Kal WÜlf.rt -- 7'

HD 612

A RBE! DSFO RS KN INGSfNST/TUTTENE

BlB LJOT r;,ET Gyd~J3 vei 3

PostbDk:i 8149 Oslo Dep. Oslo i

S.IKRIN.GS.T.ILTAK VED. KJ.EMISK BE.T.IN.GEDE SKAER

-- 7'

ii ~

Kal WÜlf.rt

1970

ReviderL: oktober 19&0

Til vurdering av forholdene på norske arbeidsplasser benyttes fra 1978 listen over "Administrati.ve normer for forurensninger i arbeidsatiosfæren" - Bestilling~mr. 361 - 1980. Disse normer er i mange tilfeller identiske med de amerikanske yrkes-

hygieniske grenseverdier - TLV. Til

orientering hitsettes

"FORORD" fra nevnte liste - utgavE; 1980.

.'ORORD

Arbeidlltilsynei har siden 19S0-tallcl h(\\cdsakelig ~enn!ei de ~ ik.esh)'gieniske grenseverdier,

,American Coiili:rence of Go\'ernment311niuMriallin~lenistS IACGIHI har foreslått i publika- sjonen (( Threshold limit Values for Chemical Substan\.'es and Ph)"sical Agents in the Work.

roorn Environinenli). Verdiene har vær! bcn\1lc:t som \'~i1edning \ ed \'urdering a\' mulig helse.

risiko forbundet med bruk av k.iemiske stofrer~Fram iil 19Hii.i utga Yrkeshygienisk instituii en ()\ersaii og bearbeidet utgave av Iista fra ACGIH på norsk. De senesæ år har det ikke vært

utgilt nom slik liste. .

Med ulbyUingen a\' Arbeidstilsynet har dei euerh,'en bydd på økende praktiske problemer al del ikke har \'ært noen ajourført liste: på norsk o\'er h,'i1ke \'erdier for luftbårne forurens- ninger Arbeidstilsynet leiger iil grunn fúr !.lIe vurderinger, Behovei for ei liste på norsk må også ses i sammenheng med den generelt økende interesse for ;¡rbeidsmiljøspønimål som har fulgt med "gjennomføringen a\' arbeidsmiIJ"lo\'en,

Arbeidstilsynets adininistraiive normer for forurensninger i arbeidsatmoslære er utarbeidet med grunnlag j 1978-utgaven av den danske grense\'erdilsta: clH)'iejniske Grænseviirdiern.

utgiu av det danske arbejd~tilsyn. For ei fåtall Moffèr har man \'algi å benyue andre verdier enn de som er føri opp i den danske lista, Grunnen iil dette er bl.a, at disse normene har vært brukt i Norge i lengre iid. De storrene det gjelder er: asbest, kvansholdig sto\'. sveisere)'k (uspesifiserd. . ekstraksjonsbensin og, White spirit.

Usta inneh\.ilder cá. SOO kjemiske Stoffer, Disse utg,ii:r bare en del av det store antall stoffer som brukes i ~'rkesmessis sammenheng ida;:, De Morfene som det ikke er an¡itt administrative normer for kan Iike\'el ikke anses for å \'ære ufarlige,

lista vil bli revidert i løpei av 1979,

Oslo, august 1978

Direktoratei for arbeidstilsynet OdJ H.i¡dalil

FORORD TIL 2. UTGA VE

i selve listen er det bare rettet opp noen unl.)'iiktiiiheter og trykkfeiL. Den vesentlige forandring

er et tillegg som beskriver hvordan Arbe.iStilsynet normal i \il ri:\'idere normene. I tileaget er også angiii hvilke endringer som er planlast ved neste re\'isjon. Berørte parter har anlednin¡ til å uttale seø om de foreslålte endringer.

Listen vil bli revidert årlig eiier O\'erne\'nte prinsipper, ~este revisjon vii bli pr, I. januar

1981.

Oslù, juni 1980

Direktoratet for arbeidsùlsy net,

OdJ Hiiidali/

A R B EI DSFO RSKNI NGSI NSTITUTTEN E BiBLJOnt;'~ET

Gydaa, vei 8

Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo 1

.~'.

Del B

Oversikt over de viktigste "kjem;isk betingede"

skademuligheter (med førstehjelp-opplysninger) .

--- ---~--- ----

Ved omtalen av kjemisk-betingede skademuligheter er spørsmålet vedr. visse substansers kreftfremkaliende ("cancer,og~.ne") og kreft-fremmende (co-cancerogene) egenskaper bevisst holdt uten-

for. Det henvises til den korte litteraturoversikten (II) som er å finne på siste side. Ellers må det være nok å minne om at kromater og asbest .vitès å kunne fremkalle bestemte kreft- former samt at man i en ~ékke tjære-typer har isolert 3,4 -

Benzpyren og lignende stoffei; med cancerogene egenskaper. De

engelske myndigheter h~r utferdiget en lov som forbyr import av et flertall av cancerogene stoffer: B~riaftylamin, bensidin, 4 -aminodifenyl , 4 -ni trodifenyl .

Alle laboratoriekjemikere må være klar over at vår viten vedr. eventuelle kreftfremkallende resp. kreftfremmende egen- skaper hos det enorme antall anorganiske og organiske forbin- delser som finnes i dag, er ytterst beskjeden. Det er derfor nødvendig all tid å vise forsiktighet i omgang med kjemikalier både med henblikk på hudkontakt og ved innånding av gasser og damper. Og det er ingen prinsipieri forskjell mellom "gamle velkjente" forbindelser og helt nye. I hvor mange år har bensi- din blitt brukt kritikkiØst til blodpåvisning i kliniske laborato- rier og til synteser i, organiske laboratorier? I dag forbyr

engelsk lov rutinemessig anvendelse av denne substans. Unntatt er spesielle forskningsoppgaver, hvor man må sØke om dispensa- sjon fra bestemelsene~

! Ska.de'r' . 'OPp's't! tt Ved h'udko:ntakt lred' k'j'eIik'a'1i'er

. .

Det finnes adskillige kjemikalier som kan skade huden. Disse skader kan innskrenke seg til en' kortvarig, nærmest bagatell-

messig irritasjon, ell.er det kan være langvarige skader med

Ødeleggelser av store hudpartier og tilsvarende dybde-virkning.

Dette siste er velkjent fra tilfelle hvor vedkommende har fort-

Sa tt å arbeide med klær som var blitt Il fuktige Il med lØsemidler .

l) Avfettende iØsemidler: Samtlige fettiØsende organiske

væsker av fet ter huden. Eksempel:

a) Hxdrokarboner (kullvannstoffer)

Bensin (er) , whitespirit og l.Solvents" på

. petrolewnasis .

Benzen (meget giftig:), toluen, xylen-

tetrahydrofuran, tetrahydronaftalin (Tetralin) dekahydronafta1in (Dekalin) .

Også dieselolje, "mineralolje" o. l. avfet- ter huden,

b) Alkoholer:

Metanol, Etanol, Propanol, Butanol m.m.

c) Ketoner:

Aceton, Butanon (Metyl-Etyl-keton)

Hexanon-2 (Metyl";Butyl-keton) "Hexon"

(Metyl-isobütyl-keton, = MIK) .

.

d) . 'Estere:

Metylformiat, Etylformiat, Metylacetat, Etylacetat, Butylacetat (flere), Amyl-

. acetat (er) i' Cellosolveacetat.

e) '''Eter,e'' :_,

"Eter" (Nafta), Diet.ylenglykoll-dietyleter

(Diet yl- "Carbitol"), Dietylenglykoll~

monoetyleter ("Ca:rbi tol", Dietylenglykoll-

monoetyleter (Metyl-Carbitol).

f) Klörhy'drok'a'rbo:ner (klorkullvannstoffer):

Metylenklorid, Kloroform (Triklormetan), Karbontetraklorid (CC14) :- TriklOretylen,

("Tri "), Tetrakloretylen ("Perkloretylen " ,

Peravin") - l, l, L Trikloretan 'CMetylkloro- form = Chlorothene NU, Genclene) -Tetra-

kloretan (l, 1,2,2, -Tetrakloretan)' 'Uhx~c;el'i9

g i'fti g . (Extremely Dangerous Vapours/Død-

1 i NØ 1 øU'",rQ1r::ri""r m m 1\

- 3 -

2) ~.!~~£t~_~SXr'~ :

De fleste anorganiske syrer vil i konservert tilstand allerede vedværelsestemperatur ødelegge huden, hvis de ikk~ský~les ,

. _. ..., .; '~:.""'" .: '- /

bort Øyeblikkelig med store mengder vann. Bruk ikk~di~~til å

Il nøytrali,sere" på huden. Det kan bli brannsår av ~n,,:~,r~:f be- handling. For salpetersyre anbefales etterskylli.Il.çf";nedtynt

ammoniakkvann for å, stoppe syrens videre angrep i huden. Ved ammoniakkbehandlingen skifter angjeldende hudpartier farge til

rent gul t og den "sviende smerte og klØe" stopper. Syre

sprut i

øyet er all tid en meget farlig sak som krever legetilsyn snarest.

FØrstehjelp: Forsiktig skylling med store mengder rent vann og/

eller oppiØsninger av NaHC03 (n~triumydrogenkarbonat = natrium-o bikarbonat). Bruk aldri vann under trykk:: - Sprut fra varme resp. "kokerid.e" ,,~yrer medfØrer alltid foretsninger. Sprut i øyet kan medfØre blindhet.

