Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. Ot.prp. nr. 55

(1)

Ot.prp. nr. 55

(2005–2006)

Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv.

(2)

(3)

1 Proposisjonens hovedinnhold. . . 7

2 Bakgrunnen for lovforslagene . . 10

2.1 Etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven . . . 10

2.2 Lederlønnsfastsettelsen – aksjonærinnflytelse og innsyn . . . . 11

2.2.1 Dokument 8: 136 (2001–2002) og Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2003: 23 . . . 11

2.2.2 Justisdepartementets høringsnotat 24. oktober 2003 . . . 11

2.2.3 Rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse . . . 13

2.3 Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar mv. . . . 13

2.3.1 Utredningsoppdraget. . . 13

2.3.2 Utredningen . . . 15

2.3.3 Høringen . . . 15

2.4 Tilsyn med og sanksjoner ved overtredelser av aksjeloven og allmennaksjeloven . . . 16

3 Kravet om forsvarlig egenkapital og handleplikt ved betydelig tap av egenkapital . . . 17

3.1 Gjeldende rett. . . 17

3.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 17

3.3 Høringsinstansenes syn . . . 18

3.4 Departementets vurdering . . . 19

3.4.1 Rammene for departementets vurdering. . . 19

3.4.2 Egenkapitalbegrepet . . . 19

3.4.3 Handleplikt ved tap av mer enn halvparten av aksjekapitalen . . . 20

4 Kapitalforhøyelse. . . 22

4.1 Intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelse . . . 22

4.1.1 Gjeldende rett. . . 22

4.1.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 22

4.1.3 Høringsinstansenes syn . . . 23

4.1.4 Departementets vurdering . . . 24

4.2 Adgang til å utstede skadesløserklæringer . . . 26

4.2.1 Gjeldende rett. . . 26

4.2.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 27

4.2.3 Høringsinstansenes syn . . . 27

4.2.4 Departementets vurdering . . . 29

4.3 Styrefullmakt til kapitalforhøyelse og utstedelse av konvertible lån . . . 31

4.3.1 Gjeldende rett. . . 31

4.3.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 31

4.3.3 Høringsinstansenes syn . . . 32

4.3.4 Departementets vurdering . . . 33

4.4 Tidspunkt for rett til utbytte ved kapitalforhøyelse . . . 33

4.4.1 Gjeldende rett. . . 33

4.4.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 33

4.4.3 Høringsinstansenes syn . . . 34

4.4.4 Departementets vurdering . . . 34

4.5 Pålegg om salg av ubrukte tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse . . . 34

4.5.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 34

4.5.2 Høringsinstansenes syn . . . 35

4.5.3 Departementets vurdering . . . 36

5 Frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer . . . 37

5.1 Gjeldende rett. . . 37

5.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 37

5.3 Høringsinstansenes syn . . . 37

5.4 Departementets vurdering . . . 38

6 Avtaler mellom selskapet og aksjeeiere mv. . . . 41

6.1 Gjeldende rett. . . 41

6.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 41

6.3 Høringsinstansenes syn . . . 43

6.4 Departementets vurdering . . . 45

6.4.1 Bør § 3–8 begrenses til å gjelde «etterstiftelse»?. . . 45

6.4.2 Nærmere om hvilke avtaler § 3–8 bør gjelde for . . . 46

6.4.3 Kravet til redegjørelsens innhold. . 48

6.4.4 Rettsvirkninger av overtredelse av § 3–8 . . . 48

7 Konsernfusjoner og konsernfisjoner . . . 50

7.1 Kravet til eierandeler etter § 13–2 annet ledd og § 14–2 tredje ledd. . . 50

7.1.1 Grunngitte uttalelser fra EFTAs overvåkingsorgan. . . 50

7.1.2 Forslaget i høringsbrevet . . . 51

7.1.3 Høringsinstansenes syn . . . 51

7.1.4 Departementets vurdering . . . 52

(4)

