JOSTEIN RQTTINGEN

JOSTEIN RQTTINGEN

HAVF

.

Tiskets Gang

&

stl

Utgitt w FiskawinkQrsn

h-

Nr.23--44-1986 ugis-1rl.aiig

LSSN 0015

-

³¹³³

hrv. radakm Sjgbm

Lomem?

Kantorsjef

RscblfYon:

Kati Ø s t m M Toit

Øvsiein

0kiand Per-Marius Larsen

-:

Dagmar Meiing

F m

Adadsev>

RskstrGmgsadrasiw:

Fieridireldoratet

P~stbokc 185. 5001 Bergen Teif.: (05) M 00 70

Tryktioiisei

Abonnement kan tegnes ved alle

prststeder ved innbetaling av abon-

pa

postgi-to 5 05 28 57. på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets

Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris

m

for Danmark, Finland.

Island og Sverige. 0vrige utland kr.

250.00 p. hr. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. l300

Eller kr. 3.95 pr. spalte mm.

Andre annomealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE I S N 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

-

^{med *joner}

m a y comenimies matine research on mulii-sto&

727

Nwskuwjehk foikedring i BamWwwi Close d m b i o n between Nomay and

The Sovjet Union on marine research

730

P R O Y A R E ~ f i s k e m * ~ * i ~

-Fbmare=

-

Research program on food for fish in the Barents Sea

731

ymkjar ny debait om tilhevet til EF

The Nomegwi fishing industry and its relationship to the EEC.

733

HlvkuWai-tiske-utdlderoguffordriyler

Searanching-prospedsandchallenge

735

Kuk- fidre m ^torok

-

^{h m k k}

drdusogv#erefwaek

Sea ranching on cod

-

^{history. stahis}

and iuroier experiments

741

J-cneldingw

Laws and regulations

747

smistikk

statisocs

753

Rsdiilujonen avrdutEa 5.11.1986

Fadda: Fiske med akhnhgg, GryWord. (Foto: K.

w).

Norsk flerbestandsforskning med _visjoner

-

^Det er klart vi har visjoner. Vi vet at det er store ting vi holder pil med. Pr. i dag er det ingen som har greid

d

utvikle modeller for forvaltning av flere bestander. Kanskje blir vi de fmirste. Men det vil ta tid. Jeg regner med at vi i lepet av en M r s periode vil kunne utvikle et brukbart redskap for flerbestandsfowaltningen. Det er havforsker Si- gurd Tjelmeland som sier dette til Fiskets Gang. I dlsse dager er man i ferd med å bearbeide dataene fra det fmste flerbestandstoktet i histori- en

-

et samarbeidstokt i Barentshavet der

tre

forskningsfartiBy deltok i tiden 6. september til 13. oktober.

Heit siden 1980 har det &Att

en

askusjon .om en sterkere satsing p&

flerbestandsforslaiien.

Men

det var fwst i 1983. da man oppkwde den dramatkh endringen i det akologiie

systemet

i Barentshavet med M.a.

sterk redukqon i loddebestanden og enorni

Mi

a~ sild, torsk-

w

standene, at noe konkret skjedde. Det ahsl en tankevekker til fra natu- ren sin side fm man skjmte alvoret i

pa etterskudd

-

Vi er pA etterskudd og det kan kanskje kritiseres at vi ikke reagerte fm. Men vi m i huske pA at de -gamle*

enbestandsmodellene fungerte rimelig bra helt fram til 1983. Dette var model- ler m tok for seg hver enkelt bestand isolert, uten A se pd artene sin innvirk- ning på hverandre i det totale akosys- ternet. Videre ville en storsatsing kreve ressurser

som

vi ikke hadde. Vi hadde heller ingen vellykkede eksempler pil flerbestandsmodeller i3 st0tte oss til.

For det er i h8y grad jomfruelg mark vi

rkr

har beveget oss inn pd, sier Tjelme land. Han er imidlertid overbevist om at Norge vil

st&

bedre og bedre rustet til i takle endringer i akosystemet ettersom flerbestandsforskningen ni3 har fi3tt h0y priontet ved Havforskningsinstiet.

Sigurd Tjelrneland forteller at man n&

i hBSt for faste gang har pr0vd d tilpasse målemetodikken til de ulike

artene.

Bistandene blir aks4 m& samt-

@.

--

gcneramvimllta ors d d til. Om 5

t

kan vihauMkMenkonbd

av mener

Samtidige Mlinger

-Vi hiper pA et bedre faglig grunnlag i3 arbeide på fordi vi

d gjm

samtidige miilinger av bestandene. Vi hliper des- suten på en rasjonaliseringsgevinst. Vi miiler ikke en og en art

som

tidlire.

Det store mageinnsamlingsprogram- met,

som

gAr parallelt med mlingene, er og& i h w grad med pA Si forbedre det faglige grunnlaget. Mageinnholdet viser hvor mye f.eks. torsken spiser av de andre artene i omrwet. Da er det interessant

A

vite hvor mye &t var av de ulike fiskeslagene her. Dersom vi f.eks. registrerer bMe sild og lodde i omradet, men kundinner lodde i torske- magen, er dette viktig kunnskap n& vi skal avgjere bestandenes innvirkning pA hverandre,

sier

Tjrneland.

Flerbestandsforskningen represen- terer et tungt laft for Havforskningsin- stituttet. Utfdringen er stor, men det krever p& samme tid en stor

og

q e - Mikkeiig faghg innsats. 25-30 personer

av det vitenskapeli personellet er i perioder engasjert i programmet.

-

^Likevel

^er

^{dette et}

^M

^{vi m4 ta oss}

iil. Problemet er mannskap

-

hvor mye vi kan belaste de ulike avdelinge- ne ved siden av de oppgavene de allerede er *lagt. Det er ingen hern- melighet at fiskeavdelingene er hardt presset i SA mite. Vi driver pione~rk- m h e t og vi trenger tid til i analysere resultatene, sier Tjelrneland.

Ved Havforskningsinstituttet blir alt-

& resultatene fra toktet beaheidet.

Her inng& aldersbestemming av bunn- fiskartene og mregning av bestande- ne. Dette blir -sydd* sammen til

en

helhet der ikke bare fisk er med. Ogsi3 et dleprogram for plankton, samt geneiisk anaiyse av torsk skal vært3 med p& i3 gjtare bildet komplett. De sistnevnte analysene gir ekstra in-

formasjon om

sammensetningen

av

~~.

^Er det f.eks. samme torsken i de estlge delene av Barents- havet som den vi finner ved Spitsber- F. G. nr. 23. uke 44,1986

727

gen? Spnrsmålene som skal besvares er mange.

Dramatisk for lodde

Telmeland forteller at utviklingen in lodde-, sild- og torskebestandene var utgangspunktet for flerbestandstoktet i h0st.

-

^Vi ville se om den dramatiske nedgangen i loddebestanden fotbetter og vi har f& bekreftet det vi lenge har fryktet. Den er pA et absolutt l a d . 2 - b klassen er f.eks. bare tiendede- len SA stor som i fjor og da hadde vi et regelrett katastrofear. Vi vet at dette fiarst og fremst skyldes beitingen fra de store W a s s e n e av torsk og hyse, men arbeier og& med andre teorier.

