Bransjekurs i F0rde 28. September 1998

Bransjekurs i F0rde 28. September 1998

Her er deltakerne fra More og Romsdal pa arets bransje kurs arrangert av Norsk Arbeidsmandsforbund og Statens vegvesen. Fra venstre: Tore Andersen, Anne Gaupseth Boifot, Oddbjorn Husoy og Tor Inge Kleivenes.

Tema pa kurset var i hovedsak opplaering og forsta- else av hovedavtalen, hovedtariffavtalen og praktise- ring av disse. Seks fylker deitok pa kurset som ogsa er

apent for a diskutere dagligdagse problemstillinger

og utveksling av erfaringer. Rogaland og Sogn og Fjordane vegkontor var representert pa kurset.

(Tore Andersen)

Arsitielcfing I997

Trafikkutviklinga

I november hadde vi i More og Romsdal ein trafikk- auke pa vegnettet pa 7,8 % i hove fjoraret. For heile landet var det ein auke i november pa 4,9 %.

1 1998 er det til no registrert ein auke pa 2,4 % i vegtrafikken i More og Romsdal.

For landet sett under eitt er auken sa langt i 1998 pa 3,7 %. (Hermund Vebenstad - foto PerT. Nilsen)

Apropos!

Det gamie gode vegnummeret E69 - Dombas-Roms- dalen-Alesund er blitt sendt nordover til Nordkapp og skal meilom anna bli vegnummeret pa FATIMA.

Det er vel da ikkje meir enn rimeleg at dei sender sorover den ledige ferja «Honningsvag» som kompen- sasjon. Kanskje kunne vi ved visse rokkeringar unnga

eit nytt FATIMA her. Ein undrande

Eit mon dokum

Sa er dommen fait: Statens vegvesen

More og Romsdal har den beste

arsmeldinga

av vegvesen-

fylka. «Ars meldinga er

eit monster-

gyldig do-

kument».

Dette vert slatt fast 1

el omfattande eva-

luering gjort av Carl E. Wang, tidlegare fyl-

kes- og stortingspolitikar, skulesjef, radmann og ekspe- disjonssjef i kultur- og vitenskapsdepartementet.

Evaiueringa er elles gjort som ein liten del av effektivi- seringa- og spesialiseringa av informasjonsverksemda.

Dommen byggjer pa sju evalueringstema; med

maksimum 70 poeng. Var melding fekk 59 poeng, sju

meir enn neste. Vi har fatt poenga for god, truverdig

og konsistent informasjon.

I omtalen av arsmeldinga star det at det er eit svaert

oversiktleg dokument, og at det visuelle inntrykket er svaert godt. Utgreiinga av verksemda er sa detaljert som det er mogleg a fa til pa 36 sider. Meldinga er tydeleg i si rapportering og teksta etterlet ingen tvil

om noko heist av verdi for klarleiken i rapporten.

«Med det veil av informasjon om vegstellet i More

og Romsdal, vil meldinga vere eit kjaerkoment middel til oppdatering av kunnskapen om vegtrafikken i

fylket bade for folkevalte og det breie publikum», star det i rapporten.

Resultatet er gledeleg, og syner at var satsing pa

god informasjon og open dialog med omverda vert

lagt merke til. (wiggo Kanck)

Auge som ies

Nokre trur det er to lister over prioriterte vegprosjekt i

More og Romsdal.

Ser dei dobbelt? - Eller ser dei det for enkelt?

^(Filur)

To lister for vegprosjekt *

riksvegar.seierReicIunVige- /

stad Berge.

Reidun Vigestad Berge, som sit i samferdselsutvalget i

gasjonen frS Alesund mptte pfi Stortinget, trudde det Mpre og Romsdal, meinor at

dot var ei lite nyansert fram- sLilling av prioritering av vegprosjekt som kom fram i saka «Veg-uvitenhet pS Mp- rebenken».

- Eg reagerer pi uttalelen til rdinann Bjpm Huscby om at fleire representanLar pS Mflre-benken, aora dele-

var Eiksundsambandet som

atdr Bvst pfi prioriteringslis- ta, medan Huseby under- streka at det gjer Blind- heim-Breivika. NAr ein les dette kan det sjS ut som om det finnest berre ei priorite- ringsliste. Det gjer det ikkje.

Saka er den at det finnest to prioriteringslister. Ei for stamvegar, og ei for andre

Ho opplyser vi^are at p|l prioriteringshstene fr^ fyl

keatinget stAr ® Breivika pvst pS Ijsta ior stnmvegar, mecian Eiksurm sambandet star aoin num- merein p5 lista fornye nks- veg-prosjektet.

Faksimile fr3 Sunnm0rsposten.

2 veg og virke 7/98

Statens vegvesen

More og Romsdal

veg og virke

Statsns veg\/6S6n More og Romsdal

sitt bedriftsblad

Nr. 7 -1998/26. argang Utgitt av:

Statens vegvesen More og Romsdal Fylkeshuset, 6400 Molde

Tlf. 71 25 80 00

vvww.vegvesen.no/moreogromsdal

Redaksjonen:

Wiggo Kanck - redaktor,

Reidun Nordii

Redaksjonsutval:

Jonny Eikrem, Anders S. Moen,

Oddbjorn Pladsen, Hermund

Vebenstad, Kolbjorn Engen, Tore Andersen og Thea Solholm.

Ettertrykk blirtilradd, men gje opp kjelde. Personlege meiningsytringar gjer ikkje nodvendigvis greie for

etaten sine offisielle haldningar.

Framsida: MInnesmerke over Krifastforkjemper Ansgar Lovold.

Foto: PerTormod Nilsen

Fotobakside: PerTormod Nilsen

Layout: Reidun Nordii, EKH trykk Sats og trykk: EKH trykk, Molde

Opplag: 1900

Deadline for neste nummer:

12. februar 1999.

nnhaldet )kt etter E39 la-Greifsneset

ling for vernomboda

ladens kulturminne

.Ul ic

veg 2 pa Hakallestranda

lybrua

it/slutta i Vegvesenet

■#

4 5 8-9 10-12 13 16 17 19

veteranar

I sommar opna vi to nye vegstrekningar pa to dagar. Men verken Vestnes anieg- get eller Stordalsvegen var heilt nye ve- gar. Dei representerer berre noko som ^ stadig ma gjerast iangs vegnettet.

Fornying av eksisterande system som folgje av samfunnsutvikling.

Pa Vestnes bar vi fatt tre bruer side om side over Vestnesstraumen. Blant

lystige sjeier grunnlag for a doype om Vestnes til Vestnezia. Tre bruer som representerer tre hei jt forskjellige tidsperiodar og heilt forskjellige historier.

Bru nr. 1, Gamlebrua, biei ferdigstiit i 1844 for a fa raskare postgang mel- lorn Bergen og Trondhelm.

Deretter, Straumsbrua, som i 1955 avioyste den heilt nedslitne Gamlebrua. Og fra 26. juni 1998 kom den aller nyaste brua, Vestnesbrua, Den siste brua eit resultat av trafikkekspansjonen del siste ara.

Gamlebruas historie er relativt godt kjend g|ennom arbeidet som blei nedlagt i samanheng med 1504rsmarkeringa den 11. September 1994,

Derfor fann vi det riktig ! sommar a spa fram litt av bakgrunnen for bru nr. 2, Straumsbrua. Historia tek til I 1945. Da var —

tilstanden pa Gamlebrua sa darleg at Vegvesenet ,■

onskte snarleg ombygging. Planlegging av ny bru S starta. Det oppstod sa konflikt med regulerings- I

planen som professor Sverre Pedersen hadde utar- ,

beidd. Vegvesenet onskte a flytte bruaksen ein

15-20 meter. Til dette svarte professor Pedersen:

«Deres aerende av 13. denne maned med takk mottatt. Det vil av reguleringsmessige grunner vaere best a fa beholde broaksen som vist i regule'

Enkeit og greitt, ikkje noko utanomsnakk! j

Seinare oppstod konflikt med patenkt Jernbanes-

portil Vestnes kai. Ogsa den blei loyst. Men sa var det okonomien i ei mager etterkrigstid.

Tyskarane hadde forlate nokre betongbjelkar som skuilile nyttast till byg- ging av ubatbunkerar i Bergen og Trondheim. Desse bjelkane fekk Vegvesenet overta, og nokre bjelkar blei stilt til disposisjon for ny bru over Vestnesstraumen. ftter ein del fram og tiilbake viste det seg at ein ikkje kun- ne disponere melr enn 15 bjelkar til brua. Dermed matte planane endrast tii 5 spenn mot tidlegare planlagt 6 spenn. Slik gjekk tida, men 5. november 1955 kunne den brua opnast.

