• No results found

I 12,9

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "I 12,9"

Copied!
123
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

B U D S J E T T N E M N D A F O R F I S K E N R R I N G E N

L B N N S O H H E T S U N D E R S B K E L ~ E R

H E L Å R S B R E V N E F I S K E F A R T B Y E R

I S T B R R E L S E N # , O - 12,9 H E T E R

L E N G S T E L E N G D E

(3)
(4)

F O R O R D

* i * * * * * * * * *

I denne meldingen presenterer Budsjettnemnda for fiskemringen resultatene fra sine undersØkelser 1985 for 'vanlig godt drevne og

vel utstyrte fart@y som brukes til fiske Aret rundt' i sterselsen 8.0-12.9 meter lengste lengde. Dette er en viderefgring av under- sekelsene for bartØy . i stØrrelsen 25-39 fot kjennings%ewgåe for

$rene 1977-1979 og 8.0-12.9 m l o % . for drene 1980-1984.

I 1981 og tidligere undersØkelser har en brukt andre metoder for beregning av avskrivninger og kalkulatorisk rente pa egenkapitalen.

Av den grunn er tall i undersØkelsene for 1982-1985 ikke sammen- lignbare med tidligere undersØkelser for sb vidt angdr de fsran- nevnte poster og resuPtatstØrrelser der disse inngar (totale kostnader, 1Ønnsevne).

I 1985-undersØkelsen en ogsa definisjonene for enkelte driftsformes endret, og antall driftsformer er redusert. Dette fØrer til at tall i 1985-undersØkelsen ikke er automatisk sammenlignbare med tidligere undersØkelser.

Konsulent Anders Østreim har ledet arbeidet med l#nnsoahetsunder- s9kslsaw for 1985, og stått for arbeidet med publikasjonen.

Budsjettnemnda for fiskenæringen har godkjent meldingens innhold ug

forna.

Bergen, november 1986

Per L. Mietle

Gunnan NybØ

(5)

I N N H O L D

X X X X X X X X X X X X X

1 . Innledning

1 . 1 . Budajettnemndas oppnevning, mandat og arbeid 1.2. Avgrensning av fartgymassew

5.3. Fartflygruppering i 1985-undersflkelsen 1.4. Endringer i opplegg faa 1984-unders4kelser 4 . 5 . Regnskapsmaterialet

1.6. Repreaentati*riteten 2. Driftsresulatetea 4985

2 - 9 . Resultatene sett på landsbasis 2.2. Ferskje%%er etter fart$yst@rrelse

2,3. Forskjeller etter fiskerikombinasjoner 2.4. Distriktsrnessige forskjelies

3 . S1uttmerknade.r

4. Tabellverk Briftsresu%tater Bversiktatabeller

Tabe%% 8-46

Sammenveide fartdygrupper Tabeli 12-46

Part#yene gruppert etter driftsform Tabebl 47 - 40

Fartbyene gruppert etter fylke og ståraelse Tabe%% 41 - 7 6

5. VEDLEGG

% , l . Beregningaprinsipper og definia-joner a,v.

5 . 2 . Spredningsmal

5.3 Gje.ldsawåe%es etter d s f f t a f a s m o

5 . 4 G j e l d s e n d e l e r ottes % y P k e / f a % t s y s t s r r e 5 , Ci Bippgaveskjema b r u k t i.

l e n n s o m R e t s u n d e r e e k e ~ ~ e w far 1985.

(6)

T A B E L L I N N H O L D Side

-

Tabell 1 . Fordeling av heldrsdrevne fartby mellom 8,O- 1 2 , 3

meter e t t e r s t g r r e l s e og f i s k e r i . O Tabell 2 . Alderssammensetning i utvalg og masse.

Tabell 3 . Fordeling av fartØy i utvalg og masse e t t e r a r t og

byggemateriale. 8

Tabell 4 . Fordeling av helarsdrevne fastØy mellom 8.0 - 1 2 . 9 meter f o r d e l t e t t e r hjemsted og f i s k e r i . Utvalg og

masse. 10

Takell 5 . Fordeling av d r i f t s t i d og driftskombinasjon og

hjemsted. Utvalg og masse. 11

Tabell 6 . Fartbygruppering e t t e r rlriftsform. Resultater f r a

kartleggingen 1985. 1 3

Tabell 7 . Berrgnet utvalg i g masse a v he1Rrsdrevne

fiskefartfly. 8.0-12,9 meter f o r d e l t e t t e r hjemsted

og s t b r r e l s e . 1985 2 4

Tahell 8. Sammendrag d r i f t s r e s u l t a t e r 1984-85. HelArsdrevne f i s k e f a r t d y e r 8,0-12.9 m . Veid gjennomsnitt p r .

" f a r t @ y . 2 8

Tahell O .

Tabell 10.

D r i f t s r e s u l t a t e r f o r helarsdrevne fartØyer 8.0-12.9 m 1984-85. Gruppert e t t e r d r i f t s f o r m .

Gjennomsnitt p r . fartØy. C1 9

D r i f t s r e s u l t a t e r f o r helarsdrevne f a r t @ y e r 8 . 0 -

1 2 . 9 m , 1964-85. Gruppert e t t e r hjemsted og

s t b r r e l s e . Gjennomsnitt p r . f a r t g y . 3 2

Tabell 1 1 . Fartby i stØrrelsen 8.-12.9 m. Alle driftsformes,

" T o r s k e f i s k e r i e r " , Makrell og s i l d - / b r i s l i n g f i s k e . 3 5 Tabell 1 2 . FartØyer i s t b r r e l s e n 8 . - 1 2 . 9 m . Rekefiske hele

landet. 3 6

Tabell 1 3 . FartØyer gruppert e t t e r s t ~ r r e l s e s g r i i p p e r hele l a n d e t . 8.0-8.90 m , 9.-9.9 m , 10.0-10.9 m,

11.0-12.9. '3 7

Tabell 1 4 .

Tabell 1 5 .

Tabell 16.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 92,9 m . Finnmark, Troms

og Nordland. 3 8

FartØyer i stØrrelsen 8.0-12.9 m . TrØndelag, MØre

og Romsdal, Sogn og Fjordane

'

39

~ a r t ~ y e r i s t @ r r e l s e n 8.0- 1 2 . 9 m . . Hordaland,

Rogaland, Agder og Østlandet. 40

(7)

D r i f t s r i s u l t a t e r 1 9 8 _

S i d e

Tabell 1 7 . - R e n t juksafiske, Finnmark. 4 2

Tabell 1 8 .

'

Fi2ke e t t e r t o r s k p a r t e t f i s k , Finnmark. 4 3 Tabell 1 9 . Fiske e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Troms. 4 4

T . i b e l l 20. Rent juksaf iske, Nur~fland. 4 5

Tabell 21.

Tabell 2 2 .

Fiske e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Nordland (med unntak

,iv Helgeldnd)

,

4 6

Fiske e t t e r t s r s k e a r t e t f i s k , Helgeland. 4 7

Tabell 2 3 , Linefiske, Trans og F i n n m a r k . 48

Tabell 2 4 . Titbel1 2 5 .

Tabell 2 6 . Tabell 2 7 . Tahell 2 8 . Tabell 2 9 . Tdbell 30.

Tahell 3 1 , Tabell 3 2 . Tabell 3 3 . Tabell 34.

Tabell 3 5 .

Tabell 3 6 .

Linefiske, Nordland.

Ren seketsålang og r e k e t r å l i n g med kombinasjoner Nord-Norge sg TsØndelag,

Fiske e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , TrØndelag Laksefiske med kombinasjoner, Tr$ndelag.

Andre f i s k e r i k o m b i n a s j o n e ~ ~ Trdaidelag.

Ålefiske. Hele landet

Fiske e t t e r l a n ~ e og brosme, SØr-Norge.

Fiske e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k M@re og Romsdal.

Fiske e t t e r t c ~ r ~ k e a r t e t , f i s k , Vestlandet. (Med unntak av K@re og RornsdaEE.

Fiske e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , (98rlandet. (Agder) og Østlandet.

Tabell 3 7 . Reke%r&%Eng med kombinasjoner, §@r-Norge.

Tabell 3 8 . F i s k e e t t e r makrell, h e l e l a n d e t . Tabell 3 9 . Sild- og b r i s l i n g f i s k e , hele landet.

Tabell 40. FartØyer som ikke %nngAr i g r u p p e 004 - 023.

Tabell 4 1 . FartØyer i s t @ s r e l s e n 8,O-8,9 m , Finnmark.

(8)

Tabell 42.

