Gode og

U t g i t t a v Fiskeridirek.f'ia

is kilde oppgis. er ettertrykk fra ,,Fi

j

33. årg. Bergen, Torsdag 6. november 1947. Nr. 43

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. Ar tegnes'ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.00, ellers kr. 16.00 pr. ar.

A n no n s e p r is: Pristariff f8es ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte l. november.

Gode kveitefangster fra Aktivnesset og bra fangster

av rundfisk, skate og pigghå fra Botnane-Eggakanten.

Bra sildesnurpefiske for Levanger og Aasenfjord i Trøndelag.

Fremdeles befydelige selfangster i Vestfinnmark.

Fisket i uken isolm endlte 1. novembler kunne i (diet bietydning slom nlevnies li dette olmåde er 200 hl mussa, sørlige Niorge for det meste flosegå under forholdsvis colm blle fiisklet i Aure på N~ordmøre.

gumtig~e b va er for ho ild, mens dlet Ifra Nord-Norge frem- I Sør-Tr~ndelag har det i forløpne uke foregå^ etn

&Iles k l a g a lovler ~uskevaer. Sibdefislcet konsentrerer del fiske vad Uthaug og dessuten hiar det innover

&eg frern,deles olm Trøndlelag, nemlig olm Uthaug, Inli- T,rondhieimsfj~ordie i d'en del av Nord-Trønd\eilag som herad log Namstm. Brislingtråliingen i Skagerak sy- h,enrvgnes til Noregs Sild~esalislags omcetningsdistri,kt nes hitrtil å ha gitt skuffende riesulbalter. 1 forløpne Zoiregå,tt et til dels bietydelIig fiske ved Levanger og j.

ake slo bankii~s~ket godt ttil fra Møre og det ble ibanld- A'senfjord. I sisitie uke ble det opptatt i mvnitle d{- brakt ganske betydelige fangdmen~gder. Ved siden sirilcter tils. 57001 h'l sil,d, hvorav tevert til el~spori av et goldt bankfisike hadde len også et forholldsvis 1600, stalting 800, htermetikk 6130, sildoljie 1700, agn bctydelilg seisnurp~ef;itslke på Noridrnøne. Det rap- 600 hl. Mandiag d~ein 3. og ,tiirs,dag 4. november ble porteres ogsa om til dels gode seiforekoms*er h r dlet &r Levanger og Asen tatt ytterligere 8000 hl Senja og det ilakr kil at det f l ~ m d e l e s g å r bra med s,ild,som hovedsakelig lieveres til silaolje. Silden oppgis seifisket ,i Vestfinnmark, i hvert fall var dette tilfelle å vxre nlegei fin, ,av størrelse 28 sltl(. pr. kg, 15--17 i uliien til 23. oktober. For d'et øvrige ,kystfiske spores centilneter. ]følgie metdtdel~elIsle fra Noregs SilldesiaJs-

#diet også en øihing i a~~kaistningen i sliste uke. Hå- lags konio,r i Ti;o1ndheim skulle slden \dannte ,et ut- bra~ndfisket var sinått; det var va~nslieltig å finne mei;ket htermet\i,l<krås$oiff, mlen det opplyses at fabrili-

fi~sken. liene ililiie kjøper direlitie holvet sild i Nionegs Silde-

\

salslags distniixt, hvilliiet fabrik~lien~e derimot pralitli- Fetsild- u,q s ~ ~ ~ d s i l d f i s k e t . serer i Namsen.

Det meldes li~khe *olm sildefishe av større betydning Lenger nord har det f~oregåitt et tildels bra fiske i i distriktene ssølrfor Trøndelag. Den leneste fangst av Oppeløyfjord i Nord-Trøndlelag (Na,msen)

,

hvor ,de2

Nr. 45, 6.november 1947

visstnlo~k skal hIa deltiatt oppt~i~l 30 snurpebruk. Fang- stenle blestår ,i en blanding av småsild og mussa 'og fangstmentgden, i sbn helhet lievert ttil h(erm1eti1ck i siiste uke, var på 35 000 skjepper (7000 hl). Fra Stavanger opplyses det, at det has vae~t tlilført byen t,ildsels be- tydelige lmeilgdler h~ermietikliråstoff fra Namsen. Det har vist sieg (alt den småflalne vane (mussa) hvor denne er pal~ket i lag lmed større [sild, tildlels har vist seg buksivak vield fran~~lcomstien.

I Nord-~Norge er det fremdelles yitlerst smått med dlddfiisklet. Det ~meld~es om en einihelt fa~ngst på 300 kasser hermetiklcw aae- 'tatt i Gulleisf~ord (Kvefjord).

Brislingtrålirlgelz i Skagerak.

Etter hva diet opp lp ses g å r det forkatt mindre bra med dette fiske. Enlce~llte bålter har skiftet mannskap

1 log ~tsl~dels 2 ganger.

Brisli~zgfisket.

Om bnils;lingsfiisiket etter ansjosråstoff li Osl~ofjor- den opplyses ,at #diet i siste uj1ce gilile meget smått mjed fangsten.

F r a Ålesund meldes dot om go,dt utbytte av siste ukss banikfiske. !De som har tlatt splesiiel~lle kveiteturler t'il Alrbivnesset har fått fangsiter på 10100 til 5000 kg.

P5 Bo"fn,ane ut molt Eggakanten drivles diet godt fiske både lefler rrundf,isk, skate og pigghå. Det e r tartøyer solm har gjort 2 burer på tilsa,mmlen 22 000 leg fisk i løpet av sislie uke. Som toppfangstler på en enklelt tur oppgis inlnbil 3000 kg rundfisk, 5000 leg pigghå log 5000 (kg slkabe. Ukietilførsel2en til Møre som også

~in~lcluderer resultabenle av kystfii~sket er på iils. 659

$onn, ~hvo~rav nevnes i forblindelse miod bankfishet 60 tonn lange, 12 to,nn br'olsme, 46,5 tioinn Icvleit~e, 82 tonn skalte log 87 toan pigghå. Et tilsviarendie goldt fiske har vært (drevet fr,a Måløy, hvor ulcefangsten er på 121,6 tonn, hvorrav som resulltat av b~anlcfis,ke 6 tonin lange, 3 tonn broslme, 0,4 tonn kveite og 82 tionn pigghå.