Viktige anor~aniske syrer:

Bromvannstoffsyre -

syre - Salpetersyre fast substans, nyttes

Flussyre - Fosforsyre - Kromsyre - ?:~klore- Sal tsyre - Svovelsyre. (Kromsyre er en i vandige iØsninger).

f",~.' ,.:

Flussyre-foretsninger står i en særklasse p.g.a. sine dybdevirk- ninger . Skaden må uansett størrelsen snarest bli gjenstand for sakkyndig behandling: Injeksjon av kalsium-glukoronat som nesten øyeblikkelig stanser de store smertene som er en fØlge av fluor- idionene som trenger inn i vevet, samt dannelsen av uløselig kal- ciumfluorid. Ennvidere er fluoridionet en sterk celle- og ensy~- gift. FØrstehjelp: SmØr huden med; en paste avbrent magnesia :

(MgO = magnesiausta + glyserin). Vask med vann eller tynn amoni- akk er uten større nytte fordi flysßyren alltid trenger ned i

huden. - Sprut av flussyre i øyet er for det meste ensbetydende med varig synstap~

Ved arbeide med kons. syrer:

stor ansiktsskjerm som dekker

hansker, plastforklæ.

Ved arbeide med flus syre' ~ det uansett konsentrasjonen brukes

stor ansiktsskjerm, plastforklæ, gumihansker . - Unngå hudkon- takt med kromsyre ~

Tettsittende briller, eller helst

haken og ansiktet på sidene. Gumi~

Organiske syrer er i alminnelighet langt mindre etsende .

":!-

eddik (100% eddiksyre) resp. "Eddikessenee" (80%) er dog omtrent like etsende som kons. saltsyre. "Likeledes kons. maursyre og trikloreddiksyre. Innføring av et kloraton i en organîsk syre

. .

Øker etsvirkningen. Mange organißkesyrer er faste stoffer som i berøring' med svett hud lØses under dannels~ av meget 'konsem- trerte syreoppiØsning~r. Disse ~rriterer huden kraftig, det kan oppstå lettere foretsninger. Oksals¡re som er en forholdsvis sterk org. syre, er giftig. (Nyreskader) .

Eksemller ~å or~aniske s~rer:

Maursyre - eddiksyre - oksalsyre - sitronsyre - melkesyre - bensoesyre - ftalsyre.

3 )

Lut-foretsni'nçier :

Disse foretsninger adski1ler seg med hensyn til ubehag og smerter

neppe fra tilsvarend~ syre-foretsninger. I berøring med "lut" Øde- legges huden (blir "glatt") snart, ~selv ved'værelsestemperatur.

Varm "lut" fremkaller store og smertefulle hudskader. "Lut" i Øyet

kan fØre til meget alvorlige syns skader , eventuel t bl indhet.

De viktigste "1utaktige" stoffer er:

Kaustisk soda (natriumydroksyd) i oppiøsning "natronlut ", kalium-

hydroksyd, ulesket kalk, kalsinert soda og' "lut".

Bortsett fra "lut" er alle nevnte kjemikalier fast stoffer. I be-

røring med fuktig og/eller svett hud dannes konsentrerte "lutopp-

lØsninger " med sterk etsvitkning. Må 'skylles bort med meget vann og etterskylles med ganske tynt eddikvann . Ved sprut i øyet:' For- siktig skylling med store mengder vann, snarest mulig legehjelp.

Handelsvaren "Lut" er en oppiØsning (cä. 30vekt% kaustisk soda + 70 g vanIl/styrke = 400 Beaumé) i vaIln~ ' Bruk ansiktsskjerm under arbeide med forannevnte stoffer, det er ofte stor stØvutvikling under tØmming av beholdere o. L . Slikt støv kan etse nesen og øynenes fine slimhinner: Hansker og plastforklæ må nyttes . Golv som det er søi t lut på må rengjøres absolutt snarest. Gol v med

"lut-klatter" er uhyre farlige. De blir til de rene "sklier".

Kons. ammoniakkvann (salmiakk), en oppiØsning av ammoniakk- gass i vann, irriterer huden. Væsken kan lett skylles bort med vann, om Ønskelig kan hudpartiet etterskylles med tynt eddikvann . Kons. amoniakkoppiØsnirtgØdelegger de fine slimhinner i munn, nese og øye. Det tar' ganske lang tid fØr en med kons. ammoniakk-

vann oppbrent munnhule "ertilhelt, og jeg får være glad til at

jeg ikke svelget væsken ned. (Resultatet av â drikke aven

gamel champagneflaske med "salmiakk" på ...).

4) Forsk~ei1i~e etsende stoffer:

Som eksempler nevnes: l) Brom, brom-vann, sublimat (kvikksøiv-

klorid)

2) Fenoler: Fenol, kresoler m.m. Deres etsvirkning Øker sterkt ved innfØring av et eller flere klor-atomer (klor-

fenoler, desinficiens i tannlegepraksis) .

3) Organiske aminer: F~eks. metyl amin ,

etylamin m.m.- etylendiamin. Også

"dampene" kan irritere huden og gi

dermatitter. Gjeldende "Administrative 'normer" for slike damper er ganske lave.

4) Formaldehyd, acetaldehyd - umettede a1dehyder f. eks. keton (meget giftig), akrolein, krotonaldehyd er likeledes sterkt etsende. Arbeid med disse

stoffer krever et maksimum av sikrings- tiltak, også med hensyn til deres

damper.

Ved arbeid med de her nevnte stoffer ("etsende") kreves samme sikringstiltak med hensyn til hudkontakt som allerede er nevnt for "etsende syrer av lut". All "pipettering" kan bare skje med

"giftpipetter", glassprØyte påsatt pipette e.l. Meget alvorlige

skader er beskrevet ved bruk av

alminnelige pipetter (bl. a. tann-

skader). Formalindamper irriterer øynene og åndedrettsorganene.

Det finnes visse arbeidsoperasjoner på medisinske laboratorier (herding av preparater og fremstilling av "snitt"), hvor det

.. 6 -

utvikles formaldehyddamper i yrkeshygienisk uforsvarlige konsen- trasjoner ved 'vedkommende preparants (søsters) arbeidsplass.

Etsskader fra de under L - 3 nevnte stoffgrupper behandles, som førstehjelp, som '"syreskader" . Stoffene i gruppe 3 skal vurderes som lutskader . Samtlige skader skal ha legetilsyn for å være sikker på at ikke skadene brer seg eller har gått i dybden.

Det samme gjelder for aldehydene (gruppe 4), hvor det bude av hensyn til hudskadene og med henblikk til mulig eksposisjon til

"dampene" (mulige lungeskader) er nØdvendig med legetilsyn.

lI. Skader o'ppstå tt 'Ved 'innåndinçi a'V 1')' g'as's', 2') . "dainp " ,

3') r'øy-k' 'o'~s:tøv.

l) 'Gas's'er.

Definisjon: Som gasser betegnes substanser som ved alminnelig trykk og temperatur alltid bare forekommer som

"gass" .

Eksempler på farlige gasser:

Karbonmonoksyd (kulloksyd), karbondioksyd (kull- syre, CO2), nitrøse gasser, svovelsyrIing, hydrogen- sulfid (svovelvannstoff) , ammoniakk, klor, klor-

dioksyd.

, Ka'rbo'nio'n'oks~d '(CO), meget giftig, luktiøs, dannes

all tid ved "ufullstendig" forbrenning (utilstrekkelig

lufttilførsel) av kull, propan, bensin, petroleum samt ved forbrenning av kullstoffholdige stoffer:

Papir, tre, de fleste plaster, tekstiler osv.

Karbonmonoksyd finnes i store konsentrasjoner i . exhaust fra bensinmotorer. Av denne grunn kan

innendØrs kjøring med bensintrucks 0.1. ikke godtas i alminnelighet. (Det finnes bestemte unntak).

"Rusing" av bensinmotorer, prØvekjØring innendørs er forbudt med mindre exhaustrØret er tilkoblet den av Arbeidstilsynet pålagte effektive avsugskanal. - Exhaust fra propangassmotor inneholder forholdsvis lite karbonmonoksyd, forutsatt at motoren er korrekt

..,. .r ,a

~íE:J.

"justert og trimmet for pr?pan. Bensinmotor som kjøI:es med

propan uten å være ombygget

(høgre kompresjon) utvik1;~t ,s~e

farlige exhaust som med bensin. Propangassmotor till.Ç1~_s_, innen- , " c', ,'...-;".,1'1)" ' dørs, men forutsetter kraftig ventilasjon~' - Det absçÜu.tt. idee,lle ~ ..' . ~ r . ,(.1 :.)J L:. . :. ' '.. ' ./c

er elektrotrucks . De syne~ dog ikke all tid å tilfreds~till-e visse

tekniske og Økonomiske krav. '

, :.:-.",..-

(Diesel-exhaust inneholder ~ alminnelighet forholdsvis lite . karbonmonoksyd, men er farlig p.g.a. de nitrØse gasser, svovel~

dioksyd, visse aidehyder saÍnt "halvforbrent olje" og "tjære".

Av denne grunn' er diesel tru?k uskikket til innendØrs bruk, med mindre det er særdeles gode; ventilasjonsforhold (f .eks. i lasten,

ombord ö. L .) .

