på 90-tallet

Norsk fiskerinæring på 90-tallet

Ved å gå tilbake i historien vil en fort finne ut at norsk fiskerinæ- alltid har mdttet leve med store svingninger. Ressurskrise og selinvasjoner er dessverre et tilbakevendende fmmen. Hver gang har man hatt anaturlige* fotidaringer på det som skjedde, og normalt har man forklart dette med at ressursene har blitt overibeskattet.

Idag vet vi at dette ikke kunne være situasjo- nen i afame tiderm, men at det hsyst sanmynlg var ktiwM i naturen som var m e n . Likefullt, denne forkfanhgen er ilake fullgod i v& dager-

Selv om det fremdeles må konstateres at vi ikke er istand til å forklare det som skjer i varf mati- ne øk-em godt nok, vet vi at med den flåte- kapasitet og teknologi vi nå r& over er det fullt mul@ å nedfiske alle v& fiskebestander. fiske- innsatsen må derfor reguleres og gjenmfnrin- gen av fisket kontrolleres, uansett hvor popu- lært eller upopulært dette måtte være.

Men tilbake til dette med krise i næringen; vi må ikke la oss så sterkt fonblinde av problemene i næringen at vi ikke ser de lyspunkter som vit-

sagt viktig at vi bevisst fortsetter arbeidet med å få mere verdi ut av hvert kilo fisk vi tar opp

terlig fins. av havet. Her ligger det nok enda et enormt

I kvotesammenheng var 1990 antagelig et av potensiale.

de verste år i nyere tid i norsk fiskerinæring med I en verden med okende matmangel, der man ett totaluttak på ca. 1.5 million tonn. Gjennom- blir mere og mere klar over alle de positive hel- snittsfangsten i årene 1967-88 var på ca. 2.3 semessige aspekter ved d spise fisk, der vi for- million tonn, med ett toppnivå på 3.5 mill. tonn håpentligvis blir stadig bedre istand til å sikre i 1977 og lavest i 1988 med 1.7 mill. tonn. Ser et stabilt, bærekraftig uttak av bestandene og vi imidlectidpå eksportverdien for norsk hk, ser der oppdrettsnæringen nok vil innm' de for- vi at til tross for nedgangen i kvankrm i 1990 hdpninger man i utgangspunktet hadde til denne

& t e eksportverdien med hele 18%, til 13 milliar- neingen, mener jeg det er all grunn for våre

der kroner. Dette gjør fiskeriene til Norge's tred- fiskere til å se fremtiden lyst i møte selv om je mrste eksportnæring. Og når alt kommer til dagens problemer for mange fortoner seg som alt er det vel hva vi får ut av næringen i inntek- uoverkommelige.

ter som teller for utøverne.

Når vi tar med at det ligger an til at kvotene

i 1991 nker til 2 millioner tonn, må vi kunne

konstatere at det går reit vei. Det er her selv-

Fiskets Gang

Utgm av Fiskeridlrektmm

77. ARGANG

Nr. 2 Fckucii 1991 Utgh -119 ISSN 0015-3133

h v . radabr:

sgbu'm

LomeMe Kontorsjef

-:

PerMarius Larsen Dag Paulsen Kan 0stervoM Toft

EkspedisjWAnnawer:

Esiher-Margrethe Olsen Linda B h

Fidrets Gangs adresse:

Fwkeridirektoratet

Postboks 185. 5002 Bergen

T&.: (05) 23 80 W

Tryktioffset A.s John Grleg

Abomement kan tegnes ved aile post- stedervedinnbeiaiiiavabonnements- beh3pei p& postgimkonto 5052857, p&

konto nr. 0616.05.Ml89 Norges Bank dler direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. 0vrige utland kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

AKTUEU KOYMENiAR: Norsk Rdcarimdng pl Saalkt

-

W a w m i e n t : N a w e g i r u , F m l n d w o y h t h e S [ l l i e s

2

Lodda gir produlo/onrekilng, men ikke mer enn vi khwar

)*.-p

far k u k av s b m n 1 -Wm:

MenMinga --reStingjoii.r

-

^{Sea Water may be used in} Hatdw&: But the AwacuIlvre

Industrys2iIYhaSloacceipirestn'diUns

11

Brkllng: Ubikmm for Wca4 1 1991 l - V AV Erlm Bda#r

-

~ f o r t h e S p r a l F ~ h I t w , F p r b s d W e s t m N o m a y i n 1991

13

F o d m g a v ~ O d d n i n ~

F o n d d k i ~ o g t # r r k : Vei 26 mlllknar pl krdsjatta i 19W

- ~ I h a n 2 6 ~ N m ( s h e N b e u s e d t o M v e s o g a t e onnewResourcesandnewTechndogy

-

How lim Value of Purse Seiners nnxeased when

the Capelin Fishery was reopened

33

J-meldinger

- Laws and regulations

36

statiam

- S t a t i e

37

Forsidefoto: Dag Paulsen CmluttSt 5.3.1991

LODDE

^{~ r . 2}

-

^lsg1

Lodda gir produksjonsskning, men ikke mer enn vi behsver!

-

Denrom prognosene for

hets

vinterloddefiske sl& til

regner

vi med

en

produksjons-

*ing i &r p& 2

-

300.000 hl,

sier

fabrikksjd

Claus

V.

Sevel ved

Sildefiskernes Fabrikklag AIS sin avdeling p&

Horssy

ved Bergen.

-

^{Det er ikke} mer enn vi trenger for

A

hol&

tritt

med kosaiadsutviklingem og

den

d8rlige prisen

pA mel- og oljeproduktene i markedet, hevder han.

Fabrikken p& Hors0y mottok den ferste leveransen av vinterlodde fra Barentsha- vet 2i. januar. Allerede i midten av febru- ar hadde produksjonen passert 130.000 hl. Fabrikken kan produsere omlag 12.000 hl lodde i dagnet ved full kapasi- tet, avhengig av kvaliteten (ferskhets- graden) pB &mffet.

Men

Claus

Sevel tror ikke den wemskende 4pningen av

h t s

vin- Wodde-iiske vil fil særlig innvirkning lainsomheten for de ser-norske sildemei- fabMem. l hmrifallikkep&kortsikt.

-

^{De siste tre-fire}

^h

^{har vi}

^satt

^nye

produksjonsrekorder hvert

Ar.

taldcet m m

w

^{tilgang pB pelagiske}

^{m -}

kolmule, tobis og 8yepAl. Problemet er at vi m& ha ~ W Q mer Woff for 4 huide tritt med kostnads- og pnsuhriklingen.

