Nærings- og energidepartementet

(1)

Nærings- og energidepartementet

Vedlegg til St.prp. nr. 1, 1996-97 Energi- og vassdragsforvaltning

MEDDELTE VASSDRAGSKONSESJONER

TILLATELSER MEDDELT I 1995

(2)

Innholdsfortegnelse.

Side 1. Andøy Energi AS. Overføring av reguleringskonsesjoner i forbindelse med omdanning til aksjeselskap. Nærings- og ener-

gidepartementets samtykke 9. januar 1995 ........................ 5 2. Haugesund Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap. Nærings- og energide-

partementets samtykke 9. januar 1995 . .. . .... .. .. .. . .. . .. .. .. . . .. ... .. . ... .. .. ... .... .. .. .. .. . . .. ... .. ... . .. ... .. .. .. .. .. .. . .. . .. .. .. .. .. . .... .. .. . .. ...... 5 3. Akershus fylkeskommune. Forkjøpsrett for erverv av Bøhnsdalen kraftstasjon med fall i Andelva. Regjeringens resolusjon

12. januar 1995 .................... :...... 6 4. Foreningen til Randsfjords Regulering. Tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden. Regjeringens resolusjon 12. januar

1995. Jfr. St.prp. nr. 59 (1993-94) ............... 8 5. Oddmund Teigen. Tillatelse til opprusting av Juvfossen kraftverk i Stranda kommune. Kongelig resolusjon 27. januar 1995 12 6. Regal Mølle A.S. Unntak fra konsesjonsplikt ved fusjon. Nærings-og energidepartementets samtykke 16. februar 1995 .. 23 7. Vest-Agder Energiverk. Erverv av fall i Kosåni. Fristforlengelse. Nærings- og energidepartementets samtykke 31. mars

1995 ..................... 24 8. Rauma Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap. Nærings- og energideparte-

mentets samtykke 7. april 1995 . . ... ... ... .. . . . . . . . . . .. . .. .. .. ... . . . . .. . . .... .. . . . . . .. . .. .. . . . .. .. .... . ... ... .. .... .. ... ... ... . ... .. ... . .. . .. . .. . .. .. ... .. . .. .... .. 24 9. Vesterålskraft AS. Tillatelse til regulering av V angpollelva. Kongelig resolusjon 19. mai 1995 .. ... .. ...... ... ... ... 25 10. Glommens og Laagens Brukseierforening. Endring av vilkår i diverse reguleringskonsesjoner. Nærings- og energideparte-

mentets samtykke 19. mai 1995 ............... 37 11. Sunnhordland Kraftlag AS. Regulering av Blådalsvassdraget. Planendring. Kongelig resolusjon 26. mai 1995. Jfr. bind

1966 nr. 29 ............... 38 12. Glommens og Laagens Brukseierforening. Fravikelse av manøvreringsreglementet for Osen. Nærings-og energideparte-

mentets samtykke 29. mai 1995. Jfr. bind 1976 nr. 14 ......... 46 13. Otteraaens Brugseierforening. Ottavassdraget. Planendring. Kongelig resolusjon 2. juni 1995. Jfr. bind 1974 nr. 20 ... 47 14. AS Union (Union Co.). Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved fusjon. Nærings- og energidepartementets samtykke

22. juni 1995 .................. 68 15. Gauldal Elverk. Tillatelse til opprusting og utvidelse av Raubergfossen kraftverk. Kongelig resolusjon 23. juni 1995 ... 68 16. Hallingdal Kraftlag. Oppløsning i forbindelse med omdannelse til aksjeselskap. Nærings-og energidepartementets samtyk-

ke 28. juni 1995 ............... 83 17. Norske Skogindustrier AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved fusjon. Nærings- og energidepartementets sam-

tykke 10. juli 1995 ........................ 83 18. Skafså kraftverk. Utbygging av Skree kraftverk i Skafsåvassdraget i Tokke kommune. Planendring. Kongelig resolusjon

13. juli 1995 ..................... 83 19. Istad Kraft AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Møre og Romsdal Energiverk AS. Nærings- og energidepartementets sam-

tykke 10. august 1995 ............ 86 20. Vesterålskraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap. Nærings- og energideparte-

mentets samtykke 11. august 1995 .. . . . . .. . . .. ... .. .. . . .. .. . ... . . ... .. .. .. .... .... .... .. ... .. . . . . . ... . .. ... .... ... .. . . . . ... .. . .. . .. .. . . ... ... .. . . . .... . . . . . 86 21. Ballangen Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap. Nærings-og energide-

partementets samtykke 13. september 1995 ............... 87 22. Kvinnherad Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap. Nærings- og energide-

partementets samtykke 28. september 1995 ..................... 88 23. Norske Skogindustrier AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved fusjon. Nærings- og energidepartementets sam-

tykke 14. november 1995 ............... 89

(3)

Meddelte vassdragskonsesjoner 1995 5

Nr. 1 og 2

1. Andøy Energi AS.

( Ove-rføring av reguleringskonsesjoner i forbindelse med omdanning til aksjeselskap.)

Nærings- og energidepartementets samtykke 9. januar 1995.

«Det vises til Deres brev av 24. oktober 1994 ved- rørende ovennevnte.

NVE har ved brev av 27. desember 1994 anbefalt at reguleringskonsesjonene kan overføres på uendrede vilkår til det nytdannede aksjeselskapet uten videre behandling.

De ber bl.a. om at reguleringskonsesjonene knyttet til Lovik kraftverk overføres til det nydannede selskapet på uendrede vilkår. Denne reguleringen innvinner 780 nat. hk., og overdragelsen er derfor ikke konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven. I saker vedrørende konsesjonspliktige overdragelser hvor det er gitt unntak fra konsesjonsplikt og for- kjøpsrett etter ikl. § 1, 4. ledd, har en tidligere tillatt overføring av tilhørende reguleringskonsesjoner på uendrede vilkår. Departementet kan ikke se at det skulle være grunn til å behandle konsesjonsfrie overdragelser på annen måte.

Nærings- og energidepartementet samtykker etter det ovennevnte i at reguleringskonsesjonene knyttet til Lovik kraftverk kan overføres til Andøy Energi AS på uendrede vilkår og uten videre behandling.»

2. Haugesund Energi AS.

(Unntakfra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdannelse til aksjeselskap.) Nærings- og energidepartementets samtykke

10. januar 1995.

«Det vises til tidligere korrespondanse, senest Deres brev av 8. november 1994 vedrørende ovennevnte.

Haugesund bystyre vedtok 22. september 1993 å omdanne Haugesund Energiverk til aksjeselskap under navnet Haugesund Energi AS fra 1. januar 1994.

Omdannelsen medfører at alle aktiva og passiva i Haugesund Energiverk må overføres til Haugesund Energi AS.

Overdragelsen omfatter reguleringer som utbringer mer enn 1 000 nat.hk., og er dermed i utgangs- punktet konsesjonspliktig etter § 1, 1. ledd i lov nr.

16 av 14. desember 1917 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m. v. (industrikonsesjonsloven).

