Tjenestepensjoner og mobilitet på arbeidsmarkedet

Master thesis for the Master of Philosophy in Economics degree

Tjenestepensjoner og mobilitet på

arbeidsmarkedet

Nina Skrove Falch

12. November 2007

Department of Economics

Forord

Denne oppgaven er skrevet som en forstudie til og finansiert gjennom prosjektet

”1306 Tjenestepensjoner og mobilitet” ved Frischsenteret. Jeg vil først og fremst rette en stor

takk til mine veiledere, Steinar Strøm og Erik Hernæs, som har vært til uvurdelig hjelp og

støtte. De har vært svært rause med tid og oppmerksomhet gjennom hele prosessen. Jeg vil

også takke resten av staben på frischsenteret for å ha inkludert meg som en del av deres gode

miljø. Jeg har fått god hjelp fra mange hold til å håndtere små og store utfordringer som har

dukket opp underveis. Spesielt har Elisabeth Fevang vært svært tålmodig og hjelpsom når

jeg har hatt problemer med SAS og Tao Zhang har hjulpet meg med å finne data, og med

pensjonsberegningene.

Innhold

1. Innledning...1

2. Pensjonssystemet...3

2.1 Generelt om pensjonssystemet...3

2.2 Om tjenestepensjonssystemet...4

2.2.1 Mobilitetshindere i dagens tjenestepensjonssystem...5

2.2.2 Mobilitetstriggere i dagens tjenestepensjonssystem...6

3. Teori og litteratur...7

3.1 Myttemaksimering i arbeidsmarkedet...7

3.2 Perspektiver på mobilitet...8

3.3 Hvorfor avsluttes arbeidsforholdene...9

4. Datamaterialet...11

4.1 Utvalget...11

4.2 Deskriptiv statistikk...15

4.2.1 Sektorene...16

4.2.2 De som flytter vs. de som ikke flytter...18

5. Metode...19

5.1 Modellen...20

5.2 De alternative inntektsstrømmene...22

5.2.1 Seleksjon...23

5.2 2 En løsning i dette tilfellet...23

5.2.3 Fremtidig inntekt...25

6. Estimeringen...33

7. Evaluering av modellen...39

8. Simulering av innføring av obligatorisk tjenestepensjon...41

9. Konklusjon...42

10. Referanser……….44

1 Innledning

Dagens tjenestepensjonssystem innebærer i enkelte tilfeller at verdien av oppsparte tjenestepensjonsrettigheter påvirkes av om man bytter jobb. I den grad disse endringene i rettighetene ikke gjenspeiler endringer i produktivitet, og ikke kom- penseres for gjennom lønnssystemet, så vil ikke folk nødvendigvis jobbe der hvor de er mest produktive. Dette vil utgjøre et samfunnsøkonomisk tap. En del av målsetningene med pensjonsreformen har blant annet vært å redusere slike uønskede insentive¤ekter.

Man kan komme med mange eksempler på at pensjonsutbetalingene påvirkes forholdsvis mye av om man er mobil på arbeidsmarkedet eller ei. I hvilken grad dette faktisk er noe folk bryr seg om, i den betydning at det er med og styrer den enkeltes beslutning om hvor han eller hun skal jobbe, er imidlertid et empirisk spørsmål. Dermed er også behovet for å fjerne eller redusere e¤ektene for å redusere det samfunnsøkonomiske tapet de fører med seg et empirisk spørsmål. I det følgende skal dette spørsmålet drøftes gjennom å studere hva som påvirket folks valg av sektor i 2003. Med sektor menes her o¤entlig sektor, privat sektor med tjenestepensjon og privat sektor uten tjenestepensjon.

Det er andre former for mobilitet som også er interessant å studere, men som ikke blir behandlet her, for eksempel mobilitet mellom bedrifter og mobilitet mellom næringer. Det kan også være at valg av bedrift og/eller næring er en mer relevant problemstilling for den som skal bestemme seg for hvor han eller hun skal jobbe. Målet her er ikke å fange opp alle aspekter i forholdet mellom tjenestepensjon og tilpasning på arbeidsmarkedet. Til det er feltet for stort.

Vi begrenser derfor mengden av alternativer til de tre sektorene nevnt overfor.

Oppgaven er en forstudie. Målet har delvis vært å kartlegge hvorvidt noen av de nevnte e¤ektene kan påvises gjennom en enkel modell, basert på en del grove antakelser om folks forventninger og alternativer. En mer grundig analyse vil kreve et mer utviklet modellapparat.

I del 2 beskrives det norske pensjonssystemet i grove trekk. Tjeneste- pensjonssystemet blir beskrevet litt grundigere, og det gis eksempler på hvordan tjenestepensjonsrettighetene påvirkes av mobilitet. For enkelte vil det å skifte jobb eller sektor innebære et tap, mens for andre innebærer det en gevinst. I del 3 gjennomgås noe litteratur og teori om mobilitet og tilpasning på arbei- dsmarkedet. Teorien gir noen holdepunkter i forhold til hva som legges vekt på av den enkelte når beslutningen om arbeidssted skal tas. Disse brukes i

den økonometriske modellen senere. Videre beskrives datagrunnlaget. Utval- gsprosedyren forklares, og dataene sammenfattes i noen enkle tabeller. Vi ser for eksempel at de som skifter sektor i løpet at 2002 har en lavere gjennom- snittsalder enn de som ikke skifter, og menn er mer tilbøyelige til å skifte sektor enn kvinner.

I del 5 beskrives modellen som benyttes for å forklare valg av sektor i 2003. Vi benytter en multinomisk conditional logit-modell for å estimere en underliggende nyttefunksjon, som da gir svar på hva valg av sektor påvirkes av.

Det antas at dette valget potensielt avhenger av nåverdien av lønnsstrømmen som den enkelte sektor vil gi under forutsetning om at man blir i samme sektor til pensjonsalder, nåverdien av pensjonsstrømmen, samt en generell kostnad knyt- tet til det å skifte sektor. Det gis også en forklaring på hvordan disse lønns- og pensjonsstrømmene er estimert og konstruert. Så presenteres og diskuteres esti- matene. Vi …nner en positiv signi…kant marginalnytte av nåverdien av pensjon- sstrømmen. Sammenlignet med marginalnytten av nåverdien til lønnsstrømmen er den imidlertid liten. I del 7 undersøkes det i hvilken grad modellen klarer å gjenskape de ‡yttestrømmene vi faktisk observerer mellom sektorene i løpet av 2002. Den praktiske relevansen til den estimerte marginalnytten av nåver- dien av pensjonsstrømmen drøftes i del 8, gjennom å simulere innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i sektoren som tidligere ikke hadde noen ordning, og se på hvor mye mer attraktiv denne sektoren blir som en følge av dette. Vi antar at lønnen i denne sektorener upåvirket av denne innføringen.

E¤ekten vi …nner er svært liten. I del 9 konkluderes det derfor med at folk ser ut til å vurdere pensjonene når de velger hvilken sektor de skal jobbe i, men de vektlegges ikke særlig mye. Forbehold må imidlertid tas i forhold til at det ut- valget vi bruker i studien er mindre mobilt enn staben av fulltidsarbeidende som helhet, samt at modellen er en grov forenkling av folks avveininger i valget av arbeidssted. Det er også sannsynlig at estimatet på marginalnytten av pensjon er for lavt, siden konstruksjonen av variabelen nåverdi av pensjonsstrømmen er basert på en forenkling om at fremtidig opptjening av pensjon er uavhengig av tidligere opptjening. Kostnadene knyttet til de uønskede insentive¤ektene kan derfor tenkes å være større enn det som antydes her.

Alle beregninger er gjort ved hjelp av programpakken SAS 9.1.

2 Pensjonssystemet

2.1 Generelt om pensjonssystemet

Alderspensjonsutbetalingene som den enkelte får, kan deles inn i tre komponen- ter (NOU 1994:2, NOU1999:6))

Grunnpensjon (fra folketrygden),som tilsvarer grunnbeløpet i folketryg- den, G, for enslige pensjonister, og 85 % av G for ektefeller og samboende.

Tilleggspensjon eller særtillegg (Fra folketrygden). Rett til tilleg- gspensjon kan opptjenes i alderen 16 til 70 år. For inntekt mellom 1 G og 6 G tjener man antall pensjonspoeng tilsvarende ^{Inntekt G}_G : For inntekt mellom 6 og 12 G …kk man pensjonspoeng tilsvarende ^Inntekt_3G ^6G:Etter 12 G får man ingen pensjonspoeng. Sluttpoengtallet er ved besteårsregelen gjennomsnittet av antall pensjonspoeng man har tjent de 20 årene man har tjent mest. Hvis man kun har opptjente pensjonspoeng fra før 1992 blir tilleggspensjonsutbetalingen 45 % av G sluttpoengtallet. Hvis man kun har tjent pensjonspoeng etter 1992 blir tilleggspensjonsutbetalingen 42 % av G sluttpoengtallet. Hvis man har tjent opp pensjonspoeng både før og etter 1992 så får man et veid gjennom- snitt av disse utbetalingene. Veiingen bestemmes av antall år man har jobbet før og etter 1992¹. Utbetalingene avkortes dersom man har mindre enn 40 år med inntekt over 1 G². Ved pensjonsforliket 26. mai 2005 vedtok stortinget å oppheve besteårsregelen, og i stedet innføre alleårsregelen. Dette betyr at ikke bare de beste 20, men alle inntektsårene teller med i beregningen av tilleggspen- sjon. Dette vil påvirke alle som er født etter 1950, men i varierende grad. De som er født etter 1965 vil få pensjonen sin fullt ut beregnet etter det nye sys- temet, mens det vil være en blandig for de som er født mellom 1950 og 1965.

