Trafikkskilt : Del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt : normaler [Håndbok 050]

(1)

(2)

Trafikkskilt

1999

Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal)

Del 3

Forbudsskilt Påbudsskilt

Opplysningsskilt

(3)

serie, en samling fortløpende nummererte publikasjoner som først og fremst er bereg- net for bruk innen etaten.

Håndbøkene kan kjøpes av interesserte utenfor Statens vegvesen til de priser som er opp- gitt i håndbokoversikten - håndbok 022.

Det er Vegdirektoratet som har hovedansva- ret for utarbeidelse og ajourføring av hånd- bøkene.

Ansvaret for grafisk tilrettelegging og pro- duksjon har Grafisk senter i Vegdirektoratet Vegvesenets håndbøker utgis på 2 nivåer:

Nivå 1 - Rød farge på omslaget - omfatter forskrifter, normaler og retnings linjer godkjent av overordnet myn dighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt.

Nivå 2 - Blå farge på omslaget - omfatter veiledninger,lærebøker og veg- data godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet.

Trafikkskilt

Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal) Del 3:Forbudsskilt, Påbudsskilt, Opplysnings- skilt

Nr.050 i Vegvesenets håndbokserie Opplag: 3000

Trykk: Trykkpartner A/S ISBN 82-7207-460-5

(4)

FORORD

Vegdirektoratet har med hjemmel i skilt- forskrift av 10. oktober 1980 § 31 nr. 1 fast- satt nye tekniske bestemmelser og retnings- linjer for forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og underskilt til disse skiltgruppene.Bestemmelsene erstatter tid- ligere bestemmelser gitt i kapitlene 13,14,15 og 18 i Håndbok-050 Skiltnormaler ‘87 og endringer fastsatt av Vegdirektoratet i NA- rundskriv nr.95/12 av 24.mars 1995 (skilt 404).

De nye bestemmelser trer i kraft straks.

Tekniske bestemmelser og retningslinjer for offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikksignaler er hittil blitt publisert samlet i Håndbok-050 Skiltnormaler. Det har imidlertid vist seg vanskelig å holde en så stor pu- blikasjon à jour - siste utgave av håndboken er fra 1987. De tre hoveddeler av håndbo- ken - skilt, oppmerking og signaler - henven- der seg også i noen grad til ulike grupper av fagspesialister. Normalbestemmelsene vil derfor heretter bli publisert i tre separate håndbøker:

- Håndbok 048 Trafikksignaler (signalnormal)

- Håndbok 049 Vegoppmerking (oppmerkingsnormal) - Håndbok 050 Trafikkskilt

(skiltnormal)

Skiltnormalen er et omfattende normalverk.

For å forenkle fremtidig oppdatering og re- visjon blir den nye Håndbok 050 utgitt i fire separate deler:

Del 1 Fellesbestemmelser

Del 2 Fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt

Del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt

Del 4 Serviceskilt, vegvisningsskilt

Denne første utgaven av Del 3 er i det alt vesentlige en oppdatert utgave av kapitlene 13,14,15 og 18 i Håndbok-050 Skiltnormaler

‘87. Innholdet er ført á jour med endringer i forskrifter og normalbestemmelser etter 1987. I tillegg er det gjort enkelte mindre endringer av teknisk art.

Skiltnormalens bestemmelser er bindende for skiltmyndighetene, jf. skiltforskriften § 31.

Dersom det i helt spesielle tilfeller anses nød- vendig eller ønskelig å fravike normalens bestemmelser, skal dette tas opp med Vegdi- rektoratet.

Vegdirektoratet

Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen

September 1999

(5)

INNHOLD

3-1. Forbudsskilt 7

3-2. Påbudsskilt 39

3-3. Opplysningsskilt 45

3-4. Underskilt 85

302 Innkjøring forbudt 306 Trafikkforbud 312 Breddegrense 314 Høydegrense 316 Lengdegrense 318 Totalvektgrense 320 Aksellastgrense 322 Boggilastgrense

324 Stopp for angitt formål 326 Stopp for toll

330 Svingeforbud 332 Vendingsforbud 334 Forbikjøringsforbud

336 Slutt på forbikjøringsforbud 362 Fartsgrense

364 Slutt på særskilt fartsgrense 366 Fartsgrensesone

368 Slutt på fartsgrensesone 370 Stans forbudt

372 Parkering forbudt 376 Parkeringssone

378 Slutt på parkeringssone

402 Påbudt kjøreretning 404 Påbudt kjørefelt 406 Påbudt rundkjøring

502 Motorveg

504 Slutt på motorveg 508 Kollektivfelt

510 Slutt på kollektivfelt 512 Holdeplass

514 Drosjeholdeplass 516 Gangfelt

518 Gangveg 520 Sykkelveg

522 Gang-og sykkelveg 524 Møteplass

526 Envegskjøring 528 Valgfritt kjørefelt 530 Sammenfletting 531 Felt for fartsøkning 532 Kjørefelt slutter 534 Kjørefelt begynner

536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt 538 Kjørefeltinndeling

540 Gatetun

542 Slutt på gatetun 544 Tettbygd strøk

546 Slutt på tettbygd strøk 552 Parkering

560 Opplysningstavle

802 Avstand 804 Utstrekning 806 Tid

807 Symbol 808 Tekst 810 Svingpil

828 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering

830 Avgiftsparkering 834 Kombinert regulering

(6)

INNLEDNING

Trafikkskiltene er en viktig del av det syste- met som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. God og riktig utført skilting er en forutsetning for sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken.

For å kunne fylle sin rolle, må trafikkskilt- ingen være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet, og skiltsystemet må være mest mulig i samsvar med interna- sjonal praksis.

Det nasjonale regelverket for trafikkskiltene er gitt i vegtrafikkloven, skiltforskriften og skiltnormalen.

Vegtrafikkloven

Lovhjemmelen for regulering av vegtrafikken med offentlige trafikkskilt, trafikksignaler og vegoppmerking er gitt i vegtrafikkloven § 5:

Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.

Departementet gir regler om offentlige tra- fikkskilt, signaler og oppmerkinger, her- under om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myn- dighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kommu- ner.

Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offent- lig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn. For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truf-

fet av hensyn til noen bestemt persons in- teresse, kan han pålegges å erstatte utgif- tene helt eller delvis etter regler gitt av de- partementet. For private vegers vedkom- mende kan departementet gi regler om hvem som skal bære utgiftene.

Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tilla- telse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten.

Det er forbudt å endre, fjerne eller skade of- fentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring.

I paragrafens annet ledd er departementet gitt fullmakt til å fastsette regler om offentlige trafikkanordninger og om hvilke myndigheter som kan anvende disse. Slike regler er fastsatt av Samferdselsdepartementet i Forskrifter om offentlige trafikkskilt, veg- oppmerking, trafikklyssignaler og anvisnin- ger (skiltforskrifter) av 10. oktober 1980, med senere endringer.

Skiltforskriften

Skiltforskriften fastsetter trafikkanordning- enes form, farge og betydning, og gir generelle regler for anvendelse og plassering.

Forskriften fastsetter også hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og signaler, og gir en rekke administrative bestemmelser om blant annet klage, utgiftsdekning m.m. Skilt- forskriften retter seg altså både til trafikantene og til de myndighetene som kan anvende trafikkanordningene (for enkelhets skyld kalt skiltmyndighetene).

(7)

For den praktiske utføring av skilting og oppmerking gis det mange muligheter innenfor skiltforskriftens rammer. Forskriften alene sik- rer ikke den ensartede og konsekvente utforming og bruk av trafikkanordningene som er nødvendig for at de skal fungere til- fredsstillende. I forskriften § 31 nr. 1 er derfor Vegdirektoratet gitt fullmakt til å fastsette mer detaljerte bestemmelser og retningslinjer:

Nærmere tekniske bestemmelser og ret- ningslinjer (skiltnormaler) for anvendelse, ut- forming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, herunder om plassering på prøve, om når bedrifters navn kan nyttes på serviceskilt, og om trafikklyssignaler og veg- oppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrifter et- ter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bin- dende for skiltmyndighetene.

Skiltnormalen

Skiltnormalen retter seg til skiltmyndighetene, og har ikke rettsvirkning for trafikantene.