Den dramatiske struktunaspnalisecin- gen sildernelindustrien har gjennomg8ti de senere

Ar,

har ikke forhindret at

w

naliwingen har fortsatt innad i den enkel- te bedriit.

P4HoFsByerdetnyligvedtatt~i re imiskrenkninger pB p e m m k k h . Pm- dukqonsprosessen

er

fodengst avertelt

av avansert

datataknokgi, og Irindets nest sildemelbedriit

-

mBrt i pro-

&et-

-

klarer seg i dag med

fire mam for

A

overv8ke pmduiejonen.

Fem skift terger for at produksjonen

hokles i gang

Wnet

rundt, sju dager i uken.

-

^N& vi i dag er betinget optimistisk, er det fordi vi h&er at bedringen i lodde- bestanden skal gi grunnlag for &te kvoter allerede neste

Ar.

Og særlig d e r vi

oss

et sommedodckiiske. Sommeren er se- songen der vi tradisjudt opplever den v a n s k e l i i dwkmqom

. .

s i e r s e - vel.

Dag Paulsen

-

f r o m

^{Ni. 2- 1991}

-Kaniehaddegptutan

bdcb?

dau, d& _hadde me vei Iiigt-avbtsndihrdngar

l

M e d k e W f u R e t a n k w h a r ~

m avalda* fm Ausmdl nukala fire dagii@enpBveifmfeiietiBarentshs- u8t.NeIigger~tilIceipBHorseyog wpBAstersebssingen.Deterrnidt ifekuerdmd,ogflei.eringnotfarleyhar

~ f t s l U e t o p p ~ f o r ~ v k r t e F - bddelWe. ~V-S erioeidmed

Aienm-

r e s i n m q e k d d e l r r s t . ~ ~ 1 U K ) O ~ a v a v . N d r r n e n a u t i l .

s # p 9 e r T a m i o d ~ o g b a s M o r - m-k=---farsay

pBhbne,-ogampientybddeiEijeen.

Ro#emeteratdeter#itt~fBf&ik- k e r . P B v e i e n s e r o v e i ~ d e f e m blllersanvrniBeQpBkeeiirgiTimm6.

-DetergmuJoiam.s#wn-8ngB~- w. Piiobieimd rammer barst

og

frerna demindnefaiteyene,~sierde.

-Heugland-k4jgstadm Inideral-inordvilværei

~liiBtarPindeiavkv0tehMarige ViifBpmbimmrmedBnriteutrnednytt bniklill&ieab.

De har helier ingen pro#emer med B

-en-m-

athstmlig f;erlel(gupperi&rdelta i kb d e l i s k a t , s a i v o m d e i t b e l y r a t ~ h&m for

dem m deltarg&rned.

-

^{T- bnat}

^er

^det kjekl hvis det

kan

bkmsbeliitoppinord.SAsiippervi kanskje 4 here pB 9

W

lenger, flkw

hEkPtrrl.

-Mendetv8digstenAeratviild<e kotmerkniEF, Jvif8irhaAslaenfor

=w,aytwHauglandinn.

B 6 g p w i d e r s d r e l a w a t ~ m

~ a v k d d e f i s k e t k a m ~ e n l@damm,

om

ikke

averresksnde.

ny- hel for

iIiignoWBten. Ikke uventet

er &

SrtmtrtemtiSynetpBatkvotenekwne v a e r t ~ . J a , J I i , ~

A I ? B a b n e r ~ a t k d d a g i r b e b r e p i i s , s e i u o m ~ o g s 8 h e r e p m a i g i n a l , * V e n a i r * h e r e n ~ pii 13.000

M.

€t rasia regnestykke vSser atprisdaferansenmelomenlevartfangst

= - o g - ~ w m o m l r r g 3WLaOek,ifauxunilkdda

~ e r b l i l t t r e o m ~ . N y t t 8 # f t t w o v e r ~ p ( l a i l d e -

-plt-Iogk=@Pn=

*V&-

m

^{begyms. I mwgen} tid4I

~Janierrnoodeuergjen.for

Iltasiste

reactavInidienpBbdda,mrdieriiemi medAn&kysmavRmatk

LoddeerreiiCyret er

dimde

i fad med Aiaenfom@@sktitbrmamskapetpB

= V a * . SnaR er det alter

A

legge

w mm-

Nr. 2

-

¹⁹⁹¹

Merkeregisteret

Det opplyses nedenfor hvem som har fatt ovennevnte konse-

sjw&ype

og hvilke Wearter den omfatter.

-farlray Reder Btafingenm v/Olof SjWk van-

Selskap under stiftelse Johannes Mo V/KUT~

Solstad

T-6-L Fyak

Selskapunderstiftelse Eldborgidl K 6 AIS Eldbor@& M-292-A h u n d

PIR vlhhan Hansen Batingen

m

^N-1WME

Seiskap under stiftelse -ng v/Ame Bugge mfl. M-82-S Larsnes

Selskap under stiftelse Osvaldson Riincit og

vlOla Hansen F-2224 kolmuMl

Havtilpund

Seiskapunder stiftelse Gretnes Torske-og Arctic F i

and

Prawns N S F-109-HV reketdl Silsand

Selskap under stiftelse Osvakison Ringnot og v/Trond Aie Vollen mfl. F-222-M kolmuleidl Sortland

Geir Vular Solhei Aud Karin R-4-ES

Leif W. Bjerke VAgeViking Nordsjnidl

Ømes F-777-M

Selskap under stiftelse Dagny Kristin Torskeid WS Varegg M-1 -H

Vartdal

Hans Karisari Bale F-301 -L Tral Vadsa

Olav Asbjm Østervold Sæviking Ringnot og

Torangsvtig M-72-H0 kolrnuletrAl

Amt Kristian Kristiansen Dajar VA-90-FS Nordsjetral Skottevi k

Oddvar J. Olsen Marie Helene

-

Eidkjosen

Selskap

under stiftelse Geir Hans vlAMd Flaaen M-l 23-H

v a m

Magnar Voldsund Bergblam

Syvde M-29-A

Petter Danielsen Raringen

Mandal VA-73-M

Willy Mikkelsen Burayfisk

Vannareid T-27-TN

Jens Th. Pedersen Viking Il

Tromsdalen T-44-T

-

Ringnot

T@ MotWakk

v*

PIR BrPidrene Teistklub Vevang

Jens Egil Vea VedavBgen PerJ8mSdhaug Fredvang

Napp PIR Norbetg v/Jergen M h e i m Mokle

Strand

N S

v~!3rand Sea SeMce N S NS Hild

Farsund

Selskap under stiftelse v E t i i Lundberg G

-

Selskap under stiftelse vIJohn Andersen Oteren

Nils Sund mfl.

