Helleristning fra eldre steinalder på Leiknes i Tysfjord, Nordland. Hva- len øverst er en spekk- hogger (gammel han) på
mer enn 71J?. meter, noe
som også gir et inntrykk av dimensjonene på de
andre fig u rene.
<:-; LJ s ·v
M
G U~;'l' A V lVIØ f\C: K ( HJ4(1
,,
r.Jl)fC)) val' :i ungdommt:n c-J;jøtMJnn, mcm
l-fan ka-·; t;e l :,;eg så over EJ Lwi i_ en av filoaofi ~e og I'LlologL:.JlW fag, Deretter v::u· han Jæ:rer _;_ mange O.r,
1WJ? ble han arwatt Born assLstcnt ved Univers i. te te t.s Old:Jaksarn1.ing hvor hEm ognå tok fatt pi\ ctudi_e L av nocdifok ackeologi,
l 1')02 fikk han r.1tilJingcn som ::unanuensis ved Gamli_ngen, llennc beholdt han t i l 1915 da rwn g:Lkk av med perwjon, l di;:3;3c t~trenc vac su.mlingcns daværende ·bes tyrer, pr.ofe.ssnr Gabriel Gustafson, ster~t beskjeftiget mod Osebergfunnot,og f·llørc'< kom t;_Ll å lede mye av elet daglige arbeidet ved :3fllll··
l ingen.. T denne rJti lling var det bL at han kom t.i 1 !\. te..
;:;eg av utgravningen av La 'l'ene-" kjelen fra Sande høroten 1909.
Høecln1 viten;:;k;apel.i.ge publjkas;jocer ut-merker seg hver- ken vcc;cl mengde eller or:iginalitet, Tc'unnbeskr.Lvclser og gjen-- g.i .. vrolDe av eldre forskningcJre;m:(_tater spiJ l er hovedroJlcm.
Som rlet øv:r:·igc av barw arbeid, er pub.l.Lkato,ionene preget av grundiglwt. Ham3 betydning kom tLI å .1Jgge :L clen :'l;illingen han haclde og på den måten han ;:;kjøttet denne.
VEIDEKUN
-l eidd små plukk )
AV GUTOI<M GJESSING
Hødalm ;j on en l1HJ.' bedt meg skr . .Lvc 1 i.tt om berglnmcr t; i \'lord. -- orge, og elet g;jør ,jeg gjex·nc under forutuctn:Lng av at jeg lov t.LJ å
o
en fr·a lranhende l i t t t.tvante rc>yrwpunkt. nc:d kwl~Jt av c Lhvcr L m: det v kt:i.g væ1:e klar over at form og i .. nnhoJd er komplementære, uli li at det :ikke nytter å utudere forma :i.cJolert J'ra j_nnholdet.dt.::re <TL kun.;Jt t Ll alle t:ide ~ f:c:::t :L::3 t.-Ld:::-;r~_;tcj_rlalcl.crcn t~Ll -J.d.ag~ er cttt:rykk for don t.i.cia og dermed. ei en cwmfcmn '3ku.Ltu ccm 1-.mw tncren le vcr i., Hergkwwtm1 rnå clc:r.for bl .i ,:;tu.clerl. i .:Jccu;Jband mcrl hci.lo el c l; øko-- ku1turccJJJ e mil ,j ø et den 3-lar vol':::: t
i..kke utc;n videre llaJmnenl:iknu mutl.vG. på bergkumc:t t'ra hrcil t ul.L.ic:e
ø.ko~kulturello ufmrer, Det gJ elde:c det J.irc:i '1;julet ric;tnin.gen ( fjg,. 1), Horn
Figurer
este r:L tet,
[Jt:ikneu, 'ryc:f jord, NorcUanrl
t.k:k.e har d.8 t 1nin.::::tc n1ed i3kan.d.tna.v
4
,Svecrc l1ar:.1Lran:Jer har meint, Ji'or firel.ka lljul er vel kjent .i llerg- _kun,Jt oc; -pf1 s;jenr-:;t<--J.lldE;r .t onl·r-ådo av v·erderJ som ove?rhodet ikk(~ ha:c k,jent vognE:c. Oe; elet g,ie1cler bfttf:igw:eu i'ra Sørøy. Ingen llkaJ inn- hlldc mer; CJ.t :f'a.ng:Ttrnermene på ;)ørøy spanerte rurHlt og bar:Jka fleg med bronue:; vc:rd, r·:om ,jo o.r Vov l ,:3irnon:ienr:: argument. B!'ttfo.r·ma :.lier nøm-·
tig iklu; noe Hom helrJL 1lcn en' kjent j borgklmsten ovør hrol:Lo elet ulrkwnpolorc omr!'tclot,
J uitt Lv:tla.slvol\kondo verk, "'J~Jw Begi.nn:Lnga of Art", aJo:·Lver S.
G.iedion at g:j:mnom temminga av v.I::;:~c dyre:>lag "begynte don merJt lljuptgri.pencle revolu:>;jonen :i llWJUJO:Jkct:; namba.nd rnecl vørclen.,. ,detro- n.Luc.r.i.nc;D. etv dyret; • . • Dyret var opphavlig .sett p;"I t'lom et høgre vo- :wn crm menno:;kot, det l10LUge dyc, g,jenstand for dc"n høgoste mrc:>- Ccyl;t. I istidc:wteinaJdcr·cn Co:Jl fromom alt var zoo:norf ., vnr clynoL del
'.IrLL>kutert:-~
idol".?) lktte Hi.·Ler kanhende Lkkc vitcmc:t,ape1i.r:;nol\ r·or arkeologer uom legger t-d;ør:cc vekt 11å 8n fanjorwbel "v.Ltcm·
:Jkape1 ig" vr.,rbaJ ir;mc enn pt1 .forr;t[iing av rcJevcmtc Jll'oblmn, _[kke
dc;:-;c.; minclrc blir· clc; t bck:rcfta. om oe; o.m .-igjen av antr:opologiske bo., uh:r·i.vingtJr' av jakl>· og fangctkllltur, llet ce ,jmnveJ oppr1avct t_U et
""'' H tl.lt·c.i.dll i' en omen nom totemi.umen. Svært ofte blir dyra :::et l; nom
lilr?:i c enn nwnrwukc L fordi de tilmed ka:1 forroe ,'Jeg om ti.1 mcnnenk0:r·.
Of: i.nt 'JDlll i 16UO ·~ 1'/00-åra /"lagde miu;jon;r~renc over at :c1mnenc Lkkc kunne Cattf-3 a.L mcnnc~ckcne fJku11e ha 0J Gj(-;1 av høgere orden enn llyre:J;jeLJ.. Ucl;ronltlcr·inga av dyra, dett;c aL dFJ ble.I gjort; t.il under- ordna reel for mc;nncukct, var en l1e.ilt ve:·;cntlig r'le1 av "den rJat-~
,)
pr·oclwJet:cncle r"vo1uc],joncn" Li.l Gordon Ch.Llde. Ile enorme følgene den c t tel' ILVt)J' L fikk, v:L l :l ne; en ar i< eolog nok l; c for.
DctLe Cot•\;1arur ukLinaclen mellom kum;trm :L clcn norclnoruke f~m&.~c>t·
!wl L lU'Cn med ,[en overvcldcnrl ,_, ma,i or :i Le ten dv· dy:r.'r:b:i_ldcr ::;om .i kv alj- Ll;t lic;ge.r ut;rul.i.c; langt over· clc heller ubeh,jolpolege menne:;ln:fcaJ!t·"'
den andre jordbruk:J- r tnj nr~one dc:r_· mcnn(~~iket c::: c det fre:t.rJ;~t!l.cn(JC :not5.vc f~~JJnrnen mørt dyr,::y1.!lbol
,ion ;:-;oJn imt·La.uJon av dyT, monnen L5.lmecl horna rlyrcm:.v;kc.