7.2.3 Departementets vurdering. . . 53

7.3 Forenklet fusjon mellom heleide datterselskaper . . . 53

7.3.1 Forslaget i høringsbrevet. . . 53

7.3.2 Høringsinstansenes syn . . . 53

7.3.3 Departementets vurdering. . . 53

8 Utøvelse av aksjonærrettigheter ved aksjeovergang i allmennaksjeselskaper . . . 54

8.1 Gjeldende rett . . . 54

8.2 Forslaget i høringsbrevet. . . 54

8.3 Høringsinstansenes syn . . . 55

8.4 Departementets vurdering. . . 56

9 Forkjøpsrett. . . 58

9.1 Gjeldende rett . . . 58

9.2 Forslaget i høringsbrevet. . . 58

9.3 Høringsinstansenes syn . . . 59

9.4 Departementets vurdering. . . 60

9.5 Overgangsbestemmelser. . . 61

10 Beregning av fri egenkapital ved avvikling av kreditt mv. . . 63

10.1 Gjeldende rett . . . 63

10.2 Forslaget i høringsbrevet. . . 63

10.3 Høringsinstansenes syn . . . 63

10.4 Departementets vurdering. . . 64

11 Finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet . . . 68

11.1 Gjeldende rett . . . 68

11.2 Forslaget i høringsbrevet. . . 68

11.3 Høringsinstansenes syn . . . 69

11.4 Departementets vurdering. . . 69

12 Godtgjørelse fra andre enn selskapet . . . 71

12.1 Gjeldende rett . . . 71

12.2 Forslaget i høringsbrevet. . . 71

12.3 Høringsinstansenes syn . . . 71

12.4 Departementets vurdering. . . 72

13 Andre endringer. . . 74

13.1 Krav om underskrift på dokumenter som skal vedlegges stiftelsesdokumentet . . . 74

13.2 Daglig leders rapportering til styret . . . 74

13.3 Anvendelse av overkursfondet . . . . 75

publikasjon . . . 75

13.4.2 Feil lovhenvisning i endringslov . . . 76

13.4.3 Henvisninger til regnskapsloven . . 76

13.4.4 Inkurier i stiftelsesloven . . . 76

14 Andre spørsmål i høringsbrevet om etterkontrollen. . . 77

15 Lederlønnsfastsettelsen – aksjonærinnflytelse og innsyn . . 79

15.1 Innledning – to ulike temaer knyttet til lederlønnsfastsettelsen. . 79

15.1.1 Prinsipper for lederlønns- fastsettelsen knyttet til god eierstyring og selskapsledelse . . . . 79

15.1.2 Sosiale og kulturelle virkninger av lederlønningene . . . 81

15.2 Gjeldende rett . . . 82

15.2.1 Saksbehandlingen ved tilsetting av daglig leder og den øvrige ledelsen, herunder fastsettelse av vederlaget . . . 82

15.2.2 Krav til informasjon om lønn og annen godtgjørelse i noter til årsregnskapet . . . 83

15.2.3 Krav til retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk . . 84

15.3 Internasjonale prinsipper for aksjonærinnflytelse og innsyn i forbindelse med lederlønns- fastsettelsen. . . 86

15.3.1 Nærmere om kommisjons- rekommandasjon 2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse for medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper . . . 86

15.3.2 OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse . . . 87

15.4 Fremmed rett – lovgivning og kodekser for eierstyring og selskapsledelse . . . 87

15.4.1 Danmark . . . 87

15.4.2 Sverige . . . 89

15.4.3 Finland. . . 90

15.4.4 Noen andre europeiske land . . . 90

15.5 Lovgivningens rolle på området god eierstyring og selskapsledelse, spesielt når det gjelder lederlønnsfastsettelsen . . . . 91

