• No results found

Biomarkører ved bløtvevssarkom 1950

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Biomarkører ved bløtvevssarkom 1950"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NYHETER

1950 Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2012; 132

Doktoravhandlinger. Se oversikt side 2025

Tips oss om spennende avhandlinger: [email protected]

Nyheter

Biomarkører ved bløtvevssarkom

1950

Høyt uttrykk av angiogenesemarkører i bløtvevssarkomer kan tyde på dårligere prognose. Dette gjelder selv om svulsten kan fjernes kirurgisk med god margin.

Pasienter med bløtvevssarkom har dårlig prognose, og effekten av etablert cellegift- behandling er oftest moderat. Ved å identifi- sere markører som tilsier dårlig prognose kan disse pasientene gis ytterligere, spesi- fikk behandling. For å identifisere biomar- kører som kan forutsi sykdomsutfallet stu- derte Thomas Karsten Kilvær aktivitet av ulike gener i vevsprøver fra nær 250 sar- kompasienter.

– Vi fant at pasienter med bløtdelssarkom og høyt uttrykk av angiogenesemarkører hadde dårligere prognose, forteller han.

Angiogenese er nyinnvekst av blodkar og er normalt en fysiologisk prosess. En svulst kan ikke vokse til mer enn ca. 2 mm i dia- meter uten at innvekst av blodkar er nødven- dig for tilførsel av oksygen og næring. Kilvær så i sin avhandling på tre hovedgrupper av angiogenesemarkører – platederivert vekst- faktor (platelet derived growth factor, PDGF), vaskulær endotelial vekstfaktor (vascular endothelial derived growth factor, VEGF) og

fibroblastderivert vekstfaktor (fibroblast deri- ved growt factor, FDGF).

– Vi fant at pasienter med høyt uttrykk av en eller flere av disse faktorene hadde dår- ligere prognose enn man ville ha forventet innad i samme pasientpopulasjon. Særlig hos pasienter hvor man ellers ville forventet høy overlevelse, som der man hadde opp- nådd adekvate kirurgiske marginer og hos pasienter med svulster i brystvegg eller ekstremiteter, var det sammenheng mellom høyt uttrykk av angiogenesemarkører og dårlig prognose, avslutter han.

Kristin Viste

[email protected] Tidsskriftet

Disputas1950

Thomas Karsten Kilvær disputerte for ph.d.- graden ved Universitetet i Tromsø 22.5. 2012.

Tittelen på avhandlingen er Angiogenetic markers as prognostic factors in soft-tissue sarcomas.

Metabolske bivirkninger av antipsykotika

1950

Forsøk i rottemodeller viser at fedme som bivirkning av antipsykotika skyldes økt appetitt. Økning i serum-lipider kan være uavhengig av vektøkning.

Antipsykotiske medikamenter gir alvorlige metabolske bivirkninger, som bidrar til økt forekomst av hjerte- og karsykdom og redu- serte leveutsikter hos personer med alvorlige psykiske lidelser.

– Såkalte annengenerasjonsantipsykotika, som olanzapin og klozapin, er kjent for å gi mest vektøkning og økte nivåer av serum- lipider. Men flere kliniske studier har vist at økte nivåer av serum-lipider kan opptre uavhengig av vektøkning, sier Silje Skrede.

Hun har studert metabolske effekter i celle- kulturer og hos rotter som ble behandlet med antipsykotika i to eller åtte uker.

– Hunnrotter fikk markant vektøkning etter behandling med olanzapin fordi de spiste mer – rottene la ikke på seg hvis det var mindre mat tilgjengelig. Lipidnivået i serum økte uavhengig av om rottene la på seg eller ikke. Dette kan skyldes økt aktivitet av gener som regulerer lipidsyntese i fettcel- ler, sier Skrede. – Denne effekten så vi ikke under behandling med aripiprazol, selv om

rottene som fikk aripiprazol også la på seg.

Klozapin ga ikke vektøkning hos rotter, slik det gjør hos mennesker, sier hun. Nevroner i hypothalamus bruker enkle lipider for å re- gistrere energistatus og kontrollere matinn- taket. Skrede er i ferd med å undersøke om antipsykotika har lipidstimulerende effekt i hypothalamus og om dette kan være relevant for medikamentenes effekt på appetitten.

– Vi vet ikke sikkert om de lipidstimu- lerende effektene skyldes at antipsykotika har en direkte effekt på metabolismen i lever eller fettvev, eller om det er en indirekte effekt som styres via hypothalamus. Det er relevant å se på ulike farmakologiske og genetiske faktorer for å finne ut mer om dette, sier Skrede.

Anne Forus

[email protected] Tidsskriftet

Disputas1950

Silje Skrede disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 20.4. 2012 med avhand- lingen Developing a rodent model for antipsy- chotic-induced metabolic adverse effects.

Silje Skrede.

Foto Jørgen Barth Thomas Karsten Kilvær. Foto Susanne Ingebrigtsen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Pasientene ble i større grad spurt om sine røykevaner enn om sin alkoholbruk Kun 10 % av pasientene som hadde en risiko- fylt alkoholbruk oppga at de fikk anbefaling om å

92 pasienter (59 %) oppga at de hadde god eller akseptabel kontakt med fastlegen, 19 (12 %) hadde dårlig kontakt, 19 (12 %) ville ikke svare på spørsmålet, 15 (10 %) oppga at

Høye kalprotektin- og PAPP-A-nivåer er assosiert med dårlig prognose hos pasienter med mistanke om akutt koronarsyndrom, men er ikke selvstendige risikoindikatorer.. Pasienter

Et mindretall av autoimmune sykdommer er monoklonale, slik som kronisk kulde- agglutininsykdom (1, 3) og perifer nevropati ved Waldenströms makroglobulinemi og andre

Psoriasis var i vår studie ikke en signifikant prediktor på død ved ett eller fem år, men overlevelsesanalyser viser likevel en klar signifikant forskjell i prognose hos pasienter

Hos pasienter med alvorlig sykdom vil det være indisert med sengebilder for kontroll av medisinskteknisk utstyr (figur 3), men det er ikke indisert med daglig, rutinemessig

samtykkekompetanse i e erkant av et selvmordsforsøk, vil det være rimelig å legge til grunn at pasienten skal ha samme re som alle andre samtykkekompetente pasienter til å takke

Pasienter med aku svimmelhet som hovedsymptom utgjorde 11 % av alle innleggelser på Nevrologisk avdeling ved Sørlandet sykehus, Kristiansand, i 2015.. Diagnostisk tilnærming til