• No results found

FISKERIRETil .. EDERENfFISKERINEMNDA I TROMSØ

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "FISKERIRETil .. EDERENfFISKERINEMNDA I TROMSØ"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIRETil .. EDERENfFISKERINEMNDA I TROMSØ

(2)

· FORORD

Dette er årsmelding fra Fiskerinemnda/Fiskerirettlederen i Tromsø for 1995.

Årsmeldingen er ment å gi en oversikt ove:t utviklingen i fiskerinæringen i Tromsø kommune.

Årsmeldingen er utarbeidet i tråd med Fiskeridirektoratets opplegg for. "standardisering av, årsmeldinger for fiskerirett- ledere" med enkelte endringer.

Meldingen vil bli sendt til Fiskeridepartementet, Fiskeridirekto- ratet, kommunestyre og skoler i Tromsø.

K.Sivarajah Fiskerirettleder

(3)

SAMMENDRAG

Årsmeldingen er c;lelt i 15 kapittel som. gir en oversikt oJ.er fiskeri- og havbruksnæringen i Tromsø .' kommune samt fiskerinemnd/fiskerirettlederkontorets virksomhet i 1995.

I dette sammendrag vil en surmnere opp hovedtrekkene som meldingen inneholder.

Rettledningstjenesten i fiskerinæringen er de sentrale fiskerimyndigheters forvaltningsorgan i fylkene og'kommunene.

Fiskerinemnda er en statlig nemnd på kommuneplan. Fiskerinemnda skal gi bistand til kommunestyre,t i fiskerispørmål. Nemnda skal også på eget initiativ ta opp saker son,t ,er av interesse for kommunen.

Fiskerirettlederen skal lede det daglige arbeidet ved fiskerinemndas sekretariat og skal utrede og komme med innstilling i saker der nemnda skal gjøre vedtak eller uttale .seg.

I 1995 behandlet fiskerinemnda 172 saker. Det er en nedgang sammenlignet med 1994 hvor det ble. behandlet 200 saker.

Antall manntallførte fiskere l 1995 var 944 {Blad A=256, Blad B=688). I 1994 1051 fiskere.

407 personer (264 menn + 143 kvinner) var sysselsatt i fiskeforedlingsindustrien i 1995. I 1994 var 390 personer {250 menn + 140 kvinner) sysselsatt.

39 personer var sysselsatt i oppdrettsnæringen i 1994. I 1995 40 personer.

(4)

,.•

I 1994 var 564 f~skefartøyer registeret i merkeregisteret.

00.00 . 4 .·99 m

=

84

5.00 9.99 m

=

361

10.00 14.99 m

=

72 _

_/.,

/

15.00 19.99 m

=

20

20.00 29.99 m

=

10

30.00 Over

=

17

I meldingsperioden var det 37 konsesjoner, fordelt slik:

Torsketrål

=

9

Reketrål =16 Ringnot

=

3

Lodde

=

5

Makrell

=

2

Sel

=

2

Det er 17 fiskeindustribedrifter·i Tromsø kommune:

Frysebedrifter

=

5

Konvensjonelle anlegg

=

5

Rekefabrikker = 3

Sildoljefabrikker/mel = 3

Andre = l

I 1995 var Tromsøflåtens ilandførte kvantum på 82297 tonn med en verdi av kr. 402.510.000,-. Samtidig er fremmedflåtens leveringer i Tromsø på 98691 tonn med en verdi av

kr. 469.919.000,-

I 1995 var det i alt 11 matfiskanlegg for laks og ørret, 7 av disse befinner seg i kommunens ytre område. Det er totalt 4 settefiskkonsesjoner. I tillegg finnes 2 skalldyrkonsesjoner.

Produksjon av matfisk {Laks) i kommunen i 1995 var 2185 tonn som hadde en salgsverdi på kr. 51.505.000,-

(5)

l. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

Formålet med rettledningstjenesten er å fremme fiskerinæringens interesser gjennom rettledning og offentlig tiltak slik at næringen i størst mulig.grad kan gi trygge arbeidsplasser og4/

medvirke til at kystbosettingen opprettholdes og styrkes.