Saken gjelder søknad om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens §

1, 4. ledd.

Nærings- og energidepartementet finner at omdannelsen av Haugesund Energiverk til Haugesund Energi AS er i tråd med de retningslinjer som Ot.

prp. nr. 31 (1989-90) legger til grunn for unntak etter industrikonsesjonslovens § 1, 4. ledd. Det vises særlig til at omdannelsen er gjort for å oppfylle in- tensjonene i energiloven.

Departementet legger til grunn at unntaket etter industrikonsesjonslovens § 1, 4. ledd medfører over- føring til Haugesund Energi AS av de konsesjoner med tilhørende vilkår som Haugesund Energiverk hadde.

Nærings- og energidepartementet skal sikre at na- sjonal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraftressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonsloven. Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter industrikonsesjonslovens § 1, 4. ledd kan føre til at eierforholdene i selskapet endres i den grad at de ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å gi unntak.

Ved omdannelse til aksjeselskap vil det ved et- hvert unntak etter § 1, 4. ledd bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser skal meldes til konsesjonsmyndigheten. Departementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver aksjeoverdragelse, å konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter selskapet tidligere har fått fritatt for konsesjonsbehandling etter§ 1, 4. ledd.

I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke er konsesjonsbehandlet, forbeholder departementet seg videre retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens § 6, nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse. Staten har også for- kjøpsrett etter industrikonsesjonslovens § 4, 1. ledd når en aksjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsubegrensede konsesjoner ikke lenger er til stede.

Med hjemmel i lov nr. 16 av 14. desember 1917 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m. v. § 1, 4. ledd, gir Nærings- og energidepartementet Haugesund Energi AS unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv av Haugesund Energiverks rettigheter til vannfall. Reguleringstilla- telser tilknyttet de respektive vannfall overdras i uendret form.

Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet skal meldes til konse-

(4)

6 Meddelte vassdragskonsesjoner 1995

Nr. 2 og 3

sjonsmyndigheten. Departementet forbeholder seg videre retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å gjøre den statlige forkjøpsrett gjeldende etter hhv. industrikonsesjonslovens § 6, nr. 1 for fallrettigheter som tidligere ikke er konsesjonsbehandlet og etter § 4, 1. ledd når vilkårene for tidsubegrtensede konsesjoner ikke lenger er til stede, samt å konsesjonsbehandle overdragelsen av de ret- tighetene selskapet ved dette vedtaket har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1, 4. ledd.

Omdannelsen gjør at Haugesund Energi AS må søke om anleggskonsesjon, områdekonsesjon og omsetningskonsesjon etter energilovens kap. 3 og 4.

Gjennom energiloven er det lagt opp til at myndighetene skal kunne påvirke organisasjonsstruktu- ren i kraftmarkedet slik at denne samsvarer med målsettingen om et effektivt kraftmarked. I denne forbindelse forutsettes det at det ikke dannes organi- sasjonsmessige bindinger som hindrer reell frihet for kjøp og salg av kraft for de ulike resultatenhetene i selskapet.»

3. Akershus fylkeskommune.

(Forkjøpsrettfor erverv av Bøhnsdalen kraftstasjon medfall i Andelva.)

Kongelig resolusjon 12. januar 1995.

I. Innledning

Foreliggende sak gjelder spørsmål om kongelig approbasjon etter lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m. v. (industrikonsesjonsloven) av 14. desember 1917 nr. 16 § 9 i forbindelse med Akershus fylkeskommunes vedtak om å benytte den fylkeskommunale forkjøpsrett til Bøhnsdalen kraftverk i Andelva.

Hafslund Nycomed AS (HN) kjøpte 15. juli 1993 5 kraftverk i Andelva i Eidsvoll kommune i Akers- hus fra Mathiesen Eidsvold Værk ANS. Kjøpet om- fattet også tilhørende eiendommer, ledningsnett og reguleringsrettigheter i Hurdalsjøen.

Ett av de 5 kraftverkene, Bøhnsdalen kraftverk, utnytter et fall på mer enn 1 000 nat.hk., og overdragelsen er dermed underlagt konsesjonsplikt i henhold til industrikonsesjonslovens § 1. Årlig produksjon i kraftverket er ca. 15 GWh. De 4 andre kraftverkene omfattes ikke av konsesjonsplikten. Samlet produksjon i de 5 kraftverkene er ca. 35 GWh/år.

Etter industrikjonsesjonslovens § 6 har staten for- kjøpsrett ved overdragelse av konsesjonspliktige vannfall. Staten frafalt denne retten 4. februar 1994.

Samme lovs § 9 gir den fylkeskommune hvor vannfallet er beliggende en subsidiær forkjøpsrett dersom den statlige forkjøpsrett ikke blir brukt.

Akershus fylkesting fattet 27. april 1994 vedtak om bruk av forkjøpsretten til Bøhnsdalen kraftverk. Det- te innebærer at fylkeskommunen trer inn i kjøpsav-

talen istedenfor HN, med de rettigheter og plikter det innebærer. Det må likevel forhandles særskilt om kjøpesummen for Bøhnsdalen kraftverk, da kjøpsav- talen av 15. juli 1993 også omfatter 4 andre kraftverk i tillegg til ledningsnett og reguleringsrettigheter. Ved approbasjon vil det være det fylkeskommu- nalt eide Akershus Energiverk (AEV) som vil få driftsansvaret for kraftverket.

Beslutning om bruk av fylkeskommunal forkjøps- rett må ifølge lovens§ 9, nr. 2, 3. ledd approberes av Kongen.

Il. Partenes bemerkninger

Akershus fylkeskommune gjør prinsipalt gjeldende at Kongen må approbere vedtaket om bruk av for- kjøpsrett for samtlige 5 kraftverk i Andelva. Subsidi- ært gjøres det gjeldende at man må approbere vedtaket om bruk av forkjøpsrett til Bøhnsdalen kraftverk.

Fylkeskommunen anfører at en vil benytte for- kjøpsretten til å ivareta den samfunnsmessige rasjo- nelle forvaltning av energiressursene i området. Som et ledd i dette arbeidet ønsker en bl.a. å overta eksisterende produksjon for å bidra til en bedre organi- sering av energiforsyningen i fylket.

Hafslund Nycomed har under saksbehandlingen hevdet at det i foreliggende sak ikke er juridisk grunnlag for å gjøre forkjøpsretten gjeldende. Som grunnlag for denne påstanden har man for det første anført at dette ervervet ikke omfattes av bestemmelsene om forkjøpsrett, da dette etter HNs mening kun omfatter fall som ikke er utbygd. Det påstås i tilknyt- ning til dette også at forkjøpsretten etter ordlyden kun omfatter selve vannfallet, og ikke kraftstasjonen.

Subsidiært anfører HN at hensynet til effektiv ut- nyttelse av vassdragets samlede kraftressurser gjør at approbasjon må nektes, da det ikke foreligger noe åpenbart samfunnsmessig behov for å utøve for- kjøpsretten.

