FISKERIDIREKTORATET MgLLENDALSV. 4 ,

(1)

(2)

FISKERIDIREKTORATET MgLLENDALSV. 4 , SERGEN

Nr. 8 / 8 3

UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJaVANN OG I IS. V.

Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E.

FISKERIDIREKTORATET BERGEN, Mai 1983

(3)

UNDERSGKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I W0LT SJØVANN OG I I S . V.

T e r t n e s , G . , Losnegard, N. og Langrnyhr, E.

SAMMENDRAG

BlØgget, rund småsei ( P o l l a c h i u s v i r e n s ) , b l e l a g r e t i k j ~ l t s j ~ v a n n (RSW) og i i s i i n n t i l 13 dØgn.

Pr@ver b l e u t t a t t ved f o r s k j e l l i g e l a g r i n g s t i d s p u n k t e r og undersØkt ved

-

^-- s e n s o r i s k e , kjemiske, f y s i k a l s k e og b a k t e r i o l o g i s k e metoder, Som r e f e - r a n s e f u n g e r t e slØyd, hodekappet f i s k l a g r e t i i s .

S e n s o r i s k bedØrnelse a v r å f i s k e n v i s t e a t t a n k f i s k e n e t t e r 9 dØgns l a g - r i n g hadde nådd grensen f o r a k s e p t a b e l k v a l i t e t .

SlØyd f i s k u t e n hode l a g r e t i i s b l e bedØmt til å være av brukbar

k v a l i t e t e t t e r 13 dØgns l a g r i n g . Den runde, blØggete f i s k e n b l e e t t e r 13 dØgns l a g r i n g i i s bedØmt til å l i g g e på grensen f o r brukbar k v a l i t e t , mens f i l e t e n b l e bedØmt til å l i g g e under denne grensen.

Den s e n s o r i s k e bedØrnmelsen a v kokte prØver v i s t e brukbar k v a l i t e t f o r d e t o v a r i a n t e n e l a g r e t i i s gjennom h e l e l a g r i n g s f o r s Ø k e t , mens rund, blØgget f i s k l a g r e t i t a n k nådde grensen f o r brukbar k v a l i t e t e t t e r 9 dØgns l a g r i n g . Ved r a n g e r i n g a v kokte prØver e t t e r t o t a l k v a l i t e t b l e rund, b l g g g e t f i s k l a g r e t i t a n k bedomt d å r l i g e r e enn f i s k l a g r e t i i s ved a l l e l a g r i n g s t i d s p u n k t e r .

Under l a g r i n g i t a n k b l e 18-52% a v d e dannete f l y k t i g e aminer v a s k e t u t i sjØvannet. D e t t e samstemmer med d e t som e r f u n n e t t i d l i g e r e ved l a g r i n g med og u t e n W - b e s t r å l i n g a v sjØvannet ( 2 , 3, 4 ) .

T a n k l a g r e t f i s k h a r mindre b a k t e r i e b e l a s t n i n g på s k i n n e t enn i s l a g r e t f i s k . En a n t a r a t d e t t e s k y l d e s den utvaskingen f i s k e n f å r i en t a n k med s i r k u l e r e n d e vann. Det s k j e r en opphopning av b a k t e r i e r i tankvannet med l a g r i n g s t i d e n . T i d l i g e r e forsØk med W - b e s t r å l i n g av vannet h a r v i s t l a v e t a l l f o r b a k t e r i e r i vannet (1, 2 , 3 ) .

(4)

, INNLEDNING

D e t t e forsØket e r d e t 5. i en s e r i e med s i k t e på å b e l y s e f o r s k j e l l i g e f a k t o r e r som h a r betydning f o r k v a l i t e t e n a v f i s k under l a g r i n g i i s og i k j Ø l t sjØvann (RSW). F l e r e a v d e l i n g e r innen F i s k e r i d i r e k t o r a t e t b i d r a r til gjennomfØring av p r o s j e k t e t : Teknisk a v d e l i n g , Avdeling f o r k v a l i t e t s - k o n t r o l l o g S e n t r a l l a b o r a t o r i e t .