Rettledningstjenesten skal arbeide for å fremme de

fiskeripolitiske mål Stort±nget fastsetter og skal samordne lokale, regionale og nasjonale fiskerispørsmål.

2. FISKERINEMNDA

Fiskerinemnda skal gi bistand til kommunestyret i fiskeri- spørsmål. Nemnda skal også på eget initiativ ta opp saker

av interesse for kommunen. Ellers skal nemnda etter anmodning av fiskeristyret eller den sentrale' fiskeriadministrasjon gi

. .

uttalelser og forslag i fiskerispørsmål som er av interesse for kommunen. Når en sak angår flere.kommuner,skal den også

forelegges fiskeristyret.

3. TROMSØ

Fiskerirettlederdistriktet omfatter Tromsø kommune. Kommunen består både av sentrum og periferi. I Tromsø by og det

nære omland( Tromsøya, Tromsdalen, Tomasjord, Kroken til

. '

Ramfjorden og Kvaløysletta, Storelva og Eidkjosen) bor ca 80 % av befolkningen.

Ytre område (periferi) er den delen av kommunen som ligger utenfor byområdet og dets nærmeste omland. Den grense som er trukket mellom ytre og indre område baserer seg på

tellekretsgrenser fra ca.1970.

På Kvaløya går grensen fra Krabbenes til Persnes-Henrikvik i Kaldfjord og over Småslett. På fastlandet går grensen i

Hundbergan i Ramfjord og på Tønsås.Kommunen har lengst kystlinje av alle kommuner i Nord-Norge, 927 km.

(6)

4. BEFOLKNING/BOSETI'ING

Tromsø kommune hadde pr 31.desember 1995 56.615 innbyggere.

5. KONTORET

Fiskerirettlederen ·i Tromsø har kontorsted i Tromsø sentrum, Stortorget 4, 4. etg. Tlf 77 68 21 30. Fax 77 65 68 40.

6. PERSONALET

Den faste bemanningen ved fiskerirettlederkontoret er:

Fiskerirettleder Konsulent

Kontorfullmektig

Kanapathipillai Sivarajah er ansatt som fiskerirettleder.

Kåre Ness er ansatt som konsulent og Kari Dalsbø som kontor- fullmektig ved kontoret.

7. AKTIVITET

Kontoret har hatt følgende aktiviteter:

Rutinemessig saksbehandling av søknader til Statens Fiskarbank, forvaltningss~ker som ervervstillatelser og konsesjonsøknader.

Oppdrettssøknader.

Føring av merkeregister.

Føring av manntallet.

Spørsmål vedr. minstelott og andre Garantikassen saker.

--- Merkeregisterkontroll.

(7)

,.•

--- Generell veiledning.

Kontorets brevjournal for 1995 viser totalt l. 305 inn-og utgående skriv.

8 . MØTEVIRKSOMHET /PROSJEKTER

I den utstrekning det har vært mulig har kontoret deltatt aktivt i møtevirksomhet.

--- Bedriftsbefaring

--- Diverse møter angående fiskerinæringen.

Fiskerinemnda merker med glede at kommunen har prioritert fiskerihavneutbyggingen. I meldingsperioden, har ~ommunen satt igang bygging av havner i Sommarøy, .Brensholmen og Vengsøy.

9. FISKERINEMNDAS SAMMENSETNING I MELDINGSÅRET

Leder: Kåre Ludvigsen 9110 SOMMARØY Nestleder: Kari Riddervold 9018 TROMSØ

!

Medlem: Steinar Pettersen 9100 KVALØYSLETTA Medlem: Halvdan Eilertsen 9016 TROMSØ

Medlem Arne Mortensen 9030 SJURSNES.

