INTERN TOKTRAPPORT-
MERKING NORSK V ÅR GYTENDE SILD
Fartøy:
Tidsrom:
Personell:
Føremål:
M/S ,,Inger Hildur", M-100-F 10. april- 10. mai 1996
J.H. Nilsen (til27.4), J. Røttingen, K. Strømsnes og B.V. Svendsen (fra 27.4)
Merking, kartleggjing og prøvetaking av norsk vårgytende sild på strekningen Karmøy - Vestfjorden
GJENNOMFØRING
M/S "Inger Hildur" er eit ringnotfartøy på 55 meter frå Fræna i Møre og Romsdal.
Same reiar og delvis same mannskapet har vare leigd til sildemerking 11 år tidlegare, og det er femte året med noverande fartøy. Leiteinstrumenta ombord er ein Simrad SR-240-sonar, ein Furuno CSH-70-sonar (høgfrekvens) og eit Simrad EQ-50
fargeekkolodd (lav- og høgfrekvens). For dette toktet var fartøyet utstyrt med ei loddenot på 250 x 55 favnar. Merkeutstyret var det same som tidlegare (notposar, merkekar, håvar m.m.).
På same måten som ifjor vart ein 8 meter lang bom som var festa til rekka, brukt til å halda nota utstrekt,slik at ho var open under håvinga (for ikkje å skada silda).
Tidlegare vart lettbåt (basbåt) nytta til dette føremålet. Den hydrauliske dekkskranen av typen ABAS vart nytta til å håva silda ombord med. Dette opplegget virka fint.
SILDEMERKING
Det vart i alt merkt 54990 sild delt på 15 eksperiment. Dette er det meste som er merkt på eitt år sidan merkeforsøka starta i 1975. Nærare detaljar om eksperimenta er vist i Tabell1, 2 og 3. Merkelokalitetane er vist i Figur l. Figur 2 viser lengdefordelinga av den merkte silda frå kvar lokalitet (heiltrekt linje) og lengdefordelinga av prøvane som vart opparbeidde for å få biologiske data (stipla linje). Aldersfordelinga er også vist.
Lengde- aldersfordelinga frå den biologiske prøven av Trondheimsfjordsild (Fig 2 P) og dei 2 lengdemålingane av sild, Kjeungskjeret (Fig 2 Q) og Frohavet (Fig 2 R), er og teke med i Figur 2. Figur 3 viser den totale lengde- aldersfordelinga av den merkte silda.
REGISTRERINGAR OG BIOLOGISKE PRØV AR Karmøy - Statt
Eit par kystnotbåtar hadde fått sildefangstar sør i Karmsundet dagen før toktet starta, og ein vurderte difor utsiktene for å få ei merkeutse~ing i det området som brukbare.
Det vart leita frå Marstein og sørover til Karmøy (frå 2 til4 nmi av land), men trass i havblikk og ideelle leitetilhøve vart det ikkje registrert sild. Det vart vidare leita aust av Røvær, og mellom Røvær og Feøy og sørover mellom Ferkingstad og
Ferkingstadøyane. Vidare vart det leita sør forbi Geitungen fyr (Skudeneshavn) og nord Karmsundet til Grønestadvågen. Herifrå vart det så leita austover forbi Bokn og inn på Falkeidflæet utan å registrera sild. Eit par småstimar 5-SV av Urter viste seg å vera småsei. K ystnotbåtane som me var i kontakt med registrerte heller ikkje sild her no. Kursen vart difor sett nordover igjen. Leitinga nordover til Statt var også
resultatlaus, trass i rykte om sild vest av Bremanger (Olderveggen). Det vart altså ikkje merkt sild sør av Statt i 1996.
Møre - Trøndelag
Dei fyrste sildestimane vart registrert på Nogvafjorden, Sunnmøre om kvelden den 12.4, men silda stod for grunnt for kasting. Fyrste notkastet og merkeutsetjinga vart gjort i Saltsteinsleia (SV av Flatflesa) den 13.4. I prøven herifrå er det 94-årsklassen som dominerer med 36 o/o. 91-årsklassen er også ~terkt representert med 25 °/o (Fig 2 A).