Ved vegmarkeringa pa Vestnes ville skjebnen det slik at vi hadde saman

med OSS fire personar som hadde med bygginga av Straumsbrua i begyn- ninga av 1950-ara. Dei fire var tidlegare brudirektor Per Tambs-Lyche (77 ar) tidlegare overingenior (seinare vegsjef i Oppland) Sigmund Vardal (90 ar)

«tog« Martinus NrgsK (81 4r) 09 tidlegare sjiter

Jon Misfjord (73 ar). ^ ^

Under ve^ykeringa pa Vestnes var desse vegens menn; veteranane som her den histona, den erfaringa og ikkje minst den mangfaidige kultu- r^i har i Vegv^^et. Utan silke roter viie var etat vere ein failig etat.

H' rl vare hjarte. Og vi skal sokje rad

ripi Ha 1 M® ®'''^®"^soppgaver som Nasjonal Transportplan og til

del daglege gjeremala.

Med det enskjer eg alle ei riktig God Jul og eit Godt Nyttar.

i*

Pa S0k etter meire E39

Mange har vel undra seg pa at vi som vestlen- dingar «frivillig» ga avkall pa det beste riks- vegnummeret vi kunne onskje oss pa den

vestlandske stamvegen - nemleg nr. 1 - til for- del for E39! Kan dette vegnummeret medfora fordeiar pa nokon mate? Vil trafikken sokje

meir mot E39 enn mot nr.1 og i sa fall kvari- fra? Og er det mogleg a utnytta dette med

vegnummer enda betre i marknadsforinga?

t

*1

,Fylkesordf0rarep i

Rogaland Odd Arild Kvaloy studerer modelleif. Ikkje mange hogdekotan her.

Delegasjonen fra Kyststamvegutvalet utanfor eit av dei mange firma som vart besdkt under opp- haldet i Nederland. F. v. Andreas Setsaas, Anders Moen. Odd Arild Kvaloy, Jan Mikal Hanasand, Gunnar Stavrum, Halvor Folgero, Nils R.

Hoysaeter, Irene M. Haugaas og Josef Martinsen.

Tekst: Anders Moen

Mellom anna dette var det ein dele-

gasjon fra More og Romsdal i nord til Vest-Agder i sor skulle finna ut pa ein tur til Nederland i manad- skiftet september/oktober.

Ferjekaia i Kristiansand er sor- legaste punktet pa E39 her i landet og tilknytninga vidare sorover til Nederland ma skje med bat over Nordsjoen til «fylket» Groningen

der vi finn dei to hamnene

Eemshaven og DelfzijI som berre ventar pa meir norsk trafikk. Her er god plass, rimelege hamneavgifter og gode vegar, kanalar og jernbane vidare innover i Europa. Hollend- arane satsar mykje pa a utvikle Groningen-omradet som har gass- reservar men relativt hog arbeids- loyse. Jordbruket med sukker- og mjolkeproduksjon star sterkt og har

sa langt vore hovedgrunnlaget for

utbygginga av ein moderne service- og infrastruktur. Turisme og trans- porttenester er nye satsingsomra-

der.

Forutan Norge er dei baltiske

statane sett pa som potensielle

gode kundar i nordhamnene og til-

budet er:

• vegar utan trafikk-kork

• vel utrusta hamner

• innanlandske kanalar

• direkte jerbanesamband med

Tyskland

• fleire storre container-termina-

lar

• ein sentralt lokaliset flyplass

Nederland vil bli sett pa som distri-

busjonslandet.

Men E39? Nei den fann me ikkje

her. Den startar i Alborg i Danmark.

Truleg spelar dette med veg

nummer heller ikkje sa stor rolle.

Det viktigaste er at varene kjem

uskadde fram til rett tid. Det fekk me inntrykk av dei kunne garantere i Hord-Nederland med lange han-

delstradisjonar og ein bedrifts- kultur som ikkje er sa ulik vSr eigen.

4 veg og virke 7/98

Rassikringsprosjektet riksveg 651 Vofda-Greifsneset

- Noko meir enn eit hoi i fjeilet

Som dei fleste veit er hovudmalet med dette prosjektet a sikre den rasfarlege riks veg 651 mellom Voida og dei indre delane av kommunen. Prosjektet sitt storste delelement blir da sjolvsagt ein tunnel, Rotsethorntunnelen. Men som for dei fleste storre aniegg er hovudkonstruksjonen avhengig av tilforselsvegar i storre eller

mindre grad.

Tekst og foto: Halgeir Brudeseth Dette anlegget har ein ganske stor tilforseisveg pa den eine sida, heile 2,0 km, og den har andre funksjo- nar enn kun «mating» av tunnelen.

Mellom anna far Volda loyst pro- blema for lokaltrafikken mellom dei tunge institusjonane (hogsku-

len og sjukehuset) oppe i bygda og

sentrum med tilknyting til stamveg- nettet. I tillegg er det store bustad- felt i lia nord for sentrum som far ei form for vegutloysing.

Parsellen fra tunnelopninga fram til sjukehuskrysset femnar om fleire konstruksjonar som vist pa bi-

leta;

1. I opninga av tunnelen blir det i

den store forskjaeringa laga ein

portal av betong som blir gitt ei

utforming som skal sikre mot nedfall av stein og gje trafikan- tane eit mjukt mote med tun-

nelholet.

2. Vidare ned mot ovre Rotset gar

vegen gjennom eit kommunalt

industriomrade, og her er det bygd ein enkel og funksjonell

«lndustrikulvert».

3. Nokre hundre meter lenger fram finn vi Rotsetgeila under- gang som skal ta vare pa dei mjuke trafikantane sitt behov for sikker kryssing av vegen.

Denne undergangen av betong er gitt ei meir arkitektonisk ut forming ved at veggane er bygd

i ein sirkelbue som gir ein inn- vendig breidde pa 4,0 m og ut- vendig 5,0 m.

4. Sa kjem ein til den forste krys- singa av 0yraelva, som blir ut- fort med bygging av ei tre- spenns platebru av betong med total lengde pa 34 m. Her ma ein ta spesielle omsyn til miljoet rundt, da ein og kryssar Volda

sentrum sin grone korridor opp

mot Rotevatnet. Dette blir mel

lom anna gjort ved at ein har gitt brua to «ekstra» spenn for a fa meir luft under betongen.

Like etter brua kjem vi til det

5.

nye trafikk-knutepunktet i Volda, ved at ei rundkjoring erstattar «Sjukehuskrysset».

6. No er vi i gang med nedturen mot Volda sentrum, og skal da ha ein fotgjengarundergang

som vi kallar Kvennbakkunder-

gangen rett for ny kryssing av elva. Denne undergangen skal ha same utforming som under

gangen ved «Geila».

7. Rett etter undergangen kryssar vi elva med ei tilsvarande bru som lenger oppe. Kvennbakk- brua far som den andre brua full stamvegbreidde med fortau.

Her blir det ogsa sett pa stoy- skjerm pa nedre rekkverk p.g.a.

naerleiken til bus.

Tunnelportalen blir som tunnelen bygd av Veidekke ASA, men alie dei

andre betongkonstruksjonane og

vegen blir bygd av eigen produk- sjonsavdeling fra 0rsta produk- sjonsomrade og bru-/kaiseksjonen i

fylket.

veg og virke 7/98 5

og tvers

AVFALL -

en ressurs pa avveger

Litt utpa nyaret settes det i gang ulike tiltak i fylkene for a redusere avfallsmengden i etaten. Stikkord som returcrdning og gjennvinning er sentrale. Men det dreier seg om mer enn papirinnsamling pa veg- kontorene. Det gjelder all var virk-

somhet.

I handbok 211 sier vegdirekto-

ren det silk:

O

Kappk0yring

Om det ikkje var kappkoyring som gjekk fore seg pa

rv 64 mellom

Eide og Vevang nyleg, var det 11- kevel fleire som

stoppa opp 1 vegkanten a undra seg over kva dette var. For det er ikkje kvar dag det skjer, og heilt sikkert forste gongen at overingenior Roald Smage opplever det; «kapp- koyringw mellom atsfalutleggjaren, valsen og broytebilen. Og foran utieggjaren gjekk mannskapa fra Veidekke og skufia sno. La det no med ein gong verte avklart, ingen ny teknologi er tatt i bruk. Dette dreier seg snarere om vaergudenes lunefullhet og dei same gudenes manglande samarbeidsvilje. For Veidekke hadde no ein gong bestilt

asfalt, og baten lag ved kaia klar til

a lossast. Kva skulle ein gjere? Det var berre a losse bMen, leggje ut asfalten og kappkoyre med vaer-

gudene.

- Gar dette bra, gar alt bra. Eg er spent pa resultatet, kommenter Roald Smage.

