merkeordningen ”Norsk Tradisjonsfisk”...31
2.6 Virkemiddelapparatet og småskalaprodusenter ...35
3 HVORDAN FUNGERER PROGRAMMET?...38
3.1 Måloppnåelse ...38
3.2 Organisering...40
3.3 Økonomistyring og finansiering ...42
3.4 Tiltak og effekter ...46
3.4.1 Virksomhet på nasjonal nivå...46
3.4.2 Regional nivå: Etablering og drifting av produsentnettverk...46
4 ER DET HENSIKTSMESSIG Å INNORDNE NORSK TRADISJONSFISK I ET ANNET PROGRAM? ...50
4.1 SNDs virkemiddelapparat...50
4.2 Matmerk...51
5 VURDERING ...52
5.1 Måloppnåelse ...52
5.2 Programmets addisjonalitet...52
5.2.1 Programmets virkemåte og effekter...53
5.3 Organisering...54
5.4 Økonomistyring og finansiering ...54
5.5 Merkevaren ...55
5.6 Videreføring av programmet ...56
VEDLEGG 1...60
VEDLEGG 2...61
VEDLEGG 3...62
Sammendrag og konklusjoner
Resymé
Norsk Tradisjonsfisk har som hovedmål å øke verdiskapingen i fiskeindustrien gjennom mer markedsbasert produktutvikling og nyskaping. Programmets satsingsområder omfatter næringsutvikling, kystkultur og undervisning, hvilket kan ha bidratt til at det har falt mellom flere stoler. Manglende eierskap fra sentrale og regionale myndigheter har for eksempel medført at mye ledelses- ressurser har blitt brukt til å skaffe ekstern finansiering. Programmet har dermed ikke fått tilstrekkelig arbeidsro, og har i for liten grad påvist resultater ovenfor myndighetene. Programmet har så langt hatt begrenset effekt, men det er lagt et godt grunnlag som man bør satse videre på. For fremtiden bør ressursbruken konsentreres om arbeidet med produsentnettverket og merkeordningen. Det er trolig et potensial for å bedre programmets effekt ved samordning med etablerte merkeordninger under Matmerk.
Bakgrunn
Norsk Tradisjonsfisk ble etablert som et prøveprosjektet i 1998, og i 2000 ble prosjektet etablert som et eget program. Den første programperioden strakk seg fra 2000 til 2002, og man er nå inne i programperiode 2, som strekker seg fram til 2005.
Norsk Tradisjonsfisk har tre satsningsområder:
• Næringsutvikling
• Kystkultur
• Kunnskapsspredning/undervisning.
De ulike satsningsområdene bygger alle opp under målet Norsk Tradisjonsfisk har om å medvirke til mer markedsbasert produktutvikling og nyskaping i fiskeri- næringen, og slik skape et grunnlag for økt verdiskaping og sysselsetting.
Vektleggingen av de ulike satsingsområdene har blitt endret i programmets leve- tid, for eksempel var utdanning høyt prioritert i de første årene, men er nå ned- prioritert. Satsingen på kystkultur har hele tiden vært sentral. Det var muligens ikke nok fokus på næringsutvikling i den første programperioden, selv om næringsutvikling er programmets primære mål. Det er imidlertid fra flere hold, for eksempel de departement som gir støtte til programmet og fra programstyret selv, uttalt at programmet skal spisses mer mot næringsutvikling i inneværende programperiode.
Innenfor næringsutvikling har de viktigste virkemidlene i programmet vært utvikling av en egen merkeordning (Norsk Tradisjonsfisk) og produsentnettverk.
Høsten 2003 fungerer to nettverk, i henholdsvis Bjørgvin og Nidaros, mens ytterligere to nettverk er under etablering, henholdsvis Skagerak som skal være operativt i 2004, og Hålogaland som skal være operativt i 2005.
Problemstilling
Det viktigste formålet med evalueringen er å:
Vurdere måloppnåelsen i den første programperioden (2000-2002), og hvordan dette forholder seg til målene i den andre programperioden (2003-2005).
Evalueringen skal også gi et grunnlag for å gjøre tilpasninger i programmet som kan bidra til økt grad av måloppnåelse i inneværende programperiode.
Evalueringen, som utføres på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er begrenset til innsatsen i programmet som er direkte knyttet opp mot næringsutvikling. Begrensingen er begrunnet ut fra at det er bidrag til nærings- utvikling som er årsaken til at KRD har valgt å gi støtte til programmet.
Målgruppen for den delen av Norsk Tradisjonsfisk som vi evaluerer er i hovedsak småskala fiskeprodusenter, men også større fiskebedrifter deltar i programmet.
Konklusjoner og tilrådinger Gode utgangspunkt for å lykkes
Begrunnelsen for programmet hviler på en sentral hypotese om at norsk fiskeri- næring har et uutnyttet potensial for økt verdiskaping, særlig blant småskala fiske- produsenter. Trender i markedet blant forbrukere legger også til rette for økt etter- spørsel etter matvarer bygget på lokale tradisjoner og med høy kvalitet.
Bred satsing som kan ha vært nødvendig for å skape et fundament
De ulike satsningsområdene har alle siktet mot å synliggjøre og øke bruken av norsk tradisjonsfisk, og dermed skape et grunnlag for økt innovasjon og økt verdi- skaping i fiskerinæringen. Alle delmålene har etter vår vurdering vært adekvate for å bygge opp under hovedmålsettingen om næringsutvikling. Arbeidet knyttet til kystkultur har vært en viktig investering for å danne en verdiskapingsfaktor for fiskeindustrien. Arbeidet med kunnskapsspredning og undervisning har vært nyttig for å skape interesse for fiskeriyrket og dermed øke rekruttering til næringen.
Arbeidet med regionale produsentnettverk og merkeordningen utgjør likevel de viktigste virkemidlene for næringsutvikling. All den tid næringsutvikling er den viktigste begrunnelsen for programmet, bør framtidig innsats konsentreres rundt disse aktivitetene. Forhenværende innsats knyttet til øvrige delmål bør ses på som en investering i å skape et fundament for produsentnettverket og merkeordningen.
Kystkultur som selvstendig mål, eller kun for å legge til rette for nærings- utvikling?
Programmets intensjonen om å synliggjøre kystkultur gjenspeiles i mye av arbeidet som gjøres, og det kan stilles spørsmål ved hvorvidt kystkultur og bevaring av denne kulturarven er en selvstendig begrunnelse for programmet.
Synliggjøring av kystkultur kan representere en stor nytteverdi for samfunnet generelt, og er slik sett en helt legitim begrunnelse for offentlig engasjement og støtte. Problemet i forhold til programmet er at kultur- og næringshensyn normalt ivaretas av forskjellige overordnede myndighetsorganer. For noen potensielle bidragsytere vil derfor programprofilen fortone seg som en sammenblanding av mål, noe som gjør at det blir uklart hvilket mål man egentlig gir støtte til.
Spissing av programmålsetning er nødvendig for å skape eierskap til programmet Målet for Norsk Tradisjonsfisk er i dag ikke entydig definert, og dette kan med- virke til at programmet faller mellom flere stoler med hensyn til finansiering.
Dersom begrunnelsen for programmet er å skape næringsutvikling, må dette målet gjenspeiles i budsjetter og i programmets konkrete arbeid. Dette er særdeles viktig for å skape troverdighet og forankring av målsettingen i programmet. Med det gode grunnlaget som er lagt, vil konsentrert innsats om arbeidet med merke- ordning og produsentnettverk med høy sannsynlighet kunne føre til god mål- oppnåelse for inneværende programperiode. Dette vil kunne bidra til å skape eierskap til programmet hos overordnet sentral eller regional myndighet, noe som også kan gjøre det enklere å komme fram til hvilke myndigheter som ser programmet som sitt ansvarsområde.
Strammere oppfølging er nødvendig
I tillegg til at målsettingen i programmet må forankres, bør det skje en formalisering av hvordan måloppnåelse skal måles, og hvor hyppig rapporteringen skal foregå. Dette innebærer også at regnskapsrutinene i programmet forbedres. Vi ser i dag tegn til at informasjonsutvekslingen ovenfor myndighetene foregår nokså sporadisk, og at det kan bli mye redundans i informasjonsutvekslingen. Faren med dette er at man ”ikke ser skogen for bare trær”. Kravene som stilles til rapportering bør derfor kommuniseres tydelig.