Dei beste silderegistreringane på Møre vart gjort i Buadjupet, og i området V -SV av Kolbeinsflua (austkanten av Buagrunnen). Her vart det registrert mange og tildels gode sildestimar (14. -15.4). I prøven herifrå er det 91-årsklassen som dominerer med 47 °/o (Fig 2 B). På Møre vart det vidare registrert 3-4 sildestimar nordaust av
Griptarane, eit par stimar vest av Smøla, og 4 - 5 stimar i Ramsøyfjorden. I prøven frå eit notkast i Ramsøyfjorden (aust av Hauggjegla fyr) er det 94- (25°/o), 92- (31 °/o) og 91- årsklassen (27°/o) ·som er sterkast representert (Fig 2 C).
På Frohavet (frå Mausundvær til Halten) vart det registrert 7-8 sildestimar (17.- 18.4). I prøvane frå to notkast i dette området er det 94-årsklassen som totalt dominerer med 85 °/o (Fig 2 D og R).
I Vikna (Nord- Trøndelag) har det ikkje vore merkt sild på mange år. I år derimot vart det registrert mange sildestimar i området mellom Nylandskjeret og Gjeslingane fyr, og 10700 sild delt på 3 utsetjingar vart merkt. I prøvane herifrå utgjer 91-årsklassen heile 70 °/o (Fig 2 E,F og G).
I området Møre- Trøndelag er det altså, alt etter merkelokalitet, ulike årsklassar som dominerer i utse~ingane. Imidlertid, 93-årsklassen er svakt representert over heile området.
Helgeland - Salten
Etter avslutta merking i Vikna var det meininga å leita ved Sklinna, men p.g.a. dårleg ver (austleg stiv-sterk kuling) vart dette området sløyfa, og ein gjekk leia nordover til Dønna. Fyrste merkeutse~inga på Helgeland (eksp. 174) vart gjort aust av Lovund.
Her vart det registrert fleire sildestimar (24.- 25.4). Også på sørtur vart det registrert fleire sildestimar her (6.5), og ei ny merkeutse~ing vart gjort i same posisjonen som den fyrste (eksp. 180). SV av Dønna vart det registrert 8-10 sildestimar den 26.4. På nordre Helgeland vart det registrert fleire sildestimar aust av Svin vær og mellom Bolga og Meløyvær (28.- 29.4). Også på Støttfjorden vart det registrert fleire
sildestimar (30.4). I alle dei 6 merkeutse~ingane på Helgeland er det 91-årsklassen som dominerer, varierande frå 38 til61 °/o. 92-årsklassen er også godt representert her (Fig 2 H,I,J,K,N og 0).
På Fugløyfjorden (Salten) vart det registrert mange sildestimar (1.-3.5), og her vart 8400 sild merkt delt på 2 eksperiment. I den fyrste prøven frå dette området er det i tillegg til91-årsklassen eit nokså stort innslag av 89- og 83-årsklassen. Også 92- og 90- årsklassen er godt representerte her (Fig 2 L). Den andre prøven frå same posisjonen (Fig 2 M) har ei anna aldersfordeling med 91-årsklassen som den dominerande (omtrent same fordelinga som prøvane frå nordre Helgeland).
I den siste merkeutse~inga (eksp. 181) i Åkvikbukt, Dønna (same lokaliteten som eksp.
175), er det ei litt anna aldersfordeling enn i den fyrste. I tillegg til91-årsklassen er det eit nokså stort innslag av 90- og 89-årsklassen. Også 88- og 83-årsklassen er
representerte her (Fig 2 0).
I Helgeland - Salten-området er det altså 91-årsklassen som dominerer i alle
utse~ingane. Også her er 93-årsklassen svakt representert.
Totalt sett dominerer 91-årsklassen i merkeutsleppa i 1996 (47 °/o). Etter merkinga i år, er 94-årsklassen den yngste i merkepopulasjonen. Ein kan og merkja seg at talet på 83- årsklassen (13 år gammal sild) utgjer 5 °/o av merkeutsleppa (Fig 3 og Tab 2).
Etter avslutta merking vart resten av tokttida nytta i området Kjeungskjeret, Grandevika, Ør landet, Leksa, for å registrera og ta biologiske prøvar av eventuell Trondheimsfjordsild. Fleire småstimar vart registrert i området. I prøven frå eit notkast 1,8 nmi S av Sørleksa (Fig 2 P) er det blanding av utgytt Trondheimsfjordsild (91-årsklassen med litt innblanding av 92- og 88-årsklassen) og umoden NVG-sild (94- årsklassen). I eit notkast aust av Kjeungskjeret vart fangsten småsild frå 15 til18 cm, med ein topp på 16 cm (Fig 2 Q).
