• No results found

Fagsamling Aktivt sinn – aktiv kropp

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fagsamling Aktivt sinn – aktiv kropp"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fagsamling Aktivt sinn – aktiv kropp (ASAK)

Lillehammer, 27. august 2015, Henning Klafstad og Ann-Helen Odberg, Seniorrådgivere

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

(2)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet – samarbeid helse

og utdanning

(3)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

•Opprettet høsten 2013

•Eies av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

•Etablert som en oppfølging av tre stortingsmeldinger:

(4)

Naturfagsenteret

Senter for flerkulturell opplæring Matematikksenteret

Skrivesenteret

Kunst og kultursenteret

Fremmedspråksenteret Nynorsksenteret

Lesesenteret

Læringsmiljøsenteret Mat, helse og fysisk aktivitet

Oversikt over nasjonale sentre i Utdanningsdirektoratet:

10 Nasjonale sentre som jobber med

pedagogiske ressurser til skole/barnehage

(5)

Senterets primære målgrupper

Myndigheter/eiere/ledere/personell ved:

1) Barnehager

2) Skoler (grunn- og videregående) 3) Helsestasjonstjenesten

4) Skolehelsetjenesten

Bygge bro mellom helsesektor og barnehage-

/skolesektor og fremme gode samhandlingsmodeller 5) Universitet/høgskoler med relevante utdanninger

Satse på kompetanseutvikling

(6)

Senterets oppgaver

•Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter

•Bidra til at det lokalt arbeides på tvers av sektorene med å fremme faglig, personlig, sosial og helsemessig utvikling for barn og unge

•Bidra til at gode erfaringer fra praksisfeltet blir tilgjengelig

Synliggjøre/formidle:

1) God ernæring (og matglede)

2) Regelmessig fysisk aktivitet (og bevegelsesglede)

•Være en ressurs for og styrke livsmestringsfagene mat og helse og kroppsøving i skolen

(7)

Mandat for senteret

•Bidra til at den nasjonale utdannings- og helsepolitikken blir iverksatt og gjennomført, slik at alle barn og unge gis et

likeverdig barnehagetilbud og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap

•Bidra til styrke barnehagers/skolers rolle som forebyggende og helsefremmende arena

•Ha fokus på tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse

•Sette søkelys på hvordan sunt kosthold og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag

(8)

Sentrale styringsdokument for senterets virksomhet

•Læreplanverket for Kunnskapsløftet

•Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

•Retningslinjer og anbefalinger innenfor helsesektoren

(9)

Hvordan arbeider senteret?

•Formidlingen skal i hovedsak være nettbasert:

Pedagogiske læringsressurser, relevante artikler, rapporter, st.meld., anbefalinger, forskning, eksempler på god praksis etc.

•Senteret skal utvikle veilednings- og støttemateriell og andre tjenester av høy kvalitet og gjennom sin virksomhet støtte målgruppene

•Formidle hvordan det kan skapes gode pedagogiske, sosiale og fysiske rammer for fysisk aktivitet

•Bidra til samordning mellom ulike aktører på nasjonalt og lokalt nivå og løfte frem synergieffekter som oppstår ved

erfaringsutveksling og samhandling

•Virksomheten skal være landsdekkende

(10)

Nettbasert formidling

•Undervisningsressurser

•Relevant forskning og rapporter

•Eksempler på «god praksis»

(11)

Byråkratikrøll fra Giske

• I Aftenposten søndag 16. august promoterer Trond Giske sin nye bok La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes. I boken tar han til orde for å legge ned Utdanningsdirektoratet, og setter spørsmålstegn med opprettelsen av de nasjonale

sentrene som er underlagt samme direktorat. Giske mener kompetansen som disse sentrene sitter på i altfor liten grad kommer skolene og elevene til gode.

Trond Giske vil slanke skolebyråkratiet. De nasjonale sentrene er ikke byråkrati.

De er forsknings- og faglige ressurssentre.