Kar·elen Cr:un::t.i Ler kopula-- i eL karcL:3k ek:Jempel !'lar Jakt·- og fa.ng.cJLkulturer har ;jamvel nt anna ,'>O:::l'drag c:om ofte t>1o meg i aYbciclet med nordnorsk oe; arktisk sleinaLdcr uten at jeg ~mnc
noen rimeLig forklarLn.g, ncm]ig en pil:i'a11undc formkorworvat5.mnc J viclfanmcnde gnogJ·af'.i.::k: ko:~.\taktne t;t. l"' or· bare å n.cmnc to eksempel: Den vcstsibir::;ke gravplassen fra Harsoff Goroclok som ~.J.
llrnc publie1erto i si tLCI, og fJOm c;torL :wtt :w.rnuvarer med v:i.kln,'s;t:i.d,
inneholdt en keramikk som viser heilt påfallende skyldskap med steinalderens lcamkeramikk både i form og dekor. 3 ) Nøyaktig det sam- me var tilfelle med funn Sovjetarkeologen Valery Cernetzov gjorde på Jamal fra tida omkr. 1000 e.Kr. 4) Det vil si at kamkercunH::lcen har hatt ei levetid på mellom tre og tre og et halvt tusen år!
En del av forklaringa på dette paradolcset Jean en trulig finne i ideen om "det opphavlige
lansert.
5 )
USA og andreoverflodssamfunn" som Harshall Sahlins har høgindustrialiserte stater er i virkelig- heta ikke noen "overflodssamfunn", sier han, for de får aldri dekka behova sine trass i ustanselige teknologiske nydanninger. Ji'or, som den· merkelige norsk-amerikanske sosiologen 'rors tein Veblen engang har sagt med et av sine mange parådoks "Oppfinning er behovets mor~
De virkelige "overflodsamfunn" er jeger- og sankersamfunn som ikke har større materielle behov enn de kan få tilfredsstillt og vel så det. Og derfor trenger de ikke stadige nydanninger i en teknologi som er fint tilpassa den situasjonen de lever i. ~nda mindre trenger de sosiale og religiøse nydanninger. l<'or allerede Karl Harx var klar over at de .sosiale
oi
ideologiske sidene som regel henger etter ut- viklinga av produksjonsmidla og produksjonsformene. Som Alex :;poeJ:,r har vist, skjer sosiale endringer som indre tilpassning til ny tek- nologi og dermed til nye.produksjonsformer, noe G.l'.Hurdock har hev- da er et allment prinsipp6 ).Enda en ting skal nem:nes, etter som Olav Sverre ,Jo han sen l)lylig har vært så elskverdig å sammenlikne meg med den herostratisk namn- kundige Elliot Smith bg hans Sancho Panza, J.V.Terry (en .sammenlig- ning som viser at forfatteren ikke kjenner .Glliot Smiths "heliolit- tiske skole"?). Det gjelder nettopp de vide, geografiske sa.l!rrwn- hengene en kan vise, ikke minst hos "primitive" jeger- og fangst- folk. Det er nær sagt banalt å minne om australske innfødte rJorn kunne vandre til fots omlag ':)00 km for å få tale i en speuiell oker som måtte t:Ll for den rette seremon:Lelle bruken, eller om e;::k:Lmoer som lcunne re:Lse atsk:Lllige hundrer wr k:Llometer med hundeslede om v:Lnteren, umiak om sommeren, for å besøke venner. Knud TJLaomussen som jo sjøl var c1elv:Ls av eskimoætt, kjørte med hundecJlede fra Grøn- land gjennom he :L le arkt:Lsk Canada og AlB.ska.. Bak slike t:Lng l:Lgger det heilt andre forestill:Lnger om rom og tid enn våre.
Reint bortsett fra det problemet Johansen rører ved, er dette ak- tuelt nolc i studie't av den nordnorske bergkunsten, fordi den mest nærskyldte monumentalkunsten ikke fins i det nærliggende sovjetisl' Karelen, men i Uraltraktene og i Sib:Lr. 8 ) I Uralkunsten finner vi de samme semina.tura.listiske dyrefigurene (mest elg). Dyra er kontur-
6
tekna og fyllt med vertikale linjer, noen ganger bare mec1 ei tvers over kroppen, slik det er vel kjent i Skandinavia. En ser 6g elger med elet jeg har lcalt "hjerte- og livslinje", noe en forresten 6g mø-
ter i Angaraområdet. Det fins rhomboide figurer fyllt med et geo- metrislc mønster eller med meandermønster i Andronovos til som sva:cer til norske malinger fra I-linna og Nyelv. Videre møtet' en 6g sterkt okjematiske menneskefigurer, dels med hornmaske, dels dansende rek- ker olik som i Solsemhola og fra Valkeasaarii,Pinland. Det er ikke å undres på at en så fin kjenner av sovjetisk berglmnst som Valery Cernetzov i høg grad var l<;:lar over skyldskapen mellom den uralske og den nordskandinavioke bergkunsten. JV!en han peikte 6g på samband med Sibir.
Vansken her er nettopp at den karelske bergkunsten fra Kvitesjøen til Onega står såvidt fjernt fra vår med de merkelige og rikholdige ristningene fra Namforsen som det eneste unnataket vi kjenner til
) lVJotsetningene sida og den
mellom ristningene fra Karelen og Namforsen på øvrige nordskanllinaviske på den andre er så m«.L'kert både i stilkjensle og motivval at de må grunne seg på ulike olkegrupper. I det heile tatt har vi ikke tenkt tilstrekkelig over le etniske problema i studiet av bergkunsten, som i steinalderstu- diet i det heile. Men det er liten grunn til å tru at det ikke var fleire ulike folkegrupper i Nord-Norge. Dette studiet burde bli tatt opp til skikkelig analyse, noe som trulig 6g vil virke inn på den kronologiske vurderinga av bergkunsten. For alle vi som har ar- beidd med bergkunst har hatt lett for å legge generelle stiltypolo- giske syn til grunn, mens det i mange høve kan være at ulike etniske stilgrupperinger spiller inn.
Etter komsa-studiene til Knut Odner må vi gå ut fra at allerede komsa-folket hadde en halvnomadisk livsstil med vinterbuplassene in- ne i fjordbotnene og sommerbuplassene ute ved ytterkysten 10 ), Et- tersom buplassene inne i fjordene til vanlig har mye større utstrek- ning,har han gått ut fra at de har holdt til der den lengste tida av året. I den lange nordnorske vinteren med mørketid og harde vinter- stormer, er det da også naturlig at dette har vært tilfellet, som det 6g var det mellom sjøsamene i gammel tid. Vintermørkret og stormene har vanskeliggjort mye av strevet for føda, slik at det blei meir tid til sosialt samvær og religiøs felleskultus.
Forutsatt at vi holder fast på tanken om at bergkunsten har et religiøst innhold, ligger det derfor nær å tenke seg at den først og fremst hører inn i virksomheta på vinterbuplassene. Det er ting i sjølve kunsten som tyder på det 6g. Jamvel om det fins unnatak lig-
ger de fleste av forekomstene inne i fjordene, i Glåmfjord,Sagfjord, Skjomen, Herjangen, Efjord eller Balsfjord. Ristningen fra klub- ben, Åmøy, ligger og svært uhøvelig til for sommerfangst. Det sam- me gjelder den slipte ristningen i Kanstadfjorden på Hinnaøy som Håvard Dahl Bratrein offentliggjorde i "Nicolay" for noen år sia 11 ).
Vel er dette ei øy, men den er stor, og ihvertfall i 1100 -åra veit vi positivt at sjøsamer hadde vinterbuplasser der. Det meste av bergkunsten i Trøndelagsområdet ligg,er og slik til at det er natur- lig å tenke på vinterbuplasser.
Vel er det så at motivvalet i denne kunsten jamvel omfatter sjø- dyr, siske og sjøfangst som kveite, kval og sel. Men det kan ikke være avgjørende. Så viktig som sjøen var i heile livstilen, har folk saktens måttet håpe på velvilje og hjelp fra de overnaturlige makte- ne når det gjaldt å skaffe god sommerfangst og. Den forestillinga i populær-darwinismens utviklingstenkning at de "primitive" ikke ten- ker på morgendagen, holder ikke. Tvert om tyder alt på at disse
"primitive" har hatt en intim kjennskap til naturen og sesongend- ringene i ressurstilgangene. De har vært ypperlige zoologer og bo- tanikerer, jamvel om de ikke arbeidde Ec' tter Linn es system. På H.ødøy- ristningen fra Helgeland har en selfangst fra båt; trulig sOJmner- fangst. r1en de to skiløperne på samme fe l tet kan snautt ha vært på sommerjakt. Bjørnen fra Finnhågan i Eifjord, må trulig bli bestemt som en isbjørn (fig.3), og isbjørnen har ingen vintersøvn som land-
Fig. 3 llelleristning fra eldre steinalder. Den forestill~r .en is- bjørn. Finnhågan 1 Efjord, Nordland.