B1.a. at 1983-årsklassen av sild har gjort kraftige innhogg pCi den jevngarn- le lodda. Vi ser heller ikke bort fra at

de

anbefalte kvotene har vært for store

-

med overfiske som resultat. 1 1982 hadde vi nemlig problemer med

d-

lingene. Det viktigste d r det gjelder

~ v a w m ~ m u n i f r v t w b b c k ~ O B I W ) r s k C h e v l o n k n ~ loddaeratvikanslafastatdenharlidd

&tyer l

m

i forbindelse med fkikstrindrfordaiinw.

siygt pA grunn av endringene i Bkosys- temt. Det er det vi n&

d

finne ut av.

-

Hva med sildebestanden i Barents- havet?

-

Vi fant lite sild. Mingene som vi har gjort helt fra januar av viser at silda er pA vandring. Den flytter seg stadig lengre vestover. Selvsagt kan den ha b l i beiiet opp, men det mest

sann-

synlige er at den har vandret ut av omradet. Vi har lite kunnskap om silda sine vandringer og det neste blir vel

6

legge toktene til Norskehavet. I Ba- rentshavet har vi full kontroll, vel og merke dersom den oppholder seg der.

Men det som nå har skjedd ferer til at toktprogrammet må legges om.

-

Har silda forlatt Barentshavet for

m' -

Nei, den vil nok dukke opp igjen med ujevne mellomrom. Når dette vil skje vet vi lite om. I motsetning til lodde og torsklhyse har ikke silda permanent oppholdssted i Barentshavet.

I hect har man og& gjort akustiske mengdemalinger av torsken på en tid av aret dette ikke t i d l i r e har vært vanlig. Forskerne er spent pi3 om en har lykkes i 8 gjere gode malinger. Det er ellers gjort registreringer av hva som finnes av torskemat i havet

-

siid. lodde og reker.

-

^Vi vil p m e

A

beregne virkningene av den steikt økende tom-

- ^-

ⁱ

^-

kebestanden og hvor stort innhogg den vet.ToktkdciAnidHy-

b

-

^{vil gjpwe pa de andre attene, sier}

Idar tar *~WU-B. Telmeland.

728

^{F. G. nr. 23. uke 44,1986}

Tr6krio ombord pB 0.0. Sur var flittig i b n d r d a ~ M e r u u m t a i t i

Det fotegau et kontinueiiq arbeid for A forbedre moddlene

for

foivaltning og stadig fiere arter vil etter hvert bli trukket inn i denne sammenhengen.

Mg8 T j j a n d er manglende eks- pertise for datamodellering den st0fste

t'wwn-

-

Men med

en

viss styiking av mannskapet pd denne sektoren vil vi ha utvildet et bnikbart redskap for f l e m m i n g innen 5

Ar.

l dag er dette flaskehalsen.

Komplisert

Flerbestandsforskning er k o m p l i . EWeEwdidettekreveratdetrnAtas hensyn til mange faktom samtidig og ikke

minst at

det aidueile preveomdde2 i k k e i s a g s e h r e r f o r k o m p i i i I Barenishavei er alle f-ngene

&-å drive slik forskning iii stede. Det banekytende arbeidet som er gjort av norskeforskereserogSauttil

B

hatent russiske forskere. I hest har

to

sovjetis- ke forskningsfarlayer tatt del i Rerbe- standsprogrammet

Hver

dag har det bliautveksletdata.mensfartmiyeneIBi havet Det Me og& holdt et felles oppsumrnefings-mete i Hamnetfest etter avsiuitet W. Det er helt pd det rene at

russemes

deitagelse vil styrke mulighetene for

B

kunne utvikle en Rerbestandsmodell innen rimelig tid.

Flyttet

larane vart bygde i Japan i 1973 og har Modedingsarbeidet av kvar t&- dreve eit svært godt botnfiske ved lar vil ta omkting tre mhader. Tdlara- Island. Moderniseringa vil setja farteya ne vil fA nye Niiata-maskiner pd 2400 Sekreteriatet i Norske Tderrederiers i ti,

A

aktivt fiske i mange gr

Forening har fiyltet fra Kabehb til -nera

hestekrefter og farteya vert 6.5 meter

Swhmr. Det er inngiitt avtalo om leie ^{lenger. 0.0.}

av nyoppwsete kontor i tidligere Kaf- fwtova i Suoivær s m m .

l

Seks heMbi.glarar i den islandske fis- keWen

skai

ein eiter

ein

til det pdske SkipsvedtetNautaiGdyniiaforSkifkav

1

-0gomfattandemodemisenng

. .

' l skriv Fishing News International. Td-

F. G. nr. 23, uke 44,1986

729

*-Gam

Norsk - ^sovjetisk

forbrsdring i Barentshavet

redusert betraktelig. Trolig

iren-

ger vi 5 &r til for d nd samme

I

nivaet. Deite avhenger imidlertid av om lodda kommer tilbake.

Toktleder Nikolay G. Ushakov ombord i det sovjetiske havfors- kningsfartayet ~Vilniusm var ikke ubetinget optimistisk da Fiskets Gang

traff

ham i havn i Hammer- fest n& senhmtes. Sovjetiske fiskere er ikke ulike sine norske yrkesbraire i sin higen etter korsfeste Mde havforskere og regulerende myndigheter n8r fisket sldr feil og kvotene blir minimale og strenge.

-

Om vi er populære? Nei det tror jeg ikke. Det vil vi sjelden være blant dem som har sitt daglige levebrd fra havet.

sier toktleder Ushakov.

-

VAre fiskere må finne seg i å vente til tidene blir bedre. Annet er det ikke å gjøre når ressursene forsvinner. VAr jobb som havforskere er i5 påvise de faktiske forhold. Det er det vi gjer, sier sjefsfors- keren ved avdelingen for pelagisk fisk ved Knipovich havforskningsinstitutt PINRO i Murmansk.

Haper pA lodda

Ombord uVilnius- har Ushakov sammen med et ti-talls forskere funnet gledelig store mengder flatfisk. I år har vi registrert mye polartorsk. Vårt håp er at loddestammen vil ta seg opp igjen.

Dessuten har denne siste turen vist at polartorsken er i ferd med å vinne terreng. Men vi må ta oss tid til å vente.

Tålmodighet er viktig, mener Ushakov.

Sovjet har idag 17 forskningsfartøy som opererer i det nordøstlige Barents- havet, og i Nord-Atlanteren til Canada og Azorene. Basen for det hele er Murmansk.

Glimrende samarbeid

Til tross for divergerende interesser bade på det ene og det andre planet har Norge og Sovjet et glimrende samarbeid når det gjelder havforsk-

nirg. Med SA store havomrader som Nord<

-

oppsum~ngsmde grenser til hverandre er vel dette heit ,,,,,m SG.O. -. - . sarsm - -. - etter - . . - . . fkibe- . - . - -

naturlii. De respektive resuitatene fra titandstohet i hest Til v. Nikolav G.

felles iarvann blir jevnlig utvekslet. Ushakov Rankert av Sigurd ~ l d n d

-

Det er klatt vi har gjensidig nytte s I t a t ~ y i d i g

*we

^{av i}

av et slikt samarbeid. Vi mrates oite etter hver vått tokt. Da tar vi for oss detaljproblemene. Disse samler vi sammen og presenterer på de store symposiene som vi nå vil arrangere hvert andre år. Det første symposiet

ble holdt i Leningrad i 1983, året etter

9

var det krgen-og nå i mai i år i Murmansk. Vi setter opp et tema, som vi kan konsentrere oss fullt og fast om, sier Ushakov, som er full av russiske lovord om denne forbrdringen. Spesi- elt etter at symposiene hvert andre år er avtalefestet.