15.5.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 91

(5)

lønn og godtgjørelse til daglig

leder og andre ledende ansatte. . . . 94

15.6.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 94

15.6.2 Høringsinstansenes syn . . . 95

15.6.3 Departementets vurdering . . . 97

15.7 Generalforsamlingens rolle. . . 99

15.7.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 99

15.7.2 Høringsinstansenes syn . . . 99

15.7.3 Departementets vurdering . . . 100

15.8 Skal retningslinjene være bindende eller bare veiledende for styret? . . . 101

15.8.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 101

15.8.2 Høringsinstansenes syn . . . 102

15.8.3 Departementets vurdering . . . 104

15.9 Nærmere om hvilke personer i selskapets ledelse erklæringen skal omfatte. . . 105

15.9.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 105

15.9.2 Høringsinstansenes syn . . . 106

15.9.3 Departementets vurdering . . . 107

15.10 Hvilke selskaper bør omfattes av kravet om erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse?. . . 107

15.10.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 107

15.10.2 Høringsinstansenes syn . . . 108

15.10.3 Departementets vurdering . . . 109

15.11 Offentliggjøring av erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse . . . 110

15.11.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 110

15.11.2 Høringsinstansenes syn . . . 110

15.11.3 Departementets vurdering . . . 110

15.12 Forslag om at styrets fastsettelse av lønn til daglig leder i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal behandles i styremøte . . . 111

15.12.1 Forslaget i høringsbrevet . . . 111

15.12.2 Høringsinstansenes syn . . . 111

15.12.3 Departementets vurdering . . . 111

16 Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar mv. . . 112

16.1 Innledning – aksjeeieres ansvarsforhold i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper . . . 112

16.2 Bør de gjeldende erstatningsbestemmelsene i 16.2.3 Høringsinstansenes syn . . . 113

16.2.4 Departementets vurdering . . . 113

16.3 Bør det innføres bestemmelser om ansvar for medvirkning i aksjeloven og allmennaksjeloven? . . . 114

16.3.1 Gjeldende rett. . . 114

16.3.2 Forslaget i utredningen. . . 114

16.3.3 Høringsinstansenes syn . . . 115

16.3.4 Departementets vurdering . . . 116

16.4 Bør det innføres bestemmelser om identifikasjonsansvar i aksjeloven og allmennaksjeloven? . . . 117

16.4.1 Gjeldende rett. . . 117

16.4.2 Forslaget i utredningen. . . 118

16.4.3 Høringsinstansenes syn . . . 120

16.4.4 Departementets vurdering . . . 122

16.5 Spørsmål om aksjeeiers medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar for miljøskader 125 16.5.1 Gjeldende rett. . . 125

16.5.2 Forslaget i utredningen. . . 125

16.5.3 Høringsinstansenes syn . . . 126

16.5.4 Departementets vurdering . . . 126

17 Tilsyn med og sanksjoner ved overtredelser av aksjeloven og allmennaksjeloven . . . 127

17.1 Gjeldende rett. . . 127

17.2 Hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelser av aksjelovene og adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. . . 128

17.2.1 Aksjelovutvalgets forslag . . . 128

17.2.2 Høringsinstansenes syn . . . 130

17.2.3 Behandlingen av spørsmålet i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) . . . 131

17.2.4 Departementets vurdering . . . 131

17.3 Unntak fra reglene om tvangsoppløsning . . . 134

17.3.1 Bør det gis særskilte sanksjons- regler for overtredelser av allmennaksjelovens regler om kjønnsrepresentasjon i styrer? . . . 134

17.3.2 Adgang til å gripe inn mot en

forestående tvangsoppløsning . . . 138

(6)

18.1 Stortingets anmodningsvedtak . . . 141 18.2 Den norske konkursloven . . . 141 18.3 Statistikk over norske konkurser . 143 18.4 Den norske gjeldsordningsloven . 143 18.5 Saksmengden etter

gjeldsordningsloven – statistikk . . 145 18.6 Amerikansk rett . . . 146 18.6.1 Hovedtrekkene i amerikansk rett

før og etter lovrevisjonen

i april 2005 . . . 146 18.6.2 Hovedtrekk i lovendringene

i april 2005 . . . 148 18.6.3 Bakgrunnen for lovendringen

i april 2005 – herunder om statistikk over personlige

konkurser i USA . . . 148 18.7 Særlig om engelsk rett . . . 149 18.8 Regler om konkurser og

gjeldsordninger i Europa –

oversikt . . . 150 18.9 Litt om den nåværende

gjeldssituasjonen i norske

husholdninger. . . 153 18.9.1 Departementets vurderinger. . . 154 19 Økonomiske og administrative