(St.melding 12: 2004 2005)

Man får særtillegg hvis dette er større enn den tilleggspensjonen man har rett på. Særtillegget ligger på rundt 80 % av G.

Tjenestepensjon (Knyttet til jobben man har). Dette er utbetalinger som kommer i tillegg til folketrygden, for arbeidstakere som har jobbet i bedrifter med tjenestepensjonsordning.

1Hvis man har 42 år med inntekt over 1 G, så vektes 45 % av G sluttpoengtallet med antall år man hadde inntekt over 1 G fram til og med 1991. Vektingen av 42 % av G sluttpoengtallet blir da 40- antall år fram til og med 1991.

2Egne ordninger …nnes for de som var over 30 år i 1967, da folketrygden og systemet med pensjonspoeng ble innført.

2.2 Om tjenestepensjonssystemet

Det er en del variasjon i ordningene for tjenestepensjon. I o¤entlig sektor er alle dekket av en tjenestepensjonsordning, og deres ordning er såkalt ytelsesbasert.

Total pensjonsutbetaling vil bli 66 % av sluttlønn hvis man har full opptjening, noe som tilsvarer 30 år. Ytelsesordningen i o¤entlig sektor er foreløpig skjermet for endringer i folketrygden. Uavhengig av hva som skjer med den, så vil altså total pensjon bli 66 % av sluttlønn. I privat sektor har man også ytelsesord- ninger, og fram til 2001 var dette den eneste formen for tjenestepensjon som var tillat. Det er imidlertid noen forskjeller fra ytelsesordningene i o¤entlig sektor.

For det første varierer kompensasjonsgraden. Noen ligger under 60 %, mens andre har opp til 70 % kompensasjon, og da spesielt bedrifter i …nansnæringen (Veland et. al 2006, 20). For det andre er det ikke slik at man automatisk kompenseres for endringer i folketrygden (St.melding 5, 2006 2007, kap. 3.4).

Avtalen fastsetter di¤eransen mellom ytelsen og nivået på forventet folketrygd.

Ytelsesordningene i o¤entlig sektor kalles derfor ofte brutto-ordninger, mens de i privat sektor kalles netto-ordninger.

I privat sektor er det mange bedrifter som går over til innskuddsordninger.

Nesten alle de nye avtalene som er tegnet etter innføringen av obligatorisk tjen- estepensjon er slike ordninger (Veland et. al 2006, 16). Her avtales innskuddene, altså hvor mye som skal spares i pensjonsordning for hver enkelt arbeidstaker, gjerne som en andel av lønna. Ytelsene blir dermed bestemt av hvor mye som spares, og avkastningen på denne sparingen. I motsetning til ytelsesordningene er altså utbetalingen man får fra en innskuddsordning uavhengig av folketryg- den.

Hvor stor andel av totale pensjonsutbetalinger som utgjøres av tjenestepen- sjon vil avhenge av sluttlønna hvis man har en ytelsesordning. Dette er fordi ytelsesordningene motvirker den omfordelende funksjonen som folketrygdspen- sjonene har. Dette skyldes at for lavtlønnede så ligger folketrygdsytelsene mye nærmere 66 % av sluttlønna enn de gjør for høytlønnede. Veland et. als (2006) beregninger viser at tjenestepensjonenes andel av de totale pensjonsytelsene vil variere mellom 0 og 23 % i kommunen og mellom 8,5 og 48 % i industrien. De lavtlønnede i kommunen bidrar altså til pensjonssparekassen uten å få noe igjen for det, og det er arbeidstakere med høyest lønn som får mest igjen for å ha en ytelsesordning.

Veland et.al(2006, 45) anslår at ved utgangen av 2002 var 600 000 av alle ansatte i privat sektor ikke omfattet av en tjenestepensjonsordning. I 2004 var

dette tallet 550 000. Veland et.al anslår også at det i 2002 var kun 13000 arbei- dstakere som var med i en innskuddsordning. Nesten alle som hadde tjeneste- pensjonsavtale var altså dekket av en ytelsordning. De ‡este ytelsesordninger i privat sektor har også livslang utbetaling. (St.melding nr 5 2006-2007).

Forskjellene mellom privat og o¤entlig sektor er økende, siden de som er dekket av innskuddsordning i privat sektor er en sterkt voksende gruppe. Veland et. al. (2006, 244) skriver at i 2010 vil antallet arbeidstakere som er dekket av en innskuddsordning være dobbelt så høy som antallet som er dekket av ytelsesordning. Dette skyldes først og fremst at nesten alle bedrifter som berøres av OTP tegner innskuddsavtaler, da dette gir mer kontroll på kostnadene for bedriften. Mange bedrifter velger også å endre fra en eksisterende ytelsesordning og til innskuddsordning. Eksempler på dette er Telenor, Posten, Orkla og Elkem (Veland et. al 2006, 49)

2.2.1 Mobilitetshindre i dagens tjenestepensjonssystem

Overføringsavtalen fra 1972 forsikrer at man kan skifte arbeidssted innad i of- fentlig sektor, uten at dette får følger for opptjeningen av pensjonsrettigheter.

Tilpasningen innad i o¤entlig sektor skal altså være godt ivaretatt. Det …nnes imidlertid mekanismer som hindrer mobiliteten fra o¤entlig sektor til privat sektor. Etter 30 år i o¤entlig sektor har man opptjent rett til full tjenestepen- sjon. Hvis man ‡ytter til privat sektor endres imidlertid denne grensen til 70 år fratrukket alderen i det man begynte i o¤entlig sektor, og maksimalt 40 år. Hvis man startet i o¤entlig sektor i en alder av 25 og ‡ytter til privat sektor etter 28 år får man altså ikke med seg 28/30 av pensjonsrettighetene, men 28/40. Det at o¤entlige ytelsesordninger er bruttoordninger, kan også hindre mobiliteten fra o¤entlig sektor til privat sektor, hvis arbeidstakerne forventer at pensjonen fra folketrygden skal svekkes, siden ytelsesordningene i privat sektor gjerne er de-

…nert som et tillegg til folketrygden. Pensjonskommisjonen foreslo å også gjøre de o¤entlige tjenestepensjonene om til netto-ordninger, for å motvirke denne e¤ekten (NOU 2004:1). Dette vil medføre at o¤entlige ansatte rammes på lik linje som private ansatte av nedskjæringer i folketrygden.

Flytting innad i privat sektor, samt mellom o¤entlig og privat sektor in- nebærer at de pensjonsrettighetene man har opptjent gjøres om til en fripolise.

Såfremt man har en ytelsesordning, er verdistigningen på de pensjonsrettighetene man har, det samme som lønnsveksten. Verdistigningen på fripolisene er en grunnrente, samt en andel av den eventuelle avkastningen som overgår denne

grunnrenta. Det er imidlertid ganske høye administrasjonskostnader knyttet til fripolisene, og disse er det eieren av fripolisen som belastes. I praksis er det ganske lav verdistigning på fripolisene, slik at det kan innebære et tap å få sine eksisterende tjenestepensjonsrettigheter omgjort til en fripolise.

Hvis man har jobbet i mange ulike bedrifter, og har pensjonsrettigheter mange steder, vil man sitte på mange slike fripoliser etter hvert, som alle sam- men har ganske lav verdistigning. Totalt opptjent pensjon vil derfor kunne falle som en funskjon av mobiliteten.

Alt i alt vil det innebære en større reduksjon av verdiene på tjenestepensjo- nen om man ‡ytter fra en o¤entlig virksomhet til en privat, enn omvendt. I begge tilfeller omgjøres de tjenestepensjonsrettighetene man har til en fripolise, men hvis man ‡ytter fra o¤entlig til privat sektor vil altså økningen i delingstal- let komme i tillegg. Hindrene for mobilitet mellom sektorer er altså større ut av o¤entlig sektor enn ut av privat. Tilsvarende en hindrene for mobilitet mellom bedrifter innad privat sektor større enn hindrene for mobilitet mellom virksomheter innad i o¤entlig sektor.