Sei fisliet.

Diet iiielldes om bra utbytte av seisnurpeficlie på Nlosdmøre, som sldo til i sislk uke. Ukeparttilet kom- mer opp i 176 tonn, hvorav len del ler omsatt levendle.

Fra Tromsø meldes dlet om en >tilgang på ca. 21 tionn seli, slom er snurpet i Senjadisltriktet, hvor imidllertid vzrforhoildene har hindret full utnyttelsle av fangst- muhighetene. I Finnimiank 'lalkr diet til fremdelles å vaerle bra mod sei i fylkelts vestlige del. Ifølge mider- retning fra fylikesimannen var ukefangsten i uken +il 25. okbobes på tils. 813 itonin. Nlosges Råiislklag

oppgir leveranslen av siei til saliling pr. 25. oktober til ii alt 7092 tonn og til hengning til 1456 tonn gjel- dendle strekningen Finnrnarlc-Nordmøre.

I(ystfisket for ovrig.

Norges Levendefisklag opplyser at R u s e f i s

-

k e t ~giir bra utbytte. I siste uke ble det av levende torsk transportert til Mosjøen 30 000 kg, Trondheim 33 000 kg, Åndalsnles 6000 leg og Bergten 20-25 0100 ,kg. Lev'enidefisklaget hadlde utenom iruseiossk i siste uke også et ganske betydelig tilskudd av levende slei.

Fra Nordmøre ble det transportert til Trondheim 8000 kg leviendk sei, til Åndalsn,es 12 0100 kg og til Bergen 29 000 kg. E-n har stående låssatt omlag 25 000 kg. Seistørrelsen opplgis til 7 i 8 hekto opptil 1% kg. Langs Trøndelags- og Vestkysten merkes det i siste uke ikkk så liben bledring i det lokale kyst- fiske. Fra Sørlandet uttales at uleen har vzrt den bestle p å lenge. For strekningen Fllekkefjord-Lanlgie- sund har det vært tatt 7-80100 kg lyr og slei og i Langesand~fj~ord~en har det forlegått et godt trålfiske etter hvitting. Rusefisket i Aust-Agder begynner å -gi bedre fangster og en haddle i ulmn forhold~svis

bra tilgang på torsk.

Skalldyr.

Tilførselen av krabbie på Møre i sistie uke oppgis til 156 200 kg, for Måløy ti! 26 000 leg. På Sør- kysten har det vxrt drevet et bletydelqg rekefiske, som for strekninigen Egersund-Langesund "nr giti til- sammen omlag 30 000 kg. Det meste

-

25 0010 kg - er fisket ~mell~o~m Flekkefjord o,g Langesund, idet Vest-Agd~erlf~iskerne f r'emd~elles for det meste beskjefti- ger sieg med humlmerfi~skiet.

Fisket etter pir.

Fra Stavanger oppgis uklens tilførsler av pir til 4628 slijepper, hvorav levert til hermetikk 4402 skjelp- per o g >til frysing flor agn 208 skjepper.

Vest-Gronland.

Fra Alesund opplyses det at mls b>And,ers Liaaen«

har fått maskinskade på hjemtumn fra Vest-Grøn- land, men er kommet inn til Fzrøyene, hvor far- tøyer lieverer a,in fagst på bort mot 100 tonn saltet torsk. Et annet Mørefiskefartøy skal vzre (gått til Færøya,ne for å sllepe »Anders Liaaen« hjem.

Trålfisket.

Etter hva det o ~ p l y s e s har samtli,ge norske større trålere nå gått i oppla,g. En undtalclelse danner den nylevlerte Kristiansundstråler »Borgenes«, som visst-

Forts. s. 537

Nr. 45,6. november 1947 Situasjonsrapporter for oktober 1947.

F r a fiskeriinspektøren i F i n n In a r k, datert 3. iioveni- ber:

V ~ r e t har hele perio,leii vært stormende med en del snøfall, og har hindret driften både for Ost- og Vest- iinnmark. For Øst-tinni-riarlt litt line- og kveitefiske i bakken og p a banken, men driItsres111tatene meget dårlige i forhold til bruksmengden. Tor Vestininmark bra seisnurpenotfislte de ganger batene er kommet pa feltet. Noen rapport on1

~ilde~orekomster er ikke innkommet hertil. Inne i Varanger- Ijorden og Ior Kiberg og Vardø ubetydelig drift og til dels vanskelig om koketisk. Iraleren »helte av Uergen har levert til Vardø 15 tonn uer, hvorav mesteparten er saltet, en del iset og en del solgt til kokefisk. kor B å t ~ f j o r d bra del- takelse i driften, men forholdsvis små fangster, llovedsakelig hyse, som er blitt iset. l-or berlevag og Mehamn ubetydelig drift. kor I<jølleIjord litt' kveite og flyndre tatt 115 snurre- vad, og i begynnelsen av maneden bra seisniirpeiisl<e, hvorav mesteparten av Iangstene er saltet. For Honningsvåg og

Pd Sørlandet synes hutiimerfisl<ct som begynte i midten av måneden og som nå lakker mot slutten å ha gitt henimot et middelårs fangst. Omsetningsforholdene har vært van- skelige og prisene fallende på hummeren. Nå, henimot må- nedens slutt, kan spores en fastere pristendens. Rekefisket har vært særlig værhindret og hnsteiis håbrandfiske må betegnes som mislykket. Det vanlige sltjærgårdsfiske har vcerl smått både på grunn av været og på grunn av at så mange av de fiskere som vanligvis driver dette fiske har vcert opptatt med hummerfisket.

11 Oslofjorden har hummerfisket og omsetr~ingsforholdene for hiimmeren ..irtet seg omtrent soii~ på Sørlandet. Brisling- fisket har i det siste samlet stor dcltaltelse, men fangstene har helst vært små. Brislingen er fortsatt av god kvalitet og den nedlegges nå som ansjos. Fiordsildfisket med nøter har gitt bra resultater for de få som driver dette fiske.

lieketrålfisket har vært magert, mens rusefisket etter torsk i fjorden har gitt bra resultater. Det vanlige småfiske i fjorden for øvrig normalt.

-

Hammerfest bra seisniirpenotfangster, men ubetydelig annen ^t drift. For breivikfjorden siste del av måneden bra kveite- fangster på vad, men ingen iievne\rerdig annen drift.