Skiltnormalens mulighet til å sikre ensartet og konsekvent anvendelse og utforming av skilting og oppmerking er avhengig av at normalbestemmelsene blir fulgt av alle an- svarlige myndigheter. Skiltforskriften § 31 fastsetter derfor at bestemmelsene i skiltnormalen er bindende for skiltmyndighetene.

Skiltnormalens status som bindende bestemmelser innebærer at skiltmyndighetene skal følge de anvisninger som gis i normalen og at Vegdirektoratet som overordnet forvalt- ningsorgan kan gi de lokale skilt- myndigheter pålegg om å bringe feilaktig skilting og oppmerking i overensstemmelse med normalen.

Dersom det i helt spesielle tilfeller er nødven- dig å søke løsninger utenfor skiltnormalens bestemmelser, må dette tas opp med Vegdi- rektoratet. Bare på denne måten kan vi be- vare et enhetlig system for informasjon og regulering, og sikre at trafikantene møter en konsekvent, enkel og forståelig skilting og oppmerking i alle deler av landet.

(8)

3-1. Forbudsskilt

3-1.0 GENERELT

Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.

Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt for de enkelte skilt, eller er angitt på underskilt.

3-1.1 STØRRELSE OG UTFORMING

Forbudsskilt er vanligvis sirkelformede og har vanligvis hvit bunn, rød bord og svart tekst eller symbol. Noen forbudsskilt har rød skråstrek. Forbudsskiltene anvendes i 3 stør- relser, som angitt i figur1.1.

Figur 1.1 Størrelse og utforming av forbudsskilt

3-1.2 PLASSERING

Dersom et forbud gjelder i hele vegens bredde, plasseres forbudsskilt på høyre side av vegen og kan i tillegg være plassert på venstre side av vegen eller over vegen.

Dersom et forbud bare gjelder ett kjø- refelt, plasseres skiltet over dette.

På veger med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal forbudsskilt normalt også være plassert på venstre side.

Der det er behov for å forvarsle et forbud, anvendes samme skilt med underskilt 802 “Avstand”.

3-1.3 DE ENKELTE FORBUDSSKILT

Under hvert skilt er størrelse, utforming (skilt- mønster), vedtaksmyndighet og anvendelsesbetingelser beskrevet. Der skilt skal settes opp sammen med andre skilt, blir dette nevnt og detaljerte bestemmelser for disse finnes under det aktuelle nummer.

(9)

302 Innkjøring forbudt

Størrelse:

LS 60 cm MS 80 cm SS 100 cm Utforming:

M 1969 eller M 1969 buet

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet.

Forbudet gjelder alle kjøretøyer.

Anvendelse:

Skiltet brukes normalt bare til envegsreguleringer og derfor i praksis sammen med skilt 526 “Envegskjøring”. Et generelt unntak er der veg fører fra motorveg hvor skilt 302 settes opp alene. Skiltet kan også brukes for å hindre utkjøring på veg.

Skiltet skal ikke ha underskilt.

På steder hvor skilt 302 vanskelig kan sees for kryssende trafikk, kan skilt 330 “Svinge- forbud” brukes for å varsle trafikantene om reguleringen.

(10)

306 Trafikkforbud

Størrelse:

LS 60 cm MS 80 cm Utforming:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

306.1

Forbudt for motorvogn

306.3

Forbudt for traktor og for motorredskap konstruert for en hastig- het mindre enn 40 km/t

306.4

Forbudt for motorsykkel og moped

306.5

Forbudt for lastebil og trekkbil

306.6

Forbudt for syklende

306.7

Forbudt for gående

306.8

Forbudt for gående og syklende

306.9

Forbudt for ridende 306.0

Forbudt for alle kjøretøyer

(11)

306.0 Forbudt for alle kjøretøyer

Anvendelse:

Skiltet angir forbud mot all kjøring mellom skiltet og neste vegkryss, uansett kjøre- retning.

Forbudet gjelder kjøring, men ikke tril- ling av f.eks. sykkel, moped. Rytter og fører av kjøretøy trukket av dyr omfattes av forbudet.

Skiltet skal kun nyttes for å angi at veg er helt stengt for all kjøring. Skiltet skal ikke ha underskilt.

Til etablering av gågate, begrenset gjennomkjøring, kollektivgate o.l. skal skilt 306.1 “Forbudt for motorvogn” benyttes.

På steder hvor veg er stengt ved hjelp av bom, skal skiltet ikke anvendes.

(12)

306.1 Forbudt for motor - vogn

Anvendelse:

Skilt 306.1 brukes alene eller med underskilt når trafikk med motorvogn skal forbys eller begrenses.

Gjelder ikke forbudet trafikk med moped, skal dette angis på underskilt 808.31

“Gjelder ikke moped”.

I boligområder der kjøring fram til bo- ligene ønskes forbudt, med unntak av visse transporter, skal dette søkes løst ved hjelp av private skilt (tekstskilt) eller underskilt som angir konkrete unntak.

Der boligvegen ønskes stengt for gjennomgangstrafikk brukes skilt 306.1 med underskilt 808.30 “Gjelder gjennomkjøring”.

Med gjennomkjøring menes her kjøring fram til neste vegkryss uten opphold underveis.

Forbudet kan også tidsbegrenses ved bruk av underskilt 806 “Tid”. Tiden angis i hele timer.

I forbindelse med etablering av gågater anvendes en tavle med skilt 306.1 som hovedskilt. Varelevering kan unntas fra bestemmelsene i visse tidsrom.

Det er ikke nødvendig å skilte parkeringsforbud i gågate, fordi trafikkreglenes § 17 har et generelt forbud mot parkering i gågate.

Tavlen skal utformes som vist i figur 1.2.

Høyden vil variere, avhengig av teksten, men vanligvis kan en høyde på 80 cm passe.Tekst

«Gågate» har teksthøyde H=70mm og øv- rig tekst H=35mm.

Figur 1.2 Eksempel på utforming av tavle gågate. Mål mm.

(13)

306.3 Forbudt for traktor og motorredskap konstruert

for en hastig- het

mindre

enn 40 km/t

Anvendelse:

Skilt 306.3 brukes når trafikk med traktor og saktegående motorredskap skal forbys.

306.4 Forbudt for motor- sykkel og moped

Anvendelse:

Skilt 306.4 brukes når trafikk med motorsykkel og moped skal forbys eller begrenses.

Hvis forbudet bare gjelder lette og tunge motorsykler, brukes underskilt 808.31

“Gjelder ikke moped”.

Forbudet kan tidsbegrenses ved bruk av underskilt 806 “Tid”.

(14)

306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil

Anvendelse:

Skilt 306.5 brukes når trafikk med lastebil og trekkbil skal forbys eller begrenses. Forbudet kan tidsbegrenses ved bruk av underskilt 806

“Tid”.

306.6 Forbudt for syklende

Anvendelse:

Skilt 306.6 brukes når trafikk med sykkel skal forbys. Alternativ rute bør vises med vegvisningsskilt for syklende. Der både gang- og sykkeltrafikk skal forbys brukes skilt 306.8

“Forbudt for gående og syklende”.

På rampe til motorveg skiltet med skilt 502 “Motorveg” brukes ikke skilt 306.6.

Underskilt 808.50 “Forbudt for gående og syklende” kan benyttes i tilknytning til skilt 502 “Motorveg”. Der rampe som bare leder trafikk fra motorvegen munner ut på det øvrige vegnett, skal skiltene 302 “Innkjøring forbudt” og 306.8 “Forbudt for gående og syklende” settes opp.

(15)

306.7 Forbudt for gående

Anvendelse:

Skilt 306.7 brukes når gående skal forbys adgang. Alternativ rute bør vises med vegvisningsskilt for gående.

306.8 Forbudt for gående og syklende

Anvendelse:

Skilt 306.8 brukes når både gang- og sykkeltrafikk skal forbys. Alternativ rute bør vises med vegvisningsskilt for gående.

(16)

306.9 Forbudt for ridende

Anvendelse:

Skilt 306.9 brukes når riding skal forbys.

Skiltet brukes kun i spesielle tilfeller hvor den ridende trafikk er til stor ulempe for den øvrige trafikk.