-

Jeg har vært forsker i 15 ar.

Samarbeidet har bare blitt bedre og bedre pa disse årene. Særlig nå da vi kan holde felles konferanser hvert and- re år - som vi er blitt enige om. Vi har jo samme mal som norske havforskere - å finne ut av b1.a. sammenhengen mellom de ulike bestandene i Barents- havet. Her er jeg imponert over den flerbestandsforskningen som det nors- ke havforskningsinstituttet driver. På det området har vi mye å lære, sier Nikolay G. Ushakov.

Per-Manus Larsen

- vi

r ". b.. .mm= w.,, p",",,,, "w,,

egne fisken. Men vi @viser de faktiske forhold

-

^{bi.a. ai det i dag} er lite kommer- siell utnyttbar fisk i Barentshavet, sier toktkder @ det sovjetiske havfors- kningsfartayet aViiniusn, Nikolay G. Us- hakov.

730

F. G. nr. 23. uke44,1986

r -

--'c:I='=: ^{I-- ---}

^{j f - m I}

h

-A -

- - - - -

---J

A 1

«L, ST ^{- - - -}

^-

eir.^---

^{- ~}

1

-

Vi har

Mtt

en god forst8else av

sammenhengen mellom issmelt-

i

i n i

oa

rodu uk si on av a l a r

oa h P+

v&t'p& de geogrdgke aspekte- ne n8r vi ser p& det ekologiske systemet i Barenstshavet.

G&r

videre og samler data

og&

uten- om periodene issmeltingen foregar.

Det er formannen i programle delsen for det marinekologiske forskningsprogrammet PRO- MARE, Hein Rune Skjoldal,

som

sier

dette

til Fiskets Gang.

PROMARE

-

programmet er nå inne i sitt 3. hr. Det er kommet i stand ved et samarbeid mellom NFFR, Miljovernde- partementet og NAVF, som tilsammen bidrar med 6 millioner kroner i Bret. I tillegg blir det sponset av Havfors- kningsinstiiuttet, universitetene i Ber- gen og Tromsa, Norsk Polarinstitutt og Kystvakten. Den reelle kostnadsram- men ligger således i overkant av 12 millioner kroner i året. Ca. 20 hav- forskere og assistenter er involvert i det målrettede forskningsprogrammet som i følge Skjoldal har to siktemål:

Kartlegger næringsgrunnlaget

-

Grunnforskningen skal bedre basis- kunnskapen vår- om produksjonsfor- holdene i Barentshavet. Dette er in- formasjon som kommer fiskeriforsknin- gen til gode

-

b1.a. flerbestandsfors- kningen. De viktigste planktonspisende artene er lodde og sild og vi prmer å kartlegge næringsgrunnlaget for disse.

Videre samler vi inn grunnlagsdata for en vurdering av hvilke følger en framti- dig oljeaktivitet i området kan få. sier Skjoldal.

Programmet omfatter både de åpne og isfylte farvannene i Barentshavet. I utgangspunktet er dette en ren norsk forskningsinnsats, men også utlandet har fattet interesse for dette som med tid og stunder kan bety et gjennom- brudd for den marinøkologiske for- skningen i arktiske strøk. Særlig har USA vært flittig representert med for- skere på toktene til nå.

"r'

Iskantens betydning

-

Betydningen av iskanten har stått sentralt, sier Skjoldal.

-

Når isen smelter slipper solen til og det næringsrike vannet fører til en oppblomstring av alger etter som iskanten trekker seg nordover. Dette er viktig for produksjonen av dyreplankton som f.eks. utgjør føden for lodda på dens næringsvandring nordover i I0pet av høsten og sommeren. Vi har altca fått en god forstielse av sammenhen- gen mellom issmeltingen, algeproduk- sjonen og den p5følgende produksjo- nen av dyreplankton. Vi interesserer oss nA for Barentshavet som et samlet akosystem. Til det trenger vi kunnskap om de ulike geografiske områdene

-

og& utenom det tidsrommet isen van- ligvis smelter, mener Skjoldal.

-

^{Vi har )6tl en god} forstllelse av sammenhengen mellom isbmelting. aC g e p r o d u ~ l ~ og p8telgende produk- sjon av dyreplankton, sier lederen for P R O M A R E ~ j e k W , Hein Rune Skjoldal.

Økologiske regioner

Barentshavet kan deles inn i ulike okologiske regioner pa bakgrunn av de

&kalte hovedvannmassene. I den sør- vestlige delen finner vi hovedakelig Atlanterhavsvann og i den nordlige arktisk vann. Det er polarfronten som skiller disse. Den er skarp i de v e s t l i delene av Barentshavet og mer diffus i d , der man opplever en blanding av vannmassene.

-

Vi har god kunnskap om produk- sjonsprosessene i det atlantiske vann-

F. G. nr. 23. uke44,1986

731

et.

Det genst8i. h finne ut av de arkiiskemasseneinordogblandi svannetiast.Vivetatloddaopphdder seg i alle disse omr&me og felgetig henter feden sin her. Derfor er det viktig h samle inn kunnskap om alle omrddene. Det er det vil vil med PRO- MARE, sier Hein Rune Skjoidal.

L

STALL

KULDE

Moderne fryseaniegg utstyres med STAL skruekompressoter.

Egen konstruksjon og produksjon garanterer kvaliteten.

STAL KULDE A.S. leverer alle typer kuldeanlegg for sja og land. Vi tar ansvaret fra forprosjektering til fremtidig sewice. Dette sikrer økonomisk riktige lasninger med driftssikker teknikk.

En stor stab av høyt kvalifiserte ingeniører &r bak våre konstruksjoner, produksjon og

anleggsieveranser.

I

- 2 9 , W l Oslo6

Tlf. :

(M)

63 OY) 90, Tbr. : 76 443 Telefax: (02) 63 O1 78

732

F. G. nr. 23, uke 44.1986

• lastesak på dagsorden

Dei verknadene som EF-tollen har for norsk fiskeeksport er stadig e l debat- tema i fiskerinæringa. Tollhindringane har avgjerande betyding for framtida til norsk fiskerinæring. Tollsatsar opp til 20% er e l trugsmll mot næringa.

Tdlbelastninga p& norsk fiskeeksport til EF vert rekna l liggja på mellom 250 og 350 miliionar kroner i åra framover.

Viktigaste enkeittiltak

Generalsekretær Leiv Gmnevet i Fis- keWtredemes Forbund meiner at ei betre avtale med EF er eit av dei viktigaste enkelttiltaka n l r det gjeld l skape ny vekst og betre lansemd i fiskerinæringa.

-

-Fiskebrevet.. åleine gjev ikkje eit godt nok grunnlag for eksporten vår, hevdar Grønnevet. Dette er den mest aivorlege situasjonen for norsk eksport av fisk, meiner Gmnevet.