F r a fiskeriinspektøren for V e s t l a n d e t, datert 1. no- vember:

Dårlige værforhold har virket meget henlmende på nesten alt fiske i dette distrikt i manedens 3 første uker.

Av den grunn har der kun v ~ r t oppfisket uvesentlige fiskemengder, og over hele distriktet har der vært Itnapp- het på fersk fisk.

Noe fetsild-, småsild-, brisling- eller inussafiske har det heller iltlce forekommet denne måned, men der skal være bra utsikter til mussafiske enkelte steder. Pirfisket har imidlertid fortsatt vwrt til dels bra på lys i Sunnhordland og Ryfylke.

Bank- og kystfisket tok seg noe opp med de bedre vær- forhold i slutten av måneden. Sildefisket med trål må nå anses avsluttet for denne sesong. 7-8 fartøyer f r a dette distriltt er begynt brislingtråling ved Skagen, men fangstene skal hittil ha vært små.

Det vanlige småfisket tok seg også noe opp i slutten av måneden, men forekomstene synes å være små ined unn- takelse av småsei, som er kommet inn under land. Der meldes således om noen små steng opp til 1500 kg vect Skudenes, liksom dorgefisket har gttt til dels bra fangster både i liogaland og Hordaland. F r a Bremanger meldes at der er tatt en del torsk på snøre.

Krabbefisket har vært bra i heie distriktet, og omset- ningen har vært tilfredsstillende. Huini~ierfislret, som be- gynte i Sogn og Fjordane den l . oktober og i Hordaland og søndre del av Rogala~id den 15. oktober, har imidlertid vært under middels, men tok seg noe opp i slutten av måneden. Eksportvanskelighetene er i år større og eksport- prisen er nedsatt til kr. 8 pr. kg, med en førstehåndspris til fiskerne på ca. I<r. 5 pr. kg. Samarbeidet melloin salgs- lagene og grossisteiir er nå kommet i stand.

Fra Eiskeriinspektøren på S k a g e r a l< lt y s t e n, datert 1. november:

Været har i den forløpne måned værl temmelig va- rierende og dermed også fangstresultatene for fiskerne.

Sveriges utførsel a v fisk og

1

^August

Vareslag

1

¹⁹⁴⁷

Fersli: Sild

. . .

.

. .

Annet

. . .

⁵⁸

Saltet (herunder tørket) :

Silcl .

. . . . .

³⁹

Annet

. . . .

1

sild.

Ut-

landet.

--

Januar- august

1000 1000

/w. k r . tonn /SV. kr.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 25. oktober ble det i Sverige ilandbrakt 696 tonn inotortrålsild tatt ved I-Iaken, Halsebanken, nord- vest av Skagen, sørøct av I-Ianstholrnen, dertil 20 tonn garn- sild. Siden sesongens begynnelse 1. juli er der ilaiidbralrl 150 tonn garncild, 24 076 tonn trdlsila, 4,5 tonn sniirpesild, tilsammen 2C230 tonn 111ot 21 792 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er det blitt saltet 12 371 tonn sild, mot i foregående sesong 9890 tonn.

Bet hollandske sildefiske.

I uken som endte 18. oktober ble det av hollandske fiske- fartøyer i egne havner ilandbrakt 30144 fiskpakkete tønner saltsild samt 2271 tonn .fersksild. Siden sesongens begyn- nelse den 17. mai er det blitt ilatidbrakt tilsammen 237 926

Nr. 45, 6. november 1947

R s l i b r a k t i land t i l F i n n m a r k i tiden 1. januar til 25. oktober 1947.

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 41 618 hl. Ennvidere oppgi i 12 791 hl damp- t r a n , 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.

Eislresort

T o r s k . .

. . . .

H y s e . .

. . . .

S e i . .

...

Brosme . . .

Kveite

. . .

Flyndre ....

Uer

. . .

Steinbit

....

I a l t

Ilandbrakt fis11 til T r o rn s ø i tiden 1. januar til 25. oktober 1947.

Mengde

tonn 36 223

4 639 11 517 431 1 7 7 6 497 430 1 0 7 7 56 590

tønner matjessild, 178245 tøtiner fullsild, i12512 tøiiner steurharing (overgangssild) og 22 152 tønner ijlehariiig (tomsild), tilsarilmen 550 835 tøniier fisliepaklcet saltsild, hvor- til lcoinmer 20 306 torin sild ilandbralit i fersk stand.

Fiskesort

. . .

Torslr

Sei.. . . .

Lange..

. . .

Brosme

...

Hyse

...

Kveite

...

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre..

....

U e r . .

...

S t e i n b i t . .

...

Håbrann

...

...

Makrellstørje Relrer..

. . .

I a l t

--

D e nye britiske bestemmelser for fiske- Anvendelse

pppppp-

I s e t

)

^Filet

1

^Saltet

1

^Hengt

eksporfen i vinfersesonger-i.

I »Fiskets Gang. nr. 43 for 23. oktober brakte vi ineldi~ig om at der var trufiet nye besterniilelser nned hensyn til fislteeksporteti fra Storbritannia, »The Fishitig News« for 18. oktober bringer tireriilere bestemmelser 0111 de nye iit- iørselsvilkårene, coin gjelder fr1 13. oktober:

De følgende sorter av fisk, soii~ for det meste er spesielt tilvirket for eksport, kan elisporirres fra Storbritannia liten lisens: Fersk (ikke frossen) sild. - saltet fisk av sortene torsk, hyse, lysing, lange, lyr, sei og brosine - marinelrt

t o n n 7 242 3 636 4653 17 1 7 7 6 497 297 1 0 7 6 19 194

Mengde

sild pakltet i tønner - saltet sild - røkt sild (mørk eller lys) - sahet »pilchards« og brisling.

Følgende sorter kan eksporteres i henhold til lisens (oin det enn kan bli nødvendig å begrense elesportmeiigden): All lersk (ikke frossen) »whitefisha, skalldyr og laks, unntatt slettvar, kveite, lomre, gullflyndre, tunge og piggvar - røkt sild (kippers og »bloaters«) - røkt »whitefishe (unntatt hyse) av sortene berggylt, torsk, lysing, lange, lyr, sei, brosme og hvitting - røkt brisling.