Behov for klarere rollefordeling og profesjonalitet i styrearbeidet
Programmet drives i dag frem av et lite antall personer som innehar spesiell
”programspesifikk” kompetanse. Som sådan er programmets framdrift svært sårbart ovenfor for eksempel sykefravær. Noe av denne sårbarheten kan motvirkes ved å utarbeide klarere stillingsinstrukser, hvor det legges vekt på å definere prioriterte arbeidsoppgaver og fastsettes konkrete mål for iverksettelse av næringsrettede tiltak.
Det bør også vurderes å endre styrets sammensetning for å øke profesjonaliteten i styrearbeidet. En strammere regi på styringsfunksjonene i programmet kan oppnås ved å redusere antallet styremedlemmer, og konsentrere styrets innsats mot typiske styreoppgaver. I dag ivaretar styret i tillegg til styringsoppgaver, også oppgaver som er rettet mot faglig oppfølging. Disse oppgavene kan videreføres gjennom opprette en egen faggruppe ved siden av et mer rendyrket styre.
Et godt grunnlag er lagt, men foreløpig begrenset addisjonalitet
Hensiktet med programmet har vært å utløse nye aktiviteter i bedriftene knyttet til produktutvikling, bedre produktkvalitet og profilering som ikke ville kommet uten programmet. Dersom en uten det aktuelle virkemidlet kan oppnå de samme effektene, medfører programmet kun en overføring fra det offentlige til bedriftene som deltar. Våre resultater tyder på at dette i noen grad kan ha skjedd, men variasjonen bedriftene imellom er stor.
Mange bedrifter som er med i programmet oppgir at de uansett ville ha satt i gang aktiviteter innenfor programmets målområde. For disse får programmet verdi, men lite genuint nytte skjer (addisjonaliteten er svak). Dette er en indikasjon på at de næringspolitiske resultatene ikke står i forhold til ressursbruken. Det er likevel mange bedrifter som oppgir at programmet har utløst nye aktiviteter, slik at under- søkelsen heller ikke indikerer at addisjonaliteten i Norsk Tradisjonsfisk har vært fraværende.
Generelt vurderer vi det slik at det er for tidlig å se de fulle virkningene av tiltakene. Det har vært en lang startfase, men det ser ut til at det med etableringen av merkeordningen og produsentnettverkene og erfaringene man har gjort seg i den forbindelse har lagt et tilstrekkelig grunnlag for at en kan forvente høyere grad av addisjonalitet framover.
Merkeordningen må forankres i bedriftene
En felles forankring og målsetting blant merkebrukerne er viktig for å lykkes med merkeordningen og produsentnettverkene. Den litt svake addisjonaliteten kan medføre manglende forankring hos bedriftene. Dette bekreftes også av at flere bedrifter oppgir at man til nå ikke har hatt tilstrekkelig nytte av programmet, men alle oppgir samtidig at man forventer seg økt nytte på lengre sikt.
En framtidig situasjon med økt konkurranse med hensyn til kvalitet og opprinnelsesbeskyttelse av produkter kan gi Norsk Tradisjonsfisk økt verdi for merkebrukerne. I hovedsak er dette verdier som merkebrukerne selv har grunn til å betale for, slik at ordningen over tid bør finansieres av brukerne.
Risiko for konkurranse i forhold til andre merkevarer
Enkelte produkter ville sannsynligvis kunne markedsføres ovenfor forbrukerne med suksess uten tradisjonsfiskmerkingen, og for produsentene av slike produkter kan merket Norsk Tradisjonsfisk representere en konkurrent som svekker verdien av eget merke. Samtidig kan tradisjonsfiskmerkingen bidra til å gi positiv distinksjon fra andre merker for produsenter med mindre sterke merkevarer i utgangspunkter. Vår vurdering er at de aller fleste medlemsbedriftene tilhører den siste kategorien. Det er også mulig at verdien av merkeordningen kunne økes ved å innordnes under andre etablerte satsninger.
Samarbeid med etablerte merkeordninger kan være gunstig
Dersom Norsk Tradisjonsfisk samarbeidet tettere med etablerte merkeordninger, for eksempel Matmerk, ville programmet kunne dra nytte av deres erfaringer med merkeordninger og produsentnettverksarbeid. Som en følge ville arbeidet i Norsk
Tradisjonsfisk med sannsynlighet lettere kunne konsentreres om de kommersielle hovedaktivitetene.
Fundamentet for produsentnettverkene er lagt, men grunnen er ennå ustø
Til tross for at det er etablert relativt store produsentnettverk, vurderer vi det slik at tiden ennå ikke er inne for nettverkene til å stå på egne ben. Innen andre programperioden er over, bør det velges ut hvilke bedrifter som har vilje og evne til å fortsette i en satsning med selvgående nettverk.
Programmet har oppnådd mye i inneværende programperiode, selv om man med de gitte ressurser nok kunne vært kommet lenger. Dersom programmet foretar de nødvendige justeringer i sin strategi og sitt arbeid, er det vår vurdering at grunn- laget som til nå er lagt gir et godt utgangspunkt for å lykkes i inneværende programperiode.
Executive Summary
Abstract
The Norwegian Traditional Fish project has as its main objective to increase economic development in the fisheries through more market-based product development and innovation. The programme has three main strategies, including industrial development, coastal culture and education. This can have contributed to the fact that the programme seems to have fallen in between chairs. Insufficient central- and regional authority ownership, has amongst other things, resulted in a resource-draining effort to obtain funding from external sources. Thereby, some of the focus has shifted from programme implementation and as a partial consequence the project has not been able to deliver satisfactory results to the authorities. So far, the programme has only had a limited effect, but a fundament is now in place, which ought to be utilised. In the future resources should be concentrated on producer networks and the labelling system. Probably, there is potential for increased effectiveness through coordination with the existing Norwegian labelling system Matmerk.
Background
The Norwegian Traditional Fish project was established in 1998, becoming a regular programme in 2000. The first programme period lasted between 2000 and 2002, and the second, and current, period reaches till 2005.
The programme has three strategies:
• Industrial development
• Coastal cultural linkages
• Education, training and spreading of knowledge
The different strategies all build up under the main objective the Norwegian Traditional Fish project has, which is to promote market-based product development and innovation in fisheries, and through this create a basis for increased value added and employment.
The strategic focus has shift during the course of the programme, and education, which was for instance highly prioritised in the first few years, has now a rather low focus. On the other hand coastal cultural linkages have remained pivotal throughout, whilst there perhaps was insufficient focus on industrial development during the first programme period, even though increased industrial development was initially set as a key target. However, several sources, like for instance the
authorities financing the programme and the programme board it self, have declared that the programme must realign its focus in the current period towards increased industrial development.
Regarding industrial development the most important measures has been development of a labelling system and of regional producer networks. Autumn 2003 two networks are operative, Bjørgvin and Nidaros, and two additional networks are under establishment, namely Skagerak that is supposed to be operative in 2004 and Hålogaland, which should be operative in 2005.
Problem statement
To what extent are the achievements comparable to the objectives set for the first programme period (2000-2002), and how do they relate to the objectives for the second programme period (2003-2005)?
The evaluation shall also give a foundation for adjustments to the programme, thereby contributing to increased target achievement in the present period. The evaluation, which is commissioned by the Ministry of Local Government and Regional Development, addresses the work and the measures that are targeted towards industrial development. This limitation is based on the fact that it is this target, which is the primary reason behind the ministry funding.
The target group for the part of Norwegian Traditional Fish project that we are evaluating is mainly small-scale producers, but bigger producers are also participating in the programme.
Conclusion and recommendation A good starting point
Justification for the programmes rests on a hypothesis that Norwegian fisheries have an unused potential for increased value added, particularly amongst small- scale producers. Trends in consumption also points towards increased demand for food, which is built on local traditions and is of high quality.
A broad strategy can have been essential in order to build a fundament
All three strategies aim at increasing consumer awareness and the use of Norwegian traditional fish, which will thereby create a basis for increased innovation and value-added in the fishing industry. In our opinion all targets have been effective in achieving the main target, industrial development. The work related to coastal culture has been an important investment in order to create a value-added factor for the fish industry. The educational and knowledge spreading work has been useful in order to stimulate interest to work in the industry, and hence increase recruitment in the sector.