Det er ikkje medlemskap i EF som st& p& dagsorden. Fiskerinæringa ynskjer derimot nye forhandlingar

om

diskebrevet. straks. Dette kom fram under eit mde representantar fr& næ- ringa hadde med partipolitikarar i Oslo nyleg. Det var brei semje mellom fiske- rinæringa sine menn at det ikkje er medlemskap i EF som skal diskuterast no. Adm. direktar Knut Hoem i Norges RAfiskelag sa klart frå om at medlem- skap på EF sine eigne premissar var heilt uakseptabelt. I fylgje EF sin fiske- ripolitikk skal alle medlemslanda ha like rettar til fiskeressursane. Dette forer til nedtrapping av den norske

& i 8 M J m w ~ ~ g I e v N d r j C e i t g o d t

nok grunnlag for eksporten v&, meiner Leiv Grannevet

fangstinnsatsen, sa Hoem, som fram- leis seier NEI til EF-medlemskap. Ho- em vil derimot sloss for reduserte tollsatsar. Generalsekretær i Norges Fiskarlag. Finn Bergesen jr. og Adm.

direktar i Fiskeindustriens Landsfore- ning, Svein Krane. ga uttrykk for ei liknande oppfatning.

Semje mellom politikarane Og& mellom poiiiikarane er det semje om at det i w e er aktuelt l sakja om medlemskap i EF no. På det historiske møtet i Oslo, skipa til av tidsskriftet Norsk Fiskerinæring, sa nestforman- nen i Ap, Einar Førde, at medlems- skapsdiskusjon er ei blindgate. Men ei eller anna form for tilknytning er naudsynt. meiner Førde.

Johan J. Jacobsen, partiformann i Sp, meiner at tida no krev ein fordoms- fri diskusjon om tilhøvet til EF, Medlem- skap kjem ikkje p6 tale.

-

Vi m i få eit så godt samband med EF som mogleg, sa Jacobsen.

Tredelt debatt

Formann i KrF, Kjell Magne Bondevik, gjorde forsamlinga merksam på at EF vil stilla motkrav når Noreg kjem og bed om betre vilkår for fiskeeksporten sin.

Bondevik ser fram til ein tredelt debatt i samband med EF-meldinga som regje- ringa skal leggja fram

om

ikkje lang tid.

F m t og fremst ei dmiting av royrislene

or eg sm

til-

til

EF W

isien

pB dw--n, 14 &r etter folkeavreystinga. For norsk fiskerimring hastar det med

d f4

til

ei

betre W-avtale. EF-marknaden er fiskerinæringa sin viktigste

eksporbnarkd

⁰⁹

-

lag 50%

w

all norsk

eksport

av

fi&k og fiskeprodukt Fis-

kerinaeringa ser

ahrorieg pB

situasjonen.

Fr4

enkefte

hald vett nye tingingar om atiskebrevetw i handelsavtala med EF ka- rakterisert som den st-srste handelspolitiske utfordringa ^' for styresmaktene.

med handelsavtala med EF. Bondevik ynskjer deretter ei vurdering av tilhevet mellom EF og EFTA og for det tredje utanrikspolitiske perspektiv.

Denne sterke fokuseringa p& vårt tilhove til EF under møtet i Oslo er eit utslag av ein brei samfunnsdebatt med tema. Europa-spersmålet vert vurdert nærmast som akutt, slik t-d.

Kåre Sandergren, internasjonal sekre- tær i LO, uttrykte det på seminaret -Europa og vi., arrangert av Institutt for sammenlignende politikk ved Uni- versitetet i Bergen i førstninga av ok- tober.

Hastespersmål

-

Det er eit hastespffrsmål for det norske samfunn. understreka San- dergren. Men han slo likevel fast at fullt medlemskap i EF ikkje er politisk eller psykologisk mogleg i dag.

-

Vi foler likevel at utviklinga raskar p& i dag. Det er i sterkare grad eit behov for å ta standpunkt i forhold til utviklinga i Europa. Som fagleg orga- nisasjon føler vi at det haitar litt i vårt forhold til det som utviklar seg i Europa.

sa Sandergren. Han ville ikkje karakte- risera utviklinga som ei kjensle av avmakt, men heller ei kjensle av man- glande økonomisk, politisk og tryg- gjingspolitisk påverknad av vart nærmi-

50. Til sjuande og sist er det eit spørsmal om korleis det vest- europeiske samfunnet eigentleg skal F. G. nr. 23, uke 44,1986

733

utvitda seg. Dette synest Sandergren er kjerna i heile Europa-sparmiliet, fordi det er dette samfunnet vi tilhrayrer.

Europa-debatten som stadig trekkjer inn nye moment og fleire debaltantar skapar ogsi& eit rnedvet om at det er naudsynt å ta standpunkt, meiner San- dergren.

MA

ta standpunkt

-

Vi kan ikkje berre lenger sei at dette vedkjem iklqe oss. Hos oss i v&

organisasjon er det ei veksande kjens- le av at vi må ta stilling til det

som

skjer utanfor fordi det har &I stor betydning for oss, fastslo Sandergren.

-

Men vi md ikkje g i for fort fram, sa han, og _la til:

-

Men det er viktig d passa pA at den debatten om korleis vi skal nærma oss Europa som @g& mii gjerast @ ein slik mate at vi verkeleg oppndr resultat

-

ei omhyggeleg utvikling.

Sandergren meiner at det er absolutt naudsynt å vera med i marknaden som utviklar seg. Han peikte at norske produkt har vanskar på EF- marknaden. Dette er eit varsel om at det er rett

a

gå hardare til verks for freista i nærma seg EF p6 ein eller annan måte. Men det er ikkje mogleg å

g4

inn i ein Europa-debatt berre pA grunnlag av konridt t.d. fisken kjem inn pA EF-marknaden. Debatten må og&

dreia seg om i kva grad det er mogleg å fii fram felles målsetjingar i Vest- Europa for vest-europearen. Det heile dreiar seg om kva for ei samfunnsut- vikling ein ynskjer seg. Ein slik debatt vil uunngaeleg trengja seg fram og&

her i Noreg, meinar LO-sekretæren, som ynskjer

a

fa fram ei positiv hald- ning til sparcmålet: Vi må nærma oss EF no.

EF-presidenten var nyleg på offisielt besek ⁱ Noreg. Men Jaques Delors let vera A gje seg i kast med synspunkt på norsk medlemskap eller ikkje. Han ynskte likevel Noreg velkomen som den 13 medlemsnasjonen i fellesska- pet. Statsminister Gro Harlem Brund- tland gjorde det samtidig heilt klart at norsk medlemskap i EF ikkje er aktuell politikk i dag.

734

^{F. G.} nr. 23. uke 44,1986

Forskningssjef Dag Møller ved Avdeling for akvakuttur, Fiskeridirek- toratets Havforskningsinstitutt, holdt dette foredraget ved den 20.

nordiske fiskerikonferanse i Akureyh på Island i august i Ar.

H a v e t fiske -

utsikter og utfordringer

Havbruk er et moteord. 1 vanlig tale er ordet brukt synonymt med akva- kultur i marint miljø,

og&

kalt mari- kultur. Mankultur eller akvakultur er det vanskelig

A

definere konsist.

samtidig som at ordet skal være praktisk brukbart. Men betegnel- sen gir uttrykk for planmessig in- ngrep i det marine eller akvatiske mi40.

a

-

Mdlet med akvakultur er å få en

-

størst mulig utnyttelse av den ener- giomsetningen som foregrir i vann, enten ved å manipulere med orga- nismene, det gjelder alle organis- mer

-

både planter

og dyr,

og/eler det miljøet som omgir disse.

En akvakulturvirksomhet kan være intensiv, som i det vanlige fiskeoppdrettet, der organismene f& tilført det foret de trenger, mi@- et gjnres ensartet, alle former for predatorer er fjernet

og

en stor biomasse holdes innenfor et be- grenset omrilde. I de ekstensive akvakulturfonnene ernærer orga- nismene seg av naturlig forekomm- ende næring pA lokaliteten som imidlertid kan være stimulert kvan- titativt ved bearbeiding av milj9et.

