L 8 h T N S O M H E T S U N D E R S a K E L S E F O R MATFISECLANLEGG 1 9 8 9 -
L Q ) N N S O M H E T S U N D E R S Q ) I C E L S E F O R M A T F I S K A N L E G G 1 9 8 9 -
Fiskeridirektoratet legger med dette fram resultater fra sin 10nnsomhetsunders0kelse for matfiskanlegg 1989. Tilsvarende undersokelser er gjort siden 1982, men opplegget er en del endret fra og med 1985-undersokelsen.
Denne meldingen er utarbeidet av fungerende fGrstesekretar Merete Fauske ved Kontoret for drifts8konomiske undersokelser.
Bergen, Januar 1991
Viggo Jan Olsen
Thor B. Melhus
A. Innledning B. Sammendrag
C. Resultatanalyse - hele landet
1. Kort om utvikling og omfang av nzringen 2. Produksjon, salg og inntekt
3. Kostnadsutvikling 4. L~nnsomhet
5. Likviditet og soliditet
6. Ulike st0rrelser p i anleggene 7. "Lavkostnadsprodusentene"
D. Resultatanalyse - fylkesvise kommentarer
1. Finnmark og Troms 2. Nordland
3. Nord-Tr0ndelag 4. S0r-Trandelag
5. Mare og Romsdal
6. Sogn og Fjordane 7. Hordaland
8. Rogaland og Skagerakkysten
E. Tabellverk
Resultat: Hele landet under ett
Resultat: De ulike fylkene (Finnmark/
Troms - Rogaland/Skagerakkysten) Resultat: Etter st0rrelse ps anlegget Resultat: De 15 "bestell anleggene
(Lavkostnadsprodusentene)
F. Definisjoner brukt i tabellene G. Summary in English
Side 4
H. Vedlegg
-
skjemaT A B E L L I N N H O L D
Hele landet under ett
Fylkene
Finnmark og Troms Nordland
Nord-Trandelag Sar-Trandelag Mare og Romsdal
Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerakkysten
Starrelsesgrupper
0
-
6 9 9 9 m37 9 9 9
-
8 9 9 9 m39 0 0 0 m3 og over
Lavkostnadsprodusentene
Side 33-35
Side FIGUR 1: Produksjon og salg 1 9 8 5 - 8 9 .
Gjennomsnitt pr. anlegg
FIGUR 2: Fordeling av kostnader pr. kg produsert fisk 1 9 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg
FIGUR 3: Smolt-/settefiskkostnad pr. kg 1 9 8 5 - 8 9 .
Gjennomsnitt pr. anlegg 1 3
FIGUR 4: Rentekostnad i prosent av driftsinntekt 1 9 8 9
Gjennomsnitt pr. anlegg 1 6
FIGUR 5: Fordeling av gjeld og egenkapital 1 9 8 9 .
Gjennomsnitt pr. anlegg 1 8
FIGUR 6: Kostnad pr. kg produsert fisk for ulike st0rrelsesgrupper 1 9 8 9 . Gjennomsnitt pr.
anlegg 1 9
FIGUR 7 : Fordeling av kostnader pr. kg produsert fisk for lavkostnadsprodusentene 1 9 8 9 . Gjennom- snitt pr. anlegg
FIGUR 8 : Kostnad pr. kg produsert fisk fylkesvis fordelt 1 9 8 7 - 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg FIGUR 9: Kostnad pr. kg produsert fisk i Finnmark/
Troms 1 9 8 7 - 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg FIGUR 1 0 : Kostnad pr. kg produsert fisk i Nordland
1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg.
FIGUR 11: Kostnad pr. kg produsert fisk i
Nord-Tr0ndelag 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr.
anlegg.
FIGUR 1 2 : Kostnad pr. kg produsert fisk i
S0r-Tr0ndelag 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr.
anlegg.
FIGUR 1 3 : Kostnad pr. kg produsert fisk i
M0re og Romsdal 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr.
anlegg
.
2 7FIGUR 1 4 : Kostnad pr. kg produsert fisk i
Sogn og Fjordane 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr.
anlegg 2 8
FIGUR 1 5 : Kostnad pr. kg produsert fisk i
Hordaland 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg 2 9 FIGUR 1 6 : Kostnad pr. kg produsert fisk i Rogaland og
Skagerakkysten 1 9 8 5 - 8 9 . Gjennomsnitt pr. anlegg 3 0
Fiskeridirektoratet har for hvert av Arene 1982-1989 utfort 10nn- somhetsanalyse av matfiskanlegg (fiskeoppdrettsanlegg). Hjemmel for innhenting av nodvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsA stAtt for innsamling og revisjon av data for den oppdrettsstatistikken sorn Statistisk
SentralbyrA gir ut Arlig. En del av datamaterialet sorn blir brukt i 10nnsomhetsundersokelsen, blir innhentet gjennom den Arlige fiske- oppdrettsstatistikken. Andre data ti1 undersokelsen blir innhentet sarskilt fra oppdretterne ved at en ber dem fylle ut et eget lonn- somhetsskjema, samt at det vedlegges kopi av Arsregnskapet for det enkelte anlegg ved innsendelse av dette skjemaet.
I februar 1990 ble det sendt ut lonnsomhetsskjema ti1 485 opp- drettere. De var med fA unntak utvalgt blant eierne av de 691 anleggene sorn etter oppdrettsstatistikken hadde levert laks og 0rret ti1 slakt i 1988. Dette er gjort for 6 fA med anlegg sorn minst har vart i drift i 2 Ar. Det er nemlig nodvendig under bear- beiding av dataene hos oss A ha anlegg sorn har hatt drift i minst 2 Ar b1.a. ved ulike beregninger sorn f.eks. ved beregning av behold- ning av fisk. Svarprosenten har vart hay, men av ulike Arsaker har en ikke kunne bruke alle returnerte skjema. Etter en grundig gjenn- omgang sto en igjen med 293 anlegg sorn er med i irets undersokelse.
Ved avslutning av denne rapporten var Oppdrettsstatistikken for 1989 enni ikke avsluttet, slik at antall anlegg sorn leverte slaktet fisk i 1989, ikke foreligger, men forelopige tall antyder ett tall rundt 650 anlegg. Dette vil si at denne undersokelsen har en repre- sentasjon rundt 45 prosent.
I sammendraget i kapittel B finnes hovedresultatene fra denne undersokelsen, og de viktigste konklusjonene sorn en kan trekke pA bakgrunn av tallmaterialet.
I analysen i kapittel C og D prover en A gjsre presentasjonen bredere, samtidig sorn en vil prove A forklare bakgrunnen for utviklingen og de variasjonene sorn kommer frem.
En presenterer ogsA, i kapittel E et omfattende tabellverk med tilhorende variabelforklaringer i kapittel F for de sorn onsker et detaljert bilde.
Resultatene for 1989 er lagt frem sammen med tilsvarende tall fra 1987 og 1988. Resultatene fra alle de 3 irene er regnet ut etter samme metode og er derfor sammenlignbare.
En samlet presentasjon av utviklingen i denne 3-Arsperioden vil vare mer informativ enn 1989-tallene sett separat.
I tabellverket presenterer en farst samlet resultat for hele landet. Deretter ser en pi resultater for de ulike geografiske regionene, for ulike st0rrelsesgr~pper av anlegg og ti1 slutt tar en for seg gjennomsnittsresultatet for de 15 anleggene som i 1989 hadde lavest kostnad pr. kg produsert fisk (under kr 20.60). For hver gruppe av anlegg er det 5 ulike tabeller.
I tabell 1 fremkommer driftsresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.
Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 31.12.
Tabell 3 viser en del nakkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennomsnittlige anlegget. Nakkeltallene for alle 3 irene er her regnet ut direkte pi grunnlag av fremkomne tall i tabell 1 og 2. I vurderingen av egenkapitalandel og egenkapital- rentabilitet, blir i irene 1987-89, 60 prosent av de betingede skattfrie avsetningene regnet som egenkapital og de siste 40 prosent som langsiktig gjeld.
Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivi- tetsmil, dessuten andre lannsomhetsmil som lannsevne og rent over- skudd.
Tabell 5 viser kostnader pr. kg produsert fisk for de ulike kostnadsartene smolt, for, forsikring, 10nn osv.
Ti1 slutt i undersakelsen er det i kapittel G gitt et kort sammen- drag pi engelsk.
I dette sammendraget vil en presentere de viktigste resultatene fra 10nnsomhetsunders0kelse av norske matfiskanlegg i 1 9 8 9 .
Hovedkonklusjonene fra l~nnsomhetsunders0kelsen for 1 9 8 9 er f algende :
*
Gjennomsnittlig pris, uansett fiskeslag, gikk ned med 1 4 . 8prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
*
Sterk nedgang i gjennomsnittlig 18nnsevne pr. Arsverkfra pluss kr 3 6 3 5 6 8 i 1 9 8 8 ti1 minus kr 1 0 550 i 1 9 8 9 for landsgjennomsnittet.
*
Oppgang pi 3 1 prosent i omsatt kvantum, og pA 2 0 prosent i produksjon av laks og regnbuearret fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .*
Kostnader pr. kg produsert fisk har endret seg lite for landsgjennomsnittet, mens en for anleggene i Troms/Finn- mark hadde en nedgang i kostnadene pi hele 3 3 . 5 prosent.Undersskelsen for 1 9 8 9 bygger pA innsendte data fra et utvalg pA
2 9 3 rene matfiskanlegg, dvs. anlegg som ikke hadde kombinasjon med
settefiskproduksjon eller andre nzeringer (fiskemottak, butikk etc.). De presenterte tallene er et gjennomsnitt basert pi5 alle anlegg i utvalget. I tillegg er tilsvarende beregninger gjort for geografiske undergrupper, ulike grupper etter anleggsst0rrelse og for gruppen av anlegg som produserte billigst i 1 9 8 9 .
Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr.
anlegg, basert p6 hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for 1 9 8 7 og
1 9 8 8 er tatt med for sammenlikning.
Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat
Resultat f0r ekstra- ordinzere poster
Rent overskudd
Lonnsevne pr. arsverk Salg
Produksjon
~roduksjon pr. m3
Produksjon pr, Arsverk Antall 6rsverk
Resultat far ekstraordinzere poster (EOP) er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader.
Verdien av levende fisk i sjaen er satt ti1 minimumskost, som er produksjonskostnaden si langt. Driftskostnadene blir justert med endringer i lagerverdien av levende fisk. Driftskostnadene omfatter ogsi en kalkulatorisk eierlann for ul0nnet arbeidsinnsats utfart av eieren.
Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, (drifts- inntekter tillagt renteinntekter og verdien av lagerendringen), og totale kostnader, (alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulert eierlann, kalkulert rente pi egenkapitalen og kalkulerte avskrivninger).
Lannsevne er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader bortsett fra lannskostnader og kalkulert eierlann.
En generell konklusjon pi bakgrunn av disse tallene er at &rets driftsresultat viser en betydelig nedgang fra 1 9 8 8 . Dette har to hovedirsaker:
For det f0rste har det vart en nedgang i gjennomsnittlig pris for laks og arret pi 1 4 . 8 prosent. Uten prisnedgangen ville drifts- resultatet ligget pA samme niv& som i de to foregiende ir.
For det andre har ~kningen i lagerbeholdning av levende fisk vart vesentlig mindre enn det en kunne forvente ut fra produktivitets- utviklingen i de foregkende &r.
Nakkeltallene nedenfor bekrefter den utviklingen en har hatt fra
1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 :
Totalrentabilitet % 1 5 . 7 1 5 . 7 2 . 7
Egenkapitalrentabilitet % 2 8 . 9 38.8
-
Likviditetsgrad 1 % 1 6 5 . 5 1 5 3 . 5 1 2 4 . 6
Likviditetsgrad 2 % 5 4 . 0 44.0 29.5
Rentedekningsgrad % 2 1 4 . 0 2 0 7 . 8 3 0 . 5
Egenkapitalandel % 29.0 2 1 . 1 7 . 9
Kortsiktig gjeld/aktiva % 41.0 4 5 . 5 5 5 . 8
Langsiktig gjeld/aktiva % 30.0 3 3 . 4 3 6 . 3
Likviditetsgrad 1 er verdien av omlapsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. ~ikviditetsgrad 2 viser det samme forhold om en i omlapsmidlene ser bort ifra lagerverdien av fisk i sj0en. Rente- dekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresultatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene.
6 0 prosent av betingede skattefrie avsetninger er inkludert i egen-
kapitalen, de resterende 40 % er tatt med i langsiktig gjeld.
Tabellen nedenfor viser kostnader pr.. kg produsert fisk for hele landet 1 9 8 7 - 8 9 i gjennomsnitt pr. anlegg:
Smolt-/settefiskkostnad kr
Forkostnad kr
Forsikringskostnad kr
Lonnskostnad kr
Kalkulert eierl0nn kr Andre driftskostnader kr
Rentekostnad kr
Kalkulert rente pA egenkap. kr Kalkulerte avskrivninger (BL) kr
SUM kr 3 7 . 8 9 3 2 . 7 4 3 2 . 2 2
De totale gjennomsnittskostnadene pr. kg produsert fisk pA kr 3 2 . 2 2
i 1 9 8 9 er bare ubetydelig lavere enn i 1 9 8 8 . G6r en inn pi de
enkelte kostnadsartene ser en at smoltkostnadene ble redusert med
3 0 . 7 prosent, mens de variable kostnadene for, forsikring og lsnn
gikk opp med 1 0 . 7 prosent. Andre driftskostnader, avskrivninger og kapitalkostnader gikk opp med 2 . 7 prosent.
Fvlkesvis utviklinu i kostnader ~ r . - kq - wrodusert fisk. Gjennomsnitt -
pr. anleas.
Finnmark/Troms kr
Nordland kr
Nord-Tr0ndelag kr S0r-Tr0ndelag kr Mare og Romsdal kr Sogn og Fjordane kr
Hordaland kr
Rogaland og Skagerak-
kysten kr
De fleste fylkene har klart A redusere kostnadene pr. kg produsert fisk fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Nedgangen i kostnadene skyldes farst og fremst 0kt produksjon.
Finnmark og Troms som tidligere 1A pA kostnadstoppen, har fra 1 9 8 8
ti1 1 9 8 9 redusert kostnadene pr. kg produsert fisk med 3 3 . 5
prosent. Dette skyldes hovedsaklig en 0kning i produksjonen av fisk pA hele 9 1 prosent.
Finnmark/Troms har som eneste region i gjennomsnitt forbedret driftsresultatet fra 1 9 8 8 til 1 9 8 9 .
Rogaland befester sin stilling som 1avkostnadsprodusent og har fra 1988 ti1 1989 ytterligere redusert kostnadene rned 3 prosent. Det er f0rst og fremst kostnadene for smolt/settefisk og forsikring som er redusert
.
Av tabellen ovenfor ser en ogsb at differansen mellom de ulike fylkene er vesentlig mindre i 1989 enn i 1988.
Ulike stc~rrelsessru~~er.
En presenterer ogsb i 1989-unders0kelsen resultater for ulike st0rrelsesgrupper. I &r er det imidlertid, bare tre ulike st8rr- elsesgrupper da vi har slAtt sammen de to minste gruppene som var presentert i fjorbrets undersokelse. Dette skyldes at disse
gruppene var dbrlig representert i 6rets undersokelse. Vi har derfor f0lgende st0rrelsesgrupper i denne undersokelsen:
*
Gruppe 1: anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 0-
6999 m3.*
Gruppe 2: anlegg rned utnyttet kapasitet mellom 7000 - 8999 m3.*
Gruppe 3: anlegg rned utnyttet kapasitet pb 9000 m3 og over.I 1989 var det anlegg rned utnyttet kapasitet pb 7000
-
8999 m3 som i gjennomsnitt produserte billigst, dvs hadde de laveste kostnadene pr. kg produsert fisk (kr. 31.44). H0yest kostnad pr. kg produsert fisk (kr. 33.09) finner en i gruppen rned utnyttet kapasitet mellom 0-
6999 m3. Imidlertid har alle gruppene klart b redusere kostnaden pr. kg produsert fisk fra 1988 ti1 1989. Det er spesielt smolt- /settefiskkostnaden som er blitt redusert i denne perioden.Differansen mellom de ulike st8rrelsesgruppene var i 1989 mindre enn i tidligere brs unders8kelser.