The work with regional producer networks and the labelling system are, however, the most important measures for industrial development. Considering that industrial development is the main justification for the programme, future efforts ought to be concentrated around these activities. Previous efforts linked to the other strategies ought to be regarded as investments in order to create a basis for the producer networks and the labelling system.
Coastal culture as an independent target, or just to facilitate industrial development?
The intention of the programme to increase awareness of coastal culture is reflected in much of the work being conducted, and one might ask whether coastal culture and the preservation of this cultural heritage is an independent justification for the programme or not. Increased visibility for coastal culture can represent a great benefit to society, and is therefore a legitimate justification for governmental involvement and support. The problem in connection with the programme is that cultural and industrial policies normally are the responsibility of different authorities. For some potential funding institutions, or authorities, the programme profile might therefore seem like a mixture of different targets, which makes it unclear what target one is actually supporting.
Sharpened objectives necessary in order to create ownership to the programme The objective set for Norwegian Traditional Fish is not unambiguous, and thereby the programme seems to have fallen in between chairs regarding funding. If the justification is industrial development, this must be reflected in budgets and in the actual work being done. This is especially important in order to create reliability and to anchor the objectives in the programme. The good fundament that has been built coupled with a concentrated effort on the labelling system and the producer networks will most likely lead to good achievements in the present period. This will make it easier to establish ownership of the programme at central and/or regional authority levels, and to decide which authorities ought to regard the programme as being their responsibility.
Tighter follow up is necessary
In addition to anchoring the objective in the programme, how the achievements are to be measured and how frequently results are to be reported ought to be formalised. This also means that the accounting routines are being improved.
Today there are signs that the information exchange towards the authorities is sporadic, and there is too much redundancy in this exchange. There is a danger that one “gets lost in the jungle”. Reporting obligations must therefore be clearly communicated.
Vulnerable project leadership
Today, a few persons with special ”project specific” knowledge drive the project.
This makes the project very vulnerable for, for instance sick leaves. Developing clear instructions for the different positions or tasks for the leadership can counteract some of this vulnerability. Focus in these instructions should be on defining prioritised work tasks and concrete targets for the implementation of various measures towards industrial development.
Changes in the composition of the board that can increase the professionalism in their work, ought to be considered. Reducing the number of board members, and concentrate the work towards typical board tasks can attain a tighter regime on the board functions. Today the board, in addition to typical board tasks, also attend to matters concerning professional follow-up. These tasks can be pursued in a separate professional group.
A good fundament, but so far limited additionality
One of the objectives of the programme has been to trigger new activities at the producer level in the areas of product development, increased quality and profiling, which would not have been started without the programme. If one could reach the same effects without the actual measure, the measure is simply a transfer from the authorities to the participating companies. Our results show that this in some cases might be true, but there are large variations between companies. We have conducted a survey among all the producers in the operative producer networks, but with an answering rate of nearly 50 per sent one might question how representative the selection is. Our judgement is that this is good enough.
Many producers in the network claim that they, regardless of this participation, would have been engaged in activities inside the programmes area. For these producers the programme has a certain value, but little genuine benefit occurs (weak additionality). This is an indication of that the industrial policy results are not in accordance with the resources used. But there are many producers stating that the project has triggered new activities, so from the survey it is not possible to conclude that there is no additionality at all from the project.
Our general assessment is that it is too early to see the full effects of the measures.
There has also been a very long starting phase, but the establishment of the labelling system and the producers network, and the experiences made so far, gives a good basis, and one can expect a higher degree of additionality in the future.
The labelling system must be anchored at the producers
A common anchoring of the objectives among the user of the label is important in order to succeed with the labelling system and the networks. The somehow weak additionality can result in weak, or missing, anchoring at the producers. This is confirmed by the fact that several producers state that the membership so far has not given enough benefits. But at the same time, every producer states that increased value, or benefits, is expected in a longer time perspective.
Risk of competition with other labels
Some producers are probably able to successfully market their products to consumers without the Traditional Fish label. And for these producers the label might represent a competitor that weakens the value of his or her own brand. At the same time the Traditional Fish label can give a positive distinction from other brands for producers having a less strong brand. Our assessment is that most of the producers in the networks belong to the last category. It is also possible that the value of the labelling system can be increased by coordination with other, well established, labelling systems.
Cooperation with established labelling systems can be positive
If the Norwegian Traditional Fish project where to cooperate more closely with established labelling systems, like Matmerk, the project could benefit from their experiences regarding labelling and networks. This might also make it easier for the project board to concentrate their work on the main commercial activities.
The fundament is there, but the ground is still unstable
Even though rather large producer networks have been established, we do not think that the time yet has come when these networks can stand on their own two feet. Before the current project period is over, one ought to choose the producers that have both the will and the capacity to continue their efforts in a self sustained network.
The programme has achieved a lot in the current period, though with respect to available resources, probably could have achieved even more. If the focal point of the strategy is shifted towards industrial development, and this also is reflected in the activities, we believe that the fundament built so far is a good starting point for success in the current, and future, phases.
1 Innledning
Norsk Tradisjonsfisk er et program for innovasjon og nyskapning omkring matkultur rettet mot fiskerisektoren, som inkluderer nettverksbygging, produkt- utvikling og kvalitetsmerking av kystfisk og innlandsfisk. I 1998 ble det etablert som et prøveprosjektet, og i 2000 ble prosjektet etablert som et eget program. Den første programperioden strakk seg fra 2000 til 2002, og man er nå inne i program- periode 2, som stekker seg frem til 2005.
Ideen bak programmet er at framstilling, markedsføring og salg av tradisjonsfisk- produkter skal føre til en mer optimal bruk av kystressursene. Dette skal man blant annet oppnå gjennom utvikling av en merkeordning for fisk, og etablering og drifting av produsentnettverk. Programmet skal videre hjelpe til med å opprettholde og gi nye arbeidsplasser i kystbygdene basert på håndverks- tradisjoner, og øke verdiskapningen og lønnsomheten både for kystflåten og for næringslivet for øvrig i bygdene.
Målene for Norsk Tradisjonsfisk har siden prosjektoppstart vært knyttet til tre satsningsområder: Næringsutvikling, kunnskapsspredning/undervisning og kyst- kultur. De ulike satsningsområdene bygger alle opp under visjonen Norsk Tradisjonsfisk har om å ”synliggjøre og øke bruken av norsk tradisjonsfisk i et aktivt samarbeid med kulturinstitusjoner, fiskere, næringsliv, organisasjoner, utdannings- og opplæringsinstitusjoner, nasjonale og regionale myndigheter”.
Satsningsområdene er imidlertid av ulik karakter og har forskjellige delmål.
Kystkultur har så langt stått svært sentralt i programmet. Formålet med dette satsningsområdet har vært å synliggjøre tradisjonsfiskens rolle i kystkulturen, og integrere og profilere den tradisjonelle matkulturen, i og sammen med kystkultur- institusjonene. Ved inngangen til programperiode 2 skal dette satsningsområdet nedtones, og programmet spisses mer inn mot næringsutvikling. Programmet har fått økonomisk støtte, først og fremst fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), men også fra Fiskeridepartementet, fylkeskommuner, SND og Norges Fiskarlag.
1.1 Problemstilling
Den overgripende problemstillingen i evalueringen har vært:
Hvordan har måloppnåelsen vært i programperioden 2000-2002, og hvordan forholder dette seg til målene i programperioden for 2003-2005?
Fokus har vært rettet mot å vurdere grad av måloppnåelse i forhold til nærings- utviklingspotensialet i Kyst-Norge. Bakgrunnen for dette fokus er at det er målsetningen om næringsutvikling som utløser støtte fra KRD. Dette er særlig spesifisert i tilsagnsbrevet for 2003, hvor programmet fikk en bevilgning på 1,6 millioner, som er begrunnet nettopp ut fra programmets målsetting om regional utvikling og næringsutvikling.
1.2 Bakgrunn
Ved inngangen til 2004 er det spørsmål om det bør stilles nye krav til programmet for at KRD skal innvilge videre støtte. KRD har gjort det klart at de deler av programmet som berører temaet kystkultur bør defineres og finansieres fra andre hold.