Tabell 4 3 . -

Tabell 4 4 . Tabell 45.

Tabell 46.

Tabell 4 7 . Tabill 48.

Tabell 49.

Tabell 50.

Tabell 51.

Tabell 52.

Tabell 5 3 . Tabell S4.

Tabell 5 5 . Tabell 5 6 . Tabell 5 7 . Tabell 58.

Tabell 59.

Tabell 60.

Tabell 61.

Tabell 62.

Tabell 6.3.

Tabell 6 4 . Tabell 65.

Tabell 6 6 . Tabell 6 7 . Tabell 68.

Tabell 69.

Tabell 69.

FartØyer i stØrrelsen 9,0-9,9 m, Finnmark.

Fartbyer i s t b r r e l s e n 10,O-10,9 m, Finnmark.

FartØyer i stØrrelsen Il,@-12,9 m , Finnmark.

Fartdyer i s t d r r e l s e n 8,O-8,9 m , Troms.

FartØyer i stØrrelsen 9,0- 9,9 m. Troms.

Fartdyer i s t d r r e l s e n 10,O-10,9 m , Troms.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m , Troms.

FartØyer i ' s t d r r e l s e n 8, 0-R,9 m, Nordland.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m , Nordland. . FartØyer i s t d r r e l s e n 10,O-10,9 m, Nordland.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m , Nordland.

Fartbyer i s t d r r e l s e n RIO-8,9 m , Tr@ndelag.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m , TrØndelag.

Fartdyer i s t d r r e l s e n 10,0-10,9 m , TrØndelag.

FartØyer i stØrrelsen 11,0-12,9 m, TrØndelag.

Fartbyer i s t b r r e l s e n 8,0-8,9 m , Mdre og Roms.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m , MØre og Roms.

Fartbyer i s t d r r e l s e n 10,O-10,9 m, Mdre og Roms.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, MØre og Roms.

FartØyer i s t d r r e l s e n 8 ,O-8,9 m, Sogn og F J .

FastØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m , Sogn og F j . FartØyer i s t d r r e l s e n 10,0-10,9 m, Sogn og F j . FartØyer i stØrrelsen 11.0-12.9 m , Sogn og F j . FartØyer i s t d r r e l s e n R , 0-R,9 m, Hordaland.

FartØyer i s t # r r e l s e n 9,O-9,9 m, Hordaland.

FartØyer i s t b r r e l s e n 10,O-10,9 m, Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m , Hordaland.

Fartbyer i s t b r r e l s e n 8.0-8.9 m, Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m , Rogaland.

(9)

Tabell 7 0 . FartØyer i st$rrelsen 10,O-19,9 m , Rogaland, 4 7

-

T&beLL 7 1 . Fartbyer i stgrrelsen 11,O-12,9 m , Rogaland. 9 8 Tabell 7 2 . FartØyer i stØrrelsen R I O - 8 , 9 m , S#rEandet/

Østlandet. 9 9

Tabell 74. FartØyer å stØrrelsen 10,O-10,9 m , SØrEandetl

Qstlan(4t.t:. 401

Tabell 75. Fart4yer i stØrrebsen 4 4 , O - 1 2 ' 9 m, SØrbandet/

Qstlandet-. 102

(10)
(11)

Eudsjettnemn8a for fiskemringen har fr8 1 9 6 8 n f f ~ n t l i g g j n r t resitltat-tar f r a . l l . ~ n n s o r n l ~ t ? t . ~ i ~ n ~ 1 . e r ~ ( b k i ? 1 ~ e r f o r E n r t $ y e r p;% 40 fnk

r-)(J

over.

De f g r s t e l@nnsomhetsundersØkelstar f n r fiirtØyer linder 40 Pn+ f o r i t o k nr.mncit~ fn r Arrnr 1 9 7 4 , 1 9 7 5 og 1 9 7 6 . I c-tisse Arrnr var

fart@yqtq5rrel se0 30 - ? Q f o t k jenni.vgslengde, ng iinder~$keIsen ornf8%ttet f,irt*yer fra F i nnmeirk ti l Rogalancå.

RjidsjettnemniSa f a n t r e s i i t t a t e n e , f o r usikre t i l oEfentliggjØrhng.

rJs ikkliertieten .skyldtes Iiovedsakel Eg lav sviilcprosent og

~ z " ~ ! I ~ ~ I I I ~ F

mei3 83 s k i l l e de helarsdrevne fiskefartglyar f r a de ikke-h,e$Arsdrevne.

Drssirten var c-let stcjr iisikker!~ef: beheftet ved beregning av dera t o t a l e masse a v h ~ l a r s d r e v n e farkflyer i denne s t g r r e l s e ng

fordelingen

iiv

denne pil (åe i ~ l i k r fartglygr~ipper.

For A f A hedre kjPnnsk8p t i l det t o t a l e a n t a l l heldrsdrevne f?irt(byrr, (?g d r r e s ( ? r i f t ' , i ~ t i f g r t e nemnr38 g i~nnom sprski.1 t r

!~ndersØkil.ser !i 1977, 1 9 7 9 ) a k t i v i t e t e n ti1 de enkelte

merkey l i k t igi. f ; ~ r t @ y e r . .F;i~mt(lic~ ble ne(-lrr f a rt.(by(a=censr .1'ievcat k i l . 2 5 f o t . Som en fØlge av d e t t e bedret materlale seg, og e t sammendrag av resulatene hPe o f f e n t l i g g j o r t for 1977 og 1978.

Svarprosenten v i s t e ogsa en p o s i t i v iitvikling s l i k a t nemnrla fan* 4

kiiniie

c ~ f

f e n t l i g g j$rr ,.;Avel silrnmrntlr,~i~st.iI,l snrri resrilt,? krne f i ~ r lir

enkel t e fartgygrupper f o r Areve 1 9 7 9 t i l 1 9 8 4 ng i den f o r r l iggrnde

melding for 1 9 8 5

(12)

Som e t l e d d t (?mleggi.ngen i. forhandlingene om s t ; i t : ; t $ t t r t i l.

f i s k e n m i - n g e n b l e d e t i 1964 i n n g a t t e n h o v e d a v t a l p f o r f i s k e -

tli~ri-nc]e?n mellnm Norges Fi.rk;qrl..icj (14 s t a t e n ved F i . r k e r i t l p p ~ r t r m e n f i r t , 0 e n . n ~ a v t a l e n b l e u n d e r s k r e v e t a v p a r t e n e d e n 3 . 6 . 1 9 6 4 .

7 h o v e d a v t a l e n s $ 5 h e t e r d e t : R e r e g n i n g s m a t e r i a l e :

Departementet- n e d s e t t e s e n b u d s j e t t n e m n d f o r f i s k e n i e r i n g e n med r e p r e s e n t a n t e r f o r m r i n g e n (?g mynclighetene, Nemnda s k a l fia t i . 1 o p p g a v e A l e g g e s t a t i s t i s k og a n n e t m a t e r j a l e h e s t m u l i g t i l r e t t e f o r f o r h a n d 1 in g e n e . n c t t n z r m e r e mandat f o r nemnda iitforrnes a v d e p a r t e m e n t e t i s a m r å d med Norges F i s k a r l a g .

n e t ck.31 t ~ s s i k t e pA ,l s t i l l e c-~pp A r l i g e t o t c 3 1 regnsk#qp c-~g t o t a l hiids j e t t f o r nipringen .

0 e p ; l r k e m e n t e t vi.1 i .r;imrad med Norges F i - s k a r l a g s $ r g e f o r ,q irtrrcle spqksrviilet om b e r e g n i n g e r a v l f l n n s e v n e 1.1nder n o r m a l e f a n g s t f o r h o l d , f o r v3.nli.g (](?(It d r e v n e o g v e l 1 i t : j t y r t e f a r t $ y som hrirkes t i l f i s k r t d r e t r i r n d t . D e p a r ? e m e n t e t v i l v i d e r e i samr4d med N o r y ~ s F i s k a r l a g

f A gjennc?mf$rt I ) ~ f s t millig ( i r i f t s f l k o n m i k i i n c l e r s $ k r l ~ e r f o r e t r e p r e s e n t a t i v t i i t v a l g a v i l l i k e f a r t q i y " .

