Fagnytt i nord

(1)

U

Buhcciidruovttuid ja ruoktobálvalusaid

Romsa

ovddidanguovddáš

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Troms

NR 2. - MAI 2015

Side 3 Side 2

Side 6

Side 7

Tidsskrift for omsorgsforskning

Den kompetente sykepleier i hjemmetjenesten

Omsorgsbiblioteket.no Med grep om samhandling

Side 4-5

Kommunene tar grep

o: A.S. Fottland

Fagnytt i nord

(2)

Kine Nordmo-Stykket, Master i avansert geriatrisk sykepleie / avdelingsleder, Nordøya hjemmetjeneste, Tromsø Kommune

Bakgrunn

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og Aldring (NOVA) gjennomførte i 2013 en spørreundersøkelse med over 2000 sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie.

Resultatene viser at kompleksiteten i de sykepleiefaglige oppgavene har økt, samtidig som det ikke er tilført

tilstrekkelig med tid, opplæring, ressurser og utstyr til å løse nye oppgaver (rapport 8/13). For å møte

utfordringene trenger helsepersonell mer kompetanse i å vurdere pasientenes behov for helsehjelp, og det trengs også tilgjengelig utstyr til å utføre nødvendige undersøkelser av pasienter som har endret helsetilstand. Vi startet med å se på hva som allerede fantes av tiltak andre steder.

Akuttsekken

Utstyret skal gjøre at pleieren i større grad skal kunne gjøre en grunnleggende undersøkelse av pasientene hjemme.

Vi utarbeidet et observasjonsskjema i hver sekk som et hjelpemiddel, slik at arbeidet blir mer systematisk. Dette skal sendes med pasienten hvis vedkommende må videre i systemet. Sekken inneholder andre plansjer med kjente metoder til hjelp for observasjon og vurdering av pasienten og strukturert kommunikasjon.

Kompetanseprogrammet

Det holdt ikke bare å utstyre sekkene og levere disse ut. Det krever vurderingskompetanse å kunne identifisere endring i tilstand og på den måten kunne sette i gang tidlig og riktig intervensjon. Vi laget derfor et kompetanseprogram. 1) Fagdag med undervisning av Mads Gilbert om

«Den akutt syke - hva gjør du?», teori og praktiske øvelser om auskultasjon av lunge og abdomen og HLR trening med sykepleier. Hjelpemidlene i form av skjemaene i sekken, ble gjennomgått. 2) Undervisning i akutt geriatri, hjerneslag og delir ved geriatrier Torgeir Engstad, om legemidler og eldre ved farmasøyt Ellen Riksvold, og NOKLUS – kurs (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor syke- hus). 3) En halv fagdag på Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN (FOSS) med teori og praktiske øvelser.

Veien videre

Interessen har vært stor, både fra andre hjemmetjenester, ledelse, universitetet, fastleger, legevakt og UNN. Vi har startet opp med å dele ut sekker til hjemmetjenesteenhet i kommunen, og vi går igjennom observasjonsskjema og utstyr i sekken for personalet på hver enhet. Vi vil undervise om observasjonsskjema på de ulike sykehjem i byen, og viser til fullstendig rapport på: http://www.tromso.kommune.no/

usht-troms

«Hode og sekk - den kompetente sykepleier i hjemmetjenesten» - et Frie midler-prosjekt

Gjennom prosjektet utarbeidet vi en akuttsekk med riktig utstyr og kartleggingsverktøy til bruk ved observasjon og vurdering av pasienter i hjemmetjenesten med akutt/sub-akutt sykdom. I tillegg har sykepleierne ved Nordøya hjemmetjeneste gjennomgått et kompetanse- program med både teori og praktiske øvelser.