'KarbonionoksXd: d (CO) utvikles fra propangass-brennere, primus og lys-gassbrennere når store gryter o. l. settes tett inntil brenner- åpningen. Derved blir det for liten lufttilfØrsel (d.v.s.for

.. . . ."

lite oksygen) til flaimeri, ~¥ det utvikles ~arbonmonoksyd isteden- for karbondioksyd (C02). Dø~elige ulykker har på denne måten

inntruffet i verksteder, i hJemet, på hybler, i telt, i oamping-

vogner og i biler. - "Kullosu med sin karakteristiske lukt innehold- êr som oftest også karbonmonoksyd, men selve karbonmonoksyd (CO) . er lukt1Øs. Karbonmonoksyd finnes også i "bygass" (lysgass) . Ved

innånding blir vedkommende "t~ng i hodet", kvalm, siden bevisstiØs.

:1

Hvis han/hun ikke fjernes fra den farlige atmosfære, vil dØden kunne inntreffe. Førstehjel~:~ Få vedkommende i frisk luft, i

, r:

tilfelle bevisstiØshet: Oksygenbehandling . Denne vil som oftest

,I

bare kunne gis på legevakten èller sykehus.

på arbeidsplassen må CO fjernes ved effektive punktavsug .

- ~

Karbonmonoksyd kan påvises ved hjelp av dertj.l passende "prøve- rør". Det finnes også, utstyr til iøpende overvåkning, med

alarminnretning .

, '.1 '

~

KarbondioksYd er kvelende. Det' vil alltid utvikles under sam-

tidig forbruk av tilsvarende meri~der oksygen. Luften mister det livsnØdvendige oksygenef'~ Forbr~nningsmotorer krever store

luftkvanta (oksygen-forbruk) og ütvikler tilsvarende mengder

karbondioksyd (og vanndamp). Gjærende slam, spirende korn,

." .j -

dårlig "tråkket" silo-fór, treflis (1 silo, papirmasse) leverer

spesielt i lukkede' r~m (tanker,. kumei, silo, "kokere") karbon-

dioksyd i drepende konsentrasjoner. Man skal all tid undersØke slike rom på karbondioksyd med passeQde utstyr (f .eks. prøverØr) fØr folk får lov 'å gå inn i dem. Brqk aldri brennen~e lys til

slike undersØkelser, det kan være eksplosive

gasser de:r

(karbonronoksyd, metan, hydrogensulfid m.m.) ,sammen med karbon- dioksyd,eller aléne~ Karbondioksyd er tyngreE!nn luft og vil derfor samle seg i fordypninger o ~ l. Ved arbeid med "fast kull- syre" (kullsyresne) fordamper karbondioksydet, f .eks. ved

"reparasjon" av skØY tebaner. Enkelt. som lå på kne under dette

arbeide besvimte. Pustebesvær var også tidligere kjent i

bryggerienes gjærkjeller . - Den bevisstiØse må snarest ut i frisk luft. Sett igang opplivningsforsøk~ Husk at hjelpemannskapet må være beskyttet mot karbondioksyd ~

"NitrØs'e '~a's:s'er" har i større konsentrasjoner gulbruri farge. I

mindre'~tnen allerede livsfarlige konsentrasjoner er de fargeiØse.

Som luktegrense angis 0,4 ppm, men på grunn av "tilvenning" for- svinner lukten snart igjen. Nitrøse gasser er en lungegift.

Virkningen på lungene, en foretsnin~ av lungekapi1lærene og

lungeoedem, konuer som oftest først mange timer ,etter at man inn-

åndet gassen. Personer som har mistanke om å ha innåndet nitrØse

gasser skal holde seg mest mulig i TO. De skal kjØres hjem. En-

hver belastning av lungene i form at; korporlig arbeid (sykling,

arbeide i hagen, spasere, ro båt m.~.) må unngås. - Senest ved begynnende "sting", trykk over brystkassen e.1. skal legen øye- blikkelig varsles og sykehusinnleggelse må foretas p.o.

Som arbeidsplassproblem er nitrøse gasser best kjent fra gass- sveising og flemmerensing , fra metallbeising med salpetersyre, ved kontakt av salpetersyre med Papirer, tre, lær, sagflis, halm- strå, hØY etc. NitrØsegass-probl~et må bekjempes med maksimalt effektivt avsug og frisklufttilfØrsel, i spesielle situasjoner må det nyttes friskluftmasker eller "selvforsynt utstyr". Ved

brekkas j e av salpeterbeholdere ,1edningsbrudd o. l. skal al~e

øyeblikkelig forlate arbeidsplasSen. Bare hjelpe- og brannrann- skap med spesialutstyr tillates A komme inn i angjeldende rom.

-9 -

Alle som var tilstede under "uhellet Il må holdes under kontroll de første 24 timer. De må få instruksjon om de fØrste symptomer m.m~ Personer som hadde nær tilknytning til uhellet (med "de brune damper") skal, enten de føler seg "friske" eller allerede

uvelle, sendes til nærmeste sykehus til observasjon i 24 tLmer.

8vovelsyr1in~ (svoveldioksyd), stikkende 9ass, lukter Dbrent

svovel ", irr i terer åndedrettsorganene . Brukes bl. a. i papir-

industrien. Dannes alltid ved brenning av svovel. Folk med astma e .1. skal holdes borte fra arbeide med s~0~e1syrling

(svoveldioksyd, 8°2), Fare for br6nkialkramper. Selvsagt inå personer med svoveldioksydallergi ikke utsettes for svoveldiok-

syd.

Hydrogensulfid (svovelvannstoff, H28), meget giftig, lukter råtne egg selv i ytterst små konsentrasjoner. SpeSielt i litt større konsentrasjoner blir luktenerven bedØvet og derved forsvinner

"faresignalet". Etter kort tid vil vedkommende kunne falle

overende, forgiftet og bevisstiØs. ' Må' s'n'a:re's't b'r'i'ng'e:s' :i' 'f'r'i'sk- luft og' 'se'nde's' 't:i'l' 'sykehus. Hjelpemnnskapet må nytte masker

med spesialfilter, men helst surstoffapparater e.l. Hydrogensulfid

finnes. bl.a. :i~.gjærende:kloakkslam',; i Det er:,:også påvist '1 råtnende

fiskelaster . Hydrogensulfid-1uftb1andinger er meget eksplosive.

'Amoniakk, fargeiøs, meget irriterende gass. Ingen vil klare A oppholde seg i, en "livsfarlig" amoniakk-1uftb1an,ding. Man vil rØmme lenge fØr det har oppstått skader på organismen - om' man kan. Ved brekkasje av amoniakk-beholder eller ledninger kan Situasjonen innen sekunder bli livsfarlig når man blendet av tåreflod og med sviktende lufttilførsel ikke finner frem til nær.este utgangsdør eller et vindu som kan åpnes. Det er derfor

meget vesentlig at

det på ,slike arbeidspunkter finnes nfiukt~

masker" som beskytter ,for de avgjØrende fØrste 2 å 3 minutter.

Amoniakk-luftblaridinger er eksplosive.

Personer som ved ulykke, ledningsbrudd o. l. blir liggende i

ulykkesområdet må av redningsmannskapet snarest bringes til syke- hus eller ad hoc opprettet nØdhjelpstasjon.

- io -

!! er en stikkende, gulgrønn gass som etser slimhinnene. '

Lungegift. Nyttet i l. verdenskrig en kortere tid som stridsgas~.

I små konsentrasjoner fargeiØs. Luktegrense 0,06 - 0,15 mg/m3.

(Administrative normer: l, 5 mg/m3). Omfattende anvendelse til

bleking, kloring av vann, fremstilling av hydrogenklorid (salt- syre) i polyvinylklorid (PVC) osv. Klor fremkommer ved en rekke

elektrolytiske prosesser. Ved "klor-slipp"" f .eks. utette ventil-

er, tørre vannlåser 0-. l., kan det komme til "påvirkninger".

Førstehjeltl: Skyll øynene med vann - hv,ile - oksygentilfØrsel,

om nØdvendig. Hostestillende midler - beroligende midler

(seditativa). Eventuell' 's'ykehus'innl'eqg'eTse. Personer med lunge- lidelser må ikke utsettes for klor.

Klordioksxd (C10?), rødgul gass, meget irriterende (øyne, nese, hoste, åndenØd m.m.). Enda mere aggresiv enn klor. Brukes til bleking og vannrensing . Førstehjelp som for klor. - Ved eksposi-

i

sjon til k10rdioksyd synes tobakk. nærest å smake som "halm"

eller "ingenting". Virkningen kan vare et par dager. "Administr'a- tiv norm": 0,3 mg/m3.

Enkelte av de her omtalte gasser er iØselige i vann, f .eks.

hydr'og'enklo'ricl (Hei) / oppiØsningen kalles "saltsyre" / eller

ammoniakk, hvis vanlige lØsning er kjent som ammoniakkvann eller

"salmiakk". Disse oppløsninger avgir allerede ved alminnelig

temperatur ,igjen, nevnte gasser til atmosfæren. Også klor og k10r-

dioksyd lØses i vann/ delvis under dannelse av "saltsyre" m.m., men gassene "fordamper" igjen når beholderne ikke er tette.

2) Damper:

Definisjon: De gasser som en ved alminnelig temperatur og trykk flytende substans avgir, kalles i praktisk dagligtale "damper".