På veger stengt med skilt 306.0 “For- budt for alle kjøretøyer” eller på gang- og sykkelveger er det normalt ikke nødvendig å anvende skilt 306.9 for å forby ridende trafikk.

(17)

312 Breddegrense

Størrelse:

M 1980, teksten kan variere Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet last, med større bredde enn angitt.

Anvendelse:

Største tillatte kjøretøybredde på offentlig veg er fastsatt i forskrift om bruk av kjøretøy

§ 5-2 og forskrifter (vedlegg) gitt med hjem-

Figur 1.3 Eksempel på forvarsling av smal bru

mel i denne. Vedleggene inneholder bestemmelser og veglister som angir hvilke bredder som er tillatt på de enkelte riksveg-, fylkesveg- og kommunale vegstrekninger.

Alle riksveger kan kjøres med største tillatte kjøretøybredde for hver kjøretøygruppe. I veglister for fylkesveger og kommunale veger er angitt de veger som har mindre tillatt bredde. Skilt 312 skal bare anvendes dersom det må vedtas smalere bredde enn det som framgår av veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger. Bredden angis i meter, og avrundes nedover til nærmeste 0,1 m.

Forvarsling av forbud vist med skilt 312 kan være nødvendig av hensyn til omkjøring for kjøretøyer som har større bredde enn tillatt. Slik forvarsling gjøres med skilt 312 og underskilt 802 “Avstand”. I tillegg kan det brukes underskilt 808 med tekst “Gjelder bru (undergang)...” (ved sted over elv o.l.) eller

“Gjelder i ...” (by eller sted). Ved vegvisning for omkjøringsrute kan skilt 312 vises i miniatyr på vegvisningsskilt.

Eksempel på forvarsling er vist i figur 1.3.

(18)

314 Høydegrense

Størrelse:

M 1980,

teksten kan variere Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet last, med større høyde enn angitt.

Anvendelse:

Tunneler

Skiltet skal brukes ved alle tunneler når målt høyde er mindre enn 4,60 m.

Med målt høyde menes avstanden fra vegbane til underkant tunneltak målt vinkelrett på vegbanen. Høyden måles i kantlinjen eller i grenselinjen mellom kjørebane og skulder (fortau) i en minsteavstand fra tunnelvegg på 1,5 meter for vegklasse I og 1 meter for de øvrige vegklasser. Dersom det på et annet sted i kjørebanen kan måles lavere høyde, skal denne høyden brukes.

Høyden som angis på skiltet, beregnes på følgende måte:

Fra den målte høyde trekkes en sikkerhetsmargin på 0,10 m og det avrundes deretter ned til nærmeste 0,10 m.

Eksempel

Målt høyde 4,60 m - 0,10 = 4,50 m - skiltes ikke

Målt høyde 4,59 m - 0,10 = 4,49 m - skiltes med 4,4 m

osv.

Høyden skal angis i meter med én desimal.

Største høyde som skal angis på skiltet blir 4,4 m.

Høyde i 3 meter midtfelt

Høyden måles på laveste punkt i et 3 meter midtfelt. Høyden regnes ut på samme måte som nevnt foran, men skal ikke skiltes.

Sentrisk kjøring med kjøretøy som har større høyde enn angitt på skiltet, kan eventuelt godkjennes av politiet i hvert enkelt tilfelle, jf. Vegtrafikkloven § 9.

Slik godkjenning er ikke nødvendig dersom spesielle trafikksikkerhetstiltak er gjennomført, f.eks. lyssignalanlegg som ak- tiveres når et kjøretøy nærmer seg tunnelen med større høyde enn skiltet viser. Slike an- legg bør være obligatorisk ved alle tunneler med 3 meter midtfelt.

Andre byggverk enn tunneler

Skiltet skal brukes ved andre byggverk enn tunneler når målt høyde er mindre enn 4,70 m. Høyden måles vinkelrett på det sted i kjø- rebanen som gir den minste høyde. Avstan- den fra kjørebanen (kantlinje) til søyler o.l.

skal være minst 1 meter.

Høyden som angis på skiltet beregnes på følgende måte:

Fra den målte høyde trekkes en sikkerhetsmargin på 0,20 m, og det avrundes deretter ned til nærmeste 0,10 m.

Eksempel

(19)

osv.

Høyden skal angis i meter med én desimal.

Største høyde som skal angis på skiltet blir 4,4 m.

Det kan være vesentlig forskjell på høy- den i de forskjellige kjørefelt i samme kjøre- retning. Kjørefeltene kan da skiltes hver for seg ved å plassere skiltet midt over hvert av de kjørefelt det gjelder.

Kjøreledninger over planoverganger

Skiltet skal brukes ved alle planoverganger med elektrifisert jernbane på offentlig veg og på privat veg åpen for alminnelig ferd- sel. På skiltet angis den målte høyde til kjø- reledningen minus en sikkerhetsmargin på 1,00 m, avrundet ned til nærmeste 0,10 m.

Etter gjeldende regler skal kjøreledningen være minst 5,50 m over kjørebanen unntatt på steder hvor spesielle byggverk tvinger led- ningen lavere ned, men normalt ikke lavere enn 4,8 m.

Ved planoverganger skal samtidig underskilt 808.33 “Høgspenning - Livsfare”

benyttes.

Forvarsling

Forvarsling av forbud vist med skilt 314 kan være nødvendig av hensyn til omkjøring for kjøretøyer som har større høyde enn tillatt.

Slik forvarsling kan gjøres på samme måte- som beskrevet for skilt 312 “Breddegrense”.

316 Lengdegrense

Størrelse:

M 1986

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog, medregnet last, med større lengde enn an- gitt.

Anvendelse:

Største tillatte kjøretøy-/vogntoglengde på offentlig veg er fastsatt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-2 og forskrifter (vedlegg) gitt med hjemmel i denne. Vedleggene inneholder bestemmelser og veglister som angir hvilke lengder som er tillatt på de enkelte riksveg-, fylkesveg- og kommunale vegstrekninger.

Skilt 316 skal bare anvendes dersom det må vedtas kortere lengde enn det som fram- går av veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger.

Lengden angis i meter, og avrundes nedover til nærmeste hele meter.

Forvarsling av forbud vist med skilt 316 kan være nødvendig av hensyn til omkjøring for kjøretøyer som har større lengde enn tillatt. Slik forvarsling kan gjøres på samme måte som beskrevet for skilt 312 “Bredde- grense”.

(20)

318 Totalvektgrense

Størrelse:

M 1980 318.1

Teksten kan variere Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

318.2 318.1 For kjøretøy

Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell total- vekt er høyere enn angitt. For vogntog gjel- der forbudet hvert enkelt kjøretøy.

318.2 For vogntog

Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktu- ell totalvekt er høyere enn angitt. Forbudet gjelder også enkelt kjøretøy hvor aktuell to- talvekt er høyere enn angitt.

Anvendelse:

Største tillatte totalvekter på offentlig veg er fastsatt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5- 2 og forskrifter (vedlegg) gitt med hjemmel i denne. Vedleggene inneholder bestemmelser og veglister som angir hvilke totalvekter som er tillatt på de enkelte riksveg-, fylkesveg- og kommunale vegstrekninger.

Skilt 318 skal bare anvendes dersom det må vedtas mindre totalvektgrense enn det som framgår av veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger.

- Skilt 318.1 anvendes når vektgrensen for vogntog skal gjelde trekkbil og henger hver for seg.

- Skilt 318.2 anvendes dersom vektgrensen skal gjelde samlet vekt av vogntog.

Vekten angis i nærmeste hele tonn.

Forvarsling av forbud vist med skilt 318 kan være nødvendig av hensyn til omkjøring for kjøretøyer som har større totalvekt enn tillatt. Slik forvarsling kan gjøres på samme måte som beskrevet for skilt 312 “Bredde- grense”.

Underskilt 808.32 “Minste kjøretøy- avstand .... m” kan brukes når det har belastningsmessig betydning for bru- konstruksjonen.

(21)

320 Aksellastgrense

Størrelse:

M 1980

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksel- last høyere enn angitt, eller aktuell boggi- last høyere enn 150 prosent av angitt aksel- last.

Anvendelse:

Største tillatte aksellast på offentlig veg er fastsatt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-2 og forskrifter (vedlegg) gitt med hjemmel i denne. Vedleggene inneholder bestemmelser og veglister som angir hvilke aksellaster som er tillatt på de enkelte riksveg-, fylkesveg- og kommunale vegstrekninger.