2.2.2 Mobilitetstriggere i dagens tjenestepensjonssystem

Det er verd å merke seg at i enkelte tilfeller vil den enkelte også kunne øke sin pensjon ved å skifte jobb, og dette skyldes at full opptjening innenfor de

‡este ordninger oppnås etter 30 år. Et eksempel er en person som er 35 år, og som har jobbet i en privat bedrift i 10 år. Vedkommende vurderer å skifte til en jobb i o¤entlig sektor. Det vil innebære at pensjonsrettighetene fra privat sektor omgjøres til en fripolise, som har visse administrasjonskostnader knyt- tet til seg, som innebærer en viss reduksjon i verdi. Hvis vedkommende ‡ytter til o¤entlig sektor, er han fortsatt så ung at han har tid til å opparbeide fulle tjenestepensjonsrettigheter før han går av med pensjon. Det å ‡ytte til o¤entlig sektor for denne personen innebærer at han får full utbetaling fra den o¤entlige ordningen, samt utbetaling fra fripolisen. Hvis han blir i den samme private bedriften til pensjonsalderen, vil ikke de eksisterende rettighetene omgjøres til en fripolise med administrasjonskostnader. Etter 30 år stopper imidlertid oppt- jeningen, slik at når han går av med pensjon, har han kun utbetaling fra denne ene ordningen. Det er altså lett tenkelig at personen får høyere pensjon ved å skifte jobb, enn å ikke gjøre det. Implikasjonen av dette er at personen kan komme til å skifte til o¤entlig sektor, selv om han er mer produktiv i privat sektor. Dette er også et samfunnsøkonomisk tap.

Problemet med dagens tjenestepensjonssystem er altså ikke bare at det hindrer mobilitet. Det kan også framprovosere mobilitet som ikke er sam- funnsøkonomisk lønnsom. Hvilken e¤ekt som dominerer vil avhenge av mange forhold. I den grad de ikke nøytraliserer hverandre vil de gi gale insentiver, og kan i prinsippet vri folk vekk fra de arbeidsplassene hvor de er mest produktive.

3 Teori og litteratur

3.1 Nyttemaksimering i arbeidsmarkedet

Mye av samfunnsøkonomiens grunnantakelser kan sies å sammenfattes i følgende setning: "Consumers choose the most preferred bundle from their budget sets".

(Varian 1996, 73) Aktørene velger det som gir mest nytte, gitt de ressursene de har til rådighet og de valgmulighetene de står overfor. Når det gjelder tilpas- ningen på arbeidsmarkedet så kan den tiden man har til rådighet brukes til å jobbe, og få penger til konsum, eller den kan brukes til fritid. En jobb har mange egenskaper, blant annet lønn, antall arbeidstimer per uke, og det generelle ube- haget som er knyttet til jobben. Nytten av å ha jobb j, kan derfor beskrives somU(Wj; Pj; Nj; Dj):Her erWj lønnen,Pj pensjonen,Nj antall arbeidstimer per uke, og D_j er andre forhold ved jobben enn lønn, pensjon og arbeidstid.

Noen av disse forholdene kan være av positiv art, mens andre kan være ubehag ved jobben, ut over antall arbeidstimer. Nytten må forventes å være voksende i W ogP - Jo høyere lønn man har, jo mer konsum kan oppnås for gitt mengde fritid og andre egenskaper ved jobben. Gitt atDj kun dreier seg om negative forhold ved jobben, vil nytten være fallende i de to andre variablene. D_j kan for eksempel være nattarbeid, helserisiko, risiko for å miste jobben, eller ‡yt- tekostnad knyttet til de jobbene man ikke har. Varians setning sier altså at en aktør vil velge jobbj foran jobbi dersom

U(Wj; Pj;Nj; Dj) U(Wi; Pj; Ni; Di) (1) Teorien om kompenserende lønnsforskjeller impliserer at jobber som har høyt ubehag, høyD_j, også vil ha en høyW_j;nettopp for å kompensere for dette. Det er imidlertid ikke lett å …nne evidens for en slik sammenheng i norske data.

(Barth, 1998, 253).

Kanskje kan vi si dermed forutsi at de som kan få høyere lønnskompensasjon ved å skifte sektor vil ha høyere sannsynlighet for si opp og gjøre dette, hvis vi

kontrollerer for abeidstid, selv om vi ikke kontrollerer for ubehaget,Dj.

3.2 Perspektiver på mobilitet

Jovanovic (1979) beskriver to ulike perspektiver på sirkulasjon av arbeidstakere på arbeidsmarkedet.

Det første perspektivet er "search good"-modellene. Kvaliteten på en ar- beidsrelasjon, eller hvor høy produktivitet en arbeider kan ha i en bedrift, er da kjent ex ante, for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Alle trekk ved en potensiell arbeidsgiver eller arbeidstaker kan observeres. Mobilitet blir sett på som frivillige bevegelser mot mer produktive arbeidsforhold. Fra arbeidstak- erens synsvinkel kan dette sees ut fra at om arbeidsrelasjonen er mer produktiv, vil marginalproduktet av ham eller henne øke, slik at det vil være mulig å forhan- dle seg fram til en høyere lønn. Dette betyr at om enten arbeidstakeren eller arbeidsgiveren …nner et bedre alternativ, vil det eksisterende arbeidsforholdet ta slutt, og arbeideren …nner en ny jobb, og bedriften ansetter en ny arbeid- staker. Det andre perspektivet er "experience good"- modellene. Her antas at hverken arbeideren eller arbeidstakeren kjenner den eksakte kvaliteten på arbei- dsrelasjonen før den har fått vare en stund. En arbeider vil derfor skifte jobb hvis han eller huntrorat produktiviteten vil bli større i en annen bedrift. En ar- beidsgiver vil på sin side tilby den lønnen som tilsvarer arbeiderens forventede produktivitet, basert på det han er i stand til å observere. "Search good"- perspektivet impliserer at en arbeider har mindre sannsynlighet for å slutte frivillig når alderen øker. Dette er fordi det blir mindre og mindre sannsynlig å …nne en mer produktiv arbeidsrelasjon jo mer produktiv den eksisterende ar- beidsrelasjonen er. Hvis det er slik at erfaringen på arbeidsstedet også gjør at man tilegner seg bedriftsspesi…kk humankapital, og dermed blir mer produk- tiv jo lenger man har vært der, er det også mindre sannsynlig å få sparken, jo eldre man blir. "Experience good"-perspektivet impliserer ikke dette like sterkt. Man kan være uheldig å skifte til en jobb som viser seg å være mindre produktiv enn man hadde forventet, slik at det er ikke sikkert at kvaliteten på arbeidsrelasjonene man er i, stiger med alderen. Innenfor "experience good" - perspektivet kan man også forstå hvorfor folk velger å ikke skifte jobb, selv om forventet nytte i den alternative jobben er høyere enn nytten i den jobben man har. Nytten ved den nye jobben er ukjent, og hvis man er risikoavers, vil man kunne foretrekke en lavere, men sikker nytte mot en usikker nytte med høyere forventet verdi. Folk tenderer til å bli der de er fordi de ikke vet hva som møter

dem hvis de skifter. Hvis dette stemmer, vil vi se at kun folk som har mye å tjene på å ‡ytte, vil velge å ‡ytte. Ut fra likning 1 kan dette beskrives som at ubehaget,D_j> D_i hvis man er i jobbi, rett og slett fordi de er i jobbi.

3.3 Hvorfor avsluttes arbeidsforholdene?

Oppløsningen av et arbeidsforhold kan skyldes at arbeidstakeren slutter frivillig, eller at han mister jobben (layo¤), eller en kombinasjon av disse to. Gielen og van Ours (2006) argumenterer for at hvis en arbeidstaker er dårlig betalt sammenlignet med hva han kunne fått andre steder, så er sannsynligheten for at arbeidstakeren sier opp større, enn om han hadde vært relativt godt kompensert.

På den andre siden, hvis lønningen blir for høy, øker sannsynligheten for at arbeidsgiveren skal si opp vedkommende. Dette impliserer at både de som er relativt sett lavt kompensert, og de som er veldig godt kompensert skal ha høyere sannsynlighet for å skifte sektor enn de som ligger midt i mellom. De som har den kompensasjonen som de kan forvente å få, vil ha mindre insentiver til å si opp jobben, og de har også mindre sannsynlighet for å bli sagt opp. Gielen og van Ours …nner også at mellom 1993 og 2002 avsluttes mindre enn 15 % av arbeidsforholdene fordi arbeidstakeren mister jobben. I 2002 er denne andelen enda mindre, 12,5 %. I den grad dette resultatet kan generaliseres til Norge, så er det altså i hovedsak arbeidstakeren som avslutter et arbeidsforhold. Det kan imidlertid tenkes at denne andelen avhenger av konjunktur-situasjonen.

I Figur 1 ser vi andelen av separasjonene som skyldes at arbeidstakeren har mistet jobben i Nederland sammen med BNP-veksten per capita i Nederland og Norge³. Det ser ut til at denne sammenhengen er negativ i Nederland, at i lavkonjunktur er det ‡ere av separasjonene som skyldes at arbeidstakeren mister jobben. Med så få observasjoner blir sammenhengen imidlertid ikke signi…kant⁴. Hvis layo¤-andelen i Norge er lav i 2002 skjer de ‡este sektorbyttene frivillig. I den grad det er sånn, så vil vi altså forvente å se at de som har lav lønn i den sektoren de er, i forhold til hva de kunne fått i en annen sektor, vil skifte sektor.