Programmets andre periode er i stor grad en videreføring av den første, slik at både målsettinger og aktiviteter videreføres. Som i programmets første fase, legges det også i programperiode 2 vekt på å bidra til kvalitetsstyring, produkt- utvikling, markedsføring, profilering, salg og distribusjon, nettverksbygging og produsentsamlinger. Det er imidlertid et skarpere fokus på næringsutvikling i programmets andre periode. I programperiode 1 ble kultur og skoleprosjekter vektet relativt sterkt i forhold til næringsutvikling. Spissingen av programmet skjer etter ønske fra KRD, og som resultat av erkjennelse i programstyret at programmets målsettinger og aktiviteter knyttet til oppnåelse av disse i større grad en tidligere må konsentreres.
Evalueringens mandat
Utover en evaluering av måloppnåelse har også det økonomiske aspektet ved programmet så langt blitt vurdert. Et viktig formål med denne vurderingen er å se på resultater i forhold til ressursbruk. Evalueringen skal også gi et grunnlag for å gjøre endringer i programmet.
Vår oppgave har i hovedsak vært å evaluere de nasjonale delene av programmet, dvs. de deler som programstyret har ansvar for. Det er også disse delene som er det primære målet for støtten fra KRD. Merkeordningen er en hovedaktivitet i det nasjonale programmet. I tillegg har vi også evaluert de regionale aspektene, i form av nettverksbyggingen.
Vi har analysert Tradisjonsfiskprogrammet både isolert og i forhold til andre relevante virkemidler, først og fremst ordinære SND program, for å vurdere graden av addisjonalitet av programmet (se boks 1 for en nærmere beskrivelse av begrepet addisjonalitet). De spørsmål vi har sett på i denne forbindelse er om Tradisjonsfiskprogrammet har ført til at det har blitt iverksatt nye tiltak/aktiviteter relatert til produktutvikling, profilering, bedring av produktkvalitet osv. som ikke ville blitt gjennomført uten programmets medvirking.
1.3 Metode
Vi har foretatt en vurdering av programgjennomføringen så langt på grunnlag av dokumentere resultater av innsatsen, med sikte på å anbefale forbedrings- muligheter.
Organisering
For å svare på spørsmålet om dagens organisering av programmet er optimal for å utløse det næringsmessige potensialet tradisjonsfisk har, har vi sett på sammen- setting av styre i programmet, finansiering og økonomistyring, og fylkes- kommunens rolle i dag og i en eventuell videreføring av programmet.
Effekter og addisjonalitet
For å vurdere programmets addisjonalitet har vi vurdert de tiltak som er blitt gjennomført og hvilke effekter de har hatt. Et viktig spørsmål i denne vurderingen har vært hvilken grad av addisjonalitet programmet har hatt, her under om det har bidratt til å fremskynde aktiviteter som ville kommet uansett og om det har bidratt til at aktiviteter har fått et annet innhold eller større omfang en ellers. Dersom programmet (sannsynlig) har utløst aktivitet som ikke ville kommet uten virke- middelet, er dette tilstrekkelig for å hevde at programmet i noen grad har bidratt til å nå målene.
Ved effektkartleggingen har vi tatt utgangspunkt i målene som er definert for satsningsområdet næringsutvikling, og vurdert effektene på ulike sider ved aktørenes situasjon. Effektene kan ha tre forklaringer; egenskaper ved de valgte virkemidlene, forhold til omgivelser og programmets målgruppe, og administrativ gjennomføring, herunder saksbehandling, avtaleforhold, tilpasninger underveis osv.
Forbedringsmuligheter
Våre anbefalinger om justert strategi/måledefinering, virkemiddelbruk og organisering bygger på kartleggingen av de effekter satsningen på nærings- utvikling har hatt og er vurdert opp mot målsettingene for programmets andre fase.
Datagrunnlag
Evalueringen er basert på informasjon fra så vel skriftlige som muntlige kilder, i form av intervjuer med representanter for ulike aktører, en spørreundersøkelse blant bedriftene i produsentnettverkene og gjennomgang av relevante dokumenter.
Sentrale aktører i Tradisjonsfiskprogrammet og andre viktige interessenter har blitt intervjuet. Det har blitt gjennomført intervjuer med representanter fra departementer med innsikt i programmet, fylkeskommunen, SND, Matmerk og bedrifter i produsentnettverkene. Innenfor prosjektets rammer har vi tilstrebet å ha en relativt bred intervjuflate for å få et best mulig inntrykk av hvordan programmet fungerer.
Det har også blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant bedriftene som er med i produsentnettverkene. Hensikten med spørreundersøkelsen har blant annet vært å få en oversikt over de aktivitetene bedriftene har gående i forbindelse med programmet og fange opp de tankene produsentene har rundt lønnsomhet og effekt av programmet.
Spørreundersøkelsen ble sendt til 26 bedrifter, med en svarprosent på knappe 50.
Det er derfor ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner på basis av spørre-
undersøkelsen alene. Vi mener likevel at svarene fra undersøkelsen er representative, og gir en viktig indikasjon på nytten av programmet sett fra bedriftenes side. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med to bedrifter for en grundigere drøfting av hvordan bedriftene vurderer nytten av å delta i programmet.
Boks 1.1 Addisjonalitet
Et virkemiddels addisjonalitet sier noe om i hvilken grad virkemiddelet bidrar til å nå målet for virkemiddelbruken. Addisjonalitet er derfor et nøkkelbegrep i evalueringer av alle former for virkemiddelbruk. Dersom en støtteordning eller lignende virkemiddelprogram skal ha noen effekt, og ikke bare være en ren inn- tektsoverføring, må det utløse aktiviteter som kan bidra til å nå mål som ellers ikke ville ha blitt utløst. For Norsk Tradisjonsfisk vil dette si å utløse spesielle aktiviteter i bedriftene knyttet til produktutvikling, profilering, bedre produkt- kvalitet osv. som ikke ville kommet uten programmet. Dersom en uten det aktuelle virkemiddelet kan oppnå de samme effektene, er tiltaket unødvendig og fungerer som en inntektsoverføring. Det vil da være bedre å benytte midlene på en annen måte som kanskje kan gi bedre måloppnåelse eller til noe helt annet. Dette gjelder enten en evaluerer generelle statlige virkemidler, bransjerettede programmer eller rent bedriftsinterne virkemidler.
Et virkemiddel kan ha ulike grader av addisjonalitet. Det kan være slik at et virke- middel bidrar til å fremskynde aktiviteter som uansett ville kommet før eller siden, eller til at aktiviteten får et noe annet innhold eller større omfang enn den ellers ville ha fått.
Å vurdere et virkemiddels addisjonalitet er svært vanskelig. En vet jo vanligvis ikke hva som ville skjedd uten virkemiddelet. En rekke ulike forhold virker inn på bedriftenes tilpasning, og det vil oftest være vanskelig å skille ut mulige virkninger av ett enkelt virkemiddel. Det er i alle fall ikke nok bare å konstatere at de ønskede aktivitetene er utløst i kjølvannet av et virkemiddel. At aktivitetene som virkemiddelet skulle utløse faktisk er gjennomført er bare en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at et virkemiddel bidrar til addisjonalitet. En må i tillegg vurdere om disse aktivitetene på en eller annen måte også ville ha kommet uten virkemiddelet, og i hvilken grad det kan sannsynliggjøres at virkemiddelet har bidratt til at aktivitetene er utløst. I vår evaluering av de enkelte virkemidlenes effekter på bedriftenes tilpasning bygger vi i stor grad på bedriftenes egne vurderinger av hvilke effekter programmet har hatt.
1.4 Leserveiledning
I kapittel 2 redegjør vi nærmere for programmets mål og strategi, organisering og økonomiske omfang. Vi ser videre på merkevaresatsingen i programmet, i forhold til teori om merkevarebygging og programmets relasjon til andre virkemidler rettet mot produktutvikling og merkevarebygging av norsk mat.
Kapittel 3 inneholder en tematisk drøfting av problemstillingen, hvor vi presenterer fakta og vurderinger som har kommet fram i intervjuer og spørre- undersøkelser.
I kapittel 4 drøftes hvorvidt det ville vært hensiktmessig å legge inn de deler som berører merkevarebygging i andre, og muligens mer etablerte, merkevare- ordninger.
I det avsluttende kapitlet, 5, gir vi vår vurdering av i hvilke grad programmet har nådd sine mål.