8
bjørnen. I moderne t:lil har iu'b,iørnen nert obr1ervcrt et par gangc~r
så. langt sør· som i Hauge"uncl traJ.ctene.
Dt)rsorn det; h<JT noe for ncg at bergkunsten før;st o frenwt har·
hørt t i l vi.nl.erkultusen, får hypotetJcm ti.l Ilallstrøm at Sagelvriut- 1'')
ningen har vært laga fr· a stige på i u en '- rJj øh;agt god h,j c lp, forut-·
satt at irwn har ln:m.J1et legge seg her i ute.inalderen. I moderno tid fryser clva aldr:L Ul fordi iiGt er Gt ,Citryh: bare tjue metcr .lengre oppe". Dctte får nå værc r3om det vil. P<oi'cwnlig sctter ;i eg i.kktl noe inn den opphavcl.Lge hypotclsen min at r.it>tn:L:ngen måtte værll slip h.m fra båt, om enn den kaealctP.riutiJcken Olav Sverre Johann en gir av Uclr3fustinga m.i L.il. eldre ntei.nalder unekteljg vicker svært b1wtant og l .L te g;j erm om tenkt. llcct P.r C!g riktig som J ohancJEm ncmner at m1.dor drcn norcHilke arkuologkongros::Hm j Nord--Norge grc~:Ldrle en rle1 av dc)1- talmrne å gå ned t i l reinene. Riktignok t.vLLer jeg sterkt på at de ville ha grej_dd det tidskrevende arbeoi.clct å slipe inn dj fise to r1tore re.tnenc'; på dette bratte og glatte berget. JVJcm en må vel kunna rekJ1a rrwd at steinalderjcgerne var en god del tryggere på foten på et bratt berg og at de ;jmnvel hadde større tren.i.ng :L ulikt f:J.ipearbe:Lc!
crm urban.L::wrte arkeologer av i dag. Sii wyc meir nom cm er minrot .L.ike godt "ukodd" berrføtt clOm med gummiroko, !lfjuke sk:Lnnilko g:Lr 6g godt fe:3te på bratt og glatt f;jc)lL V.L kan derfor ikke, sl.ik ;jc,:g g;jordll det j u.i tid, f!e bort fra at r:LDtningen har vært gjort fra land hel L er, :•:llers r3kal jeg ikke ta opp dateringro::.1pørsndilet her.
'-~idfestinga av de-; Dlipte ristningene henger trass i alL ikke barll på Sagelvri.utr.d_ng(m, Hallr1trøm fJom 6g r:atte den rJli.pte gruppa t i l eldre te:i.naldcr, argumenterte langsmed hell t andre :U.njer.
S;jøflamcne i garrunel t.id ha(1de, som alt nev11t, omlag Dmnme li.vsryt- mEm lJom Odncr forutsetter Co::- komna-folket. i':n halvnomadi.mne grodd
fr;1rn gj ennorn tu:Jcmer av årcJ l'l<:JlTili v med YlaLurkreftene, Clgflå her var det på:· vinterbupla,'Jscme inne i fjordcncc~ al; den felletl rel:i.g.i.øele kul- tu:3en for
tunlfldercn,
foreg.i kk med høvedmnmmen, '::om kul-·
Arkt.LDke helleri.Dtn:i.nger .i. Nord--Norge. InBt.
[or "m.l. kt.tlturfon::kn, Ser i fl B-XXI, Oslo 19'32.
l'Jordenfjc1clilke r:LstnoingGr og malinger av den arktiDke type, lb.id. nerie B XXX, 0tJ1o 19%.
~wl_.§_i-mon;~!:!:: Arktiske helleristninger i Nord--Norge J l, lb id.
serie B XLIX, Oslo 19j8,
Dhwe arbeider forutsettes kjent.
2) rrlw Beginni.ngr; of Art. Bol.ingen Series XXXV, 6:1, Washington D.C. 1962, s.~.
>) 'J'.J. A.r:ne: Barsoff Gorodok. Stockholm 193~.
---~"~::;·~·
4) Yaler;z _Cernet1!.2.:'!.: Dvernaja Ilri.mo:n>kaja kuljtura na poluoztrove Ja-mal, Sovjetskaja ~:tnografia 19":55 :4--5.
5) i [Jee & DcVare. (red.) JVJan the Huntcr, Chicago 1')68 s. 8'5 ff.
6)
!.L ..
1~ .. Ji:~~];'dock: Social Structure, New York 1949 G,1')9.'() !]lav Sverre J~~2E:
8) Yals:.IL_Cef.i:~_et:;;_ov: V Naskal.Lne izobrazenia Urala, At•cheo.Logi.a
ss;,
Svocl. Archeologi.cheskich iDtochnikov D. 4012, llloslcva 19'/L 9) f.ekn. ,Jur:l_;Ll:''i:!~!-~: Zalavruga Archeolgi.cheskic rarnjatkin
nizovjaja rcki Vjig, Leningrad 1970.
10) ~dner_:.
11) }i.§vard Dahl Bra tre in: Ny nordno:csk ve.ider.i.r;tning, !Ucolay ne. 2 1968.
12) §_Estav Jj_alJ.strøm: Bonum en tal Ar+, of Northern EuroJHl from the Stone Age I, 'rhe NorwogLm :Gocalitio.s, Stockholm 1'J3f:l.
NICOlAY
utg1r; av s tudent:forening for i'!orchuk Arkeologi.
A.drcwse: 'l'idEwk:r.i.ftet N_i_colay
f{edaks j on:
Un:Lvers.i.tetets 01dsaksam1:Lng Frederiks gt.2, Oslo 1
Tlf, 33 00 70, Postgiro 20 50 25 Nils Petter Thuesen, red,~tør
Tom Bloch NakkE)rud, J'orr.fører .Per llermes, lay--out
Eva Sc.ha.11er, rned::u.·beicler ll[ette B.avrevo J.d, medarbeider H'acald Joh<mnes l{ød, rned !U'be.ider
Villsvinjegere og nøtte ere i Idd
STEll'lAR A. SØRFNSEN
Sommeren ICJ7~ ble rlet gården Voll I idd unclc:ruøkt to gravhaug-·
er uorn ga furm av brente ben og kerurntkk fra eldre jcrna.lder, ved uiden av at det ble obuc)rvert uvanlig(l konf;trukfljonc;me:::cd.ge trekk ved det ene gravan1rlgget. IJet er lilwvr:.L ikke haugmw oe; d.crefi inn- hold uorn er av CJtøi'f1t arkeol.ogi:.':k inl;ere:::-:e, Undex.· den ene }Jaugen kom det for dagen mt delvis ødelagt ~:ten:Jirkel av ukjent type og Pn- de.r den andre en boplam: fra eldre utenaJ.d.er, Utgre1.'mingen pil Vol J er derfor ut godt eksempel
pa
at det ka~ v~re uLhyttorikt&
forut~und C-)ruø1(el.sP:c \In ti. er en grD.V/J(J,11F; .•
?~rtik}-:elen e-.r·· ment oorrt en fore tøb.i g t!rec;cn L.:l;Jjon av gra\Tning:J~
c.ri.alct. 1':5 grvn:J av de gode bevccc l ng:1fo cl1o] d r,m c; for ben og nøtto·- r;kall 1:1a vi kunne s"L at bLmt (iir;tfold:·; mane;o :JtenalderborJlas::;er :d)\.r denoEJ i en s:rJl'f'tilling, JViecl utgang::punkt økoiog:iolm forhold og otrwgra:f'lsl\r' parnLlelLer c;kal v:L dnrfor fo<'c:øke i\. kornllle med noen an-
l;:ydningc:c om lJtnyttel:Jen av naturx·o:;rmrr,erw i Ø:Jtfoldn me:-J01i.tt5.kum.
J 1c1d clO!l\ i :wJ1(';<' anrlre Østfo Ldl1ygdcr ligger gcav:feltene for en l>to.r rle1 :Jomlet langs raene, Dot er all grunn t:Ll å r1e de to haue;ene Vol:! som en cle1 av et stør-re Hyr> tom av gravfelter, og nabo- gtt:rc1c~nJ.e A~::;~ Ødehc::n.~g og ~)ol1H;re; (-:!:t' det reg1HtJ:"CTt .næ.t:· 1r;o ha1Jger,. J?f:1, cle to c;iutnevnte gi\.rder er d'~t ogGå g;jo<:'t gullfunn fra olci:re ;jernal···
dee, nmrrnor·c bec3ternt en ber•lolck op; et ber;~l ag t i l en c:verdknapp, Haugc)ne Voll nevne:1 av ant:Lkvar ·r~orang!o i 1Cl6U, mmw man ikke var
stand t i l ;} He dem under .J<m Jlei;e:rr;enr·: becløk l 1909.