Ill. Departementets bemerkninger

1. Nærings- og energidepartementet skal først bemerke at forkjøpsretten i industrikonsesjonsloven knytter seg til overdragelser av konsesjonspliktige fall. Etter lovens § 6 har staten forkjøpsrett dersom det etter § 1 kreves kosnesjon for å erverve vannfall, og såfremt ervervet ikke skjer gjennom tvangsauk- sjon. Forkjøpsretten er således knyttet til konsesjonsplikten og ikke til utbygde eller uutbygde fall.

Ervervet er her skjedd gjennom ordinært salg. Kon- sesjonsplikten i § 1 inntrer dersom vannfallet utbringer mer enn 1 000 naturhestekrefter, og kjøper er andre enn staten. Begge disse betingelser er oppfylt i denne saken i og med Hafslund Nycomeds kjøp av Bøhnsdalen kraftstasjon som utbringer ca. 2 350 naturhestekrefter.

Den fylkeskommunale forkjøpsrett etter § 9 inn-

(5)

Meddelte vassdragskonsesjoner 1995 7 Nr. 3

trer på de samme betingelser forutsatt at staten har gitt avkall på sin forkjøpsrett. Også dette vilkåret er oppfylt.

Departementet vil forøvrig peke på at spørsmålet om konsesjonsplikt og forkjøpsrett ble vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet i 1986 i forbindelse med uttalelser til spørsmål om konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven ved fusjoner og aksje- erverv. Lovavdelingen uttalte bl.a. i den sammen- heng at dersom ervervet innebærer konsesjonsplikt etter§ 1, kommer reglene i§§ 6 og 9 om forkjøpsrett for det offentlige til anvendelse. Departementet viser også til Ot.prp. nr. 69 (1966--67) om revisjon av industrikonsesjonsloven der det fremgår under merk- nadene til § 9 at fylkeskommunen skal ha subsidiær forkjøpsrett til alle vannfallsoverdragelser som er konsesjonspliktige.

Når det gjelder HNs på stand om at en eventuell forkjøpsrett kun gjelder selve vannfallet, viser departementet til det som ovenfor er sagt om at for- kjøpsretten knytter seg til om ervervet er konsesjonspliktig, og at konsesjonsplikten gjelder vannfall med tilhørende kraftverk.

Når det gjelder Akershus fylkeskommunes prinsi- pale påstand om at forkjøpsretten må omfatte samtlige 5 kraftverk, skal en bemerke at det etter § I kun er fall på over I 000 nat.hk. som er konsesjnsplikti- ge, og etter § 6 er det kun konsesjonspliktige fall som er gjestand for forkjøpsrett. Forkjøpsretten omfatter etter dette kun Bøhnsdalen kraftverk, da dette er det eneste over den konsesjonspliktige grense.

Departementet har etter det ovennevnte kommet til at industrikonsesjonsloven klart hjemler bruk av fylkeskommunal forkjøpsrett til vannfall og kraftstasjon i foreliggende sak.

2. Adgangen til fylkeskommunal forkjøpsrett ble utvidet ved en endring av industrikonsesjonsloven i 1969, jf. Ot.prp. nr. 69 (1966--67). Bakgrunnen var at distrikter med vannkraftressurser skulle få en lov- bestemt og utvidet fortrinnsrett til utnyttelsen. Det fremgår av konsesjonslovkomiteens innstilling som lå til grunn for proposisjonen at Kongen bør stå helt fritt i vurderingen av approbasjonsspørsmålet.

Industrikonsesjonsloven inneholder ingen anvis- ninger på hvilke hensyn som bør vektlegges for å gi approbasjon, men i lovens forarbeider og i tidligere saker er det lagt til grunn at forkjøpsretten må med- føre en samfunnsmessig forsvarlig og rasjonell ut- nyttelse av vannkraftressursene. Det bør derfor kreves at approbasjon av vedtaket om bruk av forkjøps- rett vil medføre fordeler for kraftutnyttelsen og ba- lansen i Akershus.

Fylkeskommunal forkjøpsrett ble utvidet fordi myndighetene ønsket å samle kraftressursene innad i fylket, noe Akershus fylkeskommune også har an- ført som begrunnelse for sitt vedtak om bruk av for- kjøpsretten. Dette argumentet kan hevdes å ha blitt noe mindre relevant ved approbasjonsspørsmålet etter at energiloven trådte i kraft, men fortsatt må fyl- kets egne mål tillegges betydelig vekt. Dette synet støttes også av det faktum at det ikke ble foretatt noen lovendring vedrørende bruk av fylkeskommunal forkjøpsrett da energiloven ble vedtatt.

I foreliggende sak må både AEV og Hafslund Energi, som eventuelt ville få ansvaret for driften på vegne av HN, anses som kompetente til å stå for driften av Bøhnsdalen kraftverk. AEV har imidlertid større nærhet til Andel va med sitt hovedkontor på Rånåsfoss, og med sin bemanning for drift og vedlikehold av 4 kraftverk i nabokommunenes Nes og Sørum som vil sikre at den løpende driften foregår forsvarlig. Reguleringsrettighetene vil forøvrig uansett bli overdratt til Glommens og Laagens Brugsei- erforening, som besitter stor kompetanse på områ- det.

Det neste spørsmålet i saken blir om oppsplitting av eierskapet i vassdraget kan medføre at driften blir mer urasjonell, og at kraftpotensialet i elven derved ikke blir utnyttet fullt ut.

I og med at begge partene er medlemmer av brukseierforeningen, vil driften og reguleringen av Hurdalssjøen koordineres av en nøytral instans med bred erfaring, noe som vil sikre en god ressursutnyt- telse uansett om det er en eller to eiere av kraftverkene i Andelva. Departementet kan heller ikke se at forskjellig driftsstrategi vil få noen avgjørende betydning for hvordan kraftressursene skal utnyttes.

Det må også tas i betraktning at det er tale om meget små kraftmengder som produseres i Andelva.

Nærings- og enegidepartementet har etter en samlet vurdering kommet til at vilkårene for approbasjon er oppfylt i denne saken. Departementet tilrår på denne bakgrunn at Akershus fyhlkeskommunes vedtak om bruk av forkjøpsrett til Bøhnsdalen kraftverk approberes.

Nærings- og energidepartementet tilrår:

Akershus fylkeskommunes vedtak om å benytte forkjøpsrett for erverv av Bøhnsdalen kraftstasjon med fall i Andelva approberes.

(6)

8 Meddelte vassdragskonsesjoner 1995

Nr. 4

4. Foreningen til Randsfjords regulering.

(Tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden.) Regjeringens resolusjon av 12. januar 1995.

Stortinget har ifølge meddelelse fra Presidentskapet i møte 8. desember 1994 fattet følgende vedtak:

Foreningen til Randsfjords regulering gis tillatelse til fortsatt regulering av Randsfjorden i samsvar med St.prp. nr. 59 for 1993-94.

Vedtaket var i samsvar med innstillingen fra energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 25 (1994--95).