3Tallene på vekst i BNP per capita i Norge og Nederlander hentet fra Penn World Table.

http://pwt.econ.upenn.edu/php_site/pwt_index.php

4Følgende OLS-regresjon kjøres:

Layo¤andelt= + (Vekst i BNP per capita)t+ t:^ = 0;5353 t^= 0;31

Figur 1: Layoffandel i Nederland og vekst i BNP per capita i Nederland og Norge

-5 0 5 10 15 20 25 30

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Prosent

År

Layoff-andel, Nederland Vekst i BNP per capita, Nederland

Vekst i BNP per capita, Norge

4 Datamaterialet

Det empiriske grunnlaget for denne analysen er administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Dette er demogra…ske register og arbeidstakerregisteret fra 2001 og 2003, samt register over opptjente pensjonspoeng og trygderegister.

En bedriftsundersøkelse (ABU-undersøkelsen) gjennomført av Statistisk sentral- byrå i 2003 (Holt, 2003) blir også brukt. Lederne i 2358 norske bedrifter ble da intervjuet om bedriftsspesi…kke forhold. Trygderegisteret inneholder infor- masjon om hvilke personer som mottar tjenestepensjon. Denne informasjonen, koblet sammen med opplysninger om hvor den enkelte har jobbet de siste årene, gir kjennskap til en del bedrifters tjenestepensjonsstatus. ABU-undersøkelsen bidrar til at vi vet tjenestepensjonsstatusen til enda ‡ere bedrifter. De de- mogra…ske registrene inkluderer hele befolkningen i Norge. Herfra har vi op- plysninger om kjønn, alder, utdanning, bosted, sivilstatus, og det er også mulig å …nne ut hvor mange barn vedkommende har fra dette registeret. Arbeid- stakerregisteret inkluderer alle arbeidsforhold. Her er opplysningene på arbei- dsforholdsnivå. En arbeider kan altså være registrert med ‡ere arbeidsforhold per år. Vi har opplysninger om forventet arbeidstid på en svært grov skala, bruttolønn per år og institusjonell sektorkode, som kan brukes til å bestemme om bedriften er i privat eller o¤entlig sektor⁵.

4.1 Utvalget

Datamassen er stor. Delvis på grunn av problemstillingen, og delvis på grunn av begrensninger i dataene, må utvalget reduseres.

5Jeg har de…nert følgende institusjonelle sektorkoder som o¤entlig: 110, 510, 550, 150, 190, 610, 630, 630, 660 og 680.

Tabell 1: Datagrunnlaget

1 Antall sysselsatte i løpet av2001 2156740 2 Antall fulltidsansatte i løpet av 2001 1639362 3 i bedrifter vi kjenner TP-status på 904462

4 Som jobber i kun en sektor 894 456

5 Som jobber hele året 655636

6 Som tilfredsstiller krav 1-5 også i 2003 495033

7 Finnes i demogra…-…l 493193

8 Inntekter mellom 100 000 og 2 000 000 begge år 486197

9 Under 60 år i 2003 457205

10 Skifter ikke sektor passivt 451633

11 Ingen manglende demogra…ske opplysninger 451274

Siden problemstillingen dreier seg om mobilitet mellom sektorene, og sek- torene er de…nert ut fra om de har tjenestepensjon eller ikke, trenger vi å vite tjenestepensjonsstatusen til de i utvalget. For å få til dette, må enten bedriften høre til i o¤entlig sektor, eller bedriften må ha vært med i ABU-undersøkelsen, eller hatt folk ansatt i etter 1997 som gikk av med pensjon før 2001⁶. På grunn av behovet for informasjon tar vi altså kun med de personene som både i 2001 og i 2003 arbeidet i en bedrift som vi var i stand til å bestemme tjenestepen- sjonsstatusen på. Vi ser fra Tabell 1 at vi mister en del arbeidstakere på grunn av dette. For å kunne de…nere presist hvilken sektor en person jobber i, tas kun de som ikke jobber i ‡ere enn en sektor med i utvalget. Noen av personene i arbeidstakerregisteret har ‡ere enn ett arbeidsforhold reistrert på seg, men for å bli med i utvalget må altså alle disse tilhøre samme sektor.

6Hvis en person er 68 år eller eldre i 2001, og ikke er i jobb dette året, samtidig som vedkommende ikke mottar tjenestepensjonsutbetaling, så slutter vi at de bedriftene denne personen har jobbet i etter 1997 ikke har en tjenestepensjonsordning så lenge personen jobbet der lenge nok og hadde stor nok stilling til å bli innmeldt i bedriftens eventuelle tjenestepen- sjonsordning. Grensen er satt ved 1 minimum ett års ansiennitet, og minimum 100 000 kr utbetalt i lønn. Grunnen til å ikke gå lenger tilbake enn til 1997 er at det eneste vi egentlig kan slutte, er at bedriften ikke hadde en tjenestepensjonsordning da vedkommende jobbet der.

Siden vi er interessert i å vite hvilke bedrifter som hadde en slik ordning i 2001 og i 2003 kan vi derfor ta feil om vi antar at bedrifter som ikke hadde en tjenestenpensjonsordning i et gitt år før 2001 heller ikke hadde det i 2001. Feilen må nødvendigvis bli større jo lenger tilbake i tid man setter grensen. Tidsvinduet trenger imidlertid en viss utstrekning for å fange opp nok personer som både er i jobb, og er avgått med pensjon i løpet av perioden. Fireårsperioden mellom 1997 og 2000 er altså et kompromiss i så henseende. En bedrift karakteriseres som en tjenestepensjonsbedrift dersom alle personer som har jobbet i denne bedriften i løpet av perioden fra 1997 til 2001 mottar tjenestepensjonsutbetaling i 2001 hvis de er over 68 år i 2001. Når det gjelder bedrifter som er med i ABU-utvalget, og denne metodens konklusjon ikke samsvarer med svaret som er gitt i ABU-undersøkelsen, er svaret fra ABU-undersøkelsen overstyrende.

For å kunne analysere ‡ytterne, er det også nødventig med demogra…ske op- plysninger. Når utvalget betinges på at det må være mulig å …nne demogra…ske data, så utelates personer som arbeider i Norge, uten å være bosatt her perma- nent.

I utgangspunktet kunne det vært interessant å se på alle arbeidstakere. Før tjenestepensjonsreformen i 2006 var det imidlertid større krav til stillingsbrøk for å bli innlemmet i en pensjonsavtale. De aller minste stillingene er derfor ikke så relevante, ut fra problemstillingen. De opplysningene vi har om arbeidstid, er også ganske grovkornet. Dette blir et problem når man skal tolke de utbetalte lønningene. Den første kategorien er 4-19 timer, den andre er 20-29 timer, og den tredje er over 30 timer. Den siste kategorien betegnes som fulltid. Også innenfor denne kategorien er det et stort spenn. Alle stillinger mellom 80 - 100 % vil falle inn under denne. Det er imidlertid et enda større spenn i de andre kategoriene. Alle stillinger mellom 10 og 50 % vil falle inn i den første, mens alle mellom 50 og 80 % vil falle inn i den andre. Kategoriene angir også forventet arbeidstid, slik at en person …nt kan ha en kontrakt på 25 % stilling, og dermed havne i den første kategorien, men likevel, på grunn av vikartimer og overtid jobbe full tid. Siden vi har opplysninger om faktisk utbetalt lønn, og ikke kontraktfestet lønn, skaper dette mye usikkerhet. Valget har falt på å se på fulltidsarbeidende, både ut fra at dette er mest relevant for problemstillingen, og fordi dette gir det sikreste tallmaterialet.

I arbeidstakerregisteret er det også en del forsinkelser og feilrapporteringer.

("Arbeidstager- og LTO-registrene", internt notat). Et problem som ser ut til å gå igjen er at arbeidsforhold ikke meldes ut av arbeidstakerregisteret selv om de er avsluttet. Det ser også ut til å være en del feil i rapporteringen av hvor lenge et arbeidsforhold har vart. For å redusere dette problemet er alle de som står oppført med ‡ere enn en fulltidsjobb på samme tidspunkt tatt ut av utvalget.

Hvis man vet at en person arbeidet fulltid i 200 dager i løpet av 2001 i en jobb, kunne man i prinsippet veie utbetalt lønn mot antall dager arbeidsforholdet varte, for å få et anslag på årslønna i denne bedriften. Det er desverre en del som står oppført med uforholdsmessig få arbeidsdager i forhold til lønn, slik at årslønnen blir urimelig høy⁷. Fremgangsmåten med veiing av lønn i forhold til antall dager, ser altså ut til å være en stor feilkilde. Derfor er kun de som var i jobb hele 2001 og 2003 med i utvalget. Dette gjøres for å få et mest mulig realistisk bilde av arbeidsforholdet i forkant, og i etterkant av et eventuelt jobb-

7I en del tilfeller ser det ut som om arbeidsforholdet har vart i kun én dag, mens utbetalt lønn er en helt ordinær årslønn

skifte. Når vi kun ser på folk med lønninger over 100 000, så er dette for å sette en nedre grense for hva som er en rimelig årslønn. Hvis en fulltidsarbeider står med en årslønn under 100 000, så antas det at det må være en feil, enten når det gjelder angivelsen av forventet arbeidstid, eller på opplysningen om antall arbeidsdager i løpet av året. Når det gjelder begrensningen oppover til 2 000 000 kan den begrunnes med at de som tjener over 2 000 000 er ganske få, de har andre arbeidsforhold og annen atferd enn personer med mer mormale arbeidsin- ntekter. I analysen under er vi også interessert i å …nne ut om arbeidstakerne vektlegger muligheten til å tjene opp tjenestepensjonsrettigheter når de velger arbeidssted. I mange sammenhenger blir ikke nye arbeidstakere over 60 år inn- meldt i bedriftens tjenestepensjonsordning. For å være sikker på at personene vi ser på faktist har utbytte av bedriftens tjenestepensjonsordning, så utelates alle personer som er over 60 år i 2003 fra utvalget.