Følgende fiskesorter kan eksporteles i henhold til lisens, rnen da liuii begrensete niengder vil bli disponibel for eksport, er det for tiden bare mulig å utstede lisenser til »hard currency.-områder. Søknader om ~ttførselslisetlser til »hard currency(<-områdene. vil bli velvillig behandlet. »Hard currency((-områdene omfatter den vestlige halvkule (unntatt europeiske I~olo~~ibesitteiser), Sverige, Sveits og Portugal:

Hurtigfrossen sild - hurtigfrossen silderogn - hurtigfros- seri prima »wliitefish« av sortene slettvar, kveite, lomre, gullflyndre, tunge og piggvar - røkt hyse.

Anvendelse

I s e t

l

Filet Saltet Hengt

I

Islands fiske i jan.-eug. 1947.

tonn 124 18 238

-

- -

-

- 380

I septemberutgaven av »Statisca1 Bulletin« oppgis føl- gende tall for Islands fiskeproduksjon i tiden januar-august 1947, sani~iienliltriet tncd tilsvarende tidsrom i 1946 (i pa- rentes):

14 248 139 799 320452 247 508 1 0 937 1 520 8 632 73 803 174 164 99 165 4 540 381

Iset Iisk

. . .

tonn 41 044 ( 81 734) bisk til frysing

. . .

^{65 769 ( 66 041)}

Anvendt til tørrfisk..

. . .

^{-- - ( 736)}

Pisk til herinetikk

. . .

303 ( 998) I-isk til salting

. . .

72 782 ( 34 671) tijemmeforbruk

. . .

^- 1660 ( 1 632) hild frosset til a g n . .

. . .

- l 609 ( 2 068) Fabriklisild

. . .

- 123 120 (104 843) tonn

19235 58 5 605 59

-

- 133 1 25 091

Samtlige mengdetall gjelder slnyd fisk med hode, unntatt sild som er oppgitt i rund vekt.

tonn 9622

927 1 0 2 1 355

-

-

- 11 925

- 1 8 4 1 311902 247 017 40 937 1 520 8 347 57 031 174 164 99 165

Sildefisket fra East Anglia.

Ifølge »Fish 'Irades Garette(% av 25. oktober ble det i uken 13.-18. oktober ila~idbralct i Great Yarmouth 13 158%

cran sild fordelt på 425 fangster til samlet verdi £ 59 187. I Lowestoft ble det i samine iilce ilandbrakt 9245 crans fordelt på 201 fangster til samlet verdi 5 38 325. I forbindelse med den tidligere otiiialte plai1 for direkte seiling fra feltet til Yliiuideii med fersksild i tillelle stort fiske, opplyser »Fish Irades Gazettee at de fleste av de sliotslce fiskere soin drifter i r a Yarmouth iltlee akter 2 delta i planeri. Som kjent gikk tlenne ut på å dirigere drivere pr. radiotelefoni direkte fra feltet til Yniuicleii.

De fartøyer sorii deltar i plarien vil nå bli benevnt »Y((- Håten og de øvrige »X(<-flåteri eller lijenimeflåteii. De fleste fartøyer i »Y«-flaten vil drive fra Lowestoft. Deres alltall er o111 lag 40.

Eierne av fartøyene vil vil anlilodet om å undertegile en overenskomst for at planen skal liuniie gjennomføres 110y- alttig og effektivt. Prisen for denne sild blir Y515 pr. crati levert ved den tyske gretise.

Hvis tilførslene til Ymuiden overstiger de mengder som kan behandles i havnen, vil de overskytende mengder bli solgt på aiiksjon til forbruk på det hollandske marked. Denne 1 873 597 1078 625 1585101 3 058

R

- - -- - - - - 12355

-

-

- 14 248 137 958 5 492 491 - - 285 4 J17 -

--

-

3 058 -

-

-

-

-

-

-

PA-

ordning er blitt hifalt av den hollandske fiskeriadministra- sjon.

Den pris de britiske drivere vil få pr. cran for sild levert ifølge planen vil bli 6310, idet differansen mellom før- nevnte 85115 og denne pris vil rnedgå til dekning av jern- banefrakten til den tyske grense og visse mer tilfeldige utgift er.

Septemberoversikt:

Storbrifanniasl) import og eksport av fisk og fiskevarer.

I m p o r t . Fisk - fersk eller frossen, fra:

September

1946 1947

Cwt. Cwt.

I r l a n d . .

...

^{3 888 3 449}

K a n a d a

. . .

18 517 -

Newfoundland . . . 8 839 -

Andre britiske land - -

N o r g e . .

...

^{42 723 14 027}

Island

. . .

- 21 020 Danmark

. . .

19 425 40508 Færøyane

. . .

^{1 0 9 8 6 115}

Nederland

. . .

3 7 943 B e l g i a . .

. . .

1 1 2 5 7 250 Ha\fiske2)

. . .

125 279 173 760

Januar-septbr.

1946 1947

Cwt. Cwt.

46461 26721 40214 26359

27279 -

5 2

483 703 1 004 735 289005 148311 248 606 258 933 79 553 33 963 6 O11 8 529 9363 78625 2 239 844 1 5 5 1 152 Andre l a n d . . . . . 309 769 5 193 16338

--p-pp

Total 221 240 267 841 3 475 237 3 153 668 Som fordeler seg på

Sild

. . .

39626 9 120 409677 678 834 Laks og sjøørret

. .

¹ 115 2 195 15 594 34361 Torslr

. . .

77 942 75 665 1 5 8 1 840 1 109 898 H y s e . . . . . ^{17 305 1 4 397 424 368 221'742}

Gullflyndre

...

^{56 810 85 674 584 626 489 539}

Alle andre sorter

. .

^{28 442 80 790 4459 132 619 294}

Fisli, våtsaltet (flek-

ket)

...

- 543 22 616 59739

Skalldyr, fersk (til

konsum)

...

1 5 1 7 6 256 50 381 49536 Fisk, saltet

...

^{3 183 511 44327 9 315}

Fiskehermetikk

(inkl. skalldyr)

. . .

^{61 601 60 209} 1 395 692 1 332 766 E k s p o r t .

Fisk - fersk eller frossen :

Silcl . . . 5 322 197 97 375 176781 Alle andre sorter

. .