2 Om programmet
Utgangspunktet for Tradisjonsfiskprogrammet er en antakelse om at det finnes et stort potensial for å øke verdiskapningen langs kysten. Videre observeres det blant forbrukerne tendenser til sterkere preferanser for kvalitet og fremstillingsmetoder basert på tradisjoner. EU-regelverket legger også til rette for den type merke- bygging som Tradisjonsfiskprogrammet representerer. En merkeordning for fisk tuftet på høy kvalitet, opprinnelse og tradisjon skulle dermed kunne ha et godt utgangspunkt for å lykkes.
2.1 Grunnlaget for programmet
Økt verdiskapning langs kysten
I Norge har man i fiskerinæringen tradisjonelt valgt å prioritere eksport, og satset på å ha store eksportvolum av lite bearbeidet fisk. Videreforedling har kommet noe i skyggen. Bakgrunnen for oppstart av Norsk Tradisjonsfisk var å opprett- holde kystfiskeren, få fram gode småskala produsenter og på denne måten sikre arbeidsplasser langs kysten.
Det erkjennes fra flere hold at det finnes et potensial for økt verdiskapning i fiskerinæringen. Det er også utviklet flere offentlige virkemidler for å bidra til dette. For eksempel er mat et viktig fokus fremover for fylkeskommunens arbeid med den regionale utviklingspolitikken. Det har imidlertid vært en tendens til at det har vært landbrukssiden som blir prioritert, mens oppmerksomheten mot fiskerisiden har vært mindre. Ved etableringen av program for Norsk Tradisjons- fisk ønsket man å utnytte det potensialet som ligger i bedre utnyttelse av kyst- ressursene.
Programmets utgangspunkt er med andre ord at tradisjonsfisk potensielt kan spille en viktig rolle for regional utvikling i distriktene og videreutvikling av basis- næringene i Kyst-Norge. I tillegg kan programmet skape synergier med annet næringsliv, for eksempel reiselivsbransjen. Tradisjonsfiskprogrammet kan her bidra til å skape flere opplevelsestilbud ved å kombinere lokalt reiseliv og lokale fiskespesialiteter. Matkultur er viktig for turister og det kan være mye å hente i å forsterke den lokale matkulturens plass i norsk reiselivsbransje. Dette kommer blant annet fram i en spørreundersøkelse gjennomført i 2000, hvor om lag halv- parten av de spurte oppgir at tradisjonell mat, lokale oppskrifter og lokale råvarer i menyen spiller en viktig rolle i den totale ferieopplevelsen (Amilien og Heggen, 2000).
Forbrukertrender og fremtidens forbruk av mat
Det er tydelige indikasjoner i markedet på at forbrukerne nå mer enn tidligere ønsker større variasjon i tilbudet av mat. Trendstudier tyder på at mange forbrukere i økende grad legger vekt på og etterspør et mer mangfoldig matvare- tilbud. I langt større grad en tidligere søker forbrukerne i vår del av verden etter mat som kan gi nytelse og opplevelse. Viktige trekk ved den moderne kunde er at denne ønsker seg variasjon i tilbudet av matvarer, tilpasning til kultur og livsstil, matvarer der sunnhets og miljøaspektet bli mer vektlagt, samt økologisk framstilte produkter. En viktig trend er også higen etter produkter som gir historier om det ekte og troverdige, der kvalitet måles ut fra de tanker og følelser som ligger bak produktet.
Det synes også å ha blitt en sterkere bevisstgjøring blant forbrukerne med hensyn til mattrygghet. I dagens Norge vet ikke kunden alltid med sikkerhet hva man får.
Forbrukerne har lav toleranse for uttrygghet, og manglende tiltro til at maten er framstilt på trygge premisser setter raskt andre preferanser til side. Etterspørselen etter spennende og opplevelsesrik mat hviler altså på en grunnleggende forutsetning om at maten også er uten helsemessig risiko.
Merkeordninger skal gjøre det enklere for kunden å velge norske kvalitets- matvarer. Evnen til å møte forbrukerpreferanser som nevnt ovenfor vil kunne være viktig for fiskematprodusentenes konkurranseevne framover. Blant bedriftene i produsentnettverket i Norsk Tradisjonsfisk observeres det at flere ser verdien av merking som en strategi for økt verdiskaping i lokal og regional matproduksjon. Det har imidlertid tatt noe tid å komme fram til erkjennelsen at satsing på tradisjonell mat spesielt forankret i lokal matkultur, kan være innbringende. Å levere kvalitetsvarer, i betydning av å levere det samme produktet hver gang; levere i henhold til gitte spesifikasjoner; og levere det kunden vil ha, er viktige utfordringer, som bedriftene skal samarbeide om i nettverkene.
Sammenheng mellom kulturarv og næringsutvikling
En viktig hjørnestein i arbeidet med Norsk Tradisjonsfisk er forankringen i kultur- arven knyttet til fiskeri. Dette er til dels begrunnet med at markedet etterspør denne type av produkter, se ovenfor, men også i kulturarvens selvstendige betydning for regional utviking. Det har i de senere år blitt rettet økt fokus mot den rolle som et aktivt vern og bruk av kulturarv kan spille for regional utvikling.
Det finnes mange faktorer som påvirker denne koplingen, hvorav den identitets- skapende effekten kulturarv kan ha sannsynligvis er en av de viktigste. Et lokal- samfunn, eller en region, hvor innbyggerne føler tilhørighet (eller identitet) vil kunne stå sterkere rustet mot nedbygging av næringsvirksomhet og fraflytting.
Den kulturbaserte delen av Tradisjonsfiskprogrammet kan dermed ha en mer eller mindre selvstendig begrunnelse i forhold til næringsutvikling.
2.2 Mål og strategi for programmet
I følge programmet har Norsk Tradisjonsfisk som mål å ”medvirke til mer markedsbasert produktutvikling og nyskapning i fiskeindustrien som grunnlag for å øke verdiskapningen”.
Programmet uttrykker at ”Norsk tradisjonsfisk har som visjon både å synliggjøre og øke bruken av norsk tradisjonsfisk i et aktivt samarbeid med kulturinstitusjoner, fiskere, næringsliv, utdannings- og opplæringsinstitusjoner, regionale og nasjonale myndigheter m.fl.”.
Det er også uttrykt i programmet at ”i samsvar med visjonen er det et mål for programmet å synliggjøre tradisjonsfisk.”
Vår tolkning av hovedmål, delmål og virkemidler:
Hovedmålet for programmet er å øke verdiskapingen i fiskeindustrien gjennom mer markedsbasert produktutvikling og nyskaping i fiskeindustrien.
Hensikten med programmet er at framstilling av tradisjonsfiskprodukter skal medføre en mer optimal bruk av kystressursene. De operasjonelle målene for programmet er å
• gi nye arbeidsplasser i kystbygdene,
• bidra til etablering av småskalig produksjon, og
• øke verdiskapningen og lønnsomheten både for kystflåten og for nærings- livet i bygdene.
I den første programperioden hadde man ikke noen kvantitative mål, hvilket kan ha vært hensiktmessig i en oppstartsfase. I det reviderte programmet for 2003- 2005 er det imidlertid lagt inn konkrete mål om utvikling av 4 bedriftsnettverk, og at det skal rekrutteres minst 50 fiskeindustribedrifter, hvor hver skal produsere minst et tradisjonsfiskprodukt. Økt omsetning og verdiskaping i medvirkende bedrifter skal videre evalueres og dokumenteres i løpet av programperioden.
Delmål og aktiviteter
Programmet har selv definert tre satsningsområder knyttet til næringsutvikling, kystkultur og utdanning/opplæring. Programmet vurderer alle disse satsnings- områdene som viktige for å nå sitt mål. Vi velger å definere disse satsnings- områder som delmål, ut i fra programmets begrunnelse om at disse skal støtte opp under hovedmålet. Delmål og tilknyttede aktiviteter er illustrert i Tabell 2.1.
Tabell 2.1 Delmål og aktiviteter i Norsk tradisjonsfisk Delmål Aktiviteter
Nærings- og bedriftsutvikling Etablere og drifte produsentnettverk: Fremme produktutvikling, bidra til økt produktkvalitet,
innføring av merkeordning, samarbeid og utvikling av salgsnettverk.