Denne bygget uten fravikelser på departementets til- råding i St.prp. nr. 59 (1993-94).

De vilkår Stortinget har vedtatt for Foreningen til Randsfjords regulering for fortsatt regulering av Randsfjorden lyder som følger:

« 1.

(Konsesjonstid) Konsesjonen gis på ubegrenset tid.

Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi- dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått under- retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule- ringslovens § 10, post 3, 1. ledd.

Konsesjonen kan ikke overdras.

De utførte reguleringsanlegg eller andeler i dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjen- stand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anleggene.

Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyndig- hetenes samtykke.

2.

(Konsesjonsavgifter og næringsfond) For den øking av vannkraften som innvinnes ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse betale følgende årlige atgifter: Til statens konsesjonsavgiftsfond kr. 6,- pr. nat.hk. Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by- kommuner som Kongen bestemmer kr. 21,- pr.

nat.hk.

Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurdering etter tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer.

For så vidt angår en regulering med magasin 327 mill. m³skal økingen av vannkraften beregnes på grunnlag av den øking av vannføringen som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av året. Ved beregningen av økingen forutsettes det at magasinet utnyttes på en sådan måte at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig.

Øking pga. ytterligere 109 mill. m³beregnes på grunnlag av den øking av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes med 327 mill.

m³magasin.

Hva som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet øking av vannkraften avgjøres med bindende virkning av Nærings- og energidepartementet.

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften har samme pantesikkerhet som skatter på fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse.

Etter forfall påløper rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd.

Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale følgende beløp som avsettes til næringsfond for kommunene:

Nordre Land ... 210 000,- kroner Søndre Land ... 3 470 000,- kroner Gran ... ... .. .. .. ... ... .. . ... .. .... ... .. 4 530 000,-kroner Jevnaker ... ... ... .... .. . .... . . 1 790 000,- kroner Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond danner ett og samme fond som etter nærmere bestemmelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av næ- ringslivet i kommunen.

Vedtekter for fondet skal godkjennes av fylkesmannen.

3.

(Kontroll med betaling av avgift m.v.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter etter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivelse av kraft, jf. post 14, kan med bindende virkning fastsettes av Nærings- og energidepartementet.

4.

(Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v.) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å forebygge skader på natur-, landskapsområder, fornminner m.v., som berøres av reguleringen og den øvrige drift av anlegget.

5.

(Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m. v.)

Eksisterende anlegg skal til enhver tid holdes i fullt ut driftsmessig stand.

Reguleringen og reguleringsanlegget er underlagt NVEs tekniske tilsyn samt godkjenning for så vidt angår landskapdmessige forhold. NVE kan i denne forbindelse gi de pålegg som finnes nødvendige for å gjennomføre eventuelle manglende tiltak sett i for-

(7)

hold til tiltak av denne art som er vanlige ved nye reguleringer.

Utgiftene forbundet med dette dekkes av konse- sjonæren.

6.

(Naturforvaltning) I

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN):

a. å sørge for at forholdene i Randsfjorden og Randselven er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig repro- duksjon og produksjon og at de naturlige livsbe- tingelsene for fisk og øvrige naturlig forekom- mende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig,

b. å kompensere for skader på den naturlige rekrut- tering av fiskestammene ved tiltak,

c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres,

d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes.

Il

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak.

III

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av an- leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak.

IV

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- undersøkelser i de områdene som berøres av reguleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsundersøkelser og/eller etterundersøkelser.

Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi- nanasiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte og/eller indirekte berøres av reguleringen.

V

Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konsesjo- næren å innbetale et årlig beløp til hver av kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gran, Jevnaker og Ringerike på henholdsvis kr. 5 000,-, kr. 45 000,-, kr. 45 000,-, kr. 20 000,-og kr. 10 000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av de respektive kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN.

VI

Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæ- ren.

7.

(Fornminner m.v.)

Konsesjonæren skal i god tid på forhånd undersøke om faste fornminner som er fredet i henhold til lov av 9. juni 1978 nr 50, eller andre kulturhistoriske lo- kaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi melding om dette til vedkommende museum og/eller Riksanti- kvaren. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på fornminne som ikke har vært kjent, skal melding sendes med en gang og arbeidet stanses.

8.

(Forurensning m.v.)

Konsesjonæren plikter etter Miljøverndepartemen- tets nærmere bestemmelse:

- å betale merkostnadene, både til anlegg og drift, forbundet med at det stilles særskilte krav til klo- akkavløp, heri innbefattet industri m.v., som føl- ge av regulering og/eller mer omfattende tilknyt- ning til felles kloakkrenseanlegg eller andre tiltak i forbindelse med forurensning for all bebyggelse m.v. ved Randsfjorden og langs Randselva ned til samløp med Begna.

Hvilke tiltak som skal utføres og hvilke kostna- der som skal dekkes av reguleringsanleggets eier bestemmes på grunnlag av behandling av ut- slippssøknad(er)/kloakkeringsplaner for område- ne langs Randsfjorden og Randselva.

- å utføre eller bekoste tiltak som er påkrevet for å avverge eller redusere forurensningsvirkninger som står i forbindelse med Randsfjorden.

- å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersøkel- ser av Randsfjorden og Randselva.

(8)

10 Nr. 4

Meddelte vassdragskonsesjoner 1995

9.

(Ferdsel m.v.)

Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved eventuelle fremtidige anleggsarbeider. I tvisttilfelle avgjø- res spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjons- plikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Nærings- og energidepartementet treffer annen bestemmelse.

10.

(Terskler m.v .)

Konsesjonæren dekker 75% av kostnadene forbundet med gjennomføringen av NVEs forbyggingsplan av 5. september 1989 med tillegg av 6. juni 1990, samt en like stor andel av de fremtidige vedlikehold- skostnader.

NVE dekker over årlige bevilgninger til forbyg- gingsarbeider 25% av kostnadene mot at berørte kommuner overtar fremtidig vedlikehold av denne del. Der deler av planen sikrer riksveg eller jernbane overtas de 25% av anleggs- og vedlikeholdskostna- dene av enten Vegvesenet eller NSB.

Arbeidene utføres under ledelse og nærmere bestemmelse av NVE og innen en tidsfrist på 5 år fra reguleringstillatelsens datum. Dersom NVE finner grunn til å revidere planen av 5. september 1989/6.

juni 1990 for arbeidene prioritert under kl. 3, kan byggefristen forlenges. Klager på fristutsettelser av- gjøres av departementet. Fylkesmannen forelegges for behandling i henhold til vernebestemmelsene den del av planen som berører verneområdene ved Randsfjorden.

NVE treffer bestemmelse om vedlikehold av for- byggingsarbeidene. For øvrig gjelder:

I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- rer vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan Nærings- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v.

for å redusere skadevirkninger.

Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fa- re for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsyn- ligheten for at slike skader vil inntreffe, kan N æ- rings- og energidepartementet pålegge konsesjonæ- ren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette.

Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig.

Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med ut- førelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgif- tene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæ- ren.

11.

(Manøvreringsreglement m. v.)

