• No results found

trapp_1981_2.8-19.8_JH.pdf (1.122Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1981_2.8-19.8_JH.pdf (1.122Mb)"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFOF<SKJ\ll.NC

Ql

981~

9 o 1

" au9ust 1981"

No del av

jerte undersøkelser av det biologiske produk- s:ystem for iskanten Kartlegging av loddas

( () j ek t.e t 11 Lodda på sommer be i te Dl n )

F~.:30NELL L ssen M Boge A Hassel MM Johannessen

F A. Romslo/f Ø og

NG

Kur g s j vist i Fig l

sjektet hovedsni t (snitt I) ble tatt 8-10 august og et nitt

t .. idsrom b t

Det bl en

q Ø de

30 i b tatt 15-17 august Over et noe lengre

1

t t observasjoner i et Øst-vest nitt langs

tasjon ved iskanten i posisjon 78°53 l 1N 11 august.

.1odc1e hele tiden i t vis·t i

(2)

962 o•Xf-"'• 963-914

~l

79° D

~"

~ fx

/xo

"?

"fXO

995"1

ro

t

78° zxo o xo z

l 9501" l

zxo

l

zo r:o z

zxo

l l

u.

l

zxo

980

po

no 1000 zxo

l l

1

_, 7

-ZX<> 977

LZX<> l

!t,

z z z-z zxo z-z-zx-z--z~

~ ~ 3 ~~o~

z () l • , r

76° 10osLo z--z<>-•

,_L, .. , __ zj

985

990 l

ZX()

l

75°

'7·

l

\) 937

74"

18° 20° 22° 24° 26° zso 300 32° 34° 36° 38° 40°

79° D

~ ~

?WL---~---~---~

Fig. l. Kurser og stasjonsnett for "Johan Hjort"

6-18 august 1981. Z - CTD, X - vannhentere for næringssalter og planteplankton,

O -

Juday håv/Gulf/- Bongo, o ~ IKMT, ~ ~pelagisk trål, o - bunntrål.

(3)

Strørnmålingsriggen med 3 Aanderaa st.rørmnålere som ble satt: ut~

3. juli med "G O Sars11 i posisjon 75°29,32'N 32°10,24 10, ble tatt opp igjen 8. august., En annen rigq· med 4 Aandera.a strØlTt"~

målere ble satt ut 9. august i posisjon 76°59,16'N, 33°22,75'E og tatt opp 3 dØgn senere~

ISFORHOLD

Siden toktet med "G O. Sars 11 ble avslutb:-}t-:. i begynnelsen av juli hadde isgrensen flyttet seg ca 120 nautiske mil (n.m.) nordover. I fØlge Meteorologisk Institutt var drivisen tett helt sør til isgrensen i undersøkelsesområdet.

SNITTENE

Innsamlingsprogrammet for de tre snittene som ble tat.·t, framgår av Tabellene l 2 og 3

Den sydligste stasjonen på prosjektets hovedsnitt, snitt I, ble lagt slik at det ble en viss overlapping med dekningene i juni/- juli. Avstanden mellom stasjonene var som tidligere 5 n.m nær- mest iskanten og 10-15 n"m$ lengst sør I de andre sni-ttene var avstanden mellom stasjonene noe større

Som på tidligere tokt ble det på samtlige vannhenterstasjoner tatt vannprøver for analyse av næringssalter (O m - bunn) og klorofyll (0-100 m eller 0-125 m) På utvalgte stasjoner ble det i tillegg tatt prØver for organisk karbon (0-50 m), plante- plankton (0-50 m) og produksjonskapasitet (0-50 m) På en del stasjoner ble det også målt simulert "in situ11 primærproduksjon og gjennomført lysmetningsforsØk på planteplankton

For innsamling av dyreplankton ble Juday 36 benyttet i vertikal- trekk fra 200-50 m og 50-0 m, mens Juday 80, utstyrt med

"meduse-kopp~ ble brukt fra 100-0 m .. Bongo ble kjØrt i sk.råtrekk 0-60-0 In. IKMT bl~ benyttet på 4 stasjoner langs snitt I.

Temperaturforhol~ene, l

saltholdighet og at langs snitt I er vist i Fig 2. Langs clele snittet er det et forholdsvis vertikalt

l

(4)

Tabell l. Innsamlingsprogram for snitt I, 8-10 august 1981.