• Det er nettopp slike ressurser de nasjonale sentrene gir til skolene. Den enkelte lærer har ikke interesse av, eller behov for, å ha oversikt over skolebyråkratiet, uavhengig av om det er stort eller lite. De nasjonale sentrene lager gratis, og ofte nettbaserte

ressurser for skolene. Disse kan være undervisningsopplegg, forskningsbaserte fagartikler, konferanser, kurs, forelesninger, prøvemateriell eller omtale av

kvalitetssikrede ressurser som er tilgjengelig hos andre. Alt basert på ledende forskning innen hvert enkelt fagområde.

• De nasjonale sentrene bidrar allerede i dag i storstilte etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Dette må videreutvikles og hele tiden gjøres oppdatert etter gjeldende forskning.

Men enda viktigere er det nok at lærerne blir gitt anledning til å benytte seg av det.

• Den korte veien fra forskning til praksis, evnen til raskt å implementere

forskningsresultater i tilgjengelige ressurser….. Utdrag fra svar fra Lesesenteret, UIS

(12)

Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter

Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel

Folkehelsearbeid i kommunene:

«….tiltak for å styrke foreldreferdigheter, helsefremmende skoler og fritidsaktiviteter knyttet til skole og SFO».

«Skolen favner alle barn og unge og kan derfor gi alle elever gjennom tilpasset opplæring

muligheter til fysisk aktivitet og

bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring»

(13)

Ludvigsen-utvalget: Fremtidens skole

Skolen skal bidra til at elever utvikler bevegelseskompetanse, og gi barn og unge muligheter til å utvikle

sin individuelle motorisk-fysiske bevegelseskompetanse. Det har

betydning for elevenes personlighets- utvikling, allmenndannelse

og varige bevegelseslyst. (NOU 2015:8)

• Fornyelse av fag og kompetanse

• Folkehelse og livsmestring

• Styrking av folkehelseperspektivet gjennom faglig nydanning, bygget rundt kompetanse i å mestre livet

(14)

Bevegelseskompetanse og fysisk aktivitet

(NOU 2015:8)

(15)

Fysisk aktivitet og kroppsøving

•Er fysisk aktivitet og kroppsøving det samme?

(16)

Fysisk aktivitet

•Betegnelsen fysisk aktivitet er et overordnet begrep

•I dette inngår mange andre termer knyttet til fysisk utfoldelse, f.eks. arbeid, mosjon, idrett, friluftsliv, lek, trening, trim,

kroppsøving og fysisk fostring

•I internasjonal faglitteratur benyttes ofte definisjonen ”enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå

(Bouchard C, Shephard RJ, Stephens T. Physical activity, fitness and health. Concensus statement. Champaign, IL:

Human Kinetics Publishers, 1993)

•Nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet

(17)

Kroppsøving

•I Læreplanen Kunnskapsløftet er sentrale deler av

kroppsøvingsfaget omtalt som bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv, og medvirkende til felles dannelse og identitetsskaping

•Opplæringen skal ta vare på og utvikle tradisjonelle og nye bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse

•Et gjennomgående praktisk og estetisk fag i skolen

•Arbeider med bevegelseskultur, der progresjon og kontinuitet skal gi et godt grunnlag for dybdelæring

•Bredden skal gi mulighet for at flest mulig skal kunne bli kjent med, sette pris på, og ønske å være i bevegelse og fysisk aktivitet

(18)

Kroppsøving og fremtidens skole

•Møter forskjellighet via kroppsøvingsfaget:

Ulike kroppslige forutsetninger

Ulike normer, verdier og forskjellighet Ulik oppførsel og væremåte

Ukjente regler og bevegelsesformer

Ulik kroppskultur og ukjente eller uvanlige idretter og aktiviteter

(19)

Kroppsøving, fysisk aktivitet og læring

Læring I bevegelse?

Læring OM bevegelse?

Læring GJENNOM bevegelse?

P. Arnold 1988, 1991

(20)

Brobygging og samhandling?

•Fysisk aktivitet er ikke et eget fag

•Skal daglig fysisk aktivitet ses helt uavhengig av faget

kroppsøving eller skal det ses i sammenheng med opplæringen i faget?

