• No results found

Erfaringer fra arbeidet med egenarkivering hos UiT

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Erfaringer fra arbeidet med egenarkivering hos UiT"

Copied!
11
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Erfaringer fra arbeidet med egenarkivering hos UiT

Fagdag om egenarkivering, Tromsø 19.02.2013 Rådgiver Emma Margret Skåden

Universitetsbiblioteket i Tromsø

(2)

Disposisjon

• Det praktiske arbeidet rundt fulltekster som lastes opp i CRIStin.

Hva må sjekkes før det kan gjøres tilgjengelig i Munin

• Sherpa/RoMEO

Hva er det?

Hvordan kan det hjelpe oss som jobber med arkivene?

Hvordan kan du gjøre Sherpa/RoMEO bedre

20.02.2013 2

(3)

CRIStin

• All vitenskapelig arbeid registreres i CRIStin

«Levér inn» knappen

• Fulltekst lastes opp i CRIStin der én eller flere forfattere er registrert med tilknytning til UiT

• Foretas en import fra CRIStin til vitenskapsarkivet Munin én gang i døgnet

• All metadata registrert i CRIStin følger med importen til Munin

20.02.2013 3

(4)

Munin

• UiT sitt vitenskapsarkiv

• Opprettet i 2006

Fylte opp arkivet ved å spørre om noen var villige til å gjøre tilgjengelig med vår Open Access lisens.

• Fra og med vårsemesteret 2008 var det

obligatorisk å levere inn mastergraden via Munin

• Fra og med vårsemesteret 2011 obligatorisk å levere avhandlinger gjennom Munin.

• Vitenskapelige artikler med tilknytning til UiT

• Annet

Kronikker, manuskripter, postere, osv.

20.02.2013 4

(5)

Når artikkelen kommer til Munin

• Metadata sjekkes manuelt av oss på UB

Ev. manglende metadata

Policy til utgiver/tidsskrift sjekkes i Sherpa/RoMEO

Hvilken versjon er lastet opp

20.02.2013 5

(6)

26.05.2010 6

Policysjekk i Sherpa/RoMEO

• Søkbar database for å sjekke utgiveres policyer til egenarkivering

• Din venn i jungelen av hva utgivere tillater eller ikke av egenarkivering

Forteller hvilken versjon av artikkelen man har lov til å egenarkivere

Forteller om det er noen embargo på egenarkivering

• Sherpa/RoMEO har sin «base» hos University og Nottingham

Flere «RoMEOpartnere» som er med på å fylle Sherpa med utgiveres policyer.

• Prosjektet «RoMEO for Norway» består av Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og UiT.

Få flere norske utgivere inn i Sherpa/RoMEO

(7)

26.05.2010 7

Fargerike Sherpa/RoMEO

Grønn RoMEO

Kan arkivere pre-print, post-print eller utgivers PDF.

Blå RoMEO

Kan arkivere post-print eller utgivers PDF

Gul RoMEO

Kan arkivere pre-print

Hvit RoMEO

Egenarkivering støttes ikke

(8)

20.02.2013 8

(9)

26.05.2010 9

Bli en RoMEO du også!

• Forskere må etter hvert sjekke policy for tidsskrift de planlegger å publisere i

Dette må gjøres FØR de leverer inn manus i henhold EUs og Forskningsrådets krav som kommer.

• Viktig med en så oppdatert base som mulig

• Dersom dere vet av noen utgivere/tidsskrift og dere ikke finner dem i Sherpa/RoMEO – spør dem om deres policy og meld dem inn.

(10)

20.02.2013 10

(11)

Kontaktinformasjon

Emma Margret Skåden, ráđđeaddi/rådgiver ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

Tel: 776 44 902

[email protected]

20.02.2013 11

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For å besvare dette spørsmålet har vi blant annet stilt våre informanter spørsmål om hvilke typer midlertidige botilbud kommunen benytter, hvem som driver botilbudene,

Jeg skal i denne oppgaven gjøre en kritisk vurdering av metodebruk ved måling av språkholdninger, med utgangspunkt i tre utvalgte språkholdningsundersøkelsen Den første er

Hun prøver alltid å endre emne når noen andre enn henne selv snakker om noe ubehagelig, og vil at alle rundt henne skal være lykkelig og glad.. I begynnelsen av stykket snakker

Når ledelsen ved Landstrykeren trafikkskole styrer «dem» på denne måten, vil dette kunne være med på å øke distanse mellom ledere og ansatte, som igjen kan føre til en sirkel

Men nå – i det Herrens år 2006 – er det ikke lenger mulig å se bort fra det som skjer i Midtens rike om man skal forstå den økonomiske utviklingen i eget land.. Napoleon

-Opplever dere at dere eller andre aktører gjør oppgaver som egentlig ikke hører inn under deres ansvarsområde?. ● Hva er de tydeligste forskjellene og likhetene mellom dere

Året etter hadde flere avsluttet yrkesrettet attføring og ventetid attføring samtidig som 26,4 prosent nå var på «aktive» ytelser i 1993-utvalget og 23,5 prosent i 1994-utvalget

Fra å være en sykdom som i stor grad også rammet folk i de øvre sosiale lag i Afrika sør for Sahara, skjer det nå et skifte der folk med bedre utdanning nyter godt av