Skilt 320 skal bare anvendes dersom det på vegstrekninger og bruer må vedtas mindre aksellastgrense enn det som framgår av veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger.

Dersom større eller mindre boggilast enn 150 % av aksellast tillates, angis dette med skilt 322 “Boggilastgrense”.

Forvarsling av forbud vist med skilt 320 kan være nødvendig av hensyn til omkjøring for kjøretøyer som har større aksellast enn tillatt.Slik forvarsling kan skje på samme måte som beskrevet for skilt 312 “Breddegrense”.

322 Boggilastgrense

Størrelse:

M 1980

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn angitt.

Anvendelse:

Største tillatte boggilast på offentlig veg er fastsatt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-2 og forskrifter (vedlegg) gitt med hjemmel i denne. Vedleggene inneholder bestemmelser og veglister som angir hvilke boggilaster som er tillatt på de enkelte riksveg-, fylkesveg- og kommunale vegstrekninger.

Skilt 322 skal bare anvendes dersom det på vegstrekninger og bruer må vedtas mindre boggilastgrense enn det som framgår av veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger.

Ved nedsatt maksimalgrense for aksellast/boggilast brukes normalt skilt 320

“Aksellastgrense” der boggilastgrensen er 150% av aksellastgrensen. Dersom større eller mindre boggilast enn 150 % av aksellast tillates, brukes skilt 322.

Skilt 322 brukes således i kombinasjon med skilt 320 “Aksellastgrense”.

(22)

324 Stopp for angitt for- mål

Størrelse:

M 1980

Politiet/vegsjefen

Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er foretatt stans for det formål som er angitt i tekst på skiltet.

Anvendelse:

Grunnen til forbudet angis med én av føl- gende tekster:

Kontroll Avgift

Ved forvarsling brukes samme skilt og underskilt 802 “Avstand” som angir avstanden til det sted det skal stoppes, normalt 150-250 m.

326 Stopp for toll

Størrelse:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelser.

Anvendelse:

Ved forvarsling brukes samme skilt og underskilt 802 “Avstand” som angir avstanden til tollstasjonen, normalt 150-250 m.

(23)

330 Svingeforbud

Størrelse:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

330.1 til høyre 330.2 til venstre

Forbudet gjelder bare for det vegkryss eller den avkjørsel som skiltet er plassert i eller ved.

Anvendelse:

Skiltene anvendes når henholdsvis høyre- eller venstresving ikke tillates, f.eks. når kryssende veg er énvegsregulert (Figur 1.4 eksempel 1 og 2) eller når en svingbevegelse ikke er ønsket på grunn av trafikk- avviklingen eller trafikksikkerheten (Figur 1.4 eksempel 3).

Se også skilt 402 “Påbudt kjøre- retning”.

Figur 1.4 Eksempler på anvendelse av skilt 330

(24)

332 Vendingsforbud

Størrelse:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder til og med første vegkryss.

Anvendelse:

Skal vending i et vegkryss forbys, settes skilt 332 like foran krysset. Forbudet gjelder da kun krysset.

Skal en lengre vegstrekning ha vendingsforbud, skal skilt 332 settes straks etter hvert vegkryss. Forbudet oppheves etter det første vegkryss skiltet ikke er plassert.

(25)

334 Forbikjøringsforbud

Størrelse:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder til skilt 336 “Slutt på forbikjøringsforbud” eller over en strekning som angitt med underskilt.

Anvendelse:

Skiltet brukes hvor siktforholdene kan innby til forbikjøring, men hvor forholdene ellers kan gjøre forbikjøringer farlige, f.eks. ved randbebyggelse, høybrekk, kanaliserte vegkryss o.l.

Der forbudet begynner, plasseres skiltet på begge sider av kjørebanen. Baksiden av skiltet kan vise skilt 336 “Slutt på forbikjøringsforbud”. Dersom forbudet skal gjentas, f.eks. etter vegkryss, plasseres skilt 334 på høyre side av kjørebanen.

Utstrekningen av korte forbikjørings- forbud kan angis på underskilt 804 “Utstrek- ning” dersom forholdene er slik at det ikke er hensiktsmessig å plassere skilt 336 “Slutt på forbikjøringsforbud”.

(26)

336 Slutt på forbikjø- ringsforbud

Størrelse:

M 1980

Anvendelse:

Det må påses at skilt 336 plasseres på et sted hvor siktforholdene m.m. normalt ikke er til hinder for en trygg forbikjøring.

Skiltet kan plasseres på baksiden av forbudsskiltet for motsatt kjøreretning.

362 Fartsgrense

Størrelse:

M 1980 362.30

Se skiltforskriften § 26

362.40

362.50

Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km pr. time.

Forbudet gjelder i kjøreretningen på den veg skiltet er plassert til annen farts- grense er angitt ved

a) nytt skilt 362 “Fartsgrense” eller

b) skilt 366 “Fartsgrensesone” eller til der hvor ett av følgende skilt er satt opp:

c) skilt 364 “Slutt på særskilt fartsgrense”

d) skilt 544 “Tettbygd strøk”

e) skilt 546 “Slutt på tettbygd strøk”

f) skilt 540 “Gatetun”

(27)

Anvendelse:

Høyere fartsgrenser enn de generelt fast- satte fartsgrenser på 50 og 80 km/t

Skiltforskriften § 26 gir adgang til at det kan fastsettes høyere fartsgrenser enn de generelt fastsatte fartsgrenser på 50 og 80 km/t.

Høyere fartsgrense enn 80 km/t kan fastsettes på motorveger av klasse A eller B og andre veger som i praksis har samme stan- dard.

I tettbygde strøk kan det på enkelte større gjennomfartsårer, der langsgående og kryssende gang-/sykkeltrafikk er sikret spesielt, være ønskelig med høyere fartsgrense enn 50 km/t. Slike fartsgrenser vurderes spesielt av Vegdirektoratet.

Fartsgrense over 80 km/t skal oppheves med skilt 362 som viser 80 km/t. Fartsgrense over 50 km/t skal i tettbygd strøk oppheves med skilt 362 som viser 50 km/t.

Lavere fartsgrenser enn den generelt fast- satte fartsgrense på 80 km/t

Ved fastsettelse av lavere, særskilte fartsgrenser utenfor tettbygd strøk brukes inntil videre rettledningen for fastsettelse av fartsgrenser gitt ved B-rundskriv 41/79 Plan, og rundskriv nr. 80/80 Plan.

Ved endring av fartsgrensen (opp eller ned) skal skilt 362 plasseres på begge sider av kjørebanen.

For opphevelse av særskilte fartsgrenser, lavere enn den generelle fartsgrensen vises til figur 13.4 under skilt 364 “Slutt på særskilt fartsgrense”.

Fartsgrense 50 km/t, 60 km/t og 70 km/

t bør gjentas ofte og minst for hver 500 m veg. I tillegg skal fartsgrensen gjentas etter vegkryss, slik at det alltid vil være et fartsgrenseskilt synlig innen 100 m avstand når det svinges inn på vegen. Gjennom byer

362.60

362.70

362.80

362.90

(28)

og andre sentrumsområder hvor det ikke kan herske tvil om at man er i tettbygd strøk, kan gjentakelsen av fartsgrense 50 km/t sløyfes.

Se også skilt 544 “Tettbygd strøk”.

Fartsgrenser fastsettes til nærmeste hele 10 km/t og settes ned i sprang på maks.

20 km/t. Når forskjellen mellom fartsgren- sene i to områder er 30 km/t eller 50 km/t, tas først et sprang på 10 km/t. Ved overgang fra et område med 80 km/t til et område med 50 km/t, skal f.eks. fartsgrensen først foran- dres til 70 km/t og deretter til 50 km/t.

Nedtrappingssoner sløyfes der hvor farts- nivået på forhånd ikke er høyere enn 20 km/t over den særskilte fartsgrense som skal innføres. Avstanden mellom skiltene skal være ca. 150 m ved slik avdempet overgang mellom områder med store forskjeller i fartsgrenser.

Fartsgrenser kan tidsbegrenses med skilt 806 “Tid” eller ved bruk av variable fartsgrenseskilt.