C - R E S U Z T A T A N A L Y S E
-
H E L E LANDETC1. KORT OM UTVIKLING OG OMFANG AV NKRINGEN.
Under dette avsnittet pleier en i presentere en del statistikk fra Oppdretttsstatistikken, men denne foreligger ikke enni fra
Statistisk Sentralbyri.
Imidlertid er det tilgjengelig tall fra Fiskeoppdretternes Salgslag som indikerer den utviklingen en har hatt i oppdrett av laks og 0rret i de siste tre irene.
Slaktet rundvekt tonn 5 6 2 0 4 8 9 6 9 6 1 1 8 8 4 4
Farstehindsverdi mill.kr 2 1 4 4 . 7 3 2 9 8 . 9 3 6 9 4 . 5
Eksportmengde ( 1 ) tonn 4 3 2 0 0 7 2 0 3 5 1 0 0 3 2 3
( 1 ) Fersk, kjalt og frossen vare
Vi ser at produksjonen 0kte fra 1 9 8 7 ti1 1 9 8 8 med hele 6 0 prosent.
I perioden fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 gikk produksjonen opp med 3 4 prosent.
C2. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT
Resultat for hele landet i gjennomsnitt pr. anlegg 1 9 8 7 - 8 9 .
Produksjon kg 1 1 5 7 2 4 1 8 8 7 6 3 2 2 6 2 8 3
Produksjon pr. m3 kg 1 5 . 8 2 4 . 3 2 3 . 3
Produksjon pr. Arsverk kg 4 2 8 6 3 6 5 0 8 7 6 4 6 5 2
Salg kg 9 2 8 7 8 1 3 2 4 8 9 1 7 3 5 2 1
Salgsinntekt kr 3 5 4 1 4 9 4 4 8 2 6 2 1 0 5 3 8 4 3 5 3
Andre ordinare inntekter kr 8 0 4 3 9 1 1 8 9 5 4 1 5 5 6 1 2
Erstatninger kr 2 2 2 9 7 3 1 0 4 6 9 7 1 6 1 5 1 6
Driftsinntekter kr 3 8 1 4 9 0 6 5 0 4 9 8 6 2 5 7 0 1 4 8 1
Renteinntekt kr 1 2 7 2 9 7 1 4 2 7 2 9 9 2 8 5 5
Produsert mengde ~ k t e fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 med 1 9 . 9 prosent. Arbeids- produktiviteten
-
mAlt ved produksjon pr. Arsverk-
var imidlertid omtrent uendret fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Dette henger sammen med enkraftig 0kning i antall grsverk for gjennomsnittsanlegget.
Omsatt kvantum skte med hele 42.6 prusent fra 1987 ti1 1988, mens skningen fra 1988 ti1 1989 var pi 30.9 prosent.
Salgsinntekten i gjennomsnitt pr. anlegg gikk opp med 11.6 prosent, ti1 tross for lavere priser i 1989 enn i 1988. Salgsinntekt pr. kg fisk uansett fiskeslag var i 1989 kr 31.03 mot kr 36.42 i 1988, en nedgang pi 14.8 prosent. Bkningen i salgsinntekt pr. anlegg skyldes derfor den betydelige skningen i omsatt kvantum.
Utviklingen i produksjon og omsatt kvantum (salg) pr. anlegg er vist i diagrammet nedenfor. Utviklingen er vist for perioden 1985-
1989.
FIGUR 1
PRODUKSJON OG SkLG 1985-89,
I G J E M X N ITT PR. ANLEK 2500011.0
200000.0
150000.0
X
100000.0
50000.0
0.0
1985 1986 1981 1988 1989
Salg Rcduksjon
Andre ordinare driftsinntekter er en ubetydelig post i vir analyse, da en prsver i skille ut de anleggene sorn driver oppdrett i
kombinasjon med annen virksomhet, sorn fiskemottak, butikk, slakteri osv. Disse kombinerte anleggene fsrer sorn regel et felles regnskap for all drift og det er derfor uegnet ti1 virt formdl.
Erstatningsutbetalingene er i tidligere undersskelser stadig blitt redusert. Denne situasjonen endret imidlertid seg for perioden 1988 ti1 1989, da disse utbetalingene skte med 54.3 prosent. Samtidig har antall anlegg sorn oppgir ti ha mottatt erstatning gitt ned fra 1988 ti1 1989. Det var 64 anlegg sorn mottok erstatning i 1989 mot henholdsvis 81 og 70 anlegg i 1987 og 1988. Antall anlegg sorn opp- gir d ha hatt sykdom i anlegget har @kt fra 1988 ti1 1989. 49 pro- sent av alle anleggene sorn inngir i denne undersskelsen oppgir at man hadde sykdom i anlegget i 1989.
C3. KOSTNADSUTVIKLING
Tabellen nedenfor viser utviklingen i kostnader pr. kg produsert fisk 1 9 8 7 - 1 9 8 9 i gjennomsnitt pr. anlegg.
Smolt-/settefiskkostnad Forkostnad
Forsikringskostnad Lonnskostnad
Kalkulert eierlonn Andre driftskostnader Rentekostnad
Kalk. rente p5 egenkap.
Kalk. avskrivninger (BL)
SUM kr 3 7 . 8 9 3 2 . 7 4 3 2 . 2 2
De totale gjennomsnittskostnadene pr. kg produsert fisk gikk ned med 1 . 6 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 ti1 kr 3 2 . 2 2 . Fra 1 9 8 7 ti1 1 9 8 8
gikk kostnadene ned med 1 3 . 6 prosent. Nedgang i kostnader pr. kg produsert fisk fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 har sammenheng med okningen i produksjonsvolumet av fisk pA 1 9 . 9 prosent, samt at smolt/sette- fiskkostnadene er blitt redusert med hele 3 0 . 8 prosent i samme periode.
FIGUR 2
FORDEL l NG AV KOSTW. PR, KG PROD. F lSK
AWE IDSBST ( 11.1 )
FCRZIKR.KJ33 ( 0,O )
RENTEWST ( 0 . 1 )
sxnrKc6T( 0 . 2 )
...*.*...
Diagrammet pi forrige side viser fordelingen av kostnadene pr. kg produsert fisk i 1 9 8 9 . Lannskostnader og kalkulert eierlonn er slitt sammen og kalles arbeidskostnader. Andre driftskostnader, kalkulatorisk rente pi egenkapitalen og kalkulatoriske avskriv- ninger er slitt sammen ti1 en post, som kalles driftskostnader i diagrammet.
Smolt-/settefiskkostnad pr. kg produsert fisk har gAtt kraftig ned i tre-irsperioden 1 9 8 7 ti1 1 9 8 9 . Dette skyldes nedgang i prisene pi smolt-/settefisk i denne periode.
Diagrammet nedenfor viser hvordan smolt-/settefiskkostnaden pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg har endret seg fra ir ti1 ir i perioden 1 9 8 5 - 1 9 8 9 .
FIGUR 3
Forkostnad
Sm I t-Jsettef iskkostnad 1985-89
I gjennmnitt pr, a n l q
L a,
EL 0 x i
1995 1966 1966 1199
Forkostnaden pr. kg produsert fisk gikk opp med 1 6 . 3 prosent fra
1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Forsikrinsskostnad
Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsikringspremie i arene 1 9 8 7 - 8 9 i gjennomsnitt pr. anlegg.