Medlem: Laila Hansen 9110 SOMMARØY

·Medlem: Paul Jensen 9105 EIDKJOSEN

Varamedlemmer:

Alfon P. Hansen 9105 EIDKJOSEN Øyvind Hilmars en 9014 TROMSØ Magnar Jensen 9120 VENGSØY

Helmer Torsteinsen 9100 KVALØYSLETTA Eilif Pedersen 9105 EIDKJOSEN Laila Bergmo Andersen 9022 KROKELVDALEN Bjørn Hersoug 9006 TROMSØ

Tromsø kommunestyre foretok i møte 22. november 1995 følgende valg av fiskerinemnd for valgperioden 1996-2000.

Leder: Kåre Ludvigsen 9110 Sommarøy Nestleder: Magnar Jensen 9120 Vengsøy

(8)

Medlem: Knut He en 9100 Kvaløysletta Medlem: Anne Maj ·Jenssen 9014 Tromsø

Medlem: Arne .Mortensen 9030 Sjursnes

Medlem: Laila Hansen 9110 Sommarøy

Medlem: Paul Jensen .. 9105 Eidkjosen _L{, Varamedlemmer:

Alf on Hansen 9105 Eidkjosen Anne Marie Kbngerød 9022 Krokelvdalen Helmer Torsteins en 9100 Kvaløysletta Ansgar Edvardsen 9016 Tromsø

Laila Bergmo Andersen 9022 Krokelvdalen Finn Nilsen 9014 Tromsø

Jakob Utheim 9118 Brensholmen

10. MØTEVIRKSOMHET I FISKERINEMNDA

Tromsø fiskerinemnd har i 1995 ha,tt 4 møter og behandlet 172 saker.

SAKER BEHANDLET I FISKERINEMNDA I PERIODEN 1991-95

1992 1993 1994 1995

Statens Fiskarbank 111 80 77 35

Konsesjonssaker 23 21 26 18

Manntallasaker 118 57. 82 104.

Oppdretts saker l 3 3 2

Andre saker 3 10 12 13

SUM 256 171 200 172

TABELL 01

Som det framgår av tabellen ser en at saksmengden er noe lavere enn i 1994. Spesielt er saker til Statens Fiskarbank halvert.

(9)

11. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN 11.1. FISKERMANNTALLET

MANNTALLSFØRTE FISKERE FORDELT PÅ BLAD A OG B. -4~

(PR.31.12.95)

A+B 944

li

TABELL 02

MANNTALLSFØRTE FISKERE FORDELT PÅ BLAD A OG BLAD B I DE SISTE ÅRENE

AR o BLAD A BLAD B SUM

1990 252 926 ! 1178

1991 252 959 1211

1992 243 770 1013

1993 204 895 1099

1994 248 803 1051

1995 256 688 944

TABELL 03

(10)

MANNTALLSFØRTE FISKERE I TROMSØ KOMMUNE PR 31.12.95

STED/POSTNUMMER BLAD A BLAD B SUM

9000-9019 TROMSØ 41 141 182

9020 TROMSDALEN 15 ·61 76

9022 KROKELVDALE~ 22 60 82 -L\.

9024 TOMASJORD l lO 11

9026 OLDERVIK 6 15 21

9027 RAMFJORDBOTN ·6 15 21 '

9030 SJURSNES 17 34 51

9032 JØVIK 9 7 16

9040 NORDKJOSBOTN

o

3 3

9042 LAKSVATN 5 7 12

9054 MALANGSEIDET l 2 3

9056 MORTENHALS 9 12 21

9100 KVALØYSLETTA 17 44 61

9103 SKULSFJORD 4 s· 9

9105 EIDKJOSEN 37 95 132

9110 SOMMARØY

43 61

9112 STRAUMSBUKTA 9 16 25

9118 BRENSHOLMEN 8 29 37

9120 VENGSØY 6 26 32

9122 KAR VIK o 4 13 17

9125 TROMVIK 14 25 39

9127 REKVIK l l 2

9128 TUSSØY l l 2

9130 HANSNES 2

o

2

9140 REBBENES 3 lO 13

9141 MJØLVIK l l 2

9144 SKOGVIK

o

2 2

9145 SKARSFJORD l 5 6

9150 STAKKVIK 8 3 11

SUM 256 688 944

TABELL 04

(11)

KOMMENTARER

Antall mantallsførte fiskere i kommunen har de siste årene ligget stabilt på ca. 1000 personer.