Markedsføring og salg: bidra til salg av tradisjonsfisk til spesialforretninger, matvarekjeder og restauranter.
Reiselivsutvikling: Skape samarbeid med restauranter og kystkulturinstitusjoner, delta på
folkelivsarrangement.
Synliggjøre kystkultur Innsamling av kunnskap, bevaring av håndverkstradisjoner, produktinformasjon.
Kunnskapsspredning og undervisning
Rekruttering til fiske- og matfaglige skoler og til næringen, og profilering.
Arbeidet med næringsutvikling skjer først og fremst gjennom regionale nettverk, som samler produsenter, restauranter, spisesteder, spesialbutikker, museer og kulturinstitusjoner. I nettverkene arrangeres jevnlige produsentsamlinger. Viktige arbeidsoppgaver omfatter håndheving av merkeordningen, utvikling av merke- varer og markedsføring.
Arbeidet knyttet til kystkultur har til hensikt å styrke og bevare kystkulturen, slik at dette kan være en verdiskapingsfaktor for fiskeindustrien. Arbeidet dreier seg i høy grad seg om innsamling av ”håndbåren” tradisjonskunnskap knyttet til for- edling og bearbeiding av fisk. Norsk Tradisjonsfisk har i produsentnettverket Bjørgvin nylig fått bekreftelse fra en rekke deltakerbedrifter på at de ønsker å bruke tid og ressurser på å delta i et samarbeid om innsamling og bruk av tradisjonskunnskap. Det har blitt søkt om midler fra SNDs program for kulturbasert næringsutvikling for dette formålet, men programmet fikk avslag på denne søknaden. Høsten 2003 har man også søkt om støtte fra Kulturrådet, men denne søknaden har man foreløpig ikke fått svar på.
Satsingen på kunnskapsspredning og undervisning har blitt gjennomført ved sam- arbeid med skoleverk, spesielt matfaglige videregående skoler, i form av elev- bedrifter, pedagogisk utvikling, tilrettelegging, matfaglig rådgivning, produkt- utvikling m.m. Hensikten med dette arbeidet har vært å spre positive holdninger til kystkulturen, fiskeriyrket og fiskeindustrien, blant annet for å øke rekrutteringen til næringen. Satsingen mot skoleverket var mest sentral i prøve- prosjektperioden fra 1998-2000, og er siden blitt tonet ned.
Programmet definerer også et satsningsområde knyttet til samarbeid inter- nasjonalt, men dette er delvis lagt på is i inneværende programperiode, og dekkes heller ikke av evalueringen. Den internasjonale satsingen så langt har først og fremst bestått i deltakelse i programmene North Sea Tradfish (finansiert av Interreg program i regi av EU) og Nordatlantisk tradisjonsfisk (finansiert av Nordisk Ministerråd).
Virkemidler
Virkemiddelet har vært informasjons- og opplæringstiltak, utvikling av merke- ordning, og nettverksetablering for derigjennom å øke tallet på produsenter og oppnå økt produksjon og omsetning av tradisjonsfiskprodukter. Vi legger i denne evalueringen vekt på følgende virkemidler.
• Merkeordningen
• Produsentnettverket.
Disse virkemidlene regner vi som de viktigste for å nå målet om nærings- og bedriftsutvikling.
Forskjellige mål i programmet og hos KRD
Både programmet og KRD har som hovedmål at programmet skal medvirke til mer markedsbasert produktutvikling og nyskapning i fiskeindustrien som grunnlag for å øke verdiskapningen. For KRD er økt verdiskaping det sentrale. Norsk Tradisjonsfisk uttrykker også et mål om å ”synliggjøre tradisjonsfisk”.
Programmets relativt sterke prioritering av kystkultur så langt kan tyde på at målet om å ”synliggjøre tradisjonsfisk” til en viss grad har stått som et selvstendig mål for programmet. Å bevare/fremme kulturarven er i seg selv et viktig og legitimt mål, men ut i fra KRD sitt ståsted, er hensynet til økt verdiskapning det mest sentrale.
Programmet og KRD uttrykker derfor en ulik vekting av satningsområdene og delmålenes betydning:
• Programmet har i utgangspunktet vurdert alle delmålene som viktige for å nå målet.
• KRD mener at programmet må konsentrere seg om delmålet nærings- utvikling, siden dette er mest direkte knyttet til hovedmålet om økt verdi- skaping i fiskeindustrien.
I tråd med KRDs ønske har Norsk Tradisjonsfisk presisert i revidert program for 2003-2005 at ”næringsdelen av programsatsningen skal prioriteres fra 2003”. Ved gjennomgang av budsjettene for 2003-2005 observerer vi imidlertid en kraftig opptrapping av aktivitetene på området kystkultur, mens aktivitetsnivået knyttet til for eksempel merkeordningen holdes konstant.
2.3 Organiseringen av Norsk Tradisjonsfisk
I dag er Tradisjonsfiskprogrammet organisert i en nasjonal del og en fylkesover- gripende del, se Figur 2.1.
Figur 2.1 Organisering av Norsk Tradisjonsfisk Organisering
Bjørgvin Prosjektleder Styringsgruppe
Nidaros Prosjektleder Styringsgruppe
Skagerrak Hålogaland
North sea tradfish Nordatl. trad.fisk Norsk Tradisjonsfisk
Programstyret
Nasjonal del
Den nasjonale delen består av et programstyre og en prosjektleder, som har ansvaret for gjennomføring av de enkelte nasjonale prosjektene. Det nasjonale programstyret skal medvirke til å skape rammevilkår for, og styre og overvåke utviklingen og ressursbruken i programmet. Prosjektleder er knyttet til Hordaland fylkeskommune. De nasjonale prosjektene omfatter merkeordningen, nasjonale utredninger, fellestiltak som kvalitetsstyring og sertifiseringssystem, internett- verktøy for prosjekt og produsenter, rådgivningstjeneste for matfaglige skoler og pilotprosjekt for skoleverket. Den nasjonale delen av programmet håndterer også koordineringen av internasjonale samarbeidsprosjekt.
Programstyre – sammensetning
Programstyret består formelt av 11 personer. Deltakelsen i programstyret fremgår av Tabell 2.2.
Programstyret har siden prosjektoppstarten vært relativt bredt sammensatt. Ved oppstarten ble det vurdert som både viktig og nyttig å ha med personer med ulik bakgrunn og politisk tilknytning. Alle de personer som var med fra oppstarten av programmet sitter fortsatt formelt i styret, men deltar i ulik grad i dag. Enkelte av styremedlemmene har deltatt lite den senere tid.
Programledelsen ser behov for, og planlegger nå revisjon av sammensetningen av styret. Denne revisjonen vil dels bestå i å redusere antall styrerepresentanter, og dels i å få inn andre personer i styret. For eksempel gjør samarbeidet med Norsk Innenlandsfiskarlag (NIL) det naturlig å få inn en representant herfra i styret.
Tabell 2.2 Programstyret i Norsk Tradisjonsfisk, 2003 Person Representerer Alf Albrigtsen, Leder NTNU
Kurt Bakken Kystfisker
Anne S. Skamsar Det Kgl. Selskap Norges Vel Astrid Riddervold Etnolog
Jørn Pedersen Norges Fiskarlag Jostein Vike Bonde/Lyngheisenteret Ingebjørg Moe Eksportutvalget for fisk Line Kjeldstrup (Observatør) Fiskeridepartementet Finn B. Stokholm (Observatør) Landbruksdepartementet
Tor Egil Lindeberg (Observatør) Kommunal og regionaldepartementet Terje Inderhaug Prosjektleder
Intern organsiering
Program for Norsk Tradisjonsfisk er et relativt lite program, og framdriften i programmet avhenger i høy grad av et mindre antall personers innsats. Denne avhengigheten kan representere en sårbarhet for programmet.
Prosjektledelsen ivaretar i dag en rekke oppgaver knyttet til framdrift og koordinering i programmet, men sitter også med styringsfunksjoner.
Det erkjennes fra programstyrehold et behov for å ha en strammere regi på styringsfunksjonene. I den forbindelse vurderer programledelsen å opprette en egen faggruppe ved siden av som kan bistå styret.