Disse damper utvikles avhengig av substansens "damptrykk" (som Øker med temperaturen). (Også faste substanser har et "damp- trykk" , (f .eks. is~). Damptrykket er en fysikalsk konstante, akkurat som smeltepunkt, kokepunkt 0.1.

- 11 -

Det som interesserer her er de "flyktige", organiske væsker som nyttes i industri og håndverk somlØseridler, tynnere 0.1. ved fremstilling av limer, lakker, malinger , til ekstraksjon av fett-

stoffer, anrikiiig av metaller m.m. Dampene fra fettiØsende'"

organiske væsker er alltid mere eller mindre bedØvende (narko~

tiske) - Meyer-Overton' s narkoseteo~i 1899/1901. Innåndingen av slike damper vil derfor, avhengig av dampkonsentrasjonen,

kunne gi hodepine, svimmelhet, kvalme, nedsatt vurderingsevne,

oppspilthet, krakilsk, sØvnaktig, tretthet og- full narkose. En hel del av de her aktuelle stoffer kan dessuten fremkalle organ- skader (lever, nyrer, nervesystemet) når folk utsettes for disse damper i utillatelige konsentrasjoner over kortere eller lengre

tid.

LØsemidler og tynnere inndeles gj erne i to hovedg~upper:

A) De' br'ennb:a're' 09 B:)' d'e' l'i'te' 'r'e's'p'./ikke-br'elinbar:e 's'to:f'f:er. Det

er prinsipielt "dampene" i blandingên med luft som eventueltvil

kunne antennes, og ikke selve væskene. En brennbar damp-luft- ,

blanding kan tennes innen et bestemt område som ligger mellom dens

nedre og Øvre 'eksplosjonsgrense . Den nedre eksplosjonsgrense

ligger som oftest mellom 2 vol% og 4 vol%.

Slike blandinger er yrkeshygienisk alltid meget farlige. Damp- konsentrasjonene vil være mange ganger hØyere enn de tilsvarende

"administrative normer" som ikke'bør overskrides, h~Ú:i"iÖ~~

. _. ,h_,__

vil unngå "påvirkninger". I tabelÌén gi$ noen få eksempler.

- 12 -

, Tabel'1 2

Navn

Eksplosjonsområde

i vo1%

Admin. Normer Adm. Normer verdier i vol % i cm3/m3

Etanol _{( sprit)} 3,5 -

15

0,1000

1000

Metanol (metylalkohol ) 5,5 - 26,5

0,'0200 ₂₀₀

Propanol - L

2,1

^{- 13,5}

_0,0400

₄₀₀

Amylalkohol - n

1,3

- 10,5

0,0100

100

Aceton 2,5 -

13

0,1000

500

Butanon '- 2x) 1,8 - 11,5 0,020

150

Etylacetat 2,1 - 11,5 _0,0400

₃₀₀

Metylacetat _3,1

- 16

0,0200

200

Amy1acetat (iso)

^L - lO

0,100

100

Benzen 1,2

^{- 8,0}

_0,0025 io

Toluen 1,2

- 7,0

0,0200

100

Xyl01er 1,0 - 7,6 _0,0100

₁₀₀

. . . . , , , . . . .

~

x)

Metyl -etyl-keton.

Tabellen viser at luft med "dampkonsentrasjoner" tilsvarende den

u Adminis tra ti ve norm-verdi ti er både hel ses ikker og fr i for eks-

plosjonsfare. I området mellom "Adm. Norm-verdien" og den nedre eksplosjonsgrense er luften ennå eksplosjonssikker , men den vil representere en "helserisiko" som er avhengig av dampkonsentra- sjonen . Det anbefales ofte å holde luften eksplosjonssikker ved

å redusere "dampenes" konsentrasjon til

omlag 25% av den

nedre eksplosjonsgrense. Et enkelt regnestykke viser at også disse

verdier ligger langt over de respektive "Administrative norm-

verdier ti .

A) D'e br'e'nnba:re: '''d;anRer,'' ,spiller yrkeshygienisk en meget betyd-

elig rolle fordi antall "brennbare", industrielt nyttede iØsemidler er adskillig større enn ikke-brennbare iØsemidler . Den enkleste omtale av disse stoffer kan skje ved å behandle de kjemiske grupper stoffene tilhØrer.

- 13 -

l) Alkoholer

Eksempler: Metanol, etanol, propanol, butanol m.fl.

Metanol = Metylalkohol. Dampene er ikke bare irriterende og be-

rusende, men også meget giftige. Kan gi same symptomer som ved

drikking av metanol (forlamelser , blindhet).

Etanol, "sprit". Dampene er sterkt berusende, mere narkotiske enn metanol. Det synes som om etano1 i dampform fremkaller sterkere rnsvirkning enn ved drikking. Det til denaturering

'.~ :;:: ';- l. : -. _",

nyttede MIK (Metyl-isobuty1-keton) er flyktig og kraftig irriterende (øye, nese, svelg).

P'ro'panol'-'l~ P'rO'panOl'-2, dampene er lettere irriterende samt be- rusende og svakt giftige.

Butan'olen'e:' BU'ta'nol-iso', butano'l"'2',' b'ut:ano1:-'te'rt:tær

Dampene er sterkt irriterende. Svimmelhet, være mere giftige enn de lavere alkoholer.

vis lite f1yktige. Kont.aktdermatitt (hånd,

hod~piné. De sies å

, ,-~." ".!- :..,! .,.- ."l:.-

Butanolene er forholds-

fingre) .

Amy-lalkoho'lene (5). Dampene er sterkt irriterende (øyne, nese, hals), fremkaller hoste, sterk, langvarig hodepine.

A1kx1alkohol, en s.k. "umettet" alkohol., Sterkt irriterende damper:.'(lungene, respirasjonstrakten) , tåreflod, lysskyhet, til- grumset syn). Substanser opptas tvers gjennom huden, kraftig hud- irritasjon og sterke dybde-smerter. (Ça-glukonatinjeksjon). Sprut i øyet har frema1 t alvorlige "kj emiske brannsår ". ("Chemical burns ")

De tO'-ver4i~e alkoholene og deres derivater er giftige ved ned-

svelging .

E'tyle'n:c'lyk'ol'l' d BU'ta'n'dio:le'n:e' '(O H '(OH): ,)

- ~ - f 4-8--2-

Enkelte av etyleng1ykollets eter-derivater f .eks.' MetyiqlXkol1 =

EtylenglykollinOÌlÖIné'tyléter :::'-Mé'tYlcellosolve (Dowanol EM)

utvikler brennbare damper som er utpreget giftige (hjerne, nyrer, blod). Substansen opptas gjennom huden.

- 14 -

2) Estere, dannes ved omsetting av anorganiske eller organiske syrer med en- eller flerverdige alkoholer.

Eksempler på anorganiske syrers estere: Salpetersyre-estere"-=

nitrater, svovelsyre-estere = sulfater, kiselsyre-estere = silikater, m. fl.

Sal:getersyreesterne nyttes :fortrinnsvis s,om eksplosivstoffer = nitroglykol " nitroglyserin, nitro~cellulose etc. De lavere estere: Metyl-, etyl, propyl-, amyl-nitratene,osv. er flytende.

Enkel te nyttes som rakettdrivstoffer . Disse estere medfØrer bl.a. utvidelse av blodkarene og gir methemoglobindannelse. De bør håndteres med stor forsiktighet. Påvirkningen skjer enten ved innåndingen av "dampene" (dynamitt-hodepine), eller ved ned-

svelging (støv) ~ - Nitroglyko1l og nitroglyserin opptas lett gjen- nom huden ~

Svovelsxre-estere: Dimetyl-sulfat = svovelsyrens-dimetylester er meget giftig (omtales ikke sjeldent i,l~tteraturen som ....

"den i laboratoriene fryktede substans"). Allerede i minimale mengder, og til tross for Øyeblikkelig mottiltak i form av hud~

vask m.m. kan både dampene og væskekontakt g~ alvorlige forgift- ninger, eventuelt med dØdelig utgang (lungeØdem) . Virkningen kommer ofte fØrst etter flere timer. Substansen er uten advar- ende lukt, de bare svakt irriterende damper bedØver nervene i svelget, og vedkommende "kjenner ingen ting". Dimetylsulfat kan

bare tillates brukt i spesial laboratorier , med alt det sikkerhets-

utstyr som er nødvendig - og betryggende isolert fra andre labora- torier: Det sæme gjelder selvsagt for industrielt arbeide med

substansen. Personer som har innåndet dimetylsu1fatdamper, eller

som har vært i berØring med væs~en, må, selv om hud/klærkontakten

har vært aldri så li ten og kortvarig, etter førstehj elp sendes

til sykehus (innlegges til observasjon i minst 24 timer). Intet

synes å være kjent med hensyn til monometyl-svovelsyre esteren når

det gjelder giftigheten.

Di'e't~ls'Ul'fat antas å ha same virkning på mennesket som dimetyl-

-sulfat. Også: Ki~s:e'1s'~re kan danne estere, f.eks. etylsilikater som brukes til impregnering av keramiske masser 0.1. Dampene er

- 15 -

irriterende. Hudkontakt og innånding av dampene i konsentra- sjoner over "adrinistrativenormer" bØr unngåes" Beskytt øynene.

Eksempler på organiske Estere av

Il Il

sx.rers estere ~

maursyre = formiater eddiksyre = acetater melkesyre = laktater.