Erstatningsutbetalinger kr 2 2 2 9 7 3 1 0 4 6 9 7 1 6 1 5 1 6
~orsikringspremie kr 1 6 0 1 0 2 1 9 0 2 2 0 2 4 1 9 7 0
Gjennomsnittlig ubetalt erstatning ti1 oppdretteren var bide i 1 9 8 8
og i 1 9 8 9 lavere enn innbetalt premie samme &r, mens det motsatte var tilfelle i 1 9 8 7 . Premien var 5 . 2 prosent av verdien av behold- ning av levende fisk pr. 3 1 . 1 2 . 8 9 . I 1 9 8 7 og 1 9 8 8 var tilsvarende tall henholdsvis 5 . 2 prosent og 4.6 prosent.
Forsikringskostnad pr. kg produsert fisk gikk opp med 5 . 9 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
For 18nnskostnadene har det vart en nedgang i utbetaling pr.
irsverk fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 med 6.6 prosent. Brutto 18nnskostnad pr.
irsverk var kr 2 0 5 0 4 0 i 1 9 8 9 mot kr 2 1 9 6 4 2 i 1 9 8 8 .
Ser en pi antall utf0rte arbeidstimer, si har gjennomsnittlig betalt arbeidsinnsats pr. anlegg @kt fra 6 4 7 0 timer i 1 9 8 8 ti1
6 8 5 5 timer i 1 9 8 9 . For ubetalt arbeidsinnsats har der vart en
reduksjon i gjennomsnitt pr. anlegg fra 3 9 4 timer i 1 9 8 8 ti1 3 2 3
timer i 1 9 8 9 .
Kalkulatorisk eierlonn
Den sterke reduksjonen i kalkulatorisk (beregnet) eierlann skyldes endring i selskapsform fra privat naringsdrivende ti1 aksjeselskap, der eier ofte er ansatt og 10nnsmottaker i eget selskap.
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader er en restpost sorn omfatter det sorn er igjen nir for-, smolt-, 10nns- og forsikringskostnader er skilt ut sorn egne poster. Dette omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold, leie av hjelp ti1 slakting og pakking ti1 rene administrasjons- utgifter sorn telefon og porto. Bkningen i kostnadene kan skyldes utgifter ti1 drift og vedlikehold av transportmidler og anlegg
-
som fslge av 0kte investeringer. En annen irsak er at en del anlegg har gitt over ti1 i leie bide produksjonsutstyr og tjenester som slakting og pakking. Dette er en post sorn varierer sterkt i
betydning fra anlegg ti1 anlegg, avhengig av den produksjons- teknologi den enkelte oppdretter bruker.
Rentekostnad
I perioden 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 fikk vi en oppgang i rentekostnad pr. kg p& 5.2 prosent ti1 kr 3.47 etter en betydelig nedgang i forrige periode. Oppgangen i rentekostnad pr. kg skyldes b1.a. dirligere resultat i 1 9 8 9 enn i 1 9 8 8 , noe som har medf0rt likviditets- problemer og stigende gjeldsgrad.
Tabellen nedenfor viser den konkrete belastningen av rentekost- nadene i forhold ti1 driftsinntekten i gjennomsnitt pr. anlegg/
f ylke :
Hele landet Finnmark/Troms Nordland
Nord-Trandelag S0r-Trondelag Mare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland
Rogaland og Skagerak- kysten
Bide for landet under ett og for de fleste fylkene har rentekost- naden i prosent av driftsinntektene gitt opp fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
For fylkene Nordland, Nord-Trondelag, S0r-Trandelag, More og
Romsdal og Hordaland skyldes oppgangen i rentekostnadene sannsyn- ligvis dirligere likviditet som f0lge av mye sykdom i anleggene.
For Finnmark/Troms har belastingen av rentekostnadene i forhold ti1 driftsinntektene gitt vesentlig ned. Nedgangen kan forklares med at et flertall av anleggene har hatt betydelig 0kning i salget av
slaktet fisk, slik at driftsinntekten er vesentlig forbedret fra
1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Ti1 tross for nedgangen er det imidlertid fortsatt
Finnmark/Troms som har hayest rentekostnad i prosent av drifts- inntektene.
Sogn og Fjordane og Rogaland og Skagerakkysten har i likhet med Troms/Finnmark redusert rentekostnaden i prosent av drifts- inntektene fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Ogs5 for disse fylkene skyldes
nedgangen 0kte driftsinntekter, samt at Rogaland og Skagerakkysten i tillegg har klart i redusere de p510pte rentekostnader i samme periode
.
Diagrammet nedenfor viser en grafisk fremstilling av den belasting rentekostnadene utgjar i prosent av driftsinntekten. For hvert fylke viser f0rste sayle tall for 1 9 8 7 , andre ssyle tall for 1 9 8 8
og tredje s0yle tall for 1989. Forkortelsene pi X-aksen i dia- grammet stdr for:
F/T: Finnmark/Troms ST: S0r-Trandelag H: Hordaland N: Nordland M: Mare og Romsdal R: Rogaland og NT: Nord-Tr~ndelag SF: Sogn og Fjordane Skagerakkysten
FIGUR 4
Rentekostnad i prosent av driftsinntekt
Kalkulatorisk rente pA eaenka~italen
Kalkulatorisk (beregnet) rente pA egenkapitalen svinger naturlig nok i takt med egenkapitalandelen i oppdrettsanleggene. De
beregnede rentekostnadene pA egenkapitalen gikk ned fra kr 2 7 5 3 1 5
i 1 9 8 7 ti1 kr 2 7 2 3 5 9 i 1 9 8 8 , og ytterligere ned ti1 kr 1 7 2 9 6 2 i
1 9 8 9 . I samme tre-Arsperiode har egenkapitalen i kroner gAtt
kraftig ned og var i 1 9 8 9 minus kr 7 9 2 469. Den kalkulatorisk rente blir regnet ut bare for de anleggene som har positiv egenkapital, ellers blir den satt lik 0 .
Kalkulatorisk avskrivninaer (Blandet prinsipp)
Kalkulatorisk (beregnede) avskrivninger er en fast kostnad. Kost- naden pr. kg har gAtt opp fra kr 1 . 2 0 i 1 9 8 8 ti1 kr 1 . 3 3 i 1 9 8 9 .
Beregningsmetoden for de kalkulatoriske avskrivningene (blandet prinsipp) er narmere beskrevet i kapittel F.
Utviklingen i de 18nnsomhetsmAlene en benytter i tabell 1 i tabell- verket viser ddrligere 18nnsomhet i 1 9 8 9 enn i 1 9 8 8 . Dette skyldes som tidligere nevnt farst og fremst lavere salgsinntekt som f8lge av lavere pris pr. kg slaktet fisk.
Totalrentabilitet er driftsresultat pluss renteinntekter i prosent av sum eiendeler. Denne gikk ned fra 15.7 prosent i 1988 ti1 2.7 prosent i 1988.
Driftsresultat (driftsinntekter minus driftskostnader) gikk ned fra kr 1 153 279 i 1988 ti1 kr 1 4 6 505 i 1989, en nedgang pi 87.3
prosent.
Resultat far ekstraordinare ~ o s t e r ( E O P ) er pi grunn av 0kte rentekostnader relativt sett enda sterkere redusert, med 181.2 prosent fra pluss kr 672 317 ti1 minus kr 546 048.
Ser en pi 10nnsevne pr. irsverk fir en ytterligere bekreftet den negative trenden.
L~nnsevne Dr. irsverk er et sentralt begrep i blant annet st0tte- forhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avskriv- ninger og rente pi egenkapitalen, men unntatt lsnnskostnader og kalkulatorisk eierlonn. Lonnevnen gir stiledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskraft nir andre faste og variable kostnader er dekket.
Gir en ti1 nakkeltallsanalysen (tabell 3 i tabellverket) viser ogsi den nedgang i 18nnsomhet fra 1988 ti1 1989.
C 5 . LIKVIDITET OG SOLIDITET
Likviditetsmtilene finner en i tabell 3. Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og oml~psmidler - med og
uten beholdning av levende fisk. Rentedekningsgraden viser i
hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 i dekke rentekostnadene.