Sc-Im med.1rmmt.r a v Riulsjettnemn(la b l e ved pericx-iens b e g y n n e l - s e oppnevn t :

B y r i i s j e f Sve.in L a s s e Rpigeherg, S t a t i s t i s k S e n t r a l b y r 4 , formann fln(lrrcli r r k t ~ h r Giinnar Kj$nn$y, F j - s k e r i t l e p a r t r m e n t e t

A v d e l i n g s t J L r ~ k t i l l y P e r L, M i ~ t l e , F i s k e r i d i r e k t n r a t e t

'

Avdr1 i - n g s l e d e r L i i r s P e d e r R r e k k , Norges F i s k a r l a g F i s k p r A r ~ l j , ~ l S y v e r t s e n , Norges F i - s k a r l a g .

F @ r s t e k n n s i . l l e n t S o l v e i g Glomsrpid, S t a t i s t i s k S e n t r a l h y r d , f o r h y r d s jef F $ g e h e r g ,

S y r a s ~ e f M a r t i n I v a r Aasermd, F i s k e r i d e p a r t e m e n t e t , f o r irticlrr(-iirrkt$r Kj$nndy.

F q i r s t e k o n s i l l e n t Sigmund E n g e s ? t i r , Fi s k e r i d i r ~ k t o r a . t e t , f o r a v c l e l . i n ( j s c i i r r k t $ r M i e t l e ,

A v d e l i n g s l ~ d e r V i g d i s H a r s v i k , Norges F i s k a r l a g f o r

; ~ v d e l i n g s b e d e r Lars P e d e r R r e k k .

F i s k e r S v e r r e S l e t t e n , Norges F i s k a r l a g , f o r f i s k e r S y v e r t s e n 1 1985 {ai-kk hyrBs j e f Svei-ti L . R$geberg

ilt

a v nemnda, og varamedlem f $ r s t e k o n s u l e n t S o l v e i g G?.nmsr@d b l e o p p n e v n t som f o r m a n n . Cnm liennes v;%rnmrdlom e r o p p n r v n t h y r ; t s jef F r a n k Foyn, S t i i t i . s t i s k S e n t r a l h y r i i .

Ogsa a v d e l i n g s l e d e r L a r s P e d e r Brekk g i k k u t nemnd,3 i 1 9 8 5 . T

(13)

tians 5tf"d har ,?.vc-irI i-ngsledor Vigtli-s H;ir:;vik f i i n t j ~ r t cc,m m.sdli.trn E t t e r Svirre SIetkens hortgang i 1 9 8 6 e r fi-skgr N i 1 5 01-sen (!»!3!!evnt sc-~m v,? r;.mrc.flrq for f i:;ker Arvid Syvertsrn.

-

nii~-lsjrttnrrnnrla f o r fiskemringen r r cjitt: f $ l g ~ n d e mandat:

"Ri11.1:l:jrt+!irmtit.1;+ s k a l ha t i l c]ppg;ive 4 legge s t i l t i s t i s k og i n n r t materialp hest mtilig t i l r e t t e for f o r h a n d l i n g ~ r

rim

gt;qt:;:it$tte ti l f i.sket~a?ri.nrjen, Hvert: , $ r :?kal.

tirmtit-f;?

'I r g g r frem :

1 . Res111 t a t e n r av drifts$konomisk~ i ~ n d r r s @ k ~ l s ~ r f o r v;lnlig (jodt clrevtie

(112

ve1 i i t s t y r t r f i:ik+fart#y som (Srivrr

h r 1 Arsf iqke

2 Tota1re:nskap og tnta'lbilcis-jett f o r fiskenipringen

@ e t for1ltc;eerttes

;ilt

Rl~t-Isjettnemnda e t t e r i n i t i a t i v e l l e r ettrer anmodning f r a Fiskeri.depertementet e l l e r Norgis Fiskarlag ogsil :?kal. krinne Irgge fram annet materiale som k a n vzre av het-ydning for forband lin gen^."

Det clay l j.gr

;-i

r h r i d e t med de ririf ts$konorniske iinders$kelser stim e r n e v n t i punkt. 1 i mandatet, e r o v e r l a t t F i s k e r i d i r e k t o r a t e t , Kt7tltc~rtat f o r cjrift5$k<?nc?miske i ~ n d e r s $ k e l s e r , Dette kontcsret fllngerer som s e k r e t a r i a t f o r nemnda i forhindelse med under- 5$ke7 sene,

S t a t i s t i s k 5entraPhyr.4 s t a r f h r d e t v e s ~ n t l i g e av arhejdet med t(?t;i9.reynskap for fi.skena?ringen scsm e r nevnt i punkt 2 i. mantfatet.

Slike rrgnskap har v m t iltarheidet f o r hvert Ar siden 4 9 6 5 .

De (iri.fts$konomi.ske un[lers$kel.ser ska% omfatte "viilnlig godt

clr~\rne og vel. ~ l t s t y r t ~ f a r t $ y som hri-ikes P i 1 f i s k e å r e t r ~ u - d t " .

i t r e t r ~ i t~gslji.vetlde~ men ikke h e l t iifravikeli-y krav Brld.1;jettnemndai3 har s a t t til fartq3y~t-i- under 13 meter Pengsti lengde f o r 4 komma med i. ~~n(lersy)kelseai, e r a t de i undersØkeEsecj~Iret har vart brukt + - i 9 ervervsmessig f i s k e i minst ? O liker og a t e i e r ~ n e r

yrkr:?-- /;irbei(4si?$r ( d v s .

;i?

pens joni:;tsr/ilf$re ikke kommer mctci] .

%!n d r i . f f s t i ( - i regnes her ngsd fnrhe~ede?.sPr og ~ v s l 1 1 t n i n g av r t f i s k e r i . D r i f t s t iden skal ngsA normalt ~.itgj$re minst: l 2 0 19a(jer pil f i s k e . Pi-sse kravene kan det lempes noe p4 f o r fartfly

Som

pa grlunn

;iv f;angct:jtc?pp, strenge regiiler inger og ;%ntiet .ikke c?ppnAr den d r i f t s t i d som de normalt el1 e r s v i l . 1 ~ opgnadd .

F;irt$yene i. Ibnnsc?mketsr~n(1c?r~$keEsen e r innde1.t i grupper e t t e r t o hnvidprinsipper. Den ene inndellngsfasm g r u p p e r e r fartflyene e t t e r h9emstecl ng s t ~ b r e e l s e (s e t a b e l l 'i), Den anilre gri.ipperer

fart$yenr r t t r r (1ri.f kgform ( s e tabel l, G),

Med di ? n r t o prinsippene for f.~rt#ygrilgpering kan an fi5 frem

gengrafiske l ~ l i k h ~ t e r og f o r s k j e l l e r e t t e r f a r t Ø y s t Ø r r ~ l s e og

(14)

f i.:~kerikomhinas joner. 7: tintiers<l)krlsenca : ; p i l 1 r r griippr itiridrl ingen en d o b b e l t r o l l e :

For ilet fQIrske skal den f4 frem t a l l snm e r n y t t i g r

L

v~irrleririq , t v hriic7v f o r

(>(J

tstf(~rmintj .tv s t q 5 t t e t i l t a k .

For r l r t andre har gruppeinndrling~n betydning for d e n s t a t ~ s t i s k p li.:iFkrrhet t ~ lpne r r l h r t ~ r f t r t mrel, .;prsir1 t vrt3 hrrrgni ng

,3v

samlet g j ~ n n n m ~ n i t t for f l e r e enkel tgrispper, f r k s . f y 1 k e s - / r r g i c ~ n r r s t i l t , + t r r , l.intisc3 jrnnc>irisni t t

e,

1

For begge d i s s e hensyns vrdknrnm~ncle har en forsq5kt 4 f i n n e

~~rl.ip»rt: i n-qer som g jbr a t fartbyene innen (le enkel. t r grtipper har mest mfilig P n s a r t ~ t d r i f k . P4 tjen m4ten v i l grupperingen fange

(?»P f o r s k j e l l e r grilppene i. mel.1.o~ v~tirq5crncte ciri.ftsforhoItieri~ (le enkel-te grupper e r underlagt og rndringer i d i s s e over t i d e n . Vett beregning av g jennc~msnittstall. tier f l e r e grtrpprr e r slr5.tt sammen, benyttes veide gjennomsnitt. Vektene som henyttes e r a n t a l l fiel.!trsdrevne fa.rtgy i (-le enkelte cjrilpper. Dette a n t a l l e t : ti;lr en kommet fram t i l p4 grunnlag av resilltatene i de a k t i v i - t e t s -

iin(lrrsq3kelser Bi.itisjrttnrtnncl;+. f o r e t a r hvert annet Ar. Hensikten med rfisse i~nders$kelc;er e r ri kartlegge de ~ n k e l t e f a r t @ y s virksomhet, og

Oln

elfet kan cief ineres som hel.S.rsdrrvrk e t t e r Rucls jettnemne(1;3~

d e f i n i s j o n p4 h e l a r s d r i f t . For de mindre fartq5yene skjedde deete s i s t i 1185. ?an g j a l d t cia ; i l l e farkdy i merkeregi.steret i.

s t @ r r e l s e n 8.0-12.9 m 1 . 1 . A k t i v i t e t s i l n d e r s @ k e 1 s e n f o r 1985 ga grltnnl;$y f o r ;l s e t t e d e t t o t a l e a n t a l l Iie1;lrsciirevne f a r t b y d e t aret:

t i l 2.593. Fordelingen av de helarsdrevne fart$yene e t t e r stqirrelse og fylke fremgilr av ta.hell 6 .