(Trygve Hansen, Statens vegvesen Nordland) (Wiggo Kanck - foto: Roald Smage)

«Alle ansatte i Statens vegvesen

skal medvirke til at malene innen avfallshandtering blir nadd.»

Selv om ledelsen pa alle nivaer bar et spesielt ansvar sa gjelder dette ogsa deg og meg.

Innledningsvis igangsettes en in tern informasjons- og motivasjons- kampanje. De fleste fylkene bar oppnevnt kontaktpersoner (verne- ledere er i flertall ber) som skal vaere padrivere lokalt. I omtalte bandbok er det utarbeidet 17 ulike

«avfallsark» som beskriver bvordan det enkelte avfallet skal bebandles.

Og folger vi disse er bade bedre okonomi og storre trivsel noe av de ringvirkningene vi oppnar gjennom arbeidet for et bedre miljo.

Pa sikt, kanskje allerede i 1999, er det planer om a utprove avfalls- sortering pa noen storre rasteplas- ser. Internt kan nok motargumen- tene vaere mange, men til syvende og sist vil dette vaere et sporsmal

om tid.

Lokal kontaktperson:

verneleder Knut Olav Stokkeland

Riksveg 60 Hamregjolet- og Lj0nibbetunnelen

Dei gamie vassikringsplatene («Robertson-plater») som no er fjer- na, vert erstatta av Gjertsenduk.

Det var oppbenget til «Robertson- platene» som var i ein svaert dar- leg stand, slik at platene var ein fare for trafikktryggleiken. I sam- band med at dei gamIe «Robert- son-platene» vart demonterte vis- te det seg at dei gamIe platene skjulte soner med til dels svaert darleg fjell, noko som forte til par ti med omfattande rensk og sik- ring for monteringa av Gjertsen-

duken.

Det er Alesund produksjons- omrade som bar batt prosjektet i si beilbeit. Rensk og sikring er utfort i eigenregi, medan demontering av gamIe plater og montering av

ny vassikring er utfort som entre- prise. Kare Ingolf Karlson bar vore sentral i pianlegginga av arbeidet.

(Jens Hamre Moe - foto; Runar Larsen)

6 veg og virke 7/98

pa kryss

Belysning i byer og tettsteder

Jeg var sa heldig a fa delta pa semi nar om belysning av byer og tett steder i Frankrike i host. Arrangor var Lyskultur i samarbeid med Philips AS. Lyskultur er forovrig en noytral samarbeidsorganisasjon med medlemmer bade fra offentlig og privat sektor. Og det var en svaert sammensatt gruppe med deltakere fra Vegvesenet, Vegdirektoratet, kommuner, energiverk og konsu- lentfirma som fikk «se lyset» i Paris og Lyon.

Seminaret hadde et tettpakket

program fra tidlig morgenen til over

midtnatt med engasjerende foreles-

ninger i grunnleggende begreper

innenfor lys og belysning og om-

kring fagomradet lys som virkemid- del i byforskjonnelse. Mitt faglige hoydepunkt var besoket i utendors-

laboratoriet i Lyon der mange av de teoretiske betraktningene innen be

lysning demonstreres. Vi fikk se full-

skalademonstrasjon av flere varian- ter av vegbelysning, belysning av rundkjoring, belysning av boliggate

og lyssetting av byggverk. Og for

Haugafossbrua pa riksveg 681

Arbeidene pa Haugafossbrua gar framover. Brua er en stalplate- baererbru med betongdekke i 4 spenn. Total brulengde er 92 meter over Soyaelva. Fundamenterings-

arbeidene er utfort av bru-/kaisek-

sjonen ved produksjonsavdelinga og ble avsluttet etter sommerferien.

egen del var det interessant a fa se resultatet av gruppearbeidene vare tidligere pa dagen.

Lordag formiddag gikk reisen med hurtigtog fra Lyon til Paris.

Sightseeiing og solnedgangen fra toppen av Eiffeltarnet, samtidig som vi fikk se overgangen fra skum- ring til belyst millionby.

(Jan Gunnar Sandblast)

Verkstedarbeidene for stalkonstruk-

sjonene ble utfort av Scanbridge AS i Sandnessjoen i perioden juni-

august. Deretter ble stalkonstruk- sjonene transportert med bil til brustedet og montert pa plass.

Stalplatebaererne ble skjovet ut fra det ene landkar pa teflonplater.

Monteringsarbeidene av stalplate

baererne ble avsluttet 2. oktober.

Betongdekket pa stalplatebae rerne blir na stopt pa forskaling montert mellom platebaererne og forskalingsvogn for utkraget del av dekket. Forskalingsvogna eies av produksjonsavdelinga i Statens veg- vesen Nord-Trondelag og de vil i perioden fram til jul ha 4 arbeidere pa bruanlegget. Bru-/kaiseksjonen vil i samme periode stille med opptil 8 arbeidere for betongarbeidene.

Siste dekkestop pa brua er plan- lagt utfort onsdag 16. desember.

Det gjenstar etter dette noen kom-

pletteringer av rekkverk og fuge-

montering for brua og veganlegget

kan apnes for trafikk 15. januar

1999.

(Jorn Arve Hasselo)

Oppfinnsamheiten blomstrar

- Folk er kreative, viser stor praktisk

sans og er oppfinnsame, seier

Palma Pladsen, sekretaer i Forslags- nemda. Naerare 30 forslag bar nem- da handsama sa langt i ar, og talet

pa forslag vil passere 30 for arsskif- tet, trur Palma Pladsen. Pa siste

mote vart fleire nye og gode for

slag handsama - nokre vart premi-

erte, nokre ikkje, og nokre sendt vi- dare til det sentrale Bedommelses- utvalet. John Magne Baeverfjord, ved vegstasjonen i Surnadal, blei

premiert med 4 000 kroner for for- slaget om gjerde for parkerings- plassar, parkomrade og langs gang- og sykkelvegar (bilde). Loysinga er

svaert bra, praktisk og materialut-

nyttande, seier nemnda. Erik Nerii, ved trafikkstasjonen i Molde, blei premiert med 6 000 kroner etter a

ha laga informasjonshefte for key

ring med campingvogn. Dette er eit

positivt tiltak. Mange camping- vognbrukarar onskjer informasjon om keyring med campingvogn, sei

er nemnda mellom anna.

Forslaget om forarkorthandbok og «18/40»-aksjonen - eit samar-

beidsprosjekt/ein trafikktryggings-

aksjon mellom More og Romsdal og Sor-Trondelag retta mot fart og ungdomsulykker - vart begge

sendt vidare til det sentrale Bedom-

melsesutvalet. Avdelingsingenior

Bjorn Andersen, ved vegkontoret.

fekk ytterlegare 13 500 kroner fra Bedommelses- utvalet for forslaget om skilting pa ferjekaier (bil-

det).

.7 ^°''^'^9sstiliar har vist initiativ og kreativitet med

utgangspunkt i eit «ma- gert» skiltbudsjett. For- slagsstillar har her sett

moglegheitene for a sen-

ke kostnadene og halde

pa informasjonskvalite-

ten, seier utvalet.

(Wiggo Kanck ~ foto; John Magne Baeverfjord/Re/c/un Nordli)

veg og virke 7/98 7

fgffffytifl

J^" rt

"f .ig>'V^ . _

jk^y -fr"* •*

■> Jfe* ^y^'{:\

HMS-leiar Knut Stokkeland understrekjer at vernerundar omkring pi arbeidsplassane vire er naudsynte.

- Foremalet med HMS- arbeidet i

etaten, ma vere

a skape ein god eg trygg arbeids- plass med minst mogleg sykefravaer og folgjeleg ein best mogleg

alderdom for

veg vesentilsette,

seier HMS-leiar Knut Stokkeland

til ei lydhoyr forsamling.

Trivsel skaper helse

Tekst og foto:

Wiggo Kanck/Tore Andersen

Pa stolane foran han i konferanse- salen, sit eit 30-tais motedeltakarar.

HMS-konferansen 1 Surnadal i okt-

ober for verneombod og arbeids-

ieiing, var bade ein teoretisk og

praktisk retta konferanse, kor dei- takarane siste dagen matte ut pa vernerundar med pafolgjande rap- portering.

- Skal vi lykkast med HMS-arbei- det, ma dei tilsette som bar teke pa

seg oppgava som verneombod fa skolering og ikkje minst god og rik- tig oppfoiging. Malsetjinga er at verksemda var ikkje skal vere arsak til skader eller tap pa liv og helse.

