• No results found

pnet i 1881. Kapa siteten pA dagens bane er utnyttet mer enn 100 • prosent. Dette fører lil al reiseliden i dag er len gre enn den va r i 1973

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "pnet i 1881. Kapa siteten pA dagens bane er utnyttet mer enn 100 • prosent. Dette fører lil al reiseliden i dag er len gre enn den va r i 1973"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)
(3)

Nye dobbeltspor i Vestfold gir:

• Redusert reisetid

• Flere tog - bedre tilbud for de reisende

• Økt komfort

• Bedre punktlighet

• Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges

• Mindre press på vegene - færre trafikkulykker

• Bedre miljø· reduserer C02 og støy

• Samfunnets transportkostnader reduseres

• Tilbringertjeneste til Torp flyplass for hele regionen

• Bo- og arbeidsmarkedsregionene Vestfold og Grenland knyttet nærmere sammen

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

Store

de

ler av dagens Vestfold bane ligger i samme trase og med tilnærmet samm e kurvatur som da den ble

A

pnet i 1881. Kapa siteten pA dagens bane er utnyttet mer enn 100 • prosent. Dette fører lil al reiseliden i dag er len gre enn den va r i 1973

.

Det planlagte dobbeltsporet gjennom Vestfold vil gi en rekke positive virkninger for de reisende og for samfunnet som helhet.

Når Vestfoldbanen er ferdig modernisert, vil reisetiden mellom Tønsberg og Oslo være en time, mens reisetiden mellom Grenland og Oslo blir reduseret med en time.

ØKT KAPASITET

En moderne jernbane gir økt kapasitet, noe som gir en smidigere trafikkawikJing og dermed mer punktlige log.

På en dobbeltsporet jernbane kan det kjøres minst fem ganger s.\ mange tog som på en enkeltsporet. Dette gir mulighet til langt flere togavganger på Vestfoldbanen i fremtiden. En dobbeltsporet jernbane kan frakte like mange personer som to firefelts motorveger ved siden av hveran- dre. All erfaring viser at når antall avganger økes og reisetiden reduseres, gir dette økt trafikk på jernbanen.

Dermed vil færre bruke bil, noe som vil lette presset på veinenet og redusere antall trafikkulykker. Det vil samfunnet tjene på i form av lavere kostnader og bedre miljø.

Sikkerheten blir ogs.\ bedre, ikke minst for de som må

passere det store antallet planoverganger på dagens gamle bane. Når det bygges dobbeltspor, blir alle planoverganger nedlagt og erstattet med under- eller overganger.

En moderne jernbane gjennom Vestfold vil ikke bare styrke toget som transportløsning til og Ira Oslo, men også mellom Vestloldbyene og være viktig for å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene i Vestfold og Grenland. Med stopp ved Torp flyplass vil toget kunne være en viktig tilbrin- gertjeneste til flyplassen for regionen og for Oslo-området.

SKRin FOR SKRin

Arbeidet med å modemisere Vestfoldbanen begynte i 1993, og modemiseringen skjer parsellvis. Mellom Drammen og Porsgrunn er Vestfoldbanen delt inn i tolv parseller. Rekkeføl·

gen bestemmes av hvor stor effekt den enkelte utbygging får for dagens togtrafikk. Strekninger som gir kryssings-

muligheter for togene blir derfor høyt prioritert fordi dette gir økl kapasitet.

Pr. i dag er 17,5 km dobbeltspor lall i bruk Ira Kobbervik- dalen til Holm sør for Sande.

(4)
(5)

. ,

'h ·

~A. ø.v

.~

••

.... -

~

'"

NYJERNBANETRAS~TOHS8ERGrBAAKAKER

--

--* --

(6)

MIUØ OG OMGIVELSER

For Jernbaneverket er det viktig å ta vare på miljøet og holde de negative miljø- påvirkningene på et så lavt nivå som mulig, både i anleggsfasen og elter utbygging.