Når vi observerer at en person arbeider i en annen sektor i 2003 enn vedk- ommende gjorde i 2001 kan dette skyldes at personen har skiftet til en ny jobb, som be…nner seg i en annen sektor enn den han var i før. Det kan imidlertid også skyldes at bedriften som personen jobber i har endret sektor i løpet av 2002, for eksempel gått fra o¤entlig til privat, eller tegnet tjenestepensjonsav- tale i løpet av året. Disse er også tatt ut av utvalget, for å kunne fortolke skifte av sektor i løpet av 2002 som et aktivt valg. De aller ‡este som faller ut av utvalget som en følge av dette kriteriet, er de som jobber i bedrifter som ska¤er seg tjenestepensjon i løpet av perioden vi ser på.

Ut fra Tabell 1 ser vi at vi mister veldig mange observasjoner, og det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvem det er som forsvinner ut av utvalget vårt når vi begrenser det på denne måten. For det første blir o¤entlig sektor sterkt overrepresentert. Mange ansatte i privat sektor tas ut av utvalget, siden kjennskap til deres tjenestepensjonsstatus er avhengig av at vi klarer å kartlegge dem enten i metoden som er beskrevet overfor, eller gjennom ABU- undersøkelsen. For det andre har vi nok et skjevt utvalg fra privat sektor også.

ABU-utvalget inneholder kun bedrifter med 11 ansatte eller mer (Holt, 2003, 5). Alle bedrifter med 301 ansatte eller mer er med i undersøkelsen. Dermed er de store private bedriftene overrepresentert. Veland et.al (2006, 47) …nner at det er stor sammenheng mellom bedriftsstørrelse og tjenestepensjon. Siden kun bedrifter med 11 ansatte eller mer er med i dette utvalget, vil altså ansatte i bedrifter uten tjenestepensjon være underrepresentert i ABU-utvalget. Det kan også være viktige systematiske forskjeller mellom bedrifter som har eldre ansatte, slik at de kan kartlegges gjennom den metoden beskrevet i fotnote 6,

og de som ikke har det.

Tabell 2: Alle fulltidsansatte, ansatt hele 2001 Gjennomsnittsalder 42.0 år

Gjennomsnittlig utdanning 12.30 år Gjennomsnittslønn, 2001 313 902

Mannsandel 50.9 %

Andel i o¤. sektor 2001 34 % Tabell 3: Vårt utvalg

Gjennomsnittsalderalder 43.12 år Gjennomsnittlig utdanning 13.89 år Gjennomsnittslønn 2001 330 498

Mannsandel 59 %

Andel i o¤.sektor, 2001 67 %

Vi ser at utvalget vårt skiller seg fra den totale gruppen av heltidsansatte.

Kriteriene våre har ført til at vi sitter igjen med en andel som jobber i o¤entlig sektor på hele 67 %, mot 34 % som man får hvis man ser på hvordan alle de fulltidsansatte fordeler seg. Det er også sannsynlig at dette utvalget er mindre mobilt enn den totale gruppen av fulltidsansatte, siden vi ikke tar med noen av de som i løpet av perioden fra 2001 til 2003 ‡ytter til eller fra private bedrifter som vi ikke kjenner tjenestepensjonsstatusen på. De som i løpet av 2001 eller 2003 skifter sektor er heller ikke tatt med. Alle disse begrensningene resulterer i at vi sitter igjen med at utvalg som har høyere, lønn, utdannelse, alder og mannsandel enn landsgjennomsnittet. Generaliserbarheten av resultatene ut over utvalget skal man derfor være forsiktig med. Når vi …nner ‡yttesannsyn- lighetene kan vi dermed ikke anta at dette er ‡yttesannsynligeter som gjelder for befolkningen som helhet, siden dette utvalget per de…nisjon er mindre mobilt enn resten av befolkningen. Det kan likevel være interessant å bruke utvalget til å si noe om hva den mobiliteten vi observerer påvirkes av.

4.2 Deskriptiv statistikk

Tabell 4a gir en grov oversikt over datamaterialet vi har. Vi ser at vi har en stor overvekt av o¤entlig sektor, og at i underkant av halvparten av de som jobber i

privat sektor ser ut til å være dekket av en tjenestepensjonsordning. Vi ser også at mobiliteten mellom sektorene generelt sett er lav. I overkant av 1 % skifter sektor i løpet av 2002. Litt over 0.5 % beveger seg mellom o¤entlig og privat sektor.

Tabell 4a: Observert sektorfordeling 2003

O¤entlig Privat med TP Privat uten TP Alle

O¤entlig 302172 500 419 303097

2001 Privat med TP 672 67419 916 68930

Privat uten TP 869 1289 77189 79247

Alle 303708 69133 78433 451274

Tabell 4b viser fordelingen mellom o¤entlig og privat sektor på det utvalget vi har av fulltidsarbeidende både i 2001 og 2003 når vi ikke trenger å vite tjenestepensjonsstatus.

Tabell 4b: Overganger mellom o¤entlig og privat sektor 2003

O¤entlig Privat Alle O¤entlig 328452 9232 337684 2001 Privat 11218 609335 621553 Alle 340670 618567 959237

I Tabell 4b er andelen av de som jobber i o¤entlig sektor i 2001 som ‡ytter til privat sektor i løpet av 2002 på 2,7 %. I Tabell 4a er denne andelen kun 0,3

%. I tabell 4b er andelen av de som jobber i privat sektor i 2001 som ‡ytter til o¤entlig sektor i løpet av 2002 på 1,8 %, mens denne andelen kun er på 1 % i tabell 4a. Dette viser at vi mister en del av de mest mobile menneskene når vi betinger på at de både i 2001 og i 2003 må være i en bedrift som vi kjenner tjenestepensjonsstatusen på. I utvalget i Tabell 4b er det i overkant av 2 % som skifter sektor i løpet av 2002.

Tabell 5 - 8 beskriver forskjeller mellom sektorene, og mellom de som skifter og de som ikke skifter sektor.

4.2.1 Sektorene

Fra kolonnen lengst til høyre i Tabell 5 ser vi at de som jobbet i o¤entlig sek- tor i 2001 har en høyere gjennomsnittsalder enn de som jobbet i privat sektor

i samme periode. Det er også en liten aldersforskjell mellom de som jobber i privat sektor med- og uten tjenestepensjon, uten at dette er like utpreget.

Tabell 6 viser at i den delen av utvalget som jobber i o¤entlig sektor i 2001, er mannsandelen på 51 %, mens den er over 75 % i privat sektor. Tabell 7 viser at o¤entlig sektor i gjennomsnitt har et høyere utdanningsnivå enn privat sektor med tjenestepensjon, som igjen har et høyere utdanningsnivå enn privat sektor uten tjenestepensjon, og privat sektor ser ut fra Tabell 8 ut til å ha et høyere lønnsnivå enn o¤entlig sektor.

Tabell 5: Gjennomsnittsalder Skifte av sektor

Sektor 2001: Nei Ja Alle

O¤entlig 43.88 37.78 43.86 Privat med TP 41.83 39.02 41.77 Privat uten TP 41.53 38.64 41.45

Alle 43.17 38.60 43.12

Tabell 6: Mannsandel Skifte av sektor

Sektor 2001: Nei Ja Alle

O¤entlig 51 % 64 % 51 %

Privat med TP 77 % 72 % 77 % Privat uten TP 75 % 74 % 75 %

Alle 59 % 71 % 59 %

Tabell 7: Gjennonsnittlig utdanningslengde Skifte av sektor

Sektor 2001: Nei Ja Alle

O¤entlig 14.40 år 14.52 år 14. 41 år Privat med TP 13.03 år 13.96 år 13.05 år Privat uten TP 12.62 år 13.83 år 12.66 år Alle 13.89 år 14.01 år 13.89 år

Tabell 8: Gjennonsnittlig lønn i 2001 Skifte av sektor

Sektor 2001: Nei Ja Alle

O¤entlig 315336 325711 315367 Privat med TP 383084 400227 383479 Privat uten TP 340978 388228 342257