St.

nr.

939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 961 962

Posisjon 75°30'N 32°ll'E 75°45'N 32°21.5'E 76°00'N 32°32'E 76°15'N 32°44'E 76°30'N 32°56'E 76°45'N 33°08'E 77°00'N 33°19'E 77°10'N 33°27'E 77°20'N 33°35'E 77°JO'N 33°43'E 77°40'N 33°5l'E 77°50'N 33°59'E 77°55'N 34°03'E 78°00'N 34°07'E 78°05'N 34°11'E 78°10'N 34°15'E 78°15'N 34°19'E 78°20'N 34°23'E 78°25'N 34°27'E 78°30'N 34°3l'E 78°35'N 34°35'E 78°40'N 34°39'E 78°45'N 34°43'E 78°50'N 34°47'E

CTD

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X

Vann- hentere

X X X X X X X X X X X X

X

X

X

X

X

X

Lys- måler

X

X

X

X

X

X

X

Plante- plankton

håv

X

X

X

X X

X

X

X

X

X

Secchi

X X X X X X X X X X X

X

X

X

X

X

X

Juday 36

X X X X X X X X X X X X

X

X

X

X

X

X

Juday 80, meduse

X

X

X

X

X

X

X

X

X

Bongo Il<I"IT X X

X

X

X

X

X

X

X

X

X X

Tabell 2 Innsamlingsprogram for snitt langs 27°30'E, 15-17 august 1981.

St.

nr.

995 996 997 998 999 1000 1001 1005 1007·

1008

Posisjon

78°09,7'N 27°34'E 78°00'N 27°30'E 77°45'N 27°30'E 77°30'N 27°30'E 77°15'N 27°30'E 77°00'N 27°30'E 76°45'N 27°30'E 76°30'N 27°30'E 76°15'N 27°30'E 76°00'N 27°30'E

CTD

X X X X X X X X X X

Vann- hentere

X X X X X X X X X X

Plante- plankton

håv

X X

X

X

X

X

Secchi

X X X X X X X X X X

Juday 36

X X X X X X X X X X

Juday 80 rneduse

X X X X X X X X X X

Bongo

X

Tabell 3. Innsamlingsprogram for snitt øst/vest langs 76°30'N, august 1981.

St.

nr.

1002 1003 1004 1005 1006 991 981 982 943 983 984

Posisjon

76°30'N 25°30'E 76°JO'N 26°10'E 76°30'N 26°50'E 76°30'N 27°30'E 76°30'N 28°20'E 76°30'N 29°00'E 76°3d'N 30°30'E 76°30'N 31°40'E 76°30'N 32°56'E 76°JO'N 33°30'E 76°30'N 35°00'E

CTD

X X X X X X X X X X X

Vann- hentere

X X X X X X X X X

Lys- måler

X

Plante- plankton

håv

X

Secchi

X X X

X X X

Juday 36

X X X X X X X X X

Juday 80 meduse

X

X

Bongo

X

X X X

X

(5)

~-960 --'--h5.2-'---''-~ -~-l=-~~~~~!~

~~- -~~~

/~'7~---~2'1.5~27.5-~~

/ l ~ / ~___./ ~27.7-- ~~

/ / \ _ r ~--- --~"-._~ 2'78- - - - / - ~

50' / / / ~

~

>00

/~,J rN\~~// /"(--;~~

'50

j

200

250 " ' ' \ \

~

300--.. O( ~...---

350

2'" 'I'emperatur

8-10 1981.

saltholdighet og er langs sni ti: I , t.

(6)

homogent overflatelag på 10-15 m, som er skilt fra de under- liggende vannmasser med en skarp gradiente Disse "underliggende vannmasser" er over det grunne området (Storbanken) kaldt

arktisk vann mens det sør for Storbanken er rester av Atlanter- havsvann

Fig 3 viser vertikalfordeling av nitrat langs samme snitt.

Forholdene var i store trekk de samme som ble observert under sommertoktet idet de øverste 30-40 m var karakterisert av veldig lave nitratkonsentrasjoner langs hele snittet. Gradienten mot hØyere nitratkonsentrasjoner var ganske skarp langs snittet bortsett fra stasjonene nærmest isen. Fosfat og silikatfordel- ingene viste tilsvarende forhold.