Nå er det registrert en liten nedgang. Årsaken til dette kan være innføring av tvungen Pensjonstrygd for-fiskere. ~{~

Sammenlignet med 1994, er antallet fiskere· i 1995 på blad A økt med 8 personer.og blad B redusert med 115 personer.

Fiskerirettlederkontoret er ~v den oppfatning _at

fiskarmanntallet ikke g~r et riktig bilde av antall sysselsatte i fiskeflåten i kommunen. Manglende rapporteringssystem

når personer starter og slutter i fisket gjør at statistikken stort sett ligger etter den faktiske utvikling. Ipnføring av tvungen Pensjonstrygd for fiskere er også en grunn til at fiskere blir slettet for så å bli tatt inn igjen.

11.2. SYSSELSETTINGEN I FOREDLINGSLEDDET

o

l

MENN

Ar KVINNER' TOTALT

1993

1261

207 462

1994

1250

140 390

1995

1264

143 407

TABELL 05

Totalt antall sysselsatte i foredlingsleddet er ifølge opplysninger innhentet fra bedriftene, ca 407 personer med en fordeling på ca 143 kvinner og ca 264 menn.

I tillegg er det 6 bedrifter som driver fiskematproduksjon hvor det er sysselsatt 11 kvinner og 24 menn.

(12)

11.3. SYSSELSETTINGEN I OPPDRETTSNÆRINGEN

SYSSELSATTE I OPPDRETTSNÆRINGEN

Ar o Antall personer

1993 33

1994 40

1995 39

TABELL 06 12 . FISKEFLÅTEN

.

MERKEREGISTERET PR 31.12.95

Antall Lengde i meter

0.00 - 4.99 84

5.00 - 9.99 361

10.00 - 14.99 72 15.00

-

19.99 20

20.00 - 29.99 10

30.00 - over 17

Totalt 564

TABELL 07 KOMMENTARER:

Pr. 31.12. 95 var 564 båter registrert i merkeregisteret· for fiskefartøyer i Tromsø kommune. Sammenlignet med 1994 hvor 705 båter var registrert i merkeregisteret er det slettet 141 båter.

Årsaken til dette er etterslep av fremstillingsoffensiven som ble igangsatt høsten 1994 hvor fartøyer som ikke tilfredstilte kravene om·aktivitet skulle slettes av merkeregisteret.

(13)

FISKEFLÅTEN I TROMSØ KOMMUNE ~ ALDERSFORDELING BYGGEÅR

Lengde i me- Før- 50-59 60-69 70-79 80-84 85-89 90-

ter 49 .. --.L{ ~

0.00

-

4.99 l 3 9 33 15 16 7

5.00

-

9.99 9 30 52 120 87 48 15 ,.

.

10.00

-

14.99 lO 2 3 19 14 17 7

15.99

-

19.99 2 l 4 8 2 3

o

20.00

-

29.99 l l 3 2 2 l

o

30.00 - over l l 4 7 l 2 l

TABELL 08

(14)

NAVN

"BARSUND"

"OLE NORDGÅRD"

"STÅLTOR"

"RYSTRAUM"

"TØNSNES"

"ROSSVIK"

"NYHORIZONT"

"ANNY KRÆMER"

"GULDRINGNES"

"POLARBASS"

"HAKØY 2" o

"BJØRNØYBUEN"

"LYSHAUG"

"TORSON"

"KVALØYFJORD"

"HARMONI"

"SNORRE"

"POLARFANGST"

"TROMSØVÆRING"

"SKULBAREN"

"SKAGØYSUND"

"GLANNØY""

KONSESJONSBILDET FOR KOMMUNEN KONSESJONER

TORSK REKER RINGNOT LODDE

.. X X

X X

X X

X

.

X X

X X

X X

X

X X X

X

X X

X X

'X !