Alle 329983 379979 330498

4.2.2 De som ‡ytter vs. de som ikke ‡ytter

Parrado et. al. (2007) har sett på amerikanske data for perioden mellom 1969 og 1993, og funnet ut at arbeidstakere som skifter næring og yrke skiller seg systematisk fra de som ikke skifter. Det å skifte sektor slik dette er de…nert her, er ikke det samme som å skifte næring. Man kan skifte næring uten å skifte sektor, og man kan skifte sektor uten å skifte næring, men de to formene for mobilitet kan kanskje sies å ha noen fellstrekk, og sannsynligvis noen felles bakenforliggende faktorer. Parrado et. al …nner at menn skifter næring og yrke oftere enn kvinner. De som tjener mye har lavere sannsynlighet til å skifte næring og yrke enn de som tjener lite. Eldre skifter skjeldnere enn yngre, og høyt utdannede mindre enn lavt utdannede. Fra Tabell 5 ser vi at vårt utvalg bekrefter Parrado et. als funn når det gjelder alder. De som skifter sektor er i gjennomsnitt yngre enn de som ikke skifter, både når vi ser på utvalget som helhet, og når vi deler inn i hvilken sektor de jobbet i i 2001. Tabell 6 viser at i utvalget som helhet så skifter menn oftere enn kvinner. Dette er også det samme som Parrado et. al har funnet. Når vi splitter opp etter sektor i 2001, så ser vi imidlertid at dette kun gjelder for o¤entlig sektor. Mannsandelen blant de som ‡ytter ut av o¤entlig sektor er større enn blant de som blir igjen. I privat sektor er det imidlertid motsatt. Mannsandelen blant de som ‡ytter ut av privat sektor med - og uten tjenestepensjon er lavere enn den er blant de som blir. Så langt kan vi altså si at vi har bekreftet Parrado et. als funn. Tabell 7-8 viser imidlertid et annet mønster enn Parrado et. al fant. Det ser ut til å være de som har høyest lønn i utgangspunktet som ‡ytter. Utdanningsnivået er også høyere i gjennomsnitt blant de som ‡ytter enn blant de som blir. Analyse av disse tabellene gir imidlertid ikke så mye innsikt, siden de kun ser på en og en variabel isolert. Det kan tenkes at det er et korrelasjon mellom variablene, slik at bruttoe¤ekten, slik den viser seg i disse tabellene, egentlig ikke sier så mye.

En økonometrisk analyse av denne atferden, hvor skifte av sektor forklares med

nettopp de …re variablene som vi har vært innom i tabellene, vil kunne isolere hver enkelt e¤ekt.

En slik analyse gir følgende resultater:

Tabell 9: E¤ekten på ‡yttesannsynligheten Estimat Pr<ChiSq

Konstantledd -2.8618 <000.1

Alder -0.0573 <000.1

Utdanning -0.0316 <000.1 Lønn, 2001 2.495 10 ⁶ <000.1

Mann 0.2822 <000.1

Her er det sannsynligheten for å skifte sektor som er modellert, og koe¢ sien- tene forklarer hvilken retning sannynligheten for å ‡ytte endres, om variabelen skulle øke med en enhet⁸. Da ser vi at Parrade et. als funn angående utdanning bekreftes. Et år ekstra utdanning reduserer sannsynligheten for å skifte sektor.

Høyere lønn har imidlertid fortsatt motsatt e¤ekt av hva Parrado et. al fant.

En økning i lønnen ser ut til å øke sannsynligheten for å ‡ytte.

5 Metode

Varians tidligere nevnte setning, "Consumers choose the most preferred bundle from their budget sets", tilsier at vi bør forstå avgjørelsen om å skifte sektor eller ikke, som et resultat av en nyttemaksimerende prosess. Man ‡ytter på seg dersom man vurderer en annen sektor som bedre enn den man er i i ut- gangspunktet. Oppgaven blir derfor å …nne ut hva det er som påvirker denne vurderingen.

Ut i fra tabellene og analysen ovenfor kan vi si at noen ‡ytter mer på seg enn andre. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om hvorfor de som ‡ytter gjør net- topp det, siden vi ikke vet noe om hva som kjennetegner alternativene personene har. For å analysere motivene for ‡ytting, skal vi benytte en økonometrisk mod- ell, hvor valg av sektor i 2003 modelleres. Resultatet av analysen kan fortolkes som en underliggende redusert nyttefunksjon, hvor alternativenes egenskaper inngår additivt. Individuelle kjennetegn, som for eksempel alder og kjønn, vil

8Estimert marginale¤ekt på sannsynligheten for å skifte sektor avhenger av hva sannsyn- ligheten, P, er i utgangspunktet, etter følgende formel, hvor^er den estimerte koe¢ sienten:

(P)(1 P)^

kunne tas med som forklaringsvariabel hvis den er multiplisert med en annen, alternativspesi…kk variabel. Problemstillingen går ut på å …nne ut om pensjon- sutbetalingene har noen betydning for hvor man velger å jobbe. Svaret på dette spørsmålet vil være ja hvis vi …nner at aktørenes nytte avhenger signi…kant av pensjonsutbetalingene.

5.1 Modellen

Til å begynne med, må vi gjøre noen antakelser om hvilke variabler som kan tenkes å være med i den enkeltes vurdering av sektor i 2003. Vi må lage en antakelse om hvordan den underliggende nyttefunksjonen ser ut. Teoriene om tilpasning på arbeidsmarkedet tilsier at lønnen er en viktig faktor når det gjelder valg av arbeidssted. Hvis folk tenker fram i tid, så skulle ikke bare lønnen i 2003 være avgjørende, men hele lønnspro…len, altså strømmen av lønn fra 2003 og fram til pensjonsalder. Pensjonsstrømmen er også en kompensasjon for arbeid, men til forskjell fra lønnene kommer den senere i livet. Et arbeidssted medfører altså en inntektspro…l, som består av lønnsstrømmen og pensjonsstrømmen.

Hvis vi antar at kapitalmarkedene fungerer godt, så er nåverdien av denne in- ntektsstrømmen en sammenfatting av pengeverdien av å jobbe et sted. Det å maksimere nåverien av inntektsstrømmen er forenelig med å maksimere kon- summuligheten, siden denne nåverdien vil være det den enkelte ville kunne få i lån i banken, hvis vi ser bort fra alt som har med risiko fra bankens side å gjøre.

Vi impliserer ikke noe om ønsket fordeling av konsum over livsløpet, siden man kan gjøre hva man vil med det beløpet man potensielt kan få låne i banken.

Hvis vi antar at nytten avhenger av denne variabelen, altså nåverdien av hele inntekten gjennom livet samlet i en og samme variabel, og lar denne forklare valg av sektor, så antar vi implisitt at en krones økning i denne nåverdien medfører samme nytteøkning, enten den kommer i form av en økning i lønn eller i pensjon⁹. Problemstillingen går ut på å …nne ut om pensjoner overhodet har noen betydning, og det kan vi teste ved å dele inntektsstrømmen opp i to;

nåverdien av lønnsstrøm, og nåverdien av pensjonsstrøm. Da åpner vi for at lønn inngår signi…kant, uten at pensjon gjør det. Det er også mulig at ulike deler av befolkningen har forskjellige nyttefunksjoner, for eksempel gjennom at pensjonene spiller en større rolle for noen enn andre. For å åpne for dette, så multipliseres de to inntektsvariablene med en del individspesi…kke variabler;

9Siden vi snakker om nåverdier her, så er det allerede tatt hensyn til at pensjonene er lenger fram i tid enn lønningene. En krones nåverdiøkning i lønnsstrømmen er altså et mindre kronebeløp i absolutte verdier enn en krones økning av nåverdien på pensjonsstrømmen.

alder, og dummyvariabler for kjønn og utdanning.

"Experience good"-perspektivet (Jovanovic, 1979) legger også opp til at det å ‡ytte i seg selv skulle påvirke nytten. Det er knyttet usikkerhet til alle forhold ved et arbeidssted man ikke kjenner fra før, og denne risikoen kan sees på som en kostnad hvis aktørene er risikoaverse. Derfor bør man også ta med om valg av en sektor innebærer at man må skifte sektor. En tredje alternativspesi…kk variabel er altså en dummyvariabel på om sektoren innebærer at man må ‡ytte på seg eller ikke. Det kan tenkes at ulike deler av befolkningen har ulike oppfatninger av kostnaden ved å ‡ytte på seg, så denne dummyvariabelen multipliseres også med alder, og dummyvariablerer for kjønn og utdanning.