Haug 1 J!J. p:9t bri.nken aV 1\.nfaJtvcrketD fclaY.id G8.k på (~cloberg og sto .i fare for ii. rar;o ut ved vit1ere uttak n.v uand, flaugenfi diameter var ·r·1 m og høy·den 1 :n'" J)~;n var a.vgrPn.:--Je C <~V en rer:solrnt~c;s L{~ cY;-Jplac~t J.<.:ant .. ~
kjede av kampnr:ten (r:P fi.g. 1), r1om før.'Jt kom t.il :wne d;.l. humur:lc·l.{:';C'<t
VeLt' f;jornct, ~3elvc haugen ·besto av en jordblwH1et og tLJ clel:c; r:yDte ...
rnatink oppbygget :;tcnpaknlng.
i krmtkj eden.
Haugen b:cll: ih:ke opor etter inngrep ::wm kunne r3e·l;teEO i. fol:'lJi.ndelr;e
1''1g. ·1. Haug 1 etter blotU.eggeJ[;e·a. av lm.ntkjed.en, .1\c-Jfaltverkels
gru~·3tak rJee~1 i bakgr·un11cn
med denne og det er derfor rimelig A regne den som en del av den opprinnelige gravkonstruks;joncn.. "Døren" i kantkjedcm kan ha hatt en rlpesiell rel:.Lg.løD betydning, og det bør CJarnti.dig nevne c at don vender mot d e.n markerte Brattå:: liJn; øc:t for utg<:>cwn
I sentrum av l:1:::;,ug sto et lcrk<JT fylt mE.~d brente l:Jen, som va..r så då:cli.g beva:rl; at bare enkelte n.ldh.· lnmne redder:.
gcr mot sør lå et lite, l;ornt hollekumlllnr, oe; i en
:•:t par nwter lnn- tilcwo.rencl.c av·- stand :.Jøl.'øF;t for uentra1graven en stensænLLng omkring Bil hell t~. I r'itenuamlingen fanten en kon;wntranjon av kerctmikkckår.
Det ble gravd rJøkegrøfter uncl.er haugbunnen for om n1vlig a finne graver som var cJkåret ned i. b'tkken, Under dette arbe.idet la grave-·
mauk.inføreren merke til en an<Jmn.U ng av utm1 l.i.ke utenfor: fotkj eden som han mente kunne v;m.·e lagt av menne uker. Videre unclerr;økel;,;er.·
bragte for dagen åtte lll.i.lw otennaml.inger, som lå med regelmer'!s:ige mellomrum på en meter og d;mnet en halvs.i.rlwL Fem. av stenDam1ingene var lagt opp omkring en. helle som va:r Datt høykant nPcl i jorden, mens de øvrige tre hadde en mer diffw:; L'orm. Anlegget EJtoppet ved fotk;jeden, og det er .grunn t.il tro at vi. har å g,iøre metl en opp··
chmol.ig E->.i.rkEdformot konstruks;jocl uom clelv.i "!:J.l u rasert under or.1 før-o1u(m av hat1g 1,
Hittil l"J::tr' det ikke lykkeCJ IJ. f.i..nne pa:rallf)il"r L.i.l : tenri.ne;Em på Voll, og d.t~ruom deL dreier HOf; orn ot gravanlogg Ftt; baug l ha utuleL-·
tot ethvert spor etter graven, Ile ;jernalderbøndcr so:11 lot anl.8gge haugen C'er tkke ut t.LL ;'J ha. hatt noe forhold t.U llttJ11.l'.ing8n, og r!ct er derfor "annrJynlig at den er en r:;od de·l eldre onn haue 1, AnJeggc t, ble opprnilJ .. t, og fo Lografert med tanke p/'l, i\. bli .nyt tet t i l et av 0Et--
foldrrnn~oene, men dets endeli.gEJ c:k,jntme r~r ennå 1JVi:Jfl.
l•'1~a ernalder t i l stenalder
Ilen and1~e haugen Voll Vl. lavere i Lt-)rrengn L og kcm tenke u å være cntlag·l; sen C!l'f; enn }[a.urs 1 .. F'otk:j ccJ t) m::u1gle t OE; rnarkor ingen \ra:r.·
megel; uklcJ:r. JJi.m:Jet;er og høyde bJ.e n.rwlåt"L t i l tænhnJ<J:.w:Ln lO og m, og av:;kvvlen L.i.L haug 1 var E: rn. Her· f'ante:-J ingen klart avgrenset grav, og brente ben og keram.i.kk 1~1 :Jpt·ccl t over en ::;tor <l el av haugerk
Jo'ullnnw.tcH'ialet fra h.aug 2 omJ'atteL også en god del flint, og dr:t b"J e ctterhvE;rt kl art at en del av fflC"W8on ti l haugbygg.ingen sLammet fra en næc1.ie;gcnde s tenalderbopl::w:;. llr;t v:i.:-;te "eg r:cncr(; at bopl nem 'Lc't doJ.v.L:,: under hcJ,ugcm, delvi.D mellom denne og haug l,, Ornk.rj_ng :"i O m ,'Jørørll, for L, 1 "ib) V<?d den grun"l e ve.i. nn t.i l 'J' ir.r·
tecl.alen, l.iggrn· tuften etLer humna.n.n:c;plauncn 'l'ørkop und.er Vo.1J." .ile[;
falt naturJje ,}. oppkalle r:;tEJni;LJ..derboplacwen Attor deLte nedlagte l1u.svm.r•el., for Tlil denne måten [, knytte en .f.'orllindei.De mcl.lom tinn eld-
te og den yngste bebyflgclno
'l'ørkoplmplar;nen l i.gger det ytre øntfoldrnet, mnd utnj_kL over en chd av Idciuule t ta, I mer:oli.·i;tj_r;k tid clannnt denne en vlcl og f'cn·- hold:;vj_ grunn innbuktn:i.11g av Iddnt'jo:r·den, r:om rn;'\ ha gitt t~L el.kt .Lt v:::gn.umlag for en befolk.n :i ne av ky L;j ~.c:g(;rc" ITPnr1k ~;ul eng hevd en· i rm :Jrti.klæl. at r;tenaldcrt'tmnenc .i !fa1dend.i.:>Lriktct kan rweu .l for ...
b.i.ndolrJe 1ncd tre d.i.::t.inkte troi.nn :L clo11 postp;lasial.e landhc'~vni.ne;,
i<'oomakoraplck::;et:-: bo-pJam;E-;r merwr han 1:iggm' ornlu:·i.ne; 90-nwtnTc:nivånt., Nøutvetkomplc:lwets omkr:i ng 60---rrtE)tersn:i. v:~et og ti cl1:.i. vnuoLL ttiGke bo·- pl<'u::Jcr omhTinp; '50-rne LerGn.i vået. ller:c:mn v5 C'ø1
todelingen mellom Foc:na og Døstvet må .funmnat0r·t alet fea ~'ør.kop rdcn;
c"ldre
den tradisjonelle
l.f?l~(l.lcle·r~~ .i ~~ørno:r:go9
t- nevnte funnl(CJHipleln:, T<ientj_f_i.ka:3joncn vanr;l\eJj_e;gj forøv.cJ {!, V(:~d
at ine;en Tilcr0 økr:e:l' hlc f·,;_m~et bopl.u.':<1nn"
_l)et "bør p1'er~:Lser.-eH at vi her -tal er om :funnkomp1c;kc:er og ikke om kul Lm.·cn:·,
Pc3. er1 c:~:tena1dcrbo·oln.s~-~ finnr-'·e vi bare en :mJ:ndre d.el av en folkegrup·- ]JE:G rnatcr.i.nLLc fr,cf'\b:ci..ne;el:~cr, ~;om i de fuTrec::te tU.:t'el.l er gir for- ul;octni.n.ger J'or ii etablere r:ypotef1er Cllil lrulturer og dere:: utbredelse.