1 . 4 Fndrins i oppless f r a 1984-undersdkelsen.

Oppl~ggik som hle brukt i 1985-und~rs$keIsen e r s t o r t s e t t d e t samme som i unilers@kelsen for 1384. Men (let e r f o r e t a t t en (tel endrinqer i grlippedef i n i s joner, og en redilks ion av a n t a l l e t grupper f r a 1984 t i l

1985. Arsaken t i l d e t t e e r f b r s t og fremst h;armc~nisering med

kilsvarende gruppedefinisjoner i l$nnsomhetsundersq5k-Isin f o r f a r t . 8 ~

1 3 meter lengste lengde og over. En annen drsak var smi3 og l i t e representative utvalg f o r de fart$ygri.ipgene som endringene omfatter - For (fet f@rst:e e r t o grilpper t a t t

i l t

fr;? og

19R~-1inders@kelsen. Dette g j e l d e r tJe t i d l i g e r e gri.lppene: 010:

"Kveitef iske med kombinasjoner. Norci-N(9rge". O 1 6 : "Krahbe- og

hummerf i s k e . Hele l a n d e t . " AktLvi ~~~~~~~~~~~~~~~n i 1983 v i s t e a t fsrtIly i gruppe 010 spredte seg over hele Nord-Norge, men var mest konsentrert til Nordland og Troms f y l k e , De f l e s t e av d i s s e

f;?rtdyene som s v a r t e pd I$nnsomhetsun(1ers$kelsen 1985 e r kommet i n n under torskegruppene f o r de f o r s k j e l l i g e fylkene i denne lanclsdelen .

I 1983 var det 7 2 f a r t ~ y over hele landet som var k a r t l a g t i 'jriippe 016 Disse f,?rt$yene var s t o r t s r t t : konsen%rert t i l

Rogaland og Hordaland fylke, og e r n4 i det v e s ~ n t l i g s t e p l a s s e r t

i 111 i k r f-irtgygrirpper innen torskrf i skeri ene.

(15)

F4lgrnc9e gvrige endringer r r gjork i fnrt$yo.rlrpperi tigen - F i ~ r p grupper e r s l A t t samen t i l t o griipper, n e t t e g j e l d e r

grlipprne-007 ( l i n ~ f i s k r Trc~rn:: o g Finnmark) og 01 9 ( t o r c k e , + r t r k f i s k ) SSr- og g s t l a n d e k ) . Som t i d l i g i r e var d e l t rei-rr

lierih(>l.~lsvi.s f y l k e

IXJ

l.~~ticisclel..

- K r i t-iri-P-kravet f o r del t a k e l s e i gri.ippene 009 ( r e k ~ t ' r å ! ing, N(srd-Norcpe!

(XJ

0 2 1 ( riketir;? l ing, ?$r-Norgr) e r rntfrrt. & r a 1 9 8 4 t i 9 1985. T i d l i g e r e b l i a l l e f a r t $ y som drsv med r e k e f i s k e i

!iel"r #3.v ;froet t;%tf; med i. d i s s e cjrilpprne. Frri og mit1

1985-unders$kelsen kraves d e t a t 50 p s t . av d r i f t ~ ~ i d e n s k a i virre p;!. r e k r f i s k e . De f;1rtqJy som ikke oppfyl.'lrr t-lcattoe krrivet kommer i n n tinder andre grupper. En t i l s v a r e n d e endring e r g j o r t

i Rilds jettnemnc%as l$nnsomlietsisnders$kelse for f~ei,$rs(lrevne fi.skpfart$yer pA 1.3 meter lengste lengde og over.

%m en f r l g e av enilringene b@r en vere f o r s i k t i g med trekke for ste-ke konklusjoner om 1.itvi.kl.ingen i e n k e l t e d r i f t s f o r m e r f r a 1184 t i l 1 9 8 9 .

Fri h a r i 1387-i.tnder.r;Qlk~alsen h e n y t t e t 68 T regnskap f r a

hel4rscfrrvne f;irk$y. Dette ittgj$r riindt 25 p s t . av a n t a l l e t hel4rs- drevne f a r t q y i f $ l g e a k t i - v i . t e t s i ~ i n d e r s $ k e l s e n 1 9 8 5 ,

IfYilge [len f $ r (?mt~flte ;.~ktivitetsi~n(fer.cjflkelscdn f o r 1 9 8 5 var d e t e t t e r Riidsjettnemndas d e f i n i s j o n p r . helBrsdrhfk ( s e poinkt 1 . 2 % i a l t 2 5 3 3 l~el,$rsrlr(avne f;%rt$y i s t $ r r e 1 ~ e n 8 . 6 - 5 2 . 9 meter Pertg.cste

lengde, a v i. a l t 6'714 r ~ g i s t r e r t e f a r t g y i denne s t q i r r p l s i n . Eierne

A V

(le 259.3 fartbyene b l e t i l s k r e v e t med anmotin.ing om fy1I.e

? i t

oppgavaskjemaet ( S e b i l a g ) .

En f i k k svar f r a j- overkant av 1000. Av d i s s e v i s t e d e t seg d vzre rundt 306 som f a k t i s k ikke oppfylte Budsjettnemndas krav t i 1

I l e l i % r s ( ~ r i f t . @ e t e r s;$Iecites yriinn t i l t r o a t ;1%ata11 heli3rsdrevne far+=gly f r a a k t i v i t e t s u n d e r ~ @ k e 1 s e n 4i.gger f o r hQlyt i forhold til d e t f a k t i s k e a n t a l l . Dersom en jlisterer den k a r t l a g t e masse med

fordelingen av innkomne svar p4 ikke-helårsdrevne og h~lArsdsevne fsrtyiy, b l i r a n t a l l e t helctrsdrevne fartØy 1 7 3 8 . En regner ( l e t t e t a l l e t f n r A g i e t r e t t e r e nivA f o r a n t a l l e t helårsdrevne farfqly. P prosent av d e t t e a n t a l l e t utg jØr innkomne svar f r a helårsdrevna

f a r t b y rundt 40 p s t .

Fordeling: av regnskap p& de u l i k e fartgygrilgper e r g j e n g å t t i kabel 1.verket.

D i t b l i r ikke o f f e n t l i g g j o r t r e s u l t a t e r f o s fartgygrupper med f a r r e enn 5 regnskap e l l e r Emre regnskap enn 10 p s t , av grrlppem t o t a l e a n t a l l k a r t l a g t e helarsdrevne fartqly. Pga. ek f o r l i t e a n t a l l regnskap f r a f a r t b y i skbrrelsen 1 1 . 0 - 1 2 . 9 m 1 . 1 . f r a Rogaland f a l t denne gruppen

i . i t .

Tabell 1 ,

(16)
(17)

I en unders4ke4ce av denne type der de $konornaske resultatex f o r alle heldrsdrevne fnrtdy i stbrrelsen 3 . 0 - 1 2 . 1 meter lengste Lengde (kartlagt masse i AktivitetsundersØkelsen 1985) beregnes

p; grrlnnlLig av data fra et mindre antall av disse (utvalget i Bbnn- somhets~inders$kebsen 1 9 8 5 1 , er (let av stor betydnlng at fartq5yen.e i utvalget er sammensatt p,! en mAte som er representativ fnr hele massen.

Ved vurdering av representativiteten av fart#yewe i utvalget vi%

en ta i betraktning faktorer som en vet - eller tror - pavirker fartqiyenes Økonomiske resultater. A v slike faktorer vi% en i dette avsnittet sammenlikne fordelingen etter fart$yst$rre%se og driftsform, hjemsted og driftsform, byggemdte, materiale, Apen og dekket, og alder i utvalg og masse. Endelig vil en også vise hvordan anta11 driftauker fordeler seg p4 driftsform o g hjemsted I utvalg

(>(J

masse,

E tabell 1 er gjengitt fordelingen etter stq5ræePse og driftsfonn av fartgy i utvaly og masse.