•Kan det å se fysisk aktivitet i sammenheng med Kroppsøving styrke læringsutbyttet i faget og styrke elevenes forståelse og opplevelse av verdien av fysisk aktivitet? Skape en helhet?

(21)

Eksempler på ressurser under utvikling

Oppgaver Form Kommentarer

Fiskesprell + Frukt og grønt Video

NGV Hele skolen i bevegelse Video I samarbeid med Nordal Grieg videregående

Bruk av utemiljø Video I samarbeid med Høgskolen i Telemark

Formidle kunnskap om gode modeller for daglig fysisk aktivitet og måltider i skolen for alle. Div eksempler

Video www

Motivasjonspakke Spill/

www

Design Thinking

Dans Video

www

I samarbeid med Høgskolen i Bergen

Aktivitetsbanken www I samarbeid med Høgskolen i Hedmark

Spesielt tilrettelagt undervisning i kroppsøving

Video www

I samarbeid med Nordal Grieg videregående

Fotspor App Lage flere eksempler på flere tverrfaglige aktiviteter basert på bruk av GPS

Klasseledelse i kroppsøving Video www

Eksisterende ressurs

Fysisk aktivitet - Produksjoner høsten 2015

(22)

Fotspor

Fotspor baserer seg på bruk av GPS som nå finnes i de fleste nettbrett og smart telefoner. Programmet gjør det mulig å legge inn tekster, bilder

eller videoer og knytte det til GPS koordinaten til aktuelle steder. Når en kommer til det aktuelle stedet vil innholdet komme automatisk opp på

mobilen.

(23)

Ulike presentasjonsformer

(24)
(25)
(26)

Kobling til mobil – og blogg

http://www.krigsspor.blogspot.no/

(27)

Dans på ungdomsskoletrinnet

•Dans i kroppsøvingsfaget handler om skapende

bevegelsesuttrykk, motorikk, koordinasjon, kroppslig

hukommelse og ferdighet, og gir innblikk i kulturer og tradisjoner gjennom norske og internasjonale bevegelsesaktiviteter

Foto fra Viste Barnehage

(28)

Kroppen kan mer enn det tanken vet

Det finnes en vakker fabel om et tusenben som hver morgen gledet alle dyrene i skogen med sin utrolig grasiøse og virtuose dans. Den eneste som ikke gledet seg, var naboen til tusenbenet, padden, som syntes det ble altfor mye ståk med all denne tilstrømmingen hver morgen.

Derfor gikk den en gang bort til tusenbenet og sa: ”Siden jeg er en stor

beundrer av dine danseferdigheter, er det en ting jeg må få klarhet i: Når du skal til å sette ned fot nr. 1000, gjør du det da samtidig med at du løfter fot nr.

999, eller løfter du den akkurat litt før eller litt etter?”

Og det gikk nøyaktig slik padden hadde beregnet: Når tusenbenet ble tvunget til å tenke igjennom hva hun egentlig gjorde, ble hun forvirret, og da hun neste morgen skulle utføre sin dans, gikk alt i stå. Ifølge fabelen danset hun aldri mer.

Frøydis Hertzberg

(29)

Hvordan senteret kan bidra til mer dans i skolen

•Utvikle ressurser om hvordan skape trygghet og danseglede i danseundervisning

(intervjuer/minidokumentar)

•Intervjuer av lærere, elever, dansepedagoger og forskere om bruk av ulike metoder for å skape gode rammer for danseaktiviteter

•Minidokumentar om tverrfaglig danseopplegg

•Film om tverrfaglige skoleprosjekter med danseforestilling som utgangspunkt.

(30)

Eksempler på eksisterende filmer innen dans

Reinlender

Breakdance Kreativ dans – Hip Hop

Andre aktuelle ressurser

(31)

Utvikle ressurser om hvordan skape trygghet og danseglede i

danseundervisning

En lavterskel inngang til dans

Trygghetsøvelser

Progresjon

Danseglede/Bevegelsesglede

Foto fra Viste Barnehage

(32)

NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET ARRANGERER JEVNLIG KONFERANSER

Høst 2016: Konferanse om helsefremmende skoler

(33)

TAKK FOR OSS!

mhfa.no

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER