Utenrikspolitisk strategi for bekjempelse
av internasjonal terrorisme
UTENRIKSPOLITISK STRATEGI FOR BEKJEMPELSE
AV INTERNASJONAL TERRORISME
FORORD VED UTENRIKSMINISTER JONAS GAHR STØRE
Terror rammer uskyldige, sprer frykt og representerer de groveste brudd på menneskerettigheter og folkeretten.
Terror kan aldri tolereres eller unnskyldes.
Terror må forebygges og bekjempes, nasjonalt og internasjonalt.
Derfor kan terror bare overvinnes gjennom et bredt sett av
virkemidler: Gjennom utdanning, økt kulturforståelse og utvikling.
Gjennom økt politi- og justissamarbeid. Og – i ytterste fall – gjennom mer direkte maktbruk.
Kampen mot terrorisme er dypest sett en kamp om verdier. Og vår innsats mot terror vil bare lykkes dersom kampen føres i full overensstemmelse med rettsstatens prinsipper og de universelle menneskerettighetene.
Formålet med dette heftet er å vise at Regjeringens innsats mot terrorisme er basert på en strategisk, helhetlig og bred nasjonal tilnærming, på internasjonalt samarbeid med De forente nasjoner i spissen, og alltid på grunnlag av de grunnleggende verdier vi ønsker å forsvare.
Oslo, september 2006 Jonas Gahr Støre
I tiden etter terroranslagene i USA
11. september 2001 har internasjonal terrorisme og spredning av masse- ødeleggelsesvåpen fremstått som de fremste truslene mot internasjonal sikkerhet. Terrorhandlinger har senere rammet uskyldige sivile både i Moskva og Madrid, på Bali og i Bagdad, i London, Mombai og Amman. Terrorisme er en global trussel som må bekjempes globalt.
FN, NATO, EU og andre internasjo- nale organisasjoner har derfor gitt kampen mot internasjonal terrorisme høyeste prioritet.
Trusselen omfatter alle mennesker og samfunn og det påhviler alle land å bidra til kampen mot internasjonal terrorisme i tråd med FNs vedtak.
Dette budskapet ble understreket i FNs toppmøteerklæring høsten 2005 hvor medlemslandene fordømte alle former for terrorisme, uansett form og formål, og fastslo at terrorisme er en av de mest alvorlige trusler mot internasjonal fred og sikkerhet.
Den internasjonale innsatsen etter 11. september 2001 har vist at det ikke finnes enkle løsninger i kampen mot internasjonal terrorisme. Militær makt kan være nødvendig, men vil ikke være tilstrekkelig.
1. INNLEDING
Vi må ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, herunder politiske, juridiske, økonomiske, humanitære og diplomatiske. En grunnleggende forståelse av hvordan terrorgrup- peringer opererer og hva som motiverer dem og deres støttespil- lere er avgjørende for å finne fram til effektive mottiltak.
Internasjonal terrorisme preges i første rekke av islamistiske grup- peringer tilknyttet eller inspirert av al-Qaida nettverket. Al-Qaidas budskap om at muslimske samfunn og verdier er under angrep fra Vesten synes å nyte betydelig oppslutning i deler av den muslimske verden.
Det er imidlertid viktig å slå fast at det store flertallet av muslimer tar sterk avstand fra alle former for terrorisme.
Det vil være viktig at vi bidrar til å svekke den folkelige støtten til terrorgrupper og bekjemper de terrornettverkene vi kjenner til.
Det er på denne måten vi best kan hindre den rekruttering som i dag skjer både i muslimske land og i
andre land og miljøer. Tiltak som kan motvirke radikalisering og redusere grunnlaget for rekruttering bør derfor få særlig oppmerksomhet.
Vi har erfart at væpnede konflikter i muslimske land og i områder med muslimske minoriteter kan gi næring til fornyet misnøye i muslimske sam- funn og tiltrekke seg terrorister fra en rekke land. Dette har vi sett bl.a. i Afghanistan, Tsjetsjenia og Irak.
Slike konflikter kan derfor bidra til økt rekruttering. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet opptrer i tråd med folkeretten og at vi respekterer menneskerettighetene.
Videre er det avgjørende at vi støtter opp om demokratiske institusjoner – herunder på sikkerhetssiden – slik at vi bidrar til stabile og demokra- tiske samfunn.
Sammenhengen mellom fattigdom og terrorisme er ikke entydig.
Likevel vil en del av det vi gjør i kampen mot fattigdom også være viktig for å forebygge terrorisme.
Dette gjelder særlig innsats innenfor
demokratisk utvikling, rettferdig
fordeling og godt styresett. Det vil være viktig å videreutvikle vår egen tenkning på dette området.
Vi har så langt vært forskånet fra terrorhandlinger på norsk jord.
Imidlertid er også Norge og norske interesser truet av internasjonal terrorisme. Et bærende prinsipp for norsk utenrikspolitikk er å styrke FN. Norge vil derfor bidra til kampen mot internasjonal terrorisme i tråd med erklæringen fra FNs toppmøte i september 2005. Vi vil fortsatt ta vårt ansvar i nært samarbeid med andre aktører. Det er også slik vi best kan ivareta norske interesser og vår egen sikkerhet.
En overordnet målsetting for vår innsats er at Norge innenfor rammen av folkeretten skal yte et effektivt og relevant bidrag til kampen mot inter- nasjonal terrorisme som også bidrar til å redusere trusselen mot Norge.
For å nå denne målsettingen er det nødvendig å se helhetlig på vår innsats. Vi er engasjert i kampen mot
terrorisme langs en rekke spor og med en rekke aktører nasjonalt og i mange fora internasjonalt. Styrket koordinering av denne innsatsen er vesentlig. Dette er også en for- utsetning for at vi skal få større gjennomslag for norske synspunk- ter. Vi må komme med det samme budskapet og ha den samme tilnær- mingen uavhengig av hvor norske interesser er representert.
Videre må vi se de ulike delene av vår innsats i sammenheng slik at ikke kortsiktige tiltak undergraver det vi ønsker å oppnå på lang sikt.
En helhetlig strategi må videre tilpasses de ressurser vi har til rådighet og ligge innenfor de generelle prioriteringene for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Dette innebærer en klar vektleg- ging av multilateralt samarbeid og FNs overordnede rolle. Videre skal vi videreføre en omfattende utviklingsbistand og engasjement for fred og konfliktløsning. Vi skal også klart forsvare folkeretten og menneskerettighetene.
Vi skal over tid opprettholde en forutsigbar og gjenkjennelig linje.
Med dette som utgangspunkt vil Norges strategi for vårt bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme ha følgende målsettinger:
Bidra til et effektivt inter- nasjonalt rammeverk for bekjempelse av terrorisme
Sikre at innsatsen skjer innenfor rammen av folkeretten og med respekt for menneskerettighetene
Bidra til forsoning, konflikt løsning og gjenoppbygging
Bygge forståelse mellom religioner og samfunn
Bekjempe fattigdom Bidra til fred og sikkerhet gjennom deltakelse i inter- nasjonale operasjoner
•
•
•
•
•
•
Motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen
Motvirke finansiering av terrorisme
Forsterke politi- og etterretningssamarbeidet internasjonalt
For å nå disse målsettingene må vi styrke koordineringen av norsk innsats internasjonalt. Dette vil skje langs to spor:
For det første ved å klargjøre norske prioriteringer og posisjoner i det arbeidet som pågår internasjonalt.
Dette er omtalt i del 2.
For det andre ved å styrke koordine- ringen av Utenriksdepartementets (UD) arbeid på dette felt, og UDs samarbeid med de mest berørte departementer og etater som arbeider med spørsmål knyttet til bekjempelsen av internasjonal ter- rorisme. Dette er omtalt i del 3.
•
•
•
En helhetlig og langsiktig tilnær-
ming til bekjempelse av internasjonal terrorisme må balansere forebyg- gende og bekjempende tiltak.
Dersom vi ikke tenker langsiktig når vi i dag bekjemper terrorgrupper, kan vi i morgen stå overfor nye ter- rorgrupperinger med større kraft og folkelig oppslutning. Vi kan komme i en situasjon der vi undergraver våre egne målsettinger. Respekt for demokrati, menneskerettigheter og folkeretten må derfor stå helt sentralt i all vår innsats mot terrorisme.
2.1 Styrket internasjonalt rammeverk
FN har et særlig ansvar for å koor- dinere den globale innsatsen mot terrorisme. Styrking av FNs rolle er viktig både for å sikre at den interna- sjonale innsatsen både er forankret i og følges opp av alle verdens land.
En styrket rolle for FN vil bidra til en mest mulig samlet og helhetlig internasjonal innsats både på kort og lang sikt.
FNs rolle i kampen mot terrorisme ville bli vesentlig styrket dersom man kunne oppnå enighet om en definisjon av terrorisme og en helhet- lig FN-konvensjon mot internasjonal terrorisme. Med dette på plass ville det være enklere å utarbeide en klar strategi for FNs rolle i kampen mot internasjonal terrorisme. Norge vil derfor gi høy prioritet til arbeidet i FN for en helhetlig konvensjon og strategi mot terrorisme, slik FNs generalsekretær har foreslått.
FNs rammeverk er i dag i første rekke basert på 13 konvensjoner mot terrorisme og flere komiteer som følger disse opp. Norge var blant de første land som ratifiserte alle de 13 konvensjonene. Norge legger stor vekt på at disse konvensjonene følges opp av samtlige av FNs medlemsland, noe vi også har bidratt til gjennom bilateral og multilateral assistanse.
1267-komiteen under Sikkerhets- rådet fører liste over personer, grupper, foretak eller enheter med tilknytning til Osama bin Laden,
2. NORSKE PRIORITERINGER
OG POSISJONER
10
Taliban og Al-Qaida. Norge har gjen- nomført Sikkerhetsrådets liste med forskrift av 22.12.1999 nr 1374 om sanksjoner mot Osama bin Laden, al-Qaida og Taliban.
Forskriften angir de sanksjoner som gjelder mot de listeførte. Dette gjel- der påbud om frys av midler, forbud mot å gjøre midler tilgjengelige for de listeførte, reiseforbud samt våpen- embargo. Dette arbeidet er viktig for å bekjempe terrororganisasjoner.
Norge følger aktivt opp FNs sik- kerhetsrådsresolusjon 1373 om å forhindre finansiell støtte til terroristgrupper, forhindre at terroristgrupper søker tilflukt innenfor landets territorium, fryse midler som tilhører ter- rorister, dele informasjon om terroristgrupper, samarbeide om etterforskning og rettsforfølgelse,
kriminalisere all deltagelse og støtte til terrorisme, samt tilslutte seg FNs terrorismekonvensjoner.
Norge har støttet Den afrikanske union (AU) og en rekke afrikanske land med gjennomføring av resolu- sjon 1373. Vi vil fortsette å prioritere assistanse til afrikanske land gjen- nom kapasitetsbygging som tar sikte på å sette dem i stand til å etterleve sine forpliktelser. Vi vil også vurdere økt støtte til det arbeidet FNs antiter- rordirektorat (Counter Terrorism Executive Directorate – CTED) gjør for å følge opp resolusjon 1373. Dette kan være bistand til enkeltland og til økt samarbeid mellom interna- sjonale, regionale og sub-regionale organisasjoner. Norge vil også se på mulighetene for et nærmere samar- beid med EU om forebyggende og kapasitetsbyggende innsats overfor tredjeland i kampen mot terrorisme.
Norge ønsker å styrke FNs overordnede og koordinerende rolle i kampen mot internasjonal terrorisme gjennom støtte til arbeidet for en felles defini- sjon av terrorisme, en helhetlig konvensjon mot terrorisme og en felles strategi mot terrorisme.
11 Norge støtter også arbeidet under
sikkerhetsrådsresolusjon 1566 som skal se på hvordan man kan effektivisere sanksjonene mot ter- rorgrupperinger og individer samt hvordan man kan utvide FNs listefø- ringer til andre organisasjoner enn dem som er tilknyttet al-Qaida og Taliban (1267-komiteen).
Videre er vi i ferd med å trappe opp vår støtte til FNs kontor for narko- tika og kriminalitetsbekjempelse (UNODC) som bistår en rekke medlemsland med oppfølging av resolusjon 1373 og de aktuelle FN-konvensjoner mot terrorisme.
UNODC bidrar også til reform av justissektoren i videre forstand, og koordinerer for øvrig FNs anti-terrorarbeid.
2.2 Respekt for folkeretten og menneskerettighetene Udemokratiske og undertrykkende regimer kan lede til hat og ekstre- misme som kan gi økt oppslutning om terrorisme. Vestlig støtte til slike regimer kan redusere befolk-
ningens respekt for vår politikk og våre verdier. Derfor er støtte til demokrati, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene et viktig forebyggende tiltak i den langsiktige kampen mot terrorisme.
Norge vil arbeide for å fremme respekten for menneskerettighetene og for rettstatsprinsippene som en viktig del av det langsiktige arbeidet mot terrorisme. I denne sammen- heng er det en økende oppfatning av at Vesten opererer med ”doble stan- darder”, noe som har fremstått som en viktig drivkraft for ytterligere radikalisering og støtte til inter- nasjonal terrorisme. Det er derfor svært viktig å synliggjøre Norges konsekvente politikk når det gjelder respekt for menneskerettighetene og rettstatsprinsippene.
Norge har lenge understreket at ingen kan falle utenfor folkerettens beskyttelse. Folkeretten slår fast at det gjelder visse grunnleggende, ufravikelige folkerettslige regler som forplikter alle stater og beskytter alle personer pågrepet i væpnet konflikt.
12
Folkerettens grunnleggende og ufravikelige regler omfatter plikten til å behandle alle fanger humant, en plikt til å beskytte alle fanger mot tortur, inhuman, umenneskelig og grusom behandling og et krav om at ingen kan holdes fanget uten rettslig grunnlag eller på ubestemt tid.
Norge mener av denne grunn at avklaringen av spørsmål om status, rettigheter og behandling av fanger i forbindelse med grenseoverskri- dende terrorisme er avgjørende for det langsiktige arbeidet mot terrorisme.
Viktigheten av å ivareta rettstatsprin- sippene har bidratt til at Norge gjennom de siste årene har styrket vår bistand til sikkerhetssektor- reform – og da særlig styrking av rettskjeden – i post-konflikt stater eller områder. I denne bistanden står respekt for menneskerettighetne helt sentralt.
I det bilaterale utviklingssamar- beidet vil Norge fortsette å gi høy prioritet til arbeidet med respekt for menneskerettighetene og rett- statsprinsippene, både gjennom bidrag til utvikling av ansvarlige stater, dialog med myndigheter og gjennom støtte til aktører i det sivile samfunnet. Norge vil i denne sam- menhengen fortsette arbeidet med våre bilaterale menneskerettighets- dialoger overfor utvalgte land.
Norge støtter FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) som spiller en helt sentral rolle når det gjelder beskyttelse av men- neskerettigheter globalt. Det er derfor positivt at Høykommissæren prioriterer arbeidet med å beskytte menneskerettigheter i kampen mot terrorisme. Videre er det – slik Høykommissæren har understre- ket – viktig at de antiterrortiltak medlemslandene innfører er under kontroll av rettsvesenet.
Norge vil arbeide aktivt for å fremme respekten for menneskerettighetene og for rettstatsprinsippene som en viktig del av det langsiktige arbeidet mott terrorisme.
13 Norge har støttet arbeidet i FN med
etablering av et nytt Råd for men- neskerettigheter til erstatning for Menneskerettighetskommisjonen.
Fra norsk side legger vi vekt på at dette arbeidet vil munne ut i en reell effektivisering og oppgradering i samsvar med den viktighet men- neskerettighetsarbeidet har i det forebyggende arbeid mot terrorisme.
Videre støtter vi arbeidet innenfor Europarådet med å sikre at kam- pen mot terrorisme skjer i tråd med demokratiske og rettsstatlige prinsipper, tuftet på respekten for menneskerettighetene. Det er positivt at Europarådet aktivt følger opp ved å be medlemsland om å rapportere om lovgivning, praksis og enkeltsaker. Vi vil fortsette å følge opp våre forpliktelser overfor Europarådet, især i forhold til Den europeiske menneskerettighetskon- vensjonen (EMK).
Vi vil videreføre vår støtte til OSSEs arbeid for gjennomføring av FNs konvensjoner mot terrorisme. En viktig målsetning for OSSEs arbeid
er innenfor en regional ramme å bistå medlemslandene med å gjen- nomføre FN-forpliktelser ved å bidra til informasjonsutveksling og å bidra til å utvikle nasjonalt lovverk.
OSSE er gjennom sine tiltak en god støttespiller for FN i kampen mot internasjonal terrorisme.
Vi er i denne sammenheng opptatt av at Europarådet og OSSE utvikler et nærmere samarbeid om terror- bekjempelse. Et tettere samarbeid som bygger på Europarådets stan- darder og regelverk og OSSEs feltapparat vil gjøre begge organisa- sjoner mer slagkraftige.
2.3 Økt forståelse og dialog mellom religioner og samfunn
Norge har gjennom en rekke år arbeidet med å fremme dilog mellom ulike etniske og religiøse grupper.
Inter-kulturell og inter-religiøs dialog er et av flere virkemidler for å fremme toleranse mellom etniske og religiøse grupper i en rekke land som er preget av terrorisme.
1
Reaksjonene på Muhammed- karikaturene understreker hvor vik- tig kulturforståelse og dialog er for å motvirke konflikt basert på religiøse skillelinjer. Norge vil videreføre inter-kulturell og inter-religiøs dialog som et sentralt utenrikspolitisk virkemiddel og en del av Norges forebyggende arbeid mot internasjo- nal terrorisme. I dette arbeidet vil norske myndigheter fortsatt holde nær kontakt med organisasjoner og institusjoner som til daglig fremmer dialog og toleranse.
Vi har også bidratt til at inter- kulturell og inter-religiøs dialog har fått en sentral plass i Europarådets handlingsplan fra mai 2005. Dette viderefører vi ved å arbeide for at tiltakene i handlingsplanen – blant annet innenfor skoleverket, utveks- ling og samarbeid og dialog med regionale organisasjoner - følges opp.
Videre støtter vi FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) sitt arbeid mot interna- sjonal terrorisme. Her er universell tilgang til utdanning et viktig
element - et annet element er hvordan utdanning kan bidra til å redusere etniske og religiøse motsetninger.
2.4 Kampen mot fattigdom Det er en stigende erkjennelse inter- nasjonalt av at utviklingssamarbeid kan medvirke til å bekjempe inter- nasjonal terrorisme. Norge vil støtte arbeid som bidrar til økt kunnskap om sammenhengen mellom politiske, økonomiske og sosiale forhold og fremvekst av terrorisme og hvordan utviklingspolitikken kan styrke den forebyggende innsatsen mot inter- nasjonal terrorisme.
Tenkningen omkring den forebyg- gende effekt fattigdomsbekjempelse kan ha i forhold til internasjonal terrorisme er kommet langt i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og UNESCO. Her ser man bl.a. på støtte til arbeidet i lokalsamfunn med å motvirke splittende religiøse og politiske ideologier og motvirke radikalisering av ungdom gjen- nom fokus på arbeid og utdanning.
1 OECD er også opptatt av at fattig-
domsbekjempelse ikke må føre til ulikhet og ekskludering av enkelte befolkningsgrupper.
Norge vil fortsatt være en sentral støttespiller for FNs utviklings- program (UNDP) som blant annet arbeider med å fremme demokra-
tisk styresett, kriseforebygging og gjenoppbygging. UNDP har et nært samarbeid med myndigheter i partnerland. Organisasjonens bidrag til den forebyggende innsatsen mot terrorisme er først og fremst innenfor det arbeidet UNDP gjør innenfor institusjonsoppbygging og - reform. Dette gjelder bl.a støtte til å
Norge vil støtte arbeid som bidrar til økt kunnskap om sammenhengen mellom politiske, økonomiske og sosiale forhold og fremvekst av terrorisme og hvordan utviklingspolitikken kan styrke den forebyggende innsatsen mot internasjonal terrorisme.
1
styrke utviklingslandene på områder som lovgivning mot hvitvasking av penger, grensekontroll, reform av justissektoren og gjennomføring av rettstatsprinsipper. UNDP er også aktiv i forsoningsprosesser, avvæp- ning og reintegrering av tidligere stridende.
Norge støtter også sub-regionale organisasjoner i Afrika på dette området. Et eksempel er SADC (Southern African Development Community)-landenes bestrebelser på å hindre organisert kriminalitet, hvitvasking av penger og internasjo- nal terrorisme i det sørlige Afrika.
Vi vil også vurdere andre regionale tiltak for å styrke arbeidet mot ter- rorisme i afrikanske land.
2.5 Fred og forsoning
Norges innsats for fred og forsoning er et selvstendig bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme.
Svake stater preget av voldelig kon- flikt gir ofte grobunn for terrorisme som kan true regional og internasjo- nal sikkerhet. I såkalt asymmetriske konflikter kan vi oppleve at den svakere parten – en opprørsgruppe eller terrorgruppering – gjør bruk av terrorhandlinger for å nå egne mål eller tvinge den sterke parten til direkte forhandlinger. Ofte vil situasjonen låse seg ved at den sterke parten nekter å gå inn i slik dialog.
Dermed kan vi oppleve en vedva- rende voldsspiral der behovet for ekstern medvirkning kan oppstå.
Norge arbeider kontinuerlig for å sørge for at vi så langt som mulig åpner opp for dialog med grupper som er involvert i væpnede konflik- ter, samtidig som vi ikke går på tvers av våre folkerettslige forpliktelser og de grunnleggende verdiene i norsk utenrikspolitikk. Dette var bakgrun- nen for beslutningen om ikke å stå tilsluttet EUs terrorlister som etter
Norges innsats for fred og forsoning er et viktig bidrag i kampen mot internasjonal terrorisme.
1 vårt syn er for omfattende og legger
en unødig begrensning på mulighe- ten for dialog.
Det er en forutsetning at aktørene i fred- og forsoningsprosesser avstår fra terrorhandlinger og viser reell vilje til dialog og politiske løsninger.
Det finnes grupper det ikke kan forhandles med, enten fordi midlene de bruker i sin kamp er for ekstreme, eller fordi de politiske målene de søker å oppnå er for diffuse.
Samtidig er det viktig at Norge gir anerkjennelse til individer og gruppe- ringer som forkaster videre bruk av terror og velger legitime virkemidler.
Vi er derfor opptatt av å få på plass prosedyrer for sletting av grupper og individer fra FNs terrorlister slik at individer og grupperinger som forkaster videre bruk av terror og velger legitime politiske virkemidler strykes fra listene.
1
Norge legger vekt på å legge til rette for og støtte fredsskapende prosesser mellom parter i land hvor konflikt pågår. Vi vil legge vekt på støtte til politisk utvikling i fredsbyg- gende virksomhet, forsoning, godt styresett, utvikling av frie media, rettsoppgjør og sannhetskommisjo- ner i tillegg til sosial og økonomisk utvikling.
Norge har også gjennom de siste årene styrket innsatsen for sikker- hetssektorreform og styrking av rettskjeden i post-konflikt stater, bl.a. i Afghanistan og på Balkan.
2.6 Stabilitet og gjenoppbygging
Norge deltar i en rekke internasjo- nale operasjoner der kampen mot internasjonal terrorisme er en viktig målsetting. Vår innsats er kanalisert gjennom FN, NATO, OSSE og EU.
FN har de senere årene påtatt seg et økende antall fredsoperasjoner med stadig mer komplekse man- dater. Dette gjenspeiler at disse
operasjonene ofte finner sted i land med svake statsstrukturer. I disse landene er det behov for en omfat- tende fredsbyggende innsats, bl.a.
for å forhindre at de skal utvikle seg til friområder for terrorgrupper og organiserte kriminelle.
Fra norsk side er det viktig å arbeide for et styrket sivil-militært samarbeid med vekt på integrerte operasjoner.
Dette gjelder både innenfor ram- men av FN, NATO og EU. FNs fredsbyggingskommisjon vil stå sentralt i dette arbeidet. Komplekse mandater og økt vekt på post-konflikt gjenoppbygging og institusjonsbyg- ging – herunder på sikkerhetssiden - er sentralt i denne sammenheng.
Norge vil styrke sin innsats på dette området.
Norge er i ferd med å trappe opp deltakelsen i og støtten til FNs freds- operative innsats, med særlig vekt på Afrika. Opptrappingen gjelder både militær og sivil bistand (bl.a.
støtte til reform av sikkerhetssekto- ren - politi, retts- og fengselsvesen), for å støtte opp om FNs helhetlige
1 tilnærming til gjenoppbygging etter
konflikt.
NATO har de senere år fokusert på nye sikkerhetstrusler med vekt på kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggel- sesvåpen. Norge støtter arbeidet for å klargjøre og styrke NATOs rolle i kampen mot internasjonal terrorisme.
NATO leder også militære operasjo- ner der bekjempelse av internasjonal terrorisme er en viktig målsetting.
I Afghanistan har NATO påtatt seg et hovedansvar for sikkerhet og stabilitet gjennom ledelse av den internasjonale stabiliserings- styrken ISAF. Det er en overordnet målsetting for denne innsatsen å bidra til stabilitet og til å fremme sentralmyndighetenes innflytelse i hele Afghanistan. Et stabilt og demokratisk Afghanistan er viktig
for å forhindre at al-Qaida og andre terrorgrupper igjen skal kunne plan- legge og iverksette terroraksjoner fra afghansk territorium.
Norge bidrar til denne innsatsen både med sivile og militære midler.
ISAF er vår hovedprioritet på det militære området. I tillegg bidrar vi til opplæringen av afghansk politi og da med vekt på en åpen og demokra- tisk politistyrke som respekterer og beskytter menneskerettighetene. Vi bidrar også til reform av den afghan- ske justissektoren gjennom personell fra Styrkebrønnen, som særlig fokuserer på narkotikasaker.
Også på Balkan har vi bidratt til at NATO gjennom lang tid har kunnet motvirke nettverk tilknyttet interna- sjonal terrorisme. Videre bidrar vi til NATOs operasjon i Middelhavet som har som formål å overvåke tranport av materiell og våpen som kan komme i hendene på terrorister.
Norge er i ferd med å trappe opp deltakelsen i og støtten til FNs freds- operative innsats, med særlig vekt på Afrika.
20
Norge bidrar aktivt til NATO- Russlandrådets (NRC) arbeid mot internasjonal terrorisme. Kampen mot terrorisme er et av de områder hvor NATO og Russland har innledet en konstruktiv dialog som har mun- net ut i en rekke ekspertseminarer for å utveksle erfaringer om kampen mot internasjonal terrorisme. Vi vil også videreføre vårt bidrag til et anti- narkotikaprosjekt innenfor ram- men av NRC som vil fokusere på Afghanistan og Sentral-Asia.
Kampen mot narkotika er viktig for anti-terrorarbeidet fordi vi ofte ser nære forbindelser mellom kriminelle miljøer og terrorgrupperinger.
NATO er nå i ferd med å styrke sitt bidrag til reform og opplæring av sikkerhetsstyrker også utenfor partnerlandene i Sentral-Asia og Kaukasus. Partnersamarbeidet har
som målsetting å fremme stabilitet og demokratisering og er noe vi bidrar til. De individuelle samar- beidsprogrammene har en rekke antiterrortiltak som informasjons- og etterretningsdeling, styrket arbeid for ikke-spredning og eksportkon- troll og lovgivning mot hvitvasking og finansiering av terrorisme. Norge bidrar særlig til sikkerhetssektor- reform i Serbia. NATO bidrar videre til opplæring av irakiske sikkerhets- styrker og med støtte og opplæring til AU i forbindelse med operasjonen i Sudan.
Tilsvarende støtter vi en styrking av NATOs samarbeid med land i Middelhavsregionen og i Midtøsten om en bred reformprosess der også kampen mot internasjonal terrorisme inngår. Vi vil oppmuntre alle landene i regionen til å styrke sitt samarbeid med NATO på dette området.
Norge støtter arbeidet for å klargjøre og styrke NATOs rolle i kampen mot internasjonal terrorisme gjennom å utarbeide en strategisk og overordnet tilnærming.
21 2.7 Kamp mot spredning av
masseødeleggelsesvåpen Det er en hovedutfordring for det internasjonale samfunnet å forhindre at terroristorganisasjoner får tilgang på masseødeleggelsesvåpen og mate- riell for fremstilling av slike våpen.
Likevel er de internasjonale ikke- spredningsavtalene under sterkt press. Særlig gjelder dette Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT). Dette er uheldig i en situa- sjon der det er klare indikasjoner på at ikke-statlige aktører prøver å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen.
Det er derfor viktig å styrke det internasjonale samarbeidet og avtaleverket på dette området. Norge har tatt et særlig ansvar for å drive dette arbeidet fremover. Før FNs toppmøtet i 2005 tok vi et initiativ der syv land fra ulike verdenshjørner
og tradisjoner samlet tok til orde for forsterket internasjonal innsats.
Det er viktig å styrke FN slik at vi står bedre rustet i kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Et effektivt ikke-spredningsregime vil også svekke argumentene for en ny generasjon av kjernevåpen.
Irreversible kutt i kjernevåpenar- senalene er på sin side den beste garanti mot at kjernevåpen kommer på avveie.
FN-konvensjonen om kjernefysisk terrorisme og styrking av konvensjo- nen om fysisk sikring av kjernefysisk materiale er viktige for å hindre at terrorister kan anskaffe kjernevåpen.
FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540, som pålegger medlemslandene å hin- dre ikke-statlige aktører i å anskaffe materiale som kan brukes til masse- ødeleggelsesvåpen, er særlig viktig for det internasjonale arbeidet mot
Norge har tatt et særlig ansvar for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.
22
spredning av masseødeleggelsesvå- pen. Vi arbeider for at resolusjonen blir gjennomført og bistår FN og en rekke utviklingsland med dette.
Vi arbeider også for at så mange land som mulig slutter opp om den nye konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme og den reviderte IAEA- konvensjonen om beskyttelse av kjernefysisk materiale. Videre fokuserer IAEAs handlingsplan mot terrorisme på hvordan byrået kan bidra til bedre kjernefysisk sikker- het i medlemslandene for å redusere faren for terrorhandlinger med kjernefysisk materiale. Norge støtter dette arbeidet og samarbeider nært med IAEA om en rekke tiltak for ikke-spredning og nedrustning.
De multilaterale avtalene er av grunnleggende betydning i det inter- nasjonale ikke-spredningsarbeidet.