Kvernmen

Selskap

under

stiftelse v/Magnor Mikalsen Senjahopen

Selskap under stiftelse viiatbjm Persen

Seiskap under stiftelse KIS Siglar

mw0-

Kdbjem Tenwy Aukra

Asbjm Selsbane Als under stiftelse vlAli Hansen Mingen

Frank Jonny Solbakken Somrnarey

Gerd Anna O l m Stamsund N S Knausen vlArne Silden Silden

Selskap under stiftelse vlKnut Magnus Landey

LeifN.Bjerke Ømes

Ruma M-l 14-S0 No&@ir&l

Fiskeskjer Ringnot og M-51 -A kolmuletr&

Nuunsvaag

-

VA-1 60-FS

ØstbasT-68-G Ringnot

Kristian

Johan-

senT-360-M

Siglar H-48-0N Ringnot

Veibuen T- 1 78-T

-

Laukholm Junior

-

N-l 00-BR

LODDE

^{Nr. 2}

-

1991

va har hendt med _lodda 3

Av

Forskningssjef Johs. Hamre

Tirsdag 9.

oktober

i

qor

bie

det

kjent ai loddebestanden i

Barentdiavet

ville gi grunnlag for et betydelig vinterloddefisket i innevaerende

&r,

et fiske i 1 million tonn. Det

er

omlag det

samme som

ble fisket under vinterloddefisket

i

19704rene. Lodckbestanden var

med

andre ord

mstbert

og tilbake til

sitt mie

produks/oi##iiv8.

Nyheten fikk Mandet mattakelse!.

Mange

Mlte og

vi8te

til at hevfordrerne ikke alltid

var

til

4

stde p&

Noenmenteail0ddahadde~derhdeaden;detvarbaiehavfonkeme~

ikke

hadde vært istand

til finne

den. Men en

ting kunne alk

emes om:

Veksten i

loddebestanden

kompBhavforskemesomJu~pBk$ninga

.

Det er

ikke tilfelk.

Brsklassene

alene bidra til en kraflig tak- ning av den voksne bestrviden i 199lk91.

Imidlerdid

ser

det ut til at 1 9 8 S h k h w n Rgul.LoddirRv#ni#tsr.

HavlwslarMgsirWtultet forutsa veksten i loddebestanden

etter

h t b k t e t i 1989,

og det g& klart frem av instihittets res-

s u m k t , som ble gitt

ut

i april 1990.

Om kdda heter det:

'

* S i

synes

iysere n& det gjel- der m r i n g e n til bestanden. 1988- grsldassen viser

seg

B være langt sterke- re enn de tre foreg8ecide. og vil ved sam- me overleving

som

for 1986

og

_1987-

kan bli enda sterkere; under et larvetdct i juni bie det observert larver over store d e l e r a v d e i s P i r l i g e ~ v e t , o g mengden ble beregnet til B være omtrent PanivBmedlarvemengdenepBbegyn- nelsen av 80-tallet*.

al Beitepressetfratorskharavtattlaafog siden

grene

M, og overlevingen har biilt langt bedre for loddeyngelen. Dersom degunsbigefomddeneforoverlevingfort- setbr,erdetgrunntilBtmatloddebe- staden innen rimelig kort tid kan vaere pBsemmeMsomdenvariwdenstet- ke nedgangen siattet..

Forslag til

e -

har alltid vaert utatWdet pB grunnlag av hcsWcW idetforeg8ende&r,ognoemerepresist

om grunnlaget for- i 1991

var det ikke faglig grunnlag for B si. Dette fwdi

den

individuelle vekst i

sommer-

h a i v h t e r b e s t e m r n e n d e f a r ~ gnimiaget. og denne veksten kan vi ikke fmtsi,Mviikkekjennermyanokde fammlesombeswnmerwkd

Det

er

planktonpmdulrsjonen i Barents- havets~merbasisforbddebestandens M i sommed&-, og da spesielt planlctonproduksjonen i

den

nordiige del avhavet,somfrywrtilomvinterenog

smelter

av om sommeren (figur 1). I den-

ne

marginale is-sone er det helt spesieik produksjonsfomdd

som

lodda har tilpas-

sei seg. Om vinteren, n& isen l isom etioia<pBomi8det,gjedslesoverflatela- gene, og n8ir sommeren kommer og is- kantentrekkernordover,sWJolenoppe 2 4 b i m e r i d e g n e t . D e t e r s ~ m ~ n æ - ringsan og

b.

^som gir aologid< produk- sjon, og etter hvert

som

isen

smelter

^og WMer nordaver oppst8i. et belte med

-

hmye koirsentrssjoner av plank- tonfafaniskenten.Deterdissefomkom- teneloddaleverav,ogdetteaiplanktok produksjonen er

sB sterkt

koirsentrert i rom og tid er like

v i

for loddas b y e vekst

som den tatak

plank-

-

.

^{Lodda fisker} plankton eltersammeprinspps~menwerfisker Bwsk,ogulbyttetavfiskeerSOmkjent bestn8irRskenerkonsentrert

Loddaerefwkbdesomplanktoneter idetieom&et,og beiteadenerfrajuni til oktober. I denne periaden kan

den tre-

dobleshiveld.ogdenpFodw#werbio- masseism&esdm61nillionertonn, s8fremt det

er

kdde nok til B dra M I nyt- teavplantonproduksionen.PdWppeter detsmmesumilendkuketSkalbon-

den

dra nytte av sitt beiteland, mil han ha

nok

sau.

N&

vinteren kommer. og iskmten be-

vegerseg-.skyverden~fo- ranseg,ogdenumodnedeienovewMm OoraniskentenastavBianeyaHerer denuikognæhgforfuglogsel.Den modnende kdda skilier hg med den umodne rundt 4mkifW og begynner

vandringenmotkystenfor&gyie.

ViharmBiltkddebestandeirsstarelse

og

sammensetning om hasten siden 1972, og resuitatet av dingen i 1989 ervistitabell1.TabeJienviserhvordan bestandenvarfordeltpBaldersgnpperi milliarder individer, og hvordan den i

m-

tail var i d e l t i

starelse

(112an gcup per). Lodde over 14

an

vil modne og gytenestevinter,ogdendelenavbestan- den som faAer under

r i

i figuren var u$angsbestandenforet~vinter- kddefiskei 1990. Denut@de181 tusen tonnogkunneikkegignrinlagforfangst vinteren 1990 etler de kritder

en

kuker ifoivalbiiiigenavbestanden.