Gjennom HMS-kontrollsystemet sokjer vi a forebyggje ulykker, sam- stundes som det ikkje minst er vik- tig a bidra til og skape trivsel pa arbeidsplassane. Denne malsetjinga kan vi klare om helse, miljo og sik- kerheit vert planlagt og prioritert pa lik linje med anna del av verk semda var. HMS er ein del av linje- leiinga sitt resultatansvar, forklarer

Knut Stokkeland vidare.

Ting nyttar, ingen tvil om det.

Malretta arbeid, hog fagleg kom- petanse og dugleik, samhold, pos- tive ord og handlingar gir resultat. I sa tilfelle ma det late som musikk i leiinga sine oyre nar HMS-leiaren kan fortelje om rekordlavt sjukefra-

vaer 1 Statens vegvesen More og

Romsdal i ar.

Gar ein nokre ar tilbake, naerare bestemt til 1991 som vert sagt a

vere eit svart ar, ser derimot 1998 ut til a verte eit «gullar» med rekord-

lagt sjukefravaer. Medan andre

verksemder registrerer ein negativ fraversutvikling, gar Statens vegve sen More og Romsdal andre vegen;

faerre og faerre sjukedagar med ar-

beidsuhell som arsak. Ved utgang- en av oktober i ar var det registrert 8 sjukedagar med ulykker som ar sak. Men Knut Stokkeland legg lista enno hogare. Malet for samla sju-

kefraver i etaten var er sett til 4,5 % i 1998, med ein ytterlegare reduksjon til 4 % for vi rundar

veg og virke 7/98

Tordis Moen Bakke frS Indre Nordmore Bedriftshelseteneste drag like godt opp trekkspillet, delta ut sangtekstar og fekk mptedeltakarane med seg I allsongen.

"

iPP?^ . r/ llu.

lOOO-arsskiftet. Om etaten sam- stundes klarer a synleggjere kva sjukefraveret kostar samfunet, trur Knut Stokkeland at det i seg sjelv er ei «vitaminspr0yte» for alle.

- Det er ikkje mange som veit at

ein sjukedag kostar arbeidsgjevar 1600 kroner. Om du multipliserer dette taiet med talet pa sjuke-

dagar, kjem vi fram til eit dugeleg belop mange ikkje i sin villaste

fantasi kan tenkje seg, forte! HMS- leiaren med ettertrykk.

Det er mange forklaringar til den fine utviklinga, men det er

ikkje til a kome forbi at malretta

HMS-arbeid i etaten gjennom fleire ar nok er den viktigaste arsaka.

Registrering av nestenulykker er

ein sterkt medverkande arsak til den fine utviklinga.

- Rapporter deg sjolv nar du gjer

noko dumt og som kan vere arsak til ei nestenulykke. Det er heller ikkje angiveri a rapportere ei nesten ulykke. Det dreier seg om a ta

ansvar, understrekjer Knut Stokke

land.

- Men her ma vel vere fleire

arsakertil den fine utviklinga?

- Malretta arbeid; systematisk opplaering saman med andre gode

tiltak er nok hovudarsaka til den fine utviklinga. Verneomboda skal vere aktive i sitt miljo. Det er deil Som sagt, registrering av nesten ulykker er eit tiltak som bar gjeve resultat. Far vi kartlagt desse, kan vi

folgjeleg lettare forebyggje ulyk-

ker.

- Ein av deltakarane sa at det

ligg mykje HMS i ein god latter.

Med det meinte ho at vi kan takle mange problem med eit smil og med omsorg. Med andre ord, det er

viktig at arbeidsgjevaren bryr seg

om OSS og at vi bryr oss om kvaran-

dre. At vi tek oss tid til a kontakte tilsette som er borte fra jobb for a hoyre korleis det star til, er nettopp eit dome pa positive handlingar som kostar sa lite, men betyr sa

Turen til «Klelva», nordmprsdlktaren Hans Hyldbakk sin helmplass, var eit godt brudd I

HM5-m0tet.

mykje for dei det gjeld. Positive til- bakemeldingar; fa hoyre at du be tyr noko, at det du gjer betyr noko, stimulerer til innsats og, forklarar

Knut Stokkeland.

Nettopp kunsten a fa fram humoret, smilet og latteren for a skape eit godt miljo som i neste

omgang gir samhald, fekk deltaka

rane eit godt dome pa da Tordis

Moen Bakke fra bedrifTshelsetenes-

ta pa indre Nordmore drog fram trekkspillet, delte ut gode song- tekstar og fekk forsamlinga med i

allsongen. Slikt skaper stemning. At

ho samstundes med eit smil i munn- vika og glimt i auga, pa levande vis

fortalde om eigne erfaringar fra

HMS-arbeid gjorde sitt til a auke stemninga enda eit hakk. Nar sa

hovudverneombod fra Veidekke Asfalt og Arvid 0ygard fra Vegdirektoratet fulgte opp med a

fortelje fra eiga verkseL, var

dette saman med spaserturen til nordmorsdikteren Hans Hyldbakk sin heimplass Kleiva, gode «input»

0r dei innlagte vernerundane pa

etaten sine arbeidsplassar i distrik- tet neste dag. Vi bar elles late oss tortelje at det ikkje var mykje a

setje fingeren pa.

— Samlingar av dette slaget er bade naudsynte og nyttige dersom malsetjinga om at drifta var ikkje

skal fore til ulykker, skader eller tap pa liv og helse, ytre miljo, aniegg og produksjon, seier HMS-leiar

Knut Stokkeland.

veg og virke 7/98 9

3

m

i/i

Z

z

M

/►•:-?.?;•• w-' (V, i;

Sff

_5^

^qmsdakn

M

f 4

10 veg og virke 7/98

l)^ /•'

t

Slettafossen

rasteplass

Slettafossen i Romsdalen er ei av del mange naturperlene me har i More og Romsdal. Men det er ikkje berre naturen

med fossegjelet, jettegrytene og del gamie furutrea

som er sentrale i landskapet her. Kring Slettafossen ligg faktisk fleire hundre ar med vegingeniorkunst og bruhistorie.

Krigsmlnne fra vart eige arhundre er det og ein del av.

Tekst og foto: Kristine Bjorndal

Terrenget i 0vre del av Romsdalen snevrast inn ved Slettafossen, med Raumaelva i vest og fjellveggen med bergkollane inntil i aust. Det var ikkje mange alternative stader a leggje ein veg her pa grunn av terrenget. Men planleggjarane og vegbyggarane fann likevel nye framforingsliner for vegen i ter renget, alt etter tidas radande veg- byggingsfilosofi. Saleis har det seg at det faktisk ligg 3 generasjonar med vegar side cm side ved

Slettafossen.

Den nyaste veglina - dagens El36, stod ferdig for 1970. Per Fiva hugsa han koyrde stein til vegan- legget i 1963/64, sa truleg vart vegen ferdig for 1965. Vegen vart skoten tvers gjennom berghamma- ren like ved garden Kyllingkleven, og fekk ei mykje stivare lineforing enn vegane hadde tidlegare. Vegen har djupe bergskjeringar i kvar side forbi rasteplassen. Det var oppsyns- mann Andreas Lislien som hadde

ansvaret for vegarbeida her, og det meste av ny vegbygging i Roms dalen seint pa 1960-talet og fram- over i 1970 ara.

Nyvegen avioyste den gamIe riksvegen som gar i boge rundt vestre kant av bergkollen ved

Bru over Slettafossen frS 1876. Brua ervorte reparert, kanskje kring hundreirsskiftet.

Foto teke for 1906. Postkort fri samlinga til

Soiveig Elk.

Slettafosstupet og garden Kylling kleven. GamIe riksvegen fekk fast dekke, oljegrus, sa tidleg som i 1961/62, men noko saerleg anna ut- betringsarbeid vart ikkje gjort pa vegen tidlegare i vart arhundre.

Kanskje med unnatak av da vegen til Slettafossen bru vart opparbeidd for 1955. Somme stader pa vegen si vestside kan ein sja steinmurar med 1950/60-tals preg ved terrengfallet ned til Slettafossjuvet.

Men sjolve veglina er eldre. Ho er ein del av «1869-vegen» som gar gjennom Romsdalen. Denne veg lina vart bygd kring midten av 1800-talet, for da var dagens veg sa darleg at han ikkje tente verken turisttrafikken, vanlege ferdafolk eller godstrafikken gjennom dalen.

Saleis forde krava om betre veg til planlegging og opparbeiding av ny veg i 1860-ara, og enda opp med vegen lokalbefolkninga kallar for

«1869-vegen».