Prosjektgruppa: Elisabet Sausjord spesialsykepleier/fagleder, Kine Nordmo-Stykket avdelingsleder, Kari Torgersen fagkonsulent Nordøya hjemmetjeneste

(3)

Kine Nordmo-Stykket, Master i avansert geriatrisk sykepleie / avdelingsleder, Nordøya hjemmetjeneste, Tromsø Kommune Bodil Hansen Blix, Postdoktor, Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet

Denne våren utgis det aller første nummeret av Tidss- krift for omsorgsforskning. Tidsskriftet vil bidra til synliggjøring av omsorgsforskning som et særskilt forskningsfelt. Formålet med tidsskriftet er å bidra til forsk- ningsformidling og kompetanseheving i omsorgssektoren.

Tidsskriftets målgrupper er ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester og forskningsmiljøer, samt offentlige myndigheter og studenter i helse- og omsorgsfag.

Tidsskriftet er tverrprofesjonelt og har en tydelig praksis- rettet profil. Hvert nummer inneholder tre fagfellevurderte vitenskapelige artikler, to-tre fagartikler, samt redaksjonelt innhold som bokanmeldelser, nytt fra konferanser og in- tervjuer/portrett. Tidsskriftet publiserer hovedsakelig på norsk, men åpner også for andre skandinaviske språk.

Tidsskriftet vil i første omgang ha to utgivelser i året.

Hvert nummer vil være på i underkant av 100 sider.

Redaktør for tidsskriftet er professor Tor Inge Romøren.

Redaksjonen er videre sammensatt av en representant fra hvert Senter for omsorgsforskning og en representant fra USHT. Det er i tillegg ansatt en egen redaksjonssekretær.

Senter for omsorgsforskning Nord, UiT, er representert ved Bodil Hansen Blix. Ta gjerne kontakt på bodil.hansen.

[email protected] dersom du vurderer å publisere fag- eller forskningsartikkel, har tips om saker til tidsskriftet eller har andre spørsmål.

Tidsskrift for omsorgsforskning

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et nytt, norsk tidsskrift for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester og forskning- smiljøer, offentlige myndigheter og studenter i helse- og omsorgsfag. En ny kanal for for- midling av utviklingsprosjekter ved USHT og i andre kommuner, samt forskningsprosjekter ved Senter for omsorgsforskning og andre forskningsmiljø.

Dagskonferanse 6. oktober 2015 i Tromsø

«Når det ikke er mer vi kan gjøre, er det uendelig mye vi kan gjøre» Sitatet er hentet fra Stein

Husebø, overlege og daglig leder av Verdighetssenteret - omsorg for gamle, i Bergen, og er valgt som tittel for dagskonferansen.

Konferansen omhandler blant annet lindrende behandling til den gamle pasienten, og samtaler om behandlingsavklaring med pasient og pårørende. Målet med konferansen er å øke handlings- og observasjonskompetansen i hjemmetjenesten og på sykehjem. I tillegg til overlege Stein Husebø, vil Aart Huurnink, overlege ved Lindrende Enhet Boganes sykehjem i Stavanger, og Palliativt team i Tromsø delta. Konferansen gjennomføres i Tromsø, men det blir også mulig å koble seg til

konferansen fra studio med videokonferanseutstyr.

(4)

Lisbeth Holm, Leder, Nord-Troms Studiesenter

Tenk deg som leder i en kommune som har litt over 200 mennesker ansatt for å løse oppgavene innenfor helse – og omsorgssektoren. Kommunen får stadig nye oppgaver og har et stadig økt behov for kompetanse på flere felt. De ansatte står på for å yte gode tjenester, men her er daglige utfordringer og framtidige utfordringer, som at mange nærmer seg aldersgrensen i løpet av 5 – 10 år.

Og du sitter og leser en rapport fra SBB (2014 -14) der det står : Bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil øke sterkt fremover, særlig etter 2020. Selv uten standardforbedringer, kan det bli doblet frem til 2060. Med nøktern standardvekst kan sektorens andel av samlet sysselsetting bli mer enn en tredel i 2060.»