Derfor lages det et miljøoppfølgingsprogram for hvert enkelt byggeprosiekl Program- met beskriver målsettinger. pJviser hvilke deler av miljøet som byggeprosjektet virker inn på og forteller hvilke tiltak som skal settes i verk for å redusere de negative konsekvensene.

Programmet blir utarbeidet i god tid før anleggsarbeidene starter. Hensikten med dette er å belyse forholdene og således bake miljøkravene inn i anbudsdokumentene. Før arbeidene i marken starter. skal entreprenøren levere en plan som viser hvordan han har tenkt å etterleve kravene i miljøoppfølgingsprogrammel.

I Miljøoppfølgingsprogrammet fokuseres det blant annet på følgende miljøfaktorer:

• Sikkerhet i anleggsperioden

• Traffikale forhold - anleggsveger/riggområder

• Tiltak mot setningsskader

• Støy, vibraSjoner

• Støv fra anleggsdriften

• Utslipp til luft, vann og grunn

• Avfall

• Visuelle hensyn

• Kulturmiljø

• Massedeponier

• Informasjon

Miljooppfølgingsprogrammet blir gjennomført i samråd med Tønsberg kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling

Barkåker-Tønsberg Holm-Holmestrand Farriseidet-Porgrun n

7,7 km 8.1 km 23 km

(7)

Utbyggingen av Barkåker-Tønsberg vil dessverre medføre noen ulemper for de reisende.

Med fire kryssinger av eksisterende enkeltspor og tilslutning til eksisterende spor i endepunktene. vil det medføre at den ordinære togtrafikken vil bli påvirket av anlegg~rbei­

dene for det nye dobbelt- sporet i noen perioder.

Jernbaneverket og NSB vil i god tid i forkant av de enkelte driftsforstyrrelsene orientere kundene om dette. Spesielt vil det sommeren 2010 bli en lengre togstopp for omlegging til drift på det nye dobbeltsporet.

(8)

JERNBANEVERKET BIBLIOTEKET

1111 111 11 1 11 111111 1

Jernbaneverket er byggherre og har ansvar for utbyggingen og all informasjon om prOSlektet

På www,lernbaneverket.oo under ·proslekte ....

er det lagl ut informasjon om prOSlektet.

DIsse sidene blir oppdatert under byggeperioden.

Byggherre Jernbaneverket Utbygging PS 217 sentrum, 0103 OSLO Sentralbord 05280

~baneVerket.nO/PrOSJ:ktef

Besøksadresse.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En fordel med denne alternative metoden er at alle kommuner blir sammenliknet ut fra samme sett av kriterier og vekter, slik at vi får en fullstendig og enhetlig oversikt over

For Danmark sin del skyldes dette igjen at andelen uføre blant de med høy utdanning også øker ganske mye når helsen svekkes, mens på Island er det slik at andelen uføre blant de

Bare én av landets 5 730 barnehager hadde flere enn ti smi ede innenfor samme tidsperiode – under 2 % hadde påvist smi e blant barn eller ansa e.. «Reduksjonen i smitte indikerer

Selv om boken passer best for den danske målgruppen den er tiltenkt, vil både norske medisinstudenter, leger i spesialisering og alle som har roller i medisinsk utdanning, ha ny e

Marie Spångberg-prisen fra fond til fremme av kvinnelige legers vitenskape- lige innsats, har som formål å stimulere kvinnelige leger til vitenskapelig innsats gjennom å belønne

En negativ holdning til kvinner som leger fant man også i andre europeiske land (2) og i USA, hvor amerikanske menn i begynnelsen av de e århundre hevet røsten og erklærte at ”en

Figur 1 viser utviklingen i norske luftutslipp fra for- brenning for perioden fra 1973 og fram til i dag (Statistisk sentralbyrå 2001c).. Utslippene av bly og SO 2 har i all

Før øvelsen hadde mennene i Studie I 21 % høyere kroppsvekt og 41 % større muskelmasse enn kvinnene, mens kvinnene hadde 33 % større fettmasse enn mennene (Tabell 4.2).. Mennene