Pa bergkollen som ligg att som ei lita oy mellom dagens veg og den gamIe riksvegen, ligg ein liten

snutt av den tredje og eldste veg

lina - gamlevegen, vegen for

«1869-vegen». Etter utsjanaden og oppbygginga av vegen er han ut- betra eller laga kring byrjinga av 1800-talet eller slutten av 1700-

talet, og kanskje enno tidlegare Pa slutten av 1700-talet vart det nem-

leg sett i gong eit stort forbetrinqs- arbeid pa hovudvegen gjennom Romsdalen. Vegtraseen er nok mykje eldre enn 1700-talet, men a

finne fysiske spor etter ein enno

Dagens jernbjeikebru p§ Slettafossen. Brua vart bygd i 1954 med baerande jernbjelker

fri den rivne Damronen bru ved Stavem lys- verk. Postkort fri samlinga til Soiveig Elk.

eldre veg eller sti her, vil vere vanskeleg. Til det har det vore for mykje vegbygging og krigsaktivitet pa staden. I dag er diverre ikkje Han er heller eit vitnesbyrd om at

offentlege toalett ved Slettafossen.

Men det er naturleg nok ikkje

rre veghistorie ved Slettafossen.

Dagens bru over elvagjelet er minst

4. generasjon med bru. Den fyrste

brua me hoyrer om var ei stokkebru

utan rekkverk. Ho var pa plass aller- eie i midten av 1860-ara. Sa kjem det minst to trebruer. I 1876 loyvde Den Norske Tur/stforen/ng pengar veg og virke 7/98 ? 1

VIgdis Helmersen (th.). Per Arne Gjerde og David Gr0vdahi i diskusjon om flytting av busslommer og legging av kantstein pa Slettafossen rasteplass.

Den eldste veglina er midt p^ biletet med ein vedstabel midt i veglina. Gamie riks- vegen ligg til hpgre, medan dagens E136 ligg i vestre biletkant.

Krigsminna ved Slettafossen. Kanonstilllnga med Ippegangen I forgrunnen teke mot Slettafossen.

til a byggje ny bru, medan det i 1929 var Romsdals Skyssforening saman med jernbana og andre in- teresserte sin turtil a byggje bru.

Brua som bind dei to dalsidene

saman i dag, er ei jernbjelkebru med betongdekke. Ho vart bygd i 1953-55. Jernbjeikane i brua pa Slettafossen kjem fra ei bru som gjekk over Damkronen ved det gamIe lysverket naer Stavem. I 1951 skulle Damkronenbrua demonte- rast, og jernbjeikane vart nytta oppatt pa Slettafossen. Jernbjelke- brua vart bygd like over trebrua som lag der fra for, og framleis kan ein sja restane etter dei eldre opp-

mura brukara fra 1929-brua.

Arbeidet vart utford av Rauma kommune som sysselsettingstiltak etter planar utarbeidd av vegkon-

toret.

Like ved den eldste vegen oppe pa bergkollen ligg restane etter ei

tysk kanonstilling og ei skyttergrav fra 2. verdskrigen. Mellom desse to aniegga gar ein lopegang som del- vis er ei naturleg sprekke i berg- grunnen og delvis er vorte rydda og utkila til lopegang. Bade skytter- grava og kanonstilllnga overst pa bergkollen vart plassert like ved ho- vudvegen gjennom dalen. Her had- de tyskarane full kontroll med kven som for langs etter vegen opp og

ned Romsdalen.

Om det skulle knipe pa, hadde okkupasjonsmakta ogsa laga ei rad med sprengladningsholer i berg- veggen ved elva og fossen som gjekk langt innunder bilvegen. Her lag sprengladningar klare til deto- nering for a hindre bilar i a kome seg ned Romsdalen ved invasjon av dei allilerte styrkane. No er alle des se sprengladningsholene oydelagd og borte. Dei vart truleg fylit att tidleg i 1960-ara da avkoyringa fra

Gamlevegen byrjer der lauvtrestammane stir til venstre I bllete. Her vart vegen gravd

vekk til busslomme, men etter ein Intern diskusjon vart busslomma fjerna og terreng- et ved gamlevegen «reparert» att.

dagens veg lengst ned mot dalen vart utvida og forbetra. Spreng ladningsholene ved Slettafossen var av same type som sprengkamra oppe pa gamIe riksvegen og gamIe grensestotta ved Oppland grense.

I dag arbeider Vegvesenet med a ruste opp den gamIe riksvegen og omrada kring Slettafossen til raste

plass. Den gamIe vegsloyfa skal bli til avkoyring og stoppestad for bus- sar. Og midt oppi iveren etter a gje- re staden til ein fin rasteplass med godt tilgjenge for bussar og bilar, vart det aniagd ei busslomme oppa og i byrjinga av gamlevegen fra tid leg 1800-talet/seint 1700-talet og tidlegare. Inngrepet pa gamle vegen vart oppdaga i tide, og «av- botande tiltak» vart sett iverk for a redde restane av «gamlevegen» og bote pa skaden som allereie var gjort. Det gjekk bra - mesteparten av gamlevegen ligg der enno.

Og har de ikkje vore pa raste- plassen pa Slettafossen og sett kva som er der, er staden vel verd ein stogg neste gong de reiser gjen

nom Romsdalen.

Munnlege kjelder:

Oddrun Slettaoyen - rosemalar, Verma Olav Slettaeyen - kioskstyrar, Verma Andreas Lislien - pensjonert oppsyns-

mann Statens vegvesen, Verma

Eriing Rodven - overingenipr Statens

vegvesen, Molde

Asbjorn Saeter - pensjonert oppsyns- mann Statens vegvesen, Andalsnes Per Fiva - verkstadformann, Statens

vegvesen, Fiva

Andre kjelder:

Arkivmateriale fra det eldste arkivet hja Statens vegvesen More og Romsdal Kulturminnereglstrerlngar 1 Romsdalen

utford sommaren 1998.

Litteratur:

FrS Normann-samlinga: Langs

Raumavassdraget i kulturminnearet

1997

12 veg og virke 7/98

Oppsynsmann Per Brandii (bak), verkstad- formann Per Fiva og seksjonsleiar Ivar Hoi er no i god gang med «Hottstone-prosjektet».

'i

Per Fiva syner korleis fpraren fra eit panel I fprarhuset styrer «Hottstone»-utstyret bak pi bllen.

atte vegar

- Mindre salt, meir sand? Svaret har vi ikkje enno, men «Hottstone- prosjektet» skal gje oss svar pa om oppvarma sand er eit eigna stromiddel og eit godt alternativ til saltet, seier seksjonsleiar

ivar Hoi ved vegkontoret.

Tekst og foto: Wiggo Kanck

Igjen er det engasjerte og initiativ- rike tilsette ved vegstasjonen pa Andalsnes som er i forste rekkje.

Denne gongen gar oppsynsmann Per Brandii og verkstadformann Per Fiva, godt stotta opp av Veg- direktoratet, SINTEF og eigen etat i bresjen for a prove ut om oppvar ma sand er betre, meir okonomisk

og gjer storre effekt enn godt inn- arbeidde og kjente metodar.

- «Hottstone-prosjektet» byg- gjer vidare pa ein svensk ide.

Vegverket i Sverige har dreve for-

sok med metoden ei stund, medan

tilsette ved vegstasjonen pa An

dalsnes skal utvikle den vidare med det mal a tilpasse den til vare for- hold. More og Romsdal er eit av to provefyike som vart inviterte av

Vegdirektoratet. Klimatiske og ikkje

minst personalmessige arsaker gjer at vi er plukka ut til a koyre pilot- prosjektet. Vi har tilsette som brenn for dette og som ikkje minst er interessert i a ta del i utviklings- arbeidet. Prosjeket skal gje oss svar pa om oppvarma sand kan erstatte

ordinaer sandstroing og salt pa den delen av vegnettet som ikkje er hogtrafikkert. Lykkast vi kan altsa resultatet verte noko mindre salt-

bruk, auka effekt av stroinga og

ikkje minst reduserte kostnader i

vintervedlikehaldet. Vi far og hove til a prove ut nytt utstyr, forte! Ivar

Flol.

Men kva

konkret ut pa?

- «Hottstone» gjr i detail ut

pa at stresand vert varma opp pi

strobilen t,l 180 grader Celsius like

Ir, h" Metoden har vist seg a ha god ut pa vegen.

gar prosjektet

effekt. Kommande vintersesong skal vi prove metoden pa delar av E136 gjennom Romsdalen, fra

Horgheim ut mot Innfjordtun'nelen

og pa rv. 64 i retning Torvik.

Forsoka vil venteleg gje oss betre kunnskap om korleis oppvarma sand verkar og kor varig verknaden . Etter kva vi skjonar vil resultata

ay forsoka vere avgjerande for val

av stromiddel i vintervedlikehaldet oo ^.''.'^^^^dvegnettet i More

og Romsdal, seier Per Brandii.