Jeg vet ikke om det var tilfellet for rådmannen i Kåfjord da han tok initiativ til at Nord-Troms kommunene skulle gjøre noe med saken. I alle fall var det startskuddet til et prosjekt som rådmennene i regionen har igangsatt og som ledelsen i helse – og omsorgssektoren har jobbet mye med, som styr- ings – og arbeidsgruppe for prosjektet.

Nord-Troms Studiesenter har prosjektledelsen og vi har fått bistand fra UiT v/ RESULT med gjennomføring av kartleggingen, systematisering av data og innspill i arbeidet med å lokalisere relevante tiltak. Rapporten «En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse – og omsorgsektoren i Nord-Troms» v/Gunnar Grepperud og Ådne Danielsen UiT utgis i disse dager.

Totalt er det registrerte 939 stillinger fordelt på stillingskat-

Nord-Troms – kommunene tar grep

«Allerede nå vet vi at et fokusområde blir helsefagarbeidere»

egorier. Utdanningsnivå, videreutdanningsfrekvens, status i stillingene (deltid etc.) og aldersfordeling fremgår av den utarbeidede statistikken.

I rapporten trekkes det noen

konklusjoner. De mest fremtredende er:



Stor aldersavgang i de fleste kommunene fremover (aldersutfordringen)



 Alt for mange i deltidsstillinger ut fra behov for ansatte (deltidsutfordringen)



 For mange ufaglærte (utdannings- og kompetanseutfordringen)



 For få med spisset kompetanse både ut fra da- gens og framtidas behov (videreutdannings- utfordringen)



 Hvordan få flere til å arbeide i sektoren? (rekrutteringsutfordringen)

På bakgrunn av denne dokumentasjonen har kommunene jobbet fram et forslag til prioriteringer av tiltak. I løpet av våren vil alle kommunestyrene ha saken til behandling.

Da er kommunene klar for iverksettingsfasen.

Allerede nå vet vi at et fokusområde blir helsefagarbeidere.

Illustrasjonsfoto: Samling oppstart

(5)

Lisbeth Holm, Leder, Nord-Troms Studiesenter Hege Hammer Bech, Prosjektleder, Bardu kommune

Det ble ansatt egen prosjektleder og opprettet prosjektgruppe på tvers av kommunene.

I løpet av prosjektperioden har vi jobbet med:

-

Etablering av observasjonssenger ved legevakten (2011) og omgjøring til heldøgns øyeblikkelig hjelp senger (desember 2012)

-

Kartlagt kompetansebehov, planlagt og etablert felles base for kompetanseutvikling – herunder avvikling av flere interkommunale fagdager

-

Interkommunale planverk – det er utarbeidet interkommunal kreftplan (2012) og

interkommunal rehabiliteringsplan (2014)

-

Kreftteam med ressurssykepleier fra alle kommunene er etablert

-

Etablert interkommunalt allmennlegeutvalg

-

Samarbeidet om høringssvar til tjenesteavtalene og den nye akuttforskriften.

-

Hverdagsrehabilitering utredes i samarbeid med Helsedirektoratet (2014-2015)

-

«Sammen om mer etikk – takk» - opplæring av 42 etiske veiledere i samarbeid med KS pågår

-

Frie midler prosjekter med tilskudd fra USHT Troms

o

Kartlegging av rehabiliteringstilbud (2013)

o

Cytostatikatilbud i primærhelsetjenesten (2014)

o

WEB konsultasjon mellom sykehjem og legevakt (2015)

-

Interkommunal kreftkoordinator er etablert i samarbeid med Kreftforeningen (2013)

-

Avtale om praksisplasser (2011) og interkommunal praksiskoordinator (2013)er etablert i samarbeid med Universitetet

Med grep om samhandling

Foto: Helsekonferansen 2012

Den interkommunale legevakta i Bardu har sammen med helse, pleie og omsorgstjenestene i kommunene tatt grep om samhandling. Kommunene Bardu, Lavangen, Salangen og Mål- selv har siden 2007 samarbeidet om Interkommunal legevakt. Legevakten er lokalisert ved TMS i Bardu. Det er ca. 14000 innbyggere i kommunene, og det med store geografiske av- stander, med opptil 7 mil inn til legevakten fra ytterpunktene. Med samhandlingsreformen ønsket kommunene å videreutvikle samarbeidet innenfor helse- og omsorgstjenesten.