Det er vanlig 2 hevde at en virksomhets kontantbeholdning og bankinnskudd sammen med kundefordringer b0r kunne dekke samlet
kortsiktig gjeld, med andre ord b0r likviditetsgrad 2 vare over 100 prosent. Her ser en at det er langt igjen for oppdrettsanleggene, men mange forhold som f.eks. oml~pshastigheten pi gjeld og
fordringer har mye i si. Imidlertid vil likviditeten i vekstfaser alltid vare presset, fordi salgsvolumet og dermed kontantbehold- ningen og fordringsmassen hele tiden vil vare p i etterskudd i forhold ti1 produksjon og kapitalbehov.
Rentedekningsgraden har ggtt sterkt ned fra 207.8 prosent i 1988 ti1 30.5 prosent i 1989. Rentedekningsgraden b0r ogsi vare over 100 prosent slik at anleggene kan dekke rentekostnadene sine. I 1989 var det 134 av anleggene som hadde negativ rentedekningsgrad, og 61 anlegg som klarte ti dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekost- nadene. De 0vrige 98 anleggene hadde mer enn 100 prosent dekning.
Som mil pi soliditet bruker en egenkapitalandelen. En egenkapital- andel p5 7.9 prosent i 1989 er 13.2 prosentpoeng lavere enn i 1988.
En viktig 5rsak ti1 nedgangen er en hayere gjeldsgrad, som falge av dsrligere resultat.
Diagrammet nedenfor viser hvor mye av kapitalen som er finansiert av kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og hvor mye som er egen- kapital i 1989. Egenkapitalandelen i 1989 for hele landet var 7.9 prosent. Kortsiktig gjeld var 55.8 prosent og langsiktig gjeld var 36.3 prosent.
FIGUR 5
Fordeling av g j e l d q eyenkap. 1989
[email protected] ( 0.4 3
C6. ULIKE SWRRELSER PA ANLEGGENE
I 1989-undersakelsen er det kun med 3 ulike st0rrelsesgrupper, mot 4 st0rrelsesgrupper i tidligere Ars undersakelser. Forklaringen er at vi har slAtt sammen de to minste gruppene, fordi disse gruppene var dArlig representert i Brets undersakelse.
I 1989 var det anlegg med utnyttet kapasitet pA 7000
-
8999 m3 som i gjennomsnitt produserte billigst, dvs hadde de laveste kostnadene pr. kg produsert fisk (kr 31.44). Hayest kostnad pr. kg produsert fisk (kr 33.09) finner en i gruppen med utnyttet kapasitet mellom 0-
6999 m3. Imidlertidig har alle gruppene klart A redusereksstnaden pr. kg produsert fisk fra 1988 ti1 1989. Det er s ~ r l i g smolt-/settefiskkostnaden som er blitt redusert i denne perioden.
Differansen mellom de ulike st0rrelsesgruppene er i 1989 ikke s5 stor som i tidligere Ars undersokelser.
Diagrammet nedenfor viser kostnad pr." kg produsert fisk for de ulike starrelsesgruppene i 1 9 8 9 . Der :
Gruppe 1 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom 0
-
6999 m3.Gruppe 2 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom 7 0 0 0
-
8 9 9 9 m3.Gruppe 3 er anlegg med utnyttet kapasitet pi 9 0 0 0 m3 og over.
FIGUR 6
Kostn. pr, kg prod fisk 1959
...
...
...
L a, C 0 V L
@we 3
Gjennomsnittlig lannsevne pr. irsverk var hayest for anlegg med utnyttet kapasitet mellom 7 0 0 0
-
8 9 9 9 m3 (kr. 3 5 2 9 ) . Totalrenta- biliteten var ogsi best for anlegg mellom 7 0 0 0-
8 9 9 9 m3, menslikviditet og soliditet (egenkapitalandel) var hayest for anlegg med utnyttet kapasitet pi 9 0 0 0 m3 og over.
Tabellverket inneholder ogsi gjennomsnittstall for de 1 5 anleggene som i 1 9 8 9 produserte 1 kg fisk for mindre enn kr. 20.60. Gjennom- snittskostnaden for disse anleggene var kr. 1 9 . 4 1 mot gjennomsnitt- lig kr. 3 2 . 2 2 for alle anleggene i undersakelsen. Lavkostnadspro- dusentene hadde lavere tall enn landsgjennomsnittet for alle
kostnadsposter.
Diagrammet pA neste side viser fordeling av gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk i 1 9 8 9 for de 1 5 "besteI1 anleggene. L ~ n n s - kostnad og kalkulatorisk eierlann er slAtt sammen ti1 arbeidskost.
Andre driftkostnader, kalkulatorisk rente pA egenkapitalen og kal- kulatorisk avskrivninger er slAtt sammen ti1 en post, denne posten kalles driftskost i diagrammet
FIGUR 7
Kjennetegn for l l l a v k o s t n a d s p r o d u s e n t e n e l l er ellers stor produksjon.
Produksjon pr. m3 for lavkostnadsprodusentene var pi 37.0 kg mot landsgjennomsnittet pi 23.3 kg. Produksjon pr. Srsverk var for lavkostnadsprodusentene og landsgjennomsnittet henholdsvis 104 424 og 64 652 kg.
Av de 15 anleggene var 4 anlegg fra Nordland, 3 fra Hordaland, 3 fra Sogn og Fjordane, 2 fra Rogaland, og ett fra hvert av fylkene Finnmark, Troms og Mare og Romsdal.
Sammenligner en de 15 "beste" anleggene i 1988 og 1989, si har
driftsresultatet for disse anleggene gitt ned. Resultat far ekstra- ordinere poster var kr 3 033 505 i 1988 mot kr 1 987 239 i 1989.
Lannsevnen pr. kg gikk ned fra kr 1 079 329 i 1988 ti1 kr 764 464 i 1989. Kostnad pr. kg produsert fisk ble imidlertid redusert fra kr 21.40 i 1988 ti1 kr 19.41 i 1989.
Nedgangen i driftsresultatet for de 15 "bestew anleggene skyldes den tidligere nevnte nedgangen i pris pr. kg (uansett fiskeslag) fra 1988 ti1 1989.
D , R E S U L T A T A N A L Y S E
--
F Y L K E S V I S E K O M M E N T A R E RVi skal i dette kapittelet gi inn i se narmere pi utviklingen i de ulike fylkene.
Diagrammet nedenfor viser kostnad pr. kg produsert fisk i de ulike fylkene i perioden 1987-89. Av diagrammet ser en at differansen mellom de ulike fylkene ikke er si markert i 1989 som i tidligere ir. De fylkene som har klart i redusere kost- naden sterkest er farst og fremst Finnmark/Troms, fulgt av Nord-Trsndelag og Sogn og Fjordane.
FIGUR 8
I
KOST , PR , KG PROD, F I SK 1987-89
0
I diagrammet ovenfor viser en for hvert fylke tre ulike
ssyler. Venstre s8yle for hvert fylke viser kostnad pr. kg for 1987, ssylen i midten viser kostnad pr. kg for 1988 og hsyre s0yle viser kostnad pr. kg for 1989. Forkortelsene pi x-aksen stir for:
F/T: Finnmark og Troms M: Mare og Romsdal N: Nordland SF: Sogn og Fjordane NT: Nord-TrBndelag H: Hordaland
ST: Ssr-Trsndelag R: Rogaland og Skagerakkysten
Dl. FINNMARK OG TROMS - KRAFTIG OPPGANG I PRODUKSJON AV FISK Produksjonen i Finnmark/Troms gikk kraftig opp fra 1988 ti1 1989, bide absolutt, og pr. m3. Fra 1988 ti1 1989 var det en
~ k n i n g pi hele 91 prosent i produksjon av fisk, mens produk- sjon pr. m3 har i samme periode gitt opp med 57.9 prosent ti1 19.9 kg.
Det har ogsi vert en oppgang pi 77 prosent i mengde solgt fisk fra 60 709 kg i 1988 ti1 107 477 kg i 1989. Det var imidlertid en kraftig nedgang i pris pr. kg uansett fiskeslag i samme periode, pi 18.5 prosent. Totalt sett gikk derfor salgs- inntektene bare opp med 41.5 prosent.
Gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk ble redusert med hele 33.5 prosent fra 1988 ti1 1989, og var i 1989 kr 31.35.
Det er f8rste gang siden vi startet med beregning av kostnad pr. kg produsert fisk for Finnmark/Troms at denne kostnaden er lavere enn landsgjennomsnittet som i 1989 var kr 32.22.
Arsaken ti1 nedgangen i kostnad pr. kg skyldes hovedsaklig den kraftige oppgangen i produksjonsvolumet.
FIGUR
9 KDST. PR KG PROD. F I SK F l NNMARK CG TROMS
CC W Z
E
1985 1987 19BB 1989
Diagrammet ovenfor viser gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk for Finnmark/Troms i irene 1985-89.
Viktige 18nnsomhetsmil som driftsresultat, resultat f8r
ekstraordin~re poster og 18nnsevne pr. irsverk bedret seg fra 1988 ti1 1989. Driftsresulatet gikk opp fra minus kr 50 064 i 1988 ti1 kr 47 340 i 1989, mens resultatet f8r ekstraordinare poster gikk opp fra minus kr 909 297 i 1988 ti1 minus
kr 823 393 i 1989. Ser en pi 18nnsevne pr. Arsverk forbedret den seg fra minus 147 254 i 1988 ti1 minus kr 83 746 i 1989.
Hovedgrsaken ti1 denne forbedringen skyldes den tidligere nevnte produksjonsskningen i perioden. Ti1 tross for
forbedring av driftsresultatet er gjennomsnittlig resultat for Finnmark/Troms dirligere enn for de andre fylkene i landet.
Som en naturlig f0lge av den produksjonsskningen en har hatt
fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 , si har gjennomsnittlig utnyttet kapasitet
gitt opp fra 7 484 m3 ti1 9 0 1 7 m3 i samme periode.
D 2 . NORDLAND
-
SVAKERE RESULTAT I 1989Stikkord for dette fylket i 1 9 8 9 var hsye kostnader, dirligere 10nnsevne og store underskudd. Imidlertid var der en skning i produksjon av fisk og solgt mengde.
Viktige 10nnsomhetsmil som driftsresultat, resultat for ekstraordinare poster og lsnnsevne pr. irsverk ble alle redusert fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Driftsresultatet gikk ned fra pluss kr 8 6 0 6 9 4 i 1 9 8 8 ti1 minus kr 6 7 9 3 5 i 1 9 8 9 , mens resultatet f0r ekstraordinare poster gikk ned fra pluss kr 1 3 0 8 8 i 1 9 8 8 ti1 minus kr 1 1 3 6 7 9 9 i 1 9 8 9 . Ser en pi lsnnsevne pr. irsverk ble den redusert fra pluss kr 1 6 3 6 6 9
ti1 minus kr 1 3 3 6 0 6 i samme periode.
Fsrst og fremst skyldes nedgangen inntektssvikt som fslge av lavere pris pr. kg uansett fiskeslag. Pris pr. kg gikk ned med
1 6 . 3 prosent ti1 kr 32.12 i 1 9 8 9 . Ti1 tross for en oppgang i
solgt mengde si har dette ikke klart 6 kompensere for nedgang i prisene.
Som tidligere nevnt var det i Nordland oppgang i bide solgt mengde og i produksjon av fisk fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Produksjon av fisk (kg) ~ k t e med 24.3 prosent, mens solgt fisk (kg) 0kte
med 3 7 . 4 prosent i denne perioden. Produksjon pr. irsverk gikk
opp med 1 3 . 6 prosent ti1 6 2 2 8 2 kg i 1 9 8 9 , mens produksjon pr.
m3 steg fra 22.4 kg i 1 9 8 8 ti1 2 2 . 8 kg i 1 9 8 9 .
Tabell 5 i tabellverket viser at det har vart en liten nedgang i gjennomsnittlig kostnad pr. kg for Nordland fra 1 9 8 8 ti1
1 9 8 9 . Denne nedgangen henger sammen med at produksjons8kningen
i samme periode har vart litt starre enn ~kningen i de totale kostnadene.
Diagrammet pi neste side viser gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk for Nordland i Brene 1 9 8 5 - 8 9 .
F I G U R 1 0
D 3 . N O R D - W N D E L A G
-
OGSA OPPGANG I PRODUKSJON AV F I S KSom for de fleste andre fylker har ogsB Nord-Trandelag hatt en kraftig nedgang i 10nnsomheten fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Viktige
10nnsomhetsmBl som driftsresultat, resultat f0r ekstraordinare poster og lsnnsevne ble alle redusert i perioden 1 9 8 8 - 8 9 .
Driftsresultatet gikk ned fra pluss kr 5 8 2 217 i 1 9 8 8 ti1 pluss kr 3 6 6 0 0 i 1 9 8 9 , mens resultatet f0r ekstraordinare poster gikk ned fra pluss kr 3 9 4 0 2 2 ti1 minus kr 5 2 2 7 4 6 i samme periode. Lsnnevne pr. Brsverk ble redusert fra pluss kr 2 8 1 5 9 9 i 1 9 8 8 ti1 pluss kr 5 1 6 7 i 1 9 8 9 . Dette kan forklares med et dBrligere prisniva i 1 9 8 9 . Pris pr. kg
uansett fiskeslag gikk ned med 1 1 . 6 prosent, og var i 1 9 8 9 kr
32.22.
Ser en pB kostnader pr. kg produsert fisk s& var der en forbedring fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Kostnader pr. kg gikk ned med
7 . 5 prosent, og var i 1 9 8 9 kr 30.84 (landsgjennomsnittet var
kr 32.22 i 1 9 8 9 ) . Det var fsrst og fremst en kraftig produk-
sjons0kning som slo ut her. Produksjon av fisk (kg) gikk opp
med 42.9 prosent, mens solgt mengde (kg) skte med 33.6
prosent.
Diagrammet pB neste side viser kostnader pr. kg produsert fisk for Nord-Trsndelag i Brene 1 9 8 5 - 8 9 .
FIGUR 11
En annen faktor som sannsynligvis er med p& 4 dra ned resultatet for Nord-Trandelag er at et stort antall av anleggene i fylket har vart rammet av sykdom.
D 4 . SCbR-TR(dNDELAG - SVAKERE RESULTAT
Sar-Trandelag hadde en positiv utvikling fra 1 9 8 7 ti1 1 9 8 8 ,
men denne utviklingen endret seg, og en fikk en betydelig forverring av resultatet fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Driftsresultatet gikk ned fra pluss kr 9 3 5 5 0 0 i 1 9 8 8 ti1 minus kr 6 4 7 3 8 4 i 1 9 8 9 , mens lannsevne pr. arsverk gikk ned fra pluss kr 2 7 7 8 1 6 ti1 minus kr 1 8 1 7 7 8 i samme periode.
Gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk ble redusert med 4.2 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 , og var i 1 9 8 9 pi kr 3 7 . 2 1
(landsgjennomsnittet var kr 3 2 . 2 2 i 1 9 8 9 ) . Gir en inn pi de enkelte kostnadsartene ser en at smolt-/settefiskkostnad pr.
kg ble redusert rned 1 8 . 2 prosent, mens de variable kostnadene for, forsikring og 10nn gikk opp med 1 4 . 4 prosent. Andre
driftskostnader, avskrivninger og kapitalkostnader gikk opp med 4 prosent.
Diagrammet pi neste side viser gjennomsnittlig kostnad pr. kg produsert fisk for Sar-Trandelag i irene 1 9 8 5 - 8 9 .