Av tabellen ser en at det .ikke finnes vesentlige forskjeller mellom st$rrelsesfor$elinyew .i utvalg c-icg masse for %ande% s e t t

under ett. GAr man derimot inn p 4 hver dziftsform ser man' at utvalget. avviker en del fra massen for enkelte st$rrePsesgrupper.

Far landet som helhet b@r det nevnes a t åen vesentlige

forskjellen mellom utvaly og masse e r at utvalget bestar av litt flere fartfly i st$rrelcew 9 . 0 - 9 - 9 m I.l., o g litt færre st$rre fartgy enn den relative fordeling P massen skulle tilå%.

Aldersfordelingen i utvalg og masse er gjengitt i tabell 2 nedenfor.

Tabell 2

ALBERCSAMMENSETNPNG 1 UTVALG OS MASSE.

Utvalg 1 9 8 5 Masse 198%

Antall Prosent Antall Prosent

Utvalg: 4 uopygitt

Masse: 28 uoppgitt

(18)

En s e r ,it d e t i k k e e e -

c ; t ( > i l

f o r s k i e l 1 mellom u t v a l g og m;lsse

ti;ir

(-let g j e l d p r v a r i a h e l e n a l d e r , men t a l l e n e t y d e r p4 a t u t v a l g e t b e s t A r a v r r l ; + t i v t f l e r e y n g r e f f + r t $ y rrin c-let .;om e r t ; i . l . f e l l e t i massen

Snm n e v n t o v e n f o r kan ogs4 f a r t @ y ~ n e s a r t ng b y g g e m a t e r i a l e ha hetyc1nin-1 f o r l.$nnsomheten. I f ( ~ r h i n d e l s e med b e r e g n i.tig a v

f a r t @ y e n e s g j e n n n s k a f f ~ l s e s v e r d i h a r e n i. u n d e r s f l k e l s e n f o r d i - s s e f ; i r t $ y e t i r fiiniiet ( j e t I ~ e n s i k t ~ r n e s s i . g c$ d e l e fark$yt?ne i n n i

f r e f a r t $ y , p l a s t f a r t $ y , og f a r t Ø y a v a n n e t h y g g e m a t e r i a l e . T r e f a r t $ y e n e d e l e r e n vi-(lere i.nn i Apne og ( l e k t e , k l i r i k - (-9 k r a v e l l b y g d e .

S a m r n ~ n s e t n i n g ~ n a v f a r t Ø y i u t v a l g og masse e t t e r denne i n n d e l i n g e r g i t t neclonfor.

T,ahelZ ?

F O R D E L I N G AV FARTØY I MASSE OG UTVALG E T T E R ART OG RYCGEMATERIAEE

U t v a l g 1985 Masse 1985

Anta l l. P r o s e n t A n t a l l . P r o s e n t

Klinkhygde 7 2 1 1 245

Kritvpl l h y g d e 2 1 3 9 6

t

Klinkhygde 107 16 4 5 4

K r a v e l l bygde 2 4 7 ? 2 8 4 4

Andre f a r t @ y

/ I a l t c; 7 7 100 2 5 6 5 i n o I

[ J t v a l g : 4 u o p p g i - t t

Masse: 28 u o p p g i t t

(19)

Av (fenne t;ibeEJ.en s e r r n at, det, b a r e e r iihetycielige f o r s k j r l . E ~ r i fordelingen av f a r t e y i utvalg og massP rien vesenk1igst.e

f(,r:;k j r ' l l . r n +r et, Invere i.nnsl,~g ;?v pl,t..;tf,irt@y i i ~ t v ~ Eg rnrl i inassr.

Sri-

iiian

p3 f n r r i ~ l i n g r n a v fnrtqiy e t t e r c1riftc;fnrmi ng hjc%rn.;f-rd i iitviilg og m.%ss~, tal9eEl 4 , ny f n r d r l

i t 1 1 j

,?v d r l f t : j t - , ~ d p,+ cSriff:s- form tog h3emc;teci i itv valg ng masse, +-ahall 5 a r ('lat nys3 miiPig 4

s j ~ k k ~ rf-'pres~nt,3t- i v i t , e t ~ n t i l

I I ~ V A

l g ~ t .

Coin en ser av kahellen e r avvikene melloin i.rtvalg og massi riar c9et g ~ e 2 d e r forcåeling etkcar hjemctet! i k k e .i;torr. .nei. c;+=!Atst,e ,ivviktat

P P :

a t d e t v i r k e r snrn nrn f a r t e y f r a Finnrn3rk; Tromg og Hnrdaland gr litt r r n ~ l r r r r p r i s r n t r r t i. forhc?l[f t i l den r e l ; ? t i v e f?c,r~lel.i.ng i , rn;3..isen. Fet motsatte k a n man s i e r k i l f e l l e med f a r t g y f r a T~gindelag og Sogn ng

Fjordano. @itte g jenspei. 1.pr .-e12 : i e l v f $ l ~ ~ r l i ~ f

01336

i. f ( ~ r r l e l ingen a v d r i f t s t i d i utvalg og ma.sse.

Hva tesiilaket ;?v cli.sse skjevt~etene b l i s , e r

(20)

I

i - i m i

LLa l

-

I @ i

G 1 cr) l

G I l I l

---+-+--i

I I t I

N I F l - l r - 1

O l m 1 V ) I l

O I I l

--+---+--+--i

I I I I

F l m

O I

t a t - ;

a I

o .r>

O

a er

C u

2 3 m m m c m

m w o o - m o

-

u m

-

U C O I C u m L

L B L m L m U

O L ~ O O O u

z c æ m r a ~

(21)
(22)

vatrukel i g d s i , men l$tinsevrien f o r f c + r t $ y f r a Finnmark, Troms og Hordaland f y l k e r v a r , som d e t kommer frem s e n e r e i p u b l i k a s j o n e n , h$y i f o r h n l d - t i l r e s t e n a v l a n d e t . Det m o t s a t t e v a r t i l f e l l e t med f a r t Ø y f r a T r $ n d e l a g og Sogn og F j o r d a n e . H v o r l e d e s d i s s e

:jk j e v h e t r n k h d r :jlAt-.t ut, i f o t a l g jenrit~msriitterie e r variskel i g Ci

5

i s i k k e r t , men d e kan ha f Ø r t t i l a t den f a k t i s k e g j e n n o m s n i t t l i g e lq5nnsevn~n f o r h e l e l a n d e t l i g g e r hq5yere enn u t r e g n i n g e n e b a s e r t på i ~ t , v a l g s t - a l lriie v i s e r .

Sdmmenlikner en p3 f o r d e l i n g e n e t t e r d r i f t s f o r m i u t v a l g og masse, i d e t o t a b e l l e r , f i n n e r en h e l l e r i k k e h e r si3 s t o r e a v v i k .

Den v e s e n t l i g s t e f o r s k j e l l e n mellom u t v a l g og masse e r a t g r u p p e n e 01 7 og 01 8 , som begge g j e l d e r t o r s k e f . i s k e r i e r pd

V e s t l a n d e t , i n n e h o l d e r r e l a t i v t f l e r e f a r t Ø y i u t v a l g e t enn d e t deri r e l a t i v e f o r d e l i n g i masseti s k u l l e t i l s i .

For l a n d e t som h e l h e t t y d e r t a l l e n e f r a f o r d e l i n g e n a v f a r t Ø y e n e e t t e r u l i k e d r i f t s p d v i r k e n d e f a k t o r e r s d l e d e s pd a t f a r t d y e n e a l t i a l t h a r e n f o r h o l d s v i s l i k sammensetning i u t v a l g og masse. F f l l g e l i g s k u l l e u t v a l g e t v z s e n o e n l u n d e r e p r e s e n t a t i v t l a n d e t s e t t under e t t i r e l a s j o n til d e k r i t e r i e r en h a r b e n y t t e t o v e n f o r . Man a n t a r d e r f o r at, b e r e g n i n g e n e g i r e t t g o d t e s t i m a t f o r h e l e massen. Det e r j o k j e n t a t d e t a l l t i d v i l være mer e l l e r mindre t i l f e l d i g e

vari'is jorier i d e dkonomiske s e s u l t a t e r s e l v f o r e l l e r s l i k e f a r t d y , noe som f . e k s . kan s k y l d e s f o r s k j e l l e r i d e n a t u r f o r h o l d f i s k e t u t d v e s u n d e r , e l l e r f o r s k j e l l i p e r s o n l i g d y k t i g h e t og a n d r e e g e n s k a p e r hos s k i p p e r og mannskap.