Vi regmr med atdet masieavgyiebd- daderettergyihg,s8katdetsamoverle- verv inter en av de nu mo die^

(over linjen i tabell l), Mir neste h kdde bestand. Det antallet som skulle danne denmodnendebestandi199Oviaederkr væfebestemtavtofomold--

ratsngjannomvinterenogtihreksten,dvs.

miw mange In-cm grupper over linjen i tabeil 1 som ^{v i i} oppn8

en

lengde p4 14

cm

eller mer neste hast Dette vat

de to

hovedfakEweneen&efwutsiforBkurr ne beregne besWdqwnnlaget for vinter- loddefisket i 1991.

11986bie bddebestandensBBsi helt nedWet.ogi198ivarbastandensBC imatdenikkebtsegm&eakuslisk.I 1988 og 1989 var modnende lmstand m8ibar. og begge &r ble

den d i

til B væfeomlag200000tonn.Arsklasseneg tallradiet ble miit til omlag

zo

mi- i n d i i . Veksten var

W ,

og omlag h*- partenavWdassemvarover14an som 2-Bnnger. 1 1989 bie larigene, dvs. malttil B v æ N 3 c a 10 ganger

mer

tallrik enn de

fore$&&

Wassene. V ivisste vi at d m M i heten av umoden lodde om vinteren var betydelig redusert, sannsynligvis grunn av hey dedeliihet i selbestanden.

VBre mBlinger i 1988 og 1989 tika en dabligheti umoden bestandi 1990istw- misesorden 20%. Bestanden i antail var det diedes

smB

problemer med B frem- skrive ett &. Derimot var veksten vanske iig~fonitsiidenfwstandatpresispnen i tilveksten 1988-Brskhssen dtte vaerestor,dersomenptugnoseitallslail- le kunne forsvares. Vi har tbksten

-E

^{Nr. 2}

^-

¹⁹⁹¹

*

iloddairal til2Arsiden1973,ogresuC tatet er fremstilt i figur 2. Figuren viser at tihreksten varierer mellom 2 og 5

cm.

Tilveksten er m e r e i 1980-Brene enn fer, noe vi antar har delvis sammenheng med l ibestand. Skulle en hidiertid pnave seg med en tallpragnose p& veks- ten, ville 4

an

m&te beaaktes

som

god vekst.

Med

4 an tiivekst i 198&grsklas- sen ville all lodde over 10

cm

i 1989 modnes neste Ar. Legger vi inn 20%

-gitet, ville antall modnende lodde hesten 1990 Mi 48 milliarder i n d i .

Med

en gjennomsnittmek1

~

20 g ville det ha gitt en modnende bestand fra 198&grsldassen p& li under 1 million tann.

Med

et visst bidrag fra 198741s- idassen hile prognosen far modnende bestand hasten 1990 ha M i omlag 1.2 millioner tonn, som ville ha gitt grunnlag for en viss fangst. En kan imidlettid lett regne

ut

at med en hahr

an

mindre vekst i 1990, ville -tu bli redu- sect med 400 000 tonn. dvs til 800 000

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 gram

;C,

T . b d l 1 . A l a r r t W r ~ a v k d d t i ~ l s B s . A n t d l I ~ ~ g w p p r i m # l b w d e r i n d i v # a r , ~ e r a n g i t t i ~ t o n n .

Alder Kum.

Lengdeian 1 2 3 4+ Antall Vekt veld

8.ik 8.4 17.0 17.0 36.7

8.5- 8.9 27.4 27.4 68.4

9.ik 9.4 39.8 39.8 111.5

9.5- 9.9 33.5 33.5 107.7

1 O.ik10.4 25.0 0.3 25.3 96.8

10.5-1 0.9 16.3 0.2 16.5 70.1

11.0-11.4 7.5 1.5 8.9 46.5

11.5-11.9 5.1 0.2 5.3 32.5

12.0-12.4 3.2 0.9 4.1 28.4

12.5-12.9 1.7 1.0 2.7 23.1

13.0-1 3.4 0.9 2.6 3.5 33.5

13.51 3.9 0.1 3.0 3.2 35.8

14.0-14.4 0.1 3.0 3.1 39.8 181.3

14.514.9 0.1 2.1 0.1 2 2 30.8 142.0

15.ik15.4 1.7 0.1 1.8 302 1112

15.5-15.9 0.9 0.1 1 .O 18.4 81 .O

16.0-16.4 0.4 0.3 0.7 15.1 62.6

16.5-1 6.9 0.4 0.5 0.8 192 47.5

17.ik17.4 0.3 0.1 0.4 11.6 28.3

17.5-1 7.9 0.1 0 2 0.3 9.0 16.7

18.Ck18.4 0.1 0.1 0.1 4.8 7.7

18.5-18.9 0.1 2.9 2.9

kitall 177.8 18.5 1.5 197.8

vekt 608.3 229.8 33.8 8722

-lengde 9.7 13.9 16.6 102

3.4 12.4 228 4.4

tonn hasten 1990. Det ville ikke gitt biolo- gisk grunnlag for fangst vinteren 1991 etter

de

kriterier en legger til grunn for kvoteberegningene.

Dette var i korte trekk den infomiasjon Havforskningsinstuttet satt inne med, da ressursmeldingen for 1990 ble

skrevet

Vi visste at bestanden kunne gi grunnlag for fangst i 1991, dersom individuell vekst i 1990 ble god, men la en til grunn gjenn- omsnittlig tilvekst m&1t siden 1973, ville det ikke bli biologisk grunnlag for vinter- loddefiske i 1991. Instituttet stilte seg der- for aventende til spersm&let, inntil tilveks- ten ble mhlt under hmoktet 1990. Det er denne holdningen som av media og næringen Mir tolket slik at vi bommet p&

veksten (ref. Audun Maraks kommentar i F i r e n 13. februar d.&.), Vi har med andre ord bommet uten & løsne skudd.

NC dette er sagt,

d

vi ogsi3 innrømme at veksten i 1990 Me langt bedre enn den mest optiske forsker kunne h@

M.

Til- veksten i aldersgruppen 1-2 & ble 4.9

an

eller 11 gram, som er den h0yeste tilvekst i vekt som noen gang er Mitt

d.

Denne tilveksten medferte at det meste av lodda over 9

cm

i 1989estirnatet bie wer 14

cm

i 1990, og &te antallet mod-

LODDE

Nr. 2

-

¹⁹⁹¹

I FISKERIDIREKTORATET I I

nende 2-Mnger i 1990 til 114 milliarder i n d i eller 2.2 millioner tonn. Bestand- sestimatet er vist i tabell 2. Som tabellen viser har grsklassen 1987 bidradd med ca 450 000 tonn, men vi antar at denne k0m-m er noe overestimert.