- Vi er spente. Om vi lykkast

S^;';:^°;fl°--prosjektet>rkan det fore til lagare vedlikehaldsut- gitter. El anna og ikkje minst viktig

side ved prosjektet, er at vi kan fin ne fram til betre utstyr og dermed betre kvaliteten pa strosanden

- noko som igjen gir storre effekt,

avsluttar Ivar Hoi.

veg og virke 7/98 73

og tvers

Iderikdom gjer

reinare tunnelar

- Vi har mange nye flotte tunnelar 09 fieire far vi i del neste ara. Difor ma vi ta godt vare pa dei, og syte for at dei held seg lyse og trivelege ogsa i framtida, seier vegsjef Karl Melby. Som ei oppfolging av dei vellykka tunnelvaskedagane pa An- dalsnes, inviterte Alesund vegsta- sjon til demonstrasjon av dei ulike typar vaskeutstyr dei har utvikla.

Oppsynsmann Kjell Haukeberg roser sin medarbeidar pa verk- staden, mekanikar Asmund Kilsti, og seier han er eit oppkome av idear.

- Ideane han kjem med er ofte praktiske innretningar som gjer arbeidsmiljoet betre og arbeidet meir effektivt bade for kollegaene sine og seg sjolv, fortel

han.

Ein del av utstyret er heilt eigenutvikia,

medan noko er ei

vidareutvikling av inn- kjopte spesialmaskiner. Pa Dyrkorn fekk vi demonstrert utstyr for mel- lom anna vask av kantstolpar langs vegen, skiltvaskeutstyr - ei roteran- de vaskeborste montert pa ei kran.

Krana og kosten vert styrt av fora- ren inne i bilen. Pa bilen er det og montert ei arbeidsplattform som kan skyvast 4-5 meter ut fra kassa

I Stordalstunnelen vart det og gjort eit for- S0k pa a vaske tunnelkvelva med den rote- rande bprsten.

Reine og godt synlege kvitstriper aukar tra- fikktryggleiken bide i tunnelar og elles pi vegnettet.

Til venstre: Asmund Kilsti syner oss arbeids- piattforma som er utstyrt med eit saman- trekkbart rekkverk, og sileis vert bide ein trygg og praktisk arbeidspiass nir til domes

skilt ska! monterast.

pa bilen. Plattforma er konstruert slik at den kan regulerast horison- talt pa enden. Pa spyle- og kostebi- len har Asmund Kilsti utvikla utstyr for bankettspyling. Dysene er mon- terte slik at dei spyler rusk og skitt inn i vegbana, der bilen sin stov- sugar fangar det opp. Bak pa bilen finst det ein anna «Kilsti-spesial», ein slamsugar montert i ei enkel kran. Dette gjer at ein kan nytte

slamsugaren aleine nar til domes kummar skal tommast.

Sa vi kan med rette seie at verk-

staden ved Alesund vegstasjon er

staden for nytenking og praktiske loysingar. Som vegsjef Karl Melby uttrykte det, - dersom det er tomt i forslagskassa pa vegkontoret, veit eg kor eg skal finne dei gode for- slaga. (Reidun Nordii)

Slik skal det

gjerast

Den hogtidelege handlinga: Endeleg underskriving av bompengeavtalen for Sykkylvsbrua vert gjort med samferdsels- minister Odd Einar Dprum (t.v.), fylkes- ordfprar Die 0verland, styreleiar Einar Ekornes i Sykkylvsbrua A/S og trafikk- direktor Nils-Erik Bogsrud i Vegdirek-

toratet til stades.

Samferdselsministeren fortel at

han brukar Sykkylvsbrua som eit skamlaust eksempel pa korleis

iokalsamfunnet kan fa noko gjort gjennom dugnadsand og spleiselag. Og honnororda sat da ogsa svaert laust hos ministeren etter at fylkesordforar Ole Overland og styreformann i Sykkylvsbrua A/S, Einar Ekornes, overvaka av nettopp hovudper- sonen og trafikkdirektor Nils-Erik Bogsrud, etter 20 ars strev kunne underskrive bompengeavtalen.

Odd Einar Dorum kunne fortelje at han peikar pa tiltakslyst og

samfunnskjensle som drivkrefter

nar han brukar bruprosjektet for alt det er verdt i sine forsok pa a snakke realisme med talsmenn

for vegprosjekt. - Dette er ein

type samfunnstankegang som eg

ser spreier seg ut over landet etter kvart som det gar opp for folk at det ikkje er nok a rope pa

staten for a fa loyst alle prosjekt,

sa Dorum.

Sykkylvsbrua skal ikkje koste staten fem ore. Brua er finanisert

med ein aksjekapital pa 26,5 mill, kroner fr^ 900 aksjonaerar, sam- stundes som fylkeskommunen

trartil med 10 millionar i tilskott og garanti for lanesummen.

Kostnadene vert 137 millionar,

og brua skal bompengefinansie-

rast. Bompengeperioden er sett

til 15 ar. Arbeidet pa den 830 me

ter lange Sykkylvsbrua mellom Ekornes og Vik tek til i februar/

mars, og ho skal sta ferdig sein-

sommaren i 4r 2000.

(Wiggo Kanck) 14 veg og virke 7/98

Enda trivelegare pa Skei

Det er godt og vel eitt ar sidan dei to seksaringane Marie Forberg og Asbjorn Eide Holten fra Surnadal opna forste byggjesteg av miljoga- ta pa Skei saman med tidlegare

samferdselsminister Sissel Ronbeck.

Det andre byggjesteget vart starta opp i mai 1998. Ei strekning pa om lag 350 meter i Skei sentrum, fra

Mobei-Fiske til Surnadal kommune- hus, er forbetra og gjort meir bruk- arvenleg for dei mjuke trafikant- ane. I tillegg er Skeistrovegen og Svartvassvegen i kvartalet rundt det framtidige kulturbygget rusta opp.

I det andre byggjesteget er det lagt vekt pa a vidarefore god design og rike innslag av grontareal for a ska- pe trivsel for alle vegbrukarane. Av

dei storre tiltaka som er utfort nemner vi: Sideforskuving av vegen framfor Surnadal Flotell for a betre

trafikkavviklinga, etablering av ny busshaldeplass i tilknyting til tomta for nytt kulturbygg og fortau pa begge sider langs vegen. Ved

«Domusbygget» kor det tidlegare var busshaldeplass, er det no eta- blert nye parkeringsplassar. I tillegg kjem verkemidlar som opphogde gangfelt, skiferforblenda murar,

gatestein, beplanta rabattar og ny

belysning.

- Totalt sett har Skei sentrum (Reidun Nordii - foto: Wiggo Kanck)

Ny bru pa 1-2-3

Stige bru pa fylkesveg 41 i Volda kommune blei oppgradert fra 8 til 10 tonn aksellastgrense natt til 5. november. Tverrbjelker, dekke og rekk- verk av tre blei skifta ut med tverrbjelker, gitterristdekke og rekkverk av

varmgalvanisert stal. Fleire bruer pa fylkesvegnettet ligg til rette for

denne typen oppgradering. (Haigelr Brudeseth)

ETTJR

Fast dekke

i siste liten

pa kryss

fatt ei stor ansiktslofting med det

arbeidet som er utfort, meiner overingenior Atle Bell ved plansek- sjonen pa vegkontoret.

- I midten av oktober vart arbei

det med miljogata avslutta for vin- teren, og det som no star att ma vi gjere til varen. I all hovudsak er det beplantning og pussarbeid.

Arbeidet er utfort av produksjons- avdelinga i eigenregi og har ein kostnad pa om lag 4,5 millionar kroner, fortel prosjektleiar Jakob Engeseth.

Det tredje og siste byggjetrinnet av miljogata vert eit kommunalt til- tak. Det strekkjer seg fra Grimsmo- krysset, kor det forste byggjetrin net starta, og ned mot Surnadals-

ora.

Utbetringa pa fylkesveg 101 Mo- Overoye i Stordal kommune vart ferdig akkurat i tide for snoen la seg for godt. Avrettingslaget var ferdig lagt i november, og prosjekt

leiar Leif Flusby sa seg godt fornogd med «timingen».

- No star det berre att a leggje eit slitelag med asfalt og elles litt finpuss til varen, seier ban. Det var loyvd 6 millionar kroner til utbe tringa av den 5,3 km lange strek- ninga. Den delen av fylkesvegen vi no har rusta opp hadde grusdekke, medan det lenger opp i dalen aller-

eie var fast dekke. Grusdekke forte

til store ulemper, spesielt i teleloy- singa om varen. Det er no blitt ei meir einsarta breidd pa heile strek- ninga, samstundes som bereevna er forsterka, nye moteplassar er opp- arbeidd og skraningar og grofter langs vegen er opprusta. Arbeidet toktil i juli 1998 og er utfort av Ale- sund produksjonsomrade og mate rial- og asfaltseksjonen.