R. Paulsen og M. k r e v a r a n s v a r l i g e f o r d e t t e k n i s k e arrangementet og overvåkingen a v d e t t e . Den s e n s o r i s k e bedØrnmelsen av f i s k e n ved h v e r t p r @ v e u t t a k b l e u t f Ø r t a v A . LerØy. M. Bueide og T. H j o r t l a n d d e l t o k ved den p r a k t i s k e gjennomforingen a v forsØket. PrØvene b l e o p p a r b e i d e t ved a n l e g g e t til H a l l v a r d LerØy A/S i Sandviken. De f Ø r s t e forsØkene i s e r i e n e r b e s k r e v e t i r a p p o r t e n e 6/81 ( 1 )

,

5/82 ( 2 )

,

6/82 ( 3 ) og 6/83

i 4 ) i F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s Rapporter og meldinger.

LUTERIALE OG METODER

Teknisk opplegg og arrangement v a r som b e s k r e v e t i r a p p o r t f r a d e t f o r s t e f o r s @ k i s e r i e n ( 1 ) . Vannet b l e nedkjØlt til c a . O O C £Ør f i s k e n b l e o v e r f a r t . Det s i r k u l e r t e med en h a s t i g h e t på c a . 33 l / m i n u t t . D e t t e e r d e t andre forsØket u t e n U V - b e s t r å l i n g av s j Ø v a m e t .

Temperaturmålinger. Temperaturen i t a n k e n b l e t e r m o s t a t - r e g u l e r t til r u n d t -0,sVc. Den b l e m å l t k o n t i n u e r l i g i vannet og i f i s k i t a n k . ForsØksfisk. ForsØket b l e u t f Ø r t i t i d e n 9.11.-22.11.82 med n y s l a k t e t småsei som v a r f r i f o r å t e . F i s k e n b l e i n n d e l t i 2 grupper e t t e r behand- lingsmåten:

B. BlØgget, rund

C. SlØyd, hodekappet

Rundt 600 kg f r a behandlingsmåte B b l e l a g r e t i en t a n k på ca. 1000 1.

P a r a l l e l t med t a n k l a g r i n g e n b l e f i s k B og C i s e t i s e p a r a t e k a s s e r .

F i s k C e r b e h a n d l e t e t t e r g j e l d e n d e f o r s k r i f t e r og f u n g e r e r som r e f e r a n s e gjennom h e l e f a r s Ø k s s e r i e n .

Provetaking. PrØver av i s l a g r e t og t a n k l a g r e t f i s k b l e u t t a t t ved bestemte t i d s p u n k t e r . Det b l e v i d e r e t a t t u t prØver av tankvannet l i k e f ~ h v e r t u t t a k a v f i s k . r

i

Det b l e f y l t sjØvann på tanken e t t e r h v e r t p r a v e u t t a k , s l i k a t volumet a v f i s k og sjgvann b l e h o l d t k o n s t a n t . Det b l e t a t t s i k t e på å holde en k o n s t a n t s a l t p r o s e n t på c a . 3 , 0 % . D e t t e b l e r e g u l e r t ved å t i l s e t t e en b e r e g n e t mengde s a l t

+

vann e t t e r h v e r t prØveuttak.

Ved h v e r t p r @ v e u t t a k b l e ca. 30 f i s k t a t t u t av hver v a r i a n t i t a n k og på i s . F i s k e n b l e o v e r f Ø r t til k a s s e r , i s e t og k j Ø r t til produksjonsan- l e g g e t til H a l l v a r d LerØy A/S i StoremØllen.

Der b l e B-varianten manuelt s l @ y d og v a s k e t . A l l f i s k e n b l e d e r e t t e r k j Ø r t gjennom b e d r i f t e n s l i n j e f o r f i l e t e r i n g og s k i n n i n g . F i l e t e n e b l e svØpt i p l a s t f i l m og pakket i v o k s e t e e s k e r . FiskeprØvene b l e f r y s e l a g r e t i n n t i l a n a l y s e r i n g .

(5)

-3-

METODER

Analysemetodikken e r b e s k r e v e t i r a p p o r t e n e f r a ForsØk I (1) og I1 ( 2 ) . I t i l l e g g b l e t r i m e t y l a m i n også a n a l y s e r t ved en k o l o r i m e t r i s k metode ( 5 ) . Hypoxantin b l e bestemt ved hØytrykks væskekromatografi av TCA-

e k s t r a k t ( 6 )

.

S e n s o r i s k bedØrnmelse av r å f i s k e n b l e f o r e t a t t f o r h e l f i s k og f i l e t ved h v e r t prØveuttak under f o r s q k e t . Den m a s k i n f i l e t e r t e f i s k e n b l e s e n e r e bedØmt på l a b o r a t o r i e t e t t e r koking.