W

antall 2-Mrger i 1990 er hnyt sammen- l imed antall l -Aringer i 1989 (1988- Wassen). men vi vet av erfaring at vi underestimerer lodde som er mindre enn 8 cm (l-Aringer). Med en tilvekst i 1990

fi

4.9 cm er det s&edes rimelig god wer- ensstemmelse mellom mailingen i 1990 og den fra 1989. Det er derfor ingen mys-

tisk

uiviiaing bestanden har g j e n m t t , slik enkelte laitikere har antydet

Uomfni-

fadsei er M i nevnt).

Til slutt li om 1989-&isklassen, og hvil- ke forh4minger den kan gi for fremtiden.

Den

er en

av de

mest

tallrike Amklassene vi har d l t , og den vil kunne gi grunnlag for vinterkddefiske i to til tre &r fremwer, dersom vi ikkeiiskerdenoppsomumo- den lodde i h&k&Msket. Den i n d i u - elle veksten

m4

n& @ ned. En tilvekst p& 4.9

cm

i h, ville gi nærmere 10 millio- ner tonn i gytebestand, og det

er

det selv- sagt ikke næringsgrunnlag for Bai.entsha- vet. Det betyr imidlertid at en starre del

a V g r s l d a s s e n v i ~ o ~ e ~ s ~ m ~ m o d e n lodde og Mi moden hasten 1992hiinteren

1993. G& tilveksten ned til 2-3

an,

slik vi har observert i 9 av 18 tilfeiler

siden

19i3 (figur 2), vil og&

en

betydelig del

av

hklassen overleve til vinteren 1994, saerlg fordi dakligheten i

den

umodne besbndforventesAblimoderat.Deter derfor vikiig

a

forvalte denne M a s s e n

Tabeil 2 Akusikk -hat av lodde I BamWmd hoatm 1990. kitill I hdvs 1 m i a m -9 01 1 tam.

Alder

micm

^{1 2 3 4+ Antall vekt Kun. vekt}

7.0- 7.4 7.s 7.9

3.6 3.6 3 3

11.8 11.8 24.3

51 . l 51 .l 102.1

8.5- 8.9 90.9 90.9 209.0

9.0- 1022 102.2 278.0

9 . 5 9.9 1024 102.4 324.0

10.0-10.4 101.0 101

.o

303.8

10.510.9 81.1 0 2 81 2 3512

11-0-14-4 682 2.9 71 2 365.1

a9 42.8 6.5 49.4 299.1

24.6 10.5 35.1 257.7

13.0-13.4

11.7 9.7 21.4 183.8

3.1 15.9 19.0 190.6

13.513.9 3.5 17.2 20.7 238.6

14.0-14A 1.8 20.5 22.3 292.6 2620.1

14.5-14.9 15.0-15.4

0 2 19.8 O 2 20.1 300.7 2327.5

0.2 22.8 15.515.9

22.9 392.6 2026.8

16.8 1.7 18.6 365.1 1634.2

16.0-16.4 17.5 2.2 0 2 19.8 439.3 1 269.1

16516.9 10.1 2.2 12.3 302.1 829.8

17.w17.4 4.3 4.7 9.0 250.3 527.7

17.5-179 1.8 3 2 5.0 156.8 277.4

18.0-18.4 1.0 1.7 2.7 95.9 121.6

18.5-18.9 0.6 0.6 23.0 25.7

19-0-19.9 0.1 0.1 2 7 2.7

Antalf 700.0 177.5 16.6 0 2 894.2

vekt 2663.52718.4 448.9 2.9 5633.7

middellerigde 10.0 14.6 17.1 16.3 11.1 3.8 15.3 27.1 20.0 6.5

med

stor

forsiktighet, særlig fwdi rekrutte- ringen i 1990 og 1991 kan Mi svak. Vi harfortidenungsildiBamMawog erfaringene viser at ungsilda Bker dmiehg-

Fiskets Gant?

bakgrunn for meninger

heten p& Ogruppe lodde. Disse spersm8- lene er av avgjamde betydning for wr- deringenavhvonndtdetogs8sktiltiliates hastloddefiske i fremtiden.

Fartay til

forseksfiske etter piggh8

Med forbehoid om Fsk&depattementets samtykke, 0nsker RskeridireMeren

a iverkseite

forseksfiske etter piggha vest for Shetland med 2 moderne line- f a r t w fra 3. april 1991. Til hvert farby vil t@ betales driftstilskudd med kr. 10.000 pr. for inntil 10 degn. Driftstilskuddet betales for effektbe leitedegn. Det betales ikke driftstilskudd d r

farby er

i fullt fiske. Farteyene

m4 ha lugar til

en

observatca fra Fiskeridimkwatet. Eventuell fangst tilfaller fartayet.

Opplysninger om farby, ubiyr, lugarforhold og om Iqennskap til pigghWW- ke vest for Shetland m.v. sendes Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsek og veiledning, Postboks 185, 5002 Bergen, innen 18. mars d.&

Nærmere

opplysninger fh ved henvendelse til fagkonsulent

Hans

Edvard Olsen, tif.

05-23 81

n.

-

^'

0Pm)- Nr. 2

-

1991

W

i..

Nye forakiffer åpner for bruk av s$mmm i seite-

Men naeringen må

f

^A

it ^{g - ----}

^{m A}

^{x _ - -}

^A

^nL

^{0 -}

^-,

^a

^{- -- - -}

^I

NB er de kommet,

forskriftene

som

skal gjwe det mulig for seitefiskprodusenter

6

aleve med>, sjevannstilsetting i produksjonen.

Men

veterinærmyndighetene fastholder sitt syn om at tilsetting av sjsvann stadig

en

risiko

for

smmespredning. Produsenter som

er

avhengige

w

sjewannstilsetting

mA

dedor fortsatt godta

begrensninger

p i salg av fisken.

- 1 - v

Det er omlag ett

L

siden veterinærmyn- agbt- in- mot

til-mng

av sjmfann i produksjonen av settefisk. Bak- grunnen var den risiko slik tilsetting med- brte for spredning av smiitsomme fiske- sykdommer som Furunkulose og I U .

Men forbudet rammet produsentene hardt. Hovedtyngden av norsk settefisk- produksjon foregBr i omrBder som er av- hengig av sjmannstilsetting pga dårlig kvalitet pb ferskvannet.

Utpraving av alternative metoder for

A

dempe surhetsgraden og ake ledningsev- nen har dessuten vist seg kostbare og lite Meklive.