Det e r d e r f o r a v s t o r v i k t i g h e t

tit

en inrien h v e r g r u p p e h a r et, si3 s t o r t u t v a l g som m u l i g s l i k a t s a n n s y n l i g h e t e n f o r A f a d e k k e t i u t v a l g e t a v f a r t d y a l l e d i s s e f o r h o l d e r stØrst m u l i g . Som

h o v e d r e g e l v i l s a l e d e s d e n u s i k k e r h e t e n som s k r i v e r s e g f r a d i s s e

t i l f e l d i g e v a r i a s j o n e r a v t a med s t i g e n d e a n t a l l f a r t d y i u t v a l g e t

(23)
(24)

-i 3

KARTLEGGING 1985

Antall fartbyer samlet driftstid i uker og driftstid fordelt redskap og fiskeslag innen de enkelte fartlygrupper

- etter driftsform (fiskeri)

TABELL 6

...

l Fartby 1 I

I gruppe 1 Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater

I --- 4 ... i ...

1 001 1 Rent juksafiske etter torskcariet fisk. 1 Antall fartbyer: 44

I 1 Finnmark. I Total driftstid:

I I 1 Viktigste redskap: 1626 Juksa 57%

l I I Viktigste fiskeslag: Torsk 95%

I --- i ... i

-e.---

002 1 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene juksal Antall fart bye^:

t I båter og båter som driver med line

i

mer enn I fota% driftstid: 82 242 93

I 1 halve driftstiden. Eventuelt ogeg kombinert med 1 Viktigste redskap: Garn

48%

I I fiske etter andre fiskeslag, (unntatt reke- eg 1

t I kveitefiske) i mindre deler av aret regnet I Juksa Line 413% 8%

l I etter driftstid. I Viktiiste f iskeslag: Torsk 82%

l I .Finnmark. I Akkar 1 8%

1 ---i ... I

-

---...~----

1 003 1 Fiske etter torskeartet fisk. unntatt båter som I Antall fartlyer:

l l driver med line i mer enn halve driftstiden. I Total driftstid: 11921 323

f 1 Eventuelt også kombinert med f iake etter andre I Viktigste redskap: Garn 47%

f 1 fiskeslag (unntatt reke- og kveitefiske) i I Juksa 47%

1 I mindre deler av Bret regnet etter driftstid. I

f I Troms. 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 74%

I 1 I Akkar 18%

l I I

SF

i 2%

1 ---I ... i ...

1 004 1 Rent juksaf iske etter torskeartet fisk. 1 Antall fartbyer;

I 1 Nordland. I Total driftstid: 123

i I I Viktigste redskap: 4701 Juksa 90%

l 1 1 Viktigste f iskeslag: Torsk 52%

l I

i I Torskeartet

I I bl.fisk 43%

I --- i ... 1 ...

1 005 1 Fiske etter torskcartet fisk, unntatt rene 1 Antall fartlyer:

I 1 juksabåter og båter som driver med line i mer I Total driftstida 244

I I enn halve driftstiden. Eventuelt også kom- I Viktigste redskap: 9343 Garn 4?%

I 1 binert med fiske etter andre fiskeslag, (unntatt1

I I reke- og kveitefiske), i mindre deler

av

gret I Juksa 45%

I 1 regnet etter driftstid. I Viktigste fiskeslag: Torsk Line 35% 10%

I 1 Nordland (med unntak av Helgeland). I

I Torskeartet

I l I I I bl.fisk Se i 46% 3%

I --- 1 ---l

-..a---

1 006 1 Fiske etter torskcartet fisk, unntatt rene 1 Antall fart#yer:

I 1 juksabåter som driver med line i mer enn kalve I Total driftstid: 224

l I driftstiden. Eventuelt ogsi kombinert med fiske I Viktigste redskap: 3046

I ! etter andre fiskeslag, (unntatt reke- og kveite-l Garn Jukea 51% 34%

I I fiski), i mindre deler av gret regnet etter I Viktigste fiskeslag: Torsk 59%

I 1 driftstid. Helgeland I Torskcartet b l . f i t t : 34%

1

I

I

...

(25)

Linef i s k e s t t e r torskeartct fisk. Eventuelt 1 Antall fart@ye~: 3 i ogse kombinert med andre fiskeslag eller redskap1 Tetal driftstid:

1131

(unntatt rqke-

o g

kveitefiske) i mindre deler I Viktigste redskap: b i ne 68I<

av året regnet etter driftstid. I 16%

Finnmark og Troms. I Garn 15%

1 Viktigste fiskeslag: Torsk 60%

1 Perskeartet

I b%,a.fiok 24%

t 006 1 Linefiske etter torskeartet fisk, Eventuelt også1 Antall fart#yer: 143

1 I kombinert med andre fiskeslag eller redskap 1 Total drrftstad: 4936

I I (unntatt rqke- eg kvestcfaske)

i

rnzndre deler avl V ~ k t n g s t e redskap:

C ~ a e 88%

f I året regnet etter drtftetid. I Juksa

l4Io

1 I Nordland I Garn

5%

1 1 I V ~ k t r g s t e fiskeslagr Terek

68%

1 I I fsrekeartet

f I 1 bl,Plsk

27%

f 1

---------------o-------------

-

i ---I

1 009 1 Ren rcketrål~nq og reketrålzng med kombina- f Antall fartdyer: 49

I I saoner. RcketråP%ng m å utgfare rnznst 58% av I

T o t a l

di-xftst~d:

El64

I I drlftstaden 1 V x k t ~ g s t e redskap: ReketrgX

89%

1 1 Nord-Merge

og

Trbndelåg. f V n k t ~ g s t e fiskeslag: Reker @ ? %

1 I I Akkar 8%

I

---o----

1 . . . - - -

1 010 I Fxske etter terskeartet fnsk. 1 ~ ~ & a l % fartayer: 4

7

i I frmndelag. / Tatal drnftstsdr

1587

1 I 1 V l k t ~ g s t e redskap: Garn

44%

I I I Juksa 34%

I I I snz k 7 1%

I I 1 Viktngste fiskeslag: Tersk i 3%

i I I Vsrskeartet

I I 1 b1.fnsk

48X

l I 1

SEJ a 7~

I --- 1 ---L ...

1 011 1 Laksef rskc med kembnnasgoncr. I ~ ~ t a l l fartbyer: 99

I I Trbndclag. / Total drsftst~d: 3854

i I 1 Vsktrgste redskap: IPaf-m

51%

l I f ~hsksa zzx

I I 1 Tenner 70%

I I I Vakttgsta fnskeslag: Torsk

26%

I I I Torsksårtet

1 I I b%,fask

26%

I I 1 % Laks

æ3%

i 1 I Krabbe

8'1%

1 --- 1 . . . - - - -

= - - - - w

Andre fiskerikombinasjoner.

Trmndalag.

imta$l fartbyer: 193 Total driftetidr

4665

Viktigste redekap: Garn

44%

Juksa

28%

Teiner 3%

Viktigste fiskeslag: Tsisk ZSdE T ~ r s k e å r t e t

$1.

fisk

40X

s e P 4x

I I I S i l d

13X

I l l Krabbe 3%

t t

I

- - - > - - -

(26)

I Farteiy 1 1

/ gruppe 1

Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted

I Kartleggingsresultater

I --- i ... 4

---,---

8 l e f i s k e . f v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t m e d a n n e t

I

fiske i mindre deler av aret regnet etter I

driftstid. I

Hele landet.

Antall farteiyer: 30 Total driftstid: 1187

Viktigste redskap: Ruser 57%

Teiner 13%

Garn 2 2%

Viktigste fiskeslag: A 1 65%

Tarskeartet bl. f lek 14%

Torsk 7%

I --- 1 ---.4 ---.---.---

1 0 1 4 1 Garn- og linefiske etter pigghå, Eventuelt også 1 Antall fartbyer: 48

I I kombnert med annet fiske i mindre deler av gret I Total driftstid: 1354

I 1 regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Garn 63%

1 1 S@r-Norge. I Line 20%

1 I I Viktigste f iskeslag: piggha 68%

1 I I Torskeartet

I 1 I bl,fisk 7%

I I 1 Makrell 19%

1 4 ... i ...