konsekvenser . . . 159

19.3 Forslaget til endringer i

aksjeloven og allmennaksjeloven

§ 17–1 – medvirkeransvar mv.. . . . 160 19.4 Unntak fra reglene om

tvangsoppløsning . . . 161 20 Merknader til de enkelte

bestemmelser . . . 162 20.1 Merknader til endringene

i aksjeloven . . . 162 20.2 Merknader til endringene

i allmennaksjeloven . . . 168 20.3 Merknader til endringer i andre

lover . . . 173 20.4 Merknader til ikraftsettings-

og overgangsbestemmelsene . . . . 174 Forslag til lov om endringer i aksjelovgivningen mv. . . 175 Vedlegg

1 Kommisjonsrekommandasjon av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjøring for medlemmer av ledelsen

i børsnoterte selskaper . . . 183

(7)

Ot.prp. nr. 55

(2005–2006)

Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv.

Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 7. april 2006, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Proposisjonens hovedinnhold

I denne proposisjonen fremmer Justisdepartemen- tet forslag om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjelo- ven).

Forslagene har forskjellig bakgrunn, jf. kapittel 2. Kapitlene 3 til 14 følger opp et høringsbrev 28.

juni 2004 om etterkontroll av aksjelovene, kapittel 15 følger opp et høringsbrev 24. oktober 2003 om krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk, kapittel 16 følger opp et høringsbrev 6. desember 2004 med en utredning av høyesterettsdommer dr.

juris Magnus Aarbakke om medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i selskapsforhold og kapittel 17 følger opp et utestående spørsmål fra Ot.prp. nr.

23 (1996–97) om tilsyn med overholdelsen av aksjelovgivningen. I kapittel 17 følges også opp spørsmålet om sanksjoner ved overtredelsen av aksjelovgivningen, med bakgrunn i debatten om tvangsoppløsning som sanksjon ved overtredelser av de nye reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper.

Kapittel 18 gjelder ikke aksjelovgivningen, men følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004–2005) der Regjeringen ble bedt om å utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld

for eksempel etter mønster av amerikansk kon- kurslovgivning «Chapter 7».

I kapittel 3 foreslås det en presisering i aksjelo- ven og allmennaksjeloven § 3–5 som skal klargjøre innholdet i styrets handleplikt når denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Formålet med forslaget er å få klarere frem at for- målet med styrets handleplikt er å sikre at selska- pet har en forsvarlig egenkapital.

I kapittel 4 fremmes det flere forslag som berø- rer kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og allmenn- aksjeselskaper. I punkt 4.1 foreslås det bestemmel- ser i allmennaksjeloven om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser. I dag er denne adgangen ulovfestet, noe som medfører usikkerhet med hen- syn til hvilken sikkerhet intervensjonsbetaleren kan betinge seg og hvilke konsekvenser betaling får mellom partene. Det antas å være et praktisk behov for slik intervensjonsbetaling, særlig ved større kapitalforhøyelser. Formålet er å forbedre muligheten for norske selskaper til å kunne inn- hente kapital i det internasjonale kapitalmarkedet.

Dette er også et formål bak forslaget i punkt 4.2,

hvor det foreslås å lovregulere selskapets adgang

til å avgi skadesløserklæringer i forbindelse med

kapitalforhøyelsen. Forslaget, som bare gjelder all-

(8)

____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

mennaksjeloven, antas å legge forholdene bedre til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalfor- høyelser. I punkt 4.3 foreslås det endringer i aksje- loven og allmennaksjeloven §§ 10–14 og 11–8 om styrefullmakter til kapitalforhøyelse eller utste- delse av konvertible lån. Forslaget skal presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor lovens grense på halvparten av aksjekapi- talen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmak- ten blir registrert, som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre at bestemmelsene oppstiller en begrensning for hva generalforsam- lingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. I punkt 4.4 foreslås det endringer i flere bestemmel- ser i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebæ- rer at det ikke lenger skal være krav om å angi fra hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved en kapitalforhøyelse, skal gi rett til utbytte. I henhold til forslaget skal det være tilstrekkelig å angi fra hvilket tidspunkt aksjene gir rett til utbytte. I punkt 4.5 foreslås det en endring i allmennaksjeloven

§ 10–4 tredje ledd som innebærer at det ikke lenger skal være noen instans utenfor selskapet som skal ha kompetanse til å pålegge styret å selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyelse.