Nå har a W Landbruksdepartementet kommet med forskrifter om godkjenning av utstyr for desinfeksjon av inntaksvann til oppdrettsanlegg. Men de samme myn- dighetene msker forel0pig ikke B fjerne d i o n s k r a v e n e

som

er @lagt pro- dusenter

som

vil ta i bruk sjrmrann i pro- duksjonen.

Det betyr i praksis at Landbruksdepar- tementets anbefaling overfor veterinær- myndighetene om ikke B godkjenne salg av rognlsrnolt og settefisk fra

sakalfe

-ri-

sikaamdder~ til nord-Troms, Finmark og

- -en m t t &r ved lag.

-

Vi har valgt B ta hensyn til de usikker- heWmmMer

som

f W in& det gjel-

der effekten av de si^^,

forklarte veterinærinspekter Kjetil Ham- nes fra L a n d b r u v e t under

en- avdenyebmkriftenei

regi av Fiskerifonrm Vest i Bergen nylig.

-

^{Etter syn er det} vildigste n& at vi har kommet fram tilm o r d n i der pro- dusentene kan overleve ved B

selge

til halwe Norge, enn

ai

de ikke

skal

werleve.

Fiere utstyrsprodusenter

st&

Mar til B kvere desinfeksjonsutstyr som

d e

for bruk av sjmann i settekkproduksjo-

nen. Utstyret bygger @ velkjente og godt dokumenterte metoder for rensing av vann. Tilpasningen av

metodme

CI bruk i oppdretknæringen har skjedd parallelt

med Landku- utarbeidei-

se av M e n e .

NIVA (Norsk Instinitt for Vannforskning) e r f o r e b p i g u t p e k i t i I B s t 6 f o r ~

sen

av det tekniske utstyret. men etter det Fiskets

Gang erfarer

er

flere

fagin- stanser her til lands i ferd. med B fh

aner-

kjent sin godkjenningsekspeW hos Landbruksbpartementet.

Dag Paulsen

Settefjiskprodusentene reagerer på sen

saksbehandling

-

Uansvarlig!

Slik karakteriserer settefiskprodusent og formann ⁱ Rogaland Fiskeoppdretter- lag, Sgmund Ute, myndighetenes hAnd- tering av forbudet mot bruk av sjøvann i settefiskproduksjonen. Han sier at mrin- gen har lidd store tap som fdge av et generelt forbud, uten geografiske hensyn

@ bakgrunn av vannkvalitet 0.1.

Det er vel kjent i næringen at en ph swuestlandet har et lednings-fattig fersk- vann langs store deler av kysten. Samti- dig er PH

-

v e r d i ofte lav. En sikker bunraig med an6 mengder s j m n fra for eks. 70 meters dyp

og

med W filter og W-belysning er den rene medisin for fis-

, ken, og har vaert benyttet i mange

L

med meget godt resultat, sier Lgte.

Ute understreker at han er enig i at restriksjonen kom av hensyn til mulig smitterisiko. For deler av kysten synes det imiderlertid som

om

muligheten til dis- pensasjon kunne vært vurdert nærmere.

-

NBr jeg benytter ordet uansvarlig sii er det pA bakg~nn av at det etter min mening tok for lang tid frar forskriften fore- IA. At departementet sehr synes en i dette tilfellet arbeiit hurtig er ingen trast av betydning for næringen.

Ute mener at offentlig forvaltning dess- verre stadig ligger ph etterskudd i fornold til utviklingen i næringen.

-

Næringen har seiv @tatt seg f r i v i l l i ordninger for B bedre miljefomoldene, for derigjennom B optimalisere oppvekstfor- holdene for laksen i merdene. sier han.

O m -

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁹¹

a

-

Imidlertid har en enda ikke, tross purringer fra næringen, f&tt forskrifter for behandling av smiitefarlg avfall ved slak- teanlegg og foredlingsbedrifter.

-

Dette arbeidet tdc til i 1986!

-

Jeg ser ikke fra at det kan være

en her hva

m

^de

tilfeller av ILA i Rogaland. sier LBte.

Ute mener man n& rna komme di hen at lover og forskrifter kommer h m i hbd. Han peker p6 at det

er

like viktig at de ansvari'ge myndighetene

og&

be-

gynner

I kontrollere reglene som inn-

~ w B s . D ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

SerieSt

i ndnga.

*e tror ikke at

S8ttemd8i)8

vil

godta en

fortolkning av de nye M- tene for vannbehandling

som

&mer for fortsatte m k s l o n e r

M

^av moit.

Han varsier at dette qmmdiet

straks

vil bli tatt opp med landbruks- og

veterinær-

myndighetene.

Formannen i Rogaland F i s k m r e t - terlag, Sigmund Ute,

ser

imidlertid klare lyspunkier for mfingen fremover.

-Prognoaenetusieratprisenp&siiak-

n w.

^JO

m

^{frem M -er}

I se desto bedre!

-

^{Dette vil}

^og&

^komme settefiskprodu- sentene til gode. Dersom næring og myn- dgheter i &mm grad kan komme p6 tab fot, vil dette sammen med de positive fremtidsutsiktene som alt er nevnt, kunne til

en

liantld lar

en

næring som for iengst er kommet for 4 Mi.

Dag Pauken

Ny jobb

Kjell Stangeiand

er tilsett ved fiskeriavdelinga i Den nor- ske bank med oppdrett som spesialom- d&.

Han kjem no fd stillinga som direktør i Austevdl Marine Farming. Tidlegare har han mellom anna arbeidd ved FTFI i Bergen. Han er fiskerikandidat.

Ben& Hadmark

er og tilsett ved fiskeriavdeiinga til Den

norske Bank

i Bergen. Ho skal

arbeide

med -induabi. poduksim og eksport Fladmark er fiskerikandidat og har mellom anna vore fiskeristipendit i London.

No

er ho tilsett i Finnmark NæringsseMce.

Peder MikkeIborg til minne

Vi har mottatt det biste budskap at iis- du akM vek tilbake fra. Du var allad ken'renkder Peder Mikkelbmg er M. rede til 4

w

^{& som ba om m #e}

Ru eitetiam deg ikke bare sorg i din neste. Dine rsd og w~~ var

nære

fami7ie og vennekrets, men u g d allad preget av pd/ite/ghet og d - et dypt savn blant dine kamerater in- tightsWeb, ug som n bygt kunne

nen

mtb@ng@en&m. seite v& lit til. Du saite allad din neste Etiw at jeg ble

ansatt

ved Menenkon- _h@yem

enn

deg deg.

tomt her i Bmmysund for snart 13 Da vi sist meltes, under kumet pi4 Lskbn,varduWantdeRaPsteinnen Balesnandimaii@,fikkjegmaneC mttiedn-m jeg virke@ bie se om at du ikke var helt Msk, men kjent med. Et bekjeniskap

som

senere p4 mitt spam& om hva som MRe, ufwikkt seg til et dKeMe venmkap som svarte du at det bare var

en

bagatell, j,g

w

^med

^mt

^{kan vise til. 1108}

ke, og med d n stille, be&jedm bestqedne

OPYP,

men vi vil allad minnes deg med fevsel, skapte du allikevel respekt der ^slor æd&@het.

du framsto. AfW&t i din pbb var jm- Vi lyser fred

over

diti minne.

get av en ukuelig mmbt&mng,

som

Kgre Laukholm

-Lån ^og Myve

Oppdrettskonsesjoner

Det opplyces nedenfor hvem som har fatt ovennemte bayve, l o k a i i i

av

aniegg. starslsan p6 pmbiksjomvoiurn

samt

registreringsnummer.