1 015 1 Garn- og linefiske etter lange og brosme. Even- I Antall fartbyer: 43

1 / - tuelt ogse kombinert med annet fiske I ~ o t a l d r ~ f t s t i d : 1304

1 1

i

mindre deler av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: L

a

ne 64%

I I Ser-Norge. I Garn 33%

1 I I Viktigste f iskeslag: Lange,

i l I Brosme 73%

1 I 1 Torsk 24%

016 1 Seinotfiske. Eventuelt også kombinert med annet I Antall fartbyer: 50

I fiske i mindre deler av gret regnet etter I Total driftstid: 2110

1 driftstid. I Vi ktigste redskap: Seinot 15%

I Ser-Norge. I Not 68%

I I Viktigste fiskeslag: Se i 66%

I I Makrell 5%

1 I Brisling 8%

1 ---J ...

017 1 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også I Antall fartdyer: 243

I kombinert med annek fiske i mindre deler av 1 Tatal driftetidi 10071

1 Bret regnet etter driftstid. 1 Viktigste redskap: Garn 59io

I Scinotfiske samt garn og linefiske etter lange I L i ne 17%

I og brosme er unntatt når disse er oppgitt å varel Juksa l B%

1 viktigste, fiskeslag. I Teiner 5%

1 Mbre og Romsdal. I Viktigste fiskeslag: Torsk 30%

I I Torskeartet

1 I - bl.fisk 46%

I I Krabbe

4X

I I Sild 6%

(27)

---

I Fartdy. f I

/ gruppe I F i s k e r i / f i s k e r i k o m b i n a s j e n / h j e m 6 t e d I Kartleggingsresultater

I --- I ... 1 ...

I

Of8

I Fiske etter torskcartet fisk. Eventuelt 1 Antall fartbyer: 297

I I ogsa kombancrt med annet fiske

i

mindre deler 1 Total drnftstadr

9188

I 1 av året regnet etter driftst~d. 1 Viktigste redskap: Garn

699%

I 1 Seinstfiske samt garn og l ~ n e f ~ s k e etter lange I Jukea,karpI3%

I 1 og brosme er unntatt når disse er oppgitt 1 blne i

0%

I å vcre vnktigste fiskeslag. I Viktigste fiskeslag: Torsk 102

f 1 Vestlandet (med unntak

av

flare og Romsdal), 1 Se

I

9%

I 1 I Psrakeartet

1 1 I b % . f ~ s k 56%

I 1 I HekrcEI 5%

f ---- - --- i ... i ...

1

Of4

1 Fnske etter torskcartet fisk. Eventuelt også I Antail fartdyer: 95

I 1 Cnmbanert med annet fxsk

i

mandrc deler av året I Total drlftstld: 4096

1 1 regnet etter draftstid. I Viktngete redskap: Garn 57%

1 1 Seanetfxske samt garn ag Innefiske etter lange 1

Juksa,

karp

1 1 og breame er unntatt når disse er oppgztt å

dorg

2 0%

I I v m e vaktxgste fzskealag. i texner 7%

f 1 Serlandet (Agder) og Bstlandet (Telemark-Bstf.

1

I Vnktigste fnskeslag: Tarakeartet

1 1 1 b X , f ~ s k

39X

I l l Hakrel1 f-92

I 1 I Torsk

i

7%

I --- I . . . - - ----

I

020

I Ren r ~ k e t r å l i n g , 1 Anta11 fårtbyc?~: 45

I 1 Sar-Norge. I Tetal drrftstnd:

1870

I 1 1 V ~ k t i g e t c redskap: Rekett-. 98%

f 1 I Viktzgste Piskeslag: Reke?

98%

I I ... 4 ...

L - - - -

i

021

Rcketrålnng med kom$anesjaner. Reketrå%nng mg Antall fartayer: 97

I I utgjbr@ minst 50% av driftstnden. I Tetel drnftetid: i 466

I I Srrir-Norge I Vaktngste redskap: Weketr. 71%

I I I Not 18%

1 I I Vrktagste f iskcslag: Reker: 71%

f I I Makre%%: 15%

1 ---i ... d

- d d d - - - d - d d d d d d d d - d d d - d - - d d d d d - - d d - d - d - d - d - - d d - - - d d - - -

t

022

1 Fiakrellfiske. Eventuelt eges kombnnert

med

I Antall Pert@yer: 8 1 I annet fiske

x

mnndre deler av året regnet etter 1

T o t a l

drzftetad:

318

I I drnftatid. I Viktngete redskap: tårn

43%

I j Heie landet, I

No

t 3 2%

t I I ilarg, Warp

I l B

g

u~ssai

i

6%

I 1 I V x k t ~ g s t e Paskeslag: Makrell 59%

1 I 1 Tsrskeartet

1 I 1 b%.fisk 12%

i l I

Se x I

0%

l --- l ... 1 ... ---- 1

023

1 Sild- og bria%angfiake, Eventuelt og~: kam- 1 Antall fartdyer: 45

f I banert med annet Piske

1

mindre deler

av

gret I Total drnftstad: 1838

I I regnet etter drsftetid. I Viktagate redskap: Not

11 1 hele lendet. 1 Garn

I 1 1 V ~ k t a g s t e fnskeslag: Brselritg

1 I I Sx % d

t I I

se

x

t i

I

---*---

(28)

...

1 Fartey 1 1

1 gruppe I ~ ~ s k e r ~ / f i s k c r ~ k o m b i n a s p n / h ~ e m s t e d 1 Kart%sgg%ngsresultat.er

1 --- 4 ... 4 ...

1 0 2 4 1 Helårsdrevne fart*ycr

som

ikke anngår

i

gruppenel Antall fertdyer:

1

P6

1 1 001-023. - I Total driftstnd: 5065

I 1 Hele landet. 1 Viktigste redskap: 6 a ~ n 40%

I I I

No

t 142

1 1 I Tenner

91%

I I I Juksa, harp

I I I dorg 14%

I I 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 16%

I I 1 Torskcartet

I 1 I bl.fnsk 13%

I I 1 Makrell 9%

I I 1

Pigghå

4%

I I I

Se %

42

I I i K r a b b e 13%

l I I baks 7%

I I I

Akkar

9%

(29)

2 , DRIFTSRESULTATER 1985.

I avsnittet nedenfor - vil en omtale de @konomiske resultater som ble c~ppnddd i 1985, herunder forskjeller i gjenriomsriit-tsresultater

mellom de ulike grupperinger (etter st@srelse/fylke og driftsform? i 1985

(,(a er1

vi~rcfieririq dv utviklingen fra 1984. En viser ellers ti4 oversiktstabellene (tabell 8-10).

2.1 Resultat.er sett p& Pandsbasis.

F$rstehCandsverdien av samlet: ilandfdrt kvantum i de norske

fiskerier Bkte med 3 pst. fra 1 9 8 4 til 4 9 8 5 . Dette t i $ tross for en nedgang i ilandbrakt kvantum i samme tidsrom. Det va1 spesielt fangstene av lodde som sank dramatisk fra 1 9 8 4 til 1 9 8 5 , men også' torskefiskeriene ble berbrt. Spesielt ilandbrakt kvantum torsk og sei gikk ned i torskefiskeriene. Denne nedgangen ble motvirket av (bkte priser for disse to fiskeslagene.

Loddefiskesiene spiller ingen solle for fart@y i stqlrrelsen 8.0-12.9 m $ . l . , men det g j $ r desinant, torskefiskesiene.

Verdiflkndngen for enkelte fiskeslag innen denne gruppen medfqlrte

<it

fartyly som drev f lske etter slike arter stort sett hadde bedre

IBnnsevne i 1985 enn i 1984. Det samme kan man si var tilfellet for de f h fartqiyene i denne stbrrelsesgruppen som drev silde- fiskerier.

Gjennomsnittlig lgnnsevne for alle fartqly i st$rre%sen 8 . 0 - 1 2 . 9 m 1.1. d k t e fra kr 42.347 i 1984 til kr 52.199 .i 1 9 8 5 ,

Dette var et resultat av at de gjennomsnittlige totale fangst- inntekter (bkte mer enn de gjennomsnittlige totale kostnader, og av at gjennomsnittlig antall årsverk pr. fart$y gikk ned fsa 1 . 6 . i 1984 til 4.5. i 1985, Fangstinntektene dkte med 14.5pst. mens totale kostnader $kte gjennamanittlig ned 16.5pct..