RESULTATER OG DRØFTING

Temperatur. F i g . 1 v i s e r a t temperaturen i tanken v a r i e r t e mellom - 0 , 7 og + O , ~ ~ C under l a g r i n g s p e r i o d e n . Temperaturen i f i s k e n f u l g t e d e t samme f o r l @ p som vannet i tanken.

(6)

-4-

Fig. I . Temperatur i tankvann og fisk

o U LI

-

^-2

- l

L a g r i n g s t i d i dØgn

ii

I

-1 r

i

b) l

i L a g r i n g s t i d i dØgn

"

^-2 ¹

L a g r i n g s t i d i dØgn -2

-

O U

(7)

S e n s o r i s k a n a l y s e

T a b e l l 1 . S e n s o r i s k bedØrnelse ved prgiveuttak DØgn i K v a l i t e t s p o e n g

Tank Is B C Kommentar

H F H F

0 0 9 9 ^l

1

o

8 g i

3 O 7 6 1

/

^B:Noe l u k t av s l o , s p a l t e t ( b l Ø t ) 6 0 ; 6 6 1 1

/

^{B :} OpplØste i n n v o l l e r , s t e r k l u k t

l

9 0 1 5 5

4 4 , l

l 3 O

,

^B: Meget s t e r k l u k t a v s l o e t og b l Ø t B: S t e r k l u k t av s l o , r å t e l u k t

l i l

O 1 j 9 9 9 9

O 6

/

⁶ 6

1

⁷ ⁷

I

l I

Kvalitetspoengene e r b a s e r t på en k v a l i t e t s s k a l a f r a 9 til 1 , d e r 9 i n d i k e r e r t o p p k v a l i t e t , mens 5 i n d i k e r e r grensen til a k s e p t a b i l i t e t .

8 7

O 3

B: OpplØste i n n v o l l e r , s t e r k l u k t C: S p a l t e t e f i l e t e r

O 9

O 13

H = h e l f i s k , F = f i l e t

B : L i t t l u k t a v s l o e t , b1Øt C : Noe b l o t e f i l e t e r

8 7

Den t a n k l a g r e t f i s k e n hadde e t t e r 9 dØgn nådd grensen f o r a k s e p t a b e l k v a l i t e t , v e s e n t l i g på grunn a v b l Ø t e f i l e t e r og a w i k e n d e l u k t av inn- v o l l e r . Denne grensen nådde rund, ublØgget f i s k l a g r e t i i s ( ~ i ) e t t e r

13 dØgn f o r h e l f i s k og 9 dØgn f o r f i l e t .

l

6 5

SlØyd f i s k u t e n hode l a g r e t i is ( C i ) , h o l d t a k s e p t a b e l k v a l i t e t gjennom h e l e f o r s a k e t .

Fisken l a g r e t i t a n k og i i s l å k v a l i t e t s m e s s i g på e t n i v å som e r f u n n e t t i d l i g e r e f o r t i l s v a r e n d e v a r i a n t e r med W - b e s t r å l i n g a v sjØ- vannet ( 2 )

.

7 6

Den s e n s o r i s k e bedØrnelsen av kokte prØver b l e u t f Ø r t av e t t e s t p a n e l med 6 dommere. Det b l e gjennomfØrt 5 testomganger, en f o r hver l a g r i n g s - t i d . I t i l l e g g til d e l a g r e t e prØvene b l e d e t hver gang s e r v e r t g r a v e a v f i s k som v a r f r o s s e t i n n h e l t f e r s k .

B: S t e r k l u k t , m i s f a r g e t e buker C : L i t t f i s k e l u k t , s p a l t e t e f i l e t e r 5 4 , 6 6 B: S t e r k l u k t a v s l o , r å t e l u k t

C: L i t t k r a f t i g e r e f i s k e l u k t

(8)

T a b e l l 2 . Kvalitetspoeng f o r kokte prØver L a g r i n g s t i d PrØver

(dØgn) B i C i B t

B i = Rund, blØgget f i s k , i s l a g r e t B t = Rund, b l a g g e t f i s k , t a n k l a g r e t C i = SlØyd, hodekappet f i s k , i s l a g r e t

Kvalitetspoengene i t a b e l l e n e r gjennomsnitt f o r 6 dommere.