FIGUR
1 2 KOSTN. PR. KG PROD. FISK 1389
cn I I I I I
Arsaken ti1 det dirlige 0konomiske gjennomsnittsresultatet for S0r-Trondelag, skyldes en rekke faktorer. S0r-Tr~ndelag har i likhet med de andre fylkene hatt en kraftig nedgang i pris pr.
kg uansett fiskeslag fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Pris pr. kg uansett fiskeslag gikk ned med 1 5 . 2 prosent, ti1 kr 3 2 . 3 9 i 1 9 8 9 . En annen faktor som Bpenbart er med pB B dra ned resultatet er at det har vart mye sykdom i anleggene. Det var 6 5 prosent av utvalget i S0r-TrBndelag som oppgir at de har vart rammet av sykdom i 1 9 8 9 . Dette blir ytterligere bekreftet hvis en ser pB oppgangen i salget fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Salget 0kte kun med 2.6
prosent, ti1 tross for en stor produksjon i 1 9 8 8 .
D5. M@RE OG ROMSDAL
-
NEDGANG I L0NNSOMHETENDriftsresultatet ble redusert fra kr 1 6 2 4 236 i 1 9 8 8 ti1
kr 1 9 0 0 4 i 1 9 8 9 , mens resultat far ekstraordinare poster gikk
ned fra pluss kr 1 3 6 3 8 2 1 ti1 minus kr 6 1 6 8 5 8 i samme periode
.
Kostnader pr. kg produsert fisk gikk opp fra kr 3 1 . 1 4 ti1 kr 3 4 . 4 7 i perioden 1 9 8 8 - 8 9 . Dette er en oppgang pi 1 0 . 7
prosent. Det er spesielt rentekostnaden som har gitt opp.
Rentekostnaden pr. kg 0kte med 5 9 . 6 prosent i perioden.
Ogsd den totale rentekostnaden steg kraftig. Denne 0kningen viser igjen en kraftig oppgang i kortsiktig gjeld. Det var spesielt kassakreditten som 0kte (skning pB 1 7 8 . 7 prosent.).
Andre kostnader pr. kg produsert fisk som har 0kt betydelig
fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 er for-, forsikring-, andre driftskostnader
og kalkulatoriske avskrivninger. Smolt-/settefiskkostnad, kal- kulatorisk eierlann og kalkulatorisk rente p& egenkapitalen
har imidlertid gitt kraftig ned, men ikke nok ti1 i veie opp den oppgangen en har hatt i de andre kostnadsartene.
Diagrammet nedenfor viser utviklingen i kostnader pr. kg produsert fisk for M0re og Romsdal i irene 1 9 8 5 - 8 9 .
FIGUR 1 3
Arsaken ti1 dirligere resultater i Mare og Romsdal skyldes som i de andre fylkene, en kraftig inntektsvikt, som f0lge av
nedgang i pris pr. kg uansett fiskeslag fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Videre har sykdom utvilsomt spilt negativt inn i det produk- sjon pr. brsverk er redusert fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 med 1 5 prosent.
D 6 . SOGN OG FJORDANE
-
NEDGANG, MEN BEDRE mNNSOMHET ENN DE . F L E S T E ANDRE FYLKERDet har i tre-brsperioden vart en kraftig ~ k n i n g i produksjon av fisk (kg) og i salg av fisk (kg). Kraftigst var oppgangen i produksjon og salg i perioden 1 9 8 7 - 8 8 , mens produksjonen 0kte
med 1 4 . 8 prosent og salget gikk opp med 3 2 . 9 prosent fra 1 9 8 8
ti1 1 9 8 9 . Dette har slitt ut pi kostnadene pr. kg produsert
fisk som har gbtt ned i tre-brsperioden.
Totale produksjonskostnader pr. kg var i 1 9 8 9 kr 2 9 . 3 0 (bare Rogaland og Skagerakkysten var lavere), mens salgsinntekt pr.
solgt kg var kr 29.40. GAr en ti1 n0kkeltalltabellen ser en imidlertid en nedgang fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 for viktige 10nnsom- hetsmil som totalrentabilitet, lividitetsgrad 1 og 2 og rente- dekningsgrad.
Driftsresultatet gikk ned fra kr 1 326 854 i 1988 ti1
kr 647 102 i 1989, mens resultatet far ekstraordinare poster ble redusert fra kr 726 773 ti1 kr -66 137 i samme periode.
L0nnsevnen gikk ned fra kr 1 175 659 i 1988 ti1 kr 465 636 i 1989. Nedgangen i driftsresultatet skyldes lavere pris pr. kg uansett fiskeslag i forhold ti1 1988. Pris pr. kg gikk ned med
17.1 prosent i perioden.
Diagrammet nedenfor viser utviklingen i kostnader pr. kg produsert fisk for Sogn og Fjordane i Brene 1985-89.
FIGUR
14 KOSTNAD PR. KG PRODUSERT F lSK 1985-89.
(I
iY Z
!z
1185 1985 t8SJ 1889
OgsB for Sogn og Fjordane har et stort antall av anleggene i undersejkelsen vart rammet av sykdom, noe som kan vare en med- virkende Brsak ti1 nedgang i resultatet.
D7. HORDALAND
-
STAGNASJON I PRODUKSJON AV FISKI Hordaland var det som i de fleste andre fylker en kraftig reduksjon av det ~konomiske resultatet fra 1988 ti1 1989.
Samtidig var det en stagnasjon i produksjonsveksten av fisk i samme periode.
Produksjon av fisk 0kte med bare 4.6 prosent ti1 261 013 kg i 1989, mens salget av fisk gikk opp med 26.4 prosent ti1 246
833 kg i 1989. PA bakgrunn av den store produksjonen i 1988 er denne store 0kningen i salget ikke uventet.
Driftsresultatet ble redusert fra kr 1 847 414 i 1989 ti1 kr 362 525 i 1989, mens resultatet f0r ekstraordinare poster gikk ned fra pluss kr 1 483 390 ti1 minus kr 197 949 i samme periode. Pris pr. kg uansett fiskeslag gikk ned med 15.9
prosent i perioden 1 9 8 8 - 8 9 , og dette er hovedirsaken ti1 det dgrlige ~konomiske resultatet. Det har ogsB vart en liten oppgang i kostnadene i denne perioden. De to nevnte faktorene sammen med en lavere produksjonsutvikling i forhold ti1
tidligere ir, er Arsaken ti1 den negative utviklingen i resultatet fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . .
Diagrammet nedenfor viser kostnader pr. kg produsert fisk for Hordaland i Brene 1 9 8 5 - 8 9 .
FIGUR 1 5
D8. ROGALAND MED SKAGERAKKYSTEN - FORSATT LAVKOSTNADSPRODUSENT Kostnadsniviet i Rogaland er det laveste i landet, og kostnad pr. kg produsert fisk gikk ytterligere ned fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Kostnad pr. kg var kr 2 8 . 6 8 i 1 9 8 9 (landsgjennomsnittet var
kr 3 2 . 2 2 ) . Det er spesielt smolt-/settefiskkostnad, forsikring
og kalkulatorisk eierlann som gikk ned fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Lannsomheten har imidlertid gAtt vesentlig ned fra 1 9 8 8 ti1
1 9 8 9 . Viktige 1annsomhetsmAl som driftsresultat, resultat far
ekstraordinare poster og lannsevne pr. Arsverk ble alle redusert i denne perioden. Driftsresultatet gikk ned fra
kr 1 6 9 6 1 3 9 i 1 9 8 8 ti1 kr 8 2 3 0 5 0 i 1 9 8 9 , mens resultatet far ekstraordinare poster ble redusert fra kr 1 2 5 2 8 3 0 i 1 9 8 8 ti1
kr 3 9 6 2 6 9 i 1 9 8 9 . Lannsevnen pr. Arsverk gikk ned fra
kr 6 7 3 4 7 5 ti1 kr 2 2 9 6 0 4 i samme periode. Det er nok engang
nedgangen i pris pr. kg uansett fiskeslag som er Arsaken ti1 den dramatiske endringen av resultatet fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .
Diagrammet nedenfor viser kostnader pr. kg produsert fisk for Rogaland og Skagerakkysten 1985-89. a
FIGUR
16 KOSTNAD PR KG PRODUSERT Fl SK 1985-89.
CI W Z 0
a
U
1885 1387 1900 1889
G J E N N O M S N I T T S R E S U L T A T E R FOR H E L E L A N D E T U N D E R E T T ,
A N T A L L A N L E G G I UTVALGET: 2 9 3
TABELL 1
DRIFTSRESULTAT FOR HELE LANDET 1987-89.
