• No results found

itd33514---bildebehandling-og-monstergjenkjenning---18052015

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "itd33514---bildebehandling-og-monstergjenkjenning---18052015"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Høgskoleni østfold

EKSAMEN

Emnekode: Emne:

ITD33514 Bildebehandling og monstergjenkjenning

Dato: Eksamenstid:

18. mai 2015 4 timers eksamen

Hjelpemidler: Paglærer:

Alle trykte og skrevne. Jan Høiberg

Eksamensoppgaven:

Oppgavesettet består av 10 sider, inkludert denne forsiden og 3 sider med vedlegg.

Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Oppgavesettet består av 6 oppgaver med i alt 14 deloppgaver. Les hver oppgave nøye før du begynner på besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt ved vurdering og karaktersetting av besvarelsen.

Merk at oppgavene 1 og 5 har vedlegg som du kan bruke i besvarelsen din. Det er også et vedlegg til oppgave 6, som består av tre bilder.

Sensurdato: Onsdag 10. juni 2015

Karakterene er tilgjengelige for studenter på studentweb senest 2 virkedager etter oppgitt sensurfrist. Følg instruksjoner gitt på: wwwhiof.no/studentweb

(2)

Oppgave 1: Tilstøting og sammenhengende komponenter

Følgende binære 8 x 8-bilde er gitt:

1 1 0 1 1 0 0 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 0 1 1 1 0 0 0 1 1 0 0 1 1 0 1 1 0 1 1 0 1 0 1 0 1 1 1 1 0 1 1 0 1 1 0 1 1 0 1 1 1

Tegn en figur som viser hvilke sammenhengende komponenter som finnes i bildet når vi bruker:

4-tilstøting mellom pikslene.

m-tilstøting mellom pikslene.

Hvis du vil spare tid, kan du bruke de to kopiene av bildet som er gitt i "Vedlegg til oppgave 1", som utgangspunkt for å besvare deloppgavene a) og b) ovenfor. Husk i så fall å legge dette arket ved besvarelsen din!

(Slutt på på oppgave 1)

Eksamen i Bildebehandling og mønstergjenkjenning, 18. mai 2015

Side 2 av 10

(3)

Oppgave 2: Histogrammer

Et 4 x 4-bilde som bare har 5 gråtoner ser slik ut:

2 3 2 1 5 5 5 3 4 5 5 5 2 3 2 1

Tegn histogrammet til 4 x 4-bildet ovenfor.

Tegn det kumulative histogrammmet til bildet.

Det relative (normaliserte) histograrnmet til et 8-bits gråtonebilde ser slik ut:

0 05

0 04

0 03

0.02

0.01

00

50 100 150 200 250 300

Kan du, på bakgrunn av fordelingen av gråtoner, si noe om hvorledes dette bildet ser ut?

Hvorledes kan du bruke histogrammet til å forbedre dette bildet? Det er tilstrekkelig at du her henviser til en algoritme fra pensum.

(Slutt på på oppgave 2)

(4)

Oppgave 3: Filtrering i bildeplanet

Følgende 6 x 6-gråtonebilde er gitt:

6 4 2 4 4 4 4 3 6 2 3 3 3 4 8 7 6 3 2 5 8 9 5 4 3 6 4 2 3 3 2 4 3 3 5 4

Bildet skal først lavpassfiltreres med et 3 x 3 medianfilter. Før filtreringen utvides randen av bildet med nuller.

a) To av pikselverdiene i bildet er markert med understreking. Beregn verdiene som disse to pikslene får etter medianfiltreringen. Merk at du her ikke skal medianfiltrere hele bildet, men bare beregne verdier for de to markerte pikslene.

Etter medianfiltreringen ser 6 x 6-bildet slik ut:

0 3 2 2 3 0 3 4 ? 4 4 3 3 4 6 6 4 3 3 4 6 6 4 ? 2 4 4 4 4 3 0 3 3 3 3 0

De to verdiene du skulle beregne i deloppgave a) ovenfor er her markert med spørsmålstegn.

Dette medianfiltrerte bildet skal nå høypassfiltreres med følgende 3 x 3 laplarefilter:

0 -1 0

-1 4 -1 0 -1 0

Før høypassfiltrering skal randen av bildet utvides ved å bruke kopiering (tilsvarende metoden rep1icate i MATLAB).

b) Beregn verdiene for de to samme pikslene som i deloppgave a), etter at laplace- filtreringen er gjennomført. Merk at du ikke skal laplacefiltrere hele bildet, men bare beregne verdier for de to markerte piksiene.

(Slutt på på oppgave 3)

Eksamen i Bildebehandling og mønstergjenkjenning, 18. mai 2015

Side 4 av 10

(5)

Oppgave 4: Bildeforbedring med lavpassfilter

Et gråtonebilde lavpassfiltreres med et 3 x 3 gjennomsnittsfilter. Før filtrering utvides randen av bildet ved å bruke kopiering. Resultatet av denne filtreringen er et nytt bilde som er mer diffust, der kantene i det opprinnelige bildet er blitt mindre skarpe. Forklar kort hvorledes du kan bruke det lavpassfiltrerte bildet til å lage en skarpereutgave av det opprinnelige bildet, der kantene fremstår tydeligere.