- Sjolv om vegen opp til Overoye er klart forbetra, er standarden bal

den pa eit nokternt niva. Ikkje minst for a fa pengane til a strekkje

til pa heile strekninga, avsluttar Leif

Flusby.

(Reidun Nordii -

foto: Leif Husby/Reidun Nordii)

veg og virke 7/98 15

■■ --f-v.

<fKommer ei Olav Tryggvasoh».

Marit Munkeby ser mot Stadhavet ein godversdag.

Her kom dei i den gamie tjodleia. For segl rei dei

pa brota. Andre la til

lands eg dreg b^ane over Dragseidet for a sleppe a segle over dette frykta havstykket. Nokre forliste.

Ein sjeldan gong var her

stilt. Kongar, krigarar, ro- varar, fromme gudstena-

rar og annan farande fant

har reist forbi. Og i mangt

eit slags aerend.

Tekst og foto: Arnold Hustad

Naermare tusen ar seinare kom ein annan aktor inn pa arenaen. Han var strateg og krigar og bygde kanonstillingar og skyts for a verne fastlandet mot inntrengjarar fra vest. Restane etter han syner den dag i dag. Mannen var tyskar. Vi snakkar om det som eingong var eit av dei mest sentrale vegkryssa i Noreg. Vegkrysset er Stadhavet og og innseglinga til den indre leia.

Stastaden var er fylkesveg 2 iangs

Hakallestranda, fastlandsdelen i

Sande kommune. Alie som kom sjo- vegen mMte over Stadhavet. Nar

Stadtlandet var runda sette dei inn

Vanylvsgapet til indre leia og forbi Hakallestranda, eller omvendt.

Haugsholmen, som ligg midt i leia, hadde tidlegare bade handelsstad og omfattande mottak av fisk. I dag er der ingen aktivitet.

Pa andre sida av Vanylvsfjorden

ser vi Dragseidet. Kva som avgjorde valet at Olav Tryggvason nettopp til Dragseidet i ar 997 da han med sverd i hand kristna 4 fylke, er det nok liten tvil om. Det lag pa hovud- vegskryssetl I fjor vart det der feira 1000-arsjubileum.

Sa seint som i 2. verdskrigen hadde ikkje «hovudvegskrysset» ut- spela si rolle. I juni 1943 gjekk det tyske ammunisjonsskipet «Hans Leonhardt» i lufta etter atak av engelske fly. 2000 tonn sprengstoff gjekk i lufta rett utanfor stovedor- ene pa Hakallstranda. Dette var ein av dei storste eksplosjonane i Noreg nokon gong.

I var tid tok sjovegen som hovudferdselsare for vegfarande bratt slutt. Bilen var komen og vart i alle sitt eige. Vegar vart bygt og trafikken vart omiagt fra sjo til land. Fa stadar har konsekvensane av denne omiegginga kome klarare fram enn nettopp her. Fra a bu i vegkanten av riksveg 1, Stadhavet, vil mange seie at det vart til ein ut- post i havgapet med ein skarve landsens bygdeveg som vart mest gloymd av alt og alle.

Vegen vart bygt omiag ved ar-

hundreskiftet av arbeidsfolk som

forst hadde bygd vegen over Dragskaret (noverande rv 61) for dei kom til Hakallestranda. Ingen veit heilt kor brei han vart bygd men det vert fortalt at da den for- ste lastebilen med tvillinghjul kom pa vegen sa gjekk begge i ystehjula utom vegkanten.

Etter at at aksellast og koyre-

Arbeidsformann Magnar Brenne (t.v.) og Magne Evensen syner fram ferdig veg og

tylengde auka har det vore mange episodar. Tunge koyrety har til og med falle rett gjennom vegbana og

det har vore mange vanskar nar

koyrety motest.

«Det va pa tide og knapt va det etter snart 100 ar» er omkvedet Iangs vegen. Den etterlengta opp- rustinga vart eit faktum: I 1996 av- sette fylkeskommunen midlartil ut-

betring av den 5,4 km lange parsel- len som star igjen mellom Haberg og Aram. 12,9 millionar kroner vart

stilt til radvelde til a breiddeutvide vegen til 4,8 meter, forsterke han og leggje fast dekkje. OmIag 2 km ot no ferdig og dei 3,4 som star att vert ferdig nokre veker for vi gar

inn i det nye tusenaret. I desse dagane vert fylkesveg 2 og 100 ar!

16 veg og virke 7/98

Barna

markerte

starten pa

Lanqisi^ru

Tekst og foto: Reidun Nordii

No er arbeidet med Langoybrua pa fylkesveg 252 i gang. Barnehage- barna pa Langoya markerte det behorlig med norske flagg, hurra- rop og ballongslepp. Saman med Averoy kommune, samferdselsutva- let og Statens vegvesen stod dei for markeringa som fann stad pa Langoya 21. oktober. Prosjektet

«Bruer ytre Aver0y» bestar av til sa man fire bruer; Hendstraumbrua, Langoybrua, Kjonnoybrua og Bu- sundbrua som alle ligg pa viktige vegarforfiskerinaeringa og industri pa ytre Averoy.

- Trafikken er ikkje sa stor pa vegnettet her ute, men delen av store og tunge kjoretoy er hog.

Problemet for tungtrafikken er at bruene ikkje er godkjent for 10 tonn akseltrykk. Eit anna problem er at tre av bruene har store skadar

i form av riss i betongen og rusten armering. Utan storre reparasjonar

var det fare for at tillaten aksel

trykk matte setjast ned. Fylkes- tinget vedtok at det skulle byggjast nye bruer. To av dei skal sta ferdig for 2002, fortel prosjektleiar Per

Age Brevik.

Arbeidet med den 16 meter

lange Hendstraumbrua pa fylkes veg 251 tok til i juli 1998 og blir fer dig i desember 1998. Brua, som er ei betongbru, far ein kostnad pa 2,5 millionar kroner og er utfort av Statens vegvesen More og Romsdal si produksjonsavdeling i eigenregi.

I tillegg til sjolve brua skal om lag 250 meter tilstoytande veg utbe- trast. Massen fra vegskjaeringane vart transportert til Langoysundet der den vart nytta til fylling for

Langoybrua. Arbeidet med den 243 meter lange Langoybrua tok til i oktober 1998. Brua er ei sakalla

stalkassebru med soyler og dekke i betong. Betongarbeidet skal utfo- rast av produksjonsavdelinga i ei genregi, medan stalarbeidet er ute pa anbod. Brua blir bygd vest for eksisterande bru og skal etter pla- nen sta ferdig i mai ar 2000.

Kostnadene blir 40 millionar kro

ner. Bade Hendstraumbrua og Langoybrua far to kjorefelt og eit to meter breitt fortau. Kjonnoy

brua pa fylkesveg 252 er og med i 10-ars planen fram til 2007. Det er venta byggjestart i 2002 og berek- na byggjetid er 18 manader. Den nye Kjonnoybrua er kostnadsrekna til 45 millionar kroner. Vidare skal Busundbrua pa fylkesveg 260 om-

byggjast for 10 tonn akseltrykk.

Ombygginga av den 22 meter lange betongbjelkebrua er kost nadsrekna til 4 millionar kroner.

Bygginga skal etter planen ta til i

2001.

Er det sk

vanskelig?

Det var med interesse jeg leste le- deren i Veg og Virke nr. 6 1998, her

ble det tatt opp det som jeg og

mange med meg foler pa frustra- sjon, misnoye, mismot og dlirligere trivsel. Men jeg ble skuffet, for iimntrykket jeg satt igjen med var

at her ma hver og en tenke posi-

tivt og gjore det beste ut av sin

egen situasjon. Selvsagt skal vi gjo

re det, men a stoppe med det sy-

nes jeg er det samme som a fele

problemene under teppe og legge ansvaret pa fell sted. Er det ting

som ikke fungerer i Vegvesenet sa er det ledelsen som har hovedan- svaret for a gjore noe med det.

Mitt forslag til hvordan ting kan bill bedre er at en foretar en undersokelse blandt de ansatte i

Vegvesenet og pa den maten for-

soker a kartlegge hva som er pro blemet. I utarbeidelsen og utforel-

sen av undersokelsen ma detvaere

med tlere representanter for de ansatta. Nar problemet/probieme- ne er kartlagt kan losninger fin-

nes. ^

Vi som er ansatt i Statens vegvesen More og Romsdal er engasjerte og reflekterte medarbeider som gjer-

ne viil vaere med og gjore etaten til en god og effektiv arbeidsplass. La

OSS derfor fa vaere med, og hor pS

veg og v/rke 7/98 7 7

og tifers

Pensjonistane samler seg

- Vi er diverre enno ikkje i gong med arbeidet, og folgjeleg bar vi ikkje etablert pensjonistforeining i vart fylke. Arsaka er at vi ventar pa innspei fra sentralt bald, seier tidle- gare vegsjef Eivind Vollset, som er sikker pa at den lokale foreininga vi! vere i god gjenge ikkje sa langt

inn i 1999.