Vannslippingen skal foregå overensstemmende med et manøveringsreglement som Kongen på forhånd fastsetter.

Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige.

Dersom vannslippingen foregår i strid ·med reglementet, kan konsesjonæren pålegges en tvangsmulkt til staten av inntil kr. 10 000,- for hver gang etter Nærings- og energidepartementets nærmere bestemmelse.

12.

(Hydrologiske observasjoner, kart m.v.)

·Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Nærings- og energidepartementet utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige.

De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner.

Kopier av alle kart som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

13.

(Militære foranstaltninger)

Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet mi- litære foranstaltninger for sprengning i krigstilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørelse eller erstatning for de herav følgende ulemper eller inn- skrenkninger med hensyn til anleggene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjørelse fin- ne seg i den bruk av anleggene som skjer i krigsøye- med.

14.

(Konsesjonskraft)

Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- kommuner som kraftanleggene ligger i, inntil 10%

av den for hvert vannfall innvunne økning av vannkraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule- ringslovens§ 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling avgjøres av Nærings- og energidepartementet.

Staten forbeholdes rett til inntil 5% av kraftøkin- gen, beregnet som i første ledd.

Nærings- og energidepartementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi.

(9)

Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5 000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kost- nadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.

Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak vars- les, kan forlanges oppgitt den brukstid som ønskes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Nærings- og energidepartementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel.

Prisen på kraften, referert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Nærings- og energidepartementet basert på gjen- nomsnittlig selvkost for et representativt antall vann- kraftverk i hele landet.

Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er be- tinget i denne post uten at vis major, streik eller lockout hindrer leveransen, plikter han etter N æ- rings- og energidepartementets bestemmelse å betale til statskassen en mulkt som for hver kWh som uret- telig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Nærings- og energidepartementet, med et påslag av 100%. Det offentlige skal være berettiget til etter Nærings- og energidepartementets bestemmelse å overta driften av kraftverkene for ei- erens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften.

Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato.

15.

(Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Nærings- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår.

Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Nærings- og energidepartementet.

Gjentatte eller fortsatte overtredelser av postene 2, 11, 14 og 15 kan medføre at konsesjonen trekkes til- bake i samsvar med bestemmelsene i vassdragsregu- leringslovens § 12, post 21.

For overtredelse av de i konsesjonen inntatte bestemmelser påløper en tvangsmulkt på kr. 1 000,- pr. dag eller kr. 5 000,- for hver overtredelse, så- fremt det ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. Mulkten kan inndrives ved utpanting.

16.

(Tinglysing)

Konsesjonen skal tinglyses i de tinglag hvor anleggene er beliggende. Nærings- og energidepartementet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre for- pliktelser.»

Det av Stortinget fastsatte manøvreringsreglement for regulering av Randsfjorden lyder som følger:

« 1.

Regulering

Magasin HRV LRV Reg.høyde

Randsfjorden ... 134,50 131,30¹) 3,20

1) Kun etter 10. april i tørre år tillates magasinet nedtap- pet under kote 131,50.

Høydene refererer seg til SK's høydesystem (normal Null 1954). Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som NVE godkjenner.

2.

Ved manøvreringen skal det has for øye at vassdragets flomvannføring ikke økes. Flomtappingen skal koordineres med øvrige regulanter i vassdraget.

Det slippes vann til Randselven tilstrekkelig til å opprettholde en vannføring i elven på minst 20 m³/

sek. til enhver tid, dog slik at vannføringen skal reduseres til 15 m³/sek. hvis vannstanden er under kote 133,50 (2,00 m på Randsfjords vannrnerke),jf. imidlertid pkt. 4. Uten å komme i strid med 1. og 2. ledd gjennomføres for øvrig følgende manøvrering:

Når vannstanden om våren begynner å stige og kan ventes å kulminere over kote 134,50 (3,00 m), skal lukene være åpne inntil flommen er avløpt og vannstanden er gått ned til kote 134,25 (2,75 m). Når denne vannstand er nådd, kan vannføringen reduseres, dog ikke under minstevannføringene angitt i 2.

ledd. Vannstanden i magasinet skal i tiden fram til 1.

oktober ikke underskride kote 133,75 (2,25). Ved inntredende flommer ved vannstander på eller mellom kotene 134,25 (2,75 m) og 133,75 (2,25 m) tas flomlukene i bruk i nødvendig grad for så vidt mulig å avlede flommen uten at vannstanden overstiger kote 134,25 (2,75 m). Dersom denne vannstanden overstiges, skal den så snart som mulig - også ved hjelp av florrunslukene hvis dette er nødvendig for å få en fallende vannstand - bringes ned på kote 134,25 (2,75 m).

Etter 1. oktober tillates vannstanden regulert opp til kote 134,50 (3,00 m). Tappingen skal videre fore- gå så jevnt som mulig utover vinteren med sikte på å

(10)

12 Meddelte vassdragskonsesjoner 1995 Nr. 4 og 5

få Randsfjorden tappet ned til kote 131,50 (0,00 m) den 10. april.

Hvis lavvannsperioden varer utover dette tids- punkt, kan Randsfjorden senkes ytterligere til kote 131,30 (+0,20 m). NVE-Hydrologisk avdeling av- gjør om den ytterligere senking kan gjennomføres.

Reglementet tas opp til ny vurdering etter en drifts- tid på 5 år.

3.

Dersom tømmer ikke frambringes på annen måte, avgis det nødvendig vann til den alminnelige fløt- ning etter nærmere bestemmelser ved overenskomst eller skjønn.

4.

I forbindelse med eventuelle militærøvelser på Hvalsmoen og omegn på tidspunkter hvor vannfø- ringen ikke er tilstrekkelig til at øvelsene kan gjen- nomføres på normal måte, skal regulanten slippe tilstrekkelig vann til å opprettholde en vannføring på opp til 37,7 m³/sek. i øvingsområdet.

5.

Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanlegget til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over ma- nøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snø- dybde m. v. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

Til å forestå manøvreringen antas en person som godtas av NVE.

6.

Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig.

Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

Mulig tvist om forståelsen av dette reglement av- gjøres med bindende virkning av Nærings- og energidepartementet.»

Departementet skal bemerke:

Nærings- og energidepartementet tilrår at foreningen til Randsfjords regulering gis konsesjon for fortsatt regulering av Randsfjorden på de vilkår og med det manøvreringsreglement som fremgår av Stortin- gets vedtak.

Nærings- og energidepartementet tilrår:

1. I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14.

desember 1917 nr. 17 gis Foreningen til Rands- fjords regulering konsesjon for fortsatt regulering av Randsfjorden på de vilkår som er tatt inn i N æ- rings- og energidepartementets foredrag av 12. januar 1995.

2. Det fastsettes manøvreringsreglement for reguleringen i samsvar med det inntatte utkast i foredra- get.

5. Oddmund Teigen.

(Tillatelse til opprustning av Juvfossen kraftverk i Stranda kommune)

Kongelig resolusjon 27. januar 1995.