Lavere fartsgrenser enn den generelt fast- satte fartsgrense på 50 km/t

Ved vurdering av innføring av lavere fartsgrenser i tettbebyggelse, og da spesielt bo- ligområder, er det en forutsetning at en har kjennskap til fartsnivået på de aktuelle vegstrekninger. Dersom dette fartsnivå tilsier at det bør skiltes med lavere fartsgrense bør skilting med 30 km/t i størst mulig grad anvendes. Erfaringer hittil med bruk av 30 km/

t skilt alene viser at ønsket om fartsreduksjon vanligvis bare kan oppnås ved bruk av sup- plerende fartsdempende tiltak. Se også skilt 366 “Fartsgrensesone”.

Ved endring av fartsgrensen skal skilt 362 plasseres på begge sider av kjørebanen.

For opphevelse av særskilte fartsgrenser lavere enn den generelt fastsatte fartsgrense, se skilt 364 “Slutt på særskilt fartsgrense”.

Fartsgrenser kan tidsbegrenses ved skilt 806 “Tid” eller ved bruk av variable fartsgrenseskilt .

Størrelse:

På motorveger skal skilt 362 være i størrelse SS. På andre veger skal skiltet normalt være i størrelse MS der ny fartsgrense skal angis og i størrelse LS der fartsgrensen gjentas.

(29)

3 6 4 Slutt på særskilt fartsgrense

Størrelse:

M 1980

Vedtaksmyndighet:

Se skiltforskriften § 26

Anvendelse:

Skiltet brukes for å oppheve en fartsgrense som er lavere enn den generelle.

Skilt 364 brukes ikke for å oppheve en særskilt fartsgrense som er høyere enn den generelle fartsgrense. Figur 13.4 viser hvilke skilt som anvendes for å oppheve en fartsgrense i og utenfor tettbygd strøk.

Figur 1.7 Opphevelse av fartsgrenseskilting

3 6 6 Fartsgrensesone

Størrelse:

MS 60 x 80 cm Utforming:

Se teksten Skiltmyndighet:

Vegsjefen/kommunen*

*)Hvor sonen inneholder veger med forskjel- lig status, se skiltforskriften § 26 nr. 2.

Skiltet angir grense for sone (område) hvor det gjelder forbud mot kjøring med større fart enn angitt antall km pr . time.

Forbudet gjelder til det blir opphevet ved oppsatt skilt 368 “Slutt på fartsgrensesone”, skilt 546 “Slutt på tettbygd strøk” eller skilt 540 “Gatetun”. Innenfor sonen kan fysiske fartsdempende anordninger være plassert på kjørebanen. Disse er vanligvis ikke særskilt merket eller varslet.

Anvendelse:

Skilt 366 skal inntil videre bare brukes til å fastsette fartsgrenser på 30 km/t i boligom- råder. Eventuell annen bruk av soneskiltet skal godkjennes av Vegdirektoratet.

Eksempel på anvendelse av skiltet i et boligområde er vist i figur 1.8

(30)

Figur 1.8 Eksempel på anvendelse av skilt 366 og 368

Vegene i sonen skal i det vesentlige bare ha som funksjon å betjene trafikk som har start eller mål i sonen.

Sonen (området) må avgrenses slik at lange kjørestrekninger innenfor sonen unn- gås. Ingen bolig innenfor sonen bør ha lengre kjøreavstand enn 800 m langs den mest hensiktsmessige veg ut av sonen.

For å oppnå den ønskede fartsreduksjon bør skilt 366 suppleres med fysiske fartsdempende tiltak dersom:

1. Rettstrekninger i området er lengre enn 150 m (som rettstrekning regnes også kur- ver slakere enn R = 100 m), eller

2. Området er belastet med

gjennomgangstrafikk, eller

3. Fartsnivået på forhånd er større enn 10 km/t over ønsket fartsgrense. Med fartsnivå menes her den fart som 85 % av trafikantene ikke overskrider.

Skilt 366 settes opp på høyre side av vegen ved innkjøring til fartsgrensesonen. Dersom bredden av kjørebanen og eventuelle fortau til sammen er over 6,0 m, eller skiltet på høyre side er vanskelig å se for svingende trafikk, skal skilt også settes opp på venstre side av vegen.

Fartsgrensesone oppheves av skilt 368

“Slutt på fartsgrensesone”, skilt 546 “Slutt på tettbygd strøk” eller skilt 540 “Gatetun”.

Utforming:

Skilt 366 skal ha bredde 600 mm og høyde 800 mm. Skiltet utformes for øvrig som vist i figur 1.9

Figur 1.9 Størrelse og utforming av skilt 366. Mål i mm.

(31)

Figur 1.10 Utforming av skilt 368. Mål i mm.

368 Slutt

på fartsgrensesone

Størrelse:

MS 60 x 80 cm Utforming:

Se teksten

Vedtaksmyndighet:

Vegsjefen/kommunen

Anvendelse:

Skilt 368 brukes for å oppheve fartsgrense skiltet med skilt 366 “Fartsgrensesone”.

Skiltet settes opp på høyre side av vegen, vanligvis på baksiden av skilt 366

“Fartsgrensesone”. På smale veger hvor skilt 366 er oppsatt bare på høyre side, kan skilt 368 plasseres på venstre side alene dersom det settes opp på baksiden av skilt 366, og ellers er godt nok synlig for trafikantene.

Dersom slutt på fartsgrensesone faller sammen med slutt på område skiltet som tettbygd strøk med skilt 544 “Tettbygd strøk”, oppsettes bare skilt 546 “Slutt på tettbygd strøk”.

Fartsgrensesone oppheves også av skilt 540 “Gatetun”.

Utforming:

Skilt 368 skal ha bredde 600 mm og høyde 800 mm. Skiltet utformes som skilt 366 (se figur 1.9) med tekst “Sone” og fartsgrenseskilt i grå farge, sort bord og sorte skråstreker, se figur 1.10

(32)

370 Stans forbudt

Størrelse:

Som skilt 372 + skråstrek, normalt tosidig

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av vegen hvor skiltet er satt opp.

Skiltet gjelder i kjøreretningen fra der det er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, eller fram til nytt skilt 370 “Stans forbudt”, 372

“Parkering forbudt”, 376 “Parkeringssone”, 552 “Parkering” eller til parkometerplass.

På veg med envegskjøring kan skiltet være satt opp på venstre side alene.

Anvendelse:

Skilt 370 skal bare benyttes når hensynet til trafikksikkerhet eller trafikkavvikling gjør det nødvendig å forby stans. Ingen kjøretøy- gruppe eller trafikantgruppe kan unntas fra reguleringen.

Unntatt fra denne regel er etablering av lasteplasser i spesielle tilfeller - se under skilt 372 “Parkering forbudt”.

Forbudets utstrekning langs vegen opphører ved første vegkryss (også T-kryss fra venstre), ved annet trafikkskilt som regule- rer parkering (skiltene 372, 376 og 552), eller ved parkometer.

Dersom forbudet skal opphøre mellom vegkryss, og ikke avløses av annen parkeringsregulering angitt med skilt eller parkometer, skal opphøret angis med skilt

370 og underskilt 828.2 “Utstrekning av stans- og parkeringsregulering, gjelder mot kjøreretningen”. Skilt 828.2 plasseres under eventuelle andre underskilt.

Skilt 370 skal være tosidig, unntatt når det står sammen med underskilt 828.2 for å markere opphør av en strekning med forbud mot stans.

Figur 1.11 illustrerer opphør av forbud.

Når stans forbudt skal gjelde over lengre strekninger, må skilt 370 gjentas etter hvert vegkryss. Om nødvendig gjentas skiltet også mellom kryssene, slik at en fra ethvert punkt på forbudsstrekningen kan se et skilt som står nærmere enn 75 m, sett med eller mot kjøreretningen. For lengre strekninger betyr dette at skiltene plasseres med høyst 150 m avstand.

På plasser og lignende områder hvor kjøreretningen ikke er klart definert, eller det av andre grunner kan oppstå tvil om hvor forbudet gjelder, kan underskilt 828.1 “Ut- strekning av stans- og parkeringsregulering, gjelder i begge kjøreretninger” brukes.