" "

Både mety1- og ety1forriat nyttes industrielt. De er meget

"flyk-t,i,ge" . I likhet med andre flyktige estere (av mettede fett-

syrerh;:~r:'formiatene bedØvende, men i motsetning til f.eks.

",aceta~,~e, er de ,adskillig, mere irriter,ende. Metylformiat synes dessl:!È~Jl å ha en direkte toksiskvirkning, som kanskje skyldes den

lette spaltning (hydrolyse) i metanol og maursyre ved kont~kt med fuktige overflater. Metylformiat opptas tvers gjennom huden.

,",Me,tyi.~i,,~t~l-, J(r'oPY1-,. b\ity'1-~:C'e't'ate'ne avgir irriterend(i, i

stø.i:l'~ )cQ,IJ:¡entrasjoner mere eller mindre bedØvende damper . Hud-

kontakt; bØ~ unngåes. Bruk øyevern under arbeide med ~stere.

Maget brukt er et flertall avg'lyk'o'1l'-es'tere f.eks. etylenglykol1-

monq-apetat (Glykol1-monoac~tat, Solvent G C) og etyleng1ykoll-

diaqetat, samt: ~iYko'l:l'-'e'te'r'-'acet:ater, f .eks. metylcelloso1veacetat,

(etylenglykollmonometyleteracetat). Ce1losolveacetat = Ety1en- .glykollmono-ety-,~ter-acetat., Slike acetater er også frems,tilt fra

di-, tri- og andre polyety1englykoller, propylenglyko1ler m.m.

En rekke av disse produkter nyttes som iØsemidler for fett, lakker

osv. Dampene er eventuelt narkotiske og muligheten for organ-

skader kan ikke utelukk~s, ved innånding av større dampkonsentra- sjoner . De her aktuelle produkter er ofte bedre k~ent under sine

registrerte "varemerker". (Carbi tol, Cellosolve-Solvent etc.).

Det henstilles til alle som arbeider med disse stoffer å studere de informasjonsfoldere 0.1,., sO~nu,~~:~~res ved kjØp av disse pro- dukter. - Arbeidsmiljølove'n kr~v_er-d'siik informasjon til beste

. ,; . ".: y ""~'..;! f';' '. ". '"¡ ~

for både arbeidstakerne og arbeids~~derne.

,'." '.

". ' :- .~ '..' ."

- l6 -

3) "Etere!"' .'.

,.,

Eksempler: Dietyleter( "Eter"). Substansens narkotiske effekt' er velkjent. Eter-Iuftblandinger er hØyeksplosive. "Eter" er meget flyktig, og slike blandinger utvikles innen kort tid med

mindre det nyttes de absolutte nØdvendige sikringstiltak. (Spesi-

alrom, spesielle el. armaturer, effektive avtrekk, sikring mot

elektrostatisk opplading av plasttekstiler, skotØy, gulvbelegg ~) . Eksplosjonsområde: 1,9 vol%- 36,5 vol %. Luft "mettet" med eter

ved + 200C inneholder vel 68 vol% damp. En slik blanding er 2, L

ganger tyngre enn luft. Det finnes en lang rekke s.k. "etere"

som brukes industrielt, f .eks. stylenglykol1-etere: Etylengly-

koll-moriometrfëter (Dowanol E M = "Metyll Cellosolve" ), etylengly- kollmono"'etyiê"ter (Ce110s01ve Solvent, Dowanol E E), etylenglykol1- monobutyleter (Butyl Ceiiosolve, Dowanol E B) osv. D~pen vil

avhengig av konsentrasjonen være irriterende. Enkelte av disse

"etere" har lave "administrative normer". For "Metyl Cellosolve"

er den bare 25 cm3 damp/m3 luft og for diety1englykolldietyl - eter (Dietylcel10so1ve) er det antydet at en eventuell ~',norm-verdi"

burde ligge under 100 cm3 "damp"/m3 (altså under

0,010 vol%).

Dampene av slike "etere" er ikke bare irriterende (øynene, luft- veiene), men også i enkelte tilfelle giftige (toksiske). - Unn- gå hudkontakt. Bruk alltid øyevern. Les advarsler. - Kontakt

YHI i tilfelle av tvil og ved behov for informasjoner~ Husk' på

at definisjonen av "eter" er knyttet til den s. k. "Karb6ri':Örd:iy-

, w" r,

gen-Karbon" -bru' (C-O-C). Dermed vil

også fenoler 0.1. kunriè'

overfØres til "etere". Eksempel: Fenylmetyleter (Anisol) , Feny1- etyleter (Feneto1), Gujakol (0-metoksyfeno1) m.m. Gujako1 sies å ha omlag 1/3-del av fenolets giftighet . Dampene irriterer.

unngå hudkontakt. Planlegg arbeidet også med henblikk til de for de forskjellige fenol-etere nØdvendige vernetiltak.

4 ) Keto'ner

Eksempler: Aceton (dimetyl-keton), Mety1etylketon=Butanon - 2 (M E K), Metyl-n-butylketon (Heksanon-2), Metyl-isobutyl-keton) (M I K), Metyl-n-amylketon (Heptanon - 2) m.fl. Dampene fra de vanligvis brukte ketoner er ,irriterende (øynene, luftveiene) . Avhengig av dampkonsentrasjonen kan det komme til hodepine.

- 17 -

, f ".l

uvelbefinnende 0.1. samt: "nedsa'tt vurderingsevne", altså for- hold som all tid er ytterst bete.nkelig både på arbeidspl~:s~~n" i, ' trafikken og i hjE"..et. I 'sto:Fe' konsentrasjoner er disse -damper bedøvende (narkose), men samtidig også meget sterkt irriterende.

Irritasjonen, den bedØvende virkning og giftigheten Øker med

Økende molekylærrsse ,al tså fra aceton og oppover. "Umettede"

ketoner er mere irriterende og narkotiske enn de tilsvarende mettede forbindelser. De fo;'Skjellige ketoner varierer ganske

,. " , .

meget med hensyn til irrita'sjon, hudskader., siØvende virkning og direkte organskader . Det anbefales derfor å orientere seg

grundig i så henseende

fØr arbèidet' settes i gang. Sprut i øyet

må unngås. Reduser hudkontakten til et minimum.

Hos de fra l) til 4) omtalte stoffer vil innføring av et eller

, ,

flere kloratomer i mOlekylet kunne medføre en sterk Økning i irritasjonseffekten og

Eksempel: Aceton ~ Etanol -4

giftigheten .

kloraceton, tåregass, skal merkes "Gift"

(poison) .

k10rhydrin (kloretanol) , sterkt irriter- ende, giftig.

klorete naftaliner , sterkt hudirriterende

(leverskader: ) .

Naftalin --

Dette bØr man alltid ha i mente. Man skal være meget var~o~ med ,"!, '.~,.. . ': .(, '/r'~'

'å trekke yrkeshygieniske siütningèrfra en substans, f .eks ~

. ., ." ('; 1.: ',' :

aceton, til en annen substans, f. eks. kloraceton.

5) 'HXdrokarboner (Kullvannstoffer , består bare av kull og vann-

stoff, resp. karbon og hydrogen).

Eksempler: "Bensiner" , forholdsvis lavt kokende, lett flyktige substanser. Damp-luftblandingene er eksplosive. Dampene er irriterende, og mere eller mindre siø~'è~de (bedøv~ndè.L.' Ved

. :Y,¡;-::,.t.~t:: ...::. ï:,' .~_ "'" . '.

siden av disse "alifatiske" hydrokarbön:èr finnes dé'-so'k.

"aromatiske" eller ringforrnede hydrokarboner. AvdfSse skal

nevnes:

Benzen (Benzol) - Toluen (Toluol) - Xylen (er) (Xyloler) -

- 18 -

Styren (styrol) . Dampene er i blanding med luft eksplosive.

Benzen står ved sin store giftighet (blodgift) i en særklasse.

Substansen kan opptas tvers gj ennom huden. Innånding av dampene

~ unngås. Dampene til toluen, 'Xy-len'(e'r')o'r; 'stx.r'en er irriterende

og siØvende (hodepine,kvalme m.m.), men de har ingen virkning på dannelsen av de røde blodlegemer, forutsatt at varen ikke er for-.

urenset med benzen: "Teknisk" toluen kan inneholde

betydelige

mengder benzen ~ - Whi tes~iri t og tilsvarende blandinger er ved alm. temperatur adskillig mindre flyktig enn "bensiner" , ved større temperaturer Øker damptrykket tilstrekkelig til utvikling av eksplosive damp-luftblandinger. - Kokeområde 1500 - 2000C.

Det finnes et flertall av "Whitespirit-typer", og sammensetningen varierer' tilsvarende. Dampene er irriterende og siØvende.

Enkelte av Slike hØyt kokende væsker består alt overveiende av

"aromatiske hydrokarboner", men er frie for benzen. "Solvents"

(Solvent - Nafta etc.) er forskjellige petro1eumsdesti11ater = hØgkokende bensiner, eller kombinerte produkter f.eks. "alifa-

tiske hydrokarboner" + lett flyktige estere etc. "Solvent" betyr

bare "iØsemiddel", og ordet forteller intet om samensetting .

Enkelte "solvents" er meget flyktige og brennbare. - Samenset-

tingen må oppgis av produsenten i henhold til ArbeidsmiljØloven

§ l8. Emballasjen skal være korrekt etikettert.