Organismene kan ogsA drettes opp intensivt i sin første levetid for sa senere å bli drevet frem ekstensivt til salgbar størrelse eller de kan settes ut for å utnytte næringspotensialet i sjø eller ferskvann.

Utsetting av organismer og senere fangst av disse er det karakteristiske for kulturbetinget fiske.

---

^Basert p8 ,kultur

N

aturlig populasjon

-H---

1 2 3 4

5

6 Gytebestand i antall

utnyttelsen av naturgrunnlaget i et hav- område. Vesentlig er å skape grunnlag for et jevnt og godt tilsig av organismer til fangbare bestander.

I denne forbindelse vil jeg referere fra G.O. Sars, pioneren innen norsk havforskning: Indberetning til Departe- mentet for det Indre fra 1865: -Kunde man nu ved Kunst her hjælpe på Naturen og bevirke at større Masser af Rogn kom til Udvikling paa Steder, Fig. 1. Reproduksjonskurver for Rsk.

Et karakteristisk trekk ved våre fiske- rier er at de veksler i utbytte. Dette skyldes i høy grad vekslinger i fiskebe- standenes storrelse - noen årsklasser er tallrike og andre er fåtallige. Ser en bort fra langtidssvingningene i bestan- denes størrelse, blir årsklassenes styr- ke bestemt på et tidlig tidspunkt.

Ved naturlig gyting hos torsk har en funnet at 100.000 nyklekkede yngel gjennomsnittlig gir ett individ som w- hvor den kunde være-sikret for den ker bunnen om høsten. Av nyere MBlsetting skadelige Indflydelse paa de fremtidige undemkelser synes det klart at også Interessen for kulturbetinget fiske bun- Fiskerier. Her sigtes ikke saa meget til eggdradelgheten er stor. Av den ner i flere forhold: Utsetting kan nyttes Formerelsen af Fiskemængden som bunnslhtie yngelen dør imidlertid bare for å ta vare p& naturlige populasjoner/ især Muligheden af at kunde binde halvparten før de blir tre år gamle.

arter som er i fare for h d0 ut. Men Fikerierne til de for Fiskebedriften Forholdene synes stort sett å være de primært er som nevnt, ønske om å 0ke bekvemmeste Stederm. samme hos andre marine fiskearter.

F. G. nr. 23, uke 44,1986

735

Fig. 2 Kulturbetinget Rdce eiter ~chum-iaks~Sloldca#o.

Naturgrunnlaget

Vesentlig for et kulturbetinget fiske av en art er spcwsmhlet om naturgrunnla- gets bæreevne og samspillet med kon- kurrerende arier. Energiomsetningen i havet bestar av en rekke faktorer som i større eller mindre grad er avhengige av hverandre. Faktorenes størrelse er sesongbetont, og de varierer fra hr til år.

Systemets bæreevne for en bestemt bestand har ph den ene side sammen- heng med produktiviteten og på den annen hvordan energi kanaliseres gjennom de forskjellige former for liv i systemet. Analyser av bæreevne kre- ver derfor komplisert biologisk forsk- ning over et bredt faglig spektrum.

I flere av de land hvor interessen for kulturbetinget fiske er stor, har en i liten grad engasjert seg i undersøkelser av naturgrunnlagets bæreevne og mulige virkninger av et kulturbetinget fiske pA økosystemene. På langt sikt vil en ikke kunne unngå slike undersekelser. De vil kreve et intimt samarbeid mellom forskerne fra forskjellige oseanografis- ke dipliner, og moderne datateknikk

vil være en mivendiehet. P& mange mhter vil denne forskningen repren- senter' en ny. n0dvendig og framtids- rettet forn for havforskning som ikke bare vil kunne gi svar pA berettigelsen av kulturbetinget fiske, men og& dan- ne grunnlag for en bedre utnyttelse av havets ressurser totalt.

Alle de viktigste fiskerinasjonene rundt det nordlige Stillehav setter ut store mengder settefisk av laksefisk, men forskerne regner ikke med at en har nådd bæreevnen for det nordlige Stillehav med det antall smolt som settes ut. Planene går derfor ut på å

&e utsettingsraten i tiden fremover. En er klar over at en vil nå et tak for utsettingene. og at landene rundt det nordlige Stillehav m& bli enige seg imellom om hvordan de skal -delen næringspotensialet.

Det har vært foretatt en utredning av muligheter for og konsekvensene av, en storstilt utsetting av laks i norske farvann.

Ressursgrunnlaget i Norskehavet og Barentshavet synes

a

taile atskillig flere tusen tonn beitende laks i dette områ- det enn vi har i dag.

Mulige tiltak

Kuiturbetinget fiske kan fremmes ved

k r e former for tilrettelegging:

1

(1) Produksjon av rogn, yngel eller settefisk for utsetting i utvalgte ornrhder.

(2) Innfanging av naturlig produsert rogn eller smEifisk for intensivt opp- drett til settefiskstmelse.

(3) Tilrettelegging av miljøforholdene i utvalgte omrhder ved gjødsling, delvis f6ring eller beskyttelse.

(4) Leding av organismer til utvalgte mrider.

(5) Opplæring av organismer.

(6) Regulering av fisket etter kultiverte ressurser.

M6

F. G. nr. 23. uke 44,1986

Figur 1 viser tenkte reproduksjons- kurver for fisk henholdsvis for en be- stand hvor rekrutteringen er basert pA kultur og for en bestand med naturlig rekruttering. Uten fiske pA bestandene vil individantallet øke til en viss maksi- mumsverdi som bestemmes av milja- ets evne til h opprettholde bestandene.

På grunn av mindre dmblighet på egg- og larvestadiet vil kurven for bestanden

-

l

..

basert

pa

kultur stige langt raskere enn den naturlige, og kurven vil kunne n i en hayere maksimumsverdi.

For siillehavsartene av laks regner amerikanske forskere med en overlev- eise p& 5% under naturlig gyting i elv fra egg til smolt, sammenliknet med omtrent 85% i oppdretisanlegg.

Da enhetsverdii er de samme p&

de to koordinatene, vil bestandem ikke ake eller minske i antall hvis en fisker opp det antall rekrutter

som

l i r mellom stiplet linje (y=x) og reproduk- sjonskuiven for bestanden. Det maksi- male hgtkisutbyttet oppnb med den gytebestand der avstanden mellom reproduksjonskurvene og stiplet linje er stamt. Det framgh av figuren at det maksimale langtidsutbyltet for bestan- den basert på kultur vil kunne bli langt det &ste.

I en heyproduktiv elv i Nordamerika vil 50 til 100 000 gytere kunne pro- dusere 10 millioner pukkellaks yngel.

Et settefiskanlegg trenger 12 000 gyte- . fisk for i kunne produsere det samme antall yngel. I et kuiturbetinget fiskeri vil med andre od 38 til 88 000 fisk ekstra være tilgjengelig for fangst.

Grunnforutsetningene for utvikling av et kulturbetinget fiske er innhenting av kunnskap.