Det vart observert i alt 9 soppinfiserte sild (Ichthyophonus hoferi) i prøvane. Bortsett frå i den eine prøven frå Fugløyfjorden (eksp. 178) der det vart funne 4 soppinfiserte sild, var det berre enkeltsild i 5 av dei andre prøvane.
Bergen, 3. juli 1996 Jo stein Røttingen
l
EKSP.l
DATOl
MERKELOKALITETl
FANGSTSTAD167 13.4 Flatflesa, Romsdal 1,5 mni SV av Flatflesa (62°49,3' N, 06°38,4' E) 168 14.4- 15.4 Buadjupet, Romsdal l nmi V -SV av Kolbeinsflua
(62°57,8' N, 06°50,7' E) 169 16.4 Ramsøyfjorden, Nordmøre . 1.8 nmi E av Hauggjegla fyr
(63°31,6' N, 08°02,4' E)
170 17.4 Mausundvær, Sulfjorden (mellom Vassøy og
Sør - Trøndelag Mefjordgrunnen) (63°50,9' N, 08°40,4' E) 171 18.4- 19.4 tviberg (Vikna), 2,3 nmi SV av Gjeslingane
Nord - Trøndelag (64°42,8' N, 10°46,3' E)
172 22.4 Husvedøy (Vikna), 2,7 nmi NE av Nylandskjeret
Nord - Trøndelag (64°42,2' N, 10°39,2' E) 173 23.4 Husvedøy (Vikna), l ,3 nmi NE av Erten braken,
Nord - Trøndelag Nordgjeslingane (64°47,7' N, 10°54,2' E)
174 25.4 Lovund, Helgeland 0,7 nmi E av Lovund
(66°21,6' N, 12°24,2' E) 175 26.4 Åkvikbukt (Dønna), 1,3 nmi SE av Djupsøy lykt,
Helgeland Skibbåtsvær
(66°06,5' N, 12°06,8' E)
176 29.4 Åmnøy (Åmnes), 0,7 nmi E-SE av Korshl., Bolga
Helgeland (66°47,6' N, 13°16,7' E)
177 30.4 Støtt, Helgeland Støttfjorden
(66°55,1' N, 13°30,4' E) 178 2.5 Femris (Røsøysundet), 0,6 nmi SV av Ørnneset, Fugløy
Salten (67°03,3' N, 13°50,8' E)
179 3.5 Femris (Røsøysundet), l ,3 nmi S av Ørnneset, Fugløy
Salten (67°02,3' N, 13°51,8' E)
180 6.5 Lovund, Helgeland 0,5 nmi E-SE av Nausthl., Lovund (66°21,8' N, 12°24,1' E)
181 7.5 Åkvikbukt (Dønna), 0,9 nmi E av Gåsvær lykt
Helgeland (66°03,9' N, 12°05,0' E)
Tabell l. Merking norsk vårgytende sild 1996.
Detalj ar om merkelokalitet og fangststad.
l
ANTALLl
3600
4300
3200
3000
4100
3600
3000
4800
2400
4200
4000
4797
3598
2998
3397
1996 ANTALL MERKTE SILD
ÅRSKLASSE
Eksp. nr. LOKALITET Flatflesa, POSISJON 1982+ 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 SUM 167 Buadjupet, Romsdal N 62°50,81 Ø 06°39,71 136 23 20 29 201 388 1264 562 178 799 3600 168 Ramsøyfjorden, Romsdal N 62°55,71 Ø 06°47,91 158 25 21 50 342 730 1920 761 128 165 4300 169 Mausundvær, Nordmøre N 63°30,61 Ø 08°11,31 5 195 14 87 223 1193 1183 76 224 3200 170 Tviberg (Vikna), Sør- Trøndelag N 63°51,31 Ø 08°45,8' l 19 2 13 36 373 541 59 1956 3000 171 Husvedøy (Vikna), Nord - Trøndelag N 64°44,41 Ø 11°06,8, 42 11 160 512 534 2614 215 12 4100 172 Husvedøy (Vikna), Nord - Trøndelag N 64°49, l 1 Ø l 0°59,41 3 36 9 80 236 290 2596 328 21 l 3600 173 Nord - Trøndela_g Lovund, N 64°49, l 1 Ø l 0°59,41 2 103 28 114 243 205 1946 