; ..' ...

Til "hydrokarbonene" hØrer ogs! Tetra1in ("Tetrahydronafta1in") og

"Dekalin" (Dekahydronaftalin), hvis damper er irriterende. Hode- pine og "tretthet" er sedvanlige fenomener ved mangelfull ventila-

sjon.

6) Diverse:' Pyr'id:in, irriterende damper som allerede i små mengder fremaller hodepine, kvalme m.m. Væsken virker sterkt

irriterende på huden som fort blir avfattet.

KarbondisU.lf'id (CS2), en meget flyktig væske, ytterst ubehagelig lukt. Meget giftig.' ,Damp-luftblandingene er meget lett an-

tennelig (kontakt med overopphetede damprØr , +liOoC er nok) .

- 19 - _{, .}

Karb'ünd'l:s'ulfîd (,tidligere bl. a. brukt som fettekstraksjonsmiddel )

nyttes industrielt (kunstsilke). Anvendelsen krever prinsipielt et

.:.~aksimtifu av sikringstiltak.

3) De'" ikke brennbare damper"

'~!' Eksempel: Klorhydro'karbo'Iîer = Klorkullvannstoffer.

¥~dj liniltørlng av.et eller flere kloratomer i et hydrokarbonmolekyl

(kullvårtnstoff) kan' 'br'e'nnba:rhe't'en nedsettes betydeiig'. I en rekke

tilfelle vil vedkommende klorhydrokarbon kunne-bli enter,, helt

eller "praktisk tal t" ubrennbart . Dette forhold har sa~~idig med

a~n;sterke Økning av de fettiØsende kvaliteter fØrt, til'utstrakt qu,bTUkJ, a~ ,s~:~~e klorhydrokarboner i industrien. Man: 'ska'! do'g' vokte

".s~g,:,for: ;'ä:"'~-~o' at' '''ai'le''''kl"?:rhYd'r'Okarb~h'e'r' 'er' ubr'en'nb'a:re ~

Tabell 3 omfatter en rekke brennbare klorhydrokarboner som nyttes

fl.a. som lØsemidler i industri oq laboratorier.

, Tabe'll ,3

Eksempler på brennbare k10rku11hydrogener

KptOC

Eksplosjons

området i vo1%

Eksplosjons området i

g/m3,

F lanue

punl§t

C

Navn

ety1klorid -

₂₄

7,1 - 18,5

150 - 400

gass

,2-Diklorbenzen

₊₁₈₀

_2,2

_{- 12 130 - 750 + 68}

, 2-Di~:~retylen, cis

⁺

60,3 5,6 -

_{13 220} . '

-

_{530 + 6}

,2-Dikl,oretylen, trans

+

48,4 9,7 - _12,8

_{390 - 520 + 6}

,1-DikloretylenX)

_{+ 32}

_5,6 -

_{16 220}

-

₆₅₀

_(-

_lO)

,l-Dikloretan

+

57,5 5,6

-ca .16 ₂₂₅

-ca.660 -

_LO

2-

^Il _{+ 84}

6,2 -

16 250

-

_{660 13}

,

,2-Dik10rpropan

+

96,8 3,4 - _14,5

₁₅₅

_-1340

_{+ 15}

Vinylk10rid (kloretan) -

₁₄

_3,8 - _29,3

₉₅

-

₇₇₀

-

₄₃

x) Vinylidenk10rid

- 20 -

Til de ll ikke-brennbare It klorh~drok'arhoner' 're'qnes:

Diklormetan - Kloroform - Karbontetraklorid - TrikloretyleIi( "Tri ")

Tetrakloretylen (Perkloretylen = Per) - Metylkloroform

(l,l,l - Trik10retan/Chlorothene NO (VG), "Genc1ene") og muligens 1,1 - 2,2 - Tetrakloretan. Det er riktignok, angitt eksplosjons- grenser for Diklormetan/metylenklorid (13 vol% - 22 vol%) og for

trikloretylen (nedre eksplosjonsgrense 7,9 vol%), men di,s,se stoffer

er likevel ikke klassifisert i de vesttyske "Gefahrenkl~~sen".

Felles for samtlige her aktuelle klorhydrokarboner er dampenes

utpregede 'n'a'J:ko'ti:ske effekt. Karbontetraklorid og tetrakloretan

er dessuten ,meget giftige (leverskader m.m.). Karbontetraklorid er på ytterst få unntak nær ikke tillatt på norske arbeidsplas.ser, og i tetrakloretan kan ikke regnes med å bli tillatt ve~ en industriell

, , .' . 3:. 3

arbeidsplass i det hele tatt. ("Acl"n. Norm-verè!.i: L cm " "damp"/m i Norge). De ves,t-tyske ,"sikkt3rhetsregler for håndtering av

alifatiske klorkullvannstoffer og deres blandinger (1968), (se Sommer/Schmidt "Gaf!hrliche Stoffe) fraråder bruk av karbontetra-

klor id ~ kloroform pga. disse stoffers relativt store helseskadelighet.

Prinsipielt bØr man erindre at.eh narkotisk tilstand ikke kan frem- kalles av andre enn fagutdannede sykepleiere og/eller leger. Ved

arbeids med disse stoffer skal det nyttes de nØdvendige sikringstil-

tak. Hverken trikloretylen eller perkloretylen er å spØke med når det gjelder større dampkonsentrasjoner , dette viser bl.a. de iak-

tagelser som er gjort vedrØrende "sniffere" som var innlagt på

norske sykehus. Det har f.r. lenge blitt advart mot risiko for

organ skader i samband med innånding av klorhydrokarboner (og

andre klorholdige iØsemidler) i større konsentrasjoner (f.eks.

C. Marsden i "Solvents Guide", 2. utgave, 1963, p. 270). I likhet med de andre klorholdige lØsemidler (chlorinated Solvents) er

1,2-dikloretan ganske ~farlig" ("tokisk") . I berøring med "varme"

utvikler klorhydrokarbonene saltsyre og eventuelt lungegiften

fosgen. Dette gjelder også for de

ikke-brennbare klorhydrokarboner .

Bestemmelsene i rundskriv nr. 218 fra Statens Arbeidstilsyn "Rett- leiing for rensearbeid med trikloretylen m.m." forbyr enhver form for "varme" (også giØdende tobakk) i rom hvor det måtte finnes klor- hydrokarbondamper . Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fluor

og fluor/klor og fluor/brom/klor-forbindelser, ,f. eks. "Freon "-

- 21 -

substanser og lignende produkter:

Også sterkt sollys og ul traviolett lys (f. eks .k,v,ikksØl vlamper,

"HØyfjellsol", sveising med dekkgass ("Argon "-sveis), lysbuer fra

kullstiftlamper 0.1.) spa

L ter klorhydrokarboner under dannelse av

hydrogenklorid (saltsyregass, HCI) og fosgen. Sure (men vannfrie)

klorhydrokarbonerkan reagere voldsomt med finfordel t aluminium-

og/eller magnesiumpu1yer, dreiespon o.l. Reaksjonen (en analog til "Friedel-Kraftreaksjonen") kan ende med at badet kommer i brann og at det flyter kOkslignende masser i badet (brann~).

Reaksjonen finner ikke sted med perkloretylen. De Øvrige klor- hydrokarboner må være tilsatt spesielle "stabilisatorer" til vask av aluminium, magnesium og Mg-Al-1egeringer. I tilfelle av at stabilisatoren er "oppbrukt" vil reaksjonen likevel kunne inn- treffe.' - Sterk hydrogengass-utvikling etc.

Metallene natriUm, kalium, lithium reagerer eksplosivt med klor- hydrokarboner. De kan altså ikke "tØrkes" over Na-tråd: Sterke alkalier: Kaustisk soda (NaOH), kaliumydroksyd (KOH), brent kalk

(CaO) reagerer, eksplosivt. Men selv soda (Na2CP3.) og "kalkielk"

(vandig suspensjon av lesket kalk = Ca (OH) 2) spalter f. eks.

trikloretylen under dannelse avdikloraèetyl~n/HCCI=HCCI/ som er selvantennelig og giftig. Dette har fØrt til dØdelige ,ulykker ved narkoser, hvor pasientens utåndingsluft ble fØrt over "natron- 'kalk" i et lukket narkosesystem:

Ved innånding av de fleste "lØsemiddeldamper" må man regne med

muligheten for nedsatt alkohol toleranse. Dette fenomen er

spesielt tilstede etter innånding 'av dåmpene fra klorhydrokarbon-

ene . Selv en ganske beskjeden mengde alkohol' (l

glassfruktvin,

L dram, L flaske Pils) vil kunne fremkalle full "rus Il innen kort

tid hos personer som har innåndet trikloetylend~mper i

noe

stØrre konsentrasjoner tidligere på dagen (ev~ntuelt endog for

flere dager siden i relativt store konsentrasjoner, f .eks . -. ',' .," ':'. . .

tinder

hjenuerensing av buksene med tri o~l.). Slik~ pe:rsoner'representerer en stor fare for seg selv, sine arbeidskameràter, i trafikken og

hjemme: De 'må snarest anbringes i sin seng for å sove rusen ut.

- 22 -

Påvisning av iØsemiddeldamper kan skje på forskjellige måter.