Sammenlikner en utviklingen i Idnnsevnen fra 1980 og frem til 1 9 8 5

Ese figur) vil en se at 14nnsevnen for fiskefart@y i stgrrelsen

(30)

8 . O - 1 2 3 m l . 1 . nomirielt s r t t 1 3 brc3

. i t 1

i 1 9 8 5 <t-immenl iknet med t i d l i g e r i Ar. Tar en deriinnt hensyn ogsR t i l ittviklingen i prisene

frfq 1 9 8 0 ( > g Lrem ti-l 1 9 8 5 v i l rraiiil t c i t r t h l i rior ~atinerlrdes

Rriiker en 1 9 8 0 som utgangspunkt. og knns~imprisindeksen som

ji.i:;t,erin(jsfakt,or for prisnivAet, s r r en a t I.$nnsevnen f o r fiske- f a r t @ y ' i denne s t g r r e l s e n i 1 9 8 5 var middels god, nAr rri ser

~rric7t-irn itncler e t t . Resi.il.t;?.tet var r e e l t s e t t hedre e n n i 1 9 8 1 og 1 9 8 4 , men k l a r t dArligere enn i 1 9 8 0 - 8 2 .

FORKLARING: nrn skraverte de1 av s$ylen for Iivert Ar v i s e r r r r 1 1

l@nnsevne i det enkelte Ar. 1980 = 1 0 0 , Nominell

lbnnsevne e r j ~ ~ i s t e r t , ved h j e l p av konsumpris indeksen

(31)

Mottatte garanterte minstelotter inngår ikke 1 arheidsgodtgjgrelse- og lØnnsevneberegrtinger, men belØpene presenteres B av d e t

publiserte datamateriale fra Budsjettnelndas

PØnnsomhetsundersØkelser. Garantiutbetaling Økte gjennomsnittlig med 37,s pst. pr. Brsverk fra 1984 til 1985. Dette på tresa av at

1Ønnsevnen Økte fra 1984 til 1985. Endsingen i garantiutbetalingen varierer en del for de enkelte fylker. Det bqia nevnes a t d e t

spesielt. var fartØy fra Nordland fylke og s@rover %i% og med Sogn og Fjordane fylke som hadde den sterkeste Økningen H

gasantiutbetalingen pr. Arsverk. Dette er stort sett de samme fylker som har hatt nedgang i 1$wnsevnen i samme tidsrom.

Blant kostnadene gikk kapitalkostnadene opp. S$@ra$ re1ativt qlkning av disse viate de kalkulatoriske renter på egenkapitalen, fra kr 9,871 i 1984 ti% kr 12.063 i 4985 (gjennomsnitt pr. fart$g).

Dette skyldes q5kt realrente, dvs. dkt differanse nellsm det

generelle rentenivi5 og prisstigningen malt med konsumprisindeksen.

De anåze kostnadspostene våste bare smi endringer, (nedgang], Wrsaken til dette er vanskelig d peke på, @en tabell 8 våser a t

1

gjennomsnittslengden er lavere i 1985-unders$kelsen enn

1984-underaØkelaen. Arsaken kan altsd vzre en utvalgaendring fra 1984 til 1985-unåersØkelaen.

QgsA arbeidsgsdtgjØrelsen pm. årsverk Økte fra 1984 til 498%. Den gikk opp fra k; 58.477 i 9984 til kr 6 8 , 4 4 6 P 1985. Dette er en Økning gd 17 pst. LØnnsevnen pr. grsverk $kte i samme tidsrom med 23 pst.

Som de f l e s t e tidligere år Budsjettnemnda har drevet %@nnsomketa- unders$kelaer for Re%årsårevnc fiskefart$yer .i st$rre%sen

8.0-1.2.9 meter lengste lengde $k%e lØnnsevnen pr. årsverk med

Bkende fartØyst$srelse. Ogsd B 1985 var forskjellen spesielt a t a r

(32)

l e n g s t e I r n g d e nlj h o l e 30 p s t . f o r f n r t g y i : i t $ r r e l . ; r n 1 0 . 0 - 1 0 3 mpter l e n g s t e l e n g d e F a r t Ø y i s t Ø r r e l s e n 1 1 . 9 - 1 2 . 9 m e t e r lengst^

1-engile S k t e kdntisevnrn med b a r e 6 p s t .

!?en s i - p r k p ~ h k n i n g e n i 7Ønnsevnen f o r f a r t $ y e r i 5 t S r r ~ l c ; r n 9 , 0 - 1 0 , 9 mrtrr l e n g s t e l r n g i l e knn ::?rlig h r n f g r o s ti l Finnmqrk, MSre og Romsdal s t r ~ k n i ngen H o r d a l a n d - f l s t l a n d ~ t .

Av p o s i - t i v e e n d r i n g e r vi.1 e n s z r l i g p e k e pi3 b e n d k t e l b n n s o m h e t e n i f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k I Finnmark f y l k e . Denne Økning

g j e n - s p e i l e r d e gilde t c l r s k e f i s k e r i - o n e i. Finnmark i. 1985 snm framgAr a v b l a . f a n g s t s t a t i k k e n . Det v a r s p e s i e l t v 4 r t o r s k e f i s k e t o g

Iiysef i - s k e t sntn v;ir hr;+. . trien p,? ::t$rrr l s e s f i s r ~ i e l i n g e n i grijppon 002 som o m f a t t e r r a 80 p s t . a v s a m t l j g e h e l a r s d r e v n e f a r t Ø y e r i n n e n t o r s k e f l i 3 . t e n i Fi-nnmark k a n m;+n s r a t [ l e t f a n t e s r e l a t i v t mange smd h e l 4 r s d r e v n e f a r t $ y i d e n n e g r u p p e n . R e d s k a p e n e som b l e b r u k t v a r s t o r t : s e t t : g a r n o g ji.iksa,

F a r t g y som d r p v r e n t j i i k s a f i s k e i d e t t e f y l k e t ( g r u p p e 0 0 1 ) Ø k t e ogsA l b n n s e v n e n k r a f t i g , men d e t f r , $ e t meget b e s k j e d e n t r e s u l t i t t i

1 9 8 4 . Det samme kan man s i v a r t i . l f e l l e med farkqiy som d r ~ v juk:i;if i s k e i Norilland f y l k e ,

En a n n e n g r u p p e i Nord-Norge som g j o r d e d e t b r a i 1985 v a r f a r t $ y 5nm d r e v 1 . i n e f i s k e i Trc?mer o g Finnmark ( g r t i p p e 0 0 7 ) . 6 a v (le 8 f a r t g j y e n a som i n n g i k k i f a r t $ y ? ~ t v a l g e t : i 1985 v a r f r a F i n n m a r k . G r u n n e t tien t i d l i g e r e n e v n t e e n d r i n g i i ~ r u p p e i n n d e l . i ngen ( s e p k t .

1 . 4 ) e r det u m u l i g 3 samm&nligne 1985 r e s u l t a t e t med

1984-rost.11 ta t e t . . Gruppen innefii,l.cit : ; t o r t s e t t stilre o g mel lom:iti]ro f a r k f l y d v s . i s t f l r r o l s r n 9 , 0 - 1 1 , 9 meter l e n g s t e l e n g d e . A r s a k t j l d e t t e gcxle r e s i i l t a t e t er a n t a q r l i g caet t i - d l i g e r e n e v n t e gotle

v 3 r t o r s k e f i s k e t ng h y s e f i-sket .

Av , i n d r e g r i s p p e r / f i s k s r i e r h v o r l d n n s e v n e n Iiat qikt p;$ t a y e l i g

n e v n r s f i s k e e t t e r p i g g h 8 , brosme o g l a n g e i Sqir-Norge. Data

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

4 Djuve, Anne Britt og Hanne Cecilie Pettersen (1998), Må de være ute om vinteren? Oppfatninger om bruk av barnehager i fem etniske grupper i Oslo.. barna tilbudt fire timer

I ulike offentlig utredninger og i den offentlige debatt opererer en gjerne med en dekningsgrad for den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) på 60 prosent (jf. Pensjonskommisjonen

Blant rettselever som startet i allmennfaglige grunnkurs høsten 1994, var nær 95 prosent i mål med eller i rute mot kompetanseoppnåelse høsten 1999, hvorav 91 prosent

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Før jeg sier hva jeg synes om boken, skal jeg avdekke at jeg studerte i Bergen 2000–06, altså i æraen hvor de fleste bøker i de største medisinske fagene var utenlandske

x naturstein-, grus- og pukkforekomster som er særlig viktig for forsyninger til større befolkningssentra i Norge x forekomster som er særlig viktig i miljøsammenheng, inklusiv

En kommunesammenslåing, vil plassere dagens Namdalseid i en stor kommune med bedre kompetanse og kapasitet for tilretteleggende tiltak, fortsatt støtte til lag/foreninger og

Mens man både i klinisk arbeid og i forskning har vært opptatt av hvor smertene sitter, er det nå dokumentert, blant annet fra Ullen- saker-undersøkelsen, at funksjonsnedsettelsen