342 16 l 3000 174 Akvikbukt (Dønna), Helgeland N 66° 21,7' Ø 12°22,4' 204 20 15 172 464 705 2493 722 4 l 4800 175 Amnøy (Amnes), Helgeland N 66° 02,01 Ø 12°19, l 1 53 6 3 36 93 216 1453 533 5 2 2400 176 Helgeland Støtt, N 66°46,81 Ø 13°24,61 27 283 14 98 20 299 564 499 1847 549 4200 177 Femris (Røsøysundet), Helgeland N 66°56,01 Ø 13°26,8' 17 328 19 116 19 284 527 476 1659 552 3 4000 178 Femris (Røsøysundet), Salten N 6r03,51
ø
13°57,1 l 16 574 13 71 28 373 727 583 1720 679 12 l 4797 179 Lovund, Salten N 67°03,5' Ø 13°57, l 1 14 328 19 115 21 329 562 431 1356 423 3598 180 Akvikbukt (Dønna), Helgeland N 66°21,71 Ø 12°22,41 91 lO 8 75 177 317 1728 589 2 l 2998181 Helgeland N 66°02,0' Ø 12°19,11 2 242 25 20 185 422 538 1521 438 3 l 3397
TOTAL 87 2792 113 564 213 o 2109 5170 6171 25683 8417 519 3152 54990
PROSENT 0,2 5, l 0,2 l 0,4 o 3,8 9,4 11,2 46,8 15,3 0,9 5,7 100
Tabel12. Norsk vårgytende sild 1996. Merkeutsetjingar delt på årsklassar.
Norwegian spring spawning herring/Norsk vårgytende sild
Tagging list/Merkeliste 1996
Position
Tagno. Date Posisjon Exp.no. Num. ber
Serie merkt Dato Reisk. NB. ØL. Eksp. Utsi. Antall Locality/Stad N 763801-767400 13.4 81 62°50,8 l 060J9,71 167 1 3600 Flatflesa, Romsdal
N 767401-771700 15.4 81 62°55,71 06°47,9 l 168 1 4300 Buadjupet, Romsdal
N 771701-774900 16.4 81 63°30,6 l 08°11,3 l 169 1 3200 Ramsøyfjorden, Nordmøre
N 77 4901-777900 17.4 81 63°51,3 l 08°45,8 l 170 1 3000 Mausundvær, Sør- Trøndelag
N 777901-782000 19.4 81 64°44,4 l 1ro6,81 171 1 4100 Tviberg (Vikna), Nord- Trøndelag
N 782001-785600 22.4 81 64°49,11 10°59,4 l 172 1 3600 Husvedøy (Vikna), Nord- Trøndelag
N 785601-788600 23.4 81 64°49,11 10°59,4 l 173 1 3000 Husvedøy (Vikna), Nord- Trøndelag
N 788601-793400 25.4 81 660Z1,71 120Z2,4 l 174 1 4800 Lovund, Helgeland
N 793401-795800 26.4 81 66°02,0 l 12°19,11 175 1 2400 Åkvikbukt (Dønna), Helgeland
N 795801-800000 29.4 81 66°46,8 l 130Z4,6 l 176 1 4200 Åmnøy (Åmnes), Helgeland
N 800001-804000 30.4 81 66°56,0 l 130Z6,8 l 177 1 4000 Støtt, Helgeland
N 804001-808800 2.5 81 67°03,5 l 13°57,11 178 1 4797 Femris (Røsøysundet), Salten
N 808801-812400 3.5 81 67°03,5 l 13°57,11 179 1 3598 Femris (Røsøysundet), Salten
N 812401-815400 6.5 81 660Z1,71 120Z2,4 l 180 1 2998 Lovund, Helgeland
N 815401-818800 7.5 81 66°02,0 l 12°19,11 181 1 3397 Åkvikbukt (Dønna), Helgeland
SUM 54990
Tabell3. Norsk vårgytende sild. Merkeliste 1996.
Figur l.
MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD
• EKSPERIMENT 167- 181 APRIUMAI 1996
178,179.
177 1,7g
• o ...
..
.
174180. ·' , oc:?,
o O
175,181
Norsk vårgytende sild. Merkelokalitetar april/mai 1996.