Luftprøver kan bl.a. undersØkes gasskromatgrafisk. Det samme gjelder for utåndingsluften. Yrkeshygienisk Institutt vil etter anmodning kunne påta seg slike analyser samt ordne med prøvetak- ningsutstyr. I et bestemt tilfelle, ved eksposisjon til triklor- etylendamper , kan man ved undersØkelsen av urinprøver, vurdere

"damp-eksposisjonen" . Denne IlFuj iwara "-test som bare kan nyttes

for trikloretylen, har blitt brukt i mange år ved våre rutinekon-

troller . For de andre iØsemdIers vedkommende, f. eks. l, l, l-

Triklormetan, må det nyttes gasskromatisk undersØkelse av utånd- ingsluften som innsendes til YHI i spesielle prøverør. I mange tilfeller kan arbeids1ufteii. undersØkes med s.k. "gass-prøverør".

UndersØkelsen tar et par minutter og kan foretas av bedriftens egne folk uten vanskeligheter.

Det skal spesielt gjøres merksom på de farer som er tilstede ved

arbeide i "Trange Rom", hvor det ofte innen kort tid kan utvikles

farlige "dampkonsentrasjoner" . Det henvises til "Ar,beid i trange rom", som, er utarbeidet (som stensil) ved YHI. Artikkelen til- sendes etter Ønske.

FØrstehj'e'lp:

Personer som klager over hodepine, susethet , kvalme, tretthet i samarbeid med iØsemiddelbruk vil som oftest ha vært utsatt for

"dampene" i yrkeshygienisk uforsvarlige konsentrasjoner. Også

"rusaktigeIl ,tilstander, nedsatt vurderingsevne, oppspil thet (eller

krakilsk) er: sett ofte nok. Slike personer bØr fjernes fra ar-

beidsplassen og bringes ut i frisk luft. Arbeidsplassene må p.o.

kontrolleres og saneres . Besvimte (bevisstiøse) personer må snarest ha legetilsyn samt holdes under kontroll etter at de er kommet til bevissthet igjen. Ved sykehusinnleggelse (legevakten) skal ledsageren ha med seg nØyaktige opplysninger med hensyn til

angjeldende 'væskes' kdrrekte navn (og helst også dens egenskaper).

Dessverre nyttes det fremdeles fantasinavn og kodebetegnelser .

Det er arbeidsgiverens plikt å påse at de leverte kjemikalier er

korrekt etikettert, og det er arbeidstagernes ubestridelige rett å

kreve at slik etikettering blir utført. Til skrekk og advarsel

vedlegges en ,kort og på ingen måte uttØmmende oversikt over. fantasi-'

navn for 6 klorhydrokarboner. Man ser her bort fra fantasifulle,

- 23 -

blandinger av disse og andre iØsernidler f .eks. som "Fleckvannfl m.m.

Fantasinavn

Klorhydrokarboner (Klorkullvannstoffer).

Metylenklorid' '(Diklo'rme'tan Metxle'ndiklorîd) :

Acrothene M M, Løsungsmittel L.W.M., Soiästhin.

Karbo'nte't:r:aklc)rî'd '(Tetr'aklörku'1lstoff,', Te'tra', ,T'e'tr'akl'ormetan) :

Asordin, Bensinoform, Chlorasol, Chlorylen, Katarin,

Phonepine, PhØnixin, Pyrene, Spectrol, Tetracol, Te,traform.

l,l','l'-T'rîkTO'rine:ta'n '(Me'tylklöröf'o'rm) :

Acrothene TT, Champion Fluid, Chlorthene NU eller Chlorothene VG, Dowclene WR, Escothon FO; Genclenei Inhibisol K3l, Mecloran, TEER EX, Vythene C.

Trîk'l'o're'tx1e'11 '(E'ty'le'n'trîkl'o'rî'd,' '(T'r'i) :

ALK-Tri, Benzenol, Blascosolvy, Cecolin nr. l, Chlorylen, Circosolve, Comedo1, Dekapier l, Drawinol, Dynatri,Ex~Tri,

. .' : : 'i ~.:.L .

Hi-Tri, Netto-lin, Neu~Tri, Sirius l, Solana DWU" TriQholan, Trielin, Triklon, Triol, Urania li Vestrosol, Vitran,

Westrosal.

Perkl'o're'tyle'n; '(Te:t:raklor'e'ty'1e'n',' :Pe'r') ':

Cecolin nr. 2, Dekapier nr. 2, Dow-Per, Drosol, Digrisol, Dynaper 1 Etilin, Perawin, Sirius 2, Tetralux, Tetralina,

Urania 2.

l, l, '2, i-Te't:t,~'kTore'7:an: '(Ac'ety'le'n'te'tr'ak:l'or:id.) ':

A.s:e"t9sa1, Alunol, Bonoform, "Cellon" , Novania, Westran.

~ ~..: . ¡"" .:.. .

,_ 0'0~'.. -.' , .,. . '.

Slike nf~U::i.tasier" letter vernearbeidet fantastisk:

. :.'.~ ' .... ~: ~ ". . . '" i-', - ... .

.: ~:: ,:): .!:"

- 24 -

3) "RØyk" 'O'~ s'tøv

Også faste substanser vil ved hudkontakt eller innånding i fin- fordelt form kunne gi anledning til helseskader. Ved nedsvelging av støv som er blitt holdt tilbake i nese-svelgrommet får man dessuten muligheten av opptak gjennom mave-tarm-tractus.

Det vil være innlysende at direkte hudkontakt, f .eks .

berØring

av kjemikalier med fingrene, må kunne fØre til hudskader når an- gjeldende materiale er surt eller alkalisk (etsende). Eksempler:

s.k. "sure salter (hydrosulfater, hydrosulfitter) eller: etskali, etsnatron = kaustisk soda, brent kalk (CaO). Dertil kommer en rekke etsende org. stoffer, f. eks. fenol, kresoler og deres klor- forbindelser, trikloreddiksyre m.m. Ved slike hudskader fore- ligger i prinsipp en foretsning ved konsentrerte væsker: Den mer eller mindre grovkornede substans lØses av hudens fuktighet til sterkt konsentrerte iØsninger som dannes rundt hver stoffpartik-

kel . Spesielt vil varm, svett hus kunne bli utsatt for slike for-

etsninger. - Fluoridene (flussyrens salter) står også he'r i en sær- klasse med hensyn til skadevirkning (og giftighet) . Hos flussyren vil fl uoridionet vandre inn i huden og fremkalle de fra flussyren kjente dybdevirkninger som krever omgående legebehandling. ~ Enn-

videre gjøres merksom på at kromatene (kromsyrens sal ter) fremkaller

kromeksem og kromatsår som har en tendeni;; til å "e,te seg" nedover.

Krómatskader skal ha legetilsyn snarest mulig. Det same' er til-

felle med kromsyreskader . (Kromsyre er en meget "s,terk It . syre) .

Ved siden av hudskader er det fare for å få giftig kj emikaliestøv

i ansiktet og munnen ved "smitte" fra hendene, gjennom mat og drikke (og sigaretter) som var i berØring med fingrenø eller det

"nedsmittede" miljø ellers. En lang rekke anorganiske og organ-

iske kjemikalier' ~ giftige. I en orienterende oversikt som denne må man nøye seg med å gi noen få eksempler, utelukkende som peke- pinn og uten ansvar for alle de stoffer som ikke kan nevnes her.

YHI står til disposisjon hvis man Ønsker flere informasjoner.

Men først og fremst: Kjemikalier egner seg uhyre sjeldent som smørbrød-pålegg eller som tilsetning til kaffe, te etc: Det samme gjelder for impregnering av tobakkvarer med f .eks. kvikk-

~

~

\~

~ ~~

~ \:

~

u

25

J U¡IE.il . "t1111118ER

Størrelsir av luftbAml forureRsnlnøir

'-.

l---

^{Ael's.1 I"}

".,1.

,-

,-

- iir, ,.

,. ii-la-c _r. leii! ri eie y,.

,f

^aMl,.4ø~

. ---- .

Nef"fffi,.Ili"

sl-r

^~ø cio",,,

j",t,ll~~v ØQ

- -_

i L^..

"'.."#1

^V

.

.

Alla/¡s fomø ^1,_. ;"l 1t.li6/_~".

/'

lO$iøflS ^"(~ e

.

$.'r~S"I".e c oIIP" .. ^,

¡,

e 'r,,,15,l-" ^..

zÙ.,Aøk^ivú'"k _- ^{~ i~',;lv~}!"~,.1

Nd

;, ø.1t1".;JfI ~.",.. ^,

S 11.,

a=

""ru. ..

¿ ~1Ch;;.,.

."Ñ;,

^~

^~

or^{.... 6/QCA}

&i."",,1

'le _.. ti

"

1060'

., ,k

... ^.!

.

~.

.Mll lø

^{" ol'/. r4k} . Iv~oS¡f. _..

..

k..

ⁱ

.fl .. m ^..0',

ItØIj s,

dk -

""

_.. .^~

,

6;- ^I.

ler

I

.. ,'..

-

~tliødid ~ ","Q. mei^¥fe

.

... s ..O' Kcllø" ;

.,

..._--

^{. .} l$yiil,'o l

,,.

Ill/Ilt ^"

~tStJr4tk

^lrt!a, k.atllÌfe .~

~~

t"! ~ ~~"f JA

ÜS;/(1' WlJ,'CY ,.

.. - .. - .. -- --

_,. !

. '.