Som

foftest mA en in- vestere store summer for å få grunn- leggende opplysninger om en att. Blant annet m i en kunne kontrollere genera- sjonsvekslingen. Starnorganismer må kanskje hentes fra store dyp. I produk- sjonsanlegg mA en kunne tilfredstille det befruktede egget og larven slik at veksten ikke stopper opp og individene der. I oppdrettsanlegget m i orga- nismene oppleve et miljø som gir dem riktig -bakgrunn* for et senere liv i det fri. Det er nedvendig at settefisken er av riktg stamme eller populasjon og har riktg storrelse og kondisjon, og at den settes ut til riktig tid og på riktig sted. Organismene må harmonere med livsvilkårene i sitt nye miljø slik at de overlever og vokser. Senere må de kunne gjenfanges i et stort antall og i en starrelse slik at kulturtiltaket totalt vil kunne lønne seg.

Chum salmon

Av de tre artene av Stillehavslaks som er v a n l i i japanske farvann, er den

$&alte chum salmon eller ketalaks, OncUhynchus keta, den viktigste. Den gyter i grunne omrider i elvene mellom juni og november. Gytefisken der etter gyting. Yngelen vandrer ut i havet i februar-mars Aret etter. I havet lever

ketalaksen av plankton og snki blekk- sprut. Den blir gytemoden etter to til

fem &r i havet. sbarstedelen etter fire Ar.

F&en fanges b&de i sjeen og i eivene, og drivgarnsfisket er viktig. Fg. 2

(m-

re skala) viser utviklingen av dette fisket de siste 25

Ar.

Fw denne tid varierte fisken mellom 5 og 8 millioner fisk irlig, med 1889 som beste år med 11 millioner fisk.

Siden minket fangstene ned til et Wg ennomsnitt p i ca. 3 millioner fisk.

&,

^{akene til nedgangen} skyldes M g reguleringer og forfall av elveiniljeet.

Kulturarbeidet med ketaiaksen star- tet for nesien 100 Ar siden. men brst eiter at det ble funnet frem til forbedre- de metoder for klekking og utsetting har effekten av arbeidet vist seg. Nor- malt f h n i yngelen opp til

moks-

tmdse føc den slippes ut. og den gis

og&

en viss beskyiteise i de nære

kystfarvann. I dag regner en med at omtrent heie bestanden av ketalaks hddes oppe ved kunstig klekking og utsetting. Omfanget av utsettingene er vist i fig. 2 (venstre skala). I hvert fall de siste Arene

synes

det å være en klar sammenheng mellom utsatt mengde og fangster fire år eiter.

For i sikre oppgang i elvene har Japan fredet omrAder pA kysten og nær en del eivemunninger. Fsket i elvene gjeider imidlerod omtrent bare fangst av stamlaks. Ved kunstig ut- klekking reduseres &idelgheten ⁱ de t i d l i stadier slik at bestanden kan opprettholdes ved en langt mindre gy- tebestand enn om gytingen skulle fore- g5 naturly i elvene. Klekkeriene hadde tidligere private eiere. I dag drives de fleste innenfor en staltlig ramme under koordinert ledeise av Fishery Agency.

0 k o n m i e n i fisket er vesentlig.

For 10 år siden var de gjennomsnittlige omkostningene ved klekking og utsett- ing oppgitt til i underkant av ⁴ 0re pr.

individ. Omkostningene blir delt 5050 mellom stat, fylke og kommune på den ene siden og fiskerikooperativer på den andre. Med 2% gjenfangst vil produksjonsverdien av hver fisk som kommer tilbake være ca. 2 kroner.

Førstehåndsverdien av en fire Ar gammel laks ⁽ 3.5 kg) var ⁱ 1975 omkring kr. 85,-. Nettofortjenesten i fiskeriet er således vesentlig idet fangsten i de siste år har variert fra 8 til 31 millioner individer. I dette regnestyk- ket har en ikke tatt med inntektene av fisket p i det &pm? hav utenom gy- teinnsiget. Og japanerne regner med at de skal klare

A

bedre gjenfangstpro- senten ytterligere. I nye utsettingsfor-

SBk har de greidd

A

ake gjenfangsten med mer enn 8%.

Genetiske

aspdcter

I den s k r e tid har det vært skrevet mye om genetisk forurensning, forand- ringer i en naturlig populasjons fond av gener. En naturlig populasjon lever i likevekt rned sitt mi@. Likevekten opp- n& av populasjonen ved det fond av gener som den har. Noen gener har

en

meget h q frekvens blandt individene, mens andre er sjeldne. Alle er like viktige for bestanden, derfor h r en unnga tiitak

som

rnedfmer forandring i en populasjons fond av gener.

Kuiturbetinget fiske kan lett forandre en naturlig populasjons fond av gener.

Individgruppen som settes ut kan ha andre genirekvenser, og enkelte gener W e r ikke i være representert i gruppen i det hele tatt, idet,

(1) I n d i n e kan komme fra en

an-

nen populasjon i et annet miije.

(2) Stamfisken som eggene kommer fra. behwer ikke h representere noe gjennomsnitt av gener i popu- lasjonen, og

(3) I n d i r

som

har hray overleving i det fri, men

som

kanskje har d H i tilpasningsevne i våre tekniske Iøc- ninger, vil ha iwy d0deiighet under klekking og oppdrett.

Spesielt vil et kulturbetinget fiske med tiden kunne utarme en naturlig populasjons fond av gener, idet uttaket av stamorganismer er for lite. flere biologer hevder derfor at en må be- grense utsettingene, og at en primært m i *e å forbedre/beskytie miljøet for den ville populasjonen. Hvis en skal sette ut organismer m& stamfisk hen- tes fra populasjonen hvert år. En vil øke utnyttelsen av naturgrunnlaget ved

a

gi hver enkelt populasjon optimale miljeforhold. Hos laks ytrer dette ar- beidet seg ved bygging av laksetrap- per, konstruksjon av gytekanaler etc.

Akvakultur rned dette siktepunkt kalles på engelsk, enhancement.

Merking

Organismene

som

settes ut, mh kunne gjenkjennes ved fangst for 8konomisk og biologisk kontroll av gjenfangstre- sultatet. De m& derfor merkes. Kjent er Lea- og Carlinmerkene. Det knyiter seg imidlertid flere feilkilder til disse merkemetodene:

(1) Weligheten pi3 merkede i n d i i r er enn hos umerkede

F. G. nr. 23, uke 44.1986

737

m730

m/lm 1m/1m m/im 1m/1m lm/lm

- -

alleler

- 0 - 150

Flg. 3. Fadcjdlige bhdmmstre (tcnotyper) =W hor

-

(2) Flere merker kan ha falt av enten i n d i i e r har direkte relasjon til hans ved slitasje eller ved at de har Bkonomi,

og

han ser at'det nytter. I grodd ut av organismen gjennomsnitt blir ca. 30% av de utsatte (3) Fiskerne unnlater A innrapportere dyrene fanget igjen. Japanerne har n4 merkede organismer bygget flere stasjoner med det ene En har derfor arbeidet videre for å

finne frem til fler og mer p i i l t e l i metoder:

(I) I den senere tid har en nyttet kodete stalbiter som detekteres ved hjelp av magnetisme. Merke- ne kan settes inn i fiskens snute, snuternerking, eller de skytes inn i buken.

(Il) En har og& snikt A nytte landvin- dinger innen EDB, hvor gjenkjen- ning av organismene er basert pA abankkorbnetodenæ der kodete merker skyves inn i bukhulen.

(Ill) Bioktgiik har en sakt å finne frem til arvelige eller miljabetingete fas- te karakterer som kan være karak- teristisk for utseitingsorga- nismene.