Det er ikke hevde ::ett en sl:Lk miLlcH)tn:Lng er u.fruk\;bar, men at det c.c behov for el dl:;kutcre det metocli olm [!;:runnlag for 2. knytte t'unn1<omplok:,er t.i.l ::cvc:rcn ;i1arc ctni::kc eller kultm:e11.e cnhet;,"r,
Nøc:tvetboplas:;er J':i.nne:: i llnJ tfold rnc)llom 40 og 70 m over nc'tvmrcn···
de havn:i.vå. 'l'ørkop ligger mm· 70-rnctorsn.ivil.et, og er i.følge tJ:·actLsjo~
ne l l oppf.'-J.tn.i ng :mm tid.Lg med de cldDte boplacmer som rcop;nerc: t i l elet ...
te fu.nrkrJHplelc::ot, V.i .har :irnjclJ.ert.].cJ ikke noe .•dkkert grunnJag for h.ev·dc at TørkoilJecerne
:Jtranrl.kcclllten, l•':r·o. bop1
bygget c:ine .ildotcder og hytter li.ke i : :.Lcråner ila---kanten forhold HVJ.iJ bratt neO mot Iddt,sletta, og de1·: mn vi ~:t.i.pulerer en str·anrl1..Ln;jc i 60·-·.mete:cH-
nivi':u~t, blir bnliggen.heten ,•::,c:~ielt r:tratcgi.:31{ bil.cle rlct elder f'or:TvarsmuJjgheter, t:lJ. rlrLk:kevmm og adko:nst t i l :.:t . .rax11J.nn to :'lider, I .l'ølge Andcr.<J el:Jens beregr.Linger av ntrc;m.clJJ.nJ eJ· bre··
Sverige
l /~
finner vi o::u da i. sen bcn·eal eller ticLL.Lg atlanti:rk tid, oe: en for-..
c";øk:Gv·i;3 datr-Jrt ng 6 '4 år-tur~en f" kT'"' sku:.t.:l.e gj, en r'.i r-.. cl:Le:: rnarg_iYl for feilberegninger.
Intet er i og fox.~ ;:;eg t ve.:i.en for• en tid1.i(:S d.<:l:Lr:)rin r-3.'t \1ø.rkor;. ..
"~ bonlass i Dysvi.kja
knytr:inc: til JJør"tvetkomplcdn::et, er f'.r~lm, geologir;J:r datert uorn elDre enn tapootrarw~~rec:jonPnc-; malm:Lmurru:m:i.vå, Den rnidter.·:;te av tre r• ·J4- clater::Lne;< .. n· v5:Jte heJ· .kr. (Indrcliil 197'3 og 1974). i·Jår det t:L1 neste il.r forc"ligger C 14-datoringer fra '.~ørkop, vil vi også ha.
c:t c;j kcE::re 1.1tgan:~spunkt for å cLi. skuten~ denne boplrun:en al deT.
on
ilen. hit Li 1 utgravde del av '~ørkopboplassen omfatter ?'i og
før:·;t og frr~mr:t nw t uøt' er de L rnuJJ.gheter for at den i'ort:'rettex·, ['lcdr.•egnet :f:'linten fra haug 2 ha;e nmr 2000 artof'akter fra eldrø sten·"
,1.Jclec bl.Ltt gravd frem 'l'ørlcop, i\v dinne er 1613() av:':lag fra t:Ll- virkn:Lngc.n :1.v flinLl"Bdr:kapor (av:.;lae; rned retuc:;j .i.kke meclrrlgnet) og '30 .k:va.r''t,~·~.::tv:::;l:lg ..
'''1.int(~n var av v eim lende kvali.tot, fra av utmcønd c t i l gla:3::aJ\ti.g P:'\ sletten ncdønfor ·tae t finnes en r l.k forekum::L av r.:.a l;urlig flj.nt, men hvorv.i.dt el enn c har vc:;rt t;LJ.g;j engE:.i.Jg for bo-·
p1ar;ufolket av.!:.engnr av bvor høyt havet har ut ått. :.;t p:1:r ubearbe.i.··
clcde ;:'1inLJmoller ble og::t't funnet på 'boplau~;en, og dc:>Emtnn ')O av·- slagr>blokker fra flinttilvi.rlmingen,
Blant f.l.i.ntrcdDkaperw toller vi 19 c..;krapcre, D st.i.kler og et bor, mcm.D ingen rccl::kapcr av lcva:rtn ble funnet, i1tiklene har uannr:ynlig·- vi bl.i.tt anvendt tl.l å danne feste . .i:'uror i. f11nteggpilenes odder av ben., ])c1 en. rek:ke nordC:lXCO))C~ic:.:dce bop]_c:-l..s~;er fJ.ar det kornrnc-t fo:c dagen bcnodder med furer, lJom har blitt anvendt t i l feste fox·
rader av fltn tflekkcr. NiBI'Ti1'3flt vår kulturelle horisont er trolig en fra l'rcbergrw.i.k .L Vestfold '1970). Fra 'l'ørkop fore.lJgge·.r· elet 110 flekker og 60 mikr.'oflelcker, HWn da jordcYI av gnmner ikke -ble l1o1c1et, k<m v.i ut fra at den uLr;t; .•
ne1rr1te kategori e-r· noe lUld.errepreoc:!n.tort ..
Jlot ur grunn til å tro at disce i ctor utsi;'rekning er fabr.Lkert f'o:r: :J. lwnyttes tLL flintcggpller. Dette bekrel'ter,: av at det bare ble funw,,t
en
c;ikker _p:ileup.:LHS p:'i '.L'ørkop, uorn t:LL gjeng;jelcl h.a:r krav:'<[Wll Lell interos::e, 'I'LLermJ:;sen. t:i .. lh.ørør en type rwm .i.. c)ver:Lge k:o.tl··
Lerr "mllin!_Y,:;pet:' ( npi.sc: mei1 mothaker ), oe; som ifølge Ake EreciE>jø
"ln[',.i.ngo i fynd villra kara.k.tf)ri.'wradcc av r1ar1darnay:x:or, trir:dyxor, trolctn. tyxor (li hul tyx:or) eller spetCJhackor", (Se f:ig, ~5 a)
J.i'i.g" 3~ l(L'i.nt:!"'edn1ca:per fra 'JlørkOI)"' A" -pile:-:;pli:::-;, 13.. bo:r:, Cø mid.tctiY.~kel D .. :rtikroflekkeblok:k, ·F;,. og Ti'., :-.~:l-::Til}Jerc~
16
:;om allerede nevnt ble ingen økser funnet på Tørkopboplassen, men derirwt flere avslae; av bergart som kan tenkes å stamme fra økser ued slipt overflate. 'i're sa.."l.nsynlige slipeheller av :;andr;ten bør og YJeVYJe:J i den'1e forhi''ldelse, It par hån.dstener viser tydelige bruks- spor, om de nå har vært anvendt til fleJ:keslagning eller til knek- kirw; av hasselnøtter,
I den no.::-o.lige delen av boplassen ble det gravtl ut tre bålsteder r.1ed :-:kjør"Clren t sten av kokstenskarakter, og lengst i flør et ildsted av en helt anner. type. Det sistnevnte var gravd ned i undergru:1.nen og k3.:1.tet raed sten, og må a..'1tas å he. )latt en annen funk.'Jjo:n enn de øvrige tre bålene. Også IndreLid omtaler to distinkte kategorier av ild::Jteder )å Dy:wikj a- boplassen.
I'å 'l'ørkop fremkom størstedi'der~ av nøtteskallene omkring det sør- lige ildc:tedet, mens flintavslag, og i enda høyere grad redslcaper og kjerner var sterkest kon2entrert omkring bålene i nord. Jlet er nær- l.iggende å tolke dette som at kvinnene har henlagt det meste av ar- beidet ned knekking og maling av hasselnøtter t:Ll den sørlige delen av boplanoen, mens mennene:J reds3;:apstilvirkn1ng stort sett har fore-
i3~'.tt o:-:J'-cring bålene i nord.
Av fig. 4, som vic:er fm1nfrekvensen vå boplassen, ser vi at kon- :3entrasjo:nen av artefa2-cter avtar sterkt bare en meter fra .bålene. Da ingen sl?or etter hytter ble funnet, har vi ingFm mulighet. for å av- gjøre or:J arbeidet har foregått innen- eller utendørs,
Det nedgravde ilastedet tør ·• !1a v~rt anvendt spesielt til matlag- ning. Sannsynligheten taler for at '1øtter og annen vegetabilsk føde ble malt
oe
nervert som grøt. !Jette var for eksempel vanlig hos man- ge jeger- og G8.nkererupper i California, hvor eikenøtter utgjo::-de et :1ovednæringsmiddel. J.ja..11 varmet her opp grøten ved :1jelp av koksten, og benyttet vann tette lru:rver som kokekar.liellom sjøen og skogene
I løpet av den tiden da Tørkop var bebodd av mesolittiske jegere og sankere må det ha foregått en kontinuerlig sa.."'ldflukt på Ra-ryggen.