300

350 78'50'N 31.'1.7'E

960 950 91.0

75'30'N 32'11' E

Fig. 3 Vertikalfordeling av nitrat ved snitt I, august 1981 (i mg " m -3 ) .

Planteplanktonets biomasse, uttrykt som klorofyll ~ var ganske lav i de øverste 20 meter langs hele snittet (Fig. 4) Q Srr.å mak- sima i klorofyll ~-konsentrasjonen ble observert ved caa 40-50 meters dyp i de midtre og sØrlige deler av snittetQ I den nord-

lig-e del lå maksimum i klorofyll ~ i ca~ 30 m dyp, og konsentra- sjonene Økte gradvis mot nord t i l det størs·te klorofyllmaksimum ved stasjonen like ved iskanten

(7)

o

'78.50'N 34"47'E

960 950 940

75"3CYN 32"11'E

Fig. 4. Vertikalfordeling av klorofyll a. ved snitt I, august 1981 (i mg .. m-3 ).

ForelØpige observasjoner viser at det var relativt lite dyre- plankton sørlig-st på snittet, dominert av kammaneter og maneter ..

Fra ca. 77°N og nordover begynte det øvrige plankton å Øke i mengde mens kammaneter og maneter viste en nedgang i antallet ..

Det var her hovedsaklig raudåte, kruttåte, hvalåte, pilormer, tunikater og amphipoder (krepsdyrgruppe) med størrelse opp til et par cm. Planktonvolumene fra Juday 36, 50-0 mer vist i Fig. 5, sammen med tilsvarende verdier fra mai og juni.

6

5

X 4

~ QJ

-

... "E L 3

2

o

f{. august

,, l /'l

fl ,'

,, l

l l l

l

s

l l l

l l l

1111111 ' ,' \ :

'•

,,

l

\t

l l l l l

\

l l

l l l l l l

\ l l i

v

l i l l l l l l

l l fl

l l l l

\ l l l l l l l l

1/ \

- , - - - - . - - - . -

\

'

7900 7800 7700

l

l l l

l

\

\ l

\ l

\ IS 111111111

', .,.","-

'~

7600

l j

l l l l l . l

27. juni

IS 12. mai

1111111-... ··· ... . ... , ... ..

7500 7400 7300 7200

Fig. 5. Planktonvol 1

Lmer

med J'uday 36, 50- O m, langs snitt I i mai, juni, august 1981.

l

(8)

I snittet langs 27°30'E ble Juday 36 kjØrt i tre lag, 200-50 m, 50-20 m og 20 O m. Det øverste laget var dominert av kruttåten Limacina helicipa som praktisk talt ikke forekom på dypere vann~

Mellomlaget var dominert av tunikaten Oikopleura spø og raudåte;

sistnevnte forekom også hyppig på dypere vann. Ellers var arts- sammensetningen stort sett som på snitt I.

DØGN STASJONEN

Innsamlingsprograrnme·t for dØgnstasjonen framgår av Tabell 4 ~ I

tillegg ble det målt primærproduksjon "in situ".

'Tabell 4. Innsarnlingsprogra~et for dØgnstasjonen i posisjon 78°5l,l'N 35°02,l'E, 10-11 august 1981.

Dato I< l . St.

CTD Va nr.-

Secchi Juday

Gulf

nr. hentere 36

10.8 1900 963 X X X X X X

2100 964 X X X X

2300 965 X X X X X

11.8 0100 966 X X X

0300 967 X X X X X

0500 968 X X X

0700 969 X X X X X

0900 970 X X X X

1100 971 X X X X X

1300 972 X X X X

1500 973 X X X X X

1800 974 X X X X X

Juday 36 ble benyttet i dypene 100-0 m, 60-0 m og 20-0 m, mens Gulf III ble trukket horisontalt i 100 50 og 15 m Siden det på "Johan Hjort" var mulig å montere en svinger til Gulfen,

kunne vi hele tiden kontrollere at den gikk i riktig dyp. PrØvene fra Gulfen viste at det var mest dyreplankton i 50 m-lageto