Regional del
På regional eller landsdelsnivå er fire landsdeler involvert i programmet:
Bjørgvin, Nidaros, Skagerrak og Hålogaland. I hver av disse landsdelene skal det etableres produsentnettverk. Per i dag er det to nettverk som er startet opp. Disse nettverkene ledes av en styringsgruppe og en prosjektleder som er ansvarlig for nettverksbyggingen og framdrift av ulike prosjekt. Styringsgruppen gjenspeiler gruppene og interessene prosjektet skal arbeide mot. Foreløpig er det kun Bjørgvin og Nidaros som er etablert, mens Skagerrak og Hålogaland er under etablering. Oppgavene på landsdelsnivå omfatter samordning og overvåking av utviklingsarbeidet regionalt med hensyn til produsentnettverk og kunnskaps- spredning og opplæring, samt profileringstiltak i landsdelen. Det regionale prosjektstyrets virksomhet skal være retningsgivende for prioriteringer og innsats i gjennomføringen av programaktivitetene i landsdelen.
Bjørgvin nettverket ble startet opp i 1998 i forbindelse med prosjektet "auka verdi- skaping av kystfiske" under Strategisk Næringsplan (SNP) for Hordaland i 1998.
Det ble da i hovedsak rekruttert små bedrifter. Prosjektledelsen erfarte etter hvert at det ble for mange små bedrifter, slik at man siden har satset på også å rekruttere noe større bedrifter. Dermed har man i dag en større bredde blant bedriftene enn ved oppstarten.
Nidaros nettverket ble startet opp i 2002, og varigheten av første fase var ca et år.
Ved oppstart av Nidaros-prosjektet ble det inngått avtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Rørvik AS (IRAS) vedrørende prosjektledelse, hvor sistnevnte er prosjektleder. IRAS arbeider opp mot næringsutøvere for bidrag og engasjement for utvidelse av prosjektet Norsk Tradisjonsfisk/Nidaros i ytterligere 1-2 år .
Nidaros nettverket har innslag av en del ”tyngre” bedrifter. Ved etableringen av nettverket i Nidaros, trakk man på erfaringen fra etableringen i Bjørgvin. I Bjørgvin satset man som nevnt initialt på mindre bedrifter. I Nidaros ønsket man imidlertid å trekke inn bedrifter med noe sterkere økonomisk ryggrad, og som i noen grad kunne trekke med seg de mindre bedriftene. Involveringen av større bedrifter er imidlertid ikke bare positiv. Det har blant annet vært visse problemer for de større bedriftene knyttet til å omstille seg til fremstilling av spesialiserte produkter.
Stabil deltakelse i produsentnettverkene
Bedrifter som først har blitt rekruttert til produsentnettverkene har hatt en svært stabil deltakelse. Det har ikke vært tendenser til at bedrifter kommer og går i nettverkene. Basert på opplysninger fra prosjektledelsen er det kun en enkelt bedrift som har gått ut av programmet. Det opplyses også om en bedrift som
”aldri kom helt med” i programmet. Turnover-raten i programmet må derfor sies å være svært lav.
Generelt om bedriftsnettverk
Et nettverk settes normalt sammen av et begrenset antall bedrifter, og konsentreres faglig om ett begrenset tema. Dette kan være en problemstilling som er spesifikk for en bransje. Deltakerne fra bedriftene møter til samlinger hvor for eksempel teori, praktisk utprøving av metoder/teknikker og erfaringsutveksling er tema.
Mellom samlingene arbeider hver enkelt bedrift med et eget prosjekt.
En nettverksleder er ansvarlig for innholdet i nettverket, organisering, økonomi og gjennomføring. Nettverkslederen skal også kunne stå til hjelp med prosjektarbeid for hver enkelt bedrift i nettverket.
Etablering av nettverk kan innebære mange og store utfordringer. Matforsk understreker blant annet at ved sammensetning av bedrifter i nettverk må en i tillegg til bedriftenes størrelse og ressurser også ta hensyn til konkurranse- forholdene mellom bedriftene. Dette begrunnes med at konkurrerende bedrifter i samme nettverk kan legge en demper på erfaringsutvekslingen mellom bedriftene og dermed redusere nytteeffekten av nettverket for alle deltakerne. (Matforsk, 2001).
2.4 Programmets økonomiske omfang og finansiering:
Programmets økonomiske omfang
I følge tilgjengelig regnskap fra Norsk Tradisjonsfisk har det totale kostnads- omfanget for programmets første periode, 2000-2002, vært på ca 6,6 millioner kroner. Da er både nasjonale og landsdelsprosjekt inkludert. Når det gjelder finansieringen, kommer om lag 2 millioner kroner fra KRD, mens resten har blitt finansiert via ulike kilder. Vi går nærmere inn på dette i de neste avsnitt.
Grunnfinansiering fra KRD
Programmet har i hovedsak blitt finansiert gjennom tildelinger fra KRD. Fiskeri- departementet, fylkeskommuner, SND og Norges Fiskarlag har imidlertid også bidratt med finansiering av programmet. Fiskeridepartementet har gitt tilsagn flere ganger. Midlene har kommet via Fiskeriavtalen, slik at de indirekte kommer fra Norges Fiskarlag.
Medfinansiering fra fylkeskommunen
Når det gjelder næringsutvikling har fylkeskommunene ansvar for bedriftsrettet næringsveiledning samt tildeling av bedrifts- og kommunerettede tilskudd til næringsutvikling. Fylkeskommunens ansvar omfatter også kulturminnevern og fordeling av tilskudd til kulturaktiviteter.
Et krav for å motta grunnfinansieringen fra KRD er at finansieringen må deles mellom KRD og regionale myndigheter. KRD gir klart uttrykk for at programmet passer godt inn i fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør. Det er for eksempel et visst samsvar mellom Norsk tradisjonsfisk og med satsnings- områdene kulturbasert næringsutvikling med vekt på innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. KRD ønsker en tilstrekkelig medfinansiering fra Fylkes- kommunen slik at det blir en jevn fordeling mellom Fylkeskommunen og KRD.
I 2002 mottok Norsk Tradisjonsfisk nærmere en million kroner fra ulike fylkes- kommuner, blant andre Hordaland fylkeskommune, Sogn- og Fjordane fylkes- kommune og Møre-og Romsdal fylkeskommune. Programmet fikk samme år også 450.000 kr. fra SND til å arbeidet med merkeordningen.
Finansiering av nasjonale hovedprosjekt
Den nasjonale delen av programmet blir i prinsippet finansiert via nasjonale kilder og samarbeidspartnere. En oversikt over finansieringen av nasjonale hoved- prosjekt fra 1999-2001, dvs. i Norsk Tradisjonsfisks første programperiode er vist i Figur 2.2. Figuren inkluderer ikke finansiering for 2002 ettersom man ikke har godkjente regnskap for 2002.
Figur 2.2 Finansiering av nasjonale prosjekt i første programperiode, prosent, 1999-2001.1
KRD FID
Fiskeridirektoratet Norsk Fiskarlag Andre
1Underskudd ved utgangen av 2001 var på 467 000 kr.
Som det fremgår av figuren har KRD vært hovedbidragsyter i den nasjonale programsatsningen, og bidratt med 44 prosent av midlene. Fiskeridepartementet har bidratt med 32 prosent, mens Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag har bidratt med 10 prosent hver.
Finansiering av landsdelsprosjekt
Finansiering av prosjekter på landsdelsnivå skal i prinsippet skje via regionale midler, i hovedsak via fylkesvise RUP1 midler (jf. SNDs handlingsplan for norsk matkultur). Fylkeskommunene skal fordele kostnadene seg imellom i samsvar med det antall virksomheter som deltar i programmet fra hvert fylke. Den faktiske fordelingen av finansieringen for Bjørgvin landsdel i perioden 2000-2002 frem- kommer av Figur 2.3.
1 Regionale utviklingsplaner
Figur 2.3 Finansiering av Bjørgvin - prosjekt, prosent, 2000-2002.1
KRD
Fylkeskommuner Kommuner/andre
1Underskudd ved utgangen av 2002 var på 63 000 kr.
Fylkeskommunene finansierer 70 prosent av landsdelsprosjektene. KRD bidrar med 22 prosent av finansieringen til landsdelsarbeidet, mens kommuner og andre aktører, som Bremanger vekst, bidrar med resten. En nærmere oversikt over finansieringen i landsdelen Bjørgvin framgår av Tabell 2.3.