Dette bekreftes av tykkelsen på det funnbærende laget, som var nær 1, 5 m i den nordlige delen av boplassen. 'Den sterke sandflukten for- klarer også de gode bevaringsforholdene for organisk materiale,
Blant måltidsrestene finner vi flere sili:re ben fra svin, et fra et hjortedyr, et fiskeben og flere fugleknokler, Selv om det ikke er mulig å danne seg noe helhetsbilde av nærings-tilfanget før en grund-
ige:cc os tc;olog:L r1k lmd.ersøkeliJe foreligger, er ih.t grunnlag for å h.evde at landjordens reCJ~:UTi5e:r må ha vært av en v.i.sr: betydning for .Benmaterialet fra en mesoloLtisk boplass i ~rebergnvik
.L Vestfold :.>yr.IBD il, g5 et Iwlt rumet b.i.lcle av det økonomi.•Jke llv, IJGIJ :3toro overvekten a;v bon fra Gmå.hval og Ed.kefuglc:r :wm vi her f5 nner
kan i.m.Ldlertid. tolke:; to Jor :;k;j elli[c,e måter.
k har en.ten vært bebodd av speEOiali.scrte ky.':t;je(!;c<r'e eller mi'dUclsre,stcme ut::urumor f-r·a erJ. t.Ld
d;yreat·t.rrr har v:"Jrt uærlig intlm::j_v,
reørkop er :i..kke den eneste nor:3ke Dtenccd.derboplas:c3 hvor vi llc;v:i
;jakt må ha spilt en vJ rolle. I .Sv arthola IJ'ic;te ved v:LllcJv.i.nl1en, og Anderf> Hagen nf:vncr .L "Jrorgeu Oldtid" at "det JGc~.n
'lære grunn t i l å karakteril'ere bop1wmrol.kot c;om v·ill:winjege:ce",
L~o.tJl;J.c:;nomrr~tdet med an- gtvelsc av fLrr.t.:1f:re"k:ve.n~·;(O r.:'ykk r~trek ma:rkerer lv11---
e1
15
J3emnateria1et :fra en ·boplalW
baL:msert forhold mellom huvetCJ og la:ndj orde:rw rt~mmrr;er. Ved si den av vLllsv.i.n, kronhjort og hval ble elet her ogt,Jå fmme t; ben fra tors- kefisken lange, I en J'oreløbig pre<3entcv.:jo.c". er derme bopla<.;r:en Cor-- ::ølct datere ved hjelp :cw [~tramJlin;jcr til 6000 f, Kr, i9'/0)
~;kall av hasselnøtter Gr kjcr.t.t fra bopla.'Jf1Cl' i en rekke europeiiJ·- ke land, blw.t annet :fra elet danske Maglemone-kollllllekset. l J'forw; er nø L teskal1 både funnet 5. SvaT'thola ptt V"i.n te og i. DyE;vik~j a ;-)unn~".
møre, Anders Daniel,<e:en r1i'1peker i. sin pollenanaJytiske undernøkelue fra lia-distriktet i Østfold at vekcd:bE,·tingeJ. n8ne for l·w.E:uel må hn vært bedre langll borea:J tidenu kynt enn i indre Østfold. J3lant de lokaliteter han behandler viser Dalhutjern i Idd høyest procwnttall ror hast>elpollen ( • 'J'ørkopbop1armen l.lc;ge:r derfor i den de1fn1 av øutf'old hvor nøttesanldngrm mil m1tas å ha gitt størr3t utbytte.
1\.vstanden fra 'l'ørkop t:i.l Idclefjorden er idap; ncn' 3 km, og selv om boplassen :ikke har vært rc>trar.td bunde 1: mi't den ha vært 'bebodd av en foJJregruppe som j større foller mindre grad ha c utnyttet have l; c og kyDtens rer3surser, Så sent oom ved. r.ttgCJ.nge'l av mercJoJ:ittisl< L:i d, da havet sto 35 m over u i tt nåværende \rar det :ikke mer enn 3/4 .lcUometors vei fra 'Jlørkop og ned til en arm av Iddefjorchm .•
Hed utgangRpunkt i vår viten om et ornråder.1 l;oTJografi, kUma, flo- ra oc fauna er det mulic; å sette opp en onkel modell for utny'Ltolnen av reumtrser j_ eldre s tenalder. 8tnograf':idce parallaller gir en an-- tydning om hvilke mu]"igh!,ter og begrEmmdnu;m· en nlik model.l må ta lwrJ:Jy:n t:LL l Oulo:fjordområdet kan det vcm:-e hensiktBme.sE!ig å operere nwd tre e;eograf:\ske Goner. Den før,:te av dim:e omfatter f,jorden og kyr:tGtripen, hvor de vikti.gute rerJmn:•cJe:Te var :C:Lsk, sel, mnåhval, sjøfugl og skjelL Så følgor en none hvor man mect utgc11lgspunkt i.
kyntbur:.dne boplaBser kllJ1.ne dr:Lv e jakt og :c;axddng, 'Pl. l u1utt har vi det ogentllge innlandet, hvor m;:m kan ha foretatt årv:iD;Je E)lmpe<li.s--
;joner for å u.tnytte sr)es:Lelle rerwurc1er,
.Det/ er ennå et åpent hvorv.tcl t det i det indre av Øi;t-·
1t1:tldet har 1Hvd follcegruppm:• uten ti llmytning t:Ll kys con i mesoli t-
i;j,Jk tid, Selv om dette er g:Lr Cl et 3JlT'ec1 te fuHnn.:;.l;er La:t-
et hverken anledning Lil å bekrnf'te elJ r~r avkrE)ftc en :31.\k h~rpotec>e,
Når det gjelder fjel1or;trådcne i Sørnorge, er det
eria1et fra de r-dnte t:Uirs va.nsc'lrag:c;unc1Hrrcøkelse:r mulig å art~umento
re for en. bocetning som :ikke Hr kycd:bunclet, og Hagen '1961).
Hele Idd li.ggf;r innenfor den geogril.fircJkc cone som kan utnyttecl ved dagGV<U'ige ut:fh(kter fra kyr.ltbophwr;er, Det er rimelig å tenke
:.-~eg at m:-l.n ved u:i.de:n av j a1rt og irnw,jøene" nens g_ca.vninc;en på 'l'ørk:op frem er1 pent r::;li:pt me:::;olitti ::_3tenøkrJ sor:J
J?tu1n.e L ble~ gjort v:m.nntand, s{i, det er
en av de lJc,•;okcndc h_.J.dde fu.n:r1ot p/3 .. en øy ::rtrax1den vecl. :;pe:~i.clt lav
Te J·;rtcvar.m er det :reg:L;d;rert mlrwt fem :-:tenaldcrboplam::er, men det er UDikkert om noE)l1 av rU ;;se ut;cvnmer fra u::cumr:e tid:-:rum f'OTYl :3torøkc'EXI
Havetn og :x-y,--,tew; re:c::J11Tllor må ha blitt me::t inten:;ivt 1Jtnytte·L om våren og ~Jommeren, og det er rimelig å tro n.t jal:t og r;;a . .rl}(_-irJg i innlandet har blitt drevet i den ututrelcning riet har kunnet innJJa:3:_:-- '''s i aktj vi.totmnønstcret ved kysten. Jiø:.;ten var den enc;Jte tid året da vee;etabU sk _f:øde va:e tiigjengel:Lg j_ ;;tørre rnengil.er, oc; mtt i3ærlig t'o:r l::~.rinnene ha von~·t en tr·avel FJe::Jo:ng $ Ue t er aJ_ l g-r··unr1 t t l å tro at både nøtte:r. oe; tørrede bær 1.Jle lagret med tan_ke v-interen og forr.;ommeren. Ha.c;fle1nøtter, som er modne i augurJt r>eptcnber:, egner r;eg godt for lagring, og må L det v-ec;etabiliefattic;<-~ ~)k::mdjrw.··
via ha vært en Dpeuielt viktig rer;ou_n;.
lVIot hø:Tten <n~ det '1CCJ:tmriyn~Lig at Jakt på v].ll:win, hjort og :mdrn Jlat-tedyr har opptatt er utad:Lc; c1tørre del av menneneCJ t:LcL '11i1 ilam- menl:Lgn:Lng kan det nevner; at hoG jegerfo1ket Ainu L det nordlige Japan var hør;ten og den førrc1te del av vinteren en viktig tld :for h;jortejakt, På denne tiden av året ble både skinnet og kjøttet an- sett for å være på sitt bec;te, og fisket ved elvene og i i<,wct hadde stort Dett tatt :-;lutt. -Lak:oer. var en viktig økologi.'ll-c ni_:;je for Ainuene. I Oslofjordområdet hae vi innt.i_l vårt eget :"u---hunrii'e
~((jj]j(llUll!mi:"C"C::C:":C"C!-1lllll!llt:::: .. : :::.~lll!lllll[".j S"""- av G:mdsten.