Tiiigtm eier

Ny

eier Kcmsesj:type Reg.nr.

Overdragelse

av

konsesjon.

Ellingvagfisk N S Ellingvag Aqua NS Laks og

amt

MIAV 9 Fmylaks AIL Fr0ylaks N S Kiekkhg av STIF8

rogn

og produksjon av setteilsk

Fosen Lakseoppdrett AIL Fosenlaks N S Laks og arret STIB 2

-

_{Nord Dymy Fiske-} Andre CskearterTID 5 farm AIS enn laks og ar-

ret i

saltvann

Furberg og Yttersian Furberg og Ytter- Laks og m t STIF 22 sian Fiskeoppdrett Als

S.U.S vMallgeir Gunnvaid Kristoffersen Torsk FIP 2 Sætrum og Gunnvald

Kristoffersen

Mastomsk

N S Bekken Edelfisk N S Laks og arret STiF 19

-w

FiskefOC8dIirg

Kr&uyfisk N S Laks og m t STIR 6 Drivalaks N S Laksogarret W 2

Elta Laks, Lei Jenssen Torsk NIDA 6

Bernhardsen & Co.

WGUNDERSØ- -91

^{Nr. 2}

^-

¹⁹⁹¹

BRISLING

Utsiktene for fisket i 1991 i Vestiandsfjordene

Av

Erling Bakken

Havrorsknin4sinstihitiel Bergen

n

^{.. - 2}

r

.

.. ^{.. .'c -.} . .,L^. :Y .. .

~. --..a!+z-

r ; :

^,:.

ty-

%@&

Gjennom

en

Bnekke har HavforsknlngsinstiRitbet fordatt brislingundersekelser i utvalgte fjorder p& Vestlandet. Undersgkelsene blir foretatt

sent

p&

og

hovedfonn8let

er B

kartlegge utbredelse og beregne mengde av brisling4rsyngei. Dette gir grunnlag for

en

vurdering av utsiktene for fisket gret etter. Vurderingene baseres p& sammenhengen mellom mengden

av Brsyngel og fangstutbyttet p8felgende

&r.

Selv

om utbyttet phdrkes

av mange faktorer, har fangstprognosene

vist

seg

B

være brukbare. Dette

skyldes

at fangsten i stor grad

er

avhengig av forekoms-

ten

av l 4 r s brisling. Likevel har prognosene for enkelte fjorder

og

enkelte Br sl& fell. Dette kan ha sammenheng bhde med svakheter ved undersekelsene og med unormal dndelighet om

vinteren og vwn.

Undersekeisene i 1990 ble gjennomfert med forskningsfarbyet aMihad Sars- i perioden 23. november

-

9. desember og dekket m e r mellom Trondheim og Stav- anger. Det ble brukt samme metode som i tidligere Ar: Ekkoloddregisteringer langs farteyets kurser inn og ut av fjordene ble mAtl kontinuerlig og summert og analy- sert over strekninger p& 5 n. mil ved hjelp av Havforskningsinstituttets integratorsy- stem. Registreringene bie identifisert med pelagisk Ml, og ialt bie det tatt 44 trapre- ver. Pmenes sammensetning og ekkore- gistreringenes karakter ga grunnlag for A skille ut ekkomengden fra O-gruppe bris- i i

(M),

eldre brisling og Ognippe sild (mwsa), og denred finne tallverdier som var -tive for forekomstenes temiet innen avgrensete omdder i hvert

-em.

Fra tettheten og omWnes

areal

er det

d

beregnet et amengdein- deksm. Deite indekset gir et relativt m&

for brislingmengden, og mengdeindekset danner grunnlaget for fangstprognosene.

For endel ijordornr&der er og& den

abso-

lutte mengden av brisling beregnet, men resultatene er bare brukt som st0ite ved vurderingene. Det

som

presenteres i det fwgende. er derfor utformet pA samme mate

som

i tidligere h rapporter. Den

I siste,

som

vurderte utsiktene for fisket i 1 1990, ble ifykket i aFdets Gang- nr 3,

1990.

Tabellen viser det tallmessige grunn- laget for vurderinger

av

utsikiene for bris- lingfisket i 1991. For hveri av de st0rre ijordomrhne er rnengdeindelcset fra

undersekelsen hesten 1990 fert opp m- men med det tilsvarende indeks Aret far (1 989) og fangsten i 1990. Fangstkvantu- met er basert p4 forelepige tall fra Norges Sildesalgslag og Fiskeridirektoratet.

Fangsten er gitt i skjepper (1 skj = 20 lier = 17 kilo) for h gjere det lettere A sammenligne med vanlig omsetningssta- tistikk.

Ryfylke,

mr

Dette omddet dekker M.a. Hegsfjorden og Lysefjorden

som

vanligvis er viktige for brislingiidat. 1 1989 ble det bare fisket 5 700 skj W i n g i d ifjordene. Underse keisene hesten 1989 viste at det var &r- syngelavbrisungiH89sfjordenogLyse- fjorden, og det bie beregnet et relativt hayt mengdeindeks (80). Vi regnet derfor med at det skulle være gode utsikter for

m G U N D E R S 0 - -91

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁹¹

fisket i 1990. Utbytte ble 15 000 skj. Det-

te

er nær tre ganger

s&

stort som i 1989,

men

det

er

likevel mindre enn det en skul- le vente. Brislingen oppti8dte blandet med mussa, men i samsvar meed under-

sakelsene

ble det tatt mindre mussa enn i 1989; 2 300 skj. Likevel har innblandin- gen p8vii)cet fisket etter brisling.