A. Flatflesa B. Buadjupet
Eksp. 167 Eksp. 168
20 40 20 50
40
15 30 15
p p p p
r r r 30 r
o o o o
s 10 20 s s 10 s
e e e 20 e
n n n n
t t t t
5 10 5
10
o o o o
18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8 10 12 14 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14
Lengde( cm) Alder(år) Lengde( cm) Alder( år)
C. Ramsøyfjorden D. Mausundvær
Eksp. 169 Eksp. 170
20 40 30 90
80 25
15 30 70
p p p 20 60 p
r r r r
o o o 50 o
s 10 20 s s 15 s
e e e 40 e
n n n 30 n
t t t 10 t
5 10 20
5 10
o o o o
18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8
Lengde( cm) Alder(år) Lengde( cm) Alder( år)
E. Tviberg, Vikna F. Husvedøy, Vikna .
Eksp. 171 Eksp. 172
25 70 40 80
60 35 70
20 30 60
50 p p p
p r 25 50 r
r 15 40 o
o o o
s s s 20 40 s
e 30 e e e
10 n n 15 30 n
n
t 20 t t t
10 20
5 10 5 10
,.-l
o o o o
22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 4 6 8 10 12 14 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14
Lengde(cm) Alder( år) Lengde( cm) Alder( år)
Figur 2. Lengde- og aldersfordeling av norsk vårgytende sild, april/mai 1996.
Lengdefordelinga av den merkte silda (heiltrekt linje), og frå den biologiske prøven (stipla linje). Her er og vist lengde- aldersfordelinga frå den biologiske prøven av Trondheimsfjordsild (Fig 2 P) og 2
lengdemålingar av sild, Kjeungskjeret (Fig 2 Q) og Frohavet (Fig 2 R).
G. Husvedøy, Vikna H. Lovund
Eksp. 173 Eksp. 174
35 BO 20 50
30 70
25 60 15 40
p p p p
r 50 r r
30 r
o 20 o o o
s 40 s s 10 s
e 15 e e
20 e
n 30 n n n
t 10 20 t t 5 t
5 10
10
o 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14 o o 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 4 6 8 10 12 14 o
Lengde( cm) Alder( år) Lengde( cm) Alder( år)
l. Akvikbukt, Dønna J. Amnøy (Amnes)
Eksp. 175 Eksp. 176
25 60 20 50
20 50
15 40
p r 40 p p p
15 r r
30 r
o o o o
s 30 s s 10 s
e 10 e e
20 e
n t 20 n t n t n t
5 5
10 10
o 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14 o o 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14 o
Lengde(cm) Alder( år) Lengde( cm) Alder( år)
K. Støtt, Helgeland L Femris, Salten
Eksp. 177 Eksp. 178
20 50 15 30
15 40
p p p 10
20 p
r 30 r
o o o o
s 10 s s s
e 20 e e e
n n n
5 10 n
t 5 t t t
10
o 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14+ o o 202224262830323436384042 2 4 6 8 10 12 14 o
Lengde( cm) Alder( år) Lengde( cm) Alder( år)
Figur 2. (forts.)
M. Femris, Salten N. Lovund
Eksp. 179 Eksp. 180
15 50 25 70
f\
l\ 40 20 60
p 10 l p p 50 p
r _l 30 r r 15 r
o o o 40 o
s s s s
e 20 e e 10 30 e
n 5 n n n
t t t 20 t
10 5
10
o o o o
22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 4 6 8 10 12 14• 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8 10 12 14
Lengde( cm) Alder( år) Lengde( cm) Alder(år)
O. Akvikbukt, Dønna P. Sørleksa
Eksp. 181 6332N 0918E
20 40 35 60
30 50
15 30 25
p p p 40 p
r r r
o o o 20 o
s 10 20 s s 30 s
e e e 15 e
n n n 20 n
t t t 10 t
5 10
5 10
o o o o
22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 4 6 8 10 12 14 18 20 22 24 26 28 30 2 4 6 8
Lengde( cm) Alder(år) Lengde( cm) Alder(år)
Q. Kjeungskjeret R. Frohavet
6343N 0934E 6358N 0908E
70 30
60
p 50 p 20
r r
o 40 o
s s
e 30 e
n n 10
t 20 t
10
o o
14 15 16 17 18 19 20 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34
Lengde( cm) Lengde( cm)
Figur 2. (forts.)
p r
o s
e n t
Figur 3.
April/mai 1996 N
=54990
15 50
40 10
30
20 5
10
20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2 4 6 8 10 12 14+
Lengde( cm) Alder( år)
Totallengde- aldersfordeling av merkt norsk vårgytende sild, april/mai 1996.
p r
s o
e n t