For f i s k l a g r e t i i s e r d e t svært l i t e n endring i k v a l i t e t s p o e n g med Økende l a g r i n g s t i d , og f i s k l a g r e t 13 dØgn i i s e r bedamt uvanlig godt.

E t t e r 3 dØgn e r rund, blØgget f i s k l a g r e t i tank ( ~ t ) b e d ~ m t k l a r t d å r - l i g e r e enn f i s k l a g r e t i i s , og d e t v a r l u k t og smak som t r a k k t o t a l - i n n t r y k k e t ned. E t t e r 9 dØgn e r rund, blØgget f i s k l a g r e t i tank ( E t ) på grensen f o r d e t som kan a k s e p t e r e s til konsum.

Fisken b l e også r a n g e r t e t t e r t o t a l k v a l i t e t . T a b e l l 3. Rangering av pravene

L a g r i n g s t i d Rang n r .

(dØgn) 1 2 3

Pravebetegnelsen e r som f o r T a b e l l 2. Provene e r o r d n e t e t t e r s t i g e n d e rangsum, dvs. f a l l e n d e k v a l i t e t . PrØver som ikke e r s i g n i f i k a n t f o r - s k j e l l i g e ( p <0,05) e r u n d e r s t r e k e t med samme l i n j e .

For f i s k l a g r e t 9 dØgn v a r dommerne n e s t e n samstemmig i rangeringen. For f i s k l a g r e t 13 dØgn e r rund, blØgget f i s k l a g r e t i tank ( B t ) r a n g e r t s i g n i f i k a n t d å r l i g e r e enn i s l a g r e t f i s k . For a l l e l a g r i n g s t i d e n e e r f i s k l a g r e t i i s r a n g e r t bedre enn f i s k l a g r e t i t a n k , og f o r f i s k l a g r e t 9 dØgn og n e r e r s l a y e t og hodekappet f i s k r a n g e r t bedre enn rund, blØgget f i s k .

Dommerne var i n s t r u e r t om å s e b o r t f r a e v e n t u e l l saltsmak ved k v a l i t e t s - bedØrnelsen. Saltsmaken b l e v u r d e r t s e p a r a t og e r g j e n g i t t i T a b e l l 4 .

(9)

T a b e l l 4. Saltsmak i f i s k e n L a g r i n g s t i d PrØver

(dØgn) B i C i B t

Saltsmak b l e bedØmt e t t e r £Ølgende s k a l a : O

-

Ingen saltsmak

1

-

Antydning til s a l t s m a k (litt t v i l ) 2

-

Svak s a l t s m a k ( i n g e n t v i l )

3

-

T y d e l i g s a l t s m a k

T a l l e n e i t a b e l l e n e r g j e n n o m s n i t t f o r 6 dommere. P r ~ v e b e t e g n e l s e n e e r som f o r T a b e l l 2 .

Saltsmak kan merkes e t t e r 3 dØgn i t a n k , og e t t e r 6 dØgn i t a n k h a r f i s k e n merkbar saltsmak.

Analyser a v f i s k e n

T a b e l l 5. TMAO-N og f l y k t i g e n i t r o g e n f o r b i n d e l s e r i f i s k e n under l a g r i n g

DØgn i TMAO-N T 0 t . f l . N TMA-N DMA-N TMA-N ( 5 )

Tank Is mg/100g mg/ 1 009 mg/100g mg/100g mg/100g

B C B C B C B C B C

T a b e l l 5 v i s e r u t v i k l i n g e n a v d e f l y k t i g e n i t r o g e n f o r b i n d e l s e n e samt TMAO-N i f i s k e n under l a g r i n g e n .

TMAO-N e r e t t e r 13 dØgns l a g r i n g l a v e r e i t a n k l a g r e t f i s k enn i d e 2 v a r i a n t e n e l a g r e t på is. TMA-N a n a l y s e r t e t t e r B u l l a r d og C o l l i n s metode

( 5 ) v i s e r l a v e r e v e r d i e r sammenliknet med l a b o r a t o r i e t s v a n l i g e metode, b o r t s e t t f r a prØven l a g r e t 13 dØgn i t a n k . D e t t e s k y l d e s a t DMA i l i t e n g r a d medbestemrnes.