X X

X

X X X

X X

X X

9 16 3 5

TABELL 09

MAKRELL SEL

'

X

X

X X

2 2

I 1995 er "Sjøtrål" med reketrålkonsesjon solgt t i l Lenvik merkedistrikt og "Viking I" med reke- og ringnotkonsesjoner solgt

til Sogn og Fjordane fylke.

(15)

13. FOREDLINGSLEDDET

Fiskeindustrien i Tromsø kommune består i hovedsak av middelstore

·frysebedrifter som også·driver konvensjonell produksjon.

Totalt har kommunen 17.ulike fiskeindustribedrifter, hvorav hele

..

13 befinner seg utenfor sentrum.

ANTALL FISKEINDUSTRIBEDRIFTER

.

1994 1995

'

Frysebedrifter 5 5

Konvensjonelle anlegg 7 5

Rekefabrikker 3 3

Sildoljefabrikker/mel 3 3

Andre l ~

Sum 19 17

TABELL 10

(16)

FISKEINDUSTRIBEDRIFTER I TROMSØ KOMMUNE

BEDRIFT PRODUKSJON

OLDERVIK FISKEINDUSTRI A/S Konvensjonell 9026 OLDERVIK . '

----<..'

BERNT HANSEN EFTF' Filetanlegg

9110 SOMMARØY

HOLMEN BRUK Konvensjonell

9110 SOMMARØY

COLLINFISK A/S,SANDNESHAMN

.

Konvensjonell 9105 EIDKJOSEN

HENRY JOHANSEN A/S Filetanlegg

9120 VENGSØY

HJ JOHANSEN & CO A/S Filetanlegg , 9110 SOMMARØY

HAGB . KREMÆR A/ S Filetanlegg

9010 TROMSØ

JOH. H.PETTERSEN A/S Filetanlegg

Kvaløyvåg, 9100 KVALØYSLETTA

HR SEA PRODUCTS, 9008 TROMSØ Rekefabrikk

TROMSØ REKER A/S Rekefabrikk

Kaldfjord, 9105 EIDKJOSEN

RIEBER & CO A/S Sildoljefabrikk 9020 TROMSDALEN

IVAN LORENTSEN FISKEFORRETNING A/S Konvensjonell 9118 BRENSHOLMEN

RYA FISKEINDUSTRI A/S Rekefabrikk Skavberg, 9105 EIDKJOSEN

TROMSØ FISKEINDUSTRI A/S Sildoljefabrikk·

9000 TROMSØ

JØVIK SILDOLJE OG KRAFTFORFABRIKK Sildoljefabrikk A/S, 9032 JØVIK

TROMSFISK AS Konvensjonell

TROMVIK FISKEINDUSTRI A/S Saltfisk/Klippfisk 9125 TROMVIK

TABELL 11

(17)

,.•

FISKEMATPRODUSENTER.

ARNE DRAGØY RAMFJORDGT. l, 9007 TROMSØ

PRIMA FISK OG FISKEMAT, ERSFJORDBOTN

POSTBOKS 604 9001 TROMSØ

TROMSDALEN FISK A/S

TROMSØYSUNDVEIEN 38

.

9020 TROMSDALEN TROMSØ FISKEMAT A/S STAKKEVOLLVEIEN 35 POSTBOKS 3366

9003 TROMSØ IVAR ANDERSEN SJØTUN

9105 EIDKJOSEN

SOLBERG PETTERSEN AS (FISK) KALD FJORD

9105 EIDKJOSEN TABELL 12

14. RÅSTOFF,PRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING

TROMSØ FLÅTENS LEVERINGER HJEMME

( l 000 KG) · AR o TORSK

ART 94 14853 95 14499

AR o TORSK ART 94 16180 95 14946

SILD MAKRELL REKER ANNET TOTALT

3068 3714 6937 29291

4059 2771 6839 28168

TABELL 13

TROMSØ FLÅTENS LEVERINGER BORTE

( l 000 KG) ·

SILD MAKRELL REKER ANNET TOTALT 20733 18762 3399 548 59622 18070 17165 3429 518 54129

TABELL 14

VERDI- 1000 KR.