^{924 1 9 0 4 G 824. 10 156}

Fisk, saltet :

. . .

Sild 129 063 51 652 373 276 488 636

Torsk

. . .

1 0 5 0 3 5 t 4 2 026 10241 Alle a n d r e sorter

. .

^{1 4 3 3 2 433 25 223 18 482}

Fislrehermetiklr

(inkl. slialldyr)

. . .

4 513 2 826 42 128 75 127

l) Inkluderer her også Nord-Irland og øya Man.

2, Tilfmrt direkte fra fiskefeltene av utenlandske fiske- fartøyer.

Nr. 45,6. november 1947 Fisk brakt I laild i M 8 1 t: og R o m s d a l fylke i tiden 1 piauar - 25. oktober 1947.

l) Herav 65 t o n n filet. 2, H e r a v 50 tonn brulrt til fisliemel.

Fislresort

...

Torsk

. . .

Sei..

Idyr

...

Lange.. ...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse . . .

Lysing, kolmule

. .

Kveite . . .

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

Ål

. . .

Uer (rødfisk)

...

Steinbit . . .

Makrell

. . .

Skate, rokke

. . .

Annen fisk

...

Håbrand

...

P i g g h å . .

. . .

Makrellstørje . . .

...

Hummer

Reker

. . .

. . .

Krabbe _.-

Talt Herav til:

Ålesund.. . . . ICristiansund N . . . Smøla ...

Bud-Hustad

....

Ona-Bjørnsund

. . . . .

Bremsnes

H a r a m

...

Søre S u n n m ø r e .

. .

Grip

. . .

Kornstad.

. . .

. . .

Lever . h l

Sildefisket fra East Anglia - fisltet hindres av et planteplanltfon.

»Fisli Trades Gazette« sltiiver deii 18. oldober at silde- fisket fra Eust Anglia trues av et ~)liytoplanltloii (alger) son]

opptrer ineget I<onsentrc.rt. Dette pliytoplanl<lon er en niiltro- skopisl< plaiitevel<st, coin silden sltyr.

Ved slutningen av siste ulte rapporterte undersøltelses- fartøyene »Lancelot« og »Platessac at pianl<tonet fantes ut- bredt fra Sole Pit til snrøstltanten av Haddocl< Bank, og derfra i nordøstlig retning mot Doggeren. Planlttonfore- komslene oppgis å vaire så tette, ut de røper sin tilstede- vrerelse gjennom hva fislterne I<aller »stinl<ende vanri., og at de dermed kan unngås.

Anvendelse

Mengde

1

^{p Iset} ~ ~ l t ~ t l / ~ ~ ~ ~ t HI- met.

tonn 989 2)5 951 10 6025 211 1 7 6 7 746

-

889 28 12 25

4 3 5 159 74 133 1052 66 54 1 1 9 8

-p.

19401 9 088 2 566 830 387 1097 2)2213 408 1645 625 542 7 447

tonn 928 l)4603 l 0 700 34 322 741 - 880 28 12 25 3 5 159 74 133 1 0 5 2 - 66 54

--- 199 10 031

3 796 1 2 4 6 65 1 204 290 1 8 6 0

122 812 516 534

t o n n 6 302 - - - - 1 - -

-

--

-

-

-

- -

w

-

- 999

1308 241 605 47 -

- -

238 164 13

-

tonn 55 717

-

5 325 177 1 4 4 5 4 - -

-

- 1 3 ' -

-

- -

- -

- -

-

7 733 5 051 715 9 183

tonn

-

279

-

-- - -- - 9 -

- .- -

-

- -

-

-

- -

259

-

- 123

-

8071 - 230 73

481 - 659 10

23 8

73 -

-

Nr. 45, 6. november 1947

>.Platessa« er blitt sendt ut for å kartlegge området og rapporter om posisjon og bevegelse for det besmittete om- råde er blitt sendt skipperne på sildedriverne gjennom den i Lowestoft opprettete radiotelefonistasjon.

Diet foreligger fremdeles ikke noen meldinger om silde- iorekomster på de lokale fiskeplasser, og markedsforholdene i Lowestoft og Yarmouth holder seg rolige.

I uken mellom 6. o g 11. oktober ble det i Great Yarmouth ilandbrakt 104 fangster på tilsammen 1373% cran til verdi 1: 5974, og i Lowestoft ilaiidbrakt 70 fangster på tilsammen 1738 crans til verdi £ 7617.

Klippfiskeksporten fra Kanada i tiden

l. januar-31. august 1947.

Cwts.

Bermuda

...

2680

Jamaika

. . .

9 701 Trinidad

. . .

24 327 Leeward og Windward I s l a n d s .

. . .

5 561 Nyfundland

. . .

^{l 6} Brasil

. . .

^{6 779} K u b a

. . .

²⁵⁴⁷⁷

Haiti

. . .

1686

Panama

. . .

⁴²⁶⁷

Virgin Islands

...

876

Hawaii

...

250

Puerto R i c o . .

...

29 563 D e Forente Stater

. . .

31 931 Argentina

. . .

1500

Costa Rica

...

²⁰⁶

Mexico

. . . . . .

⁸⁴⁷

Nederlandsk Vest-India

...

⁵⁵⁹

S a n Domingo

. . .

¹⁰¹²

Britisk Guianna

...

3 776 Britisk Honduras

. . .

15

Barbados

... ...

639

Grekenland

...

⁹⁷⁸

Bahamas

...

30

Guatemala

...

¹⁸⁵

Venezuela

...

^{1 O} Bolivia

. . .

20 152 891 Det britiske firma Freah Frozen Foods, Ltd.

sjøsetter fryseritråler.

Et flytende fis!<efabril<l<sl<ip, opprinnelig den 1500 tonn store niinesveiper »Fairfree«, skal med det første avgå fra Ardrossan med et mannskap på 40, son1 vil tråle, filetere, hurtigfryse og lagre fisken otnbr>rcl.

Tråieren ble sjøsatt fredag 24. oktober i ncervcer av re- presentanter for Board of Trade, Ministry of Food, Agri- culture and Fisheries og Torry Research Station. Fartøyet skal tråle i Nordsjøen og under Island.