Foreliggende sak gjelder søknad fra grunneierne til Juvfossen-Fallene ved Oddmund Teigen om tillatelse etter vassdragslovens § § 104-106 til opprusting av Juvfossen kraftverk. Kraftverket ligger i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke.

Innstillingen fra Norges vassdrags- og energiverk av 28. mars 1994 lyder som følger:

«Søknad om tillatelse til opprustning av Juvfossen kraftverk etter:

1. Vassdragslovens paragraf 104-106.

2. Energiloven av 29. juni 1990 kap. 3.

Søknaden gjelder:

Det søkes om tillatelse til å oppruste Juvfossen kraftverk med hekkeinntak på kote 393 i Moldskreddøla, og stasjon i dagen ved kote 225. Bortsett fra flomsi- tuasjon, vil der ikke bli overløp ved inntaket. Og Moldskreddøla, i en lengde langs elva på 1175 m mellom inntak og stasjon, vil få det avløp som tilstø- tende nedbørsfelt gir. Denne situasjon vil skje når det planlagte småkraftverk på 6 MW settes i drift.

Kraftverket vil være i kontinuerlig drift, og blir kjørt i takt med tilsiget ved inntaket.»

Fra søknaden refererer vi videre følgende:

«Forholdet til de andre konsesjonslovene:

Lov om erverv av 14. des. 1917: Det er falleier som selv står som byggherre.

Vassdragsreguleringsloven av 14. des. 1917: Ut- byggingen mkfuderer ikke reguleringer i vassdraget.

Konklusjon: Ingen av de to nevnte konsesjonslovene kommer til anvendelse.

Beliggenhet:

B)".ggherre er grunneierne til Juvfossen-fallene, v/

Odåmund Teigen, 6200 Stranda, Møre og Romsdal

(11)

fylke. Kraftverket blir liggende i grunneiernes ut- mark på g.nr. 29 i Stranda.

Tidligere anlegg på stedet:

Juvfossen har vært utnyttet til kraftRroduksjon tidligere. Kraftverket som utnyttet 54 m fallhøyde, og ut- viklet 66 kW, ble satt ut av drift i 1951. Det er i dag bare inntakskummen som er igjen av utbyggingen.

Tidligere behandlinger:

Moldskreddalvassdraget var ikke tidligere i Samlet Plan. I brev av 10. februar 1992 har fylkesmannen i M & R bedt om at Moldskreddøla blir vurdert i forhold til Samlet Plan. Byggherren har søkt om fritak fra Samlet Plan behandlmg. Olje og energidepartementet har i brev av 15. okt. 92 bestemt: «ProsJektet er foreslått unntatt Samlet Plan - behandling i St.meld. nr 60 (1991-92). Departmeentet ber på dette grunnlag NVE om å starte konsesjonsbehandlin- gen. Endelig tillatelse må avvente Stortingets behandling av meldingen».

Endringer av vurderingsgrunnlaget:

Den siste og gjeldende utbyggingsplan skiller seg fra forprosjektet på ett punkt:

- Generatorspenningen blir endret fra 950 V til 6,6kV.

Dette gjør at en må søke konsesjon etter Energilo- ven. Fordelen med høyere spenning er bl.a. at gene- ratorens fysiske størrelse,

oi

kablingens kvadrat blir mindre. Det er på mange mater fordelaktig å få påbe- gynne prosjektet på varparten 1993, slik at en får 2 sommerhalvår i byggeperioden.

Prosjektbeskrivelse:

Det planlegges bygd et nytt småkraftverk på 6,6 MW, som utnytter fallet mellom nytt bekkeinntak kote 393 og stasjonshus i dagen på kote 225 i Mold- skreddøla. Midlere brutto fall er 168 m, og midlere vannføring er 2,28 m³/s. Det planlagte kraftverket får en slukeevne på 4,8 m³/s, som er 201 % av midlere avløp på stedet. Verkets produksjonsevne vil være 21,5 GWh i et middels år. Vi viser til datage- nererte produksjonsberegninger, som har sin basis i avrenningsberegninger utført av NVE hydrologiske avd. Som sikkerhet har vi lagt inn et diversetap på 16%. Anlegget er kostnadsberegnet til kr. 29 mill., referert til januar 1992. Kraftstasjonen planlegges utført i betong, med en grunnflate på 12,6 · 13,6 m.

Driftsvannet føres i sjakt/tunnel og rør. Total lengde er 1 175 m. Det benyttes stålrør med innven- dig diameter = 1,2 m, mellom kraftstasjon og tunnel.

Det er i dag kjørevei helt fram til planlagt kraftstasjon. To anleggsveier bygges, den ene fra Mold- skreddalsvei og bort til inntaket, en lengde på 150 m.

Den andre anleggsveien legges langs rørgata mellom kraftstasjon og tunnel, lengde 300 m.

Anlegget bygges for helautomatisk drift, og kjø- res i talet med tilsiget. Turbinstyringens setpurikt gir en variasjon i vannstandsnivået i inntaket som blir:

mellom lav og høy:

lav lav og høy:

20cm 40cm Kraften opptransformeres til 22 kV og leveres via kraftlinje til det offentlige nett. Avstand 500 m.

Tipper og masseuttak:

Tunnelmasse blir midlertidig lagret like ved tunnel- påhugg. En del av denne masse blir brukt til anleggsveier. Det er ingen avrenning til Moldskreddøla fra tippområdet.

Konsekvenser:

En grunneier har nylig lagt fram vannledningi med inntak i området ved den gamle inntakskum pa kote 285. En utbygging vil neppe resultere i at fler blir mangel på vann for gårdbrukeren, men for å sikre forsyningen kan en ledning fra rørgata tilknyttes.»

Her følger et utdrag av utgreiing om landskap og friluftsliv i samband med gjenoppbygging av Juv- fossen kraftverk. Denne utgreiing er utført av Miljø- vernleiar Johan H. Lundbo, rev. 9. november 1992.

«3 Inngrep og konsekvensanalyse 3.1 Inngrep

Av synlege tekniske inngrep vert bekkeinntak, kraftstasjon med kanal, meliombels tipp og linjetilkny- ting. Vassdriftvegen skal gå i tunnel og nedgravd rø- yr. Av anleggs ve gar skal ein nytta eksisterande og planl'1:gte s~ogsveg~: Dette er ikkje nærare konkretisert ^1.prosJektutgrennga.

I belaceinntaket blir det ein overlauspterksel i betong på 5 m i hø&de og 18 m i lengde. Figur 8 viser korleis dette omradet ser ut i dag.

I prosjektutgreiinga er kraftstasjonen konrektisert i installasjon og produksjon. Stasjonshuset er lite konkretisert i form og storleik. Plasseringa vert i eit grustak. Stasjonen bhr ikkje synleg fra hovudvegen, stølsvegen eller busetjinga.

Linjetil.knyting blir ei 22 kv linje på 500 m fra sta- sjonsliuset.