Når stans forbudt skal gjelde for klart avgrensede plasser, kan dette angis på

(33)

underskilt med tekst, for eksempel “Gjelder torget” eller “Gjelder snuplassen”.

Gyldighetstiden for skilt 370 kan begrenses. Tidsrommet for gyldighet angis da på underskilt 806 “Tid”, i hele timer fra 00 til 24.

Hvis samme sted i enkelte tidsrom skal ha forbud mot stans, og i andre tidsrom parkeringforbud, skal skilt 370 brukes som hovedskilt. Gyldighetstiden for skilt 370 angis på underskilt 806 “Tid”. Under dette settes underskilt 834 “Kombinert regulering”

med skilt 372 i miniatyr og tidsrommet for gyldigheten av parkeringsforbudet.

Underskiltene 806 og 834 kan settes på én plate, og skal da være adskilt med en dob- bel linje.

Eksempler på underskilt til skilt 370 er vist i figur 1.12.

Stans forbudt i visse tidsrom

Stans forbudt i visse tidsrom,og parkeringsforbud i visse tidsrom

Figur 1.12 Eksempler på underskilt til skilt 370

Reguleringer med reservert parkering, tids- begrenset parkering, eller avgiftsparkering i de tidsrom stans forbudt ikke gjelder, bør ikke forekomme.

Hvis en slik regulering unntaksvis må etableres, skal den angis på underskilt 834

“Kombinert regulering” med skilt 552 i mi-

niatyr - se skilt 834. Behovet for slike reguleringer må imidlertid vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til trafikantenes forståelse og etterlevelse av skiltingen er det meget viktig å unngå kompliserte reguleringer.

Det må i alle tilfeller ikke etableres mer enn én avvikende regulering (parkering forbudt eller én type begrenset parkering) på underskilt til skilt 370.

(34)

372 Parkering forbudt

Størrelse:

M 1980,

normalt tosidig Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Skiltet angir forbud mot parkering på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder i kjøreretningen fra der det er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, eller fram til nytt skilt 372 “Parkering forbudt”, 370

“Stans forbudt”, 376 “Parkeringssone”, 552

“Parkering” eller til parkometerplass.

På veg med envegskjøring kan skiltet være satt opp på venstre side alene.

Anvendelse:

Skilt 372 anvendes når parkering, etter trafikkreglenes definisjon av parkering, skal være forbudt.

Forbudets utstrekning langs vegen opphører ved første vegkryss (også T-kryss fra venstre), ved annet trafikkskilt som regule- rer stans eller parkering (skiltene 370, 376 og 552), eller ved parkometer.

Dersom forbudet skal opphøre mellom vegkryss, og ikke avløses av annen parkeringsregulering angitt med skilt eller parkometer, skal opphøret angis med skilt 372 og underskilt 828.2 “Utstrekning av stans- og parkeringsregulering, gjelder mot kjøreretningen”. Skilt 828.2 plasseres under

eventuelle andre underskilt.

Skilt 372 skal være tosidig, unntatt når det står sammen med underskilt 828.2 for å markere opphør av en strekning med forbud.

Figur 1.13 illustrerer opphør av forbud.

Figur 1.13 Eksempler på opphør av parkeringsforbud

Når parkering forbudt skal gjelde over lengre strekninger, må skilt 372 gjentas etter hvert vegkryss. Om nødvendig gjentas skiltet også mellom kryssene, slik at en fra ethvert punkt på forbudsstrekningen kan se et skilt som står nærmere enn 75 m, sett med eller mot kjøreretningen. For lengre strekninger betyr dette at skiltene plasseres med høyst 150 m avstand.

På plasser og lignende områder hvor kjøreretningen ikke er klart definert, eller det av andre grunner kan oppstå tvil om hvor forbudet gjelder, kan underskilt 828.1 “Ut- strekning av stans- og parkeringsregulering, gjelder i begge kjøreretninger” brukes.

Når parkeringsforbud skal gjelde for klart avgrensede plasser, kan dette angis på underskilt med tekst, for eksempel “Gjelder torget” eller “Gjelder snuplassen”.

Gyldighetstiden for skilt 372 kan begrenses. Tidsrommet for gyldighet angis da på underskilt 806 “Tid”, i hele timer fra 00 til 24.

(35)

Andre parkeringsreguleringer

Skilt 372 skal ikke ha underskilt som gir begrenset parkeringsadgang i hovedskiltets gyldighetstid, for eksempel unntak for visse trafikant- eller kjøretøygrupper, eller korttidsparkering. For slike reguleringer skal skilt 552 brukes som hovedskilt.

Dersom parkeringsforbudet bare gjelder i deler av døgnet, bør det ikke gjelde andre parkeringsreguleringer i de øvrige tidsrom.

Unntaksvis kan begrenset parkering i andre tidsrom enn parkeringsforbudets gyldighetstid angis på underskilt - se skilt 834

“Kombinert regulering”. Behovet for slike reguleringer må imidlertid vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til trafikantenes forståelse og etterlevelse av skiltingen er det meget viktig å unngå kompliserte reguleringer.

Av- og pålessing, lasteplasser

Hensyn til av- og pålessing skal som en ho- vedregel ivaretas ved regulering med skilt 372 “Parkering forbudt”, jf. trafikkreglene

§ 1 nr. 1 k.

Når det er ønskelig å prioritere vare- og lastebiler, kan skilt 522 “Parkering” med underskilt 807.2 “Symbol - Varebil, lastebil og trekkbil” anvendes, eventuelt med begrenset parkeringstid. Denne reguleringen gir imidlertid ingen reservering for av- og på- lessing.

Dersom det er nødvendig å reservere plasser for av- og pålessing av vare- og lastebiler, kan skilt 370 anvendes med underskilt som vist i figur 1.14.

Figur 1.14 Eksempel på skilting for reservert av- og pålessing

Slik regulering skal bare tas i bruk når det har vist seg at regulering med skilt 372 eller skilt 552/807.2 ikke er tilstrekkelig til å iva- reta behovet for av- og pålessing på vedkommende gatestrekning. Videre gjelder føl- gende begrensninger:

− Reguleringen må bare iverksettes på gatestrekninger i de mest sentrale de ler av byer.

− Reguleringen skal brukes i så lite om fang som mulig, og slik at reguleringen aldri overstiger halvparten av gate strekningen i det enkelte kvartal.

(36)

376 Parkeringssone

Størrelse:

se teksten Utforming:

se teksten

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen 376.1

376.2

Skiltet angir grense for sone (område) hvor det gjelder særlige bestemmelser om parke- ring eller stans av kjøretøyer. De særlige be- stemmelser som gjelder fremgår av symbo- ler og tekst på skiltet. Det kan nyttes symbol for skilt 372 “Parkering forbudt”, 370 “Stans forbudt” eller 552 “Parkering”, samt tekst og symbol som er tillatt som underskilt til disse.

Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 “Slutt på parkeringssone”.

For bestemte vegstrekninger innenfor sonen kan det være fastsatt avvikende be- stemmelser om parkering eller stans ved opp- satte skilt eller parkometre. For disse veg- strekninger gjelder ikke soneskiltets bestem- melser.

Anvendelse:

Skilt 376 kan anvendes for å forenkle parkeringsskiltingen i et område. Sone- skilting stiller imidlertid svært store krav til trafikantenes oppfattelsesevne, hukom-

melse og orienteringssans. Følgende betin- gelser skal derfor være oppfylt før soneskilt anvendes:

1. Sonereguleringen skal være meget enkel. Gyldighetstiden for reguleringen kan være begrenset, men det tillates da ikke andre reguleringer i øvrige tidsrom.

2. Enkelte strekninger innen sonen kan ha reguleringer som avviker fra sonereguleringen, men omfanget av slike strekninger må ikke overstige 25% av alle vegstrekningene i sonen.

3. Sonen må ha en rimelig størrelse, og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte. Tilgrensende soner med ulik regulering bør adskilles med veg eller gate som ikke inn- går i sonene.

4. Dersom parkeringssone og fartsgrensesone (skilt 366) etableres i samme område, skal sonegrensene være sammenfallende.

Sone som er fullstendig omsluttet av annen sone, eller soner som delvis overlapper hver- andre, tillates ikke.