Den interkommunale legevakten og samspillet rundt denne har medført interesse fra kommuner rundt om i hele landet. I oktober 2012 vant prosjektet samhan- dlingsprisen som deles ut av UNN og OSO (samar- beidsutvalg mellom UNN og kommunene). I mai 2013 deltok vi med utstilling på Helsekonferansen i Oslo.

Prosjektleder har hatt innlegg på ulike konferanser, og Universitetet i Tromsø forsker på den interkommunale legevakten og samspillet rundt de ulike aktørene som bidrar på ulike måter inn i samarbeidet.

Tre gode råd for et godt samarbeid

1.

Forankring er viktig, både fra ledelsen, men også politisk. Styringsgruppen til legevakta bestående av rådmennene eier alle prosjektene.

2.

Ansettelse av egen prosjektleder og sammensetting av prosjektgruppe med engasjerte medarbeidere

3.

Prosjektene er vinklet praktisk slik at man får ting gjennomført

(6)

Mari Vårtun , Master i helsefag / avdelingsleder Kroken sykehjem, Tromsø Kommune

Ut i fra forskning og egne erfaringer som avdelingsleder i Tromsø kommune hadde jeg et ønske om å høre hvilke tanker ungdom har om det å bli gammel og hjelpetreng- ende. Sykehjem er ikke en arena ungdom vanligvis oppsøker, noe som fører til at gamle som bor på sykehjem blir fremmedgjort for de unge.

Samhandlingsreformen stiller krav til kommunale tjenester. Reformen har som formål at det skal satses mer på den kommunale helsetjenesten, eksempelvis legevakt og sykehjem. Det vil i praksis føre til at pasienter blir tidligere overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, noe som aktualiserer krav til økt bemanning med fagkompetanse.

Tall fra 2012 viser en nedgang på åtte prosent på søkere til helse- og sosialfag i Troms, fra året før. Om denne tendensen fortsetter kan det i framtiden bli problemer med å dekke be- hovet for kvalifisert personale til helse- og omsorgstjenesten.

Det må allerede nå satses på tiltak som kan bidra til at ungdom velger utdanning innen helse- og omsorg.

Jeg intervjuet fire ungdommer som hadde deltatt i «Aksjon ungdom» - sommerjobb til unge mellom 14 til 16 år i eldre-

Kjære ungdom, landet trenger dere til framtidens eldreomsorg!

omsorgen i Tromsø kommune. Alle fire beskrev fremmedhet overfor gamle på sykehjem. De hadde ingen formening om hvem de er, eller hvordan et sykehjem fungerer. Én slik fremmedhet kan bli forvekslet med at ungdom har dårlige holdninger til eldre.

Ungdommene følte seg usikre og litt engstelige da de begynte i sommerjobben. De første dagene var litt skumle, og at de opplevde en redsel ved tanken på at de skulle inn på et sykehjem. De ikke visste hva som ventet dem, eller hvordan de skulle forholde seg til de gamle. Alt var totalt ukjent. Det å få god veiledning var helt nødvendig for å kjenne seg trygge i situasjonen. Gjennom sommerjobben fikk de kunnskaper og en ny forståelse av det å bli gammel og bo på sykehjem.

Ungdommene erfarte at det å jobbe på sykehjem var en god opplevelse. Det var ikke fremmed og skremmende lengre.

Ungdom har mange valgmuligheter når det gjelder framtidig yrkesvalg, samtidig vet vi at antall eldre vil øke i årene fram- over. Ungdommene jeg intervjuet mener at det å få mulighet til å delta i «Aksjon ungdom» avskaffer myter om gamle og sykehjem, og er med på å bidra til en fremtidig rekruttering til yrket.