(;,

..~/ .. f1 ~..,

l.t1S '.fli ..~ IJ/ øS ( S lø $Q .. - /.Ìt &_ IOdt

ParlkkelSlrese. (l1I) ,ftfóo rM ~ 1 mm

- 26 -

sØlvretall og dets salter, med blyforbindelser (mønje), med "Teflon "-støv m.m.

Ved nedsvelging av lØselige (vann, mavesaltsyre, tarmsekreter).

anorganiske substanser ,må man regne med forgiftningsmuligheter

når vedkommende' kation eller anion har toksiske egenskaper.

Barium-, bly-, kadmium-, kvikksØlv-, arsen-, ta1lium-ioner er utpreget giftige. Av anionene er nitrat-, nitritt-, kromat-, klorat-, fluorid-, silikofiuorid-ionene sterke gifter. Kromat-

kontakt kan fØre til overØmfintlighet (bl. a. sementeksem,

garveriarbeidere, litografer, galvaniske verksteder). Hos blykromat er både bly- og kromatbestanddelen toksisk. Oksal-

syrens salter er giftige pga. oksalationets toksisitet. Per-

manganat-nedsvelging fremkaller alvorlige foretsninger (ev.en-

tuelt dØdelig), og innånding av mangandioksydstØv (Mn02) kan fØre til mangan-1ungebetennelser. - Mens man hos disse "iØselige"

substanser kan forklare forgiftningene resp. eventuelle kroniske helseskader ved virkningen av angjeldende kationer resp. anioner på organismen, er man inntil videre uten en tilsvarende forklaring når det gjelder de alvorlige lungeskader som er kjent ved inn-

ånding av finest fordel t kvartstøv ctSi02) og asbeststøv. Disse

substanser som er "ikke-iØselige" fremkaller stØvlungesykdommene

"silikose" og "asbestose". Dessuten vites asbest å kunne frem-

kalle kreft. Se ellers: Veiledninger fra Arbeidstilsynet

nr.

235 - Asbest, nr. 233 - Asbest i byggebransjen, nr. 235c - Asbest i skipsbygningsindustrien, nr. 235d og 367 - Asbest i bilbransjen:

Anvendelsen av asbest må reduseres til et absolutt minimum.

Forutsetningen for utviklingen av silikose er at stØvpartiklene når h,eltned til lungens fineste forgreninger. Partikler større

. .

enn 5 /u når, hel t ned til lungealveolene. - Silikosen 'kan fore~ ' iøpig ikke helbredes. -Ved knusing av fast materiale dannes "støv".

Partiklenes stØrrelse vil være meget variable avhengig av knusings- prosessen, angjeldende stoffs natur o. l. Overflaten av slike

stØvpartikler er det mangedobbel te av tilsvarende mengde ikke-

knust ods. Ved knusing aven terning på L cm3 til terninger

- 27 -

på L /ucm3 får man 1012 terninger med en totaloverflate på 6 m2, mens utgangsmaterialet hadde 6 cm2 overflate: Denne enorme overflateØkning muliggjør en meget stor kjemisk

overflate..aktivitet Cf .eks. ved oppsuging av giftige substanser

i lungen) . som sikkert også .spiller' en avgjØrende rolle for

utviklingen av silikose og andre stØvlungesykdommer .

Innånding av "støv," forutsetter at vedkommende substanser

f~l1nes som fint fordelt "svevestøv" som i motsetning til grovt st.~'V ,kan holde seg svevende i luften i lengre tid. Grovt støv

vil,

, snart' falle ned igjen. Tabellen '''S'tø'r:r:ei:se:r' :aV :iUf:t'bårne

'fo;'ure'ns:ni:nge,r" x) gir et Skjematisk overblikk over partikkel-

stØrreIsen hos "stØv-røyk-tåke-aerosoler". Det er fortrinnsvis

ved boring, knusing og finmaling at det utvikles "svevestøv" .

Men man kan også iaktta same fenomen f. eks. ved avtapping av sandsilo hvor sandkornene under ned tapping knuser hverandre og

utvikler meget fint støv. Ved spreng

ing C "skyting") i fjell må det alltid regnes med dannelse av "svevestøvll som vil være

silikosefarlig når fjellet inneholder kvarts.

Det er en rekke uttrykk vedrØrende slike "tåker" og røyktyper.

som ikke er hel t skarpt definert, og det er kanskj e av inter- esse å gjengi de i bind I "Industrial Hygiene and Toxicology"

(Patty - 1958) brukte definisjoner:

1) Aerosol: En dispersjon av faste eller flytende partikler

av mikroskopisk stØrrelse i en gass. Eksempel:

RØyk Csmoke), fog (yr) og mist (tåke).

2) Dust x) (støv): Uttrykk brukt for faste partikler, for-

trinnsvis større enn kólloider og i stand

til A kunne holde seg svevende i luft eller

andre gasser en stund. Oppstår i alminne- lighet ved å knuse grovere materialer.

x) p. 25.

.. 28 -

3) Fog x). (yr):

uttrykk brukt om synlige aerosoler hvir fin-

fordel te bestanddel er en væske. I alminnelig-

het dannet ved kondensasjon.

4) Fume (røyk): Faste partikler framkommet ved kondensasjon fra gassformet tilstand, i regel etter forut-

gående fordamping av ,smeltede substanser og

ofte ledsaget av kjemiske reaksjoner f . eks. 1' r

oksydasjon. I dagligtale nyttes ordet of t; e '"om

enhver type luftforurensing.

5) Mist x) (tåkel :Uttrykk brukt om finfordelte væskepart~kler, mange av dem er synlig med bart øye.

6) Smog: Ordet er laget av "smoke" og "fog", og brukes

om utstrakte luftforurensninger ved aeroso1er som skyldes en kombinasjon av naturlige og

"menneskelige Il årsaker.

7) Smoke: små luft-bårne partikler som skriver seg fra

ufullstendig forbrenning, og som fortrin~svis består av karbon og andre brennbare materialer.

x) A loose term, dVs. uskarp, flytende definisjon.

Ved oppheting av forskjellige stoffer, kan disse fordampe uten

å smelte s.k. sublimasjon. Ved avkjØling av dampene kondenseres disse igjen til fin-molekylær.e lp.oemer som svever i luften

som "tåke". Dette er f.eks. tilfelle ved oppvarming av aionium- klorid, under arbeide med difenyl m.m. Samme fenomen iaktar man når annomiakkgass blandes med saltsyregass eller andre sure gass,er

(dannelse av ammoniumsalter) . Det er en smaksak om man vil tale

om "tåke" eller Il aerosoler" . Ved smelteprosesser utvikles s. k.

metallrøyk . Det fordampede metall, f .eks. sink, bly i kadmium,

jern, reagerer nærmest momentant med luftens oksygen under dannelse

.~. 2 ~~ ~..

av sink- kadmium- bly- jernoksyd som danner synlige "skyer" _ som oftest kalt "rØyk". Av disse er sinkoksyd mest kjent fordi innåndingen av denne røyk gir sinkfeber (messingfeber , messing- malaria) . Kadmium-rØyk er sterkt giftig (obs. sveising på

metall pålagt kadmium, "brenning" av kadmium, farger m.m.)

Blyrøyk utvikles all tid ved sveising og "brenningll av materiale

som er malt med bly-holdige farger (mønje, blykromat m.m.) .

Det finnes et flertall av organiske substanser som kan irritere huden. I visse tilfeller må man også regne med at substanser kan tas opp gjennom buden. I slike situasjoner må man arbeide i en atmosfære hvor vedkommende substanser finnes som tåke eller aerosol, ikke bare vurderes ut fra innåndingsrisikoen.

Det må også tas hensyn til det forhold at huden i løpet av arbeidsdagen kommer i kontakt med eventuelle ganske betydelige sUbstansmengder som eventuelt (ved kondensasjon el.) slår seg ned på huden. De i listen over IIAdministrative Normer for forurensinger i arbeidsatmosfæren " angitte tall for gasser, damper og støv, bygger på tilfØring av substanser ved inn- ånding. Samtidig er det hos et flertall tilfØyet "hud", (H) hvilket betyr at vedkommende stoff også kan tas opp gjennom

huden.

Beskyttelse mot gass, damp, røyk og støv spiller en avgjØrende rolle for sikkerheten på arbeidsplassen. Arbeidsplassikringen må fortrinnsvis skje ved hjelp av effektive tekniske, ventila- toriske til tak. Bare i forholdsvis få og spesielle tilfeller,!

vil problemet kunne lØses ved bruk av maskeutstyr . Påbud om å holde arbeidsplassene mest mulig farefrie gjelder for hele arbeidslivet - også i laboratoriene - for de fast ansatte og for elevene (studerende ungdom i ordets videste omfang). Bort- sett fra elevenes helse vil en korrekt arbeidsplassbeskyttelse og opplæring vedr. faremomenter i undervisningslaboratoriene ' også fØre til at laborantene, teknikere, kjemikere aktivt kan medvirke til sikring av arbeidsplassene når de kommer ut i

arbeidslivet. De skal og må gjøre sitt til å skape sikre

A R B EI DSFORSKN INGS IN ~TI-UllENE

B¡ßUOT~El

Gyd2i3 vel a ,

Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo

- 30 -

arbeidsplasser i samarbeid med de andre arbeidstagere som ikke har hatt adgang til en like grundig utdannelse x~drørende

kjemisk betingede faremomenter.

Oslo, oktober 1980