Dette stemte med 120 kHz-loddet som viste plankton mellom 25- 75 rn Dyreplanktonet besto hovedsaklig av Calanus finmarchicus

LODDE

Loddeforekomstene ble registrert med 38 kHz ekkolodd og regi- streringene ble identifisert med pelagisk trål med finmasket nett i posen Det var under hele toktet feil med integrator QD

(9)

slik at integrator QM måtte benyttes Verdiene ble avlest for hver 5 n mL

Som ved tidligere tokter under dette prosjektet var hensikten med lodderegistreringene å kartlegge utbredelse og sammensetning i et område sør for iskanten. Integratorverdiene for lodde i

undersøkelsesområdet er vist i Fig. 6. De største registreringene var på sØrkanten av Storbanken. Lodda sto her i tett slØr fra bunnen og opp til ca 30·-4 O rn, hvor temperaturen var mellom

-1,7 - 0°C (Fig. 2). Forøvrig sto lodda for det meste nær bunnen.

---=-\-r , )

79° '~

')

1/;

77°

l

~

00

75° ' ' '

' ' ' ' '

\) '

"'"-

o

74.0 1SO 20°

-.---no

24° 26° 28° 30° 320 34° 36° 38° 40°

Fig. 6. Integrert ekkointensitet av lodde (mm utslag/- nautisk mil) i tidsrommet 6-18 august 1981.

Lodda var tydelig på vandring. Siden toktet i juni-juli hadde lodda beveget seg ca. 120-150 n.m. nordover d.v.s. i gjennomsnitt ca 5 nam pr. dØgn. Dette stemmer med at de store konsentrasjon- ene av lodde som ble registrert på vei nordover langs snitt I,

l

ble funnet enda(ca. 20-30 n.m. lengre nord av letefartØyet

"SjØvåg" en uke;senere1 det vil si en vandringshastighet på 3-4

n~m pr. dag"

(10)

'rrålstasjonene skulle gi et bilde av sarrm1ensetningen av lodda."

Det ble tatt otolitter av 100 fisk i alle prØver Av all fisk større enn 10,0 cm ble kjØnn, magefyll og fordØyelsesgrad under- sØkt. Lodda viste seg å ha et forholdsvis lite volum i forhold t i l lengdenQ

Fra de fleste loddeprøver ble det tatt prøver fra ulike lengde- grupper for senere undersøkelse av mageinnholdet. For å kunne sarrmtenligne mageinnholdet med mattilbudet ble det tatt plankton- prøver fra tråldypet dersom dette var mulig

ANDRE OBSERVASJONER

Det ble registrert en del polartorsk langs kurslinjen, men aldri

i s·tore mengder~ Registreringer nær bunnen var forøvrig vanske- lig å identifisere på grunn av vanskeligheter med å tråle nær bunnen med "Johan Hjort11

Det ble gjort noen få observasjoner av sel og hval~ Disse er overlatt t i l T. Øritsland~

23 oktober 1981

Francisco Rey Harald Loeng Arne Hassel

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hvis eg hadde fått velge det eg hadde lyst til så ble husmor det siste eg kunne tenke meg, men når man får barn, og i tillegg rasjonering i 13 år, så er det ikke tvil om valget.. Eg

Selv statistikere kan lære noe av boka, særlig hvordan dyktig formidling kan gjøre statistikk le å forstå.. Alle vinner når vi blir bedre til å utføre, kommunisere og

Det som så skjedde sier mye om hvordan medisinskfaglige begrep kan oppstå i skjæ- ringspunktet mellom det vitenskapelige og det mellommenneskelige: Det uttrykket Whitehouse

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

TRE PRESTAR: Aage Mjeldheim, som får ansvaret for Bruvik, Gjerstad og Haus sokn, er glad for støtta han har fått i kyrkja og frå biskop Halvor Nordhaug, som sa at han skulle

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

gjorde, at jeg i sin tid mente, at der kunde være føie til at vedta det første tilbud fra Amerika; at vi for vor egen skyld ikke skal utføre ammunitionsstof til Tyskland, som

Barnehagelærerne beskriver hvordan de hadde tenkt på forhånd, hvilket materiell de hadde vurdert, de beskriver egen kompetanse, hvilken rolle de har i å støtte barnas læring,