En kan merke et høyt antall organis- mer med de nevnte metoder. Gjenkjen- ning eller registrering av individene kan derfor konsentreres til sentraler eller tilvirkeranlegg hvor all fanget fisk i et område passerer en detektor.

I flere land drives det oppdrett av abalone (øresnegl) i varmt vann i til- knytning til kraftverk. Gytingen foreghr i spesielle gytetanker, og larvene be- skyttes også i tanker til de er ca. ett år gamle. Skallengden er da 3-4 cm., og de settes ut i sjwn på lokaliteter med mye tare. De fanges igjen etter 4-5 år i en sbrrelse av 9 cm eller mer. Tiden i oppdrettsanlegget etterlater et karakte ristisk merke i skallet som skiller utsat- te larver fra de naturlige forekomne i et omrade. I Japan har dette hatt positiv effekt ut over registreringen av gjenfan- gede individer. Den enkelte fisker

m-

ter utsettingene, ettersom antall utsatte f o

;

& A produsek larver av abalone.

Bare fra

en

stasjon produseres det

Ar

om annet 120 millioner snegler for utsetting.

Ved Havforslaiingsinstituttet i Ber- gen har vi i mange & sakt i3 kartlegge en arts forskjellige populasjoner. I dette arbeidet har vi identifisert en rekke forskjellige arvelige karakterer som opptrer med forskjellig frekvens fra et område til et annet. For eksempel har torsk to arveanlegg som kontrollerer dannelsen av enzymet phosphogluco- se isomerase (PGI) i hvii muskulatur.

Et av arveanleggene (PGI-l) foreligger i flere altemative fonner eller alleler.

Disse gir opphav til k r e former av enzymet som kan demonstreres ved hjelp av elektroforese (Figur 3).

I naturlie torskebestander har vi funnet ialt-fem forskjellige alleler for PGI-1. To av disse er svært sjeldne, ett finnes i lave frekvenser, mens to er vanlige. De benevnes i forhold til relativ vandring under elektroforesen. Det vanligste allelet kalles 100 og to andre alleler i PGI-I er 30 og 150. Alle kombinasjoner av de tre allelene er representert i Figur 3.

Ved å klassifisere et stort antall torsk m.h.p. PGE-1 og å foreta krysning av utvalgte individer har vi greid å pro- dusere flere hundretalls individer med den meget sjeldne kombinasjonen

(W

30) (Arstaad, Øiestad, Paulsen og Naas, 1986). Avkom fra disse i n d ~ d e - ne vil senere bli nyttet i vårt grunnlegg- ende forskningsarbeid i forbindelse med kultu-tinget fiske eiter torsk.

Torsk av type (3(Y30) kan lett identiii- seres pA fangsiieitene. Det ville imid- lertid vært en fordel om et genetisk

merke kunne identifiseres uten hJdPe- midler.

Hos

innlandsaure har

vi

funnet en populasjon hvor et stort a n m indM- der har karakteristiske fmegninger pA q e og kropp. Vi har undercekt farvetegningene mye. D e m de er arvelg betinget. er de interesante som kjennemerke

M

utsatt fisk og fisk med spesielle produksjonskarak- ter, f.eks. god vekst. Det er viktig at slike populasjoner samtidig blir bevart i siit naturlige milje. (Skalla og Jerstad.

in press).

I forhold CI de tekniie merkene har genetisk merket fisk en vensentlg for- del. Det vil være mulig & @vise krys- ninger mellom utsatt fisk og vill fisk, defrned kan vi eventuelt registrere ge- netiske langtidsvirkninger p&

en

natur- lig bestand.

Reproduksjon

Arbeidet med stamfisk har

vist

oss at marine organismer grovt kan deles inn i to hovedgrupper:

og at eggkvaliteten blir langt bedre ved at organismene selv velger gytetids- punkt (naturlig gyting).

Torsk gyter uten store vanskdghe- ter frivillig i fangenskap. Flaifiskarter derimot, må for en stor del strykes, og hos kveite m& stryking foretas i bes- temte intervaller som er forskjellig for hver enkelt hunfisk.

Eggmengde og eggkvalitet er ve- sentlig faktorer for forskning og utvikl- ing med det siktemlil A beherske opp drettet av nye arter. Reproduksjonsfor- søk trenger god plass i egne anlegg.

Arbeidet med sentrale stamfiskanlegg for marine organismer er viktg. De M r bygges i offentlig regi, og oppgaven må prioriteres.

Sykdommer

En alvorlig side ved fremveksten av forskjellige næringer innen havbruket er sykdommer. Ethvert kulturtiltak vil representere en fare for spredning av patogener, d.v.s sykdomsfremkallende organismer. Faren ved spredning vil være Wrst for de ville populasjonene, da ind~dgruppene i stor utstrekning er forsvarsloise mot nye patogener, og fordi sykdomsutbrudd lett blir av per- manent karakter.

I kpkvannet av fiskeoppdrettet i Norge er det blitt Mvist en rekke nye

738

^{F. G. nr. 23. uke 44,1986}

sykdommer. og Iqente sykdommer har spredt seg til nye m&k. I langt starre grad

enn

det m har vært tilfelle ber derfor syke organismer tilintete res, og import av setteorganismer inn i et omdde

m.

Juridiske forhold

Ny virksomhet krever ogsd ny rettssik- kerhet. Kuiturbetinget fiske krever ret- ningslinjer for hvordan v e r d i skal reguleres, og hvem som sitter med

ansvar.

Hvem skal usBæ og hvem skal ahnsten, og hvuf &r grensene for virksomheten. Saksmrklet er i få titieile lovregulert. Jeg

tror

det vil være en

fordel

å få f e l m i s k e retningsli- njer for denne virksomheten.

Kulturbetinget

fiske

etter torsk

Til sluti vil jeg kort og& presentere enkelte

. .

av de resultater Havforskning- sinstmi#et har kommet frem til i

ar-

beidd med kysttorsk:

Tabeil 1 gir status i utseitingsfor- saet.

~ a b e l ~ i . utsetting

av torsk,

rappor- ieti gjenfangst pr. 1.6.66.

Rapportert s i e n f m Ar Antall

utsaft Antall Prosent

1982 615 117 19.0

1983 20.742 2.731 13,2

1984 7.973 360 4,5

1985 7.740 252 3.3

Utsatt torsk har vist seg å være svært -r. Over 98% av de innrapporterte genfmgsbl~ fra 1983- utsettingene var tatt ^naemiere enn 10 km fra uisettingsbkaliteien. Dette er i overensstemmelse med utsetongsfor- SBk med akushiske merker,

m

viser at torsken etter

en

viss &en slår seg til ro i et avgrenset, 5 til 8 dekar stort, omme.

Det er ikke @vist rakt utvandring fra utseltingsomddet i forbindelce med kj8nnsmodning.

De fieste gjenfangstene ha Mitt rap- portert fra

om-

nær land @ grunt vann. Bare 15% er fanget dypere enn 20 m.

Resultater fra prwefiske har vist at det ikke er målbare forskjeller mellom vill og utsatt torsk. Dette gjelder vekst, valg av fede og kjmnsmodning.

Merket fisk har utgjort mellom 30 til 50% av fangsiene i forsaksområdet.