3.2 Konsekvensanalyse

3.2.1 Konsekvensanalyse for landskap

Dei spesifikke tekniske inngrep, utanom stasjonshuset, vil bandleggje areal som i dag er natur- og kul- turlandskap. Dette vil redusere lcvalitetar, biotoper og endra økologien i landskapet. Omfanget av dette, vil i hovedsak verte avgrensa til arealet som det spesifikke tekniske inngrepet krev ( ein ser bort frå anleggsperioden). Det villikevel vera konsekvensar ut over aette.

Det er ikkje rekna minstevassføring i juvet. Ser ein bort i frå tilsig til juvet, vil Juvfossen berre vera til stades under var og haustflaumane. Dette fører til reduksjon av vassrøyk og eit tørrare klima i juvet og skråningane. Dei økologiske tilhøve vert enåra. Ve- getasjonen som i dag er bunden til dette fuktinnhal- det, tld. fosseenger, vil med tida forsvinne.

Grunnvantet vil stige i området kring hekkeinnta- ket, og marka vil med tida verte sumpet. Figur 9 viser elva i dette området.

Dyreliv som er knytt til dei nemnde biotoper, får sitt hvsmiljø endra. Anleggsarbeidet vil stresse hjorteviltet som har to regionalt viktige trekk gjennom området. Det er ikkje vurdert korleis hjorteviltet vert påverka av dei endra tilhøve i landskapet etter utbygginga pga. manglande grunnlagsmateriale.

Juvfossen er ein del av landskapselementa. Bort- føringa av elva vil gje tap av fosseaur og endra luft- trykk, vassrøyk og vind 1 juvet. Dermed vert livstil- høvet for fugle-, msekt- og anna dyreliv endra. Ar- ter, som har funne sin nisje krin~ Juvfossen, må opp- søkje nye lokalitetar eller kan ga tapt. Figur 10 viser

(12)

14

Nr. 5

Meddelte vassdragskonsesjoner 1995

Juvfossen på det smalaste partiet, rett ovanfor «Fid- nabrua».

Juvet, eller tilpasningscanyonen, er det mest ut- prega landskapselementet i nærområdet. Ved bortfø- ring av elva vert tilhøvet mellom erosjon og masse- forflytning endra. Forvitring, flateerosJon og masse- forflytning vil halde fram i sekundærslcråninga, medan neaskjeringa vil stanse.

Samstundes vil transport av forvitra materiale nedover i juvet nærast opphøyre. Summen av <lesse prosessane vil over tid resultere i avsetjin& av laus- masser i botn av juvet og utjamning av sk.raningane.

Vegetasjon vil etterkvart etablere seg. Juvet har då mista sitt geomorfologiske særpreg. Eit av <lei mest sæ!J)rega tilpasningscanyonar ¹Stranda kommune fell ut av naturleg samariheng.

Utifra dei omtala konsekvensar ovanfor, kan ein oppsummere med:

• I nærområdet Juvfossen vil ei utbygging gje store negative konsekvensar for landskapet.

• I området Moldskreddalen og fjella ikring vil ei utbygging gje små negative konsekvensar for landskapet.

3. 2. 2 Konsekvensanalyse for friluftsliv

Sjølv om fremste Moldskreddalen er eit viktig som- marturområde for lokal busetnad, vil utbygginga av Juvfossen ikkje set spor etter seg i dette området.

Turvandraren nyttar køyrevegen inn i Moldskredda- len i staden for «Svødne» ( «buføringsvegen» ), til trass for at denne traseen har større opplevingsverdi.

Det nemnde vaiet har samanheng med at turen star- ter der vegen sluttar. Ein klar dokumentasjon på at tekniske inngrep reduserer området sin rekreasJons- verdi. Turvandraren oppsøkjer urørt natur. Alle for- mer for tekniske inngrep har av ovannemnde grunn negative konsekvensar.

Utbyggina av Juvfossen vil redusere nærområdet sin status som rekreasjonsområde. Både pga. innslag av tekniske installasJonar og reduksjon av land- skapskvalitetar (m.a. tap av Juvfossen). Kulturminne sin samanheng i landslcapet vert og redusert dersom Juvfossen vert borte.

Sjølv om dette nærområdet er lite nytta til rekrea- sjon i dag, må ein vera klar over kva potensial omradet har for framtidige generasjonar. Haldningar til vern om naturkvalitetar liar endra seg med nye generasjonar. Av denne grunn må ein og vurdere langsik- tige konsekvensar.

Utifrå <lei omtala konsekvensar ovanfor, kan ein oppsummere med:

• I området Moldskreddalen og fjella ikring, vil ei utbygging gje små til ingen negative konsekvensar for dae;ens friluftsliv.

• I næromradet Juvfossen vil ei utbygging gje små negative konsekvensar for dagens fnluftsliv.

• I nærområdet Juvfossen vil ei utbygging gje store negative konsekvensar for eit potensielt framtidig friluftsliv.

64 Kompensasjonstiltak

I prosjektutgreiinga har ein nemnd følgjande tiltak:

Området kring stasjonshus og elles der maskinar har vore i arbeid, vert Jamna og evnetuelt tilsådd.

Ytterlegare konkrete lcompensasjonstiltak kan vera:

• Tilbakeføring av melombels massedeponi innan gitt tidsfrist.

• Unngå deponering av boreslam i vassdraget.

• Anleggsarbeidet må i størst mogleg grad ta om- syn til hjortevilttrekket.

• Forblending av bekkeinntaket og overlaupsterk- sel med naturstein.

• Utforming av stasjonshus og kanal som harmone- rer med naturen kring.»

Søker har disse kommentarer til ovenstående:

- Rørgata mellom stasjonshus og tunnel blir nedgravd, utgravd masse blir tilbakefyllt og jevnet i området. Tunnelmasse blir deponert midlertidig like ved tunnelpåhugg. En del av denne masse blir brukt til anleggsveiene, mellom stasjonshus og tunnel, og mellom Moldskreddalsvei og inntaket.

- Det er ingen avrenning fra tunnelmasse tippområ- det, og til vassdraget.

- Det er registrert hjortetrekk som krysser elva, oppstrøms inntaket og nedstrøms stasjonshuset, men ikke i selve inngrepsområdet. Selve juvet/ca- nyon består av nærmest loddrette fjellvegger i opptil 30 meters høyde. V ed det gamle inntaket ved kote 285 kan dyr krysse elva, til sine tider, etter igangsetting av kraftverket.

- Overløpsdemningen med inntakskum blir i sin helhet i betong. Is og flomsituasjoner vil omgåede gjøre skade på eventuell forblending. Inntaket blir helt skjult fra vanlig ferdsel i området. Det pla- nelgges derfor ingen forblending ved inntaket.