(10)

T a b e l l 6. Hypoxantin, s a l t og T o r r y m e t e r t a l l i f i s k e n under l a g r i n g DØgn i Hypoxantin S a l t T o r r y m e t e r t a l l

Tank Is mg/lOOg g/ 1 oog

B C B C B C

Hypoxantin-innholdet s t i g e r med l a g r i n g s t i d e n både i t a n k og i s l a g r e t f i s k . Tendensen til hØyere t a l l f o r i s l a g r e t f i s k som en h a r f å t t ved t i d l i g e r e forsØk kommer ikke s å t y d e l i g frem h e r .

S a l t i n n h o l d e t i f i s k e n Øker med l a g r i n g s t i d e n i t a n k og e r e t t e r 3 dØgns l a g r i n g kommet opp i 0,46%. på d e t t e t i d s p u n k t e r d e t p å v i s t svak s a l t - smak under den s e n s o r i s k e bedØrnmelsen ( T a b e l l 4 ) .

orr ry metermål ing e r kun t a t t med f o r i s l a g r e t f i s k , da t i d l i g e r e forsØk h a r v i s t a t f i s k l a g r e t i RSW g e n e r e l t v i s e r l a v e v e r d i e r u t e n a t d e t t e h a r noen sammenheng med k v a l i t e t e n ( 7 ) .

Det e r l i t e n f o r s k j e l l på de v e r d i e n e en h a r f å t t f o r de t o v a r i a n t e n e som e r l a g r e t i i s .

T a b e l l 7 . B a k t e r i o l o g i s k u i d e r s ~ k e l s e av s k i n n og k j ~ t t

Dagn i T o t a l t a n t 11 levende b a k t e r i e r T o t a l t a n t a l l levende b a k t e r i e r Tank Is _{p r .} _{c m}

4

s k i n n ved 2 0 ' ~ p r . g k j a t t ved 20°C

B C B C

(11)

Tanklagret fisk har betydelig lavere bakterietall på skinnet enn islagret fisk. En har tidligere antatt at dette har hatt sammenheng med UV-bestråling av sjgvannet. ForsØk IV (4) har vist at en også uten

UV-bestråling finner lave verdier for bakterietallet på tanklagret fisk.

Det samme synes å gj@re seg gjeldende for fiskekjØttet. En antar at dette skyldes den utvaskingen fisken får i en tank med sirkulerende vann.

Tabell 8. Bakteriologisk undersØkelse av filet DØgn i Totalt antall levenge bakterier Tank Is pr. g ved 20 C

B C

Tallene for totalt antall levende bakterier i ferdig filet gir mere et bilde på hygienen under opparbeiding av filetene enn på forskjell i kvalitet mellom tank- og islagret fisk.

Analyser av tankvannet

Tabell 9. TMAO-N og flyktige nitrogenforbindelser i vann fra tank DØgn fra TMAO-N Tot. fl .N TMA-N DMA-N TMA-N ( 5 )

start mg/ l mg/ l mg/l mg/l mg/l

Tabell 9 viser en sterk ~kning av de flyktige komponentene utover 3 dØgns lagring. Konsentrasjonen av DMA-N som ved tidligere forsØk (2, 3, 4 ) har vist moderat stigning med lagringstiden viser her nedgang ved lagring utover 6 dØgn.

(12)

T a b e l l 10. F o r d e l i n g a v f l y k t i g e n i t r o g e n f o r b i n d e l s e r i tankvannet

Parameter DØgn f r a s t a r t :

1 3 6 9 13

Tot.fl.N, mg/100g f i s k

-

i f i s k 1 )

2 1 ^11,90 ^7,70 ^15,70 14,60 21,60

-

a v g i t t til tankvann 0 , 0 3 0,81 3,90

-

t o t a l t i 11,93 8 , 5 1 1 9 , 6 0

-

a v g i t t til tankvann, % a v t o t a l t 1 O 2 O TMA-N, mg/100g f i s k

1 )

!

_I

-

i f i s k

-

a v g i t t til tankvann 2

-

t o t a l t

-

a v g i t t til tankvann, % a v t o t a l t DMA-N, mg/100g f i s k

-

i f i s k 1 )

-

t o t a l t

-

a v g i t t til tankvann, % a v t o t a l t

1 ) F r a T a b e l l 5.

2) T a l l e n e e r b e r e g n e t f r a T a b e l l 9 og d e t e r t a t t hensyn til de f a k - t i s k e k v a n t a f i s k og sj@vann som e r i tanken.