Det var under kuiturdagane i som- mar at Statens vegvesen si pensjonist foreining vart danna. Saman med

Eivind Vollset, representerte Kjell Loen del meir enn 300 pensjonistane i More og Romsdal pa stiftelsmotet pa Vegmuseet. Sidan dei minnerike kui turdagane er det etablert pensjonist- foreiningar i sju fylke.

Eivind Vollset seier at pensjonis tane er ein stor ressurs for etaten, og at det er viktig at vilkara vert lagt til rette for at ei pensjonist foreining kan arbeide malretta og

effektivt.

- Det er mange arbeidsoppgaver og interessefelt a take vare pa, sei er Eivind Vollset og nemner kor vik tig det er a fremje og ta vare pa dei felles sosiale og kulturelle interes- sane, og medverke til at pensjonis tane pa ein positiv mMe kan ta del i samfunnsutviklinga.

Joban Sudmann, som er vegkon- torets bindeledd og kontaktperson mellom leiinga og pensjonistane (foreininga), seier at interesserte og kan vende seg til bam om det er sporsmal som treng ei avklaring.

Pa bildet er Eivind Vollset og kona Liv i samtale med kjente under kui turdagane pa Lillebammer.

(WIggo Kanck)

Dyrebare funn

Dei arkeologiske utgravingane i veglina til Eiksundsambandet, vert eit omfattande og kostbart pro- sjekt. Det syner seg at arkelogane.

etter kvart som arbeidet bar gatt fore seg, bar avdekt nye lokaliteter.

Dei forste utgravingane var kost-

nadsrekna til 450 000 kroner.

Bladet er

godt likt!

veg og yirke

■■

Tp'*69fee/iei

Saman med 70 an- (X.

dre bedriftsaviser — ..

i landet, var Veg

og Virke med i konkurransen

«Arets bedriftsavis.

Dommen er berre positiv. 8 av 10 moglege poeng forte! om kvalitet, ska! vi tru juryen.

Om Veg og Virke seier juryen

mellom anna dette: «Dette var et

blad som juryen likte, forst og

fremst fordi sakene er mange,

korte og poengterte. Redak- sjonen bar lagt seg pa en nybets- /aktualitetsprofil som vi tror ska-

per interesse bos leserne.»

Lage produksjonskostnader, etter maten mange utgjevingar og konsekvent forste side lay-out med gjenkjenningseffekt, aktu- elle, korte og poengterte saker er berre noko juryen peiker pa som positivt. Vi undreg oss heller ikkje a ta med at juryen sier det er fint med mange ansikter og reportasjar og at side ein og to fungerer som ein fin start/inn- gang pa bladet.

Vi kan ikkje gjere anna enn a takke og bukke.

(Redaktaren)

Undersokingane og utgravingane av dei siste oppdagingane, er pri-

sett til det same. Naerare ein million kroner koster altsa boplassane.

Snakk om dyre «tomter».

I skrivande stund bar ikkje redak- sjonen klart avdekke funna, men pa bildet held ein av arkeologane fram eit interessant funn fra en bo- plass tilba-

- i::,

ke til stein- alderen.

(Wiggo Kanck - foto:

Oddbjarn Pladsen)

18 veg og virke 7/98

Begynt

i 1998

Sverre Bigset, inspektor Hans B0klepp, skipper

Frank Vidar Dybvik, spesialarbeidar Odd Eiken, fagarbeidar

Jan Andre J. Ferstad, laerling Ove Follestad, fagarbeidar Jan Georg Fossheim, fagarbeidar Oddbjorn Giske, fagarbeidar Jon Gravem, fagarbeidar Kare Hjelle, fagarbeidar Terje Molten, fagarbeidar Berit Solum Hovde, fuilmektig Olav Magne Johansen, fagarbeidar Johnny Raymond Karlsen,

fagarbeidar

Knut Better Kleppe, oppsynsmann Lage Lyche, radgivar

Remi Ketil Pedersen, fagarbeidar Andre Rakvag, konsulent

Edith Reiten, reinhaldsbetjent Ingrid Klokseth Rotas, reinhalds

betjent

Lars-Johan Rylander, fagarbeidar Ingunn L Simonhjell, produksjons-

leiar

Kirsten Skarvoy, fuilmektig Geir Skoglund, spesialarbeidar Anders Sponas, oppsynsmann

Hege Sporstol, fuilmektig

Sveining Sunde, fagarbeidar Stig Svenoy, avdelingsingenior Hildur Sorheim, spesialarbeidar Hans Olav Tjelle, laerling Bjorn 0ien, laerling

Johan K. Aaro, spesialarbeidar

Slutta i 1998

Odd Andersen, fagarbeidar

Jorunn A. Aske, reinhaldar

Trond Age Dyrkorn, spesialarbeidar Steinar Flydahl, fagarbeidar

Terje Fugelsnes, avdelingsingenior Elisabeth Husby, reinhaldar Mikael Jorgensen, laerling Bodil Kaurin, fuilmektig

May Elisabet Mjelva, reinhaldar Anne Mork, fuilmektig

Morten Mortensen, avdelings ingenior

Jann Reistad, overingenior Asbjorn Rimstad, fagarbeidar Per Age Risan, laerling

Svein Ivar Sjaholm, oppsynsmann Arne Ola Stavseng, kontrollingenior Bjarne Strand, fagarbeidar

Hakon Sudmann, laerling Magnar Sylte, fagarbeidar Guttorm Vik, overingenior Hallgeir Wuttudal, avdelings

ingenior

Pensjonistar

i 1998

Svein Balstad, Alvundfjord

Ottar A. Engkrog, Skodje Alf Olsen Fosnes, Skodje

Arne Lauvrak, Molde Levor Legernes, Vikebukt Inge Johan Lund, Eidsdal Oddbjorn Midtlid, Skodje Ole Misund, Vestnes Per Natvik, Vatne

Johannes Nordgard, Leira Karl Overa, Sykkylven Jan Roar Roppen, Ulsteinvik Asbjorn Saeter, Andalsnes John Thoresen, Vagstranda Eivind Toven, Eidsvag Arne Ulvund, Alvundfjord Olaus Winther, Eidsvag Trygve Aker, Groa

40 ar som LO-medlem

- Mye har endret seg siden jeg slut- tet, men jeg sitter igjen med mange

gode minner. Selv om det var

mange toffe tak, ville jeg ikke unn-

vaert tida i Statens vegvesen.

Det er Olmar Lien som sier det- te. Hederskaren, med mer enn 40 ars medlemskap i LO og 1 Norsk Arbeidsmands forbund, bor na pa Veoy trygdeheim like utenfor

Molde.

Og det er pa mange mater en historisk og erfaren vegmann som sitter foran meg. Etter mange ar pa anlegg og etter en periode som vegvokter, ble Olmar Lien 11973 var forste heltidstillitsvalgte hovedtiil-

Htsmainn.

- Du vet tidene har endret seg mye. Utviiklinga gar fort. Jeg hadde

iikke de hjelipemidler tiil radighet

som dagens hovedtiillitsmann har.

Det ble lainge kvelder med skrivimg

og telefonering til medlemmer som ville ha svar pa sporsmal omkring arbeidsforhold og lonninger. Det a treffe mennesker med mange ulike oppfatninger omkring praktise- ringen av regler og lover var en like stor utfordring da som na.

Avgjorelsene var ikke alltid like po-

pulaere, minnes en godt opp-

datert 85 aring, som har mange

sporsmal om arbeids-kamerater fra ei strevsom, men minnerik tid.

- Her pa trygdeheimen trives

jeg godt og har det bra. Jeg har hatt mange fine ar som pensjonist,

etter at jeg som 68-aring sluttet i 19$1. Selv om synet begynner a sviikte, er helsa fortsatt god. Jeg gar turer sa ofte jeg kan. Du vet, det er fortsatt mye jeg kan onske meg. Da jeg sluttet i 1981, onsket jeg at

Statens vegvesen fortsatt matte bli en god og sikker arbeidsplass, noe

jeg mest av alt fortsatt onsker den

ma vaere for alle som har sin ar

beidsplass der, sier Olmar Lien og

sender en hilsen till alile kjente i eta-

ten.

(Tore Andersen)

I wild. IV

ti-.i

%

Returadresse:

Statens vegvesen

More og Romsdal Fylkeshuset

6400 Molde

%

i