2.0
hatt en rekke gode lakseelver, og det er ikke umulig at denne f.i.Dke-·
arten rtar vært av økonomisk betydning for befolkningen i eldre sten- alder,
Vinteren V<:Lr rime:U.gvicl åretrc1 minst aktive periode, og elet er et;
r1pørsmål hvorvidt leirene ble splittet opp i fmn:Llieenheter for becl·- re å kunne utnytte de knappere res~mrsene, eller om man tærte på lag- re av tørket k;jøtt; og fisk, nøtter etc. Dersom vi velger det sist·- nevntø alternativ er det mulig at gruppPr av menn, flom hos mange nordamerikanske tnclianercltmmner, har benyttet v:i.ntercn til å foreta lengre ekspedis;joncr i innlandet,
På grunnlag av oppgaver fra nord8lner.i.kan.ske ind.i. aner c ka:n vi ogr:;å antyde befolkningstettheten i mesolittisk tid, I det nåvcDrende Idd kan bef'ollmine;en 5000-tallet for1c1øksvis an.slås til 100-150 m~m
rtesker, et antall som forutcwtter at ky,'JteJw recJsurser har spilt en vecent:J.ig økonomisk rolle. :Scfolkrd.ngr::tetthcten blir da ca. 50 for hver ·100 , noe som synes å reprene:ntere et g;jennomsnitt :fo:r: kyst; •.
jcogeJ~e med god re.~Jsurst:i.lgang.
~l.egner vi videre med at hvert bålsted ~-'ørkop bar vært benyt- tet av en utvidet .fmnilie to eller tre generasjone.r, må 15-2p mennesker ha holdt til boplarwen. DiEwe må ha utgjort en d.el av
Em. større sosial enhet, mod språklige og kulturelle kjennetegn ::;om har adskilt dem fra tilsvarende enheter og med et gruppeterri.torium
r;or;l til' en visr:: grad har fulgt naturl:Lge ukilleli.nJ er i landnkapet,
ile boplarJLJer rnecl 6rgani:3k materiale nom l1.ar bl] t t underuøkt 1 løpet cW rle uie1te fem år har gitt nye muligheter t i l å få lcumwkap
OLl mesolit'd l·;k økonomi i Skandinav.ia, Både et fyldigere materiale og U.lt,J.gende bruk av økologicke oe: etnografi.cke fJyrwpu:nkter er ird.dl- er L.i.cl nødvendig dersom ntenalder:fornlcni.ngen Dlcal ku1me forandre kar·
akter fra en dillkusjon om kronologi t:Ll ku_lturhistorie,
in the ra cHstrict of Øf:tfolci, ::;o:Jtbr)a.c:t i\forway.
F'redHjø, fike 1953: Stud.:Ler l. Vil.ut:cnrer_igeel alrlre :Jtenålder.
Hagen, Anclerfl 1 9Ci7; Jf orge o OlrJt.icl,
Indreltd, ~3ve:Ln 19T.i: mc)GolitirJk bopla.an i lly:w:i.Jcja, 0"jørtoft, Arkeo 1,
Indrel:i.rJ, ,::vejn 197~: c; 14-rlateri.ng av bo:pla.sncm :L Dyr;vjJ,;ja
[lj ør toft, Arkeo,
K!'oeber, Alfred 192~): Handbook of t.he Ind.ians of Cali:forn:La, Kroebe:r:, Alfred 1947: N:~t1u·al Wlcl cultural arearc> of native JTorth
Alne-r· 'LG a.
lolartcn.s, Jrmel.i.n og Hagen, Ander·:; "1961 : .1\.rkeo log i ::ke lJncl.er.søkclLJ er langs elv og vanc.t, norske oldf1ma X,
J:<igil 1970 ]\)icolay n.r, 7,
E;gi.l ( 1 'J72): l,'rebergcvih, 'i"L ne:;olit l; i
ved Onlofjord.m.t, Upublisert L1agi(;ter:gradr;avb.andling,
Henrik 1941: 'l'era:3Gcr og stcnalcler i Halden:; omegn, Haturen, :3uleng, Henrik 19:33: ?lint og LU.ntplacser fr:cJ. den :wcUigstc c1el av
Østfold. Natt:t.ren,
Henrik 1941 : '.L'erasser og stenalcler i lTalden:3 omegn, liatu.:ren, Vlatallabe, Hitosh5. ·J9T5: 1'he Ai.nu econystern,
\ligforc;s, Johan 1970: clteaålcler:fiskare m~.set. Gøteborg ark,
''----~---···~~"-·----~---··-~----·--··--·-"''"•~
,:;:,-..:;::;:::::;:.:::::::.::::·...::.;;.;::.;-.;.".-:::.:::::;:';::;.::..:::.;:_;,_-:_~_::==.:-=-.·-·:""".::.: .... :.=~-~,.::;::::·:~:::::::.:::::.:: .. ::..::..:.-:-"_ ···--·-····-»· ._ ... ---~---~~----~---···----~--
22
KØLLEHODET FRA BERØY
- ET NYTT FUNN FRA TRAKTBEGERKULTUREN VED KRAGERØ.
av Egil Mikkelsen
For ca. 15 år siden arbeidet gårdbruker Einar Grønnerød med å drenere et jorde på Berøy Hovedgård, på øya Berøy, ca. 1,5 km Ø for Kragerø by i Telemark. Jordet lå ca.
4-5
m.o.h., - i en grøft ca.100 m fra sjøen og ca. 1 m dypt fant han en merkelig gjenstand, noe som lignet et lite hjul av stein. Senere ble gjenstanden levert til Kragerø museum og utstilt i gymnaset i byen. I sommer fikk så for- fatteren se gjenstanden her, og den ble gjenkjent som et køllehode av en sjelden type. Den fant så veien til Universitetets Oldsaksam- ling i Oslo.
Køllehodet av stein er diskosformet, nesten sirkelrundt (diameter 11,6-12,3 cm) med et sylinderformet hull boret i midten. Hullet har en diameter på 2,5 cm, - i dette har det trolig sittet et skaft.
Køllehodet er fortykket rundt skafthullet (tykkelse 2,9 cm)', og på den ene stden er det rester av et svart stoff rundt hullet, antage- lig harpiks, som kan tenkes å ha tjent som festemiddel for skaftet.
Omkring omkretsen av køllehodet er det en ca. 1 cm bred, markert kantflate. Køllehodet veier 500 g.
Runde ell~r ovale køllehoder fra yngre steinalder er ikke sjeldne i Norge. Det er funnet en rekke slike som bl. a. kan plasseres inn- enfor stridsøkskulturen. Disse har imidlertid skafthullet boret fra to sider slik at det blir dobbeltkonisk. Køllehodet fra Berøy skil- ler seg ut ved sin diskosform og fortykkelsen på begge sider av et sylinder.boret skafthull. Et slikt køllehode er ikke tidligere kjent fra Norge.
Vi må til Danmark og Nord-Tyskland for å finne paralleller til dette køllehodet, for derved å kunne finne ut av hvilken kultursam- menheng det tilhører og hvilket tidsrom det skriver seg fra.
Denne kølleformen finnes hovedsaklig i Jylland og Schleswig, hvor det i 1938 var kjent 25-30 stykker. I Jylland er det særlig i Viborg og Randers amter en finner disse, i Nord-Tyskland særlig langs Østersjøkysten (13 stk. i Schleswig-Holstein). Et par fm1n går så langt syd som til Llineburg-området og Schwerin-området. Disse køl-
fra 3erøy. 1:1. Foto: Ørnulf Hjort-Sørensen
Universitetets Oldsakcamlinc;
24
lene er oftest laget av rombeporfyr eller grønnstein og er flnt for- mete og s.Lipto.