De alene etablerer imidlertid ikke høye nok og sterke nok barrierer mot spredning av masseødeleggelsesvå- pen. Det er derfor behov for andre tiltak og virkemidler.
For det første støtter vi sprednings- sikkerhetsinitiativet (Proliferation Security Initiative - PSI). Dette er et praktisk rettet samarbeid som tar sikte på å forhindre og avskjære illegal transport av masse- ødeleggelsesvåpen. Som en stor skipsfartsnasjon har Norge både et ansvar for å bidra til dette samarbei- det og relevante ressurser å bidra med.
For det andre engasjerer vi oss aktivt i det internasjonale samarbei- det om eksportkontroll. Gjennom internasjonale samarbeidsfora som Australiagruppen, Wassenar-sam- arbeidet, Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen arbei- der vi for å bedre kontrollen med utførsel og transport av følsomme varer.
For det tredje har vi de siste ti årene lagt ned betydelig innsats for atom- sikkerhet i Russland. De enorme mengdene radioaktivt avfall og brukt brensel i Nordvest-Russland er både en trussel mot miljøet i nord og en spredningstrussel.
23 Skulle materialet falle i hendene
på terrorister kunne det utnyt- tes til å fremstille strålingsvåpen, f.eks. såkalte skitne bomber. Vi har over de siste ti årene brukt over én milliard kroner på bedring av atomsikkerheten, først og fremst i Nordvest-Russland, og vil videreføre dette arbeidet.
For det fjerde legger vi stor vekt på å styrke IAEAs inspeksjonsordninger.
Den største utfordringen er å få flere land til å gjennomføre IAEAs tilleggsprotokoll, som gir organisa- sjonen langt sterkere virkemidler til å utøve sin kontrollfunksjon.
For det femte er vi opptatt av å få på plass styrket internasjonal kontroll med produksjon av spaltbart mate- riale. Det er særlig viktig å fjerne muligheten for at uran kan anrikes for våpenformål under dekke av sivile kjernefysiske programmer. Vi arbeider for snarlige forhandlinger om en avtale om stans i produksjon av spaltbart materiale og styrket sik- kerhetsarbeid innenfor IAEA. Dette er viktig for å begrense antall kilder til spaltbart materiale som kan falle terrorister i hende.
2
FN, OSSE, NATO og andre organisa- sjoner arbeider også for å forhindre at terroristgrupperinger får tilgang til konvensjonelle våpen. Norge del- tar aktivt i dette. Et særlig prioritet område for oss er arbeidet for bedre kontroll med håndvåpen. Norge støt- ter utvikling av en konvensjon som regulerer handelen med konvensjo- nelle våpen (ATT).
2.8 Finansiering av terrorisme Å forhindre finansiering av terror- virksomhet er en viktig del i bekjempelsen av terrorisme. Også dette krever et nært internasjonalt samarbeid.
I 2004 fikk Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) et særlig mandat for å bekjempe hvitvasking og finansiering av terrorisme. Norge har gjennom samfinansiering bidratt til å styrke dette arbeidet.
Videre har vi sluttet oss til anbefal- ingene fra Financial Action Task Force (FATF) om å motarbeide finansiering av terrorisme.
FATF er en internasjonal arbeids- gruppe som ble etablert i 1989 etter initiativ av G7-landene. FATF har spilt en sentral rolle for å utvikle internasjonale standarder for å bekjempe hvitvasking. Siden ter- rorangrepene 11. september 2001 har gruppen vedtatt ni særskilte anbefalinger mot terrorfinansiering.
Flere av dem er nært knyttet til FNs anti-terrorinstrumenter.
Vi støtter arbeidet med å implemen- tere FATFs anbefalinger globalt slik at ikke enkeltland med util- strekkelige regler og systemer for håndheving og kontroll misbrukes for finansiering av terrorisme.
Norge vil videreføre samarbeidet med arbeidet i FN, FATF, IMF og Verdensbanken for å forhindre finansiering av terrorvirksomhet.
2 2.9 Forsterket politi- og
etterretningssamarbeid Internasjonalt samarbeid innenfor politi- og justissektoren er svært viktig for å bekjempe terrornettverk, avverge angrep og rettsforfølge terrormistenkte. Terrorgrupper finansierer deler av sin aktivitet gjennom organisert kriminalitet, slik som narkotikaomsetting, våpen- og menneskehandel. Forebygging av slik kriminalitet er viktig for å forebygge og bekjempe terrorisme.
Det er likeledes viktig å etablere gode internasjonale rutiner for kriminalitetsbekjempelse.
Norge vil videreføre samarbeidet med EU på politi- og justissiden og arbeide for å styrke det internasjo- nale politisamarbeidet. Siden 2001 har EU styrket sitt politi- og justis- samarbeid. EU vedtok den første handlingsplanen mot terrorisme høsten 2001 og har siden oppdatert
den jevnlig. I tillegg vedtok EU i desember 2005 en strategi mot terrorisme og en handlingsplan mot radikalisering. Tanken er å få bedre koordinering og prioritering av EUs innsats.