Ombygget i o v ~ r e n s s t e ~ n m e l s ~ med planer utarbeidet av Commander Sir C. Dennistoun, konstruktør av R 100 og oppfinner av paravanen, kan fartøyet oppbevare og fryse til

-+

40" 150 tonn fisk.

Prosjektet som finansieres av Fresh Frozen Foods, Ltd., i hvilket firma den tidligere ernccringsminister Lord Woolton (i Churchills kabinett) og skipsbyggeren Sir James Lithgow er interessert, g å r ut på å levere hurtigfrosseil fisk, som kan

benyttes i fiskeforretningene eller f r a hjemmenes kjøles ka^

når det finnes høvelig. (»Fish Trades Gazette« 25. oktober).

(Se for øvrig .Fiskets Gang« nr. 47 - 1946 »Hurtigfrysing av fisk i rom sjø - stort nytt britisk selskap).

Ilandbrakt fisk t i l M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 25. oktober 1947.

I I

Anvendelse

Mengde ^p

Fiskesort

Saltet Herme-

I /

^{Iset t i k k}

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

...

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

...

Gullflyndre . . .

Slrate . . .

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

...

Pigghå

Ål

...

H u m m e r

...

Reker

...

Krabbe.

...

_--

I a l t

ALEXANDER & WOOD LTD.

Telegr.adr.: ( ( F I S H ) ) NEWCASTLE-ON-TYNE

Pionerer og ledende firma i import a v norsk fersk og frossen Fislr. Spesialitet : Lalrs, Kveite, Flyndre, Hyse, Torsk, Rogn, Relrer og Hvallrj øtt.

Send oss Deres telegrafiske offerte, og vi gir oiizzåexde svar

WRIGHT & EDDIE, ^LTD.

Adm direktør : ANDREW WRIGHT

Hovedkontor : Union Quay, North Shields Telegramadr.: cHalibuta, North Shields

Spesialitet: N O R S K S I L D og F I S K

Avdelinger : LONDON, GLASGOW, A B E R D E E N KRISTIANSAMDS K J ~ L E A M L E O G

a.s

Telefcn 3170 - - Telegramadr-sse : Iljøleanlegget

Mottar fisk, kjøtt o g landbrul<sprodukter til lagring og frysing Is stadig p å l a g e r

Nr. 45, 6. november 1947

F i s k e r i e n e v e d

A v fiskerikonsulent Finn Devold.

Forts. fra nr. 44, s. 525.

Grunnlaget for det norske fiske i Davissjredet, slili som det utviklet seg i slutten av 30-årene, er torsken.

Denile taler en ganske annen beskatnli~ig enn kveilten, og dat er all1 grunn til A tro at torskefisket i Davis- stredet vil få stør^: og større b~~iydning for verdens fiskeforsyiling. Å angi bestemte oppgaver over besltan- dens storrelse er zelvsagt umulig. Det vi vet er at det er den saanmle tor:keziamme som gyter ved Island som opptrer i de grrrillandslie farvann. En vesentlig del av Islandstorsk~n har sitt belteoinråde ved Grsn-

Den »Islland-Grønlandsk Torskestamine« g a i sarnnie å r :

Islandsfarvannet 31 1 316 tonn eller 26,8 pst. av det totale europeiske kvantum torsk.

Grønlandsfarvannet 61 837 tonn e l l ~ r 4,8 pst. av det europeiske kvantum. Tilsammeii g a denne torske- sfamme i 1938 372 361 tonn torsk eller 31,6 pst. av det europeiske torskekvanturn.

For herav å kunne beregne størrelsesordtnen av de to torsliestammer måtte en kjenne beskatningen. Nå e r diane u.kjent for Islalid-Grønlandstorsken. En sliulle imidlertid vnre på sikker grunn når en antar at den ikke er slørle enn den bejlratning den »Norsk Arclilske to aske sit amme<^ val utslatt: for i 1938 av d:

sainPelbc! europeiske fiskefartsyer, unntatt Russland. En må derfor kunne regne med at den Island-Grønland- ske t~orskestamme er noe mindre cmr ri vår stamme, men våir elr ikke dobbelt s å stor, og ved en nøktern vur- dering skulle der være grunnlag for et iiske i Davis.

stredet som i sitbrrelse i ethvert fall kan konkurrere med deit internasjonale fiske som i de selnere å r har pågåitt i farvannet Bjørnøya-Spit5besgen.

N å er der av danske fiskeribilologeir uiiald frykt for at .torsken ved Vesitgrønland kan forsvinne ved at de

M/S ))stormfuglen<( underveis til Vest-Grønlaild i 1924. hydrografisl<e forhold kan forandres. Vi lian f å lial- dere perioder med lialdt vann over bankene som tar- land, på en l k n ~ i i d e måte som vår lofot~~lrrei har sittg &en skyr. Vi har hatt liliriende forandringer i Sval- egentlige hjem og bleiteområde i Barentshavet!. De$ er: bardfarvanneit.. F r a 1874-1882 hadde vi ct ineget rikt to heilt atslrilte lorslcestaininer det her er tale om. Deres .arskefisl<-e vad Spitsbergtln, men torsken forsvant, Og innbyrdes sh@rrelsesforhold kan en få et begrep orv gode forhold fikk vi igjen forst i slutteri av 20-årene.

ved å saanmenliline hva der fiskes av de forskjellige Liknende niå en kunne vetite i franitideli. PA Vest- stammer. I årlet: 1938, da der foregilili et svzert inter- rønland har Adolf S. Jensen i et meget bernerltelsfs- nasjonalt trålfiske ved Nord-Norges kyst, og ved- arbeid påvist at de rent arktiske fislresor'ter Bjørriøya og' Spitsbergen, ble følgende torskekvantum (lodda og polariorsIr) som tidligere utgjorde cn ve- tatt i de respektive områder: sontlig del av grøiller~dernes kost også i det sørlige