Skilt 376.1 anvendes når hovedreguleringen i sonen (for minst 75 % av vegstrekningene) innebærer at parkering tillates med de vilkår soneskiltet angir.

Skilt 376.2 anvendes når hovedreguleringen i sonen (for minst 75 % av vegstrekningene) er parkering forbudt.

Ved innføring av boligsoneparkering med hjemmel i § 7 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, kan skilt 376 ha tekst «med p-kort eller ved parkometer», alternativt «med p-kort eller mot avgift (automat». Sonenummer,f.eks.

«Sone 02»,kan angis dersom det er nød- vendig å skille mellom flere soner.

Parkometerplasser innenfor boligsone angis med miniatyrskilt på hver parkometer- stolpe, med angivelse av i hvilket tidsrom avgift må betales og eventuelt lengste tillatte parkeringstid.

(37)

Skilt 376 settes opp på høyre side av vegen ved innkjøring til parkeringssonen. Der- som bredden av kjørebanen og eventuelle fortau til sammen er over 6,0 m, eller skiltet på høyre side av vegen er vanskelig å se for svingende trafikk, skal skilt også settes opp på venstre side av vegen.

Ved sammenfallende grense for parkeringssone og fartsgrensesone plasseres soneskiltene sammen, med skilt 366

“Fartsgrensesone” øverst.

Parkeringssone oppheves med skilt 368

“Slutt på parkeringssone”.

Utforming:

Skilt 376 skal ha bredde lik 600 mm og normalt høyde lik 800 mm. Tekst og symboler skal ha høyder og plassering som vist i ek- semplene på figur 1.15. Ved behov for mer enn to tekstlinjer under hovedskiltsymbolet, må skilthøyden økes tilsvarende. Dersom skilt 376.2 ikke har tidsangivelser (ingen be- grensning av gyldighetstiden), skal skilt- symbolet ha diameter 450 mm, se figur 1.15

Figur 1.15 Eksempler på utforming av skilt 376. Mål i mm.

(38)

378 Slutt på parkerings- sone

Størrelse:

Se teksten Utforming:

Se teksten

Vedtaksmyndighet: 378.1 Politiet/vegsjefen

378.2

Skiltet angir hvor skilt 376 “Parkeringssone”

slutter å gjelde. Symbolet tilsvarer symbolet ved innkjøringen til sonen.

Anvendelse:

Skilt 378 skal anvendes for å oppheve parkeringssone. Slik sone oppheves ikke av andre parkeringsregulerende skilt.

Skilt 378 settes opp på høyre side av vegen, vanligvis på baksiden av skilt 376

“Parkeringssone”. På smale veger hvor skilt 376 er oppsatt bare på høyre side, kan skilt 378 plasseres på venstre side alene dersom det settes opp på baksiden av skilt 376, og ellers er godt nok synlig for trafikantene.

Utforming:

Skilt 378 skal ha bredde lik 600 mm, og samme høyde og hovedskiltsymbol som det skilt 376 det opphever, men uten angivelse av eventuelle gyldighetstider eller andre be-

grensninger av hovedreguleringen. For øv- rig utformes skiltet i samsvar med figur 1.16 Bord og skråstreker er sorte, teksten “Sone”

og skiltsymbolene har grå farge.

Figur 1.16 Størrelse og utforming av skilt 378. Mål i mm.

800

600

(39)

(40)

3-2. Påbudsskilt

3-2.0 GENERELT

Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.

Påbudsskilt kan ha underskilt for å klargjøre påbudsskiltets betydning. Underskilt kan dessuten nyttes for å utfylle, begrense eller gjøre unntak fra påbudet.

Påbudsskilt er sirkelformede og har blå bunn med hvit bord og hvitt symbol. Påbuds- skiltene anvendes i tre størrelser som angitt i figur 2.1. Skilt 404 «Påbudt kjørefelt» kan også anvendes i understørrelse (US) og overstørrelse (OS).

Figur 2.1 Dimensjoner for påbudsskilt

3-2.2 PLASSERING

Påbudsskilt plasseres som angitt for det enkelte skilt.

3-2.3 DE ENKELTE PÅBUDSSKILT

Under hvert skilt er størrelse, utforming (skilt- mønster), vedtaksmyndighet og anvendelsesbetingelser beskrevet. Der skilt skal settes opp sammen med andre skilt, blir dette nevnt og detaljerte bestemmelser for disse finnes under det aktuelle nummer.

(41)

402 Påbudt kjøreret- ning

Størrelse:

M 1969 402.1

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

402.2

Skiltet angir at fører skal forlate vegkrysset i den retning som er angitt på skiltet.

Anvendelse:

Skiltene 402.1 og 402.2 anvendes i og de øvrige skilt 402 anvendes foran vegkryss eller avkjørsler.

Skilt 402.1 eller 402.2 anvendes i vegkryss der man ønsker å lede trafikken i én bestemt retning uten at vegen er envegsregulert. Er vegen envegsregulert, benyttes skilt 526 “Envegskjøring”.

Skilt 402.4, -5 og -8 kan benyttes alene foran vegkryss der kjørebanen er delt inn i et kjørefelt i hver retning og hvor inn- kjøringsforbud eller fysisk hindring ikke til- later annen kjøring (figur 2.2, eksempel 1 og 3).

Skilt 402.3, -4, -5, -6 og -7 kan benyttes i kombinasjon foran vegkryss der tilkjørings- vegen er delt inn i flere kjørefelt i samme

403.3 402.6

402.4 402.7

402.5 402.8

kjøreretning og hvor det er nødvendig å inn- føre påbud for det enkelte kjørefelts videre føring enten dette skyldes vegens fysiske utforming, innkjøringsforbud på sidevegene eller rene trafikksikkerhetsmessige eller avviklingsmessige hensyn (figur 2.2, eksempel 4).

I alle andre tilfeller der det er forbudt å svinge inn i sidevegen benyttes skilt 330

“Svingeforbud” (figur 2.2, eksempel 2 og 4).

Gjelder ikke påbudet trafikk med buss eller taxi, skal dette angis på underskilt 808.40 “Gjelder ikke buss” eller 808.42 “Gjel- der ikke buss og taxi”.

(42)

EKSEMPLER

Eksempel 4

(43)

404 Påbudt kjørefelt

Størrelse:

US 40 cm LS 60 cm MS 80 cm SS 100 cm OS se teksten

404.1 Utforming:

M 1969

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

404.2

Skiltet angir at fører skal passere skiltet på den side som pilen peker mot.

Skiltet er plassert slik forholdene på ste- det tilsier.

Anvendelse:

Skilt 404 anvendes hovedsakelig på trafikk- øyer, trafikkdelere og midtdelere hvor kjø- rende trafikk bare skal passere på én side.

Ved vegarbeid kan skiltet anvendes på sperrevogner, sperrepaneler o.l., se Håndbok 051 ARBEIDSVARSLING.

Skilt 404.1 “Påbudt kjørefelt, høyre”

må ikke brukes hvor det er motgående trafikk på kjørebanen til høyre for skiltet. Der- som markering er nødvendig i slike tilfeller, brukes skilt 906V “Hindermarkering på venstre side”.

Skilt 404.2 “Påbudt kjørefelt, venstre”

er ikke nødvendig hvor vegutforming eller kantmarkering gjør det klart at trafikkøy eller trafikkdeler skal passeres på venstre side.

Dersom påbud med skilt 404 ikke skal

gjelde for buss eller taxi, angis dette ved underskilt 808.40 “Gjelder ikke buss” eller 808.42 “Gjelder ikke buss og taxi”.

Markering av midtdelere

Fysisk midtdeler som starter på fri vegstrekning skal skiltes med skilt 404.1 og skilt 906V.

Hindermarkeringen plasseres under skilt 404.1, og skal normalt være i bred utførelse.

Størrelsen på skilt 404.1 og høyden over kjø- rebanen tilpasses forholdene på stedet (farts- nivå, geometri, siktforhold), slik at midtdele- ren blir tilstrekkelig godt markert.

På midtdeler som starter i eller nær vegkryss kan det være nødvendig å redusere skiltstørrelsen av hensyn til siktforholdene i krysset, jf. retningslinjene for markering av trafikkøyer.