Norge samarbeider tett med EU der det er formålstjenlig og praktisk mulig. En rekke av de konkrete til- takene i EUs handlingsplan kan bli juridisk bindende for Norge gjennom EØS- eller Schengen-avtalen. Det er derfor avgjørende for norske myndig- heter å være i nær kontakt med EU slik at vi i størst mulig grad kan bidra til utviklingen av samarbeidet. Norge har egne samarbeidsavtaler med Europol og Eurojust og vil ta sikte på å sluttføre forhandlingene om en utleveringsavtale med EU bygget på den europeiske arrestordren.
Etter 2001 har det internasjonale etterretningssamarbeidet for bekjem- pelsen av internasjonal terrorisme
Fra norsk side vil vi aktivt arbeide for et tett internasjonalt etterretnings- samarbeid mot terrorisme.
2
medvirket til at mer enn 30 planlagte terrorangrep i Europa er avverget.
Dette har vært mulig på grunn av effektive, forebyggende metoder og et bredt internasjonalt samarbeid mellom sikkerhets- og etterret- ningstjenestene. Norge vil bidra til å videreføre og styrke det multilaterale samarbeidet mellom sikkerhets- tjenestene i Europa. I tillegg er det viktig å styrke og videreutvikle det bilaterale samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre sikkerhetstjenester både innenfor generelt analysearbeid og i konkrete saker.
I denne sammenheng er det også vik- tig å videreutvikle forbindelsene til EU og ta del i det forsterkede etter- retningssamarbeidet innenfor EU.
Samtidig skal vi arbeide for å styrke
etterretningssamarbeidet i NATO og med våre allierte på bilateral basis.
Det er videre viktig at vi løpende vur- derer behovet for nye internasjonale samarbeidspartnere i samsvar med endringer i trusselbildet.
Det er avgjørende at de norske tjenestene er godt koordinert og at de videreutvikler sin egen kompetanse om internasjonal terrorisme. Dette er nødvendig for at de skal kunne bidra til et bredere internasjonalt samarbeid og for å kunne analysere og fortolke den informasjonen de får tilgang til. Vi må derfor videre- utvikle og styrke koordineringen og samarbeidet mellom berørte nasjonale aktører, herunder gjennom Koordinerings- og rådgiv- ningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU).
Norge vil videreføre samarbeidet med EU på politi- og justissiden og arbeide for å styrke det internasjonale politisamarbeidet.
2 Denne strategien trekker opp de
overordnede målsettingene som ligger til grunn for norsk innsats i kampen mot internasjonal terrorisme og de viktigste norske prioriter- inger og posisjoner i det arbeidet som pågår internasjonalt på dette området.
Det gjelder både det arbeidet Norge bidrar til internasjonalt når det gjelder tiltak for å forebygge og for å bekjempe internasjonal terrorisme.
Norges samlede internasjonale innsats i kampen mot internasjonal terrorisme er betydelig. Vi er enga- sjert langs en rekke spor.
Strategien viser samtidig at det på flere områder er behov for å samle den norske innsatsen:
Vi må styrke vår evne og våre muligheter til være en pådriver på felt som vi anser som særlig viktige i arbeidet mot internasjonal terrorisme.
Vi må styrke vår evne til raskt å tilpasse og koordinere tiltak i FN, NATO, OSSE og andre internasjonale samarbeidsfora.
•
•
Vi må se vår internasjonale innsats i sammenheng med vår innsats her hjemme og trekke veksler på nasjonale erfaringer og prioriter- inger der dette er naturlig.
For å bidra til slik koordinering og samråd på norsk side vil det bli utpekt en spesialrepresentant for terrorisme som vil få et over- ordnet ansvar for å koordinere Utenriksdepartementets innsats mot internasjonal terrorisme.
•
3. STyRKET SamORdNING
2
Spesialrepresentanten vil repre- sentere Norge i de fora der dette er naturlig og vil drøfte relevante pro- blemstillinger med nærstående land og andre samarbeidsland. Spesial- representanten vil samarbeide nært med norske utenriksstasjoner for å sikre en helhetlig og koordinert innsats på feltet.
Videre vil det bli lagt opp til en styrking av kontakten og informa- sjonsutvekslingen mellom de mest berørte departementer og etater som arbeider med spørsmål knyt- tet til kampen mot internasjonal terrorisme.
Utenriksdepartementet vil også ta initiativ til å opprette en pro- sjektgruppe med deltakelse fra
norske frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner for å se på hvordan vi fra norsk side kan styrke og videreutvikle vår innsats mot internasjonal terrorisme. Som denne strategien understreker, er det mer langsiktige, forebyggende arbeidet mot internasjonal terrorisme en særlig prioritert oppgave for Norge.
Gruppens arbeid vil gjenspeile dette.
Dernest vil Norge ta et særlig ansvar for å videreføre vår bistand til enkeltland i kampen mot terrorisme gjennom utarbeiding av bilaterale samarbeidsprogrammer. Det vil leg- ges vekt på å utvikle samarbeid med land der Norge allerede er engasjert på andre områder.
2
Utgitt av: Utenriksdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra:
Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no
E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86
Oppgi publikasjonskode: E-803 B ISBN 82-7177-796-3
Trykk: Joker Grafisk - 09/2006 Opplag 500 eks.
Design/illustrasjoner/layout:
Endre Barstad Grafisk Design [email protected]