I kapittel 5 fremmes det forslag om å gi aksje- selskaper adgang til å utstede frittstående teg- ningsretter og tegningsrettsaksjer. I dag står denne adgangen bare åpen for allmennaksjeselska- per. I kapittel 6 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3–8 og 3–9. Formålet med forslaget er å finne frem til en utforming av bestem- melsene som er mer treffsikre i forhold til de dispo- sisjoner som søkes rammet, og som ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet går ikke inn for å begrense bestemmelsenes anvendelses- område til å bli en regel om «etterstiftelse», og viderefører dermed hovedprinsippene i § 3–8. Det foreslås imidlertid visse endringer i bestemmel- sene, som innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelses- område.

I kapittel 7 foreslås det visse endringer i aksje- lovens og allmennaksjelovens regulering av kon- sernfusjoner og konsernfisjoner. På bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan 5. august 2002 foreslås det i punkt 7.1 endringer som skal klargjøre at kravet i lovenes § 13–2 om 90 % eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen eller fisjonen. I punkt 7.2 foreslås det en endring som innebærer at allmennaksjeloven skal

få anvendelse i et tilfelle hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap, selv om de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Til slutt foreslås det i punkt 7.3 at aksjelovens og allmenn- aksjelovens bestemmelser om forenklet fusjon mellom konsernselskaper skal komme til anven- delse dersom selskapene er eid fullt ut av samme eier, uavhengig av eierens nasjonalitet eller organi- sasjonsform.

I kapittel 8 foreslås det en endring i allmenn- aksjeloven § 4–2, som regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve de organisato- riske rettighetene som er knyttet til aksjen. Etter gjeldende rett mister avhenderen sine organisato- riske rettigheter når han ikke lenger har reell aksjonærinteresse i selskapet, mens erververen først kan utøve disse rettighetene når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når det er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av ved- tektsfestede omsetningsbegrensninger. Det kan derfor oppstå en mellomperiode hvor ingen kan utøve de organisatoriske rettighetene, i motset- ning til hva som gjelder for aksjeselskaper. Det foreslås ikke å innføre samme ordning for allmenn- aksjeselskaper som for aksjeselskaper, hvor avhenderen beholder de organisatoriske rettighe- tene inntil disse går over på erververen, men det foreslås i stedet at det innføres en adgang for avhenderen og erververen til å avtale at avhende- ren skal kunne utøve stemmerett for aksjene frem til denne går over på erververen.

I kapittel 9 foreslås det endringer i aksjelovens regulering av forkjøpsretten. Dagens regulering i

§ 4–15 tredje ledd jf. §§ 4–19 til 4–23 inneholder visse uklarheter, som blant annet kan åpne for omgåelse av forkjøpsretten dersom bestemmelsene tolkes etter sin ordlyd. For å skape større klarhet foreslås det en løsning som er motsatt av dagens, ved at for- kjøpsrett etter loven først skal utløses når en aksje har skiftet eier, og ikke allerede når en aksje skal overføres. I punkt 9.5 foreslås det overgangsbe- stemmelser som følge av forslaget.

I kapittel 10 foreslås en regel om at selskapet skal ha adgang til å gjøre opp et aksjonærlån etter

§§ 8–7 flg. med utbytte fra selskapet.

I kapittel 11 foreslås endringer i anvendelses- området til aksjeloven og allmennaksjeloven § 8–10, som setter forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbin- delse med erverv av aksjer i selskapet. Forslaget innebærer at forbudet bare skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap.