Bankene Stiad-Noladkapp, inlrlirdert del norske kystl- ~ ~ ~ tn å bare fiiir;es larigt nord, i-ileils Sam- ~ r ~ ~ l ~ ~ ~ ~ ~ , flslie, 309 280 tonn eller 26,7 pst. av det sainlette euro- tidig borcale arter i stadig sltøne utstrela-iing er blitt

peislre kvantum torsk. ;ilmiilllelige ved den søiliig,: l<ysP. Selv om en senlinillg SpStsbergen-Bjørnøya 157 597 tonn, eller 13,6 pst. av temperatufien skulle intitse, vil deltte farst og frl~~nlst

av iotal. gjøre seg gjeldmde på de grunnere banker, og clei er

Barentshavet for øvrig 134 596 tonn, eller 11,6 pst. megelt taler for at fisket likevel vil kunne fontisetde

av total. på noe dypere vanti. At et1 forverring av de hydro-

Tilsciinm~n av »Den Norsk Arctisllte rors]ies{arnme:< grafiske forhold ville mediore en katastrofei for grøn- 601 473 tonn eller 5 ; ,9 pst. av det tottile 'forslrekvan- lendernes fiske så lenge de fisker på gruilt vann illed tum oppfislret av vest-europeere i 1938. Det russislie sine primitive redskaper cr vel hevelt over hril, men kvantium lrjeilner en ikke og er ikke illedregnet. det, er ikke s'å silclrert alt våre fiskere, med gode far-

Nr. 45, 6. november 1947

Til og med 1935 er d& aliså kveite11 som utgjør den alt vesentlrge verdi av det hjembrakte fiskclivantum.

Senare elr det: torshefisliet som bærer bedriiftien. Verdien er trtrcgnet etter den pris fiskerne oppnådde for s'ne produkter, Dtn relativt lave verdi i 1935 lioinn~er av at priiiaen som er lagt til grunn for beregningen cr den pris fislierne oppnådde ved å levere til moderskip ved Grønland. Den virkelige verdi som kommer land.11 li1 gode er betydelig høyere.

I 1938 ser vi at torskefisket er mer enn dobbelt s å stort som noe tidligeria å ~ . En antar at åpningen av F~llilngerhavn også for norske fiskere er eti vesentlig grunn for dette.

Nordmennenes deltakalse i de relativt cltor~e fiskerier som utviklet seg i mellomkrigsårene ved Vestgrønland er i virkeligheten meget bsslijeden. I de rcspelilive å r vi har statistikk over d~tte, utgjør den norske andel av totallrvanfum oppfilsket av samtlige deltaliende nasjoner ved Vestgrønnland følgende i prosent:

tøyer som kan operere p å vesisidein av bankene hvor det varme Atlanterhavsvanti flyter, vil tnåtte innstille sitt fiske.

Bortsler en fra de inntekter Norge har hatt ved de norslie fiskeres deltakelse omboird i de stone 'eingelsli- norslie liveitleeksped~isjoner, så er så langt tilbake vår statistikk visieir, følgende kvanta hjemført f r a Vest- grønland:

sluttet den tyske ddtalielse i dette fiske. Delt ble oni- lagt til Nord-Norge og Svalbardfarvannet. Farøyin- gene er de som sammtinlagt har fisket mest. Faerøy- ingents fiske ved LTestgrOnland har svii~get mellom 22,s og 51,4 pst. av totalkvantumet oppfisket i dette farvann. I 1937 fiskelt færøying'ene hele 17,l pst. av sitt totale torskelivantum der. De deltok ined 80-100 fartøyer bemannel meld 2500-3000 riskere. Dette vil si at halvparten av alle voltsne mantifolk på Færøyanie deltok i fiisket ved Vestgrønland.

År

Ellers er delt fortrinnsvis engelske, franske, skotske og portugisiske fiskere slom har operert i dette farvann.

Årsaken fil at det norske fiske ved Vestgrønland ikke har kunnet følge med i konkurransen, er først og fre~rnsit at bare et fåtall av våre fiskeiartøyer har den tilstrekkelige aksjonsradilus. S å lenge der over- hodtit ikke var anledning til å sølie havn for bunkring og opplegg av utstyr og fisk, var den a2t vesentlige del av vå:r flislieflåte helt awkåret fra å kunne drive

Ar Prosent

. . .

1932 0,6

1933

. . .

₁₇₃

1934

. . .

₁₇₉

. . .

1935 2,l

. . .

1936 3,8

1937

. . .

3,8 1938

. . .

9,O Det norske fiske Iiar således vzrt helt forsvinnende

i forhold til de øvrigei deltakende nasjonicrs. J 1932 var det tyske fisket ved Ve~~grclnlanci det hel4 domi- nefiende. De tok 39,2 psk. av totallivaritun~et, rnw i 1933 avtok den tyske andel til 17,9 pst., og i 1934

Torslr i tonn

dette felt. Fiskeforekomst~ene har vznt blant de rikcste vi har i det nordlige Atlantcrhav, nien bare spesial- byggek båter kunne drive der på grunn av den lange avstand fra modfrlandet. En helt annen stilling kotn vi i ved åpningen av Fzringerhavn. Men som av flere allerede påpekt f r havnens bleliggenhet sønnen- for det egentlige fiskefeli en stor ulempe. Fisket dirives opp t;l 300 kvartmil nordenfor Færirigerhavn, :elv våre hurtigste fiskebåter trengelr ll/z døgn for å tilbakdegge denne distanse ⁱ malisvær. Som havn hvor en kan sølie ly uncier uvær blir derfor n y t t a nokså jllusoriclr. Det er utvilsor,ir riktig når der fra norski side hevdes at skal vi kunne utvikle et virltelig betyde- lig fiske ved Vestgrønland, s å må vi ha adgang til flere havner nordenfor Færingerhavn. Havnene må vaere utstyrt med lijøleilagre hvor agnet kan opp- bevares, og som kan lagre kveikri som fiskes u n d ~ s torskefisket. At denne fortsatt vil spille er1 ikke uve- 'sentlig rollle i våre fiskeires fangster er det liten tvil oin, selv om de store løilrisomme kveiteelispedisjoners

Kveite

I

^samlet

i tonn verdi i kr.

tid er forbi. Videre må der være anl~edning til å legge på land utstyr og fisk, så farløyene ikke er belemret ined en masise overflødige saker ombord, mens de er opptatt av selve fisket. Adgang til slipp og fil kjøp av bunkers er 'ting som elr vesentlige, hvis våre fiske- fartøyer slial kunne skape en lønnsom bedrift. Får en ordniet disse ting er det liten tvil 0111 at våre fiskerier ved Vestgrønland vil kunne få c11 veldig elispaiisjon.