De nye undersekeisene i ferste uke av desember 1990 viste mindre Ogruppe brisling enn Aret fm. Forekomstene sto spredt _i Lysefjotrh og var som de to foregilnde Ar Mandet med mussa. Brislin- gen hadde en middellengde p& 7.6 cm mens mussaen var 8.5 cm. Dette

kan

vme mussa fra vhgyiende sild. I Frafjor- den var det derimot endel mussa med lengde rundt 12

cm

som stammer fra hasQyIende sild.

Resuitaiene fra undersakelsene viser

altsa

at utsiktene for brislingiiskei i 1991

i de & i fjordene i Ryfylke er d m ,

og det er grunn til A tro at utbyitei Mir mindre enn i 1990. Forekamtene av mussa og dennes stenelse gjBT at vi og&

for 1991 -sesongen rna vente at brislingen vil opptre i blanding med mussa.

Ryfylke, nord

Det foregAr vanligvis ikke noe brislingfiske i de nordlige Ryfylkefjordene, men tid-

(

ligere ble det tatt fangster i

Jfasenijorden.

1 1990 ble det rapportert fanget 500 skj i Tysvær.

Undersekelsene i desember 1990 viste at det ikke var brisling i de nordlige fjorde ne. Det var heller ikke forekomster av mussa, noe en kanskje kunne vente p&

bakgrunn av de nye. sarlige gytefeltene for norsk vArgytende sild.

Sunnhordland

Fangsten

av

brisling i dette omddet va- rierer sterkt fra Ar til Ar. I gjennorrisniti har det de 10 siste Ar vært

tatt

20 000 skj pr. Ar. l l989 var

fangsten

9 400 skj, og etter prognosene var det antatt at fangs- ten i 1990 ville Mi omtrent av samme star- reise. Det viste seg A SIA til, idet forel@- ge oppgaver angir et utbylte p4 10 000 slg.

Noe av

dette var stor brisling

som

ble

tattiEtne-cunddettidligp&htHen,men det meste bie fisket i yire del av Hardan- geriprdenw @ W .

Resultatet fra undemkelsen i 1990 gir et mengdeindeks som er l i lavere em Aret f m Det var bare i iltaylandsundet og ved Husnes

det

ble observert O-gruppe Wing. Det var ikke brisling i Akrafjorden eller Matreijorden, men det

sto

noe eldre Mftg i Ølen. Mussa bie ikke registrert.

Ut fra disse obsetvasjonene er det rimelig A regne med et svak! bestandsgrumlag for fisket av brisling i 1991. Antakelig Mir utbyttet & i

em

i 1990.

Hardangei

Hardangerfprden er et viktig brislingom-

&e. og slik fisket nA sent p4

hasten, Mir det mest fisket i den indre delen av rjorden. I de

senere

har fangstkvantumet variett

sterkt.

1 1986 var

fang&en

vel 20 000 skj, mens den i 1987 og 1988 var godt over 1 W 000 &j. 1 1989 ble det bare

tan

12 200 slp.

Mengdeindekset

som

bie beregnet hes- ten 1989 var heyt. I rappotten fra under- sakelsen bie det p4pekt at det knyttet seg usikkerhet til verdien. fordi det var vans- kelg skille ut brislingens bidrag i ekko- mgWemwm

. .

,

siden aisyngelen

opp ttadte sammen med pianktonorganismer over store deler av fjorden. Tross d i metodiske probiemene, tydet undersiakel- sen p4 at det var et godt bestandsgrunn- lagforfisketi1990,ogdetvarventetet langt bedre ulbytte enn i 1989. Fangsten ble rundt 55 000 skj, og iisket kan beteg- nes som skuffende ogsl p& gninn av bris- lingens d W i vekst. Dette medfmte at det meste av fangsten ble tatt svært sent pA h t .

I desember 1990 var det O-gruppe bris- ling over sbrstedelen av Hardangerfjor- den, bAde i ytre og _indre del, med takende innslag av mussa innover mot Smijorden og Eidfjord. Det var og& forekomster av stme brisling (1 989-Arsklacsen), særlig i midtre dei av Hardangerfjorden og i Ei- fjord.

Tdlpmene viste at O-gruppens mid- dellengde vanerte lite mellom ulike deler av fprden. Samlet

sett

var lengden rundt 8.1 m, og dette

d

sies A være N e r e enn vanlig. PA omtrent samme tid Aret fm var lengden 6.5

cm.

Dette kan bety at det i 1991 ikke vil Mi

samme

problem med

&meise som det var i 1990-sesongen.

Til forslgell fra hpwten 1989 var det et ^' stort innslag

av

mussa, mest i ytre del

av smijmh.

M i l e n g d e n var 10-12

cm,ogerfaringerfraforrigeArskulletiisi at slik mussa ikke vil opptre sammen med kislingen i farigstsesongen tidlig pA b- ten i 1991.

Det har ikke vært

si

godt samsvar rnelbm mengdeindekser og fangstutbytte i Hardangerfarden

som

det har vaert for andre fjordomdder. For Hardanger har prognosene gjemomg8ende overvurdert -tt Det er vanskelig A foridare b a k e n iil dette. Tross slik usikkerhet, d vi

anta

at forekomstene av O-gruppe brisling hasten 1990 vil kunne gi grunnlag for et rimelig godt b W i e i 1991,

o@

tatt i betraktning Ogruppens st0rrel- se og -8ne

av

eidre brisling.

(198941Masm)

som =st&

igjen* fm 1g==OWne

ememf-n-

I dette fjordsystemet har det de

senere

&' ikke vært fisket mye brisling, med um- tak for 1988 da det i Sarnnangeifjorden ble tatt 12 000 &j. 11989 ble det fisket 350 skj, og for 1990 er det ikke -ert fangst

Hastundersakelsena ser ut til A gi et varsei om fangstmulighetene i

om*

og ut fra dette d vi regne med ubetydelii gekisli~erogs8i1991.

sosn

DetforegAretArvisstbrisliieiSog- nefjorden,

og

stemt- av fangstene taes i de indre ijordarmene. 1 1989 bie det fisket 88 400 skj. Det Me beregnet ei relativt h0yt indeks (260) hesten 1989, og pa dette grunnlag var det ventet en dming i oppfisket mengde l-Ars fisk, mens innslaget av 2 - h fisk (1 98941~- klassen) var antatt A bli mindre enn Aret br. Totalutbytiet i Sognefjorden i 1990 bie 74 000 ski, og av dette var nær 30 000 s k ~ brisling over 11.5 cm. Utbyttet av l -Am brisling (1 989- arsklassen) bie &le des mindre enn ventet.

De nye unders0kelsene fra manedsskif- tet november-desember 1990 viser en nedgang i mengden av Ogruppe brisiing.

Sammenlignet med t i d l i i &r var brislin- gen

o@

fordelt annededes. Det eneste