Nytten for peson n ved å jobbe i sektor j kan da beskrives som:

Unjt =X_njt¹ +Y_njt¹ + ₁Fnjt+ (F Z)_njt¹ ₂+ njt; (2) hvor njt antas å være identisk og uavhengig ekstremverdifordelt. X er en to- vektor av inntektsvariable; Nåverdien av lønnsstrømmen som følger av å jobbe i sektorjfram til pensjonsalder, og nåverdien av pensjonsstrømmen dette gir. Z er en vektor av alder og dummyvariabler for utdanning og kjønn. Y er en vektor hvor alle elementene iX er ganget med alle elementeneZ: F er en variabel som er 1 dersom det å jobbe i en sektor i 2003 innebærer ‡ytting fra en sektor til en annen i 2002. Den deterministiske delen av denne nytten er

V_njt=X_njt¹ +Y_njt¹ + ₁F_njt+ (F Z)_njt¹ ₂ (3) Nytteøkningen ved å ‡ytte fra sektor itil sektor j nårj 6=i, for person n, blir derfor:

K_ijnt= (X_njt¹ X_nit¹) + (Y_njt¹ Y_nit¹) + ₁+Z_nt¹ ₂+ _{njt nit}: (4) Den deterministiske delen av denne nytteøkningen blir da

D_ijnt= (X_njt¹ X_nit¹) + (Y_njt¹ Y_nit¹) + ₁+Z_nt¹ ₂

Di¤eransen mellom de to ekstremverdifordelte restleddene, vil være logistisk fordelt (Train 2003). Vi har tre sektorer i denne analysen. Disse sektorene angis som i, j og k. Under forutsetningen om fordelingen til restleddene, vil

sannsynligheten for å være i sektori i 2003 være gitt ved:

Qint= exp(Vnit)

exp(V_nit) + exp(V_njt) + exp(V_nkt) (5) Sannsynligheten for å være i sektor j er

Q_jnt = exp(V_njt)

exp(Vnit) + exp(Vnjt) + exp(Vnkt) (6) Sannsynligheten for å være i sektor k er

Qknt= 1 Qint Qjnt (7)

Log likelihood-funksjonen som maksimeres gjennom estimeringen av koe¤- isientene i nyttefunksjonen er:

log(L) = XN

n=1

(y_inlogQ_int+y_jnlogQ_jnt+y_kntlogQ_knt); (8)

hvor N er alle som er med i utvalget, ogyin= 1dersom personner i sektorii 2003, og ellers null. Tilsvarende gjelder også fory_jn ogy_kn:

5.2 De alternative inntektsstrømene

For å kunne estimere koe¢ sientene i nyttefunksjonen, så må vi først estimere variablene i to-vektorenXnjtfor alle de tre alternative sektorene. Det relevante i denne sammenhengen er ikke hvaX_njtfaktisk er, men hva den enkelte beslut- ningstaker oppleverXnjt som. Hvis nåverdien av lønnsstrøm og nåverdien av pensjonsstrøm inngår i nyttefunksjonen, så er det personns forventning tilX_njt som er avgjørende for hvornvelger å jobbe. Vi trenger altså en fremgangsmåte for å bestemme hvanopplevde som de faktiske alternativene på det tidspunktet avgjørelsen ble tatt, altså i 2002.

Hvis et valg av sektor i 2003 er frivillig, altså noe som arbeidstakeren bestem- mer selv, så kan vi anta at hendelsesforløpet er slik:

1. Personen mottar et tilbud om lønn i 2003 fra alle de tre sektorene.

2. Personen bestemmer seg for hvilken sektor han skal jobbe i.

I denne antakelsen ligger altså at personen kjenner til hvilken lønn han poten- sielt kan få i en sektor i 2003. Vi vet imidlertid ikke noe om lønnstilbudene fra

andre sektorer enn den sektoren personen faktisk jobbet i i 2003. De to andre lønnstilbudene må vi altså estimere. Her kommer seleksjonsproblemet inn.

5.2.1 Seleksjon

At man har selvseleksjon i valg av sektor, er ganske intuitivt. Folk vil velge den sektoren der de har mulighet til å tjene mest, alt annet likt. De som jobber i o¤entlig sektor i 2003, er altså der delvis fordi det er her de oppnår høyest lønn. Den lønnen disse menneskene får i denne sektoren, er derfor ikke representativt for den lønnen andre mennesker kunne fått i denne sektorenhvis de hadde jobbet der. Hvis vi bruker en vanlig OLS-regresjon til å forklare lønnen i o¤entlig sektor i 2003 ut fra individuelle kjennetegn ved de som jobber der, og predikerer lønnstilbudet fra o¤entlig sektor til alle de som valgte å jobbe i en annen sektor i 2003 ut fra denne, vil vi i følge Heckman (1979) få en

"Sample selection bias". Vi kan anta at lønnstilbudet fra sektor j bestemmes av egenskaper ved den potensielle arbeidstakeren:

logwjn=Z_n¹ _j+ unj; (9) hvorZn er en vektor av individuelle kjennetegn. unj antas å være identisk og uavhengig fordelt. Vi har imidlertid kun observasjoner påw_jn hvisw_jn> k_n; hvorkn er en terskelverdi som lønnen må overgå hvis personnskal være inter- essert i å jobbe i sektor j. knkan være bestemt av den høyeste alternativlønnen som vedkommende kunne fått i en annen sektor. Derfor kan vi si at

E(logw_jnjw_jn> k_n) =Z_n¹ _j+ E(u_njju_nj >Z_n¹ _j knj

)> Z_n¹ _j (10) 5.2.2 En løsning i dette tilfellet

I Heckmans artikkel fra 1979 antas det at unj er normalfordelt. Strøm og Wagenhals (1992) viser at om feilleddet i di¤eransen mellom lønnen som tilbys fra sektoriog sektor j (i6=j)er logistisk fordelt, så vil

E( _njjw_jn> k_n) = 1

logP(w_jn> k_n)>0; gitt >0; (11) hvor _nj =u_nj u_ni; i6=j: Dette betyr, at for å få konsistente estimater på lønnsallternativet fra sektorj, må logaritmen til sannsynligheten for at personn jobber i sektorjinkluderes i lønnsregresjonen. Dette vil bli gjort ved en tostegs

metode. Først estimeres sannsynligheten for at personnjobber i sektorj:

P^_jn= e^ehjn P3

j=1e^ehjn; eh_jn=K_na_j; j= 1;2;3 (12) K_ner en vektor av variabler som forklarer personns reduserte deltakelse i sektor j, ogZn er en vektor som forklarer lønn. KnogZner ikke identiske. I tillegg til variablene iZn;inneholderKn også antall barn under 7 år, antall barn mellom 7 og 18 år, og en dummyvariabel på om personen er gift eller ikke. Så kjører vi OLS på følgende likning, med utgangspunkt i det utvalget som jobber i sektor j i 2003;

logw_nj =Z_n¹ _j+ log ^P_nj+e_nj , (13) hvor enj er iid. Vi er interessert i Z_n¹ _j; etter som dette er den relasjonen som antas å bestemme lønnstilbudet fra sektorj:Estimatet på lønnstilbudet fra sektorj er altså:

^

wnj = exp(Z_n¹^_j) (14)

Her er en oversikt over lønnsestimeringen i de ulike sektorene i 2003:

Tabell 10: Estimater i lønnsregresjonene

Sektor O¤entlig Privat, TP Privat, uten TP

Estimat Pr>jtj Estimat Pr>jtj Estimat Pr>jtj Konstant 12.44207 <.0001 11.85146 <.0001 11.87921 <.0001 Utdanning, 0-10 .00725 <.0070 .10956 <.0001 .02750 <.0001 antall år 14-17 .15585 <.0001 .14271 <.0001 -.04222 <.0001

>17 .34172 <.0001 .1156 <.0001 -.11144 .0002 Alders- 0-40 -.07746 <.0001 -.0152 0.0064 .01279 .0638 gruppe 51-60 -.00075276 0.5208 -.07051 <.0001 -.05774 <.0001

Nord -.00735 0.0018 -.48323 <.0001 -.29467 <.0001 Bosted, Midt -.02693 <.0001 -.29757 <.0001 -.09695 <.0001 Region Vest -.00075686 <.5574 .09327 <.0001 .03364 <.0001 Sør -.05662 <.0001 -.03146 0.0033 .05035 <.0001 Mann .20735 <.0001 .21977 <.0001 .22735 <.0001 logp^jn -.11639 <.0001 -.44589 <.0001 -.43928 <.0001

R² .2799 R² .2595 R² .2552

Tabell 11 a: Årlig lønnsvekst, medianverdier

O¤entlig 5.57

Privat med TP 4.35 Privat uten TP 4.29

Alle 5.22

Tabell 11 b: Årlig lønnsvekst, medianverdier, uten undervisningssektoren

O¤entlig 5.27

Privat med TP 4.35 Privat uten TP 4.29

Alle 4.94

Når det skal anslås hvilke lønnstilbud den enkelte står overfor, benyttes følgende fremgangsmåte:

Lønnstilbudet fra den sektoren som personen jobber i i 2003, antas å være lik den lønnen personen faktisk har i 2003

Lønnstilbudent fra den sektoren som personen jobbet i i 2001, dersom per- sonen ikke jobber i denne sektoren i 2003, antas å være lik lønnen i 2001 ganget med en vekstkoe¢ sient(1 + ^g)²;hvor estimeringen av denne veksten beskrives nærmere nedenfor.

Lønnstilbudet fra de(n) sektoren(e) som personen ikke jobbet i hverken i 2001 eller i 2003, anslås til exp(Z_n¹^_j);hvor ^_j er vektoren av koe¢ sientene fra lønnsregresjonen i sektorj:De koe¢ sientene som ikke var signi…kante på 5

%-nivå er satt til 0.

Disse er anslåtte bruttolønnstilbud. For arbeidstakeren kan vi anta at det er nettolønningen, altså lønningen etter skatt som er det relevante for valg av sektor. Derfor benytter vi skattefunksjonen for 2003 (Almendingen 2005) til å kalkulere disponibel lønn.