Arsalien til at tyskerne, som inntil 1933 hadde et ganske betydelig fiske i Davisstredet, la sin virlisorii- het om til felter som skulle vzre mcr naturlig å drive for våpe fiskere enn Vestgrøiiland, skal etter lokalkjente folks uttal~ellcer homme av at hunnforholdene på ban-

, hr. 45,6. november 1947

kene ved Vestgrønland i stor utslbrekning ikke e r skili- liet for tråling. Bankene er morener, som eir oversådd med stolFe steinar, og de telter hvor trålen kan fislie, er derfor nokså små. En annen årsak kan også være at den tyske fislieribiolog Lundbeck i 1933 gjordei de tyslgs bålrede'rier oppmerksom p å at de svære torslie- slimer, som søker gyteplasene i Lofoten og andre

*eder i Norge, blir trengt sammen pA smale oniråder utenfor Troms og Vesteirålen (»Flaskehalsen<i), og at de engelske tråilltre da begynte sitt betyde1,ige trålfiske i Svalbardfarvannet.

Ved Vestgrøriland har fiskere soin ennå er helt hen- vilsl til å fislie med liner et fristed for trålerfie. Etter ai n å islandsfiskei er blitt en meget; problematisk affære for linefiskere på grunn av at også i s l e n d e r er ghM over til tråling, er d ~ t også av den grunn sannsynlig at våre fisker-ie i større utsitrekning vil søke til Vestgrønland. Vi må vel ennå en tid negne med at de norske fiskere fortrinnsvis vil vnre henvist tlil linefiske.

Sammendrag.

1. Siden 191 1 har det ei-ter hvert utviklet s1tg et fislie ved Vesigrønland, drevet av grønlenderne som har fått stor betydning foir disse og den Grønlandske Handel.

Det av grønlendernle oppfiskete kvantum utgjorde i 1932 og 1933 over 10 000 tonn, senere har de fisket noe mindre. I 1938 ble d a oppfiskel 4709 .tonn, ve- sentlig torsk, av grønlenderne.

2. Av eldre fiskerier ved Vestgrønland kjennes en- gelsk fiske som tok til i 1546, men opphørte ,i 1850- årene. Senere, i 1856, forsøkte amenikans1ke fiskere seg, og drev et: innbringende kveit,efiske fram til 1890- åfl~ae, da høy toll på saltet kveite virket prohibitivt for fortsatt amerikansk Tiiske ved Vestgrønnland. Fær- øyiske fiskere forsøkte fiske ved Vestgrønland i 1906 og 1914.

3. Det n m k e fiske ved Vestgrønland tok til i 1924, etter at Johan Olsen, som drev hvalfangst i farvannet, i et foredrag i Ålesund hadde fortalt om de rike torslieforelioms~er på bankene der. De første forsøk med torsliafiske g a imidlertid dårlig utbytte. Fangstene var gode, men driften falt for dyr. Derimot g a store kveiteelispedisjoner godt utbytiel fram til 1935. Kveite- bestanden var da braliL ned på s å lavt nivå at de kostbare ekspedisjoner med sitore moderskip ikke len- gtire lønnet seg. Spesialbyggete båter beregn~t for torskefiske med livveite soin tilskuddsfangst lønnet sleg derimot godt, og utv~ililet s ~ g iner og mer.

4. Den noirske andel i det oppfiskete kvantum ved Vestgrønland er meget liten, bare ca. 1 pst. inntlil 1935, men etter åpningen av Færingerhavn i 1937 steg andelen, og utgjorde i 1938 5,2 pst.

5. 'Tomken sorn opptrer ved Vestgrønland tilhører den Islands-Grønlandske ttorskestamme, som liten eller ingen forbinddse har med torsken som baerer fisliet ved Norge og i Barentshavet.

G. Den Islands-Grønlandske torskestamme er sann- synligvis noe mindre enn den noisk-arktiske, men større enn halvparten av den sistnevnte. Der sliulle derlor være grunnlag for utvikling av en betydelig fiskebedrift ved Vestgrønland.

7. Torsken på Vestgrønlands banker befinnier seg i grenseornrAdet for sin utbledelsle, og vi kan derfor i framtiden vente forskyvninger i likheit med hva det er lronstatert vad Spitsbergen. Foreløpig ler det inteit :om tyder p å at vi får en slik forskyvning, og selv om forholdene skulle forverres, ved senkning av hav- vannets temperatur, er det sannsynlig at fiske ved Vesitgrønland kan fortsette lenger vest og på no?

dypere vann.

8. Bunnforholdene ved Vestgrønland vanskeliggjør trålfiske over stolre deler av bankene, da de er moreni::i oversådd med store steiner. Feltet er dlesfor desto vikt,igere for våre linefiskere som av den internasjonale t,råling blir tvungeiti til å oppgi felter som er egnet for tråling.

9. Får vi flere havner åpnet ved Vestgrønland, ut- styrt med bunkersdgoter, kjølelagre, kaianlegg m~td opplagseteder for utstyr og fisk, er det all grunn til å anta at det norske fiske ved Vestgrønland kan ut- vikle s1eg til en meget betydelig bed~ift. Faeringerhavn har vaert en god sitøtte.for våre fiskere, men beliggen- hiebfa lengst sør ved fiskefeltet er uheldig for fiskfre som driver lengere nord. Feltene er s å st,ore at havnen blir helt illuslorisk som nødhavn for en stor del av våre fiskere som driver fiske ved Vestgrønland. Ai det ikke er adgang til en eneste slipp ved Vestgrønland ansis som en vesentlig ulempe.

Oversilrt, forts. fra s. 530.

(noli er iferd med å foreta en prøvetråltur. Secotigeri har folr rederiene v ~ r t mindre tilfredsstilleiide, like- ledes også itildiels for maninsliapen~e, skjønt l!ottieii ombord i de fleste båter tross alt blir gailsltc bra.

Ny tur vil bli foretatt umiddelbart avler liyttår 010 d a da til bankene langs den noriiorslie kyst.

I siste uke levertle 4 Iiåbrandfartøyer fangster på 101010 til 5000 lqg tilsammen 14 000 Icg håbrand i B,ergen. Fangsten hadde foregått fra Revkanten ut- over mot Flad'eng~und. iD~et hadde vaert vanskleliig å lokalisler'e større fiskefoneko~mskr.