Markering av trafikkøyer

Fysiske trafikkøyer som skiller mellom kjøre- retninger må markeres godt, slik at de ikke blir påkjørt og slik at kjørende trafikk passe- rer på riktig side. Samtidig må skiltingen ikke ha en slik størrelse og plassering at den hindrer den frie sikt for kjørende og gående trafikk.

Ytre øyspisser (mot ankommende tra- fikk) skal markeres med skilt 404.1 og skilt 906V “Hindermarkering”. Skiltene plasseres sammen, med 404.1 øverst. Skilt 404.1 skal normalt ha størrelse LS eller MS, avhengig av fartsnivå og siktforhold. Skilt 906V skal normalt ha størrelse 250 x 1000 mm på øy i primærveg, og 150 x 1000 mm på øy i sekundærveg. Bredde 150 mm kan også anvendes i primærveg dersom bred markering er sikthindrende, f.eks. på øyspiss nær gangfelt.

I tettbygd strøk og på andre veger med

(44)

fartsnivå 50 km/t eller lavere kan skiltenes størrelse vanligvis reduseres til US (400 mm) for skilt 404.1 og 150 x 500 mm (halv høyde) for skilt 906V.

Indre øyspisser i vegkryss (øyspisser som vender inn mot krysset) markeres med skilt 404.1 i størrelse US (400 mm). Ved behov for kraftigere markering suppleres skilt 404.1 med skilt 906V “Hindermarkering” i størrelse 150 x 500 mm (halv høyde), plassert under skilt 404.1. I rundkjøringer er det som regel ikke nødvendig å markere indre øyspisser.

Skiltene skal oppsettes slik at høyden fra kjørebanen til underkant av skilt 404.1 ikke er mindre enn 1,2 m. På indre øyspisser skal overkanten av skilt 404.1 ikke være høy- ere over kjørebanen enn 2,0 m.

Bruk av skilt 404 i overstørrelse (OS)

Skilt 404 i størrelse OS anvendes på sperre- vogn o.l. i forbindelse med vegarbeid. Overs- tørrelse kan også anvendes i andre tilfeller hvor ulykkeserfaring eller observerte feil- kjøringer viser behov for særlig kraftig markering. Størrelsen avpasses etter forholdene, opp til 2000 mm diameter. Det må nøye påses at skilt i overstørrelse ikke hindrer den frie sikt for kjørende og gående trafikk.

(45)

406 Påbudt rundkjøring

Størrelse:

M 1969

Vedtaksmyndighet:

Politiet/vegsjefen

Skiltet er plassert umiddelbart foran rund- kjøring, i overensstemmelse med § 2.

Anvendelse

Foran rundkjøring hvor innkjørende kjøre- tøyer er pålagt å vike for kjøretøyer som be- finner seg i rundkjøringen, skal skiltet brukes under og på samme stolpe som skilt 202

“Vikeplikt”.

På forkjørsveg skal rundkjøring forvarsles med skiltkombinasjonen 202/406 og underskilt 802 “Avstand”. Slik forvarsling kan også benyttes på andre veger når rund- kjøringen eller vikeplikten kommer uventet på trafikantene. Forvarsling med 202/406 kan imidlertid sløyfes dersom orienterings- tavle med symbol for rundkjøring (720.3) er satt opp.

(46)

3-3. Opplysningsskilt

3-3.0 GENERELT

Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet er angitt for de enkelte skilt.

Opplysningsskilt har kvadratisk eller rektan- gulær form, og vanligvis blå bunn, hvit bord og hvitt symbol eller hvit tekst. Skiltene har varierende størrelse og bordbredde som angitt for hvert enkelt skilt. Skiltborden skal avrundes med radius lik bordbredden for indre bordkant og radius lik to ganger bordbredde for ytre bordkant.

3-3.2 PLASSERING

Skiltene skal vanligvis plasseres ved høyre side av vegen. Dersom reguleringen kun gjelder ett kjørefelt, plasseres skiltet over dette.

På veg med adskilte kjørebaner eller på veger med envegstrafikk, kan opplysningsskilt også være plassert på venstre side.

Opplysningsskilt som gjelder for gå- ende og syklende, plasseres slik forholdene tilsier.

Dersom ikke annet er angitt på underskilt, gjelder skiltene fra det sted de er plassert og videre i kjøreretningen på samme veg. Hvor langt reguleringen gjelder i kjøre- retningen, er angitt for hvert enkelt skilt.

3-3.3 DE ENKELTE OPPLYSNINGSSKILT For hvert skilt er størrelse, utforming (skilt- mønster), skilt- eller vedtaksmyndighet og anvendelsesbetingelser beskrevet. Der disse skilt skal settes opp sammen med andre skilt, blir dette nevnt og detaljerte bestemmelser for disse finnes under det aktuelle nummer.

(47)

502 Motorveg

Størrelse:

72 x 100 cm Utforming:

M 1969

Bordbredde: 502.1

16 mm

502.2 Vedtaksmyndighet:

Vegdirektoratet

Delegert til vegsjefene ved rundskriv nr. 26/

82 Plan av 15. mars 1982.

502.1 Motorveg klasse A 502.2 Motorveg klasse B

Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmel- ser om motorveg gjelder fra der skiltet er satt opp og til skilt 504 “Slutt på motorveg”.

Skiltene 502.1 og 502.2 angir forskjel- lig vegstandard.

Anvendelse:

Motorveg kan etableres på vegstrekninger som oppfyller skiltforskriftens krav for anvendelse av skilt 502, og som for øvrig er bygget i samsvar med de tekniske krav som er stillet til vegtype motorveg i vegnormalene (Hånd- bok - 017 VEG- OG GATEUTFORMING).

Det forutsettes en minste sammen- hengende vegstrekning på 5 km. Videre skal det være etablert et parallellvegsystem som kan avvikle den trafikk som ikke lovlig kan benytte motorvegen. Nødvendig vegvisning for disse trafikantgrupper skal gjennomfø- res. Det skal særlig tas hensyn til framkommeligheten for gående og syklende når motorvegsystemer etableres.

Skilt 502 skal settes opp der motorveg begynner og der veger eller ramper som leder til motorveg tar av fra det øvrige vegnett. Der ramper som bare leder trafikk fra motorvegen munner ut på det øvrige vegnett, skal skiltene 302 “Innkjøring forbudt”

og 306.8 “Forbudt for gående og syklende”

settes opp.

Ved motorvegens begynnelse og på tofeltsramper som leder til motorveg skal skilt 502 plasseres på begge sider av kjøre- banen. Ellers oppsettes skiltet på høyre eller begge sider av kjørebanen. Hvis til- kjøringsveg eller rampe har toveis trafikk, skal skilt 148 “Møtende trafikk” settes opp sammen med skilt 502.

Skilt 502.2 skal vises sammen med skilt 148 “Møtende trafikk” når det står på en motorveg klasse B med møtende trafikk, se skilt 148.

Skilt 502 skal ikke suppleres med forbudsskilt for de enkelte kategorier av trafikk som ifølge trafikkreglene er forbudt på motorveg. Underskilt 808.50 “Forbudt for gående og syklende” kan brukes.

(48)

504 Slutt på motorveg

Størrelse:

72 x 100 cm Utforming:

M 1969 Bordbredde:

16 mm 504.1

Vedtaksmyndighet:

Vegdirektoratet 504.2

Delegert til vegsjefene ved rundskriv nr. 26/

82 Plan av 15. mars 1982.

504.1 Slutt på motorveg klasse A 504.2 Slutt på motorveg klasse B

Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmel- ser om motorveg slutter å gjelde.

Anvendelse:

Ved selve motorvegens slutt skal skiltet settes på begge sider av kjørebanen, og avslut- ningen skal også forvarsles med to skilt med underskilt som angir avstanden til avslutnin- gen, f.eks. 500 m.

Skilt 504 skal også settes opp ved av- slutning av veger eller ramper som fører trafikk fra motorveg og ut på det øvrige vegnett. Skiltet kan da plasseres bare på høyre side av vegen, og forvarsling er vanligvis unødvendig.

Skilt 504 anvendes ikke ved overgang

fra én motorvegstandard til en annen. Ved overgang fra motorveg klasse A til motorveg klasse B med møtende trafikk, skal skilt 502.2 suppleres med skilt 148 “Møtende trafikk”.