Illustrasjonsfoto: Ut på tur, aldri sur. Fotograf Wenche Hansen

Hvilke erfaringer har ungdom som har hatt sommerjobb på sykehjem gjennom prosjekt

«Aksjon ungdom» gjort med tanke på hold-

ninger til eldre og aldring?

(7)

Mari Vårtun , Master i helsefag / avdelingsleder Kroken sykehjem, Tromsø Kommune Rita Kristin Klausen, Emneredaktør i Omsorgsbiblioteket, Senter for omsorgsforskning Nord

ACT-teamet i Tromsø: et samarbeid som fungerer

ACT (Assertive Community Treatment) er en aktivt oppsøkende teambasert behandlingsmodell. Behandlerne oppsøker brukeren i brukerens eget lokalsamfunn,

etablerer kontakt på brukerens premisser, samt dekker ulike behov på tvers av fag og sektorer. Brukermedvirkning er sentralt i ACT-modellen, hvor brukerens interesser, sam- funnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning vektlegges. Tilnærmingen har også fokus på selvhjelp.

Det tverrfaglige teamet sørger for alle nødvendige tjenester til personer med alvorlig psykose og/eller bipolare lidelser, med omfattende funksjonsnedsettelse og

behandlingsbehov. Brukerne kan ha tilleggsproblemer knyttet til rusmiddelmisbruk/ruslidelse eller lett psykisk utviklingshemming. Arbeidsmetodene til ACT- teamet om- fatter kartlegging ( for eksempel psykisk/somatisk helse, rus, økonomi, funksjonsnivå), langvarig behandling og

ACT- teamet i Tromsø ved psykiater Laila Haugslett og sosionom Trine Pettersen, samt en bruker av tjenestene, holdt et av innleggene på årets forskningskonferanse Stein på stein - forskning og fagutvikling i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

samordnede tjenester, både kommunale helse-/sosial- tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet samarbeider tett med aktuelle samarbeidspartnere. Relasjons- og nettverksbygging er en sentral del av jobben. Hjelp til mestring og strukturering av dagliglivets gjøremål er viktig.

ACT- modellen kan ha overføringsverdi til andre fagom- råder enn rus- og psykisk helsefeltet, da dette i stor grad er en modell for organisering av ulike tjenester og

helsepersonell.

ACT-teamet i Tromsø er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen ved Rus- og psykiatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn. På konferansen fikk vi presentert ACT- modellen, og vi hørte en sterk fortelling fra en ACT- bruker, som omtalte tjenesten som livreddende. ACT-teamet i Tromsø vant Samhandlingspris- en i 2014.

Fra venstre: Brukerspesialist Anne-Grethe Berg, sosionom Trine Pettersen og psykiater Laila Haugslett ( foto: A. S. Fottland)

(8)

Kontaktpersoner

Sykehjem Hjemmetjeneste

Senter for Omsorgsforskning Redaksjonen

Toril Bülow FoU-leder sykehjem

[email protected] Tlf. 480 34 599

Kirsti Hagen

Fagutviklingssykepleier sykehjem [email protected] Tlf. 901 14 969

Lisbeth Remlo Abelsen

Fagutviklingssykepleier sykehjem

Jan Erik Risvik

Enhetsleder Kroken sykehjem [email protected] Tlf. 77 79 13 22

Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten

May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten

Roar Evjen

Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste [email protected] Tlf: 918 79 360

Bodil E. Skotnes

Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste [email protected] Tlf. 77 79 17 06

Torunn Hamran Faglig leder

[email protected] Tlf. 77 64 48 58 Anne Serine Fottland Daglig leder

[email protected] Tlf. 77 64 57 18

[email protected] [email protected]

U

Buhcciidruovttuid ja ruoktobálvalusaid Romsa

ovddidanguovddáš

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms

Foto: Elisabet Sausjord

Utvikling gjennom kunnskap

Foto: A. S. Fottland

Senter for omsorgsforskning:

www.uit.no/helsefak/sof Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester:

http://www.tromso.kommune.no/utviklingssenter-usht.177402.no.html