Diskor;formote 'køllehocier er furmet i jrrrttt"stuer og på neo li tiEll<e rJtuj_naJdc~r-) boplasser .L Syclskandinavia. På bop: ·wr;en Blande- b,; erg L.angeland i Danm,u·k ble det
r.
elm. fm;_rwt to slike i kul-·- turlaget. :Lllerr; er det ::rtøn3te antallet køller løs funn, rlvs. at vi ikke" kjenn er el ore s eventuelle funnmmrrnenheng ..På datere u
bakgrunn av do funn nå de diGkosformete
som er gjort i graver og boplasser, køllehodene t i l rnellom-neolitisk tid.
period8 I l - liT og kulturelt tilhører de tra.ktbegerkulturen. Dh::;e pN·i.ode.c or C 1 d, datert i Danmark t i l omkrinG 2400 f. Kr., men vil vi regne om dette t i l absolutte kalenderår, 1\an vi. E:i at do diskos-- formete l;:ø11ehodene hat' vært laget og brukt omkring 3000 f.K.r. Denne clater.Lngen må v·i kunne r<ecg-ne med som n.oenlunde representativ fo:r køllen fra Jlerøy.
JJj_,sse køllene med dil>kod'ormet hode aotas å ha vært prydvåpen eLLer verdighets-tegn mer en brulcsvåpen.
Gkr.Lver vår kølle c>eg fra en :::tc;inaldf;rgrav? Den lave høyden over nåv::erfmde h:cwnivi'1, ~- -- 5 rn, kunne tyde på at den har vært rni.stet i.
sjøen, mens den relativt store dybden den ble funnet i heller taler for at, den har ligget i en c;rav. Iler ståc v:L uten ennå å kunne gi svar pfi dette
l I1v:i.lket kul turmLLjø ka;n vi sil plas::::ere kølLchoclet fra Berøy?
Jeg nevnte d.t sl.ike j_ i:3yd:3kandinavia tilhørte traktbegcrkulturcm, og ogGå .i. [\ragerø--området har vi f:'lccl'e old:cmk.Curm som har fo:r:bindel::e med tra.ktbegerkul turen. Ved Vonnevika på , naboøya t.Lt J3erøy, er d8l funnet ('ggpart.ict av en såka.lt mangdmntø.lm. Fra Brfl.ten v·ed Hørlanc!, ca. El km SV for.· Kragerø by er det i.lh· lcornmet.inn na1<kede1--
en av 0n mangekantøks, og fra Vint.erk~jmr i Levangdalen, c u.. 9 Jan SSV for Kragerø har vi. opplysninger om at det er bl.i.tt t'urmet en øks som ettex· f:Lnnerens skj_smo tyder o.t det dreier seg om en mangekantøk3.
Denne økseformen, :3orn er en Gtridc>øksform innenfor
en, kan datereG t.il tidlig- neolitisk t~:d, dvs. at den er noe eldre enn køllehodet fra Herøy.
p,)_ Kal stad nordre, 2. -- ·500 m fra Kalc>tadld.lun i. nåværende Kragerø, er det funnet en såkalt dobbel teggct, "spadeformet" fJtrids-·
ø](s, som tilhøre.r.' siste dclcm av mellom-ncoli ti uk traktbegork:ultur, d.1m. fra et noe ::~enere ticlst'om enn vår kølle.
Pr a Kragerø -· området er det 1kk8 kj Pnt tynn·~ eller tyklmakkete fli.ntøkser som mc'd :'1ikkerhet kan uies å være av traktbeger:former;·
25
nwn 3·-~ ølnwr av bergart og en av fli.nt fra områclnt kan måtte regner;
t i l cHsr~cc,
~':U. sornmcnligni.ng kan nevnns .at fra hele c1.et øvrige 'l'elcm;,crlc Ar el CJt runnet en rnangulmn tø kre:' en Prc:JgE\rdr,,ø:l;::J og (m d oh buJ tnggu t oJtr.Ldsøku ti.lhøl'cnde trakthegerkul turen. 1 t.i U egg til elet to lwrrmcr milwt ~'37 arbeidrJøkc;er av flint og bergact av Lr all: tbegerfornwr o
Lloruten de' løs funn ,jeg har nevnt fra Kragerø ·· området, er det kjent en rekke boplasser her båcle f~a eldre og yngre steinalder.
m<::J,nge :w ei em mi.\. vmrc omnticl i ge mecl striclr;økscne og l; øl len.
llvo:'dan flkal vi r;å fore>økc å forklare cle relativt DlilDgc; otr.i.cls-·
ølc>er· og Vc~Tt køllc;hoc:te av LL'aktbegerformer: :i K:cag8rø-områuc"t? ;)kyJ--- de:; (Jo områc!ctn nærlwt og kontakter mnct Dcc_nmoTJ< c1ler ;:ky"Idcs de l;e- .c:Lcmtc behov elle:e rJJct:i.vitel.cr j_ omrtulot, - 1:c,nnl<je er elet en i;:ornb:i.-··
nau,jon av el i :clclfc? Jaktcn:cr v.l r_Jka1 brulrc som fo.cklar:i.ng"
VLdcr·c l<an v HJlco_kuJerc;
clrovc< t; Jorclbr1!k pi!. øyene omla·.ing Kr< .. gcrø i yngce :Jt.c.Lm<luec .. en ::-;11 k -Li J!myLn_inG llnr rLi :::w i. DanmarJ;, - var det C;wg:_:iJo] k: :3om ho l.rl. L Li J her, c:.J ler har de r:am_;;Jc folk en fr drev et bii.ci c j orcnwu.k, fmw;:;t og .Li.nkc orn:eåcleL? Dc;t ~;h:Le c~:c antac;<:.l:ifj det me;;t ::rumr.>ynl
Fig< 2 Ka~rt over området omkring KrugP.rø, Teiern~rk, og noSn funusteder.
~- -::.:.-=:~--
:lb,
Glo b, IJ .. 'f ..
!1 in ~.:el!,
26
stainal0cr. OsJ.o.
, Køb(<mhavn.
rc;ld~·:te, neo1Lt:i.::ke gru.ppe, Unjvur,•Jitotctn Old···
ng:: Ar bok l 95 l .. 1 ')')). U::Jo.
I'J41. 'l'ho Stono--1\gc .';ottlcmenL 1\.ci:a Aeeh:1.eolo[;inet Vol. XV. Købønh:"JVJI, prock'hof 5 IC))il. Dio norcli
ge:Jchic1'lte DC?ut:Jchland,:i~ .n~JJld
'J'aubcr, lL 1CJ'l i. Dat·H:lce kulrJtof 'ilf.··clatoringcr af arkæologi.:Jke prøver··
J TJ • . ~ar·?øger for rJo:rdic~J--·~· o_-_~ __ dkyrt(1j gh.ed og
',!Jnti·H~r, J ø 194'-S., Hl.an.cicb,jerp;~ HudklZJbint_:;;~
VIKINGSKIPENE OG
U~liVERSITHETS OLDSAKSAM!.ING- OSl
Gokstad
2 .mai. -
• 10-- 113 1. okt. - Kl. 11·- l c),
t.l.den5 1 '). ,l tl1i.' l:) "
1-17' :LI.le
~)
interesse: Vlking- aJ.l0Gdager kl.12- julL, aug1wt kl.11
Den historiske avdeling
i''ia.Lt kirk:et:tk: fra 1\.L s Lavkirke, Altrn:ut:Jty.t.', lJt:.c::t.i.1U.ng: S.iguT·d J"åvr'c'r;banc ... moni"ml<cn \:E~r og Onlo- cJa.len fra fa:ngfJtsamfunn l;il incJu ...
ll r j_ s ::JJ1Ll\n1"1 •
VIKING
får De tidsskriftet VIKING tilsen0t gratis hvert år
UN1 VEfiSIT!<~Tl~TS OLD~iAJ<SAM LlNG, FH.E:Dl!;RJ KS G 1' 2, OSLO l TELEFON 'J:1 00 70 POSTGIRO lJlOJ BANKGlHO '{OOJ ,06.00)65
Viktige t s eder nevnt . t 1 .eksten
Ber øy