Dette viser at den naturlige rekrutterin- gen er svært lav. Vi mener å ha grunnlag for å si at bæreevnen for torsk i v& forssksomdder enda ikke er M. Seiv etter utsettingen ifjor som var b r e ganger

d

stor som den naiuriii rekruttering i mr-, har vi ikke funnet redusert vekst eller 0kt utvandring som skulle indikere, at

om-

&et er overbefolket. Dette forholdet kan imidlertid forandres n& torsken vokser til og f&r et &m? fadebehov.

Vi har ikke kunnet Nvise genetiske frekvensforskjeller mellom utsatt og vill

torsk

i samme omdde ved undersek- eise av 5 karakterer som opptrer i flere forskjellige former.

Ved siden av utsetting har vi og&

nyttet torsk til forsek med betinget kring der yngelen mes opp til å t&

f6r etter et lydsignal. Fisken ble deret- ter duppet. Dette var i siste hahrdel av mai, og i dag reagerer den fortsatt p&

signalet ved å s m r n e til i6rldkali ten. Obsenrasjoner tyder pA at lydim- pulsen gjw seg gjeldende over en

avstand

p& 300 meter.

FISKERIDIREKTORATET I

i

Avdelingsdirektar

I Fiskeridirektoratet, Bergen, er det som leder for administrasjonsavde- lingen ledig stilling som avdelingsdirektør fra 1.3.87.

Under administrasjonsavdelingen hører følgende kontorer:

administrasjonskontoret, personalkontoret, regnskapskontoret, kontoret for rettledning og informasjon.

ArbeiisomrAdet i stillingen omfatter saker som naturlig behandles ved disse kontorer og andre saker som ikke herer inn under et bestemt kontor eller en avdeling i Fiskeridirektoratet.

fil stillingen kreves juridisk, økonomisk eller annen hniyere admini-

strativ

utdanning og administrativ erfaring.

Stillingen er lønnet etter Itr. 34 i statens regulativ, brutto kr. 250.936 pr. Ar. Herfra trekkes innskudd med kr. 4.220 pr. Ar.

Nærmere opplysninger om stillingen gis ved henvendelse til avde- I i i r e k t 0 r Gunnar Gundersen, tlf. (05) 20 00 70, lokal 406.

S8knad *mrk. med kopier av vitnemål og a t t m r sendes Fiskeridirekkwen, postboks 185, 5001 Bergen, innen 25.11.86.

Avslutning

Enkelte har kanskje reagert p& at jeg har vært lite inn om atlantisk laks.

Fortsatt vil jeg betegne laksen m vAr beste k a n d i t for et vellykket kuiturbe- tinget fiske. Dette kan imidlertid ha sin

&sak i mangel på kunnskap vedrar- ende andre arter. Der er andre kan- didater, og utsetting av flere arter som utnyiter forskjellige sider av natur- grunnlaget, vil være den form for kul- turbetinget fiske vi snsker.

8.000 besakende fra 22 land var innom fiskerimessen CATCH '86. Messa gikk av stabelen i det nye utstillings- og konferansesenteret i Aberdeen. Dette senteret er booket til CATCH-messene heit fram til 1996.

Til CATCH '87 er allerede 30% av arealet booket. Messa skal neste

Ar

arrangeres i tidsrommet 24. til 26.

september.

F. G. nr. 23, uke 44.1986

739

U Y U W

V W Lofoten Fiskanselskap A S

Lobten fiskeriselskap A.S er et tiiiaks- og Wkliingssdskap for fisketinæ- ringen i Lofoten. Selskapet eies av Lofotkommunene og Nordland Fyikeskommune i felieskap.

SeMapets fomiV er

1

ahei& for f i s k m n g e n s intemaser, og B yte fag@ histand Li1 næringens &nere og til offentl@e mynd@heter. Selskapet skai utrede og gjennomfore utvikling~p~~ekter innen fiskenennæringen, bade etter eget initiativ og i samarbeid med andre.

Selskapet har hovedkontor p4 Ramberg, i Flakstad kommune. og et avdelingskontor i Smivær. Krnulentstaben er idag pA 3 personer, aile med utdannelse pA unNersitetsnivB.

Vi har n& under planlegging et strarre utviklingsprosjekt for fiskeflAten i Lofoten. I den anledning vil vi utvide konsulentstaben, og d e r derfor eiter fartqkmlent.

Fartøykonsulenten vil f& ansvar for selskapets virksomhet p8 fartaysek- toren. Vedkommende mb kunne yte faglig bistand til næringsutevere vedrarende planlegging, prosjektering og drifi av fiskefarbayer.

Fartøykonsulenten vil i samarbeid med daglig leder være ansvarlig for planlegging, gjennornf0ring og oppfdging av selskapets egne utvikling- sprosjekter innen farbysektoren. Disse vil kunne omfatte kommunale utviklingsplaner, prosjekterings- og utviklingsarbeid for nye farby- og redskapstyper, planlegging og tilretteleggelse av rederividsomhet, service- virksomhet 0.1.

Vedkommende mb dessuten være innstillt pA

A

delta i selskapets mrige virksomhet, f.eks. innen foredlings- og oppdrettssektoren.

Stillingen passer for sivilingeniør, fiskerikandidat eller person med annen heyere utdanning, som kan dokumentere innsikt i det fagomride som er skissert.

Farttaykonsulenten vil få arbeidssted ved selskapets hovedkontoret på Ramberg. Kontoret er tidsmessig utstyrt, med EDB som sentralt arbeids- verktøy.

Vedkommende som ansettes vil få gode faglige utviklingsmuligheter. Det forutsettes at fart~ykonsulenten arbeider i nær faglig kontakt med fagmiljøet ved FTFI. Universitetene i Bergen. Trondheim og Tromsø, med fiskeriforvaltning og redskaps- og skipsbygningsindustrien.

Vi tilbyr lønn etter kvalifikasjoner, og pensjonsordning. Vi er behjelpelig med å skaffe bolig.

For nærmere opplysninger, kontakt daglig leder Eirik Falch, tlf. 088- 93 353.

Saknad med vitnernal og attester sendes Lofoten Fiskeriseiskap A.S, Postboks 108, 8380 Ramberg innen 1. desember 1986.

Verdi av utfarsel av fisk og fiskeprodukter, seifangst- og hvaifangstprodukter august 1 986

Jan.-aug.

1986 b. 1000

og -u-

Fsk.krepsdyrogbietdyr ... 4052216

Fisk. krepsdyr og Metdyr, TI-

beretjtellerkansenrert ... 1057504 Sildolje og annen iiskeolje

...

^{50 51 0}

Tran (heninder haitran og hey-

vitaminhoidi tran og olje)

...

19 341 Herdet fett (ira fisk og sj~ipaue-

dyr

... .r ...

³⁰ 586

,w

^{og pu- av fisk. k m = v}

etlerbladyr ... 108930 Tang- og tarm@ ... 5 784 Andre fiskeprodukter ... 45 602

r

- u k

Hvdkj0lt ... 181 Hvalolje ... -

spemi-og-@ ...

-

Hvakjat-

... -

K j 0 t t n l ~ ...

-

Andre hvahgsiprodukier ...

-

I alt jan.-august 1 985 ... 000

Selfangstpioduktcr:

seiolje ...

-

Ra og beredte pelsskinn av sel.

kobbe eller klappmyss ... 10 380 I a l t 10380 I alt jan.-august 1985 . . . 0 000

T Gan&?

75 år i norsk fiskerincering

-P-

740

F. G. nr. 23, uke 44.1986