Hydrologi:

A vløpsfelt . . .. .. . .. . .. . ... . . 32,5 km² Spes. avløp . .. . . .. .. . . . .. . . .. 70 l/s/km²

Midlere avløp ... 2,28 m³/s eller 71,9 mill. m³/år Overvann min kote . . . .. . 393 m

Turbin C/L kote . . .. . . .. . 225 m Brutto fall .... . .. .. . . .. .. .. . 168 m

Falltap

525 m stålrør . . ... . ... .. . . .. . . .. ... .. ... .. . 7 ,90 m 500 m tunnel (16 m²) .. . ... • • • • .. .. • • ... ••• .. •• • ... ... •• • 0,02 m 150 m sjakt (6 m²) ... 0,05 m Innløp inntak ... 0,10 m Rørbend etc. .. .. . ... .... . . .. . . ... . . .. . .. . .... . .. . . .. . . 0, 15 m Ventiler . . .. .... ... .. ... .. . .. ... ... ... .. ... .. . . 0,20 m Div ... 0,68 m Totale tap v/4,8 m³/s ... 9,00 m

Konklusjon:

De foreliggende planer for gjenoppbygging av Juv- fossen kraftverk er av beskjeden karakter og tar i stor grad hensyn til naturen og miljøet, som etter sø- kerens mening blir påført små skader. Søkeren vil snarere hevde at småkraftverket vil berike området naturmessig, og dessuten få disse positive konsekvenser:

(13)

Meddelte vassdragskonsesjoner 1995 15

Nr. 5

- skape arbeidsplasser

- styrking av inntektsgrunnlaget for vedk. gardbru- kere

- utnytte en energiressurs som ellers går tapt - styrking av 22 kV nettet

- styrking av beredskapen Regional økonomi:

Planlagte kraftverk vil gi ca. 14 årsverk til nærings- livet i regionen i anleggsperioden.

Kompensasjonstiltak:

Det planlegges ingen kompensasjonstiltak, men opprydding og dandering av terrenget i den utstrek- ning det er mulig.»

Fra innstillingen refererer vi videre:

Høringsuttalelser

Hovedutvalget for Elforsyning (HEF-utvalet) i Stranda kommune har avgitt følgende uttalelse datert 3. februar 1993:

«HEF tilrår følgjande framlegg for vidare handsa- ming i formannsk:<!I)/kommunescyre:

Em viser til HEF-sakene 5190 og 23/91

1. Ein eventuell gjenoppbygging av Juvfossen kraftverk vil ha positiv telrnislc innverknad på energi- forsyninga 1 området, nettanalyse viser dette.

2. Endringane i planane vedkomande generator- spenninga, frå 950 volt til 6 600 volt, fører med seg at em må søke konsesjon etter Energilova, dessutan må det tilsetjast sakkunnig driftsle1ar før anlegget vert teke i bruk.

3. Planar for event. tilknyting til eksisterande 24 kV-nett må utarbeidast og grunnspørsmål avk.la- rast. Det ligg teknisk godt til rette for tilknyting til 24 kV-nettet.

4. Ein har ikkje teke stilling til økonomiske forhold ved dette vedtaket. Odd H. Teigen gjekk frå i denne saka.

Formannskapet tilrår i møte 22. februar 1993 samrøystes følgjande framlegg for kommunestyret:

«Stranda kommune har ingen merknad til planane for opprusting av Juvfossen kraftverk.»

Kommunestyret vedtar framlegget fra formann- skapet i møte 3. mars 1993.»

Skogbruksetaten i Stranda uttaler 5. februar 1993:

«A~.: Skogsveger nedre del av Moldskreddalen/

Juv ossen.

er er ikkje nokon aktuelle eller gjeldande skogsvegplanar i dette området.

Ein syner i denne samanheng til føresegnene av 1.

nov~mber 1~91 om god.kjenning av skogsvegplanar før 1gangsettmg av arbeidet.»

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelin- ga uttaler 24. juni 1993:

«Viser til skriv frå Dykk datert 19. J<!nuar 1993 (Moldskreddøla) og 22. februar 1993 (Vedeldelva) og purreskriv datert 18. mai 1993. Eg seier meg lei for at vi ikkje har gitt svar tidlegare.

I begge planområda er det registrert ein del kulturminne. Eg har vurdert planane for utbygging i høve til kulturminna og korne til at konsekvensane er ile- kje meir negative enn at det kan aksepterast.

Utforming av stasjonshus

Eg tillet meg å korne med ein merknad når det gjeld utformini av nye stasjonshus. Dei bygningane som er vist pa teiknmg i søknadane held ikkje serleg høg standard arkitektonisk. Med vising til St.meld. nr 61 (1991-92) med oppfølging vil eg be om at ein tek opp dette spørsmålet og får til ei forbedring. Tilpas- sing til landskap og lolcal byggeskikk bør vere lede- tråd saman med estetiske krav.»

Fylkesmannen ⁱMøre og Romsdal uttaler 3. okto- ber 1993 følgende:

<<Vårvurdering og tilråding

For Moldskreddøla og dei aktuelle prosjekt har det vore gjennomført vuråeringar som flar ført til tilrå- dingar om unntak frå Samla Plan-behandling. I den samanheng vart det utarbeidd ein rapport om landskap og fnluftsliv, datert mai 1992.

r

denne vert det spesielt trekt fram det «spraysamfunnet» og den mektige tilpassingscanyonen som Juvfossen har skapt, og som vil bli ødelagt eller korne utav sin samanheng ved tørrlegging av fossen, jf vedlegg 3.

Denne tilpassingscanyonen er den best utvikla i Stranda sitt næromrade. Rapporten oppsummerer slik om konsekvensane av utfigyggingsprosjektet:

• I området Moldskreddalen og fjella ikring, vil ei utb):'.gging gje små til ingen negative konsekvensar for dagens friluftsliv.

• I næromradet til Juvfossen vil ei utbygging gje små negative konsekvensar for dagens fnluftsliv.

• I nærområdet til Juvfossen vil ei utbygging gje store negative kosnekvensar for eit potensielt framtidig friluftsliv.

Ved eit redusert (alternativt) prosjekt basert på gamleverket sitt inntak på kote 285 vil det vesenffe- ge av tilpassing-canyonen bli urøyvd. Dette prosjektet vil derfor vere langt mindre konfliktfyllt i høve til naturfaglege og framtidige interessar. Sjølv om øko- nomien er dårlegare for e1t slikt prosjekt, vil det også redusere den økonomiske risifoen ved prosjektet.

For eit reint ·elvekraftverk med ein vinterkraftandel på 25% er kanskje dette eit moment av betydning. Vi vil derfor primært tilrå at det misnte alternativet blir valt, men vil heller ikkje gå mot det omsøkte alterna- tiv. Vi føreset etter dette at:

• kraftverksbygninga får ei god arkitektonisk utforming, tilpassa landskap og lokal byggeskikk

• inntak og utløp ved kraftstasjon og overføring blir utforma slik at tap av fisk blir mmst mogleg

• røyrgata blir nedgravd og tilordna i ein trase lengst mogleg frå elvekanten

• massedeponiet ved tunnelpåhugget blir formgitt og tilsådd, med tidsfrist for gjennomføring

• eventuelt løyve må gi høve til å pålegge minste- vassføring og etablering av tersklar dersom dette viser seg nødvendig.

• det blii: praktisk tilrettelagt for slipp av minste- vassfønng

• blir stilt krav til skikkeleg opprydding etter an- leggsfasen