5.2.3 Fremtidig inntekt

Overfor ble lønnstilbudet fra de tre ulike sektorene estimert, under antakelsen om at alle arbeidstakere får et lønnstilbud fra hver sektor. Et lønnstilbud er imidlertid gjerne et tilbud om en lønn i starten av arbeidsperioden, og ikke et tilbud om en lønnspro…l, eller en lønnsutvikling over tid. Vi må derfor prøve å anslå hvilken lønn de enkelte forventer å få i framtiden, og hvilken pensjon de forventer å få når de blir eldre. Dette er som sagt ikke det samme som å estimere

den lønnsveksten de faktisk kommer til å ha, eller hvilken pensjon de faktisk ender opp med. Vi må altså lage noen antakelser om hvordan beslutningstakerne danner sine forventninger.

Lønnsstrømmen Det er allerede antatt at lønnen i 2003 er en funksjon av individuelle kjennetegn. Hvis vi antar at disse regresjonene danner et bilde av hvordan folk tror at lønnssammenhengene er og vil fortsette å være i fremti- den, så tror folk i vårt utvalg at menn på østlandet mellom 40 og 50 år med videregående utdanning alltid vil tjene 20,7 % mer i o¤entlig sektor enn kvinnene med tilsvarende alder, utdanning og bosted. De tror også at denne gruppen av kvinner vil tjene 5,7 % mer enn den tilsvarende gruppen på sørlandet, og så videre. Hvis relasjonene som beskriver logaritmen av lønnsnivå er konstante, og forskjellene i lønnsnivå mellom aldersgrupper fortolkes som cohort-e¤ekter, må den prosentvise lønnsveksten innad i hver sektor være den samme for alle som jobber i den sektoren¹⁰.

Fra Tabell 11 a ser vi at medianlønnsveksten i privat sektor uten tjeneste- pensjon var på 4,24 %, mens den var på 5,57 % i o¤entlig sektor, og 4,35 % i privat sektor med tjenestepensjon. Statistisk sentralbyrå sine nettsider om lønn¹¹ viser at undervisningspersonell i skoleverket hadde et stort lønnshopp mellom 2001 og 2002, mens de andre sektorene hadde rimelig lik lønnsvekst. En del av forskjellen i lønnsvekst mellom o¤entlig og privat sektor i denne perioden kan altså skyldes nettopp dette lønnshoppet i skolen, og det er kanskje urimelig å tro at folk forventer en slik lønnsvekst i fremtiden. Når vi tar ut folk som jobber i skolesektoren, ser vi fra Tabell 11 b at medianlønnsveksten i o¤entlig sektor faller med 0,3 %. Videre antas at utvalget vårt bruker medianverdiene i Tabell 11 b til å anslå hva lønnsveksten deres vil bli i de ulike sektorene framover.

Det kan også være andre måter forventningene til lønnsvekst dannes på. Man kan for eksempel spørre seg om hva som er grunnen til å forvente at o¤entlig sektor i fremtiden skal ha betydelig høyere lønnsvekst enn privat sektor. Hvis forskjellene i lønnsnivå mellom privat- og o¤entlig sektor gjenspeiler at arbei- dsforholdene er annerledes og jobben lettere i o¤entlig sektor, så burde denne forskjellen også bli opprettholdt i framtiden, slik at lik lønnsvekst i alle sektorer på lang sikt er en mer rimelig forventning. På den andre siden kan det tenkes

1 0En OLS regresjon på lønnsvekst på de tre sektorene separat, forklart ved de samme variablene som i lønnsregresjonen, gir nesten ingen signi…kante forskjeller. De variablene ser altså ut til å være viktig for å forklare lønnsnivå, men ikke lønnsvekst.

1 1http://www.ssb.no/lonn/

at folk forventer at lønnsnivåene i o¤entlig og privat sektor skal konvergere i framtiden, og det impliserer en forventning om at lønnen må vokse raskere i o¤entlig sektor, i allefall en god stund fram i tid. Det …nnes ikke noe klart svar på hvilken antakelse som er mest rimelig, og videre så antas altså at folk for- venter at lønnsveksten er lik for alle innad i hver sektor, men forskjellig mellom sektorene. Med dette får vi konstruert en bruttolønnsbane for den enkelte i hver sektor. For å komme fram til disponibel lønn så ser vi på utviklingen i inntek- tsgrensene for årene mellom 2000 og 2003 for å anslå hvordan den fremtidige bruttolønnen kommer til å beskattes. Dette innebærer for eksempel at den øver- ste skattegrensen som slår inn en marginalskatt på 55 % og for de yrkesaktive er på 872 000 kr i 2003, forventes å vokse med 4,565 % i året. Frikortgrensen antas å vokse med 2,389 % i året.

Lønnsstrømmen avhenger også av hvor lenge man forventer å stå i jobb.

Alderspensjon slår i dag inn fra man er 67 år. Det …nnes imidlertid mange forskjellige former for tidligpensjon. Enkelte yrkesgrupper har andre alders- grenser enn 67, og ordninger med avtalefestet pensjon (AFP) gjør det også mulig å gå av med pensjon tidligere for mange. Svært mange arbeidstaker blir også uføre før de blir 67 år. I følge Ugreininov (2005) var det i 2004 kun 72 % av alle 60-åringer, og kun 32 % av alle 66-åringer som sto i jobb. Av de som ikke var i jobb av 66-åringene så var hele 62 % uføretrygdet. 12 % mottok AFP.

Dette er svært mange mennesker, og det er grunn til å tro at ikke alle sammen forventer å jobbe til de er 66 år. På den andre siden; hvor mange er det som regner med å bli uføretrygdet lenge før de faktisk blir det? Selv om man ser at mange ikke jobber til de er 67 år, så kan det være at storparten føler at dette ikke gjelder dem. Dette kan man heller ikke vite noe om, og som utgangspunkt velger vi altså å anta at folk forventer å jobbe til og med det året de fyller 66.

Avgangslønnen er dermed estimert lønnstilbud i det året arbeidstakeren fyller 66 år.

Pensjonsstrømmen Hvis vi får et estimat på utviklingen i G, kan vi nå bruke de opplysningene vi har om individenes opptjente pensjonspoeng fram til og med 2001, samt det vi vet om måten pensjonspoeng blir opptjent på koblet med den estimerte lønnsbanen, til å trekke ut de 20 årene med ‡est opptjente pensjonspoeng. Vi baserer oss altså på at folk forventer at folketrygden vil forbli uendret. Når vi regner ut gjennomsnittet av disse 20 …nner vi et estimat på sluttpoengtallet person n kan få i ved å jobbe i sektor j:(S^nj)¹². Men

1 2De…nert overfor, i kapittel 2.1

først trenger vi altså en antakelse om forventningen til utviklingen i G. I følge NOU 2004:1 skal G reguleres på linje med lønnsutviklingen. I følge Økonomiske analyser (2007, 5) var veksten i lønn per normalårsverk mellom 2001 og 2002 lik 5,3 %, mens den var 3,7 % mellom 2002 og 2003. Dette tilsvarer en samlet vekst mellom 2001 og 2003 på 9,3%, og dermed en gjennomsnittlig årlig vekst mellom 2001 og 2003 på 4,54%. Siden vi nå antar at utvalget baserer sine forventninger til lønnsveksten på den utviklingen de observerer mellom 2001 og 2003, kan vi anta at de baserer sine forventninger til utviklingen i G på utviklingen i lønn per normalårsverk i samme periode. Den faktiske utviklingen på G mellom 2001 og 2003 tilsvarer en årlig vekst på 5,16 %. Det at veksten i G i perioder er høyere enn veksten i lønn per normalårsverk er konsistent med målsetningen om å la G følge lønnsutviklingen, så lenge veksten i G i andre perioder er lavere. Derfor kan ikke veksten i G på lang sikt antas å være høyere enn veksten i lønn per normalårsverk. Vi antar altså at folk forventer en årlig vekst i G på 4,54 %.

For å regne ut hva den enkelte forventer å få i pensjon fra folketrygden, så forenkler vi regelen beskrevet tidligere litt. Vårt estimat på folketrygdpensjon det første året som pensjonist, dersom de velger å jobbe i sektorj i 2003 er

T^_nj = (1 + 0:42 S^_nj) G₂₀₀₃((1 + ^h)^{67 an})for de som ikke er gift i 2003 (15) T^_nj = (0:85 + 0:42 S^_nj) G₂₀₀₃((1 + ^h)^{67 an})for de som er gift i 2003 (16)

hvor

a_n = alderen til personni 2003

^her estimert årlig vekstrate i grunnbeløpet (G)

S^_nj er estimatet på sluttpoengtallet personnvil ende opp med i sektorj:

G2003 er grunnbeløpet i 2003, nemlig 55964 kr.

Vi antar altså at alle sammen oppnår full opptjening i folketrygden, og vi ser bort fra at pensjonspoeng opptjent før 1991 skulle gi 45 % opptjening av tilleggspensjon, og ikke 42 %. Siden vi skiller mellom de som er gift i 2003 og de som ikke er det, antar vi også at de som ikke er gift i 2003 heller ikke forventer å være det når de blir pensjonist.

Nå har vi estimater på hva den enkelte forventer å få i avgangslønn og i ytelse fra folketrygden for alle de alternative sektorene. Dermed kan vi også gi et estimat på hva de vil forvente å få årlig gjennom sin tjenestepensjon.

Ytelsesordningene er som sagt de…nert slik at de for privat sektor sin del sikter mot - og for o¤entlig sektor sin del garanterer- at totale pensjonsutbetalinger det