203436 198257

VERDI - 1000 KR.

194958 204253

(18)

, ..

FREMMED FLÅTENS LEVERINGER I TROMSØ (1 000 KG) · !

TORSK SILD . MAKRELL REKER ANNET TOTALT VERDI -

ART 1000 KR.

94 38473 24487 6900 7903 6290 84054 399443 _A 95 45492 42320 691 6359 3829 98691 469919

TABELL 15

Som tabellen viser er Tromsøxlåtens ilandførte kvantum på ~2.297

tonn med en verdi på kr. 402.510.000. Samtidig er fremmedflåtens leveringer i Tromsø på 98.691 tonn med en verdi av

kr. 469.919.000.

Førstehåndsverdi av fisk som er landet av Tromsøflå~en i Tromsø og andre steder, samt fremmedflåtens.landing i Tromsø, er på kr. 872.429.000.

15. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

Tromsø kommu.ne er ingen stor oppdrettskommune hverken målt i antall anlegg, konsesjoner eller i verdiskapning på landsbasis.

Men i Troms fylke er Tromsø den største oppdrettskommunen. Totalt er det i alt 11 matfiskanlegg for laks og røye, 7 .av disse befinner seg i kommunens ytre område. Det er totalt 4 settefiskkonsesjoner, hvorav l for røye og 3 for laks. I tillegg finnes 2 skalldyrkonsesjoner.

(19)

KONSESJONER FOR FISKEOPPDRETT

Anlegg Sette Laks Røye Torsk Skall-

fisk dyr

Tromslaks A/S X -"'

Blåmannsvik A/S •' X

Petter Laks A/S X

Sjurelv- X

Fiskeoppdr.A/S

.

Kyrre Enoksen X

Kattfjord Fisk A/S X

Rya Produkter A/S X

Juls Fisk A/S X X

Tromsø Settefisk A/S X

Ørnfløy Fiske- X X

oppdr.A/S

Ullsfjord Fisk ANS X

Edv.og Hermod X X

Mortensen

Havbruksstasjonen X

Mjelde Fisk AS X

Eva og Hans M. X

Lindrupsen

Tromvik Fiskefarm X

Asbjørn Jensen X

TOTALT 4 11 2 l 2

TABELL 16

PRODUKSJON (TONN) OG VERDI (KR 1000,-).

SALG AV FISK (lAKS)

AR o TONN VERDI (KR 1000,-)

1994 1.574 53.925

1995 2.185 51.505

TABELL 17

(20)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

– Dere skal ikke lære å bli ledere, men dere skal få vite mer om hvorfor noen velger ledelse fremfor klinisk arbeid og hva motivasjonen kan være.. Det ligger makt og innflytelse

I årene som kommer vil helsevesenet stå overfor store utfordringer med hensyn til helsetjenester til eldre og kronisk syke. Tallet på eldre over 80 år vil fordobles de neste 35 år

Næss reiser viktige spørsmål i si innlegg, men forfa erens påstand om at ”minimal effekt og negativ bivirkningsprofil leder til den konklusjon at jeg som lege ikke bør

Selv om Oslo ligger mye høyere enn lands- gjennomsnittet, ser ikke Steen for seg at kommunen når målet om 75 prosent dekning blant helsepersonell denne ses- ongen heller, og han

Pasienten skal få saken sin vurdert av arbeidsgiver eller fylkeslegen, den innklagede skal få menneskelig og re ferdig behandling, helsevesenet skal kunne lære av klagen for å

Fornuften bak slike tiltak er le å forklare, men det er særdeles vanskelig å forklare at noen, det vil si de som er yrkesaktive, skal komme foran andre i køen selv om de andre

 Signalnummer vist hos togleder før og etter passering av hovedsignal og SH - eller lenkingsgrupper og nummerskiltet på signalmast..  Totalt antall sider av

Et interessant trekk ved den såkalte «Nymerkantilis- men» er forevrig at den i så stor grad karakteriseres ved bruk av konkurransevridende, eksportfremmende tiltak - blant annet