Et gråtonebilde er lagret som en intensitetsmatrise f i MATLAB. Forklar kort hva som skjer ved utføring av følgende programkode, og spesielt hva matrisen h vil inneholde etter at programmet er ferdig:

m = [1/9 1/9 1/9; 1/9 1/9 1/9; 1/9 1/9 1/9];

g = imfilter(f, m, 'replicate');

d = f - g;

h = f + d;

(Slutt på på oppgave 4)

(6)

Oppgave 5: Binær morfologi

La hvitt være 1 og grått være 0 i det binære bildet nedenfor:

Det skal utføres morfologiske operasjoner på dette bildet, ved å benytte et 3 x 3 kvadratisk strukturelement med origo i midten, der alle verdiene er lik 1.

Det utføres en morfologisk erosjon på det binære bildet gitt ovenfor. Deretter utføres det en ny erosjon på det utbildet som erresultatet fra første erosjon. Man fortsetter med slike gjentatte erosjoner inntil bildet ikke lenger forandrer seg. Hvordan vil sluttresultatet se ut?

Du skal i denne deloppgaven ikke lage noen figur eller tegninger, men bare kort beskrive sluttresultatet.

Hvorledes vil det binære bildet ovenfor se ut etter at det er gjennomført en morfologisk lukking av bildet?

Det er idenne deloppgaven ikke nødvendig å beskrive de enkelte stegene i lukkingen.

Det er tilstrekkelig å skissere eller beskrive sluttresultatet. Til dette kan du, hvis du ønsker det, bruke bildet som er gjengitt i "Vedlegg til oppgave 5". Du kan her bare markere i figuren hvilke piksler som evt. blir endret ved en morfologisk lukking. Husk i så fall å legge dette arket ved besvarelsen din!

Hvis man etter en segmentering satt igjen med et binært bilde hvor objektene hadde litt rufsete kanter og små, uønskede hull spredt rundt omkring, hvilken morfologisk operasjon ville du da benyttet for å "rengjøre" bildet?

(Slutt på på oppgave 5)

Eksamen i Bildebehandling og mønstergjenkjenning, 18. mai 2015

Side 6 av 10

(7)

Oppgave 6: Gråtonemorfologi

Ved utføring av følgende MATLAB-kode tegnes det tre bilder i rekkefølge Bilde 1, Bilde 2 og Bilde 3:

% Bilde 1

figure(1), imshow(f);

se = strel('disk', 4);

g = imopen(f, se);

% Bilde 2

figure(2), imshow(g);

h = imclose(f, se);

% Bilde 3

figure(3), imshow(h);

Bilde 1 er vist i "Vedlegg til oppgave 6".

De to andre bildene som tegnes av programmet er også vist i "Vedlegg til oppgave 6". De er her kalt Bilde A og Bilde B.

Spørsmål: Hvilket av de to bildene A og B er Bilde 2, og hvilket er Bilde 3?

Svaret på denne oppgaven skal begrunnes. Det gis ingen uttelling for ren tipping uten begrunnelse.

(Slutt på på oppgave 6)

(8)

Vedleggtil oppgave 1

1 1 0 1 1 0 0 1

1 0 1 1 1 1 1 1

1 1 0 1 1 1 1 0

1 1 1 0 0 0 1 1

0 0 1 1 0 1 1 0

1 1 0 1 0 1 0 1

1 1 1 0 1 1 0 1

1 0 1 1 0 1 1 1

1 1 0 1 1 0 0 1

1 0 1 1 1 1 1 1

1 1 0 1 1 1 1 0

1 1 1 0 0 0 1 1

0 0 1 1 0 1 1 0

1 1 0 1 0 1 0 1

1 1 1 0 1 1 0 1

1 0 1 1 0 1 1 1

Eksamen i Bildebehandling og mønstergjenkjenning, 18. mat 2015

Side 8 av 10

(9)

Vedlegg til oppgave 5

(10)

Vedlegg til oppgave 6

Bilde 1:

Bilde A:

4

Bilde B:

Eksamen i Bildebehandling og mønstergjenkjenning, 18. mai 2015

Side 10 av 10

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Histologisk undersøkelse av hudbiopsier avdekket ikke tegn til vaskulitt, granulomatøs inflammasjon eller malignitet, men undersøkelsen kunne ikke utelukke diagnosen

Pasienten hadde ikke mikroskopisk hematuri til tross for positiv urinstiks, og ellers ikke sikre tegn til påvirkning av nyrene, som ses hyppig ved både granulomatose med polyangi

Flere epidemiologiske studier har vist at et høyt proteininntak kan være skadelig for personer med lett nyreskade, mens andre ikke har kunnet bekrefte dette (2).

a) Figur 5 viser et binært bilde og et strukturelement med markert origo. Treet leses fra venstre mot høyre som medfører at kvadrantene i det binære bildet leses med urviseren. I

Les oppgaveteksten godt før du går i gang med å løse oppgava. Deloppgavene er uavhengige av hverandre i den forstand at om du ikke får til en oppgave, kan du likevel gjøre neste,

Nordic Journal of Art and Research, Volume 8, Nr 1 (2019) 9 arbeid belyses videre av Vibeke Skov (2005) som hevder at når den kreative ressurs ikke blir brukt på en måte

På grunn av filmmediets iboende evne til å framstille den fysiske virkelighet så han det som et middel for å gjenforene tilskuerne med den tidligere måten å oppfatte

En TV-reportasje som handler om en politiker som driver valgkamp, kan inneholde både nærbilder av statsministeren, et møte med velgerne, bilder av omgivelsene og miljøet hvor