I kapittel 12 foreslås det en endring i aksjeloven

og allmennaksjeloven § 6–17, som etter gjeldende

(9)

rett er til hinder for at et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet kan motta godtgjø- relse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Den foreslåtte endringen innebærer at bestemmelsen gis samme utforming som den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven av 1976 § 8–16, slik at den begrenses til å gjelde godt- gjørelse fra andre i anledning av rettshandel for sel- skapet.

I kapittel 13 foreslås det visse mindre endringer i aksjelovgivningen. Det foreslås i punkt 13.1 at aksjeloven §§ 2–6 og 2–8 og allmennaksjeloven

§ 2–8 endres slik at det uttrykkelig fremgår at stif- terne må undertegne dokumentene som er nevnt i bestemmelsene. I punkt 13.2 foreslås det at daglig leder i aksjeselskaper skal gi styret underretning etter aksjeloven § 6–15 minst hver fjerde måned, og ikke minst hver tredje måned som etter gjel- dende rett. I punkt 13.3 foreslås det en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–2 annet ledd for å presisere at begrensningene i utdelingsad- gangen i § 12–2 annet ledd også må gis anvendelse for overkursfondet. I punkt 13.4 foreslås det å rette opp enkelte inkurier i aksjeloven og allmennaksje- loven. Der foreslås det også å rette to inkurier i stif- telsesloven.

I kapittel 14 gjennomgås enkelte spørsmål som har blitt reist i forbindelse med etterkontrollen av aksjeloven og allmennaksjeloven, men hvor depar- tementet ikke har funnet grunn til å foreslå endrin- ger i lovene.

I kapittel 15 foreslås nye saksbehandlingsregler for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmenn- aksjeselskaper. Forslaget går i hovedsak ut på at selskapets styre skal utarbeide en erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse for det påfølgende regnskapsåret, en oversikt over den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregå- ende regnskapsåret samt en redegjørelse for virk- ningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler som har vært inngått med ledelsen om bonusord- ninger, opsjonsordninger, etterlønns- og pensjons- ordninger mv. Denne erklæringen skal behandles

på generalforsamlingen og skal offentliggjøres i noter til selskapets årsregnskap eller i årsberetnin- gen. Forslaget er i tråd med hovedprinsippene i EUs anbefalinger i rekommandasjon 2004/913/EF 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse til medlemmer av ledelsen i børs- noterte selskaper. Formålet med lovforslaget er aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i prosess- ene rundt lederlønnsfastsettelsen, i tråd med rådende prinsipper for god eierstyring og selskaps- ledelse, samt å legge forholdene til rette for lang- siktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken. Forslaget inne- holder ikke føringer for størrelsen av eller bruken av ulike former for godtgjørelse, men gir aksje- eierne et redskap til å legge slike føringer. Formålet med forslaget er å gi aksjeeierne et redskap for inn- flytelse på lederlønnspolitikken i selskapet, ikke at lovgiverne skal regulere selve ledergodtgjørelsen.

I kapittel 16 vurderes endringer i erstatningsbe- stemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven

§ 17–1. Det foreslås en viss utvidelse og justering av den alminnelige bestemmelsen om erstatnings- ansvar for styremedlemmer, daglig leder og aksje- eiere mv. for tap påført selskapet. Videre foreslås et nytt annet ledd om medvirkningsansvar. I punkt 16.3 vurderes spørsmålet om det bør innføres en regel om identifikasjonsansvar i konsernforhold, men det foreslås ingen slik bestemmelse.

I kapittel 17 drøftes om det bør opprettes et til- syn som skal ha hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelse av aksjeloven og allmennaksjelo- ven og adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. Justisdepartementet går ikke inn for at det opprettes et slikt tilsynsorgan med en slik kompetanse. I punkt 17.3 foreslås en regel som åpner for at Kongen av eget tiltak kan gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning dersom vesent- lige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Den fore- slåtte bestemmelsen omfatter samtlige tvangsopp- løsningsgrunner etter § 16–15 første ledd.

Kapittel 18 inneholder som nevnt en utredning

av spørsmålet om adgang til personlig konkurs

med sletting av gjeld, jf. Stortingets anmodnings-

vedtak nr. 88 (2004–2005).