Tabell 2.3 Finansiering av Bjørgvin nettverk, 2000-2002
Bjørgvin landsdel 2000 2001 2002
FUV-midler 200 000
KRD 200 000 200 000
Hordaland fylkeskommune 300 000 400 000
Sogn of Fjordane fylkeskommune 150 000 50 000 Møre og Romsdal fylkeskommune 90 000 100 000
Div kommuner/ andre. 85 000 55 000
Kilde: Delprosjektregnskap, Norsk Tradisjonsfisk
For drift av Nidaros nettverket har Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune bevilget midler i forhold til antall bedrifter som deltar fra hvert fylke. Eksempelvis har Nord Trøndelag fylkeskommune bevilget ca.
120.000 kr. på grunnlag av at fire bedrifter fra fylket deltar i nettverket.
Per i dag er det dessuten flere bedrifter i produsentnettverket som bidrar med noe finansiering i programmet. Det er mulig at disse bedriftene i framtiden kan yte noe mer innsats, da dette er relativt ressurssterke bedrifter. Det søkes nå om at Norsk Tradisjonsfisk blir innbakt i fylkeskommunens regionale utviklingsprogram (RUP). Betingelsen for dette er imidlertid at flere bedrifter må bli medlemmer i nettverket. Hvorvidt Norsk Tradisjonsfisk blir innlemmet i RUP vil avgjøres på nyåret 2004.
KRD midler
Ved oppstarten av program for Norsk Tradisjonsfisk i år 2000 ble det bevilget 2 millioner kroner fra KRD. Hensikten med bevilgningen var å støtte programmet i å fremme markedsbasert produktutvikling og småskalaproduksjon og salg til regionale marked. Midlene skulle bidra til å bringe fram lønnsomme småbedrifter og gi økt verdiskaping i fiskeindustrien. Anvendelsen av disse midlene er vist i Tabell 2.4.
Tabell 2.4 KRD – midler og anvendelse, 2000-2002
2000 2001 2002
Nasjonale prosjekt: Drift programstyre, koordinator, kvalitetssikring, rådgivning.
325 000 575 000 Pilotprosjektet for skoleverket 350 000
Landsdelsprosjekt, Bjørgvin 200 000 200 000
Landsdelsprosjekt, Nidaros 400 000
Sum for Norsk Tradisjonsfisk 2000-2002 2 050 000
Som det framgår av tabellen, har 900.000 kr. av bevilgningen fra KRD i 2000 blitt anvendt til å finansiere nasjonale prosjekt. I tillegg kommer pilotprosjektet for skoleverket. En stor del av midlene, 800.000 kr., har blitt anvendt i landsdels- prosjekt. Den totale summen for første periode overstiger 2 millioner fordi det nasjonale prosjektregnskapet for 1999 og 2000 er slått sammen, da 50.000 kr. fra eget KRD–tilsagn dette året ble benyttet i forbindelse med finansieringen. Foruten lønn til prosjektleder, var de største utgiftspostene i 2001 knyttet til skyss og kostgodtgjørelse, samt kjøp av konsulenttjenester/andre tjenester. I 2002 utgjør også prosjektlederlønn og kjøp av tjenester hovedutgiftspostene.
Næringsrettet arbeid utgjør nesten halvparten av ressursinnsatsen i programmet For KRD er det viktig at midlene som bevilges programmet blir anvendt for de tiltenkte formål, altså til næringsutvikling. KRD har tidligere gitt uttrykk for bekymring i forhold til at finansieringen knyttes opp mot administrasjon, og ikke til konkret gjennomføring og resultatmåling. Det er ønskelig å se at næringsutviklingsarbeidet sikres ved konkrete delprosjekt finansiert av lokale og regionale myndigheter.
Det har imidlertid vist seg vanskelig å skaffe en god oversikt over ressursbruken knyttet til de ulike delmålene. Programmet omfatter en rekke delprosjekter og aktiviteter og mottar midler fra mange ulike kilder, noe som gjenspeiles i utarbeidelsen av regnskap. Ulike finansieringskilder stiller ulike krav om tilbake- melding, og dokumentasjon av ressursanvendelse. Flere av prosjektene faller også utenom programsatsningen.
For å gi et bilde av ressursbruken i forhold til de ulike delmålene, har vi sett på de aktivitetene som ut fra en skjønnsmessig vurdering kan defineres som ”nærings- rettede” aktiviteter. Beregningene bygger på tilgjengelige regnskap per november 2003, se vedlegg 1. Det foreligger foreløpig ikke noen regnskapstall for kostnads- bruken i 2003. Programmet vil søke om utsettelse av regnskapsavslutningen for
2003 på grunn av at arbeidet startet opp sent på året som følge av sykefravær i programstyret.
Vi har forutsatt at kostnader knyttet til skyss, engasjementer og kjøp av tjenester i landsdelsprosjektene er nært knyttet til produsentnettverksarbeid og dermed næringsutvikling. Kostnadene i landsdelsprosjektene omfatter drift av landsdels- styre, prosjektledelse, nettverksarbeid og produsentutvikling. Det foreløpige regnskapet for Nidaros landsdel viser et samlet kostnadsomfang på 850.000 kroner, hvor kostnadene knyttet til prosjektledelse/ konsulentinnleie og drift av produsentnettverket utgjør de største utgiftspostene, henholdsvis 400.000 kroner og 250.000 kr. I tillegg ble det brukt om lag 200.000 kroner til administrasjon og reiser.
I Bjørgvin landsdel er kostnadene i hovedsak knyttet til drift av regional styrings- gruppe, drift av produsentnettverket, produktutvikling og reiser.Kjøp av tjenester, engasjementer i forbindelse med prosjekt, skyss- og kostgodtgjørelse utgjør store utgiftsposter. I 1999-2000 hadde lønn og sosiale utgifter til prosjektleder et omfang på 700.000 kr., mens 460.000 kr. ble brukt til skyss/kostgodtgjørelse. Om lag 200.000 kr. ble anvendt for kjøp av eksterne tjenester inkludert matfaglig rådgiver. I 2001 ble det brukt 420.000 kr. til prosjektleder, og 340.000 kr. til skyss/kostgodtgjørelse
For det nasjonale regnskapet har vi antatt at lønnskostnadene kan knyttes opp mot hvert delmål med tilnærmet lik fordelingsnøkkel, ettersom at prosjektledelsen har jobbet nokså bredt i den første programperioden. Videre har vi gjort en antagelse om at skyss/kost-godtgjørelse knyttet til undervisning, kultur og næringsutvikling har fordelingsnøkler på henholdsvis 1:5, 2:5 og 2:5, da vi regner med at reise- aktivitet i hovedsak er knyttet til kulturarrangement, og aktiviteter knyttet til merkeordningen/profilering etc.
I følge vår sammenstilling har den største ressursbruken innenfor programmet vært innrettet mot delmålet næringsutvikling. Vi har beregnet at ressursinnsatsen på dette området utgjør om lag halvparten av den totale ressursbruken i programmet. Den resterende ressursinnsatsen ser ut til å være likt fordelt mellom kulturarbeid og undervisningsarbeid. Det viktigste arbeidsområdet til Norsk Tradisjonsfisk er altså i tråd med KRDs intensjoner og faglige grunnlag. Arbeidet knyttet til produsentnettverket og markedsføring av merkeordningen og kvalitets- sikring av merkebrukerne er høyt prioritert i programsatsningen.
Vi vil understreke at det er problemer knyttet til å skille ut hvilke aktiviteter/prosjekt som kan sies å være direkte knyttet til et delmål. Enkelte aktiviteter kan virke på flere delmål, og kan ses som utviklingstiltak i skjærings- feltet mellom kultur og næring. En tilordning til et enkelt mål kan derfor i flere tilfeller bli kunstig. Samlet sett anser vi det som sannsynlig at ressurser benyttet på kvalitetsarbeid og markedsføring knyttet til målet om økt verdiskaping og næringsutvikling utgjør om lag halvparten av ressursinnsatsen.
En vanskelig startfase
For perioden 1999-2000 hadde programmet et underskudd på vel 940.000 kr. Ved utgangen av 2001 hadde programmet et underskudd på 470 000 kr. Regnskapet for 2002 er fristilt fra programsatsningen, og er heller ikke klart i november 2003.