GJENNNOMSNITT PR. ANLEGG
11 Historisk kost (se side 761
TABELL 2
EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR FOR HELE LANDET 1987-89.
GJENNOMSNITT PR. ANLEGG.
TEKST
1. Salgsinntekt kr
2. Andre ordinare inntekter kr 3. Erstatninger kr 4. DRIFTSINNTEKTER (l+2+3) kr 5. Smolt/settefiskkostnad kr
6. Forkostnad kr
7. Forsikringskostnad kr
8. Lonnskostnad kr
9. Kalkulatorisk eierl~nn kr 10. Andre driftskostnader kr 11. Kalk. avskrivningerl' kr 12. Beholdningsendring ( + / - ) kr 13. DRIFTSKOSTNADER (sum 5-12) kr 14. DRIFTSRESULTAT (4-13) kr
15. Renteinntekt kr
16. Rentekostnad kr
17. RESULTAT F0R EOP (14+15-16)kr
1988 4 826 210
118 954 104 697 5 049 862 1 441 994 2 060 741 190 220 636 962 31 518 696 360 212 191 1 373 406 3 896 582 1 153 279 142 729 623 691 672 317 1987
3 541 494 80 439 222 973 3 844 906 961 431 1 182 781 160 102 532 665 36 724 547 833 181 787 687 529 2 915 794 929 111 127 297 493 563 562 846
1989 5 384 353
155 612 161 516 5 701 481 1 196 423 2 875 000 241 970 717 640 22 584 979 924 243 590 722 155 5 554 976 146 505 92 855 785 408 -546 048
1989 366 049 1 029 359 57 299 4 676 746 6 129 453 2 438 437 242 959 2 681 396 8 810 849 886 854 2 884 825 1 145 955 4 917 634 2 202 811 2 482 873 -792 469 8 810 849 1988
651 024 941 811 57 458 4 104 166 5 754 459 2 255 942 221 488 2 477 430 8 231 889 540 203 2 100 433 1 108 206 3 748 842 1 878 037 2 176 012 428 998 8 231 889 TEKST
18. Kasse/bank kr
19. Kortsiktige fordringer/
plasseringer kr
20. Forlager kr
21. Beholdning av fisk kr 22. OMLOPSMIDLER (sum 18-21) kr
23. Driftsmidler kr
24. ~angsiktige plasseringer kr 25. ANLEGGSMIDLER (23+24) kr 26. SUM EIENDELER (22+25) kr 27. Leverand~rgjeld kr
28. Kassakreditt kr
29. Annen kortsiktig gjeld kr 30. SUM KORTSIKTIG GJELD kr 31. LANGSIKTIG GJELD kr
32. Bet. skattfrie avs. kr
3 3. EGENKAPITAL kr 34. SUM GJELD OG EGENKAPITAL kr
(sum 30-33)
1987 586 620 855 729 44 905 3 062 003 4 549 257 1 958 369 202 850 2 161 219 6 710 479 336 651 1 566 636 850 216 2 753 503 1 447 442 1 406 013 1 103 521 6 710 479
TABELL 3
NBKKELTALL FOR HELE LANDET 1 9 8 7 - 8 9 .
GJENNOMSNITT PR. ANLEGG.
TABELL 4
PRODUKSJON OG SALG OG ANDRE
LBNNSOMHETSMAL
FOR HELE LANDET 1 9 8 7 - 8 9 .GJENNOMSNITT PR. ANLEGG.
TEKST
35. Total rentabilitet %
3 6 . Egenkapitalrentabilitet %
3 7 . Likviditetsgrad 1 %
38. Likviditetsgrad 2 % 39. Rentedekningsgrad %
4 0 . Egenkapitalandel %
41. Kortsiktig gjeld/aktiva % 42. Langsiktig gjeld/aktiva %
2 ) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 82)
1 9 8 7 1 5 . 7 2 8 . 9 1 6 5 . 2 54.0 2 1 4 . 0 29.0 4 1 . 0 3 0 . 0
TEKST
4 3 . Solgt fisk kg
4 4 . PRODUKSJON FISK kg
45. Antall Arsverk
46. Konsesjon m3
4 7 . Utnyttet kapasitet m3
48. Utnyttelsesgrad % 49. Produksjon pr. m3 kg
5 0 . Produksjon pr. Arsverk kg
5 1 . Verdi av produksjon kr
5 2 . Verdi pr. Arsverk kr
5 3 . Verdi pr. m3 kr
5 4 . Kalk. rente pA egenkap. kr
55. Kalk. avskrivninger2) kr
56. Totale kostnader kr
57. Totale inntekter kr
5 8 . Lannsevne kr
5 9 . Lannsevne pr. Arsverk kr
6 0 . Rent overskudd kr
6 1 . Rent overskudd pr. kg
produsert fisk kr
1 9 8 8 1 5 . 7 3 8 . 8 1 5 3 . 5 4 4 . 0 2 0 7 . 8 2 1 . 1 45.5 3 3 . 4
1 9 8 8 1 3 2 4 8 9 1 8 8 7 5 3 2.9 7 9 6 2 7 7 7 6 9 7 . 7 24.3 6 5 0 8 7 6 1 9 9 6 1 7 2 1 3 7 7 9 9 7 9 7 2 7 2 3 5 9 2 2 6 2 8 1 6 1 8 0 1 3 1 6 5 6 5 9 9 9 1 0 5 4 3 4 8 3 6 3 5 6 8 3 8 5 8 6 7 1 . 9 0 1 9 8 7
9 2 8 7 8 1 1 5 7 2 9 2.7 7 7 4 7 7 3 1 9 9 4 . 5 1 5 . 8 4 2 8 6 3 4 2 2 9 0 2 3 1 5 6 6 3 0 5 5 7 5 2 7 5 3 1 5 1 9 5 9 6 6 4 3 8 6 3 8 3 4 6 5 9 7 3 4 8 4 2 7 3 9 3 1 2 1 2 6 2 7 3 3 5 0 2.36
1 9 8 9 2 . 7
-
1 2 4 . 6 2 9 . 5 3 0 . 5 7 . 9 5 5 . 8 3 6 . 3
1 9 8 9 1 7 3 5 2 1 2 2 6 283
3 . 5 1 0 5 6 6
9 7 2 4 9 2 . 0 23.3 6 4 6 5 2 6 1 0 6 5 0 8 1 7 4 4 7 1 7 6 2 7 1 7 2 9 6 2 3 0 1 7 2 7 7 293 6 4 4 6 5 1 6 492 - 3 6 9 2 6 - 1 0 5 5 0 - 7 7 7 1 5 2 -3.43
TABELL 5
KOSTNADER PR. KG PRODUSERT FISK FOR HELE LANDET 1 9 8 7 - 8 9 .
GJENNOMSNITT PR. ANLEGG.
2) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 82)
1 9 8 9 5 . 2 9 1 2 . 7 0 1 . 0 7 3 . 1 7 0 . 1 0 4 . 3 3 3 . 4 7 0 . 7 6 1 . 3 3 3 2 . 2 2 1 9 8 8
7 . 6 4 1 0 . 9 2 1 . 0 1 3 . 3 7 0 . 1 7 3 . 6 9 3 . 3 0 1 . 4 4 1 . 2 0 3 2 . 7 4
TEKST
Smolt-/settefiskkostnad kr
Forkostnad kr
Forsikringskostnad kr
L0nnskostnad kr
Kalkulatorisk eierl0nn kr Andre driftskostnader kr
Rentekostnad kr
Kalk. rente pi egenkap. kr Kalk. avskrivninger2' kr
SUM kr
1 9 8 7 8 . 3 1 1 0 . 2 2 1 . 3 8 4 . 6 0 0 . 3 2 4 . 7 3 4 . 2 6 2 . 3 8 1 . 6 9 3 7 . 8 9