0 , 4 0 1 , 7 0 4,lO 3,20 4,50 0,Ol 0 , 2 5 2,03

0 , 4 1 1 , 9 5 6 , 1 3

2 13 33

0,90 1 , 6 0 1 , 9 0 1,90 2,50 0 , 0 3 0 , 3 8 0 , 6 1 0 , 3 8 0,54 0 , 9 3 1 , 9 8 2,51 2,28 3,04

3 19 24 17 18

TMA-N, mg/100g f i s k ( 5 )

-

i f i s k 1 )

-

t o t a l t

-

a v g i t t til tankvann, % a v t o t a l t ,

T a b e l l e n v i s e r a t d e t a v g i s b e t y d e l i g e mengder e k s t r a k t i v s t o f f e r f r a f i s k e n til v a n n e t , 18% og 52% a v t o t a l t d a n n e t N f o r h e n h o l d s v i s DMA-N og TMA-N e t t e r 13 dØgns l a g r i n g . D e t t e samsvarer med d e t en h a r f u n n e t ved t i d l i g e r e f o r s o k med og u t e n U V - b e s t r å l i n g a v sjØvannet ( 1 , 2, 3 , 4)

-

0,10 0,20 0,90 f , 6 0 6 , 4 0 0,Ol 0,24 2 , 6 6 4,34 7 , 0 5 0 , l l 0,44 3 , 5 6 5 , 9 4 13,45

10 5 5 7 5 73 52

Ved i s i n g a v f i s k e r d e t t i d l i g e r e f u n n e t a t i 42% og 38% av de mengder som b l e f u n n e t i f i s k e n , f o r h e n h o l d s v i s DMA og TMA g å r u t med t i n e v a n n e t under l a g r i n g i 15 dØgn ( l ) .

T a b e l l 11. Hypoxantin, s a l t og n i n h y d r i n r e a k t i v e s t o f f e r i vann f r a t a n k DØgn f r a Hypoxantin S a l t N i n h y d r i n r e k a t i v e s t o f f e r

s t a r t mg/ l mg/ l mg s e r i n / l

(13)

Hypoxantin er et nedbrytningsprodukt som fØlge av enzym- og bakterie- aktivitet i fisken. Ninhydrinreaktive stoffer gir et bilde på den mengde frie aminosyrer, peptider og proteiner som er i vannet. En sterk Økning av begge disse parametrene fra 3 dØgn i tank indikerer at nedbrytnings- prosessene er startet opp for fullt på dette tidspunkt. Konsentrasjonen av salt de fØrste dagene var hØy og dette har hatt innvirkning ved be- dØmmelse av saltsmak i %.

Tabell 12. Bakteriologisk undersØkelse av vann fra tank DØgn fra Totalt antall levendeobakterier

start pr. 100 ml ved 20 C

Antall bakterier i sjØvannet er hØyere enn det som ble funnet i W- bestrålt sjØvann (1, 2, 3). Dette har imidlertid ikke gitt seg utslag i storre antall bakterier på skinnet (Tabell 7).

HENVISNINGER

1. Tertnes, G,, Xu, X.L., Losnegard, N. og Langmyhr, E.: UndersØkelse over kvalitet av fisk lagret i kjØlt sjØvann og i is. I. Fiskeri- direktoratet, Rapporter og meldinger nr. 6/81.

2. Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E.: UndersØkelse over kvalitet av fisk i kjØlt sjØvann og i is. 11. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger nr. 5/82.

3 . Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E.: ~nders~kelse over

kvalitet av fisk i kjØlt sjØvann og i is. 111. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger nr. 6/82.

4. Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E.: UndersØkelse over kvalitet av fisk i kjØlt sjØvann og i is. IV. Fiskeridirektoratet, Rapporter og meldinger nr. 6/83.

5. Bullard, F.A. og Collins, J.: An improved method to analyze trime- thylamine in fish and the interference of ammonia and dimethylamine.

Fishing Bulletin, Vol. 78, no 2, 1980.

6. Gjerstad, K.O.: Bestemmelse av Hypoxantin, Hermetikkindustriens Laboratorium, Stavanger, 11.6.82.

7. Tertnes, G., Iversen, F. og Losnegard, N.: ForsØk med lagring av slØyd, hodekappet torsk i RSW-tank. Melbu, 6.2.-20.2.1978. Fiskeri- direktoratet, Rapporter og meldinger nr. 9/78.